Ukontrollerte utslipp

Utslippene fra Veidekkes deponi på Raudsand viser en økning av sink i utslippene med 21 ganger ( 2100 %). Utslippene økte samtidig som deponi 1 ble avsluttet høsten 2018. Utslippene skulle minke eller forsvinne etter at deponiet ble avsluttet. Det motsatte skjedde og det er ukontrollerte utslipp til fjorden.

Figur som viser de årlige utslippene av sink i årene 2014-2020

Bergmesteren Raudsand / Veidekke rapporterer de årlige utslippene fra deponiene. Siste rapport publiserte Miljødirektoratet den 3. mars 2021. Sammenfattet med tidligere rapporter viser utslippene av sink en voldsom økning. Denne økningen kom samtidig med avslutningen av Deponi 1.

Akutt toksiske effekter

De nåværende store utslippene vil føre til en klassifisering som «Dårlig«. Klassifiseringen beskrives i Miljødirektoratets veileder som «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«.

Gjennomsnittet for utslipp av sink i årene 2019 – 2020 er 21 ganger større enn snittet for årene 2014 – 2018. Økningen er på utrolige 2141 %.

Økning av sink også i sedimentene

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Målingene utført i 2019 viser en økning av sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Innholdet av sink i sedimentene i fjorden øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Tilstandsklassifisering og vanndirektivet

Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering med hensyn på vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no

EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006. Hensikten er å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden.

Samleside om «Miljøgifter i fjorden» med link til årsrapporten:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/