Kutter kraftig i deponiplanene på Raudsand

Deponiplanene på Raudsand nedskaleres – avfallsmengde for deponi i fjellet estimeres redusert med 80-90 prosent.

Bergmesteren Raudsand, BMR, hadde mandag styremøte, der framtida for deponiprosjektene på Raudsand var tema. Etter møtet lanserer tiltakshaver nå «Raudsand Versjon 2.0».

– De første planene våre tok utgangspunkt i å dekke Miljødirektoratets etterspørsel for et nasjonalt anlegg. Nå ser vi at markedet er annerledes, derfor har vi de siste månedene jobbet med en tilpasset og nedskalert løsning, sier Geir A. Sørensen i Stena Recycling til Rbnett. Som kjent samarbeider Bergmesteren Raudsand med Stena Recycling og Veidekke om prosjektene på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22669047.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22671214.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Deponisaka på Raudsand er kjempeviktig

– Deponisaka på Raudsand er kjempeviktig her lokalt. I årevis har vi kjempet mot at Møre og Romsdal skal bli en dumpingplass for giftig avfall. Vi ønsker å bevare den flotte naturen vi har her, og jeg håper nå at Molde kommune sørger for å skrote alle disse planene, sier Sylvi Listhaug.

– Det handler om merkevaren Møre og Romsdal, turistdestinasjonen, matfylket – både i blått og grønt – at vi ikke skal ha et giftdeponi midt oppi matfatet vårt.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Dette-vil-Frp-jobbe-for-her-lokalt-22668153.ece

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Kommunen overser rekkefølgekrav – fører til ulovlig vedtak om deponi

Reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand har et rekkefølgekrav som må oppfylles før tillatelse gis til Deponi 2. Rekkefølgekravet i reguleringsplanen er ikke behandlet i saksframlegget. En sak om tillatelse som mangler oppfølging av et rekkefølgekrav fører til en ugyldig byggetillatelse.

Molde kommunestyre skal behandle tillatelse til Deponi 2 i kommunestyremøte 17. september 2020. I reguleringsplanen som ble stadfestet av departementet er det et rekkefølgekrav som ikke er med i saken. Rekkefølgekravet 9.4: «Før nye tiltak innenfor … Deponi 2 … igangsettes skal effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp«. Nei til Giftdeponi finner ikke at disse undersøkelsene finnes i forslaget i kommunestyresaken. Et vedtak som ikke tar hensyn til et rekkefølgekrav er ulovlig og fører til ugyldig byggetillatelse.

Departementet

Departementet (KMD) og minister Astrup har også omtalt forholdet om utslipp i godkjenningen av reguleringsplanen: «Det skal og dokumenterast kva effekt utslepp i fjorden vil ha for vassførekomsten» – «før det vert gjeve løyve til nye tiltak innanfor planområdet«.

Vedtaksbrevet fra minister og departement.
Punkt i departementets vedtaksbrev om at utslippene til fjorden.

Plan- og bygningsloven

I plan og bygningslovens formål er hensynet til miljø, vern av ressurser og langsiktige løsninger viktig. Konsekvenser for miljøet skal beskrives. Dette forsterker viktigheten av å følge rekkefølgekravet.

  • Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner
  • Tiltak skal utføres forsvarlig
  • Det skal legges vekt på langsiktige løsninger
  • Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives

Rekkefølgekrav

Rekkefølgekravene skal behandles før tillatelse gis. I denne saken er rekkefølgekrav 9.4 ikke behandlet. Det er Bergmesteren Raudsand som må søke om dispensasjon fra å følge rekkefølgekravet. Bergmesteren Raudsand har ikke søkt om dispensasjon. Det er kommunen som har ansvaret for å utrede saken forsvarlig før det gjøres vedtak. Her er ikke saken forsvarlig utredet av kommunen.

  • Rekkefølgekravet knyttes til igangsetting/byggetillatelse.
  • Rekkefølgekrave skal hindre at utbygging gjennomføres før vilkårene er oppfylt.
  • Rekkefølgebestemmelsene er bindende for kommunen.

Miljødirektoratet

Selv om Miljødirektoratet har gitt tillatelse til Deponi 2 fratar det ikke kommunens plikt å behandle rekkefølgekravet. Det er kommunen som er ansvarlig for å følge plan- og bygningsloven. Det er ikke utredet hvordan utslippene fra deponiet påvirker fjorden. Denne mangelen er også påpekt av Miljødirektoratet.

Ugyldig byggetillatelse.

Et vedtak som ikke tar hensyn til et rekkefølgekrav er ulovlig og fører til ugyldig byggetillatelse.

Dokument:

Vedtatte planbestemmelser – oppdatert 6. mars 2020 (8 sider – 1.2 MB). Rekkefølgekrav på side 7 – 8:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20200306-planbestemmelser_bmr_270319_060320.pdf

Vedtaksbrev fra KMD 6. mars 2020 (8 sider – 0.1 MB):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/vedtaksbrev-raudsand-kmd-6.-mars.pdf

Saksframlegg til kommunestyremøte 17. september 2020 (262 sider – 41 MB):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20200917-innkalling_-molde-kommunestyre-17.09.2020.pdf

Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?

Ved Høyesterettsdom HR-2012-01254-A ble det fastsatt at i de tilfellene der forurenser ikke er solvent, så er grunneier pliktig til å bekoste opprydning av miljøforurensing. I dag er staten grunneier av mye forurenset grunn på Raudand. Er det miljømessig forsvarlig å overlate dette opprydningsansvaret til en privat profittmaksimerende virksomhet? 

Det vil utvilsomt være en økonomisk risikosport for Molde kommune å tilrettelegge for at staten avhender de forurensede områdene på Raudsand. Forutsatt kommunal tilrettelegging for fremtidig giftdeponi på Raudsand, så er det sannsynlig at staten selger sine forurensede eiendommer på Raudsand. Dersom staten selger sine eiendommer på Raudsand, så blir staten samtidig kvitt opprydningsansvaret. I et tenkt tilfelle der et nasjonalt giftdeponi blir etablert på Raudsand, så er det sannsynlig at dette området får tilført enda mer forurensing enn hva som er der i dag. De nye industriherrene på Raudsand kommer trolig til å sørge for å få høye lønninger og god profitt på sine investeringer. Det ligger imidlertid i sakens natur at det farlige avfallet vil komme til å ligge på Raudsand i et evighetsperspektiv. Det vil derved være behov for å sikre området mot avrenning ned til Tingvollfjorden i et evighetsperspektiv. En dag i fremtiden så kommer deponikapasiteten på Raudsand til å ta slutt, og da stopper også inntektene opp. Ved inntekstfrafall så er det sannsynlig at virksomheten og grunneieren går konkurs. –Hvem sitter da med «Svarteper» og opprydningsansvaret av miljøforurensingen? 

Advokatselskapet Wikborg Rein hadde 22. april 2016 en presentasjon, “Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?”, hvorfra siteres:“I den grad avfall/forurensning utgjør en fare vil det være offentlige organers ansvar å besørge tiltak for opprydding/fjerning/behandling, uavhengig om kostnadene i siste instans kan veltes over på noen andre. I den grad kostnaden ikke kan kanaliseres til en privat part, er det allmennheten som blir sittende med «Svarteper».” 

Av forurensingsloven § 81 følger at det er kommunen som er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå. Det er mye som taler for at det ved en eventuell fremtidig konkurs er Molde kommune som må overta opprydningsansvaret for forurensningen på Raudsand. Spørsmålet er:

  • Hvor fornuftig og fremtidsrettet er det av politikerne i Molde kommune gjennom sine kommunale reguleringer å legge til rette for et statlig salg av eiendommene på Raudsand?

«Karma vil bite dere bak, vær trygg», sto det i en tekstmelding fra en tidligere minister i Norge.

Det vil være svært lite fremtidsrettet dersom politikerne i Molde tilrettelegger for et statlig salg av eiendommene på Raudsand. Etter at industrivirksomheten har gått konkurs så er det sannsynlig at Molde kommune vil bli påført årlige utgifter i millionklassen, dette i et evighetsperspektiv. I et slikt tilfelle der det ikke eksisterer noen grunneier, får Molde kommune opprydningsansvaret, og må altså finansiere all etterdrift og vedlikehold.


Kilder:

Høgsteretts dom, 18.06.2012, HR-2012-01254-A, (sak nr. 2012/285)

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2012/hoyesterett-sivil/forurensningsmyndighet/  

Wikborg ReinMiljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?Naturressurslunsj 22. april 2016

https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/naturressurs/interne/2016/2016-04-21-presentasjon—miljoproblemer-i-konkurs—endelig-versjon.pdf

Miljøvennlug hilsen,

Norges Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv, Perly Grande og Trygve W. Moxness

Tillatelse til farlig avfall

400 000 tonn bunnaske årlig til Raudsand. Ordinært eller farlig avfall. Mengden tilsvarer 100 båtanløp på Raudsand. En stor del fra England og resten av Europa. Godkjent av Miljødirektoratet – gir Molde kommune tillatelse?

Reguleringsplan

Deponiplanene på Raudsand består av mange element. Dagens reguleringsplan gir utrolig mange muligheter for Veidekke. Kommunen har få muligheter til å bestemme hva som skjer på Raudsand uten å forandre reguleringsplanen. Hvis kommunen ønsker en kontroll må kommunen ta opp reguleringsplanen til behandling.

Bunnaske og farlig avfall

Utbygger med sine våpendragere selger inn at saken nå gjelder vedtak om ordinært avfall. Dette er feil. Utbygger har tillatelse til mottak av farlig avfall.

Miljødirektoratets tillatelse fra 30. august 2019.

Enorme mengder

Det er enorme mengder det er snakk om. Bare når det gjelder tillatelsen til bunnaske gir denne en mulighet på inntil 400 000 tonn per år eller 2 000 tonn per dag. Det er antagelig ikke gjennomførbart å frakte massene opp i fjelldeponiene på vinteren så mye av arbeidet må gjennomføres sommer og høst. Hvis en antar at en båtlast kan ta 4 000 tonn gir det 100 båtlaster årlig.

Bunnaske

Bunnaske er tidligere karakterisert som ordinært avfall. Nye retningslinjer fra EU viser til at bunnaske må vurderes som miljøskadelig (HP 14). Mye av bunnasken vil muligens karakteriseres som farlig avfall. Bunnaske er askerester som samles opp fra bunnen av brennkammeret til forbrenningsanlegget. Hvorvidt bunnaske er farlig avfall eller ikke, vil avhenge av hva som er forbrent i forbrenningsanlegget

Transport med båt

Bunnasken må transporteres med båt til Raudsand med tilhørende miljøutslipp. Denne transporten bryter med prinsippet om at avfallet skal behandles i nærheten av hvor avfallet oppstår. Bare for bunnaske vil det være et stort antall båtanløp. Det er ikke kjent returfrakt fra Raudsand og båtene vil dermed gå tomme.

Bingsa i Ålesund

Mye av avfallet i Møre og Romsdal håndteres på forbrenningsanlegget i Bingsa i Ålesund. Bingsa håndterer 20 000 tonn bunnaske årlig og håndterer bunnasken lokalt.

Internasjonalt

For å få tilgang til bunnaske vil utbygger hente inn aske fra Europa. I følge et intervju i Romsdals Budstikke 15. september 2018 vil det være aktuelt å ta imot bunnaske fra hvilket som helst av 2 900 anlegg som produserer bunnaske i Europa.

Tidligere artikler om bunnaske:

https://neitilgiftdeponi.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/24/bunnaske-skal-transporteres-over-lange-avstander-miljodirektoratet-mener-det-ikke-medforer-unodvendig-transport/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

Bildet er fra anlegget til Bingsa i Ålesund

Tillatelse fra Miljødirektoratet 30. august 2019:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20190830-miljodirektoratet-bunnaske-tillatelse.pdf

Slik svarer Fylkesmannen etter Raudsand-klage

Kan kommunestyrerepresentanter legge fram sakspapir – og blir de i så fall inhabile? Nå har moldepolitikerne fått Fylkesmannens svar.

(pluss-artikkel)

– Det er bare om den folkevalgte har behandlet saka som ansatt, at vedkommende blir inhabil. At en representant legger fram saksdokument, medfører ikke i seg selv inhabilitet. 

………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/12/Slik-svarer-Fylkesmannen-etter-Raudsand-klage-22624365.ece

En død djevel

Nei til Giftdeponi stoppet for 14 dager nettsiden. En av grunnene til at siden ble stoppet var mange usaklige angrep. I dag lørdag 12. september startet siden opp igjen etter gjentatte oppfordringer. Og hvilken «brennhet» velkomst!

På siden «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser i Nesset» orienterte administrator om at siden er oppe igjen.

En død djevel. Brent.

Kort tid etter dukket mobben opp med kommentaren «Som om djevelen ble levende begravd og vekket – Jeg ser for meg en død djevel. Brent. og asken utover i hagen til Dahl«.

En annen følger opp: «Umm, jeg har opp til flere ganger lastet Big Bags til Langøya som har bestått av aske fra brente, kremerte lik

Sosialist og svindlere, Opdøl og Reitgjerdet

Videre oppfølging i tråden omtaler «en tullete sosialist«, «sykebil kjapt til opdøl«, «ingen svindlere er fredet» og «Reitgjerdet er et alternativ«

Det er bekymringsfullt at mange leser kommentarene uten å reagere. Administrator kan være unnskyldt, av erfaring er det umulig å følge opp innlegg 24 timer i døgnet.

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har

På vegne av Bergmesteren, Veidekke og Stena ønsker vi å gi tilsvar til innlegget fra NMF på onsdag:

Aktørene bak planene for gjenvinning på Raudsand har registrert at Norges Miljøvernforbund har kritisk innstilling til utslipp på Raudsand og antar at dette gjelder utslipp til fjorden fra de godkjent lagrede storsekkene i tilknytning til deponi 2 på Raudsand uten at dette klart kommer frem.

Den samme organisasjonen har kommet med sterke påstander om lagret radioaktivt avfall på det samme sted. Vi har som tidligere omtalt, gjennomført undersøkelser i de aktuelle gruvegangene uten at det finnes spor av stråling. Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har før de kommer med flere beskyldninger.

Som kjent arbeider vi gjennom selskapet Bergmesteren for å fjerne utslippet, uten at vi har hatt ansvar for å ta imot avfallet i sin tid. Vi anbefaler derfor at NMF heller støtter vårt arbeid med å fjerne utslippene til sjøen fra sekkene på fjellet i stedet for å hause opp stemningen, noe de har fått betalt av Tingvoll Kommune for å gjøre. Troverdigheten deres er svært lav.

Geir A Sørensen og John Strand

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Vi-foresl%C3%A5r-at-NMF-fremlegger-den-dokumentasjonen-de-sier-de-har-22651860.ece

Det er deponering av uorganisk farlig avfall som er kjernen i saken, men vedtaket gir et signal om «null»

Skrevet av Kjell Johan Vatne, leder Molde Venstre, medlem av kommunestyret og TPNM

Rausandsaken kommer på nytt opp i kommunestyret 17. september.

Formannskapet vedtok å ta klagen til følge, i likhet med Hovedutvalget TPNM. Men innstiller til kommunestyret samtidig på et tillegg som i praksis vil bety stans i alt arbeid ut over dispensasjonssøknaden ad deponi 2 fra Bergmesteren, – for så å starte opp arbeidet med en ny reguleringsplan. Dvs forkaste den gjeldende som nylig er vedtatt av Departementet.

Det er deponering av uorganisk farlig avfall som er kjernen i saken, men vedtaket gir et signal om «null» avfallsbehandling/deponering på Rausand. Det gjør meg urolig for skjebnen til oppryddingen og sikringen av Møllestøvdeponiet. For meg blir dette også uryddig. Klagesaken og reguleringsspørsmålet burde behandles som adskilte saker.

Kommunestyret kan når som helst vedta å starte opp et arbeid med en ny reguleringsplan, likeså en endring av gjeldende reguleringsplan. Det er mest vanlig at behov for slike prosesser fremmes og begrunnes av administrasjonen. Planarbeid skal ha et mål, og behandlingsprosessen er den samme for en reguleringsendring som for en ny plan.

En reguleringsendring trenger ikke alltid en full stopp av gjeldende plan, dvs legge ned bygge- og deleforbud, slik tilleggsvedtaket fra Formannskapet legger opp til. Kommunestyret i Molde har vedtatt at alt som omsøkes på Rausand skal behandles helt opp til kommunestyret. Det gir etter mitt skjønn en tilstrekkelig god kontroll på utviklingen i de øvrige områdene i reguleringsplanen, mens en prosess med en eventuell reguleringsendring pågår. Bygge- og deleforbud er her ikke nødvendig. Molde Venstre velger en reguleringsendring, ikke en ny reguleringsplan.

Reguleringsplanen på Rausand er en ordinær reguleringsplan for et industriområde på et sted som har en 100-årig industrihistorie bak seg, og der arealene nå åpner for aktiviteter, prosesser og deponering rundt avfallsbehandling. Dersom det kun er deponering av uorganisk farlig avfall som ønskes hindret her, er det etter mitt skjønn kun nødvendig å endre teksten i bestemmelsene på noen få paragrafer, samt formålet på fjellhallen som er tenkt nyttet til deponering av dette. Alt annet gjelder mottak, behandling, gjenvinning og deponering av ordinært avfall, slik som bla i våre avfallsanlegg i Årødalen. Skal de også legges ned??

Molde Venstre er som kjent, bla fra sitt program, mot deponering av uorganisk farlig avfall på Rausand, mye pga av den lange og delvis farlige transporten dit. Men vi er for å skape nye arbeidsplasser der gjennom ny industri, og da gjerne behandling av ordinært avfall om det er mulig. Vi kan mene mangt om «avfallsbergene» vi etterlater oss gjennom vårt levesett, herunder dumping av bygningsavfall og bilvrak i naturen. Vi må gjerne ha strategier for å endre dette. Men avfallet må vi til enhver tid håndtere.

Kjell Johan Vatne, leder Molde Venstre, medlem av kommunestyret og TPNM

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/11/Raudsand-Det-er-deponering-av-uorganisk-farlig-avfall-som-er-kjernen-i-saken-men-vedtaket-gir-et-signal-om-%C2%ABnull%C2%BB-22649181.ece

Vil stoppe nasjonalt deponi

Deponiplanene på Raudsand i Nesset har skapt store konflikter i den nye storkommunen Molde. Kommunestyret i Molde skal neste uke behandle en klage fra Bergmesteren i Rausand-saken om håndtering av ordinært avfall. Daglig leder i Bergmesteren Harald Storvik ønsker å starte med ordinær avfallshåndtering og dekke over de gamle møllestøvsekkene. Molde-ordfører Torgeir Dahl fra Høyre tror muligheten for at kommunestyret sier ja til ordinært avfall og deponi 2 er til stede. I forlengelsen av behandlingen av den saken kan det også komme et forslag om å endre reguleringsplanen for nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall. Dahl vil stoppe planene, fordi teknologien kan vise at det ikke egner seg i Nesset og han tror det kan være flertall for å stoppe et nasjonalt deponi i kommunestyret.

https://www.nrk.no/mr/vil-stoppe-nasjonalt-deponi–1.15157442

Deponiplanane på Raudsand – fylkeskommunen si rolle

Fylkesordføraren orienterer.

Det går ein stor debatt rundt planane for eit nasjonal deponi for farleg avfall ved Raudsand i Molde kommune. Mange etterspør kva holdning fylkeskommunen har til planane. Eg vil gjere greie for kva Møre og Romsdal fylkeskommune har fatta av vedtak i saka.

04.06.18 behandla fylkesutvalet sak U 38/18: «Nesset kommune –detaljregulering – reguleringsplan Bergmesteren Raudsand AS gbnr 40/81 m.fl. – fråsegn ved offentlig ettersyn»

Vedtak:

  1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har følgande merknader til konsekvensutgreiingane: Det er nokre manglar i utgreiinga knytt til sjømatproduksjon og omdømetap, og til vassmiljømåla i medhald av regional vassforvaltningsplan.
  2. 2. Fylkesutvalet finn likevel ikkje grunn til å krevje tilleggsutgreiingar, og meiner såleis at vedtak kan gjerast på grunnlag på den kunnskapen som ligg føre.
  3. 3. Fylkesutvalet reiser motsegn til planframlegget med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.
  4. Fylkesutvalet viser også til at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.
  5. Det er prinsippielt uønska at farleg avfall frå industriproduksjon skal eksporterast bort frå opprinnelsen til problemet. Behandling av industrielt risikoavfall bør skje nærast mogleg produksjonskjeldene for å redusere risikoen for ulukker under transport.

25.03.19 behandla fylkesutvalet sak U 23/19 (etter at Nesset kommune reviderte planforslaget med ny høring): «Nesset kommune – detaljregulering – reguleringsplan for gbnr 40/81 m.fl. – deponi for ureina masser og farleg avfall m.m. – Bergmesteren Raudsand AS – fråsegn til avgrensa ettersyn».

Vedtak:

1. Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.

  1. Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.
  2. Fylkesutvalet understrekar, som i vår tidlegare fråsegn, at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.

16.06.20 behandla fylkestinget sak T 47/20: Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020-2024 – kor tinget mellom anna vedtok følgande:.

1. Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

  1. Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Politisk leiing arbeider no saman med administrasjonen for å sjå på korleis vi kan følge opp vedtaket frå fylkestinget.

Tove-Lise Torve, fylkesordførar.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/10/Deponiplanane-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-fylkeskommunen-si-rolle-22643553.ece

https://www.tk.no/deponiplanane-pa-raudsand-fylkeskommunen-si-rolle/o/5-51-859400

Vurderer full stopp på Raudsand

Bergmesteren vil vurdere full stopp på Raudsand. Det skjer etter et vedtak i formannskapet i Molde der det er flertall for en ny reguleringsplanprosess i området. Det skriver Romsdals Budstikke. Daglig leder i Bergmesteren Raudsand, Harald Storvik, sier de skal diskutere saken i styret over helga, men vektlegger at om det blir stengt for de videre planlagte deponiene, så kan konsekvensen bli at de stopper all virksomhet.

https://www.nrk.no/mr/vurderer-full-stopp-pa-raudsand-1.15154595

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168