Raudsand for dummies

Leserbrev i Romsdals Budstikke av Geir A Sørensen på vegne av Raudsand aktørene

Som prosjektleder for Stena Recycling og Veidekkes prosjekter på Raudsand opplever jeg stadig at politikere og meningsytrere presenterer det vi
planlegger, med lite relevante data.

Enkelt forklart har aktørene bak prosjektene i en snart ti-årig historie ønsket å etablere ordinære deponier oppe på fjellet på Raudsand, og i den sammenheng sagt at dersom vi får det, vil vi også rydde opp i de forurensingene som ligger på fjellet og som vi ikke har hatt noe med at ble plassert der i sin tid. Dette er en type deponi som Moldes befolkning kjenner godt fra Årødalen. Sistnevnte er brukt opp, og man har ikke deponikapasitet i egen kommune lengre. Det har vi fått tillatelse av Miljødirektoratet til å starte på Raudsand, og det er i tråd med reguleringsplanen for området, godkjent av Regjeringen i vår.

Miljødirektoratet har vurdert flere måter å avslutte det lovlige deponiet med de hvite storsekkene og kommet til at å låse forurensingene inne med en dobbel membran er beste løsning. Vi kombinerer det med å legge et ordinært deponi på toppen av denne doble membranen. Det sikrer avfallet under membranen ytterligere mot regn og utlekking samtidig som det skaffer oss økonomien som skal til for å gjøre sikringsjobben først.

Når kommunestyret da legger hindringer i veien for at vi kan utføre arbeid i området og der enkelte med klar stemme sier de ikke vil ha deponiet på toppen av sekke-deponiet, ja da tar de også på seg ansvaret for å rydde opp. Men det er det ingen som sier at de evner eller vil. Unntatt oss, de eneste som faktisk har gjort noe i disse 20 årene for å rydde opp. Men vi leker ikke butikk, ingen rydding uten nytt deponi på toppen. Så kan politikere av mange farger klage, men det er kun de som har satt Molde i den situasjonen man har nå med fortsatt utlekking i fjorden og skjemmende sekker i fjellsiden.

Det tilsynelatende svakeste argumentet som er fremmet er fra SV; man vil ikke tillate det lovlig besluttede deponiet for vanlig avfall (typisk bygg og rivningsavfall, lett forurenset jord, forbrenningsrester fra avfallsforbrenning etc.) fordi man ikke vil tillate det andre prosjektet på Raudsand. Det andre prosjektet er uavhengig av deponiet oppe i fjellet, nemlig gjenvinningsanlegget for farlig uorganisk avfall. Et samlet norsk industrimiljø krever at Regjeringen sørger for at det opprettholdes kapasitet i Norge når det største av Norges to deponier for slikt avfall går full i 2024. Konsekvensutredningen har vist at Raudsand er velegnet til formålet. Og partene bak har økonomisk bæreevne til et slikt markant miljøløft for all norsk industri.

Men vi har ikke levert søknad om dette anlegget, vi er i dialog med markedet om hva potensielle kunder har bruk for, så det er ingen som vet hva vi skal ta imot, i hvilke mengder, hvordan det skal behandles og hva vi skal gjøre med de restene som blir igjen som ikke er gjenvinnbare. Ingen vet. Men vi har kunnskap til å løse dette på flere måter avhengig av hva hvilket avfall vi og kundene blir enige om å sende til gjenvinning på Raudsand.

Vi har en reguleringsplan som sier hva området kan brukes til, men vi foreslår at folk avventer de faktiske søknader om industrianlegget for gjenvinning, utforming av fjellhaller for deponi samt utforming og dimensjonering av sjøfylling før man fremmer massiv kritikk. Kanskje diskusjonen blir litt mer saklig enn den synes å være i dag?

En slik søknad vil gå til Miljødirektoratet og Molde Kommune er den viktigste høringspartner for søknaden. Når den kommer.

Men inntil videre gjelder saken et ulovlig kommunalt vedtak om å stoppe et lovlig prosjekt og en trenering av mulighet for å krysse riksvei 666 med anleggsmaskiner i perioden det tar å bygge en undergang under den samme riksveien.