Forfatter: admin

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papirutgave av Perly Grande Eikås

Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er på utkikk etter en ny lokalitet. Tror du fjellet på Raudsand kan egne seg?

Nye tuneller i et fjell med to forkastninger der den ene ennå ikke er kartlagt.

Et fjell som huset en gruveindustri som erfarte mer ras enn noen andre gruver i Norge.

Rasrekord tyder det tett?

Miljødirektoratet har ventet to år på nye undersøkelser og senest etterlyste de svar 9 april 2020.

Det er nesten ikke folk som bor ved Raudsand, sier de og det er mulig å frakte avfallet dit med båt. Det kan lagres langt inne i fjellet på Raudsand.

Dsb har uttalt at deponi lokalitet må påregne å ta imot radioaktivt avfall, visste du det?

Er lagring av atomavfall grønne arbeidsplasser?

Lagring av atomavfallet er beregnet til å generere inntekter på rundt 13 milliarder kroner. Hvor ender inntektene?

Det vi har sett siden 2015 er at planene har endret seg hele tiden. Fra deponering, til resirkulering, grønne arbeidsplasser?

Nye ideer og prosjekt, dispensasjoner, søknader om å lempe på krav, pålegg på pålegg. Fritak fra reguleringsplan nå sist

Hva skal vi tro? Er tildekking opprydning?

Vi har erfart nok til å forstå at føre var prinsippet må vektlegges og at disse selgere kan man ikke stole på.

Nå må vi alle våkne og ta ansvar.

Har vi rett til å pålegge fremtidens generasjoner og Molde kommune en økonomisk belastning de må bære, når fuglene er reist og pengene finnes i Oslo, Oppdal og skatteparadis?

Hva kan en forvente i et regnfullt område? Et fjell i Møre og Trøndelag forkastningskomplekset som strekker seg fra Nordfjord til nord Trøndelag, som aldri har vært tett, men som inneholder et mineral vanadium som eies av fremtidens generasjoner.

Hva skjer med grunnvannet vårt?. Hva med eksisterende arbeidsplasser?, Hva med vårt omdømme? .

Hva er det å arve fjell fulle av gift, som endatil endrer våre gener?

Følg med på; www.neitilgiftdeponi.com og meld deg inn i Giftfrittmolde. Takk til de som er med, takk til de som blir med og takk for at du leste. Bli med å engasjer deg. Kast glans over våre årvåkne politikere som tør å stå frem og bruke tid og krefter på å tilegne seg nøytral kunnskap.

Takk for oppmerksomheten.

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papirutgave av John Strand – Veidekke og Geir Sørensen – Stena Recycling

Det kommer stadige innlegg og meningsytringer både for og imot prosjektene på Raudsand. Det har vi stor forståelse for, og vi besvarer etter beste evne. Men noen ganger blir vi, kanskje ikke overrasket, men mildt fortvilet fordi motstandere stadig velger å gjenta feilaktige påstander og fremsette rene spekulasjoner, ofte om temaer som vi gang på gang har svart på med henvisning til omfattende utredninger og dokumentasjon. Leserinnlegget fra Ciara Isola i Romsdal Budstikke 14. mai var et nytt lavmål med grunnløse, tendensiøse og direkte uredelige ytringer. Svaret vårt må derfor «dessverre» bli langt denne gangen

Ciara Isola slår til igjen

Molde kommunestyre får nå til behandling en ordinær søknad om byggetillatelse fra Bergmesteren Raudsand gjeldende deponi 2. Deponi 2 er der bigbags med møllestøv ligger og er et deponi for lavforurenset avfall. Miljødirektoratet har, etter gjennomført høring, vurdert og gitt sin tillatelse til deponi 2. Vi ser at forfatter av Isola-rapporten i denne situasjonen finner det betimelig igjen å fremme sine synspunkter i media. Etter å ha levert et stykke arbeid på vegne av Stig Jacobsen og giftaksjonen i 2017, som vi ut fra et faglig ståsted ikke forstår hun vil være bekjent av, velger Ciara Isola nå å gjenta sine uriktige påstander og feilaktige beskrivelser.

Sitatfusk

Isola skriver: «Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018).

Miljødirektoratet (Mdir) har ikke konkludert med at Raudsand er uegnet slik Isola gir uttrykk for. I de to dokumentene fra 2018 hvor Mdir kommenterer konsekvensutredningen for Raudsand, gis det uttrykk for at Raudsand etter Mdirs vurdering ikke var godt nok utredet til at direktoratet kunne ta stilling til om Raudsand var egnet eller ikke. Dét er noe helt annet enn at Mdir skal ha konkludert at «Rausand (er) uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall».

At Isola bevisst velger å sitere en uttalelse fra Mdir som de ikke har kommet med, er sitatfusk og egnet til å vill-lede leseren. Dette er sterkt kritikkverdig. Forøvrig har Mdir i 2018 kommentert konsekvensutredningen for Raudsand to ganger, første gang 15.6.2018 og andre gang 31.10.2018. Et søk på Mdirs hjemmeside gir ingen treff på konsekvensutredning Raudsand november 2018 som Isola referer til.

Feil fakta

Isola skriver: «Området til den gamle gruven – ved siden av nye prosjektet – er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.» Når man vet at de gamle gruvene er tilbakefylt (med morenemasser og natursand) og stabile og at planlagte fjellhaller vil ligge én kilometer fra strandkanten og dermed i god avstand fra det gamle gruvesystemet, ja så er det trygt å etablere fjellhaller her. Landets tyngste fagmiljøer innen sine felt, Orica, Multiconsult og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), har vurdert fjellet på Raudsand som trygt og egnet for bygging av fjellhaller. Isola forsøker å blande det gamle gruvesystemet og rasene som i sin tid gikk her med de planlagte nye anleggene, men det er altså INGEN som har undersøkt fjellet i hallområdet som har påpekt rasfare her. Isolas utsagn står derfor igjen som en grunnløs, tendensiøs og uredelig påstand uten rot i fakta.

Fjellkvalitet

Igjen fremmes påstanden om dårlig egnet fjell. Det har vi har hørt mange ganger, og vi har det samme grundig dokumenterte svaret hver eneste gang: NGUs tester viser at fjellet er GODT EGNET for deponihaller og den planlagte virksomheten. Hallene er planlagt tettet med sementinjisering, akkurat slik Veidekke har gjort i fjellhaller og tunneler over hele landet i årevis.

For å virkelig demonstrere sin udugelighet fremmer Isola igjen påstand om surt fjell og uegnethet for deponi. Hun overser totalt at surt fjell betyr mye kvarts og ikke lav Ph. Grunnvannet på Raudsand er svakt basisk (ph fra 7,4 til 8,3, for den interesserte). Dette er undersøkt av forsker Håkon Rueslåtten, NGU, og beskrevet i rapport i 2019. Hvordan hun uten kunnskap kan gå imot ekspertene i NGU er uforståelig.

Vanadiumressurser

Vanadiumressursen trekkes også frem. Vi gjentar nok en gang: Et gjenvinningsanlegg og fjellhaller på Raudsand vil verken berøre eller hindre mulighetene for å åpne gruvevirksomhet eller å utnytte eventuelle drivverdige forekomster av vanadium i området. NGU vurderer sannsynligheten for at forekomstene er drivverdige som svært lite sannsynlig, og det bør Isola ha fått det med seg nå. NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann, og er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet. Direktoratet for Mineralforvaltning (DirMin) har ansvaret for å forvalte mineralressursene i Norge og DirMin ser heller ikke utfordringer med at det etableres et fjellanlegg på Raudsand. Men Isola og Øverli mener øyensynlig at de selv har bedre forutsetninger og bedre kompetanse om fjell og mineraler på Raudsand enn det NGU og DirMin representerer. Vi for vår del velger å støtte oss på sistnevnte.

Et prosjekt basert på tillit

Vi lurer på om Isola har fulgt utviklingen så tett som hun påstår når hun skriver at hun «har ikke endret mening i 2019». Det har skjedd mye i Raudsandprosjektene siden 2017, vi er jo snart halvveis i 2020. Når det skrives om tillit er det etter vår oppfatning essensielt med seriøs og grundig dokumentasjon og kildebruk. Og det styrker ikke troverdigheten når Isola bruker gamle uttalelser fra NOAH som kilde til å dra vårt prosjekt på Raudsand i tvil (NOAH var som mange vet på det tidspunkt disse uttalelsene ble gitt en direkte konkurrent til Raudsand-prosjektene). Utredningene vi viser til er en del av beslutningsgrunnlaget for både lokale og sentrale politikere og myndigheter, og de er alle tilgjengelige på BMR sine hjemmesider. Vi tror åpenhet er med på å bygge tillit, ikke egne udokumenterbare påstander og spekulasjoner.

Brevik

Isola gjengir i sitt innlegg en rekke løsrevne påstander fra flere år tilbake. Flere av disse peker på at Brevik er et bedre valg enn Raudsand for et nasjonalt behandlingsanlegg. At det er kortere avstand fra Fredrikstad (Kronos Titan) til Brevik enn det er til Raudsand, ja det trenger vi ikke «eksperter» til å fastslå. Uten å trette leserne med andre argumenter knyttet til Brevik lurer vi på om Isola har fått med seg at Brevik ikke lenger er et alternativ, i hvert fall ikke før 2040?

Når man sammenligner Raudsand med Brevik mht. klimagassvurdering gjør man også en kardinalfeil. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall vil ikke få tilgang til Brevik før tidligst i 2040, det løpet virker kjørt. Klimagassammenligning må da gjøres mot transport til Munchen, Leipzig eller syd i Polen hvor alternative behandlingskapasiteter ligger.

Økonomi

Nytt tema fra Isola er økonomi. Verken Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet eller giftaksjonen har fått noen innsyn i våre økonomiske vurderinger av prosjektet. Hvordan noen da kan hevde at dette kommer til å belastes skattebetalerne i Molde er jo ganske så utrolig. Men Isola har tydeligvis omtanke for Veidekke og Stena Recyclings økonomi, det kan vi forsikre Isola om at vi også har! (At prosjektet vil skape verdier for eierne blir jo andre sammenhenger reist som kritikk mot Raudsandprosjektene, men det er jo en helt nødvendig betingelse for at noe som helst skal skje på Raudsand).

Våre interne kalkyler har Isola ikke kjennskap til, men vi kan berolige med at vi selvfølgelig er klar over avstandene og har hensyntatt transportkostnader når vi har utredet prosjektet. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall har en solid inntjening med godt over 100 millioner på bunnlinjen hvert år. Vi mener det er et nivå som man kan leve godt av og skape store ringvirkningseffekter i lokalmiljøet av. Og hadde vi ikke ment at vi skal få en sunn økonomi som gir grunnlag for bærekraftig drift og mange etterlengtede langsiktige og trygge industriarbeidsplasser på Raudsand, ja da hadde Veidekke og Stena aldri forsøkt å realisere dette.

Arbeidsplasser

Mange har spekulert fritt om konsekvenser for øvrige arbeidsplasser, og det gjør dessverre Isola også. Hun peker på Brevik som et egnet sted for et slikt anlegg, og da lurer vi på om Isola i det hele tatt har vært i Brevik? Vet Isola hvor mange arbeidsplasser det er i umiddelbar nærhet der? Vet Isola hvor mange som bor i umiddelbar nærhet av Brevik-lokaliseringen? Er hun klar over at Brevik og Langøya (dagens anlegg som snart er fullt) er omgitt av boliger, arbeidsplasser og dessuten landets mest attraktive hyttetomter? Dommedagsprofetiene og truslene mot turisme og øvrig næringsvirksomhet er lite troverdige og er tilbakevist gjennom saklige utredninger. Og bevisene på at dette går svært så bra finnes ved Holmestrand.

Halosep-teknologien

Halosep-teknologien sies stadig ikke å være klar. I samtale med Stenas prosjektleder for anlegget i København, senest sist uke, er status at det investeres over 50 millioner kroner og at byggefasen snart er ferdig. Elektriker og styringssystem gjenstår før anlegget settes i drift i august. Så får man se, vi i prosjektet har svært lave skuldre i forhold til denne oppstarten.

Og ærlig talt Isola: Tror du at Veidekke og Stena investerer store millionbeløp i prosjektene på Raudsand uten å vite hva vi driver med? 2017 er lenge siden når det er snakk om utvikling av teknologi.

Finansiell sikkerhet

Som en del av søknad for slik etablering, er det påkrevet å beskrive hvilke fond man skal bygge opp for avslutning og etterdrift av anleggene. Dette er midler som Mdir må godkjenne nivået på og som Bergmesteren ikke vil ha tilgang til for annet enn det å avslutte industriområdet, fjellhaller og deponi i dagen når disse er fylt opp. Det har vi gjort i vår godkjente søknad for deponi 2 og det vil vi gjøre for de søknadene som kommer fremover. Ingen får drive avfallsanlegg for farlig avfall eller deponi for ordinært avfall uten å stille finansiell sikkerhet.

Kronos Titan

Kronos Titan vies stor oppmerksomhet. Vi diskuterer ikke kunder i media, men årsaken til at vi har deres volum med i planene er et krav fra Mdir fra før vi begynte med reguleringsplanarbeidet. Mdir stilte krav om at Raudsand skulle lage to løsninger der den ene tar hensyn til syrevolumet til Kronos. Som tidligere beskrevet i leserbrev her vi er ikke avhengige av Kronos, vi vil få mindre volumer å deponere og sannsynligvis bedre økonomi i driften om vi ikke skal bygge ut i full skala i byggetrinn 1. Bergmesteren har tidligere invitert Kronos til dialog om Raudsand, men Kronos står selvfølgelig fritt til å gjøre sine selvstendige kommersielle valg.

Utenlandsk arbeidskraft

Hvor man har funnet svada om utenlandske arbeidskraft er vanskelig å forstå. Vi bygger industri som kan betjenes av norske operatører uten problemer, for eksempel med erfaring fra smelteverk eller oljeindustrien. I tillegg vil det være et godt innslag av arbeidsplasser der erfaring fra anleggsbransjen er nyttig. Vi snakker ikke om rakettforskning her, vi snakker om solid norsk industri.

Bestillingsverk

Isola-rapporten var et bestillingsverk fra motstanderne av gjenvinningsanlegget på Raudsand. Nå gjentar altså forfatteren som har gitt navn til rapporten en rekke grunnløse og svært tendensiøse påstander og spekulasjoner. Disse er tilbakevist gjennom utallige utredninger og analyser utført av de beste fagmiljøene vi har her i landet. Forfatterne Chiara Isola og Ola Øverli er ikke blant disse. Det blir hakk i plata når de samme påstandene gjentas gang på gang, og som kjent blir ikke et utsagn sant selv om det gjentas gang etter gang, etter gang.

De resterende punkter om omdømme forbigås i stillhet. Se til Holmestrand der dagens deponi ligger. Dårlig omdømme? Ikke akkurat.

På vegne av Bergmesteren Raudsand/Veidekke og Stena Recycling

«På tråden» i Romsdals Budstikke

«Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019.»

Skrevet av Chiara Isola 

I 2017 skrev jeg sammen med bergingeniøren Ola Øverlie og andre eksperter et dokument som mange husker som «Isola-rapporten». Mine ferdigheter er innen sivil og -miljøteknikk, energi ledelse og industriell økonomi.

Vi analyserte flere tusen sider tekniske dokumenter om prosjektet for et nytt nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. Nevnte rapport er på cirka 200 sider med offentlige dokumenter fra norske myndigheter, Bergmesteren (BMR) og media om manglene og potensielle farer ved prosjektet. Vår analyse avdekket en hel del som er være urovekkende og etter vårt syn medfører høy risiko for miljøet og mennesker. Dokumentet beskrev også MAD (Major Accidents and Disasters) som vi ikke har funnet i den offisielle dokumentasjonen: det europeiske direktivet 2014/52/EU sier at diskusjon av MAD er obligatorisk.

Vår rapport ble stilet til de besluttende myndighetene, og ble presentert på en åpen pressekonferanse, inkludert ordførerne fra Molde- og Nesset, i Molde den 15.08.2017.

Vi har holdt oss oppdatert på utviklingen av prosjektet, og vi har ikke endret mening i 2019.

Og vi er ikke de eneste som er skeptiske til dette prosjektet.

Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018), og «Miljødirektoratet vil ha en ny konsekvensutredning av deponi i Brevik» (NRK, April 2020).

Blant motstanderne er også kommunestyrene i alle de omliggende kommunene til fjordsystemet. Videre har turistnæringen, fiskeindustrien, bønder og mange innbyggere vist sin skepsis. Prosjektet også ble ikke diskutert som en «Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene» selv om fem Kommunestyre stemte imot planene.

Det er flere grunner til at prosjektet ikke bare skal interessere innbyggere i Nesset, men også skattebetalerne i nye Molde kommune. Klima og miljødepartementet (KLD) konkluderer med at den økonomiske dekningen er utilstrekkelig for å sikre at deponiet opprettholdes i forsvarlig stand, ikke bare for de 30 årene deponiet skal drives, men også for de lovpålagte 30 årene med etterdrift.

Miljødirektoratet (MD) og KLD sier teknologien som skal brukes ikke er klar, og kritiserer også prosjektets økonomi ikke synes å generere overskudd i driftsfasen. Dette avhenger også av mangel på avtaler med leverandører av råvarer og logistikk.

Kronos Titan AS nevner de ikke kan levere syre fordi det er en høy risiko å transportere til Raudsand, på grunn av avstanden og at det ikke er kapasitet til å produsere de nødvendige mengdene (KLD, 2016; Kronos-nei til Raudsand, Romsdals Budstikke 2018). Kronos Titan AS mener også: «Alternativet Raudsand i Nesset er uaktuelt som sted for nytt behandlingsanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall. Bare transportkostnadene alene vil bli for høye» (Dagbladet, 2018).

Det har også blitt framhevet av KLD at det har vært feil i den økonomiske evalueringen. Dette fordi skip ikke kan bli «sendt til Europa» med steiner og returnere til Norge med avfall. Distansen gjør at det vil koste cirka 80-100 kroner mer per tonn – og over 50 millioner kroner mer per år – å skipe avfallet til Raudsand enn til Brevik. «Det er hele forskjellen på å være konkurransedyktig eller ikke» (NOAH, 2017). Her snakker vi ikke om å konkurrere i Norge, men med tyske saltgruver.

Teknologien i prosjektet.

I høringen til konsekvensutredningen sier MD og KLD at teknologien som skal brukes i prosjektet ikke har blitt tydelig valgt og beskrevet.

Utenlandske partnerselskaper.

BRM en aktør som ikke har noen historikk av betydning (KLD, 2017). Teknologien som vil brukes er ikke klar og ikke norsk. Klima- og miljødepartementet (KLD) skriver at det ikke er lett å finne nødvendig ferdighetene i Norge. Det blir svart til KLD som mange spesialiserte arbeiderne vil komme fra utenlandske selskaper.

Europeisk avfall til Raudsand

Vi trenger et nytt deponi for Norge, men avfall vil også bli importert fra Europa.

Klimagassutslipp vil også bli mindre dersom Brevik blir det foretrukne valget. Dette henger sammen med redusert behov for transport.

I lukkingsfasen er det prosjektert en rekke tetteløsninger for å hindre diffus utlekking fra deponiet, men dette har blitt kritisert som undervurdert.

Fjellkvalitet

En avgjørende faktor for prosjektet er at fjelltypen er egnet til å lagre isolert avfall i hundrevis av år. Fjellkvaliteten på Raudsand, med såkalt «surt» fjell, og ikke tett (Miljødirektoratet, 2020) er ikke optimalt for et deponi. Området til den gamle gruven – ved siden av nye prosjektet – er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.

Vanadiumreservat

Tusenvis av tonn av stein vil bli sprengt ut og deponert i fjorden. «NGU ressursdatabase viste fra til juni 2017 at Raudsand forekomsten var klassifisert som av nasjonal viktig betydning» (DMF, 2018). Vanadium er et metall av strategisk interesse i fremtiden som brukes i batterier. Vanadium i fjellet på Raudsand er en av de største i Europa. «Når det kommer inn et skip med forurenset flygeaske, kan du ikke bare laste ren stein oppi båten og deretter selge steinen». Da er steinen per definisjon forurenset. Vi tror det er mest sannsynlig at steinen som blir tatt ut på Raudsand blir dumpet i sjøen» (NOAH, 2017).

Antall arbeidsplasser

Nessets ordfører, høyrepolitiker, Rolf Jonas Hurlen sier at han håper Bergmesteren kan bety 200 – 300 nye arbeidsplasser, mens i Høyre sin video til valgkampen snakkes det om 100 til 200 arbeidsplasser (Haakon Bergset, valgkampanje – video). Vi må ikke glemme at denne typen industrianlegg vil være svært automatisert i fremtiden. I dokumentene fremkommer det at antall arbeidsplasser i driftsfasen er det 50 arbeidsplasser (kanskje opp til 50-70; Tidens Krav 28.01.2020) for 30 års drift. Etter nedleggelse av deponiet, i de påfølgende 30 år, vil deponiet bare ha 1-2 stillinger for kontrollvirksomhet. Det er 50 arbeidsplasser tilknyttet akvakulturnæringa i fjorden, med ved dumping av stein i sjøen, det er snakk om 5 millioner tonn stein , vil også farlige bunnsedimenter bli virvlet opp(Tidens Krav, 2020): sjøbunnen er sterkt forurenset.

Et annet veldig viktig poeng for antall av arbeidsplasser er dette: « Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand. – Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand på vegne av BMR bestemt: «(Verden Nyheter 24.5.2019). Kronos Titan konkluderer med at alternativet på Raudsand er eksperimentelt og ikke testet og åpenbart ikke bærekraftig (NRK, Mars 2020). Betyr dette at det vil være nødvendig å spare antall arbeidere ved å automatisere anlegget for å ha penger til å kjøpe syre?

Er deponiet tapte muligheter, tap av arbeidsplasser og tap av renomme? Fiskeri-, landbruk- og turisme lever av rene fjorder og fjell. Vil vi i de neste 60 årene ha et mye større tap av arbeidsplasser i regionene i de nevnte næringene enn de arbeidsplassene deponiet på Raudsand vil gi? Prognoser viser at havbruksindustrien innen år 2050 vil være en større eksportvare enn olje- og gassnæringen er i dag.

Stortingsmelding nr 19 2016-2017 sier: «Reiseliv og omdømme Reiselivsnæringa har eit sterkt fokus på berekraft og grøn utvikling(..).

Målet er å skape 20 000 nye jobbar i reiselivsnæringa innan 2025, frå 160 000 til 180 000 arbeidsplassar samla sett for landet. Reiselivsnæringa har som ambisjon å ta posisjonen som den leiande naturbaserte destinasjonen i verda, og Møre og Romsdal har mål om å bli «aktivitets- og opplevingsfylke nr 1 i Norge».

I fremtiden kan skattebetalerne i Molde kommune befinne seg i en situasjon der kommunen må ta ansvar for opprydding av forurensing for å gjennom reguleringsplan ha gitt tillatelse til deponering av uorganisk farlig avfall. Kostnadene for opprydding – lekkasjer fra et deponi for uorganisk avfall kan ramme kommuneøkonomien meget hardt. Dette ville ikke være en ny situasjon i Raudsand.

Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019.

Har skattebetalerne i nye Molde kommune tillit til at deponiet ikke blir en svært kostbar opprydding, som skattebetalerne selv må betale?

Chiara Isola

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/05/14/Et-prosjekt-basert-p%C3%A5-tillit-21829478.ece

«Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende hva vi nå opplever.»

Skrevet av Organisasjonen «Giftfritt Molde» ved Lodve Solholm, styreleder og Stig O. Jacobsen, nestleder

Bakgrunn

Bergmesteren Raudsand AS (BMR) – Storvik, Veidekke og Stena – forsøker nå å etablere landets nye nasjonale gjenvinningsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall, det såkalte «giftdeponiet», på Raudsand i Molde kommune.

Motstand og lokaldemokrati
Giftfritt Molde er en grasrotorganisasjon som har som formål å stoppe disse planene. Vi har massiv oppslutning blant befolkningen i de berørte nabokommunene og Molde kommune som har gått sterkt ut mot en deponietablering i vårt område. Møre og Romsdal fylkeskommune har også avgitt motsegn på flere betydelige punkter. De fem nabokommunene Tingvoll, Sunndal, Gjemnes, Averøy og Kristiansund opplever BMRs planer som så truende for sitt næringsliv, sitt omdømme og fremtidige generasjoners livsbetingelser at de har tatt i bruk sitt sterkeste virkemiddel, nemlig innsigelse. Av 114 lokale politikere i besluttende organer i de berørte kommuner (utenom Molde) og fylkesutvalget som deltok i behandlingen av deponisaken i forbindelse med høringen våren 2018, stemte hele 108 MOT og bare 6 FOR.

I utarbeidelse av høringsuttalelsen som vår organisasjon avga 15.06.18 hadde vi samlet en rekke fremtredende fagmiljøer, bransjeorganisasjoner og andre relevante aktører. Disse avga mange vektige og faglig begrunnende uttalelser MOT planene for det såkalte «giftdeponiet».

Molde Høyres rolle

Det registreres med forundring at Molde ordfører er en av de som har vært positiv og støttet planene. Da reguleringsplanen ble utarbeidet og behandlet i tidligere Nesset kommune, kunne man ikke unngå å notere det voldsomme og unyanserte engasjementet i kommunestyrets Høyre-gruppe med daværende ordfører Rolf Jonas Hurlen i spissen. For øvrig var oppfatningen i Nesset delt.

Høyre-miljøet i Molde kommunestyre står fortsatt samlet og stiller seg nærmest unisont bak BMRs planer for et «giftdeponi» i Molde. Dette til tross for at våre fremste fagmyndigheter, Miljødirektoratet, uttrykker stor skepsis. I sin seneste vurdering av de gjenværende lokaliseringsalternativene (08.04.20) stiller direktoratet fortsatt kritiske spørsmål ved Raudsand-prosjektet. Det pekes bl.a. på følgende forhold:

Geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forhold

o Fortsatt ikke fremlagt tilstrekkelig informasjon til at direktoratet kan ta stilling til om Raudsand er egnet som lokalitet for farlig avfall.

o Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med beggrunnen

o Det må deretter, ut fra ovenstående, utarbeides en stedsspesifikk risikovurdering.

Planlagt behandlingsmetode

o Da det fortsatt ikke er gjennomført pilotforsøk i større skala som er representativ for driften på Raudsand, foreligger det således ikke dokumentasjon som kan belyse om Halosep-metoden vil fungere etter intensjonen. Det må utføres realistiske tester (inkl. testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.

– Det er fortsatt uklart hvordan øvrig uorganisk avfall er planlagt behandlet.

Steinfylling

– Det mangler fremdeles vurderinger av om steinfyllingen som er planlagt etablert i sjø for å gi plass til behandlingsanlegg og dypvannskai, vil ha tilstrekkelig stabilitet. Omfattende undersøkelser må utføres.

– Det mangler vurdering av om dumping av stein i de forurensede sedimentene vil medføre spredning av forutrensing. Det må gjennomføres grundige undersøkelser.

Tidsplan – oppstart av deponiet

– Planlagt oppstart iflg. BMR er 2024/2025. Planen inkluderer prøvedrift av anlegget. Mange usikkerheter og investeringer gjenstår fortsatt.

– Miljødirektoratet konkluderer: På bakgrunn av ovenstående er man usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025, selv dersom alt går etter planen for tiltakshaver.

Hovedargumentet som blir fremført for prosjektet, er «nye arbeidsplasser». For det første er ikke Molde en arbeidsplassfattig kommune. For det andre vil arbeidsplasser alltid være gjenstand for et nettoregnskap. I dette tilfellet får vi noen nye, men samtidig står vi i fare for å miste langt flere og det i næringer som anses som fremtidsrettede og bærekraftige. Er det Høyre av alle partier som nå skal svikte etablerte næringer i vårt område – der det har vært investert kunnskap, kompetanse og kapital, kanskje gjennom flere generasjoner? Til fordel for noen få nye arbeidsplasser? Hvordan forsvarer næringspartiet Høyre en slik tilnærming?

Vår påstand er: Ingen arbeidsplasser kan etableres utelukkende for arbeidsplassens skyld – spesielt ikke ikke når en beveger seg på terskelen til det miljøuforsvarlige.

Hvor står vi nå?

Reguleringsplanen for Raudsand-prosjektet er godkjent. Nabokommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune sine innsigelser ble ikke tatt til følge ved behandling i kommunaldepartementet med Høyre-minister Nicolai Astrup i spissen.

Øvrige politiske partier i Molde kommunestyre har i den siste tiden tatt opp kampen for at deponi- planenene kommer opp til ny behandling i Molde. Ved kommunestyrets behandling 6. februar ble gjort vedtak om dette med 41 mot 18 stemmer.

Det oppleves likevel som ubehagelig at saken ble forsøkt satt på sakskartet i Molde kommune i allerede i desember 2019, men ble da avvist angivelig på grunne av manglende saksdokumenter. Noe som ikke var en korrekt begrunnelse – alle relevante dokumenter var tilgjengelig på Molde kommunes nettsider. På tross av motstand fra administrasjonen, kom saken likevel opp i kommunestyret 6. februar. Resultatet av dette vedtaket er så langt kun at man i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre (14.05.20) behandler selve saksbehandlingsprosessen. Altså ingen realitetsbehandling av deponiplanene.

Vi oppfordrer nå Molde kommune til å realitetsbehandle saken. Det foreligger mer enn nok dokumentasjon. Men, hensikten er kanskje å trenere saken overfor kommunestyret, i håp om at sentrale myndigheter kommer Molde i forkjøpet? Det må ikke skje!

Dispensasjonsveldet igang

Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende hva vi nå opplever. Før blekket er tørt i den vedtatte reguleringsplanen på Raudsand, søker tiltakshaver om dispensasjon. Og det altså fra en plan de selv har skrevet. Da er vi vel i gang da? Hva med «lovnaden» om ikke å ta mot atomavfall? Søker BMR med tiden også om dispensasjon om myndighetene kommer med «krav» her, slik det for så vidt allerede er bebudet?

Til slutt

Ut fra alt det ovenstående blir det stadig vanskeligere å finne logiske, faglige forklaringer på Molde Høyres bastante og ensidig positive holdning til det som de fleste andre benevner som et åpenbart høyrisikoprosjekt. Det er derfor nærliggende å tro at Høyres støtte til prosjektet er del av en politisk hestehandel i forbindelse med kommunesammenslåingen. Akkurat det kan man kanskje forsvare ut fra et ufullstendig informasjonsgrunnlag, den gang.

Men, med all informasjon og dokumentasjon som nå foreligger, blir det komplett uforståelig at Høyre som ett av kommunens ledende partier synes så villige til å ofre natur og miljø, gode og trygge rammebetingelser for sin befolkning og sitt næringsliv. Hva driver egentlig Molde Høyre med i deponisaken?

Molde, 12. mai 2020
Organisasjonen «Giftfritt Molde»

Lodve Solholm
styreleder

Stig O. Jacobsen
nestleder

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/12/Hva-driver-egentlig-Molde-H%C3%B8yre-med-i-deponisaken-21811809.ece