Mattilsynet advarer mot å spise fisk

Mattilsynet og Havforskningsinstituttet advarer mot å spise fisk i Hardangerfjorden og Sognefjorden. Fisk i Tingvollfjorden er ikke undersøkt. Fjorden har utslipp av kvikksølv og tungmetaller fra bedrifter på Raudsand. Fjordbunnen viser en økning av miljøgiften PCB. Molde kommune gir nye tillatelser til avfallsdeponi. Samtidig ligger 20 år gammelt «møllestøv» åpent med avrenning til fjorden uten at kommunen og Miljødirektoratet reagerer.

https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/mai/dette-vet-vi-om-fisk-og-kvikksolv-i-norske-fjorder

https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mattilsynet-advarer-mot-aa-spise-fisk-fra-hardangerfjorden-og-sognefjorden.gs0a-3yCX

https://www.dagbladet.no/nyheter/advarer-mot-kvikksolvfisk/74033194

OL i fristutsettelse

Tildekking av møllestøvsekkene på Raudsand er en lang historie. Fortsatt gjenstår tildekking av halvparten av sekkene. Møllestøvet var plassert i området tidlig på 2000-tallet etter en konkurs. Leier av området er Veidekke med Nærings- og fiskeridepartementet som eier. I 12 år har Miljødirektoratet forsøkt med frister og tvangsmulkt for å avslutte deponiet.

Til å begynne med var kontrollmyndigheten Statens Forurensningstilsyn (SFT) før det skiftet navn til Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF). I dag er det Miljødirektoratet som er myndighet. Det har vært arrangert 6 OL siden varsel om avslutning av møllestøvsekkene. OL nummer 7 starter snart!

Frist for avslutning 1. september 2009

15. mai 2009 gjennomførte SFT kontroll i deponiområdet. Her påpekte SFT at det ikke var satt i gang tiltak for oppsamling av sigevann.

I kontrollen av deponiet til Bergmesteren Raudsand den 20. april 2009 vurderte SFT å sette frist for avslutning til 1. september 2009.

Frist 11. november 2011

Den 30. mai 2011 satte SFT en frist om avslutning til 11. november 2011. Det ble ogs varslet om tvangsmulkt.

SFT 15. mai 2009

Frist 1. desember 2013

Klima- og Forurensningsdirektoratet endret fristen den 1. oktober 2012 til å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.

Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012

Tvangsmulkt

Klima- og Forurensningsdirektoratet varslet den 1. oktober 2012 om en tvangsmulkt på kr 500 000 ,- for å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.

Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012

Behandling av deponi 2 stilt i bero

Bergmesteren Raudsand var pålagt avslutning av et annet deponi i området og Miljødirektoratet varslet den 24. juli 2015 at behandlingen av avslutningsplanen for deponi 2 er foreløpig stilt i bero.

Miljødirektoratet 24. juli 2015

Frist 30. juni 2020

Miljødirektoratet innvilget tillatelse til Deponi 2 den 29. august 2019 med frist for topptetting av møllestøvsekkene til den 30. juni 2020.

Miljødirektoratet 29. august 2019

Frist 31. oktober 2020

Miljødirektoratet satte ny frist den 24. september 2019 for å avslutte Møllestøvdeponiet til 31. oktober 2020.

Frist 30. juni 2021

Den 13. november 2020 satte Miljødirektoratet fristen til 30. juni 2021 for et ferdig avsluttet Møllestøvdeponi. Nå når fristen er ute er kun halvparten av møllestøvsekkene tildekket.

Fortsatt ikke tildekket

Nei til Giftdeponi har en egen artikkel om sekkene som fortsatt ikke er tildekket:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/06/29/mollestovsekkene-fortsatt-ikke-tildekket/

Kynisk spill med forurensning som våpen

Veidekke søker om å bygge et stort deponi uten å dekke til møllestøvsekkene. All saksbehandling har forutsatt tildekking av møllestøvet. Utslipp fra møllestøvsekkene vil i følge søknad gå til terrenget uten rensing. Veidekke søker om å bruke statens grunn, men vil ikke håndtere utslippene fra samme eiendom. Det er et kynisk spill om eiendommer og tillatelser med gammel forurensning som våpen.

Møllestøvsekkene som Veidekke vil unngå å dekke til for å få tillatelse til å starte opp deponidrift. Deler av sekkene er allerede overfylt med masse. Foto 29. juni 2021.

Miljødirektoratets tillatelse fra 13. november 2020 stiller vilkår om en helhetlig løsning. Den helhetlige løsningen forutsatte tildekking innen 30. juni 2021. I søknaden til Miljødirektoratet skriver Veidekke at tillatelsen må endres slik at deponering i Deponi 2 kan starte før det er ryddet opp i møllestøvdeponiet.

Fortsatt utslipp til terrenget

Søknaden fra Veidekke dokumenterer at halvparten av møllestøvsekkene ikke vil tildekkes. Veidekke oppgir at det ligger 15 000 sekker som ikke vil dekkes til.  Sigevann fra møllestøvsekkene vil dessuten ledes til terreng sammen med annet overvann. Utslippene vil gå til terrenget nedenfor deponiet i følge søknaden.

Bygger tomt på statens eiendom

Veidekke bygger tomt på statens eiendom. Foto 29. juni 2021.

Veidekke vil bruke deler av statens areal til etablering av et anlegg nedenfor Deponi 2. Samtidig vil ikke Veidekke håndtere utslippene fra møllestøvsekkene på en miljøvennlig måte. Veidekke har sendt forespørsel til Næringsdepartementet om bygging på statens eiendom. Svaret er ikke kjent og departementet gir ikke innsyn i dokumentene.

Kynisk spill om eiendomsrett

Veidekke ønsker å overta eiendommen på Raudsandfjellet for deponivirksomhet gjennom sitt heleide selskap Bergmesteren Raudsand. Veidekke vil kjøpe statens eiendom, men ikke overta ansvaret for å rydde opp i kjente og ukjente miljøforurensninger. For å få byggetillatelse var Veidekke tidligere tydelig på at de vil «rydde opp».  Nå søker de om å ikke ta ansvar for å dekke til møllestøvet. Veidekke bruker møllestøvsekkene kynisk som virkemiddel for å overta statens eiendom på 673 mål (672 502 m2).

Miljødirektoratet: Svært skjemmende

I et brev fra Miljødirektoratet til Molde kommune den 8. september 2020 skriver direktoratet: «Møllestøvdeponiet har ligget utildekket i en årrekke og er svært skjemmende. Vi ser det som viktig at det gjennomføres tiltak for å redusere forurensningsrisikoen som er der når avfallet ligger utsatt for vær og vind.» og «Miljødirektoratet ser alvorlig på at det nå ser ut til å bli ytterligere forsinkelser i arbeidet med å dekke til møllestøvsekkene.«

Brev fra Miljødirektoratet den 8. september 2020 om utsatt frist for tildekking av Møllestøvdeponiet.

Tillatelse fra kommunen forutsatte avsluttet Møllestøvdeponi

Molde kommune vedtok den 24. november 2020 tillatelse til Deponi 2. Denne tillatelsen forutsatte at Møllestøvdeponiet avsluttes, noe som ville gi en positiv effekt på forurensningen fra møllestøvet. Vedtaket er sannsynligvis ikke lenger gyldig siden halve møllestøvdeponiet ( 15 000 sekker) ikke er tildekket og avsluttet.

Fra saksframlegg om igangsettingstillatelse til møte 24. november 2020 – kommunalsjefens forslag

Veidekke 11. juni 2020: Viktig å avslutte møllestøvdeponiet

Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat til Molde kommune i forbindelse med byggetillatelse av deponi 2. Veidekke skriver: «Som et viktig steg i byggingen av deponi 2 skal møllestøvdeponiet avsluttes i tråd med krav fra Miljødirektoratet. Det er et mål å unngå at vann renner gjennom møllestøvet og drar med seg forurensning videre i vannveiene og ut i Tingvollfjorden.» Ett år etterpå søker de om å starte bygging av Deponi 2 uten å dekke til møllestøvdeponiet.

Veidekke med notat til Molde kommune den 11. juni 2020
Utdrag fra et notat fra Veidekke til Molde kommune den 11. juni 2020

Møllestøvsekkene fortsatt ikke tildekket

Innlegg fra 29. juni 2021:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/06/29/mollestovsekkene-fortsatt-ikke-tildekket/

Video fra 2018: Får vi ikke lov – rydder vi ikke opp:

Søknad om endring av tillatelse (4. juni 2021):

Mange av opplysningene i artikkelen kommer fra en søknad til Miljødirektoratet om en «Mindre endring» av tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/07/20210604-endringssoknad-trinnvis-tillatelse.pdf

Veidekke bygger i Deponi 4

Veidekke deponerer masse på et nytt område på Raudsandfjellet. Området hvor det deponert masse er i Deponi 4. Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til deponiet.

Video av deponering 29. juni 2021

Massene fraktes fra nedre del av deponi 2 til fjellområdet som er nevnt som Deponi 4. Deponeringen skjer direkte på myr. Det er ikke gitt byggetillatelse i området hvor massene deponeres. Det nye deponiet er i området hvor Veidekke bygde en lang vei uten tillatelse i 2016.

Ikke byggetillatelse

Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til tiltaket. Deponeringen av massene i Deponi 4 er på eiendommen hvor Veidekke leier. Nærings- og fiskeridepartementet (Staten) eier eiendommen.

Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021

Deponeres på myr

Massene som er hentet fra deponi 2 deponeres direkte på myr i Deponi 4. Vegetasjonen fjernes ikke og massene fylles på myr/jord.

Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021

Deponi 4

Deponi 4 er et enormt deponi i et urørt terreng. Deponiet strekker seg 1,2 kilometer opp på snaufjellet.

Oversikt over Deponi 4. Rød prikk er området hvor massene er deponert. Illustrasjon hentet fra KU – Forprosjekt for etablering og drift av deponiene nr 3, 4 og 5 på Raudsand.

Oppstart av Deponi 2

Bygging av Deponi 2. Video 29. juni 2021

Ulovlig bygging av vei

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/31/ulovlig-bygging-av-vei-politikere-ikke-orientert/

Strandsonen brukes til deponi på Lubbenes

Satelittbilde av deponiområdet på Lubbenes i Molde. Deponiområdet er ytterst mot sjøen.

Det at Molde kommune i over 10 år ikke har fulgt sin vedtatte reguleringsplan om at området sør for rensestasjonen er regulert til friområde er et problem.

Molde kommune har brukt strandsonen, sør for rensestasjonen, som et industrielt mellomdeponi for asfalt, grus og jordmasser i over 10 år. Mye eroderes ut i sjøen og er et miljø- og forurensingsproblem. Av og til siver det bensin/oljeflak både inn i bukta og mot Kviltorp Camping.

Det er å håpe at Miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Møre og Romsdal kan gripe fatt i saken som har pågått i alt for mange år.

Det deponeres også industrielt «utstyr» på permanent basis. Tre store glassfibertanker har i ca. 10 år «prydet» området i øst. Denne «utsikten» kan nytes av besøkende på Moldes eminente campingplass. Området er regulert til friområde av selveste Molde kommune!

Hverken for vi som har naust i bukta, Romsdal Kystlag eller de mange turgåere, er det mulig å få et svar fra kommunen når Molde skal følge sin egen reguleringsplan. Les: slutte med å bruke strandsonen til deponi av forurensende masser.

En privat bedrift hadde aldri kunnet komme unna med å bryte en reguleringsplan som omhandler en strandsone i over 10 år.

Forøvrig: Lubbenesfjæra, Nøisomhedsfjæra og Slemmenfjæra (helt i øst) er ikke Retiro.

Utdrag av leserinnlegg i papirutgava av Romsdals Budstikke

Møllestøvsekkene fortsatt ikke tildekket

15 000 – 20 000 tonn med møllestøv i Bergmesteren på Raudsand er den 29. juni 2021 fortsatt ikke tildekket. Dette gjelder møllestøvsekkene som var plassert i det gamle dagbruddet på fjellet i Raudsand i 2003 etter konkursen til Aluscan. Dette møllestøvet stod igjen på industriområdet til Aluscan og ble fraktet opp på fjellet i 2003.

Foto: Møllestøvsekkene i Bergmesteren. Bildet er fra 29. juni 2021

Frist 30. juni 2o21

Bergmesteren Raudsand fikk frist til 30. juni 2021 med å sørge for å dekke til og avslutte møllestøvsekkene. Sekkene ligger på en eiendom som Veidekke leier og Nærings- og fiskeridepartementet eier eiendommen.

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand frist til 30. juni 2021 for å sørge for å dekke til og avslutte møllestøvdeponiet.

Møllestøvsekkene ligger åpent for vær og vind – i 18 år

Halvparten av møllestøvsekkene i området er tildekket og den andre halvparten ligger fortsatt åpent for vær og vind. Sekkene har ligget åpent i 18 år siden 2003. Sekkene går i oppløsning og avrenningen renner via gruvene og ut i Tingvollfjorden.

Bilde av møllestøvsekkene i Bergmesteren. Bildet fra 29. juni 2021

Miljødirektoratet: Møllestøvsekkene har ligge utildekket i en årrekke og er svært skjemmende

Miljødirektoratet: Ved å dekke dem til med tett dekke, vil de beskyttes for vær og vind og forurensningsrisikoen vil reduseres betraktelig. Dette fordi avfallet ikke lenger vil være i kontakt med vann.

Når vil Miljødirektoratet sette krav om opprydding?

Svikt i tilsynsapparatet

Hvilken rolle har Molde kommune / kommunestyret for å ivareta folkehelseperspektivet i Raudsand-saken, med tanke på det store uoversiktlige forurensningsbildet av farlig ukjent avfall med avrenning til fjorden, og nå tilrettelegging for ny deponering av farlig, ukjent avfall?

Norges Miljøvernforbund (NMF) brev til kommune, statsforvalter, direktorat og departement.

Bekymringsmelding

Leder i Norges Miljøvernforbund Ruben M Oddekalv sammen med leder i Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal Perly Grande Eikås sender brev til kommune, statsforvalter, direktorat og departement med spørsmål og bekymringsmelding rundt flere av forholdene som berører området Raudsand og Tingvollfjorden.

NMF krever svar på følgende:

  1. Hvor mange tilsyn er utført på Raudsand etter Aluscan-skandalen, og hva viser tilsynsrapportene?
  2. Hvem i kommunen har ansvar for å ta vare på folkehelsen i denne saken, og hva legger man i begrepet helsevern?
  3. Er det tatt prøver fra forurensningsområdene inklusive fjellvatn, bekker, elver, jordsmonn, bær, trær, sopp og dyr?
  4. Er det tatt prøver av fisk, reke, krabbe og bunnfisk i fjorden over tid?
  5. Er det tatt prøver av gass-utslipp – hvilke gasser slippes ut og hva viser verdiene?
  6. Er det utført tidligere og nylige grunnvannsundersøkelser av området?
  7. Er det lagret radioaktivt materiale i området?

Hvorfor er ikke Tingvollfjorden friskmeldt etter utallige år?

Norges Miljøvernforbund: Vi er på overtid med bekymring for livsgrunnlag og mulig negativ påvirkning på helsa vår over mange år og videre framover. Retten til å bli ivaretatt, retten til miljøinformasjon, rådgivning/veiledning, og å bli opplyst i saken er til dags dato ikke hensyntatt. Vi har rett til å spørre og de ansvarlige myndigheter har plikt til å svare. Ved den minste tvil skal «føre-var»-prinsippet gjelde.

NMF: Vi ønsker å minne om Miljøinformasjonsloven, Folkehelseloven, Plan- og bygningsloven, Grunnlovens miljøparagraf 112, samt Naturmangfoldloven

Hele bekymringsmeldingen finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210605-bekymringsmelding-rausand-05.06.21-.pdf

I tillegg til brevet er det lagt ved 3 sider med underskrifter.

Venstre ønsker salg uten ansvar for forurensning

Gruppelederen i Molde Venstre påvirker Venstre-statsråden i Nærings- og Fiskeridepartementet med å selge statens eiendom på Raudsand til Veidekke. Ønsket er at departementet selger til Veidekke uten at Veidekke kan stilles til ansvar for forurensning under bakken / havnivå. Hva er det Veidekke kjenner til av miljøforurensning i gruvene som fører til at de ikke vil kjøpe?

Oversikt over eiendommene som Molde Venstre ønsker at departementet selger til Veidekke uten ansvar for forurensninger under bakken. Veidekke eier et stort fjellområdet hvor deler av det urørte området er planlagt til deponi.

Urimelige krav !

Gruppelederen i Molde Venstreskriver brev til departementet for å hjelpe Veidekke med kjøpet av statens eiendom på Raudsand. Styrelederen i entreprenørselskapet som er innleid av Veidekke for å dekke til møllestøvsekkene kontaktet gruppelederen i Venstre. Styrelederen i entreprenørselskapet skriver: «Dersom Staten skulle stille urimelige krav bl.a. knyttet til ansvaret for forurensningen skapt av tidligere gruve- og deponivirksomheter, frykter vi at kjøper trekker seg fra forhandlingene.» Vedkommende er også daglig leder i «Sirkulært kompetansesenter» og uttaler at planene om kompetansesenteret vil termineres hvis salget til Veidekke ikke gjennomføres.

Skjulte forurensninger

Molde Venstre ber departementet om at Staten tar ansvar for skjulte miljøforurensninger under bakkenivå i tidligere gruveganger på Raudsand for å hjelpe Veidekke med å unngå forpliktelser. Mailen til venstre-statsråden i Nærings- og Fiskeridepartementet er for å hjelpe Veidekke med å kjøpe statens eiendom på Raudsand.

Mail fra Molde Venstre til departementet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210413-henvendelse-om-situasjonen-omkring-salg-av-statens-grunn-pa-raudsand.pdf

Egen eiendom for Farlig avfall

I mailen kommer det frem en plan om en egen eiendom til Bergmesteren Recycling. I følge opplysninger gitt av ordføreren i Molde vil Bergmesteren Recycling satse på behandling av Farlig avfall. På oversiktsbilde som er sendt til statsråden vises hvor eiendommen er tenkt plassert. Området har en godkjent reguleringsplan.

Definisjon av farlig avfall fra KU

Hva er skjult i gruvene ?

Veidekke overtok i 1986 en leieavtale av Statens eiendom på Raudsand gjennom oppkjøp. Veidekke har leid eiendommen i 35 år og har inngående kunnskap om forholdene etter utarbeidelse av en reguleringsplan for området. Hva er det Veidekke kjenner til av miljøforurensning i gruvene som fører til at de ikke vil kjøpe? Veidekke har brukt et ti-talls millioner kroner på en reguleringsplan for området. Markedsverdien for eiendommene er satt til Kr. 0,-. Hva er det Veidekke kjenner til som fører til at de ikke vil kjøpe eiendommen?

Forurensing på Raudsand må fjernes

Miljøforurensning på en eiendom er grunneiers ansvar. Venstre må stå på for en opprydding av miljøforurensningen på Raudsand. Det er Statens ansvar som grunneier å rydde opp. I forbindelse med et salg MÅ forurensningen ryddes opp i.

Veidekke med ny søknad om dispensasjon

Veidekke søker om ny dispensasjon fra reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Reguleringsplanen ble godkjent i mars 2020 av departementet. Nå er ny søknad om dispensasjon for å anlegge en ny vei til Deponi 2, 3, 4 og 5. I første omgang vil veien brukes for Deponi 2 og  legge til rette for deponering av bunnaske. Bunnaske er kategorisert som farlig avfall før behandling og deponering. Veien skal bygges av Veidekke på statens eiendom på østsiden av fylkesveien.

Industriområdet for Veidekke og Real Alloy. For å få innvilget dispensasjon må  fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene.

Dispensasjon frem til anlegget med farlig avfall blir bygget

Veidekke og Molde kommune gjennomførte en forhåndskonferanse den 14. juni 2021. Fra Veidekke deltok 2 personer sammen med 1 person fra Norconsult. Kommunen stilte med 3 personer. I referatet fra møtet er det gitt som grunnlag for dispensasjonen at farlig avfallsmottaket ikke er «aktuelt akkurat nå». Veidekke har dermed ikke lagt bort planene om mottak av farlig avfall på Raudsand.

Ordføreren opplyste ikke kommunestyret

Ordføreren opplyste ikke kommunestyret om dispensasjonssøknaden. Rødt fremmet en interpellasjon i kommunestyremøtet den 17. juni 2021 om å starte reguleringsendring i planen som det nå søkes dispensasjon fra. Reguleringsendringen var vedtatt av Molde kommunestyre den 17. september 2020. Hvorfor holder ordføreren tilbake opplysninger om dispensasjonssøknaden?

Møte med politisk ledelse

I følge kilder gjennomførte Veidekke et møte med politisk ledelse i Molde kommune samme dag. Veidekke opplyste i møtet at kjøpet av statens eiendom på Raudsand ennå ikke er gjennomført og orienterte om forandringen i ledelse og eiere i Bergmesteren Raudsand. Veidekke opplyste at tildekkingen av møllestøvet på Veidekkes eiendom var tilnærmet ferdig og viste frem bilder av arbeidet. Veidekke påpekte den manglende tildekking av møllestøvet på statens grunn. Veidekke ønsker å kjøpe men vil ikke ta ansvar for forurensningen på eiendommen.

Området skal omreguleres – administrasjonen unngår problemstillingen

Molde kommunestyre vedtok 17. september 2021 en reguleringsendring for området hvor det nå søkes dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Administrasjonen i kommunen går mot kommunestyrevedtaket ved å legge til rette for dispensasjon. En reguleringsendring vil derimot kunne legge til rette for den aktuelle veiløsningen.

Veidekke søker om vei på Statens grunn

Veidekke er leietaker av eiendommen og staten er eier. Veidekke har i mange år ønsket å kjøpe men vil ikke ta ansvar for forurensning på eiendommene. I referatet fra forhåndskonferansen om dispensasjon er ikke eierforholdene omtalt.

Kilde – Referat fra forhåndskonferanse:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210614-referat-fra-forhandskonferanse-raudsand.pdf

Ulovlig bygging av vei

På fjellet i et urørt skog og myrområde bygde Veidekke i 2016 en lang vei uten tillatelse. Kommunen opprettet i november 2020 tilsynssak om forholdet. Kommunen følger ikke opp den ulovlige veibyggingen og innstiller på nye tillatelser.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/31/ulovlig-bygging-av-vei-politikere-ikke-orientert/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/08/30/tillater-askesortering-og-deponi-for-ordinaert-avfall/

NOAH-teknologi kutter deponibehov for farlig avfall betydelig

NOAH har gjort et teknologisk gjennombrudd som ifølge eier Bjørn Rune Gjelsten vil redusere lagringsbehovet for farlig avfall i Norge betydelig.

Planlagt anlegg på Langøya. Fra søknad om endring av tillatelse

– Det kan gjøre slutt på store deler av diskusjonen om deponi av farlig avfall, sier Bjørn Rune Gjelsten.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/06/20/NOAH-teknologi-kutter-deponibehov-for-farlig-avfall-betydelig-24154150.ece

https://www.driva.no/nyheter/2021/06/21/Ny-teknologi-kutter-deponibehov-for-farlig-avfall-betydelig-24155861.ece

Fylkestinget vedtok midler for å følge opp miljøforholdene i Tingvollfjorden

Fylkestinget vedtok tirsdag 15. juni 2021 å følge opp miljøforholdene om deponiet på Raudsand. Fylkestinget vedtok også å sette av nødvendige midler for prøvetaking i Tingvollfjorden. Forslaget er lagt frem og frontet av Fremskrittspartiet.

Gunnhild Meringdal (FrP) med innlegg på fylkestinget om forurensningssituasjonen på Raudsand. Opptak av innlegget finnes nederst på denne side.

Frank Sve (FRP) fremmet forslag i fylkesutvalget :
«
Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren følge opp tidlegare vedtak ang
miljøforholda ikring deponiet på Raudsand, og sette av tilstrekkelig med midlar til nødvendige prøvetaking i fjorden

Fremskrittspartiet fronter miljøutfordringene på Raudsand.

Utdrag fra innlegget til Gunnhild Meringdal (FrP): «Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren følge opp tidligere vedtak angående miljøforholda ikring deponiet på Raudsand, og sette av tilstrekkelig med midler til nødvendige  prøvetaking i fjorden. Dette er et viktig vedtak for å få til en kartlegging og en grundig undersøkelse av miljø forholda i Sunndal Tingvoll fjorden. Dette for at man i neste omgang får en god faglig informasjon om miljø tilstanden i fjorden, men vi vet allerede at fjorden nådde ikke miljø måla innenfor denne tidsperioden  2021/2023 men måtte utsette dette til 2027.»

Innlegget finnes i sin helhet nederst på siden.

Høyre stemmer mot å følge opp miljøforholda i fjorden utenfor Raudsand

Avstemmingen på forslaget fra Fremskrittspartiet om å sette av midler til prøvetaking i fjorden utenfor Raudsand og oppfølging av tidligere vedtak om miljøforholda på Raudsand. Høyres sju representanter med ordfører Torgeir Dahl fra Molde i spissen stemte i mot forslaget. Melvin Steinsvoll (AP) stemte også i mot forslaget.

Forslaget ble vedtatt med 39 mot 8 stemmer. Høyres sju representanter med ordfører Torgeir Dahl fra Molde i spissen stemte i mot forslaget. Melvin Steinsvoll (AP) stemte også i mot forslaget. Det er spesielt å gå i mot et forslag om å følge opp tidligere vedtak om miljøforholdene i forbindelse med deponiet på Raudsand. Representanten fra Arbeiderpartiet brøt ut fra egen partigruppa og gikk i mot forslaget som Fylkesordføreren og resten av Arbeiderpartigruppa på fylkestinget stemte for.

Kjære statsråd: Vi trenger ikke nye ord, men handlinger

På vegne av beboere på Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i Molde kommune: Torbjørn Raudsand, Arnfinn Raudsand, Anders Torvik

Barn og voksne som staten «glemte» i bygdene Raudsand, Meisalstranda og Eidsøra og langs Sunndals- og Tingvollfjorden

Kjære klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, du har hørt om oss, og du vet om oss, og de forurensinger som er påført oss, som skaper fortsatt frykt og usikkerhet. Dette, Sveinung, er en sterk påstand, men det er en riktig påstand.

Med hvilket grunnlag og rett har vi for å hevde og rope det ut? Da vil vi minne deg om vår henvendelse til statsminister Erna Solberg av 24.07.19, med følgende overskrift:» Staten har siden 2002 «Snudd Ryggen» til vår vedtatte rettighet til miljø og helse, etter grunnloven §110 b og ny § 112, som skal garantere vår rett til et miljø, som er,» tilstrekkelig for helse og trivsel.

Det var i ovennevnte henvendelse vedlagt 78 underskrifter fra bygdene, Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i tidligere Nesset kommune, nå Molde kommune. Statsministerens kontor oversendte den 9. august 2019 vår henvendelse til klima- og miljødepartementet, som rette fagdepartement.

Sveinung, derfor hevder vi at du både har hørt og vet om oss, og at du og er kjent med forurensingene vi har og blir utsatt for, pga. tidligere virksomhet Aluscan AS, som gikk konkurs i 2003.

Vi vil i tillegg minne deg om følgende:

* Dom som ble avsagt av Norges Høyesterett 2004 – 11- 02, brudd på forurensingsloven §78 første ledd, både på land og i sjø, se Lovdata HR – 2004- 1840-A—Rt- 20041645, mot de to eierne av daværende Aluscan AS.

* Tidligere stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fremmet skriftlig spørsmål, den 28.11.2002, til daværende miljøminister Børge Brende , vedr. opprydding av forurensingene, etter nevnte virksomhet. Børge Brende viste til at han ville ta initiativ til å igangsette et arbeide, som skulle avklare dette. Fremdeles er det ingen opprydding fra Staten!

* Vi tillater oss og å vise til at daværende SFT (nå Miljødirektoratet), den 24.06.2002 med ref : 98/3414- BeS 408-066- behandlet søknad fra Aluscan om utslipp av prosessvann direkte til sjø. På side 2, femte avsnitt, i ovenfor nevnte sak, viser Sft til følgende månedlige utslipp til sjø fra bedriften, etter rapport av 26.06.02 fra NIVA: 2500 tonn aluminiumsoksid, 1125 tonn løst aluminium, 11 tonn kobber, 4,5 tonn sink, 2,7 tonn bly og ett tonn nikkel.

Sterkt forurenset

På årsbasis kan det derfor ha vært utslipp på: 30 000 tonn aluminiumsoksid, 13 500 tonn løst aluminium, 132 tonn kobber, 54 tonn sink, 32,4 tonn bly og 12 tonn nikkel. Til sammen 43 730,2 tonn pr. år, med farlig avfall !

Sunndalsfjorden og Tingvollsfjorden er fortsatt sterkt forurenset, ved fortsatt avrenning til fjorden. Omfanget av forurensinger kan verifiseres av Møre og Romsdal vassregion, ved henvendelse til prosjektkoordinator Håkon Slutaas, Møre og Romsdal fylkeskommune..

Sveinung, hva med statens ansvar og dermed plikt til opprydding som grunneier på Raudsand, og dermed plikten og ansvaret til å hindre at, vår helse og livskvalitet kan bli redusert og ødelagt?

Sveinung, etter flere år med bekymringer og frykt, krever vi nå et svar, som handlinger med gode løsninger. Kan du gi oss det, som og statens representant for vår lovfestede rett til bo her, sammen med våre barn og barnebarn?

Du som statsråd for klima og miljø bør være garantisten, på vegne av regjeringa for å sikre vår rett. Dere er en stor grunneier og nabo til vår hverdag, og det er ikke «god folkeskikk» å ikke rydde opp søpla som vi er utsatt for, som gode naboer bør gjøre.

Dom i Høyesterett

Som du og kjenner til, Sveinung, avsa Norges Høyesterett dom i avgjørelse, vedrørende ansvar og risikofordeling ved forurensing, jf. Rt. 2012 s. 944 I dommen fastslo Høyesterett:

…den som eier grunnen har ansvaret, og : «grunneier er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre. Slik vi forstår dommen, så gjelder dette, selv om grunneier ikke har forurenset.

Kjære Sveinung, vi trenger ikke nye ord, men handlinger, vis oss den respekt at, vi blir hørt og tas på alvor, slik at vi kan «puste ut» og være trygg på fremtida til oss og våre etterkommere. La oss fortsatt ikke leve i frykt for vår og våre barn og barnebarn sin helse!

Vær så snill å ta hensyn til vår rett!

Da venter vi på et snarlig positivt svar fra deg, Sveinung, på vegne av regjeringa.

https://www.tk.no/kjare-statsrad-vi-trenger-ikke-nye-ord-men-handlinger/o/5-51-994308

https://www.driva.no/_incoming/2021/06/16/Barn-og-voksne-som-staten-glemte-i-bygdene-Raudsand-Meisalstranda-og-Eids%C3%B8ra-%E2%80%93-og-langs-Sunndals-%E2%80%93-og-Tingvollfjorden-%C3%A5pent-brev-til-statsr%C3%A5d-Rotevatn-24136006.ece

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Interpellasjon frå Rødt til kommunestyremøtet 17. juni

Morten Walløe Tvedt (R) med interpellasjon til kommunestyremøtet 17. juni 2021

Rødt Molde ønsker at ordfører redegjør i kommunestyret for når Molde kommune vil starte en omregulering av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. I kommunestyremøtet den 17. september 2020 ble posisjonens forslag om at Molde kommune ikke ønsker nasjonalt deponi med fjellhaller vedtatt. Rødt Molde etterlyser konkrete skritt for å gjennomføre de nødvendige omreguleringer som sikrer kommunestyrets vedtak.

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir tiltakshaver en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren/Veidekke søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra ordføreren om når en slik omregulering skal settes i gang, og etterspør en klar plan for fremgangsmåte for en omforent og rask reguleringsplanprosess.

Forslag til vedtak fra Rødt:
Kommunedirektøren setter straks i gang omregulering, i dialog med tiltakshaver, av området i reguleringsplan for Raudsand fra riksvei 666 ned til og ut i fjorden, samt planene som gjelder under bakken, slik at reguleringsplanen ikke lenger åpner for etablering av nasjonalt deponi ihht tidligere vedtak i kommunestyret.

Utslipp av kvikksølv til fjorden uten tillatelse

Real Alloy har ikke tillatelse til å slippe ut kvikksølv. Bedriftens egne målinger viser kvikksølvutslipp, men rapporterer ikke utslippet til Miljødirektoratet.

Gjeldende utslippstillatelse fra Miljødirektoratet

Ingen tillatelse

Bedriften har siden 2012 ikke tillatelse til utslipp av kvikksølv (Hg). Real Alloy klagde på utslippstillatelsen høsten 2020 med fokus på pH og kobberutslipp. Utslippsgrensen for kvikksølv var ikke påklaget. Bedriften måler utslipp av kvikksølv høsten 2020, men unnlater å opplyse Miljødirektoratet om utslippet.

Målinger utført av Real Alloy utført 26. november 2020 av prosessvannet til fjorden. Målingene er innsendt NIVA og publisert i et forslag til overvåkingsprogram.

Ikke rapportert avvik på utslippstillatelsen

Miljødirektoratet skal følge opp overskridelser av utslippstillatelsen. Real Alloy har utslippsvann med alt for høy pH som direktoratet meldte avvik på. Utslippet av kvikksølv er ikke innrapportert og er derfor ikke behandlet. Utslippsmålingene finnes i et notat fra NIVA. Målingene er innsendt til NIVA 21. desember 2020 av en leder i Real Alloy. Målingen er utført i november 2020.

Ingen kontroll

Miljødirektoratet «stoler» på egenrapportene til bedriftene. Det er ingen kontroll av utslipp som ikke oppgis. Miljødirektoratet gjennomfører ikke uanmeldte kontroller eller målinger. Direktoratet sjekker ikke om målingene stemmer med hva som er rapportert inn.

Folkehelsebekymring

«Kvikksølv slippes ut i miljøet, og dette kvikksølvet kan fortsette å sirkulere fritt i tusenvis av år. Kvikksølv i vann og sedimenter er hovedbekymringen, ettersom det er i en svært giftig form og kan lett tas opp av dyr og dermed finner veien til den menneskelige næringskjeden. Verdens helseorganisasjon har identifisert 10 kjemikalier av stor folkehelsebekymring og fire av disse er tungmetaller: kadmium, kvikksølv, bly og arsenikk.»

Kilde: https://www.eea.europa.eu/no/articles/kvikksolv-en-vedvarende-trussel-for

Skifte av styreleder

Foto: John Strand orienterer Nesset kommunestyre

Bergmesteren Raudsand skifter styreleder. John Strand har jobbet som styreleder siden 2014. Strand som har jobbet tett sammen med Storvik om planene med giftdeponiet slutter nå som styreleder i selskapet. Strand fortsetter som styremedlem. Det er Kari Berntsen fra Jar som tar over som ny styreleder. Tidligere gikk Harald Storvik av som daglig leder og sluttet i styret Bergmesteren Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Alle nøkkelpersonene ute

Med forandringene i styret og ledelse er alle som frontet planene om giftdeponi ute. Veien videre for deponiplanene er usikkert. John Strand tiltrådte som styreleder 6. september 2014.

Kilde:

https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000219948&sokeverdi=988408999

Bøller prøver å skremme oss til stillhet

Deponimotstander Perly Grande Eikås i Nesset opplever en rekke personangrep på grunn av sin motstand mot etablering av giftdeponi på Raudsand.

Perly Grande Eikås: Det er trist og det er ondt. Det er et angrep på ytringsfriheten.

Postkasse er knust, fyrverkeri avsatt på riksvegen i 80 sona den 26. oktober, da reguleringsplanen ble vedtatt i Molde kommune, like ved hestebeite og nå stygge personkarakteristikker skrevet i all offentlighet på kommuneveg i Eidsvåg. Eikås sier det tar på å være under stadig angrep for sitt standpunkt.

https://www.driva.no/nyheter/2021/05/30/B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24041636.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/06/01/%E2%80%93-B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24050690.ece

Real Alloy øker utslippene

Real Alloy på Raudsand øker utslippene av miljøgifter til fjorden. Miljødirektoratet melder avvik på pH i utslipp av prosessvannet og bedriften ber direktoratet om lov til økte utslipp i fjorden. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke kan nås.

Utslippet av suspendert stoff 325 % over tidligere tillatelser

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2020 oppgir bedriften et utslipp på 87 800 kg, 325 % over tidligere tillatelse. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg, 141 % over gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av suspendert stoff, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

. Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet vedtok den samme grensen på 600 kg noe som Real Alloy sendte inn en klage på. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2020 var 3,4 kg med høyeste målte verdi på 3,72 kg noe som er like under utslippsgrensen og viser en økning i utslippene de siste årene.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium viser en markant økning i 2020 til 6 860 tonn, en økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %). I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslippstillatelse for 2020

Miljødirektoratet bestemte den 10. september 2020 utslippsgrensene for Real Alloy. De pålegger bedriften en «utredning om reduksjon av utslipp«. Bedriften klagde på utslippstillatelsen og krever økte utslippsgrenser.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 10. september 2020

Utslippstillatelse med tilbakevirkende kraft

Miljødirektoratet vedtok den 22. januar 2021 ny utslippsgrense med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 10. september. Denne tillatelsen inneholder ikke en utslippsgrense for Kobber og Suspendert stoff. Hvis ikke Miljødirektoratet har gitt tilbakevirkende kraft på utslippstillatelsen vil utslippet av kobber og suspendert stoff vært et brudd på forurensningsloven.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 22. januar 2021

Uklar miljøgevinst

Miljødirektoratet mener de gamle utslippsgrensene har en uklar miljøgevinst og medfører en urimelig kostnad for Real Alloy. Hvorfor denne kostnaden er større nå enn tidligere år er ikke beskrevet. En økning i utslippsgrensene uten en utredning av miljøpåvirkningen i fjorden er uvanlig.

Miljødirektoratets 22. januar 2021

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med miljøgifter. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Miljødirektoratet merker innsynskrav som søppelpost

Nei til Giftdeponi sendte flere innsynskrav til Miljødirektoratet i april 2021 og sendte klage i mai på manglende svar. Innsynskravet gjaldt egenkontrollrapporten for Real Alloy for 2021 og noen andre dokument. Miljødirektoratet sendte ikke dokumentene da de hadde merket e-postene som søppelpost, men måtte sende dokumentene etter klage.

Mail fra Miljødirektoratet etter klage på manglende dokumentinnsyn

Egenkontrollrapporteringen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten i utslippstillatelsene.

Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de stoffer som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante stoffer.

Klage på manglende innsyn

Nei til Giftdeponi sendte to klager til Miljødirektoratet på manglende innsyn. Direktoratet skal sende svar på innsynskrav etter 1-3 dager. Klagene gjaldt flere dokumenter som omhandler utslipp til fjorden.

Direktoratet merket innsynskravene som søppelpost

Miljødirektoratet svarte på klagene med tilbakemelding om at innsynskravene var merket som søppelpost. Direktoratet sendte dokumentene etter klagene.

Dokumentene viser en økning i utslippene

Egenkontrollrapportene viser en økning i utslippene og Miljødirektoratet påpeker avvik på pH-nivået på prosessvannet som bedriften slipper ut i fjorden. Den høye verdien på pH til prosessvannet er dødelig for fisk og bunndyr.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

Miljødirektoratet melder avviket i en tilbakemelding på egenkontrollrapporten fra Real Alloy for 2020. Et avvik defineres som brudd på gjeldende lover og forskrifter.

Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH og Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.

Miljødirektoratet forutsetter at Real Alloy iverksetter tiltak for å overholde utslippstillatelsen og behandle avviket. Miljødirektoratet skriver i sin tilbakemelding at de muligens vil følge opp avviket ved neste tilsyn.

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med høy pH. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Flere store utslipp på samme plass

Utslippet fra Real Alloy er i samme rør som Deponi 1 og Deponi 2 til Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Gruvegangene som er delvis fyllt med farlig avfall har også samme utløp sammen med utslipp fra avfall i det ulovlige Deponi 3. Utslipp fra Real Alloy og deponiene har to forskjellige utslippstillatelser men sendes ut i fjorden i på samme plass.

Påvirkningen på fjorden vurderes som egne utslipp men bør vurderes samlet. Reaksjoner som kommer av miksing av forskjellige tungmetaller fra deponiene og det alkaliske prosessvannet fra Real Alloy er ikke vurdert. Real Alloy har også store utslipp av tungmetaller i det samme røret.

Tidligere artikler:

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Febrilsk tildekking:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/23/febrilsk-tildekking/