NIVA hemmeligholder informasjon om rapport finansiert av Veidekke

NIVA vil ikke gi ut informasjon om bestilling og utkast til rapport. Rapporten er om miljøgifter i sedimentene utenfor Raudsand. Rapporten er laget av NIVA for oppdragsgiver Veidekke. Det er Veidekke som betaler NIVA for oppdraget og kan forlange hva rapporten skal omhandle.

Forsidebildet viser tidspunkt for målinger og publisering av rapport sammen med kommunestyrets behandlinger av saker hvor rapporten burde vært fremlagt.

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav den 12. oktober 2020 til NIVA for tilgang til en rapport om undersøkelser i sedimentene utenfor Raudsand. Den 13. desember 2020 purret Nei til Giftdeponi innsynskravet og konkretiserte hva innsynet omfattet.

Nei til Giftdeponi sender purring på innsynskrav til NIVA den 13. desember 2020

Viseadministrerende direktør ved NIVA svarte den 15. desember 2020 med å ikke gi den etterspurte informasjon om rapport og bestilling av rapport. NIVA opplyser at de er en privat stiftelse og ikke er underlagt lov om offentlig ettersyn. Senere i denne artikkelen vises det til informasjon som motsier at NIVA er en privat stiftelse.

Viseadministrerende direktør i NIVA opplyser den 15. desember 2020 at de ikke vil gi ut informasjon med henvisning til at de er en privat stiftelse.

Utkast til rapport

NIVA har sendt et utkast til Veidekke om godkjenning av rapporten. NIVA hemmeligholder utkastet og vil ikke opplyse om sin kommunikasjon med oppdragsgiver. Det er Veidekke som bestiller og betaler for rapporten. Sannsynligvis er det Veidekke som beskriver hvilken informasjon rapporten fra NIVA skal inneholde.

Veidekke bruker informasjon fra et utkast til rapport om sedimenter i fjorden i forbindelse med søknad om byggetillatelse til deponi. NIVA nekter å utlevere utkastet til Nei til Giftdeponi.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Opplysninger hentet fra forvaltningsdatabasen viser at NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Informasjonen er motstridende med hva viseadministrerende direktør i NIVA opplyser.

NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Opplysningene er hentet fra forvaltningsdatabasen (nsd.no)

NIVA ble opprettet i 1958, og er i dag en stiftelse med et styre som innstilles av en valgkomité oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Norges Forskningsråd. Opplysningen er hentet fra hjemmesiden til NIVA.

Stiftelsen NIVA mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Basisbevilgningen og bevilgningen til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) er instituttets viktigste ressurser for strategisk styrt forskningsinnsats og meritterende kompetansebygging. Opplysningene er hentet fra årsrapporten til NIVA for 2019.

Offentlighetsloven og stiftelsen NIVA

Offentlighetsloven er etter Nei til Giftdeponis mening gjeldende for stiftelsen NIVA siden det offentlige oppnevner mer enn halvparten av styret.

Stiftelser som NIVA er sannsynligvis underlagt offentlighetsloven.

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene. Rapporten var ikkr forelagt kommunen som vedtok rammetillatelse. Kommunen etterlyste rapporten og noen dager senere publiserte NIVA rapporten.

Er årsaken til manglende publisering av rapport at den er ufordelaktig for Veidekke? En rapport som viser en fordobling av miljøgifter i fjorden de siste seks årene. Og er det Veidekke som betaler for å utelate en undersøkelse av det området som er mest forurenset? Er det Veidekke som bestiller publiseringstidspunktet for å ikke «forstyrre» saksbehandling i kommunen?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Oversikt over rapporter og artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Utbyggere kjøper konsekvensutredninger – naturen taper

Utbyggere kjøper konsekvensutredninger – naturen kan tape

Regelen er den samme i alle byggesaker:

Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.

Til det hyrer de inn private konsulentfirma.

Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.

Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.

https://www.nrk.no/klima/xl/utbyggere-kjoper-konsekvensutredninger-_-naturen-kan-tape-1.15212845

Planutvalget i Molde nekter kommunestyret å behandle byggetillatelse til deponi

Bjørn Jacobsen (SV) går inn for å la kommunestyret behandle byggetillatelsen til deponi. MDG, FRP, AP og posisjonspartiene gikk alle i mot.

Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø (planutvalget) vedtok 19. januar 2021 å ikke følge kommunestyrets vedtak om at alle saker om deponi skal til kommunestyret for vedtak.

Planutvalget stadfestet byggetillatelsen og samtidig vedtok utvalget å ikke sende saken til kommunestyret. Kravet om lovlighetskontroll fra flere kommunestyrerepresentanter vil planutvalget sende til Statsforvalteren (fylkesmannen) for avgjørelse.

Fylkesmannen gir ordføreren juridiske råd

Ordføreren i kommunen har tidligere bedt statsforvalteren (fylkesmannen) om juridiske råd i saken om reguleringsplanen for deponiet. Det kan virke som ordføreren har fått juridiske råd også denne gang fra etaten som skal avgjøre å vedtaket om byggetillatelse er lovlig fattet.

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene enig om byggetillatelse

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene i planutvalget gikk i mot at kommunestyret skal behandle byggetillatelsen. SV-representanten var den eneste som gikk inn for å la kommunestyrets behandle vedtaket. Partiene vedtok samtidig å be Statsforvalteren (fylkesmannen) avgjøre saken om lovlighetskontroll.

Innlegg om kommunedirektørens forslag:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/18/kommunaldirektoren-vil-ikke-la-kommunestyret-behandle-byggesoknad-om-deponi/

Krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak

Representanter i Molde kommunestyre mener vedtak i hovedutvalg ikke kan være et endelig vedtak.

Representanter fra MDG, Ap, SV og Frp krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak gjort i hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø i november. Utvalget skal tirsdag behandle saka, før den går til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

Mener saka må til kommunestyret

Saka gjelder utvalgets vedtak om å godkjenne søknaden om igangsettingstillatelse for deponi 2, og tildekning av møllestøvsekker ved Bergmesteren Raudsand.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/01/18/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-23338219.ece

Kommunaldirektøren vil ikke la kommunestyret behandle byggesøknad om deponi

Kommunedirektøren i Molde vil ikke gi kommunestyret muligheten til å behandle dispensasjon fra reguleringsplanen og byggetillatelse for deponi på Raudsand. Kommunestyret vedtok i mai 2020 at alle saker om temaet skulle behandles av kommunestyret. Planutvalget vedtok i november 2020 byggetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplanen. Utvalget ville ikke legge frem vedtaket for kommunestyret. Vedtaket om byggetillatelse sammen med å ikke la kommunestyret behandle saken er sendt til lovlighetskontroll. Statsforvalteren (Fylkesmannen) skal avgjøre om vedtaket er riktig.

Bildet er fra et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø.

Lovlighetskontroll

Representanter fra AP, MDG, FRP og SV har bedt om lovlighetskontroll av vedtaket. Kommunedirektøren foreslår at vedtaket i planutvalget og vil sende vedtaket til Statsforvalteren (Fylkesmannen) for avgjørelse. Planutvalget vil behandle saken 19. januar 2021.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/23/molde-kommune-vil-vedta-en-okning-i-utslippene-til-fjorden/

Kommunen bytter søknadsform

Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform og forandringen er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil. Grunngivingen i saksframlegget er at saken ikke ble behandlet i et-trinn da et rekkefølgekrav ikke var oppfylt.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/05/molde-kommune-med-saksbehandlingsfeil/

Kommunen tolker hva lovlighetskontrollen gjelder

I forbindelse med tillatelsen til deponi måtte et rekkefølgekrav oppfylles. Kommunen tolker kravet om lovlighetskontrollen til å ikke omhandle rekkefølgekravet. Kommunen skriver i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har derimot ikke vurdert eller omtalt den nye rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene i fjorden. Kommunen baserer sitt vedtak på en vurdering fra Miljødirektoratet som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/12/19/lovlighetskontroll-av-tillatelse-til-deponi/

Statsforvalteren avgjør

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) må avgjøre om vedtaket er lovlig. Planutvalget vil sende vedtaket til kommunestyret. Kommunedirektøren tolker vedtaket til å ikke gjelde om rekkefølgekravet er oppfylt. Det er da opp til Statsforvalteren å tolke hva som menes i vedtaket.

Omfattende toksiske effekter

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning viser en økning. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Samleside om Miljøgifter i fjorden

Utslipp av miljøgifter til Tingvollfjorden er problematisk. Miljøgiftene i sedimentene i fjorden viser en fordobling de siste årene.

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/01/20201209-krav-om-lovlighetskontroll.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/01/20210119-lovlighetskontroll-deponi-2..pdf

Har vi likevel ikke forhindret at store mengder farlig avfall skal dumpes på Raudsand?

I kommunestyret 17. september 2020 ble det vedtatt at man ikke ønsker et nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall lagt til Raudsand i Molde kommune. Da innkasserte de fleste deponimotstanderne dette som en full seier. Men så enkelt er det dessverre ikke!

Raudsand

I tiltakshavers presentasjoner av de nye, reviderte planene for Raudsand fremgår det tvert i mot at de fortsatt legger opp til mottak av store mengder farlig (uorganisk) avfall. Riktignok ikke til et anlegg med «nasjonal» status – det er vi selvsagt glade for – men det endrer ikke realiteten for hva også den «nye» virksomheten skal bygge på.

Planene for etablering av et gjenvinningsanlegg på stedet er imidlertid ikke like tydelige lenger. Stena Rycling sier at de vurderer anlegg på forbrenningsanleggene lokalt i stedet for ett sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes da for gjenvinning på Raudsand? Det enkle svaret er: Få eller ingen. Den nye løsningsmodellen for Raudsand synes faktisk nå primært å innebære ren dumping av det aller farligste avfallet.

De nye planene baserer seg på deponering av enorme mengder avfall i dagdeponier som i henhold til planen vil dekke et areal på om lag 400.000 m2. Det totale området tilsvarer hele 70 fotballbaner! Med andre ord, store områder der avfallet er synlig, i dagen! Og, det skal i tillegg fortsatt bygges fjellhaller – riktignok med noe lavere takhøyde enn tidligere planlagt – for deponering av farlig avfall.

Videre fremkommer det i planpresentasjonene at «det internasjonale salgsarbeidet» har startet. Det betyr med stor sannsynlighet at en uviss mengde, sikkert ikke ubetydelig, skal importeres fra utlandet.

Altså: Ikke nok med at det skal dumpes store mengder farlig avfall på Raudsand, i fjellhaller og i dagen, men det skal for en stor del også være det farlig avfallet som andre land vil kvitte seg med.

Det er selvsagt vanskelig å tro at våre sentrale myndigheter vil gi nødvendige tillatelser til slik virksomhet, men basert på den lange og vonde forurensingshistoren for Raudsand og myndighetens unnlatelsessynder overfor befolkning og næringsvirksomhet rundt og i fjordsystemet, kan man definitivt ikke føle seg 100% sikker.

Oppfordringen til Moldes befolkning og folkevalgte er: Følg med og engasjer dere – denne saken er dessverre ennå ikke over eller vunnet!

Molde, 6. januar 2021
Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm
styreleder

Stig O. Jacobsen
nestleder

https://www.auraavis.no/har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-pa-raudsand/o/5-5-243098

https://www.driva.no/meninger/2021/01/06/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23274952.ece

https://www.tk.no/var-det-ikke-full-seier-pa-raudsand-likevel/o/5-51-932516

https://www.rbnett.no/meninger/2021/01/08/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23280554.ece

Store jordskred på Raudsand

På og utenfor industriområdet til Veidekke på Raudsand er det flere kjente skred og ras. Både i 1953, 1975 og 1980 raste store deler av kaiområdet ut i fjorden. Det er påvist mye leire i sjøbunnen utenfor industriområdet. Årsaken til alle skredene er ikke kjent eller vurdert i forbindelse med utbygging av industriområdet.

Foto: Flere spisebrakker flyter i fjorden etter at en stor del av området raste ut i 1980.

Stort skred i 1980

Store deler av kaiområdet på Raudsand ut i 1980. En spisebrakke og flere andre bygninger raste sammen med store mengder jord og stein ut i fjorden. Ingen vart skadd i raset.

I samme område som raset gikk i 1980 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Ras av sjøfylling i 1975

I et notat fra 2017 vurderer Multiconsult stabilitetsforholdene for giftdeponi-industriområdet. I notatet omtales det et ras i 1975 hvor en sjøfylling sammen med store mengder pukk raste ut i fjorden.

Notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurderinger på området.

Multiconsult: «I 1975 raste en sjøfylling ut ved Raudsand. Fyllingen hadde en høyde på 6-8 m over sjønivå og området ble benyttet som et lagerområde for pukkmasser hvor det ble lagret store hauger med pukk».

I samme område som raset gikk i 1975 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Undersjøisk jordskred i 1953

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det registrert et stort undersjøisk skred på Raudsand i 1953:

NVE: «Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade.«

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det informasjon om et undersjøisk ras som også tok med seg en stor del av kaia og kaiområdet i en bredde på 50 meter. Et stort område på land vart også tatt. Raset gikk 27. august 1953.

I samme område som raset gikk i 1953 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Leire utenfor industriområdet

I undersøkelser utført av GeoPhysix i 2017 er det påvist store mengder leire i en bredde på 145 meter utenfor industriområdet.

Utdrag av et notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurdering av utfylling

Det er påvist leire i den sørlige delen av området. Tykkelsen på leiren er av Multiconsult påvist til å være 3-4 meter i 145 meters lengde. Leiren ligger på et morenelag. Leiren og morenen har en tykkelse på mellom 6 og 8 meter. Denne massen ligger i en forholdsvis bratt del av fjorden.

Sammenheng

Er det en sammenheng mellom alle rasene i fjorden utenfor Raudsand og den påviste forekomsten av leire i samme område?

Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig

Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet.

Pål Lønseth gate
ØKOKRIM-sjef Pål Kulø Lønseth

Økokrim er spydspissen i påtalemaktens behandling av miljøkriminalitet, selv om mange av sakene også etterforskes av det enkelte politidistrikt.

Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet.

………………………….

Miljøkriminaliteten skjer der det er sparsomt med folk

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

– Jeg vil oppfordre alle til å melde inn det de ser. Mye av miljøkriminaliteten blir ikke oppdaget blant annet fordi folk ikke sier ifra. Her må alle gå etter dem som ødelegger naturen, avslutter Rotevatn.

https://www.nrk.no/norge/okokrimsjefen_-_-nedprioritering-av-miljokrim-er-klart-uheldig-1.15293598

https://www.okokrim.no/miljoekriminalitet-intervju-med-oekokrim-sjef-paal-loenseth.6353263-411472.html

Striden om Langvassdalen

Ei historie om når eidsvågingane stjal tømmer på nordmørssida. Snarsinte eidsvågingar som var overlegne nordmøringane både med krefter og munnbruk. Om slosskamper med karane oversmurt av blod og med kleda så ødelagt at ein ikkje kunne sjå kven dei var. Etterpå delte dei brennevin og heldt leven med kvarandre.

Striden om Langvassdalen fra boka Gammalt frå Nesset av Ola Hola

På garden Øyen i Eidsvåg begynte dei å setre i Langvassdalen sommaren 1740. Oppsittarane på dei gardane som grensa til på Nordmørssida  – især Rausand, Brakstad og Blikkås likte dette dårleg.

Denne misnøya kom meir og meir til orde etter kvart som det vart fleire og fleire frå Eidsvågbygda som begynte å søkje til dei gode fjellslåttane i Langvassdalen. Frå først av sette dei høystakkar, seinare bygde dei og ein del løer til foret, og køyrde det så heim til bygda på vinterføre. Etter kvart vart det ein god slump høy som vart køyrt heim derifrå kvar vinter. Enkelte fekk heim opptil 20 vinterlass kvart år. Det gjorde til dømes plassmannen Ole Jorfald-Trøen og fleire .. i 1860 og 1870 åra.

Etter kvart som det vart mange som søkte til desse fjellslåttane, vart grensa stadig utvida mot aust og nord mot Nordmørsgrensa. I 1804 meinte oppsittarane der at romsdalingane var komne langt innpå deira fjellmarker.

Dette året møttest nokre menn frå begge partar ved «Glahaugen» for å bli einige om grenselinje, men dette mislykkast, og dei måtte skiljast med uforretta sak.

Utveksling av høystakkar

Fjellslått-drifta auka stadig, og dermed også misnøya frå Nordmørssida. Det kom og til ymse rivningar fram igjennom åra.

I 1850 slo plassmannen Lars Jorfalddalen gras nærmast Blikkåsbytet, og det gjorde han etter slik eidsvågingane tolka og gjorde krav på bytelinja. Det var mykje gras der, og han Lars sette to store høy­stakkar.

Ungdommer på en høystakk på Storløken i Langvassdalen

Kort etter kom han Kristian Blikkås med hestar og mannskap og flytta begge høystakkane borti si høyløe, då han meinte at høyet var frå hans fjellmark. Seinare, då han Lars fekk høyre korleis det hadde gått til med høystakkane, tok han med seg folk, henta høyet tilbake, og sette det i stakkar der det stod før. Men han Kristian kom att, tok høystakkane og køyrde dei på Langvatnet.

Det var elles ikkje berre slått og hamnegang tvisten gjekk på. Ved Langvatna var det ein utmerkt fin furuskog, og oppsittarane frå Eidsvågen hogg kvar vinter ei betydeleg mengd med tømmer. Fleire gonger kom mennene frå andre sida for å fordrive eidsvågingane frå skogen ved Langvatna, men desse baud hardt imot hardt, og var ikkje til å rikke.

Enkelte gonger fram igjennom åra kom det og til avgjersler på gammelmåten, nemleg ved å prøve krefter, men som regel var det eidsvågingane som var overlegne både med krefter og munnbruk. Det var grunnen til at nordmøringane ikkje var lystne på at det skul­le komme til samanstøyt.

Fint sledeføre

Ved nyårsleite i 1840 var det mykje snø, og så vart det mildver nokre dagar slik at snøen vart kram. Sia vart det klårt og temmeleg kaldt i fleire veker framover. Det var fint skareføre, og ein kunne køyre som etter eit golv frå fjøre til fjell.

Ein dag først i februar drog ein heil bråte med karar og hestar frå Eidsvågen til fjells. Dei skulle til Langvassdalen etter tømmer, for no var det både fint føre og vêr. Men det var så kaldt at då dei køyrde over isen på «Storløken» om morgonen, vart både karane og hestane kvitrima. Nokre av dei stansa eit stykke ovafor dalen, men dei fleste drog ned til Langvatnet, og nokre endå lenger på austsida åt vatna, der det stod tett med skog og store fine furutre i blant.

Han Gammel-Steffå køyrde eit stykke vidare bortigjennom lia, der det stod nokre endå større tre.

– Du må akte deg no Steffå, du ser vel at du kjem for langt, ropa dei andre.

– Skitt, her e’ nok åt nordmøringå! svara han Steffå, og gav seg i kast med eit av dei største trea.

Dei bruka ikkje sag til å felle trea med den tida, men ei gammel­dags tjukk-egga «bøløks» var alt dei trengte til skogsarbeid. Etter eit iherdig arbeid greidde dei å få treet av ved rota, og så kvista dei og delte treet opp i lengder på 4-5 alen. Rotenden av dei største trea var i denne lengda eit fullstendig stort nok lass.

nyårsleite: nyttårstid
1 alen: 0,6 m.
Kart fra 1877 da Raudsand tilhørte Nordmøre

Nordmøringane kjem

Så hadde mennene fått på lassa sine, og var alt på veg oppover dalen. Dei hadde i meste laget på lasset, og det gjekk heller sakte oppover, då det er ei dryg stigning der før ein når oppå flatfjellet.

Han Knut Knutson Eidsvåg .. og fleire som var med den gongen .. har fortalt korleis det gjekk til den dagen:

-To-tri tå oss fremste køyrarå va’ såvidt komne opp dal’n og oppå flatfjellet, der me kunn’ sjå framover åt Holseter’n. Me stansa der so at dei andre kunn’ komme seg ette.’ Det va’ ei lang rekkje med lass og køyrara’ nedover .. rondt tjue hesta’ .. og dei attaste va’ utrule’ langt neri dala endå. Om ei lita stønn kom’n Rød au oppå flata og stansa der.

Då vart me var ein flokk kar langt neri dala. Dei kom fort ette’ oss, og det rannst ti oss på timen, at det var nordmøringa’ so ville oss angkvart.

No ska’ me køyre hestann våre nåkkå lenger fram, og gje dei lite for, so går me åt karå, og ser kva dettan kan vare, sa han Rød.

Me so gjor.’ Då me kom frampå høgda att.. slek at me kunn’ sjå nedover dal’n .. va’ dessane karann komne so nær,’ at me kunn’ sjå at dei va’ åtte menn, og det gjekk ikkje lenge hell’ før dei nådde att dei attaste køyrarann. Ein tå dessane karå bar ei stor «bølåks» på ak­sel’n, og det såg ut te vare ein høgvaksinn og sprek kar au.

– Du ska’ sjå her bli komeli no ei ri, sa’n Rød.

– Med det same dei nådde att første køyrarann, delte dei seg, slekat to tå dei kom på nedre side åt lassa, og dei andre på øvre side. Fremst gjekk han so bar åksa. Då han kom åt første lassa, hogde han raskt åv begge reipa, og ein anna kar rulla stokkann tå sledå, og slek gjor’ dei med alle lasså. Va’ det nåkkån so sette seg på bakføt’n, so vart’n berre grepinn og kasta te sides. Dessane to karann so dei ha’ fått med seg denna gongjinn, skull’ vare tå dei alle’ sterkaste karå so fanst på Nordmør’ den tida, og det va’kje pire å vare eidsvåging hell’ då, skal i sei deg!

rannst ti oss: me forstod
komeli: spell, komedie.

Så barka dei saman

Det som vidare hende var at dei snart nådde att han Gammel-Steffå. Men med det same ein av nordmøringane skulle til å rulle stokkane av sleden hans, flaug han Steffå på han. Du kan skjønne at så snar­sint som han Steffå var, gjekk det ikkje vel det! Og sia var han så reinhekla til å slåst au, så det var reint som han skulle skamraske nord­møringen, endå han var både større og sterkare. Nordmøringen vart snart så oversmurt av blod at ein ikkje kunne sjå kva han var av.

Denne karen vart heftande der med han Steffå, men dei andre dreiv på same måten med å hogge av reipa og velte av stokkane. Dei nådde og snart att han Gammel-Jo Myr’n.

-Ondra meg på kor dettan fe’ ga, når dei treffe’n Jo?, sa’n Gammel-Rød.

Han Jo var ikkje på noko vis så snarsint som han Steffå, og ikkje så snåp til å slåst heller, men noko sterkare kar var han. Hende det at han kakka til nokon ein gong, så fekk den mannen minnast det ei stund au.

Han Jo brukte ikkje å vere så brå på di, men då han fekk sjå at nordmøringen hogde av dei nye lærreipa sine, då stakk det’n. Han sprang over lasset, og smurde kroppen ein setopp så han stupte som ein sekk. Men då tok den andre av desse sterke karane kloa i han Jo au. Og det bar te! … Det var saktens ikkje nokon smågutleik ei ri då. Var han Jo maktau kar, så jammen trongst det den gongen.

Ingen av dei kunne legge den andre på rygg, men på kne var dei begge fleire gonger. Så kasta han seg rundt han Jo, og sleit seg laus frå nordmøringen som stod att med begge nevane fulle av kleda hans. Då nytta han Jo høvet til å gje nordmøringen eit par durabelege trebilatusa’ attmed øyrene nokon stan. Endå me visste at han Jo var tung på labben, såg det ut til å gjere like så mykje som om han skulle ha hakka på ein stabbe. Nordmøringen hadde snart kloa i han Jo att, og dei drogst hardt ei ri.

reinhekla: god
snåp: snar, rask
setopp: slag
ein trebilatus: eit velretta slag

Forsoning

Så sei han det nordmøringen:

-Kanskje det li’ so langt at vi kan kvil’ ei økt?

-Ja, .. kan det då, svara’n Jo, og så slepte dei kvarandre, og giekk bortåt nokre tuer som var berrføkne, og sette seg attmed kvarandre. Han Steffå og den andre nordmøringen drogst endå, men då ropa han som sat attmed han Jo:

-Kvil ei økt di au, og kom og sett dåkkår ei stynn! Då slutta dei og kom og sette seg. Endå det var utruleg kaldsnekje oppå høgda der, så var karane godt fjelgne sag det ut til. Dei hadde fått noko-lite alle fire, både på kropp og klede. Det var utuplukka store stykke utu kleda hans Jo, så me såg snaue kroppen mange stan, og eine broklåret og meir til lenger oppe var borte på nordmøringen. På han Steffå fanst det ikkje meir att av skinnbroka hans enn ein ring under knivskei-beltet, så han stod der i snaue striskjorta. Endå var ho og rett utruleg skamfaren såg det ut til, og dugeleg blodete var dei begge to.

Då dei hadde sett seg bortpå tua

Då dei hadde sett seg bortpå tua der alle fire, sa den nordmøringen som hadde dregest med han Jo:

– Det e’ ei løkk’ at vi e’ kvitt fluåinn i dag, ellest ha’ det vorte slæmt, slik so vi e’ kledd!

Så ropa’n på han som bar nisteskreppa deira, og nordmøringen tok ut av skreppa ein brennvins-butull, slo i ein dugeleg dram og leverte til han Jo.

Men han Jo ville ikkje drikke drammen sjølv, han gjekk bortåt han som hogde av reipa hans .. han hadde ikkje komme seg på føtene att endå, men sat bortpå snøen.

– Drekk drammen du far, so kvikna du! sa’n Jo til han. Han retta fram staupet, og han angra seg då han Jo for at han hadde smurt til guten, det hadde vel vorte nerå tungt, ser du.

-Det kom so brått på meg derma gongjinn, sa’n Jo.

Om ei lita stund kom han seg på føtene att karen, og kom og sette seg attmed dei andre han og, men han såg bleik ut. Karane vart sitjande bortpå tua der ei god stund, for både han Jo og han Steffå hadde litt brennevin med seg i nisteskreppa si, og mange av oss andre hadde og ein skvett. Karane vart reint blide då, og heldt leven med kvarandre, og då ville nordmøringane at han Steffå skulle få med seg lassa sine heim. Men han Jo var ikkje huga å laste sitt, utan at dei andre skulle ha sine og. Så vart dei forlikte om det då, at dei kunne ha med seg kvar sine alle saman, men då hadde stordelen av karane allereie køyrt sin veg. Det tømmeret som då vart att-liggjande, var det ingen som tok sia.

Nordmøringane lesste på att lasset hans Jo og hans Steffå, og karane sette i veg framover flatfjellet, over vatna og køyrde heimover. Dei såg ut, .. mesta nakne begge to, men eg høyrde ikkje at dei fraus heller!

Etter denne ferda, vart det ikkje hogge noko vidare tømmer med det første på det omstridde området. Men med slåtten i Langvassdalen fortsette det som før, og vel så det fram til 1880-90-åra, då denne bedrifta var på det høgste. Frå den tid gjekk det meir tilbake, til det tok heilt slutt. Setringa i Langvassdalen tok slutt omkring år 1900.

økt: stund 
kaldsnekje: gråkaldt, sur trekk 
fjelgne: varme 
knivskei: knivslire
dragast: slåst
fluåinn: flugene
butull: flaske 
nerå tungt: vel tungt

Lovlighetskontroll av tillatelse til deponi

Medlemmer i SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi gitt i Hovedutvalg for Teknisk, Plan, Næring og Miljø den 24. november 2020. Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020 at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet blir lagt fram til behandling i kommunestyret. Lovlighetskontrollen fører til at det vil være fylkesmannen som vil avgjøre om vedtaket om tillatelse er lovlig.

Publisert 19. desember 2020

Krav om Lovlighetskontroll

Fire medlemmer fra SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi.

Utdrag fra Krav om Lovlighetskontroll datert 9. desember 2020

Kommunedirektørens vurdering

Kommunedirektøren skrev i saksframlegg til kommunestyremøtet den 14. mai 2020 at byggetillatelse for etablering av deponi 2 fremmes til behandling i kommunestyret.

Saksframlegg til kommunestyremøtet 14. mai 2020

Kommunestyrets vedtak

Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020:»Molde kommunestyre ber om at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet i henhold til godkjent reguleringsplan Bergmesteren Raudsand blir lagt fram til behandling i kommunestyret«.

Kommunestyrets vedtak saksbehandlingsprosess den 14. mai 2020

Ordfører feiltolker vedtak?

Ordføreren i samarbeid med leder i planutvalget tolker kommunestyrets vedtak til kun å gjelde farlig avfall. I deponiet hvor planutvalget vedtok tillatelse skal det deponeres bunnaske fra forbrenningsanlegg. Bunnasken kan være farlig avfall før behandling, og behandlingen er avhengig av deponi 2. Deponi 2 er en del av prosessen for å deponere farlig avfall.

Fylkesmannen avgjør

I kommunestyrets diskusjon i saken var det flere innlegg som gikk i mot at sakene skulle til kommunestyret. Også disse tolket vedtaket til at alle vedtak til reguleringsplanen skulle til kommunestyret. Det vil nå være fylkesmannen som avgjør hva som er riktig saksbehandling.

Krav om lovlighetskontroll:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/12/20201209-lovlighetskontroll.pdf

Oppstart av deponiplanene

Historien og oppstarten til deponiplanene på Raudsand er fra oktober 2013 da Bergmesteren Raudsand holdt et orienteringsmøte om sine planer. På Nessetkonferansen våren 2014 var Alex Rosén programleder og Bergmesteren Raudsand orienterte om sine planer. Planene var om bergverksdrift og rensing av oljebasert avfall.

Forsidebilde: Avisartikkel i Driva fra 2. april 2014

Alex Rosén var innleid for å lede og underholde på konferansen. Eier av Bergmesteren Raudsand orienterte om sin allsidige grunderbakgrunn og planene på Raudsand.

Orienteringsmøte

Bergmesteren Raudsand holdt orienteringsmøte om planene på Raudsand i oktober 2013 i samarbeid med Nesset næringsforum (Nesset Vekst). Planene var om bergverksdrift og rensing av oljebasert avfall.

Avisartikkel i Driva fra 25. oktober 2013

Problemløseren

Eier av Bergmesteren Raudsand var markedsført på Nessetkonferansen som mannen som lykkes med å gjøre forretning av det andre ser på som et problem. Nesset Sparebank og Nesset Næringsforum var en viktig samarbeidspartner til konferansen.

Avisartikkel i Driva fra 4. februar 2014

Bergmesteren Raudsand har et tett samarbeide siden 2013 med Nesset Vekst og Nesset Næringsforum.

Planene for giftdeponi på Raudsand fortsetter

På et seminar arrangert av Avfall Norge 11. november 2020 presenterte Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen de nye planene for Stena Recycling på Raudsand. Planene fortsetter med deponi for alle typer farlig uorganisk avfall (giftdeponi) sammen med nye planer om biogassanlegg.

Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Alle typer farlig uorganisk avfall og fjellhaller

Planene som fortsatt presenteres er «Deponi i fjellhaller for farlig avfall» og «alle typr farlig uorganisk avfall» sammen med «4 deponier i dagen«.

Fra Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Sterkt ønske om politisk behandling av reguleringsplan

Stena Recycling legger frem at det er et «Sterkt ønske om ny politisk behandling av reguleringsplan«. Molde kommune har vedtatt at reguleringsplanen SKAL behandles på nytt. Det er ikke et kun et ønske men et vedtak i Molde kommunestyre.

Fortsatt anlegg for uorganisk farlig avfall

I innlegget på seminaret til Avfall Norge den 11. november 2020 vises det til at svovelsyre ikke er med i planene nå. Med andre ord er bare planene om svovelsyre utsatt, men ikke tatt ut. Dagens deponi for farlig uorganisk avfall på Langøya har planene klare for utvidelse til 2030. NOAH som drifter anlegget har startet opp et pilotanlegg for gjenvinning. Pilotanlegget er kostnadsberegnet til i underkant av 30 millioner kroner. Et fullskala-anlegg vil innebære en investering på mellom 300 og 500 millioner kroner på Herøya. Hvilket farlig avfall skal til Raudsand?

Legger bort planene om Halosep på Raudsand

Stena Recycling vurderer anlegg på forbrenningsanleggene i stedet for et sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes nå på Raudsand for gjenvinning? Og er det kun det farligste avfallet som skal deponeres på Raudsand?

Stena Recycling ser bort fra planer om Halosep på Raudsand

Bioengineering av råterest fra biogass

Det presenteres planer om Bioengineering av råterest fra biogass. Nei til Giftdeponi er spent på planene og hvilke muligheter dette kan gi Raudsand.

Presentasjonen til Stena Recycling:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/presentasjon-raudsand-og-halosep-energiseminaret-2020.pdf

Lukt fører til kvalme, hodepine og sår hals

Deponiet på Raudsand er startet opp av Veidekke. Naboene til Veidekkes anlegg i Kristiansund klager over kløe, svie i ansikt, sår hals, kvalme og hodepine. Fylkesmannen konkluderer med at anlegget til Veidekke i Kristiansund ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering ikke er god nok. Helse og Miljø er ikke ivaretatt.

Tidens Krav 25. november 2020:

– Vi føler oss lurt av lovnader som ble gitt av Veidekke på nabomøtet på Husøya 2019. Da ble det lovet at nytt renseanlegg skulle bli montert våren 2020 før produksjonsoppstart. Renseanlegget skulle redusere utslipp av lukt og helseskadelige stoffer ned til et minimum. Vi merker ikke så mye til det.

– Små barn, eldre og syke er de som er og blir mest påvirket. Den mistenkte «giftige» lukta vi klager på, har eskalert og fører til vantrivsel for alle oss berørte, og medfører usikkerhet om langtidseksponering kan gi skadelige helseeffekter. Mange er virkelig redde for sine barn. Da synes jeg ikke det er vi innbyggerne som skal måtte kjempe denne kampen på egen hånd. Nå vil vi ha handling, ikke bare tomme løfter og svar som at «dette ikke er farlig».

…………………………….

Et tilsyn som Fylkesmannen gjennomførte den 11. november konkluderer med at Veidekke ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering er ikke god nok. 

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/lukt-forer-til-kvalme-hodepine-og-sar-hals/s/5-51-911299

Store luktplager ved anlegget til Veidekke – bryter reguleringsbestemmelsene

Veidekke bryter reguleringsbestemmelsene ved asfaltfabrikken i Kristiansund. I en langvarig konflikt med lokalsamfunnet har fylkesmannen grepet inn og pålegger Veidekke å innordne seg etter lovverket.

På asfaltverket i Kristiansund er naboene utsatt for luktplager uten at Veidekke har foretatt seg noe. Naboene har klaget i over ti år uten at noe er gjort. Nå har fylkesmannen grepet inn og pålagt Veidekke å innordne seg etter lovverket.

Naboene til anlegget til Veidekke forteller nærmest daglig at de må skalke alle luker, de kan ikke lufte, sitte på verandaen, oppholde seg i hagen, kan ikke sove med åpent soveromsvindu eller ha klær til tørk utendørs. Lukta trekker inn i husene. Folk blir kvalme, får hodepine, svie i øynene og opplever pustevansker. Utsagnene er hentet fra Facebook-gruppa «Luktplager i Kristiansund».

Stor brann hos Stena Recycling – tre til sykehus

Stor brann i avfallshåndteringsfirmaet Stena Recycling i Skien. Stena Recycling er firmaet som skal drifte anlegget for farlig avfall på Raudsand. Brannen er i en stor haug med sammenpressede biler. Den aktuelle haugen er omtrent 100 meter lang, 25 meter bred og 16 meter høy og det er kraftige smeller fra brannen. Tre personer er kjørt til sykehus. Hvilke ressurser er det på Raudsand for å håndtere lignende branner?

https://www.dagbladet.no/nyheter/kraftig-brann-i-metallhaug—tre-personer-til-sykehus/73099905

Molde kommune vil vedta en økning i utslippene til fjorden

Molde kommune vil i et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø tirsdag den 24. november 2020 vedta en tillatelse som fører til en økning av miljøgiftene i fjorden. Miljødirektoratet har ikke vurdert en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 8. oktober 2020. Kommunen vurderer ikke rapporten som viser til en stor økning i Miljøgiftene i fjorden. NIVA skriver i rapporten: Den økologiske tilstanden nedgraderes på grunn av overskridelse av miljøgifter i sedimentene.

Kommunen med feilaktig fremstilling av Miljødirektoratets tillatelse

Kommunen skriver i sitt saksframlegg at et rekkefølgekrav i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke omtalt rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene fjorden. Miljødirektoratet har ikke journalført undersøkelsen. NIVA publiserte undersøkelsen den 7. oktober 2020. Miljødirektoratet ga tillatelse den 27. april 2020 og har sannsynligvis ikke vurdert økningen i utslippene siden de ikke kjente til rapporten.

Kommunen viser i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke vurdert de økte verdiene av miljøgifter i fjorden

Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Hvilke utslipp av miljøgifter kunne stoppet tillatelsen?

I forbindelse med at kommunen gir igangsettingstillatelse kan det stilles spørsmål om hva som skal til for at rekkefølgekravet ikke oppfylles sett i lys av rapport om økning i miljøgiftene i fjorden.

Kommunen vurderer at det kan gis igangsettingstillatelsen

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Utbyggers trenering av rapport

Utbygger hemmeligholdt NIVA-rapporten når kommunestyret behandlet rammetillatelsen. Behandlingen av rammetillatelsen var over ett år etter gjennomførte undersøkelser. Er det lovlig å hemmeligholde informasjon?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Kommunen: Ingen klimakonsekvenser

Kommunen konkluderer om klimakonsekvenser: «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger at et slikt byggeprosjekt«!

En vurdering av at konsekvensene er noe som normalt følger et slikt byggeprosjekt er en påstand og ikke en konklusjon.

Kommunen henviser til Miljødirektoratets vurdering når de gir tillatelse til økte utslipp i fjorden. En vurdering som Miljødirektoratet ikke har gjennomført da direktoratet ikke hadde tilgang til rapporten. Tillatelse til utslippene fører utvilsomt til økning av miljøgifter til fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Forsidebilde er fra sedimentprøver i 2013

Kommunen oppretter tilsynssak om ulovlig bygging av deponi, men vil ikke gjennomføre tilsyn

Norges Miljøvernforbund (NMF) sendte krav til Molde kommune om å følge opp ulovlig anleggsarbeid på Raudsand. Etter purring sendte kommunen et svar på at de har registrert tilsynssak på tiltakene. Kommunen legger ikke frem byggetillatelser. Kommunen opplyser ikke om tilsynssaken i et saksframlegg om byggetillatelse. Kommunen antyder at det vil ta meget lang tid før et tilsyn gjennomføres.

Foto: Deponi 2 og igangsatt arbeid med bl.a. sprenging av fjell

Ulovlig bygging av deponi

Norges Miljøvernforbund sendte krav til kommunen om å følge opp ulovlig bygging av deponi på bakgrunn av følgende artikkel fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/. Kommunen svarer med at det ikke finnes dokumenter som det kan gis innsyn i.

Samtidig som kommunen svarer NMF med at det ikke finnes dokumenter utarbeider samme saksbehandler et saksframlegg om godkjenning av igangsettingstillatelse for det samme tiltaket! Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Tilsynssak

Kommunen opplyser til NMF om at «anførsler om ulovlige tiltak er registrert som en tilsynssak hos kommunen med saksnummer BYGG-20/01787«. Det er uforståelig at kommunen ikke opplyser politikerne om tilsynssaken.

Kommunen skriver ikke i saksframlegget at de oppretter tilsynssak om den ulovlige byggingen av deponi. Kommunen har ikke vurdert den påbegynte byggingen av deponiet.

Flere hundre ulovlige tiltak

Kommunen opplyser at de ikke vil prioritere tilsynet med Veidekke/Bergmesteren Raudsand sin byggeaktivitet. Kommunen skriver at de har «mottatt flere hundre anførsler om mulige ulovlige tiltak«. Kommunen opplyser at de vil prioritere saker angående liv og helse, tiltak i naturreservat, nasjonalparker og verneområder. Krav til kvalifikasjoner og produktdokumentasjon av byggevarer skal prioriteres. Det er tydelig at saker som omhandler natur og miljø ikke prioriteres.

Det kan også se ut som kommunen har et alvorlig problem når det er flere hundre mulige ulovlige tiltak i kommunen uten at disse ulovlige tiltakene blir fulgt opp.

Ulovlig bygging av vei

Norges Miljøvernforbund etterlyste også dokumentasjon på byggetillatelse av 1.2 kilometer med vei basert på artikkelen fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

I saken om ulovlig bygging av vei legger kommunen ikke frem dokumentasjon på byggetillatelse. Kommunen trenerer å gjennomføre tilsyn. Kommunen har både egne kart og flyfoto hvor veien er inntegnet. Kommunen har heller ikke spurt grunneierne om de har byggetillatelse. Grunneiere er Staten, Veidekke og Bergmesteren Raudsand.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201112-nmf-molde-kommune-tillatelser.pdf

Veidekke krever Molde kommune for kr 164 625,-

Veidekke krever dekning av sakskostnader i forbindelse med en klage på et vedtak om rammetillatelse. Kostnadene kommer fra advokatfirmaet Mageli på oppdrag for Veidekke. Total sum fakturert er kr. 164 625 for 54,5 timer. Bare for å sende oversikt over timeforbruket har advokatfirmaet fakturert kr. 9 652.

Kravet til Molde kommune er sendt 8. oktober 2020 og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Faktura på klage på kr. 164 625

Advokatfirmaet har fakturert Molde kommune for kr. 164 625 ( kr. 131 700 eks. mva). Timesatsen for advokaten er kr. 3 250 (kr. 2 600 eks. mva.) .

Kravet til Molde kommune er på kr. 164 625 (131 700 eks mva) og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Timesats på kr. 3 250

Timesatsen for advokat fra Advokatfirmaet Mageli er på kr. 3 250 (2 600 eks mva)

Kr. 9 562 for å skrive timeliste

For å sende en oversikt over timene som advokatfirmaet har brukt faktureres kommunen for kr. 9 562 (7 650 eks mva)

Kommunestyret i Molde kommune vedtok i møtet 17. september 2020 å forberede en egen sak om reguleringsendring– i en god dialog med tiltakshaver. Nei til Giftdeponi er i tvil om dialogen er god når en sender krav på en sak hvor utfallet meget sannsynlig hadde vært det samme.

Statlige særorgan underslår offentlige opplysninger som har allmennhetens betydning

Norge er helt avhengig av at vårt demokrati fungerer og at lovene blir etterlevd. En av disse viktige lovene i så måte er Miljøinformasjonsloven. Den sier vi skal kontinuerlig opplyses om miljøtilstand og forutsi ting som kan true vårt liv og helse omkring der vi bor.

Leserbrev av Odd Klokset

Slike ansvarsforhold som for industri ble det den gang delegert ned på kommunalt nivå, av kommunalminister Mæland. Det er nå tvingende nødvendig at viktige oppdateringer umiddelbart tilflyter kommunal forvaltning, ikke ett og et halvt år etter at den er oppstått.

Dette var tilfellet med NIVAs statusrapport om Tingvollfjorden, datert ferdigstilt medio 2019.

I mellomtiden har både Molde kommune og Miljødirektoratet gjort vedtak om konsesjoner på feil grunnlag.

Begge vedtakene angår Tingvollfjordens helse som er livsgrunnlaget for alle vannlevende organismer og den biologiske produksjon vi forventer skal forbedres i henhold til krav i EU `s overordnede vanndirektiv.

Uforståelig er det da at det bare var tiltakshaverne som i tiden etter visste om rapporten (kom med lekkasjer til kommunen) når dette innholdet absolutt var helt avgjørende for de nevnte vedtak som da ble gjort.

Dette er et grovt brudd på regelverk som Miljøinformasjonsloven omhandler av et statlig særorgan, som tydeligvis har underslått sin informasjonsplikt. Slik kan vi ikke ha det.

Resultatet er at Miljødirektoratet har gitt utvidet konsesjon for å lagre, behandle og deponere mer ustabilisert miljøfarlig avfall ved fjorden, i deponi 2, i en bratt skråning med stor avrenning, helt i mot de forordninger som er nevnt i vanndirektivet. Dette må derfor rapporteres inn til ESA.

Det andre er at staten ikke har gjort sin plikt med å loggføre og ajourføre kart over såkalt Grunnforurensing, verken på land eller sjø før de kommunale vedtakene som er gjort om nye industriareal på Raudsand. Dette gjelder viktige planreguleringsvedtak gjort både i Nesset -og Molde kommune og vedtak om det samme gjort i kommunaldepartementet.

Her skulle departementet ha bestilt oppdateringsrapporten fra NIVA og vært orientert som kutyme og fått opplysninger om miljø og fjordens tilstand på plass, også i Miljødirektoratet. Her kan stilles mange kritiske spørsmål om hvordan dagens offentlig forvaltning fungerer og om det er forsvarlig kommunal forvaltning i plansaker når informasjon ikke tilflyter de som gjør de viktige vedtakene, tidsnok. Dermed ga kommunen klarsignal om mer deponering av farlig avfall på flere steder beliggende i det samme industriplanområdet her ved fjorden da pga. tilbakeholdt informasjon in saken. Dette ser nesten ut som en ønsket agenda fra øverste nivå.

Dermed må Molde kommune vente på en domsavgjørelse angående om det siste vedtaket er i samsvar med at Tingvollfjorden skal friskmeldes innen 2027.

Vi må i fortsettelsen se på denne miljøforvaltningssaken og vurdere alt som skal foregå i nærheten av denne akvatiske resipienten som siden 2003 er blitt overvåket av det samme NIVA som har gitt den dårlige kjemiske og biologiske tilstand.

Nå kreves at man følger opp EUs overordnede vanndirektiv som absolutt er et nasjonalt anliggende, altså ansvaret med å friskmelde som nå er det delegert til M&R- vassregion og fylkeskommune. Det må fylkesordføreren ta tak i.

Noen må derfor spørre om hva som foregår på dette nivå når departementene tydeligvis kortslutter alle nødvendige forordninger på det de har bestilt om forbedringer når de gjør motstridende forvaltningsvedtak som klart forurenser mer. Slik vi nå forvalter, så graves undergangen for den blå åkeren og all fremtidig akvakulturlangt utover i fjordsystemet. Og mye er allerede ødelagt i lokaliteten når man ser på NIVA-rapportene sier. Og staten og Miljødepartement synes ennå å være helt uinteressert i dette problemet. Slik kan vi ikke forvalte våre lokaliteter bærekraftig.

Odd Klokset

cand. real

Politikere ber anonymt om hjelp

I høst har kontrollutvalget i Molde fått flere henvendelser fra politikere i kommunestyret som vil ha hjelp av utvalget anonymt, skriver rbnett. I begge tilfellene var sakene knyttet til etablering av avfallsdeponi på Raudsand. Politikerne mente det ville være for belastende å ta sakene opp i kommunestyret på vanlig måte. – De fryktet at familiemedlemmer skulle bli utsatt for hets og trusler, Vigdis Fjøseid, leder for kontrollutvalget i Molde til avisen. Kontrollutvalget har landet på at de ikke er rett instans til å behandle slike henvendelser og mener det er kommunedirektøren politikerne burde kontakte.

https://www.nrk.no/mr/politikere-ber-anonymt-om-hjelp-1.15230210