Farlig avfallsdeponi uten bunntetting

Deponi 1 på Raudsand består av en stor og ukjent mengde farlig avfall. Deponiet er på toppen av et 385 meter høyt ras. Deponiet ble godkjent avsluttet av Miljødirektoratet, men viser våren 2021 gass- og varmeutvikling. Deponiet mangler bunntetting og utlekking av det farlige avfallet kan bevege seg gjennom steinmasser fra raset på 1970-tallet og ut i fjorden.

Tegning av rasområdet under Deponi 1/3. Den gule streken viser hvordan sigevannet fra deponiene muligens når fjorden.

Deponi 1

Bilde fra 2002 som viser toppen av deponiet med røykutvikling. Hva som finnes i selve deponiet er ukjent.

Deponiet ble etablert på toppen av den sammenraste gruven. I det 40 meter dype krateret ble det på slutten av nittitallet deponert store mengder saltslagg fra aluminiums-gjenvinning. Saltslagget er farlig avfall og er lagt direkte på grove steinmasser med åpen avrenning ned i dypet som fører til fjorden. Hvor vannet føres er ikke undersøkt. Fra det nærliggende deponi 3 er det ikke noen begrensning på tilførsel av nedbør. Nedbøren kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i deponi 1.

Tilfredsstiller ikke deponiforskriften

Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet»2013

I pålegg om avslutning fra Klima- og Forerensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fra 2013 opplyses det om at deponiet ikke tilfredsstiller kravene om dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann. Miljødirektoratet har ikke gjennomført en miljøanalyse for manglende bunntetting av deponiet. I rasområdet er det mange tunneler som kan presse fuktig luft opp gjennom deponiet. Det er varmeutvikling i deponiet 20 år etter. Fra havoverflaten og opp igjennom diverse tuneller er det en høydeforskjell på flere hundre meter.

Deponiet tilfredsstiller ikke avfallsforskriften – Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet» 2013

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/05/20130319-palegg-om-avslutningstiltak-pa-deponi-1-bergmesteren-raudsand-as-1.pdf

Departement og direktorat godkjente manglende bunntetting

Myndighetene godkjente deponeringen av farlig avfall i en sammenrast gruve. En gruve uten noen som helst sigevannsoppsamling før miljøgiftene havner i fjorden. Hvor sigevannet fra Deponi 1/3 havner er ikke dokumentert eller undersøkt.

Vidar Aarvold – Veidekke lagde den 5. september 2017 et notat: På slutten av nittitallet hadde Aluscan AS behov for å deponere saltslaggskaker fra sin virksomhet innen aluminiums-gjenvinning. Selskapet søkte Staten om å få tillatelse til å fylle igjen krateret i Z-Malmen (Deponi 1). Næringsdepartementet som eier av område og SFT (direktorat) som tilsynsmulighet ga begge sin tilslutning og godkjente tiltaket.

Statens Forurensningstilsyn (SFT) tilsvarer dagens Miljødirektorat.

Et deponi med farlig avfall uten bunntetting er i dag ulovlig, men for 20-30 år godkjente direktorat og departement deponering av farlig avfall i deponiet.

Russermasse

Aluvest søkte 2. mai 2002 om deponering av forurenset saltslagg og metallholdig «russermasse». På grunn av innholdet av tungmetaller og potensiale for utvikling av giftige og brannfarlige gasser, er saltslagget klassifisert som spesialavfall. Bedriften deponerte i følge SFT frem til 2002 ca. 140 000 tonn aluminiumsoksid i den åpne gruvesjakten uten bunntetting i Bergmesteren.

Aluvest deponerte nye 17 800 tonn frem til januar 2003 og hadde tillatelse til å deponere ytterligere 100 000 tonn saltslagg i deponiet. Disse tillatelsene ga SFT selv om deponiforskriften krevde dobbel bunntetting..

https://neitilgiftdeponi.com/2002/06/24/svar-pa-soknad-datert-10-06-02-og-varsel-om-stans-av-import-av-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2003/01/21/deponering-av-saltslagg-og-filterstov-fra-aluvest-as/

Fjellet er gjennomhullet av tuneller

En tidligere kjentmann i gruvene beskriver hvordan tuneller fra gruvedriften er oppfylt med grove steinmasser. Kjentmannen mener den varme og fuktige luften kanskje presses opp gjennom det farlig avfallet?

Beskrivelse: «Fjellet under deponi 1 er gjennomhullet av tuneller og magasin fra gruvedriften. Opp til havnivå er gruven fylt med vann, men ikke over. Det meste er i dag gjenfylt med til dels grove fyllmasser. Kan det tenkes at varm luft fra Tuneller som fortsatt er åpne stiger opp gjennom steinmassene og forårsaker snøsmelting? «

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi

Fra en tidligere artikkel på Nei til Giftdeponi:

Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?

Bilde som viser den unaturlige snøsmeltingen på deponiet

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/

Veidekke

Eier av Deponi 1 er Veidekke-selskapet Bergmesteren Raudsand. Veidekke fikk våren 2021 full kontroll over Bergmesteren Raudsand. Selskapet er ansvarlig for forurensningen på eiendommen og i gruvene under eiendommen.