Målestasjoner i de forurensede områdene mangler

NIVA har gjennomført måling av tilstanden på fjordbunnen utenfor Raudsand. Målingene viser at miljøgiftene i fjorden er økt. Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler for undersøkelsen. De fire nærmeste målestasjonene til industriområdet er ikke undersøkt i 2019. To av fire målestasjoner ligger i Tingvoll kommune. Rapporten er publisert først 1 år og 6 måneder etter at målingene er utført.

De fire nærmeste målestasjonene utelatt

Kart over målestasjoner fra undersøkelse i 2013. Målestasjonene med rød ring er ikke med i undersøkelsen som er publisert i 2020

I NIVA-undersøkelsen fra 2019 er de fire målestasjonene nærmest utslippet ikke med i undersøkelsen. Disse var undersøkt i mange undersøkelser tidligere. Disse fire målestasjonene fremstod i 2013 som sterkt forurenset.

Området er sterkt forurenset med bly, sink og PCB. Kilden til PCB er ikke kjent. Hvis det er brukt eller lagret PCB på industriområdet, kan PCB lekke ut i fjorden. Det er ikke gjennomført undersøkelser i nærområdet til utslippspunktet. Dette området var sterkt forurenset med PCB, bly og sink i 2013.

To målestasjoner i Tingvoll

To av målestasjonene ligger i Tingvoll kommune, de to andre ligger kloss opptil kommunegrensa og langt ifra industriområdet.

Kart over målestasjonene som er undersøkt. To av stasjonene ligger i Tingvoll kommune. De fire nærmeste undersøkte stasjonene i 2013 er ikke undersøkt i 2019.

Områdene med mest forurensning er utelatt

Undersøkelsene av fjordbunnen er gjennomført i starten av april 2019. Det er kun undersøkt fire områder. De områdene som var undersøkt tidligere og var sterkt forurenset er utelatt i den nyeste undersøkelsen.

Posisjonene til de fire målestasjonene som er undersøkt i 2019.

I de tidligere undersøkelsene er målestasjonene AF2, AF6, AF7 og AF11 sterkt forurenset. De andre målestasjonene har en forverret tilstand i rapporten som er publisert i 2020.

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. I samarbeid med NIVA er de nærmeste målestasjonene utelatt.

Veidekke brukte deler av et utkast av NIVA-rapporten i en mail sendt til Molde kommune den 28. september 2020. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020. NIVA publiserte deretter rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Hemmeligholdt målinger av fjorden

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en undersøkelse av bunnforholdene i fjorden utenfor Raudsand våren 2019. Veidekke / Bergmesteren Raudsand var oppdragsgiver for undersøkelsen i forbindelse med deponiplanene på Raudsand. Målingene var ferdige i god tid før reguleringsplanen ble behandlet i Nesset kommunestyre uten at de negative resultatene ble gjort kjent. Undersøkelsene ble hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder.

Foto: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup godkjente reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand uten kjennskap til de negative undersøkelsene av fjordbunnen utenfor  Raudsand. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Kommunestyret i Nesset vedtok reguleringsplanen 23. mai 2019 uten at målingene ble fremlagt. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføring av målingene.

De fire målestasjonene vart undersøkt tidlig i april 2019. Undersøkelsene er gjennomført før kommunestyret vedtok reguleringsplanen, men rapporten er fremlagt over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene.

Departementet hadde ikke tilgang på undersøkelsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente reguleringsplanen 6. mars 2020. Denne godkjennelsen kom nesten ett år etter målingene på fjordbunnen utenfor Raudsand. Minister og departementet hadde ikke tilgang til rapporten om at miljøet til fjordbunnen er forverret.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. Det er sannsynligvis Veidekke som har bedt om at rapporten ikke ble publisert tidligere. Veidekke brukte selv et utkast fra rapporten i en mail sendt til Molde kommune. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020 og NIVA publiserte rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

Oppdragsgiver for undersøkelsen er Bergmesteren Raudsand / Veidekke. Undersøkelsen er datert 7. oktober 2020.

Undersøkelse av miljøtilstanden til fjorden

Undersøkelsen fra NIVA er gjennomført i forbindelse med anleggsarbeider og oppstart av Deponi 2. Anleggsarbeidene knyttes til sjøfylling og kaianlegg. Det er utført undersøkelser av biologiske og kjemiske parametere i sedimentene for å bestemme miljøtilstanden i forkant av anleggsarbeidene.

Konklusjonen fra NIVA-rapporten

Den økologiske tilstanden er dårligere

Den samlede økologiske tilstanden nedgraderes til «moderat» på grunn av overskridelse av grenseverdier for stoffene kobber, sink og PCB7 i
sedimentene. På flere av stasjonene er både arts- og individtall lave.

Kjemisk tilstand «ikke god»

Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene og nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien. Tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god».

Konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan ha kronisk negative effekter på organismene. De høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen.

Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern.

Antall arter og individer av organisk karbon for bløtbunnsfauna i tidsrommet 1988-2019 utenfor Raudsand. Resultatene viser en vesentlig nedgang i antall arter og individer.

Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen

Sammenliknet med forrige miljøundersøkelse i 2013 viser resultatene fra 2019 en nedgang i tilstanden for bløtbunnsfauna i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen av miljøgifter for de fleste stoffene.

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret. Nei til Giftdeponi mener at planene om å bygge ut området for deponi må stoppes. Molde kommune kan ikke gi tillatelse til å fortsette utslipp av miljøgifter som forhindrer en forbedring av fjorden.

Rapport fra NIVA:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Kjøring i skog og myr

Med utgangspunkt i Bergmesteren-området er det mange spor over lange avstander etter kjøring i terrenget. Det er store skader på terrenget. Kjøringen er i urørt natur over skog og myr.

Bildet er fra sommeren 2020 og viser kjøring på grensa mellom Molde og Gjemnes.

Kjøring i flere år

Kjøresporene i terrenget har foregått i flere år. Mesteparten er i Gjemnes kommune med utgangspunkt fra Bergmester-området.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Sporene vil være synlig i mange år.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Skader på myr og terreng

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Molde kommune. På denne delen er det utført graving i utmark for å tilrettelegge for kjøring.

Noe av kjøringen er antagelig utført av NEAS i forbindelse med vedlikehold av 132 kv ledningen mellom Brandhol og Rensvik. Mange spor i terrenget er ikke fra NEAS.

Veibygging uten tillatelse

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi til veibygging uten tillatelse: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Rasering av natur

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/08/rasering-av-natur/

Empati for urørt natur

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi de urørte naturområdene hvor det skal bygges deponi. https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/13/empati-for-urort-natur/

Veidekke produserer egen dokumentasjon

Veidekke Entreprenør sender inn et egenprodusert dokument for å fylle kravene som reguleringsplanen setter. Dokumentet er udatert, mangler underskrift, mangler kilder til fremsatte påstander. Veidekke mener at siden fiskeoppdrett og Real Alloy har store utslipp må kommunen godkjenne utslippene fra nye store deponi. Kommunen etterspør mer dokumentasjon.

Manglende dokumentasjon

Veidekke sender egenlaget dokumentasjon for å dokumentere utslippene

Veidekke Entreprenør sender inn et udatert dokument som er produsert for å oppfylle reguleringsplanens krav. Kravet skal sørge for å undersøke utslippenes virkning på fjorden. Dokumentet mangler navn på forfatter. En mengde påstander mangler dokumentasjon.

Dokumentasjon er egenprodusert og mangler informasjon på hvem som ef forfatter

Mepex-partner forfatter av dokument

Dokumentet som er innsendt er opprettet av Mepex-partneren Geir Sørensen. Sørensen har tidligere representert Stena Recycling, Bergmesteren Raudsand, Veidekke Industri og nå Veidekke Entreprenør. Hvorfor undertegner ikke vedkommende som skriver dokumentet?

I dokumentets egenskaper kommer forfatterens navn frem.

Må få tillatelse når fiskeoppdrett og Real Alloy har utslipp

Veidekke viser til undersøkelser fra NIVA. Dokumentet fra NIVA er ikke publisert. Veidekke viser også til udokumenterte påstander om utslipp fra oppdrettsmærdene. Veidekke påstår at oppdrettsnæringen slipper ut nesten 7000 kg fra mærdene. En får en forståelse om at hvis andre forurenser må også Veidekke få tillatelse til å forurense fjorden. En tilnærming på å dokumentere egne utslipp som er meget uvanlig.

Veidekkes dokument mangler totalt referanser for påstander.

Veidekke viser også til utslipp fra Real Alloy. Også her er det vanskelig å forstå at det er en dokumtering av av utslippene til fjorden.

Bruker utredning om steinfylling

I innsendt dokument vises det til utredning fra Multiconsult om spredning av forurenset bunnsediment i forbindelse med å fylle ut industriområdet. Denne utredningen brukes for å dokumentere utslippene fra deponiene og påvirkning på fjorden. Bruken av en utredning for spredning av bunnsediment for å vise til spredning av utslipp i fjorden fra deponiene er høyst tvilsom.

Molde kommune

Molde kommune etterspør dokumentasjon som Veidekke henviser til i dokumentet. Molde kommune bør sørge for å få et konsulentselskap med kunnskap til å utrede utslippene for å oppfylle kravene i reguleringsplanen.

Dokument:

I linken under finnes dokumentet som er sendt kommunen og skal oppfylle rekkefølgekravet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Rasering av natur

Foto: Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. Det rette strekket som er vist er på 300 meter i et LNF-område i kommuneplanens arealdel når veien ble bygd. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

I et fjellområde på Raudsandfjellet er det anlagt vei i urørt natur bestående av skog- og myr. Veien ble sannsynligvis anlagt i 2016. En stor del av veien ble anlagt i et LNF-område. Det er ikke behandlet noen byggesøknad eller dispensasjonssøknad i formannskapet i Nesset kommune.

Bildet viser enden på veien som slutter i en høyde på 350 meter over havet. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Veidekke

Grunneier på området er Veidekke ASA som er ansvarlig for eiendommen. Det er antagelig et selskap i Veidekke-konsernet som står bak veibyggingen. Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. I kommuneplanens arealdel var området avsatt som et LNF-område.

Myra i området er kjørt bort fra stedet. For å bygge veien er det tilført store mengder stein. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

LNF-område

LNF-område er en forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder, se plan- og bygningslovens § 11-7 nummer 5. I områder som er lagt ut til LNF‑område i kommuneplanen, er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller tradisjonell landbruksvirksomhet.

Tillatelser?

For å anlegge veien er det fjernet flere tusen kvadratmeter med myr. Det er tilført store mengder med stein med flere større fyllinger.

På veien er det anlagt store snuplasser. Veien er gruset i flere omganger siden byggestarten i 2016. Veien er brukt til kjøring også i oktober 2020 og hjulsporene viser at kjøringen fortsatte oppover mot høyfjellet.

Stor snuplass er anlagt. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Nei til giftdeponi har en tidligere artikkel om byggingen av veien. Denne artikkelen ser på veibyggingen i skog og myr på et LNF område.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Molde kommune med feil i saksbehandling av tillatelse

Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform. Kommunens fremgangsmåte er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil som fører til et feil vedtak. Kommunen trenerer utlevering av dokumenter som kan opplyse saken.

Veidekke sendte inn søknad på vegne av Bergmesteren Raudsand om tillatelse til Deponi 2 den 9. desember 2019. Søknaden var «Ett-trinns søknadsbehandling».
I henhold til Ot. prp. 45 kan ikke kommunen ensidig endre sakstype uten å ta det opp med søker om det ønskes rammetillatelse.
Veidekke sendte et notat til kommunen den 11. juni 2020 hvor Veidekke henviser til at vedtaket er ulovlig. Her henvises det til «Byggetillatelse i ett-trinn»,
Veidekke/Bergmesteren Raudsand sender søknad til Miljødirektoratet den 26. august 2020 og viser fortsatt til søknad i ett-trinn.

Administrasjonen forandret søknad om Deponi 2 fra «Søknad om byggetillstelse i Ett-trinn» til «Rammetillatelse». Det er ikke opplyst i saken om det er tatt opp med søker å forandre søknadstype. Søker fortsetter å bruke andre opplysninger om søknadstype enn hva kommunen bruker.

Ved å forandre søknadsform unngår kommunen å legge frem hvilke miljøkonsekvenser utslippene får. Utbygger har ikke lagt frem nødvendige utredninger. Ved normal saksbehandling måtte kommunen nekte å behandle saken og utbygger skulle søkt på nytt.

Kommunen svarer ikke på innsynsforespørsel

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav på journalførte dokumenter men har ikke fått svar. Kommen er pålagt å svare innen 1-3 dager, men som mange andre ganger trenerer kommunen å svare.

Saksbehandlingen i kommunen er sannsynligvis feil og fører til et feilaktig vedtak.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

På et fjellområde på Raudsand har Veidekke anlagt 1200 meter med ny vei. Nesten 600 meter av veien er anlagt i et urørt område som er beskrevet som «jomfruelig terreng». Deler av veien er anlagt i et område som i kommuneplanens arealdel er et LNF-område. Byggingen er utført i et uregulert område og Nei til Giftdeponi finner ikke søknad om tiltaket i kommunale dokument eller møter. Veibyggingen er sannsynligvis et ulovlig inngrep.

Bildet viser områder hvor veier er bygd uten tillatelse? Rød ring viser vei i deponi 4. Blå ring viser vei i og ved deponi 2.

Jomfruelig terreng

Området hvor veibyggingen er utført er i planbeskrivelsen til reguleringsplanen beskrevet som «jomfruelig terreng». Veiene finnes ikke i kartene som er i planbeskrivelsen.

1200 meter ny vei

Det er anlagt 1200 meter ny vei. Satellitt- og flyfoto viser at byggingen er gjennomført i 2016. Byggingen er antageligvis ulovlig. Området var ikke regulert og kommunal tillatelse er ikke gitt.

Kart som viser veier anlagt i 2016

Deler av veien er anlagt på statens eiendom. En annen del ligger på Veidekkes eiendom. En liten strekning er anlagt på eiendommen til Bergmesteren Raudsand. Deler av veien ligger på et LNF-område. Veien på 1200 meter ble anlagt på et område uten reguleringsplan.

Satellitt- og flyfoto

Et flyfoto fra 2012 og et satellittfoto fra 2015-2016 viser at de aktuelle veiene ikke er bygd. Flyfoto fra 2017 viser at veiene er ferdigbygd. Veiene er etter all sannsynlighet bygd i 2016 etter oppstart av reguleringsplan.

Flyfoto datert 24. september 2012, ingen veier vises.

Nei til Giftdeponi kjenner ikke til at kommunen har gitt tillatelse. Byggingen er et inngrep i uberørt natur og krever en regulering av området sammen med tillatelse fra kommunen. Sakene til Nesset formannskap er gjennomgått i årene 2014, 2015 og 2016 og ingen saker omhandler bygging i aktuelt område.

Satellittfoto fra 2015 – 2016. De omtalte veiene er ikke synlig.

Reguleringsplan ble godkjent i 2020 men det fritar ikke utbygger for ansvar for mulig ulovlig bygging 4 år tidligere. Det er uansett ikke gitt tillatelse til deponi i området. Det er ikke søkt om deponi i området til hverken Miljødirektoratet eller kommunen.

Flyfoto datert 29.juni 2017. Her vises veiene tydelig.

Fjerning av myr

I samme område er det fjernet myr. Område på bildet er på statens grunn og er regulert som LNF område. Tiltaket er ikke omsøkt. Det er et grunt myrområde og det finnes mange steder i forbindelse med veibyggingen hvor myr og vegatasjon er fjernet.

Fjerning av myr på statens grunn

Vei på statens grunn

Veibygging på statens grunn

Bildet viser veien som er bygd uten tillatelse. Veien er anlagt på en eiendom som staten eier. Bildet viser også hvordan veiene er oppbygd. Deler av veien ligger på et område som er regulert som LNF-område. Veiene er på cirka 1,2 kilometer.

Boringer

I 2016 vart det gjennomført boringer i området og veiene er antagelig brukt til å kjøre inn utstyr for boringene. Å anlegge vei i området er et søknadspliktig tiltak. Fra siste borehull er det anlagt 500 meter vei videre inn i det uberørte terrenget. Denne delen av veien er unødvendig for gjennomføring av boringene og er hivedsaklig bygget i et LNF-område.

Bildet er fra undersøkelse av borehull vinteren 2017

Veidekkes talsmann

I behandling av mulig gjenopptagelse av reguleringsplanen i kommunestyremøtet 17. september 2020 opplyste gruppelederen fra Høyre at det aktuelle området består av veier. Det er trist at ulovlig bygging skal føre til at et uberørt område blir et gedigent deponi. Gruppelederen i Høyre har inngående kjennskap til området og har vært på befaring flere ganger. Gruppelederen fungerer som en talsmann for Veidekke.

Er området et fristed for gjennomføring av tiltak uten tillatelser?

Mangler utredning – gir kommunen ansvaret

Bildet fra deponi 2 viser området hvor fjellet er sprengt bort. Dette byggetiltaket har ikke kommunen gitt tillatelse til.

Bergmesteren Raudsand (BMR) gir kommunen ansvaret for å ikke overholde frist for å dekke til møllestøvsekkene. Her skyver utbygger (BMR) ansvaret over på kommunen. Årsaken til at kommunen ikke kan gi tillatelse er at utbygger (BMR) ikke har oppfylt krav i reguleringsplanen.

For å få tillatelse til å starte arbeidet skal utbygger (BMR) påse at rekkefølgekravene er oppfylt. Kommunen kan ikke gi tillatelse til oppstart av deponiet før det aktuelle kravet er godkjent av kommunen. Utbygger har ennå ikke lagt frem dokumentasjon som kreves i rekkefølgekravet.

Rekkefølgekrav

Det er et rekkefølgekrav i reguleringsplanen som utbygger ikke har fått utredet. Rekkefølgekravet er en sentral bestemmelse for å beskytte miljøet og virkningene på fjorden. Rekkefølgekravet sier følgende: «Før nye tiltak …. igangsettes skal effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp …«. For å oppfylle rekkefølgekravet MÅ utbygger legge frem for kommunen disse undersøkelsene. Utbygger har ikke gjennomført undersøkelsene og følgelig har ikke kommunen noen mulighet til å gi tillatelse før kravet er gjennomført. Alt ansvaret ligger på utbygger.

Fra planbestemmelsene

Ansvaret for manglende tillatelse

Miljødirektoratet skriver i henvendelsen til kommunen den 8. september 2020: «Miljødirektoratet ser alvorlig på at det nå ser ut til å bli ytterligere forsinkelser i arbeidet med å dekke til møllestøvsekkene. Samtidig ser vi at det er vanskelig for Bergmesteren Raudsand å gjennomføre tiltaket når de ikke har nødvendige tillatelser fra kommunen». Utbygger har ikke opplyst om rekkefølgekravet til Miljødirektoratet. Det er utbyggers ansvar å sørge for nødvendige dokumentasjon for å oppfylle rekkefølgekravet. Hvis ikke må utbygger søke om dispensasjon. Miljødirektoratet ser ikke ut til å verne miljøet når de ser bort i fra rekkefølgekravet i reguleringsplanen.

Ulovlig byggestart deponiet

Nei til Giftdeponi har tidligere dokumentert byggestart av deponiet. Det er foretatt betydelige terrengforandringer med utsprenging av fjellskråninger. Kommunen har ikke gitt denne tillatelsen og tiltaket er igangsatt ulovlig. Det er også tilført nesten 30 000 tonn avfallsmasser til deponiet uten godkjent tillatelse fra kommunen.

Vil Miljødirektoratet gi en fristutsettelse for tildekking av møllestøvsekkene på grunn av manglende dokumentasjon fra utbygger? Miljødirektoratet ser alvorlig på ytterligere forsinkelser i arbeidet med å dekke til møllestøvsekkene, og det er utbyggers ansvar å sørge for denne dokumentasjonen. Dette har utbygger (BMR) neglisjert. Overskridelse av fristen er Bergmesteren Raudsands ansvar.

Dokumentasjon

Utbygger søker Miljødirektoratet om forlenget frist den 26. august 2020: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/08/20200826-soknad-om-forlenget-frist.pdf

I et brev den 8. september 2020 ber Miljødirektoratet om tilbakemelding fra kommunen om utsettelse av tildekkingsfristen: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20200908-deponi-2-brev-fra-miljodirektoratet.pdf

Ulovlig bygging av deponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Deponering av masse uten tillatelse: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/17/deponering-av-masse-uten-tillatelse/

Ordfører og Empati

I et kommunestyremøte irettesatte ordføreren en representant fra MDG som i sitt innlegg argumenterte for å stoppe et deponiområde. Området det gjelder er et stort område i uberørt natur.

Se opptak av irettesettelsen her:

Video av ordfører som irettesetter en representant i kommunestyret.

Ordføreren svarte i en replikk og tiltalte representanten med fullt navn. Ordføreren kom med disse utsagnene:

  • Er det mulig for deg å skjønne ..
  • viser en svært næringsfiendtlig holdning …
  • Er det mulig for deg å se det ?
  • Det kalles empati

Håndbok for ordførere

I håndbok for ordførere laget av KS (Kommunesektorens organisasjon) beskriver ordførerens oppgave og møteledelse. Noen utdrag fra håndboken:

  • Ordføreren er valgt som ordfører for hele kommunestyret.
  • Som møteleder må man derfor opptre nøytral
  • legge vekt på å behandle alle representantene likt.
  • Ordføreren skal tilrettelegge for åpne demokratiske prosesser
  • bidra til at tonen mellom politikerne i kommunestyret er så god som mulig.
  • bidra til at tonen mellom politikerne i kommunestyret er så god som mulig.
  • På tross av ulikheter, – ordføreren må likevel opptre med respekt for alle sine medrepresentanter.

Empati

Ordføreren avsluttet irettesettelsen med «det kalles empati.» I følge store norske leksikon betyr empati: «innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner«. Er det følelsesmessige tilstander og reaksjoner hos tiltakshaver ordføreren mener?

Er det mulig for deg å skjønne

Representanten svarte ordføreren med «empati kan en ha i mange retninger – ikke bare overfor en næringsaktør.» En SV representant kommenterte fra talerstolen: «det er veldig ufint av deg som ordfører å si – er det mulig for deg å skjønne…«. Ordføreren repliserte: «Det er notert

Respekt

Viser denne møteledelsen fra ordfører respekt for andre meninger?

Trist som f…

Leserbrev av Ann-Karin Sæther, Sunndalsøra

Da ser det ut til at 3,5 års kamp mot deponiplanene på Raudsand er over. Vi tapte mot Moldes Høyres sterke klan.

Dette takket også politikere fra AP, Sp, Venstre og KrF som ikke holder hva de lover til sine medlemmer og velgere.

Bare noen få personer i disse partiene kan med god samvittighet si at de virkelig har stått på og all ære til de få som har valgt å stå i stormen tross sjikane og trusler. Resten kan bare skamme seg langt fram i evigheten når de velger å gå imot sine egne rått og brutalt. Takk til Fremskrittspartiet som har stått klar og tydelig i stormen og ikke sviktet sine kolleger og velgere og de har virkelig stått på! Spesielt Anders, Gunnhild og David skal ha en stor takk.

Takk til de andre partiene også som har kjempet imot.

Men det hjalp dessverre ikke. Vi tapte, nabokommunene tapte, Tingvollfjorden tapte, mange naboer til deponiene og som har kjempet imot gamle deponier og gjenvinningsbedrifter gjennom flere tiår tapte. Og ikke minst naturen taper aller mest nok en gang, jeg er både skuffet og lei meg. Når det er mer synd i de som har forårsaket både nåværende og tidligere forurensninger og ødeleggelser i både sjø og på land enn de som uskyldig har måttet leve i dette forurensede området i alle år.

Ja, da er det ikke håp for den vanlige «mann i gata» å bli hørt noen steder. Trist, leit og bekymringsfullt for fremtidig utbygging av enorme deponier man nesten ikke kan tro er mulig.

https://www.auraavis.no/trist-som-f/o/5-5-214802

Molde støtter fortsatt Giftdeponi

Molde kommunestyre vedtok å støtte deponi for uorganisk farlig avfall (giftdeponi) torsdag 17. september 2020. Samtidig ville ikke kommunen stoppe et deponi (Deponi 4) som vil legges i et jomfruelig terreng bestående av mye myr på fjellet.

Kommunen vedtok riktignok å si nei til nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall, men dette var allerede avklart fra minister Rotevatn at var uaktuelt. Veidekke kan fortsatt benytte reguleringsplanen til deponi for uorganisk farlig avfall.

Vedtaket om å fortsette med et deponi for farlig uorganisk avfall ble vedtatt med støtte fra:

  • Høyre
  • Venstre
  • et flertall i Krf
  • et flertall i Arbeiderpartiet
  • et flertall i Senterpartiet
  • et mindretall i SV

Frp, Mdg og Rødt var samlet imot.

Valglovnadene forsvinner fort.