Vi hadde klart oss bedre alene

Jeg har hele tida hevdet at vi skulle ha fortsatt som egen kommune. Er blitt ytterligere overbevist når vi ser hva som skjer i deponisaka, sier Jan Ståle Alme (H).

Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 
Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 

Frontene har hardnet til blant politikerne i deponisaka i Molde kommunestyre. Kommunestyret behandlet nylig søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon og ingen rammetillatelse.

Misfornøyd

Jan Ståle Alme var en av seks høyrepolitikere fra Nesset som i fjor ble valgt inn i Molde kommunestyre. Alme liker svært dårlig at flertallet i kommunestyret nå gir klart uttrykk for at de ikke ønsker at Bergmesteren, Veidekke og Stena skal gå videre med deponiplanene på Raudsand. Vedtaket som ble gjort for vel ei ukes tid siden kan ifølge Bergmesteren føre til at heller ikke møllestøvsekkene i deponi 2 blir tildekket.

Må rive oss løs?

Alme karakteriserer det som utfordrende for politikere fra Nesset å bli en del av nye Molde kommunestyre.

– Vi fra Nesset har vår kultur, politikerne fra Molde og Midsund har sin. Som politiker i Nesset ønsket jeg at vi skulle fortsette som egen kommune. Da det ikke gikk, stemte jeg for at vi skulle gå til Molde. Vi gjør alle så godt vi kan som politikere, men deponisaka er utfordrende.

– Angrer du på at Nesset ble en del av Molde kommune?

– Jeg mener fortsatt at vi hadde stått oss bedre alene. Da hadde vi kommet mye lenger med deponivedtaket, og nye arbeidsplasser ville snart vært en realitet på Raudsand. Jeg mener også at vi på flere andre områder som blant annet helse og omsorg ville stått oss bedre. Nå er en gang situasjonen som den er, og vi får gjøre det beste ut av det. Jeg har undersøkt muligheten for om vi kan rive oss løs, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre da vi frivillig gikk inn for sammenslåingen.

– Trist

Alme mener saka om tillatelser for å gå videre med deponiplanene på Raudsand fort kan ende i retten.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/30/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22194915.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/01/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22200840.ece

Falske nyheter og miljøvern

Daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand deler falske opplysninger på facebook. Vedkommende har over 3 200 følgere. En deling omhandlet en falsk nyhet om miljøaktivisten Greta Thunberg.

Historien er om at Thunberg ville ha kineserne til å slutte å bruke spisepinner for å redde trær. Denne historien delte vedkommende på sin facebook-side. Historien vart delt videre 8 ganger med 56 reaksjoner og 51 kommentarer.

Faktisk helt feil

Historien vart faktasjekket av faktisk.no og de konkluderte med at påstanden er direkte feil.

https://www.faktisk.no/faktasjekker/apy/nei-greta-thunberg-har-ikke-oppfordret-kineserne-til-a-slutte-a-bruke-spisepinner

Langt unna virkeligheten

I en kommentar til hovedinnlegget skriver daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand: Innlegget symboliserer bare hvor langt unna virkeligheten enkelte miljøforkjempere er.

Deling av falske nyheter for å ramme «miljøforkjempere» er et virkemiddel som brukes. Deling av falske nyheter er forkastelig.

Den uskyldsblå byen

Den uskyldsblå byen har mistet noe av sin uskyld. Fra å være en by med et dannet språk av dannede politikere, ser vi nå det stikk motsatte. Spesielt av ei stor gruppe på Facebook som ønsker deponi på Raudsand. Et sånt språkbruk har Molde i det store og hele vært nokså forskånet for. En usaklighet som går ut på å ramme deponimotstanderne hardest mulig. Greit å være uenig i sak, men husk alltid mennesket bak.

Innlegg i «På tråden» i Romsdals Budstikke

https://neitilgiftdeponi.com/2020/06/27/den-uskyldsbla-byen/

Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Harald Storvik. (Arkiv)

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773

Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand

I et intervju med Teknisk Ukeblad i 2016 uttalte eier og daglig leder i Bergmesteren Raudsand at de ikke ville gjennomføre planene om deponi på Raudsand hvis befolkningen ikke vil ha det.

Intervju med Bergmesteren Raudsand i Teknisk Ukeblad
  • Kommunestyret sa nei til deponi til deponi 18. juni 2020.
  • Alle nabokommuner sier tydelig nei.
  • Fylkeskommunen sier nei.
  • Alle miljøorganisasjonene sier nei.
  • Næringslivet sier nei.
  • Reiselivet sier nei.

Sitater fra et intervju med eier og daglig leder av Bergmesteren Raudsand i Teknisk Ukeblad 22. mars 2016:

«Storvik håper og tror at også lokalbefolkningen vil ønske deponiet velkommen. Men om det ikke skjer, vil han ikke sette hardt mot hardt.

– Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge, sier han.»

«- Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde, sier Storvik og ler.»

Det er på tide at utbygger tar hensyn til den store motstanden og står ved tidligere uttalelser. Stopp deponiplanene på Raudsand.

Plukk opp, rens opp, beskytte, bevare og forbedre

Leserbrev av Rune Birger Nilsen – medlem av Norges Miljøvernforbund

Overskriften er beskrivende for Raudsand gruver og deponier. Systematisk forurensning av miljøet i sin helhet har pågått i årevis og forbrytelsene er mange og dype. Det er ikke bare forbrytelsene som setter dype spor. Miljøsårene er så store at selv etter opprydning og rensing vil det ta svært mange år før miljøet finner tilbake til god tilstandsklasse. Særlig angår dette vannmiljøet som er meget tett tilknyttet disse gruver og deponier. Ukjent innhold i gruver og deponier på land og i sjø er utført på ulovlige måter, og avfallet påvirker omgivelsene kontinuerlig.

Næringslivet ønsker å rydde opp, det skal de har kreditt for, ingen skal ta fra næringslivet viljen til å rydde opp. Noe helt annet er å «justere» deponier inneholdende mikset ukjent farlig avfall, og i tillegg anlegge et nasjonalt deponi for farlig avfall, som også resulterer til mer masse dumpes ut i Tingvollfjorden. Vi vet at både jord og vann er forurenset og deler av fjordsystemet innehar kjemisk og økologisk tilstand dårligere enn god. Næringslivet og politikerne i særdeleshet skal ha kunnskap om kontrollgrunnlaget. Kontrollgrunnlaget er en forsikring mot at avgjørelser ikke fattes på feil grunnlag.

Jeg vil med det utfordre næringslivet og politikere på en påstand som næringslivet og politikere må svare ut med en gode begrunnelser. Dere har muligheten til å opplyse meg selv og leserne, benytt muligheten.

Innledning til påstand: Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette innbefatter en rekke rettsakter som blant annet angår vannmiljøet, deponi og avfall.

Påstand:

Inneværende avfall i gruver, deponier og etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand bryter med følgende direktiver (kontrollgrunnlaget):

2000/60/EC (Vanndirektivet)

1999/31/EC (Deponidirektivet)

2008/98/EC (Avfallsdirektivet)

Begrunn hvorfor disse direktiver ikke brytes i dag og hvorfor de ikke brytes ved etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.auraavis.no/raudsand-plukk-opp-rens-opp-beskytte-bevare-og-forbedre/o/5-5-201512

Tilgang til miljøinformasjon og allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser

Klima- og miljødepartementets skal rapportere om norsk gjennomføring av Århus-konvensjonen. I deponi-saken på Raudsand er det utfordringer med tilgang på miljøinformasjon. Deltagelse for allmenheten i beslutningene forhindres og treneres. Tilgang til miljøinformasjon vil fremme et miljø som sikrer helse og trivsel og en bærekraftig utvikling.

I forbindelse med Raudsand-saken har mange forsøkt å få miljøinformasjon om hvilken miljøforurensning som finnes i:

  • Deponi 1
  • Møllestøvdeponiet/Deponi 2
  • Deponi 3
  • Gruvene brukt som deponi
  • Sjaktene brukt som deponi for avfall
  • Forurensning i sjøbunnen utenfor Raudsand

Miljøinformasjon finnes, men blir sannsynligvis hemmeligholdt. Det er f.eks svært mangelfulle registreringer i Miljødirektoratets database om grunnforurensning. Manglene er anmeldt av Miljøvernforbundet. Database finnes her: https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen møtte 200 – 300 motstandere av Raudsand-deponi i juni 2019.

Formålet med Århus-konvensjonen er å gi allmennheten tilgang til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i miljøsaker. På denne måten kan allmennheten bidra til å fremme et miljø som sikrer helse og trivsel og en bærekraftig utvikling.

Konvensjonen stiller konkrete krav til hvordan disse rettighetene skal sikres. Dette gjøres gjennom blant annet krav til det offentliges saksbehandling, krav om at offentlige myndigheter har og formidler oversiktsinformasjon på miljøområdet, og gjennom rett til å komme med innspill knyttet til konkrete aktiviteter og utforming av regelverk, planer og programmer.

Konvensjonen oppfordrer landene til å innføre ordninger som vil medføre en bedre informasjon til allmennheten om miljøvirkninger av virksomhet.

Klima- og miljødepartementets utkast om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen er på høring med frist 30. september 2020.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rapportering-om-norsk-gjennomforing-av-arhuskonvensjonen-om-tilgang-til-miljoinformasjon-allmennhetens-deltakelse-i-beslutningsprosesser-og-adgang-til-klage-og-domstolsproving-pa-miljoomradet/id2715104

Sjøfront og giftig avfall

NRK intervjuet ordføreren i Molde og en SV-representant etter kommunestyremøtet torsdag 18. juni 2020. Kommunestyret vedtok opprydding av møllestøvdeponiet og ikke nytt stort deponi.

NRK MR torsdag 18. juni 2020

Giftig avfall

Intervjuet viser tydelig hvordan Molde vil oppfattes fremover. Intervjuet foregikk på den nye Sjøfronten med Romsdalsalpene i bakgrunnen. Nyhetssendingen til NRK omtalte giftig avfall. Blir Sjøfronten og giftig avfall et synonym?

Ordføreren respekterer ikke vedtaket

  • I intervjuet sier ordføreren at han er i tvil om vedtaket gyldig.
  • Ordføreren argumenterer for å gi tillatelse til utbygger.
  • Ordføreren motarbeider kommunestyret.
  • Ordføreren «oppfordrer» utbygger til å klage.
  • Det er ikke ordførerens oppgave å motarbeide kommunestyret.
  • Utbygger kan klage på vedtaket uten ordførerens hjelp.

Bergmesteren: – Det er lovstridig å følge kommunens vedtak

Bergmesteren Raudsand påklager kommunestyrets vedtak.

PÅKLAGER VEDTAKET: Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand, sier de vil hyre inn advokater for å påklage vedtaket til Molde kommune. Her ved Møllestøvdeponiet på Raudsand. Bildet er tatt tidligere. 
        
            (Foto: Anita Vingen)
Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand, sier de vil hyre inn advokater for å påklage vedtaket til Molde kommune. Her ved Møllestøvdeponiet på Raudsand. Bildet er tatt tidligere.  FOTO: ANITA VINGEN

Både Storvik og styreleder i Bergmesteren Raudsand, John Strand, har gitt beskjed om at vedtaket fra kommunestyret betyr at de må stanse alt arbeidet sitt. De får nemlig ikke avsluttet opprydningen dersom de ikke får rammetillatelse til bygging av Deponi 2. Men å avslutte opprydningen nå, vil være ulovlig, sier Storvik.

– Å avslutte møllestøvdeponiet, slik kommunestyret i Molde har gjort vedtak om, har vi ikke lov til, sier han.

Styreleder John Strand understreker følgende i en epost til Romsdals Budstikke fredag kveld:

– Vedtaket er i strid plan- og bygningsloven som sier at tiltakshaver må ha byggetillatelse for å starte byggearbeider på en eiendom. Og den nektet kommunestyret å gi Bergmesteren i torsdagens kommunestyremøte.

– Det er lovstridig å følge kommunens vedtak. Så vi påklager vedtaket til Molde kommune. Men om vi påklager begge punktene blir ikke avgjort før i neste uke. Vi kommer til å leie inn et advokatfirma til dette arbeidet.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/19/Bergmesteren-%E2%80%93-Det-er-lovstridig-%C3%A5-f%C3%B8lge-kommunens-vedtak-22121952.ece

Betyr full stans for opprydding på Raudsand

Vedtaket i kommunestyret vil bety full stans i opprydding av deponi 2, sier Bergmesteren Raudsand.

Deponi 2:  Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, der det er plassert tusenvis av bigbags med møllestøv i terrenget. Bildet er tatt tidligere.  
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, der det er plassert tusenvis av bigbags med møllestøv i terrenget. Bildet er tatt tidligere.   FOTO: BJØRN BRUNVOLL

– Vedtaket betyr full stans i all aktivitet på Raudsand. Det var vel også det forslagsstillerne ville, sier Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. Han karakteriserer vedtaket i kommunestyret som «famøst», og antar at det er ulovlig.

Kommunestyret i Molde gjorde torsdag vedtak om Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand, der det var søkt om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon, og ingen rammetillatelse. Fellesforslaget fra KrF, Ap, MDG, FrP, Sp og SV ble vedtatt med 32 (1 Rødt, 7 SV, 7 FRP, 5 MDG, 6 Sp, 4 Ap, 2 KrF) mot 27 stemmer.

– Men vedtaket gir vel rom for transport og opprydding på Deponi 2?

– Nei. Uten igangsettingstillatelse kan vi ikke gjøre noe. Så her har Roset som har ivret for opprydding, sørga for å stoppe nettopp det. Så får vi se hvor lenge dette blir situasjonen. Det er nå helt uvisst når opprydding kan komme i gang, det kan ta kanskje ett år, to år – eller kanskje blir det aldri. I verste fall kaster vi korta, og lar det bli statens ansvar å rydde opp, sier Storvik.

(pluss-artikkel)

– Nå må vi roe ned

Svein Atle Roset (Krf) sier han tar kritikken fra Storvik med knusende ro.

– Jeg ivrer fortsatt for opprydding, og tror det kommer. Om det blir Bergmesteren, staten eller noen andre som utfører det, får vi se, sier Roset.

– Kravet om oppryddig lå der fra kjøpet i 2012. Etter så mange år med tålmodighet fra kommunens side, er det rart at de klager på å få noen krav. Om de sier at det blir stopp nå, må det være fordi de i utgangspunktet hadde tenkt å koble opprydding og tildekking, med å fylle på med masse oppå. Dette er i så fall i strid med vedtatt rekkefølge, poengterer Roset.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/19/%E2%80%93-Betyr-full-stans-for-opprydding-p%C3%A5-Raudsand-22113906.ece

Gir stram dispensasjon, utelater rammetillatelse

Fellesforslag uten punkt om rammetillatelse fikk flertall da saka om Deponi 2 kom til behandling i Molde kommunestyre.

RAUDSAND: Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere. 
        
            (Foto: Æivind Leren)
Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere.  FOTO: ÆIVIND LEREN

……………………..

Fellesforslag uten rammetillatelse

Svein Atle Roset (KrF) gikk bort fra punktene fremmet i formannskapet, og fremmet i stedet et fellesforslag som KrF, FrP, MGD, SV, Ap med unntak av Mellvin Steinsvoll, samt Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Cecilie Skjengen og Nina Iren Ugelvik, Sp stilte seg bak.

– Vi må holde på den rekkefølgen som er vedtatt. Ferdigstillelse og avslutning av Deponi 2 er det første, det tar vi stilling til i dag. Så kommer tillatelse for det nye deponiet, det er det ikke søkt dispensasjon for, og til slutt eventuelt nasjonalt deponi for farlig avfall som det er åpnet for, sa Roset.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22106338.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22111536.ece

Protest mot forurensa masse

Kommunestyre i Molde behandler i dag saken om plassering av giftig avfall på Raudsand. Dette demonstrerte Møre og Romsdal Natur og Ungdom mot utenfor Molde rådhus i dag. – Dette er dessverre ikke snakke om opprydning, dette er tildekning, mener Jakob Lien, nestleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom. Ordfører og Høyrepolitiker Torgeir Dahl sier at dette ikke er snakk om den store saken om et nasjonalt avfallsdeponi, men om plassering av en mindre mengde forurensa masse fra den gamle bedriften Aluscan.

FOTO: KORNELIA EIKÅS

Natur og ungdom med deponimarkering

Natur og ungdom stilte med banner ved rådhuset i Molde, i protest mot deponiplaner.

MARKERING: Natur og ungdom ved rådhuset i Molde torsdag formiddag. (F.h.) fylkesleder Kornelia Grande Eikås, Kim Haugen og Amanda Grande Eikås. 
        
            (Foto: Anita Vingen)
Natur og ungdom ved rådhuset i Molde torsdag formiddag. (F.h.) fylkesleder Kornelia Grande Eikås, Kim Haugen og Amanda Grande Eikås.  FOTO: ANITA VINGEN

Natur og Ungdom i Molde stilte klokka 10 opp foran Molde Rådhus for å demonstrere i forbindelse med kommunestyremøtet i Molde kommune.

De stilte seg bak bannerne «Nei til internasjonalt giftdeponi i Molde», og «Menn med ekte baller, dumper ikke tungmetaller». Det er saka om rammetillatelse til deponi 2 på Raudsand som er utgangspunkt for markeringa.

– Vi demonstrerer fordi dette er ei veldig viktig sak. Planlagt deponi er ikke forenlig med våre verdier, om å ta vare på natur, miljø og omdømme, sier Kornelia Grande Eikås, leder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Natur-og-ungdom-med-deponimarkering-22105176.ece

Det må ryddes opp i deponiet

30 næringslivsledere i Romsdal sier i et opprop klart nei til et deponi for farlig avfall i Molde kommune.

 

I ei helsides annonse i onsdagens Romsdals Budstikke sier personene som har undertegnet oppropet et klart nei til planene om å etablere et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk avfall på Raudsand.

Stor og viktig sak

Oppropet fra organisasjonen Giftfritt Molde kommer i forkant av torsdagens kommunestyremøte der politikerne skal behandle saker som har med deponietableringen å gjøre.

I oppropet står det blant annet: Dette er en stor og viktig sak for Molde. Kommunestyret har nylig besluttet at alle saker som berører deponiplanene for Raudsand skal behandles i kommunestyret. Derfor er det viktig at våre folkevalgte blir gjort klar over ulike holdninger i befolkningen.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/%E2%80%93-Det-m%C3%A5-ryddes-opp-i-deponiet-22104232.ece

Tillatelse til å rydde opp, nei til deponi

Molde kommunestyre vedtok i dag 18. juni 2020 å gi dispensasjon for opprydding av møllestøvsekkene. Samtidig vedtok kommunestyret å ikke gi tillatelse til massedeponi, men kun tillatelse til nødvendig opprydding. Med andre ord sier Molde kommunestyre nei til «Deponi 2».

Hva mener Svein Atle Roset (Kristelig Folkeparti)?
Svein Atle Roset – KrF

Et fellesforslag fra KRF/AP/FRP/MDG/SV/SP vart fremsatt av Svein Atle Roset i KrF. Forslaget vart vedtatt med 32 mot 27 stemmer. Vedtaket:

1. Det er bred enighet om å rydde opp i deponi for møllestøvsekker. Det gis tidsbegrenset dispensasjon for opprydding og arondering av Møllestøvsekkene i samsvar med Miljødirektoratets krav og rekkefølgebestemmelse 1. v/behandling av reguleringsplanen i Nesset kommunestyre. (1. Ferdigstille og avslutte eksisterende deponier der det er lagret industriavfall.)

Dispensasjonen gjelder kun transportbehovet for formålet slik både fylkesmannen og M& R fylkeskommune understreker. Fylkeskommunen: sitat « Dispensasjonssøknaden heng saman med eit pålegg og ein frist frå Miljødirektoratet om tildekking av eit område forureina med såkalla møllestøv.»

Tidsavgrenset dispensasjon er maks ut 2021, eller så snart møllestøvsekkene er forskriftsmessig tildekket i henhold til Miljødirketoratets pålegg med tidsfrist 31.10.2020.

Molde kommune innvilger ikke tillatelse til massedeponi i denne dispensasjonssaken da formålet er gjennomføring av pålegg om opprydding som går flere år tilbake i tid. Det er derfor ikke grunnlag for videre rammetillatelse i saken.

2• Molde kommune gir ikke ytterligere dispensasjon for i rekkefølgekravene i reguleringsplanens § 9. Før arbeider langs Fv 666 kan igangsettes skal tekniske planer godkjennes av Statens vegvesen og M& R fylkeskommune som vegeier.

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. (Arkiv)
Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. 

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Demonstrasjon foran Molde Rådhus

Ungdom i Molde skal torsdag 18. Juni fra klokken 10 demonstrere foran Molde Rådhus under kommunestyremøtet i Molde kommune

nulogo.png

På kommunestyremøtet skal det stemmes over rammetillatelse til deponi 2. I rammetillatelsen vedtar man blant annet å deponere 1 250 000 tonn masse på møllestøv-sekkene. Det vil være en igangsettelse av å etablere mer masse i deponi 2 enn det som skal ryddes opp. 

“Området trenger ikke mer forurensing nå,” sier fylkesleder Kornelia Grande Eikås. “EU har strenge restriksjoner på forurensingsnivåer i fjorden, noe som ikke oppnås dersom det kommer enda mer avfall på Raudsand. Natur og Ungdom er mot miljøforurensing, og ser med bekymring på hvordan dette deponiet vil påvirke naturen og lokalmiljøet. Vi mener det ikke er rettferdig å legge denne typen ansvar på de kommende generasjonene”. 

Møre og Romsdal Natur og Ungdom på Landsmøtet januar 2020. Foto: Thor Due

Nestleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom, Jakob Lien, frykter holdbarheten på tildekkingen. «Dette er det dessverre ikke snakk om opprydning, dette er tildekking. Hvis dette så skulle gå gjennom og sekkene blir tildekket, hvor lenge vil dette toppdekket være tett? Vi ungdommer finner oss ikke i at beslutninger tas på tvers av våre verdier. Hva med våre muligheter til verdiskapning? Hva med grunnlovsparagraf 112? Vi er også opptatt av omdømmet og vi mener det er viktig å lage en egnet ramme for vekst på miljøets premisser”.

Møre og Romsdal Natur og Ungdom inviterer derfor ungdom i Molde og omegn til demonstrasjon foran Molde Rådhus. Mer informasjon om arrangementet finner man på facebooksiden til Møre og Romsdal Natur og Ungdom. Vi sees der!

Vurderer forslag om «krympa» dispensasjon for Deponi 2

SV og Krf tar vidare sine endringsforslag frå formannskapet, men vurderer også å gå med på ein innstramma dispensasjon.

Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: ANITA VINGEN

Torsdag behandlar kommunestyret i Molde saka om deponi 2, Raudsand, som gjeld søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse.

(Pluss-artikkel)

Vurderer dispensasjon

Både Roset og Jacobsen seier onsdag til RB at dei vil vidareføre framlegga frå formannskapet, men at dei no vurderer å kunne gå med på ein sterkt innskrenka dispensasjon.

– Vi vurderer å vere med på dispensasjon for transport for opprydding, sidan det no er snakk om ein knapp frist, 31. oktober. Men det vert i så fall ein strengt formulert dispensasjon, seier Roset.

Jacobsen seier Molde SV vurderer å foreslå eit tillegg til vedtaket i formannskapet: «Det gis en tillatelse til å bruke avkjøringa for å dekke til møllestøvsekkene som ligg i deponi 2 med inntil 21.700 m2 ikkje farleg masse. Dette tidsbegrensast til ut 2020.»

– Men vi liker det ikkje, sidan det handlar om å dekke til, ikkje å rydde opp, seier Jacobsen.

………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/17/Vurderer-forslag-om-%C2%ABkrympa%C2%BB-dispensasjon-for-Deponi-2-22097992.ece

Ope brev til Molde kommunestyre

Leserbrev i papirutgaven av Romsdals Budstikke fra Gjemnes Senterparti og Møre og Romsdal Senterparti

Tove Henøen, Møre og Romsdal
Tove Henøen – fylkesleder i Møre og Romsdal Senterparti

Gode kommunestyrerepresentantar i Molde kommune!

Før kommunevalet i 2019 hadde Gjemnes Sp programfesta motstand mot etablering av deponi på Raudsand. Det var fordi vi som nære naboar til deponiområdet har vore vitne til og fått god kjennskap til det som har gått føre seg på staden etter gruveavviklinga i 1982-83. Miljøkonsekvensane av aktiviteten frå 1990-talet og utover gjer at vi ser med stor uro på alle vidare planer for deponering på Raudsand. Vi vil neppe nokon gong få friskmeldt Tingvollfjorden med stadig ny tilførsel av ureine og uønska massar.

Forureining av fjord og grunnvatn med alvorlege og langsiktige konsekvensar for liv og helse er eit lite omtala tema hos tilakshavar og støttespelarar i Nesset. Forståeleg nok; for rein fjord og deponi i dårleg berg går liksom ikkje i hop.

Mange av oss som lever av og forvaltar norsk natur er gjerne Sp-veljarar. Den grøne kløveren vår uttrykkjer ei tru på grøne næringar og vi ser at eit godt omdømme er viktig for at det naturbaserte næringslivet skal vere levedyktig. Difor vil vi tru at Sp-folk lettare forstår verdien av rein fjord og reint vatn i matproduksjonssamanheng. Siste månadene har akkurat dette fått ekstra fokus, og det må gle alle som er opptekne av berekraftig naturforvaltning. Langsendt avfall til ueigna deponilokasjon er det motsette.

At først Nesset kommune, og no Molde kommune, med nokre få km strandlinje langs Tingvollfjorden, skal få avgjera deponispørsmålet åleine, meiner vi er heilt urimeleg. Ikkje minst ut ifrå det faktum at deponiområdet praktisk tala ligg på kommunegrensa, og tilstøytande grunneigarar på Gjemnessida er sterkt imot vidare deponeringsaktivitet.

Molde og Gjemnes kommune har ei lang felles grense frå øvst i Batnfjordsfjella/Langdalen til Tingvollfjorden ved Raudsand. Dei har over tid oppretta eit godt samarbeid på mange felt. Dette samarbeidet må no og gjelde felles ansvar for vidareføring av eit intakt naturgrunnlag for at komande generasjonar kan bygge og bu her. Fjorden er eit felleseige med fleire andre kommunar, og inngrep her vil påverke store deler av fylket. Vi synest Molde kommune må vise naboane respekt ved å legge føre var-prinsippet til grunn og gå imot deponiplanene på Raudsand. Det vil utan tvil vera det beste for regionen vår framover.

Gjemnes Sp ønskjer med dette å støtte Molde Sp og øvrige kommunestyrerepresentantar i kampen vidare mot deponiplaner på Raudsand. Lykke til!


STYRET I GJEMNES SENTERPARTI

KOMMUNESTYREGRUPPA GJEMNES SENTERPARTI

TOVE HENØEN, Møre og Romsdal Senterparti

Opprop mot deponi

I eit opprop til dei folkevalde seier 30 profilerte næringslivsleiarar i Molde nei til eit nasjonalt deponi i kommunen. Kommunestyret i Molde skal i morgon behandle den såkalla deponisaka. Eit nytt deponi trengst, då dagens deponi på Langøya i Oslofjorden snart er fullt. Raudsand er eit av alternativa. Oppropet kjem på initiativ frå reiselivet. I oppropet meiner næringslivsleiarane at det er stor og aukande lokal motstand mot den planlagde etableringa av anlegget på Raudsand.

FOTO: OIVIND LEREN

https://www.nrk.no/mr/opprop-mot-deponi-1.15056396