Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773