Langøya forlenger – kun deponering på Raudsand

Mottak av farlig avfall på Langøya vil fortsette til 2030. Mottaket er en konkurrent til planene for farlig avfallsdeponi på Raudsand. Den største delen av mottak og deponering på Langøya er flyveaske fra forbrenningsanlegg og syre fra Kronos Titan. Dette avfallet dannet grunnlaget for en stor del av planene på Raudsand. Det som gjenstår på Raudsand er kun deponering.

Deponi på Langøya

Noah har i følge Jarlsberg Avis hatt en løpende dialog med Miljødirektoratet i arbeidet om forlengelse frem til 2030. En avklaring om varig nytt sted for deponering av behandlet farlig avfall har ennå ikke kommet. Noah er avhengig av en godkjent søknad for å kunne forlenge mottak til 2030.

(pluss-artikkel)

https://www.jarlsbergavis.no/noah-vil-investere-for-framtida/s/5-26-298197

Staten selger miljøbombe – Veidekke slipper ansvar

Bildet viser gruvegangene på Raudsand. I disse gruvegangene er det deponert enorme mengder oksid/avfall.

  • Staten vil selge sine eiendommer på Raudsand.
  • Det er en mengde miljøavvik på eiendommene.
  • Ordføreren i Molde jobber aktivt for at staten skal selge til Veidekke.
  • Ordføreren unngår miljøgiftene i gruvesystemet.
  • Ordføreren er i tett kontakt med statssekretær i departementet for å hjelpe Veidekke med kjøpet av eiendommene.
  • Veidekke vil ikke kjøpe hvis de må rydde opp i gruvene.
  • Gruvene er sterkt forurenset etter at gruvene er brukt for deponering av avfall.
  • Deponeringen førte til at gruvene ble oppfylt og gikk tett.
  • Det er dumpet ulovlig avfall i gruvene.
  • Staten holder miljøopplysninger om salget hemmelig.

Staten vil selge eiendommene på Veidekkes vilkår.

Departementet med hemmelighold

Nei til Giftdeponi ba om innsyn til departementet om en mail fra en statssekretær fra Høyre i departementet til Høyre-ordføreren i Molde. Etter purring ga departementet delvis innsyn i mailen. En del av mailen var sladdet med henvisning til forhandlingene. I ettertid viser det seg at staten prøver å skjule miljøinformasjon.

E-post fra Nærings- og fiskeridepartementet hvor deler er sladdet
  • Innsynskrav ble sendt til departementet den 3. februar 2021.
  • Klage på manglende svar sendt 15. februar 2021.
  • 16. februar 2021 svarte departementet med: «på grunn av pandemisituasjonen er vi dessverre noe forsinket».
  • 18. mars 2021 ga departementet delvis avslag på innsyn i e-post til ordføreren i Molde.
  • Staten har avslått innsyn i flere andre dokument fra 2021 om salget.
Teksten som finnes under sladden. Miljønformasjonen er holdt hemmelig av departementet.

Kommunen med hemmelighold

E-poster i saksbehandling skal journalføres fortløpende. E-posten mellom statssekretæren og ordfører ble journalført kun noen timer etter at Nei til Giftdeponi ba om innsyn. Da hadde ordføreren unnlatt å journalføre den i 52 dager. Hvorfor journalføres ikke kommunens dokument fortløpende? Kommunen ga innsyn i hele e-posten, departementet hemmeligholdt deler avden samme mailen.

Kommunalsjefen i Molde med smilefjes og «Det er vel flere saker om Raudsand.»

Veidekke vil unngå opprydding

I følge e-post fra departementet vil Veidekke unngå fremtidige pålegg om opprydding i gruvesystemet. Hvorfor departementet prøver å hindre at disse opplysningene blir offentlige er betenkelig. Her er delen av e-posten som er sladdet av departementet.

«DMF opplyser at VDI foreløpig har gått med på å påta seg ansvaret for alle de kjente miljøavvikene, unntatt ansvaret for eventuelle fremtidige pålegg om opprydding i det eksisterende gruvesystemet etter gruvedriften på Raudsand. Et endelig omforent kontraktsforslag er ikke klart enda.«

Salgsprospekt: Kjøper overtar all forurensning

Fra salgsprospektet fra Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet

Opplysninger i salgsprospektet beskriver: Kjøper vil overta alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensning. Ansvaret gjelder grunnforurensning og sedimentsforurensning på sjøbunnen. Veidekke ønsker å unngå ansvar for opprydding i gruvene. Når et salg ikke er i samsvar med salgsprospektet er det muligens ulovlig.

Enorme mengder deponert i gruvene

  • Gruvegangene på Raudsand er oppfylt med oksid/avfall.
  • Gruva er så oppfylt at den gikk «tett«.
  • Det kan være flere hundre tusen tonn oksid/avfall som er deponert i gruvene.
  • Det er deponert farlig avfall i gruvene.
  • Det finnes ikke oversikt over hva som er deponert i gruvene.
  • Det finnes ikke målinger av hvilke miljøgifter som slippes ut i fjorden fra gruvene.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/06/08/enorme-mengder-deponert-i-gruvene/

Farlig avfall eller trygg sunn mat?

Sjømat Norge: Planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

Av Trina Galloway, AquaGen, Stig Nidar Selvåg, Lerøy Midt og Øyvind A. Haram, Sjømat Norge

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Her fra en demonstrasjon mot planene på Raudsand.

Midt i idyllen vil det etableres et deponi for farlig avfall

54 kilometer. På det dypeste 365 meter. Omgitt av natur med fantastiske fjell. Enorme mengde vann som døgnet rundt går inn og ut av et enormt fjordbasseng og gjør det helt perfekt for et mangfold av liv. I over 50 år har dette vært rammen for å produsere sunn mat til folk over hele verden, som i økende grad setter pris på det vi gjør. Midt i denne idyllen ønsker nå sterke krefter å etablere et mottak og avfallsdeponi for farlig avfall.

Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Innerst på Sunndalsøra samlet Akvaforsk inn avlsmaterialet fra 40 norske elver, slik at en kunne avle frem en robust oppdrettslaks. 50 år etter er produksjonen hele 1,1 millioner tonn til en verdi av over 70 milliarder. Sjømat og avlsselskapet AquaGen er et av verdens ledende innen akvakultur. Med sine anlegg i sjø og ett på land på Rimstad er selskapets operasjoner i fjorden en svært viktig brikke for å avle fram en god stamfisk som igjen gir rogn og liv til millioner av laks som settes ut i sjø i resten av Norge.

Enorme ringvirkninger

For sjømatselskapet Lerøy er Tingvollfjorden en svært viktig faktor til at selskapet årlig skaper verdier for over 1, 1 milliarder i Møre og Romsdal. Med fire lokaliteter i fjorden er ringvirkningene enorme. Bare fra aktiviteten, som for det meste knytter seg til Nordmøre, kjøpes det inn varer og tjenester fra 582 leverandører for 1,7 milliarder hvert år.

Som bransjeorganisasjon er Sjømat Norge svært stolte over den fantastiske verdiskapingen som skjer i Tingvollfjorden. Årlig produseres det millioner av måltider. Møre og Romsdal har en stor marin og maritim virksomhet og potensialet for å videreutvikle disse næringene på en bærekraftig måte, er stor. Å etablere et mottak og deponering av enorme mengder farlig avfall på Raudsand, midt i fjorden, vil uten tvil være i konflikt med bærekraftig matproduksjon.

Sjømat Norge er på ingen måte imot næringsutvikling, men er svært skeptiske til det som er planlagt på Raudsand er naturlig. Plandokumenter fra Bergmesteren viser at transporten av avfallet skal skje sjøveien, forbi våre anlegg. Ulykker skjer, selv hos de beste. En liten lekkasje fra Raudsand vil selvsagt få alvorlige konsekvenser. For alle med et snev av logikk er det også snodig at en ønsker et deponianlegg for farlig giftig avfall like ved produksjonen av millioner av måltid med sunn mat?

Må skrinlegges

Videre mener vi at det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvorfor skal etablerte naturbaserte, grønne og fremtidsrettede næringer – som har gjort og stadig gjør betydelige investeringer i sine virksomheter og som i vårt område representerer arbeidsplasser – utsettes for risiko på bekostning av en nyetablering innenfor det mer «brune» segmentet? Arbeidsplassregnskapet er ikke et holdbart argument for Raudsand, det vil tvert imot gi et negativt nettoresultat.

Vi mener planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

https://www.tk.no/farlig-avfall-eller-trygg-sunn-mat/o/5-51-960409

Deponi avsluttet i 2018 – fortsatt store utslipp

Høsten 2018 ble Deponi 1 avsluttet og tildekket. Deponiet bestod av farlig avfall med store mengder av det giftige saltslagget. I deponiet er det dumpet også annet avfall. Ingen har oversikt over hva som finnes i deponiet. De to påfølgende årene viser målinger om fortsatt store og økende utslipp av miljøgifter. Utslippene renses ikke. Veidekke har fått tillatelse til nytt stort deponi i området.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Utslipp av stoffene Kobber og Sink er i «Klasse IV» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Utslipp av stoffene Krom og Kvikksølv er i «Klasse III» og beskrives som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Kobber

Kobber er et tungmetall. Utslipp av stoffene Kobber er i «Klasse IV» noe som beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering.

Krom

Krom er et grunnstoff. Stoffet er oppført på listen over nasjonalt prioriterte miljøgifter. Utslipp av Krom er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering. Utslippet fra deponiene på Raudsand er betydelig større i 2019 og 2020 enn foregående år.

Sink

Utslipp av stoffene Sink er i «Klasse IV» og beskrives som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Økningen i utslippene de siste årene er på over 2000 %.

Ammonium

Utslipp av Ammonium var i 2020 på 4250 kg. I 2018 og 2019 var utslippet på 7250 kg. Utslippene av Ammonium fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av ammonium kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøvdeponiet.

Fluorid

Utslipp av fluorid var i 2020 nesten 1500 kg. Utslippene av Fluorid fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av fluorid kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøv og tilhørende deponi.

Klorid

Utslipp av klorid var i 2020 på 120 tonn og i 2019 på 140 tonn.

Sulfat

Utslipp av Sulfat er i 2020 på 10 500 kg.

Mangan

Utslipp av Mangan var i 2020 mangedoblet i forhold til tidligere år

Jern

Utslippet av Jern viste i 2020 en stor økning. Utslippet var på 8500 kg.

Kvikksølv

Det er målt Kvikksølv i utslippene de to siste årene. Utslipp av Kvikksølv i 2019 er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Kilder og annen informasjon finnes:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Rapport avslører lovbrudd mot naturen

Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport.

Bildet er fra møllestøvedeponiet på Raudsand. Veidekke startet arbeidet med deponiet flere år før gyldig tillatelse. Bildet er fra sommeren 2020.

Ny rapport avslører lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen:

  • 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10
  • 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften
  • Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​
Veidekke fjerner vegetasjon og myr fra uregulert område på Raudsand. Bildet er fra sommeren 2020.

Les om rapporten her:

https://www.nrk.no/klima/ny-rapport-om-konsekvensutredninger_-avdekker-lovbrudd-1.15389170

Kva skjer på Raudsand

Ein høre knapt om anna enn juss og lovligheitskontroll.

Det er stille rundt Raudsand saka. Kjem det ei robust helsekonsekvensutredning, utarbeidd av kommunen og kva gjer kommunen for å imøtekomme folkets sine bekymringar med tanke på miljø- og helsekonsekvenser?

Mange spør meg om dette og derfor invitere SV alle politisk parti i Molde til å delta i debatten i kommunestyret.

Molde kommunestyre vedtok 17.september 2020:

«5. Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver –forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganiskfarlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).Temaene bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektlegges, i tråd med Miljødirektoratets føringer for moderne gjenvinningsindustri.»

På korsen måte er dette vedtaket fulgt opp?

Det skjer mykje godt arbeid for å hindre at avfall oppstår. På forbrenningsanlegget i Ålesund klarar ein no å lage grus/fyllmasse av bunnaska. På Hjelset i Molde tok ein vekk malinga på det gamle sjukehuset før ein reiv det og massen kunne då brukast til fyllmasse og måtte ikkje til deponi.

Har ordføraren på nokka vis fulgt opp kommunestyrets vedtak om at bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektleggast?

Er registrering av mineralforekomstane satt i gang ?

Meiner kommunen at reguleringsplanarbeidet kan settast i gang før mineralane er registrert i kommunen sin arealplan i kommuneplanen, da arealplan, etter lov om kommuneplan er bestemmande for reguleringsplanar ?

Er kommunedirektøren i gang med å førebu ein eigen sak om reguleringsendring? Er tiltakshavar gjort klar over at mottak av farleg uorganisk avfall ikkje vil bli godtatt av Molde kommune?

Interpellasjon frå Bjørn Jacobsen SV til Molde kommunestyre

https://www.driva.no/meninger/2021/03/13/Kva-skjer-p%C3%A5-Raudsand-23641964.ece

Ukontrollerte utslipp

Utslippene fra Veidekkes deponi på Raudsand viser en økning av sink i utslippene med 21 ganger ( 2100 %). Utslippene økte samtidig som deponi 1 ble avsluttet høsten 2018. Utslippene skulle minke eller forsvinne etter at deponiet ble avsluttet. Det motsatte skjedde og det er ukontrollerte utslipp til fjorden.

Figur som viser de årlige utslippene av sink i årene 2014-2020

Bergmesteren Raudsand / Veidekke rapporterer de årlige utslippene fra deponiene. Siste rapport publiserte Miljødirektoratet den 3. mars 2021. Sammenfattet med tidligere rapporter viser utslippene av sink en voldsom økning. Denne økningen kom samtidig med avslutningen av Deponi 1.

Akutt toksiske effekter

De nåværende store utslippene vil føre til en klassifisering som «Dårlig«. Klassifiseringen beskrives i Miljødirektoratets veileder som «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«.

Gjennomsnittet for utslipp av sink i årene 2019 – 2020 er 21 ganger større enn snittet for årene 2014 – 2018. Økningen er på utrolige 2141 %.

Økning av sink også i sedimentene

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Målingene utført i 2019 viser en økning av sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Innholdet av sink i sedimentene i fjorden øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Tilstandsklassifisering og vanndirektivet

Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering med hensyn på vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no

EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006. Hensikten er å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden.

Samleside om «Miljøgifter i fjorden» med link til årsrapporten:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Endring av eiere i Bergmesteren Raudsand

Veidekke Industri overtok den 9. februar 2021 alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS. Dette kommer frem i en mail fra Mepex-konsulenten Sørensen til Miljødirektoratet.

Bilde fra Deponi 2. Bildet viser igangsatt byggearbeid før nødvendige tillatelser var på plass.

Bunnaskefabrikken

Mepex-konsulenten undertegner mailen med informasjon om at Veidekke Industri overtok alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS som «Rådgiver for Bergmesteren Raudsand«. Informasjonen kommer frem i en mail sendt om bunnaskefabrikken som er planlagt på Raudsand. Eierforholdene er ennå ikke registrert i Brønnøysundregistrene.

Mail fra Mepex til Miljødirektoratet den 11. februar 2021

Miljødirektoratet har ikke journalført mailen

Mailen sendt fra Mepex-konsulenten den 11. februar 2021 er ikke å finne på eInnsyn. Miljødirektoratet er pliktig å journalføre alle dokumenter fortløpende. Det er mange dokumenter i saken som ikke er journalført og flere dokumenter hemmeligholdes. Hjemmesiden til Bergmesteren Raudsand er ikke oppdatert.

http://bergmesteren.no/planene-pa-raudsand-omfatter/ – 4. mars 2021

Salg av Statens grunn for å realisere «Deponi 2»

Mepex-konsulenten opplyser at bunnaskefabrikken er avhengig av salg av Statens eiendom for å settes i drift. Salg av Statens grunn er også avhengig for at «Deponi 2» kan realiseres.

Se også:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/