Klagar på Raudsand-vedtak

Advokat meiner det bør innkallast til ekstraordinært kommunestyremøte.

Raudsand:Bergmesteren Raudsand, med Deponi oppe til høgre. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: OIVIND LEREN

Bergmesteren Raudsand og samarbeidspartnarane klager no på kommunestyrets vedtak om Deponi 2 frå junimøtet.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/06/Klagar-p%C3%A5-Raudsand-vedtak-22234179.ece

Vindkraft, Raudsand og lokalbefolkning

«Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!»

Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak, meiner lesarbrevskribenten.  

Lokalpolitikarar angrar på at dei stemte for konsesjon til vindkraftselskap. Dei må gjerne angre, men det er ikkje det som er viktig i desse og liknande saker! Det som har skjedd på dette området viser at regjeringane og Stortinget sine ordningar når det gjeld å gje konsesjon til store industriselskap er uhaldbare.

Det er ordningar som berre er til for lettvint å kunne overkøyre lokalbefolkningar. Eit fleirtal i eit kommunestyre er ofte heilt tilfeldig, og ofte har vedtaka karakter av reine kupp. For dei store industriselskapa er ofte på banen og driv med reine bestikkelsar, feilinformasjon og personleg pleie for å oppnå fleirtal.

Men i slike skjebnetunge spørsmål for ei lokalbefolkning må det andre vilkår for handsaming av saker på plass! Det må sikrast at heile befolkninga blir orientert i grundige prosessar , og når kommunen skal gjere vedtak, må det vere klart for alle innbyggjarane i kommunen kva kommunen er i gang med å vedta!

Statsråd Tina Bru sprang nettopp frå denne problemstillinga. Sjølvsagt må det sikrast at utbyggjarar ikkje blir lurt, men å gje all makt til privatinteresser til å ture fram som dei vil, er noko heilt anna! Det er det regjeringane og Stortinget har gjort i lang tid. Og det gjeld ikkje berre vindkraft!. Det gjeld i alle saker der sterke privatinteresser er involvert.

Regjeringane og Stortinget har innført ordningar som gjer lokalbefolkningar til offer for eit spel mellom politikarar og utbyggjarinteresser! Dei tek grunnleggjande rettar frå lokalbefolkningar utan å blunke. Slik er det når det gjeld gruver og anna rasering av natur og eigedom. Slik er det når det gjeld deponi for giftavfall og for ulv. Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!

Her i området er det klart at det nettopp er slik når det gjeld planene om deponi for farleg avfall på Raudsand. Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak! Dei som stod bak planene har iherdig og utan blygsel på alle vis prøvd å hindre at Molde kommune skulle ta opp saka på nytt. Men dei tapte den kampen. Men likevel står utbyggjarane enda svært sterkt. For departementet held framleis liv i prosjektet, trass i protestane frå dei 3 kommunane som har størst interesser i fjorden. Og trass i åtvaringar frå ekspertar i Miljødirektoratet.

Enda dei sparsame undesøkingane av Sunndal/Tingvoll/Bergsøyfjorden som per dato ligg føre, skulle tilseie at politikarane nasjonalt sa stopp med ein gong! Iallfall heilt til nøytrale og uavhengige ekspertar har undersøkt fjorden, lekkasjane til fjorden, kva anlegget på Raudsand er god for og kva utbyggjing av eit stort hamneanlegg og transport langs ein farleg kyst og inn tronge fjordar kan få.

Men dei sit på gjerdet og ventar. Ventar dei på at lokalbefolkningane skal ta avgjerda for dei, slik at dei sjølve har nokon å leggje skulda på om noko skulle gå gale? Slik dei nettopp har gjort når det gjeld vindkrafta på Haramsøya? Der dei til og med tillet at ei lita privat gruppe kunne mobilisere politiet mot dei som var mot utbyggjinga?

Magnar Husby

https://www.driva.no/meninger/2020/07/02/Vindkraft-Raudsand-og-lokalbefolkning-22211597.ece

Krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak

Ordfører Torgeir Dahl (H) og representanter fra Høyre og fem andre parti ber kommunestyret omgjøre deponivedtak fra junimøtet.

Fra ordførerens krav om lovlighetskontroll

I brev til representantene i Molde kommunestyre, orienterer ordføreren og åtte kommunestyrerepresentanter nå at de fremmer krav om lovlighetskontroll for vedtaket i saken om rammetillatelse og dispensasjon for Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/02/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22212786.ece

https://www.driva.no/_incoming/2020/07/04/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22225064.ece

Vi hadde klart oss bedre alene

Jeg har hele tida hevdet at vi skulle ha fortsatt som egen kommune. Er blitt ytterligere overbevist når vi ser hva som skjer i deponisaka, sier Jan Ståle Alme (H).

Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 
Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 

Frontene har hardnet til blant politikerne i deponisaka i Molde kommunestyre. Kommunestyret behandlet nylig søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon og ingen rammetillatelse.

Misfornøyd

Jan Ståle Alme var en av seks høyrepolitikere fra Nesset som i fjor ble valgt inn i Molde kommunestyre. Alme liker svært dårlig at flertallet i kommunestyret nå gir klart uttrykk for at de ikke ønsker at Bergmesteren, Veidekke og Stena skal gå videre med deponiplanene på Raudsand. Vedtaket som ble gjort for vel ei ukes tid siden kan ifølge Bergmesteren føre til at heller ikke møllestøvsekkene i deponi 2 blir tildekket.

Må rive oss løs?

Alme karakteriserer det som utfordrende for politikere fra Nesset å bli en del av nye Molde kommunestyre.

– Vi fra Nesset har vår kultur, politikerne fra Molde og Midsund har sin. Som politiker i Nesset ønsket jeg at vi skulle fortsette som egen kommune. Da det ikke gikk, stemte jeg for at vi skulle gå til Molde. Vi gjør alle så godt vi kan som politikere, men deponisaka er utfordrende.

– Angrer du på at Nesset ble en del av Molde kommune?

– Jeg mener fortsatt at vi hadde stått oss bedre alene. Da hadde vi kommet mye lenger med deponivedtaket, og nye arbeidsplasser ville snart vært en realitet på Raudsand. Jeg mener også at vi på flere andre områder som blant annet helse og omsorg ville stått oss bedre. Nå er en gang situasjonen som den er, og vi får gjøre det beste ut av det. Jeg har undersøkt muligheten for om vi kan rive oss løs, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre da vi frivillig gikk inn for sammenslåingen.

– Trist

Alme mener saka om tillatelser for å gå videre med deponiplanene på Raudsand fort kan ende i retten.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/30/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22194915.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/01/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22200840.ece

Den uskyldsblå byen

Den uskyldsblå byen har mistet noe av sin uskyld. Fra å være en by med et dannet språk av dannede politikere, ser vi nå det stikk motsatte. Spesielt av ei stor gruppe på Facebook som ønsker deponi på Raudsand. Et sånt språkbruk har Molde i det store og hele vært nokså forskånet for. En usaklighet som går ut på å ramme deponimotstanderne hardest mulig. Greit å være uenig i sak, men husk alltid mennesket bak.

Innlegg i «På tråden» i Romsdals Budstikke

https://neitilgiftdeponi.com/2020/06/27/den-uskyldsbla-byen/

Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Harald Storvik. (Arkiv)

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773

Plukk opp, rens opp, beskytte, bevare og forbedre

Leserbrev av Rune Birger Nilsen – medlem av Norges Miljøvernforbund

Overskriften er beskrivende for Raudsand gruver og deponier. Systematisk forurensning av miljøet i sin helhet har pågått i årevis og forbrytelsene er mange og dype. Det er ikke bare forbrytelsene som setter dype spor. Miljøsårene er så store at selv etter opprydning og rensing vil det ta svært mange år før miljøet finner tilbake til god tilstandsklasse. Særlig angår dette vannmiljøet som er meget tett tilknyttet disse gruver og deponier. Ukjent innhold i gruver og deponier på land og i sjø er utført på ulovlige måter, og avfallet påvirker omgivelsene kontinuerlig.

Næringslivet ønsker å rydde opp, det skal de har kreditt for, ingen skal ta fra næringslivet viljen til å rydde opp. Noe helt annet er å «justere» deponier inneholdende mikset ukjent farlig avfall, og i tillegg anlegge et nasjonalt deponi for farlig avfall, som også resulterer til mer masse dumpes ut i Tingvollfjorden. Vi vet at både jord og vann er forurenset og deler av fjordsystemet innehar kjemisk og økologisk tilstand dårligere enn god. Næringslivet og politikerne i særdeleshet skal ha kunnskap om kontrollgrunnlaget. Kontrollgrunnlaget er en forsikring mot at avgjørelser ikke fattes på feil grunnlag.

Jeg vil med det utfordre næringslivet og politikere på en påstand som næringslivet og politikere må svare ut med en gode begrunnelser. Dere har muligheten til å opplyse meg selv og leserne, benytt muligheten.

Innledning til påstand: Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette innbefatter en rekke rettsakter som blant annet angår vannmiljøet, deponi og avfall.

Påstand:

Inneværende avfall i gruver, deponier og etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand bryter med følgende direktiver (kontrollgrunnlaget):

2000/60/EC (Vanndirektivet)

1999/31/EC (Deponidirektivet)

2008/98/EC (Avfallsdirektivet)

Begrunn hvorfor disse direktiver ikke brytes i dag og hvorfor de ikke brytes ved etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.auraavis.no/raudsand-plukk-opp-rens-opp-beskytte-bevare-og-forbedre/o/5-5-201512

Betyr full stans for opprydding på Raudsand

Vedtaket i kommunestyret vil bety full stans i opprydding av deponi 2, sier Bergmesteren Raudsand.

Deponi 2:  Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, der det er plassert tusenvis av bigbags med møllestøv i terrenget. Bildet er tatt tidligere.  
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, der det er plassert tusenvis av bigbags med møllestøv i terrenget. Bildet er tatt tidligere.   FOTO: BJØRN BRUNVOLL

– Vedtaket betyr full stans i all aktivitet på Raudsand. Det var vel også det forslagsstillerne ville, sier Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. Han karakteriserer vedtaket i kommunestyret som «famøst», og antar at det er ulovlig.

Kommunestyret i Molde gjorde torsdag vedtak om Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand, der det var søkt om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon, og ingen rammetillatelse. Fellesforslaget fra KrF, Ap, MDG, FrP, Sp og SV ble vedtatt med 32 (1 Rødt, 7 SV, 7 FRP, 5 MDG, 6 Sp, 4 Ap, 2 KrF) mot 27 stemmer.

– Men vedtaket gir vel rom for transport og opprydding på Deponi 2?

– Nei. Uten igangsettingstillatelse kan vi ikke gjøre noe. Så her har Roset som har ivret for opprydding, sørga for å stoppe nettopp det. Så får vi se hvor lenge dette blir situasjonen. Det er nå helt uvisst når opprydding kan komme i gang, det kan ta kanskje ett år, to år – eller kanskje blir det aldri. I verste fall kaster vi korta, og lar det bli statens ansvar å rydde opp, sier Storvik.

(pluss-artikkel)

– Nå må vi roe ned

Svein Atle Roset (Krf) sier han tar kritikken fra Storvik med knusende ro.

– Jeg ivrer fortsatt for opprydding, og tror det kommer. Om det blir Bergmesteren, staten eller noen andre som utfører det, får vi se, sier Roset.

– Kravet om oppryddig lå der fra kjøpet i 2012. Etter så mange år med tålmodighet fra kommunens side, er det rart at de klager på å få noen krav. Om de sier at det blir stopp nå, må det være fordi de i utgangspunktet hadde tenkt å koble opprydding og tildekking, med å fylle på med masse oppå. Dette er i så fall i strid med vedtatt rekkefølge, poengterer Roset.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/19/%E2%80%93-Betyr-full-stans-for-opprydding-p%C3%A5-Raudsand-22113906.ece

Gir stram dispensasjon, utelater rammetillatelse

Fellesforslag uten punkt om rammetillatelse fikk flertall da saka om Deponi 2 kom til behandling i Molde kommunestyre.

RAUDSAND: Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere. 
        
            (Foto: Æivind Leren)
Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere.  FOTO: ÆIVIND LEREN

……………………..

Fellesforslag uten rammetillatelse

Svein Atle Roset (KrF) gikk bort fra punktene fremmet i formannskapet, og fremmet i stedet et fellesforslag som KrF, FrP, MGD, SV, Ap med unntak av Mellvin Steinsvoll, samt Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Cecilie Skjengen og Nina Iren Ugelvik, Sp stilte seg bak.

– Vi må holde på den rekkefølgen som er vedtatt. Ferdigstillelse og avslutning av Deponi 2 er det første, det tar vi stilling til i dag. Så kommer tillatelse for det nye deponiet, det er det ikke søkt dispensasjon for, og til slutt eventuelt nasjonalt deponi for farlig avfall som det er åpnet for, sa Roset.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22106338.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22111536.ece

Protest mot forurensa masse

Kommunestyre i Molde behandler i dag saken om plassering av giftig avfall på Raudsand. Dette demonstrerte Møre og Romsdal Natur og Ungdom mot utenfor Molde rådhus i dag. – Dette er dessverre ikke snakke om opprydning, dette er tildekning, mener Jakob Lien, nestleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom. Ordfører og Høyrepolitiker Torgeir Dahl sier at dette ikke er snakk om den store saken om et nasjonalt avfallsdeponi, men om plassering av en mindre mengde forurensa masse fra den gamle bedriften Aluscan.

FOTO: KORNELIA EIKÅS

Natur og ungdom med deponimarkering

Natur og ungdom stilte med banner ved rådhuset i Molde, i protest mot deponiplaner.

MARKERING: Natur og ungdom ved rådhuset i Molde torsdag formiddag. (F.h.) fylkesleder Kornelia Grande Eikås, Kim Haugen og Amanda Grande Eikås. 
        
            (Foto: Anita Vingen)
Natur og ungdom ved rådhuset i Molde torsdag formiddag. (F.h.) fylkesleder Kornelia Grande Eikås, Kim Haugen og Amanda Grande Eikås.  FOTO: ANITA VINGEN

Natur og Ungdom i Molde stilte klokka 10 opp foran Molde Rådhus for å demonstrere i forbindelse med kommunestyremøtet i Molde kommune.

De stilte seg bak bannerne «Nei til internasjonalt giftdeponi i Molde», og «Menn med ekte baller, dumper ikke tungmetaller». Det er saka om rammetillatelse til deponi 2 på Raudsand som er utgangspunkt for markeringa.

– Vi demonstrerer fordi dette er ei veldig viktig sak. Planlagt deponi er ikke forenlig med våre verdier, om å ta vare på natur, miljø og omdømme, sier Kornelia Grande Eikås, leder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Natur-og-ungdom-med-deponimarkering-22105176.ece

Det må ryddes opp i deponiet

30 næringslivsledere i Romsdal sier i et opprop klart nei til et deponi for farlig avfall i Molde kommune.

 

I ei helsides annonse i onsdagens Romsdals Budstikke sier personene som har undertegnet oppropet et klart nei til planene om å etablere et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk avfall på Raudsand.

Stor og viktig sak

Oppropet fra organisasjonen Giftfritt Molde kommer i forkant av torsdagens kommunestyremøte der politikerne skal behandle saker som har med deponietableringen å gjøre.

I oppropet står det blant annet: Dette er en stor og viktig sak for Molde. Kommunestyret har nylig besluttet at alle saker som berører deponiplanene for Raudsand skal behandles i kommunestyret. Derfor er det viktig at våre folkevalgte blir gjort klar over ulike holdninger i befolkningen.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/%E2%80%93-Det-m%C3%A5-ryddes-opp-i-deponiet-22104232.ece

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. (Arkiv)
Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. 

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Vurderer forslag om «krympa» dispensasjon for Deponi 2

SV og Krf tar vidare sine endringsforslag frå formannskapet, men vurderer også å gå med på ein innstramma dispensasjon.

Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: ANITA VINGEN

Torsdag behandlar kommunestyret i Molde saka om deponi 2, Raudsand, som gjeld søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse.

(Pluss-artikkel)

Vurderer dispensasjon

Både Roset og Jacobsen seier onsdag til RB at dei vil vidareføre framlegga frå formannskapet, men at dei no vurderer å kunne gå med på ein sterkt innskrenka dispensasjon.

– Vi vurderer å vere med på dispensasjon for transport for opprydding, sidan det no er snakk om ein knapp frist, 31. oktober. Men det vert i så fall ein strengt formulert dispensasjon, seier Roset.

Jacobsen seier Molde SV vurderer å foreslå eit tillegg til vedtaket i formannskapet: «Det gis en tillatelse til å bruke avkjøringa for å dekke til møllestøvsekkene som ligg i deponi 2 med inntil 21.700 m2 ikkje farleg masse. Dette tidsbegrensast til ut 2020.»

– Men vi liker det ikkje, sidan det handlar om å dekke til, ikkje å rydde opp, seier Jacobsen.

………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/17/Vurderer-forslag-om-%C2%ABkrympa%C2%BB-dispensasjon-for-Deponi-2-22097992.ece

Ope brev til Molde kommunestyre

Leserbrev i papirutgaven av Romsdals Budstikke fra Gjemnes Senterparti og Møre og Romsdal Senterparti

Tove Henøen, Møre og Romsdal
Tove Henøen – fylkesleder i Møre og Romsdal Senterparti

Gode kommunestyrerepresentantar i Molde kommune!

Før kommunevalet i 2019 hadde Gjemnes Sp programfesta motstand mot etablering av deponi på Raudsand. Det var fordi vi som nære naboar til deponiområdet har vore vitne til og fått god kjennskap til det som har gått føre seg på staden etter gruveavviklinga i 1982-83. Miljøkonsekvensane av aktiviteten frå 1990-talet og utover gjer at vi ser med stor uro på alle vidare planer for deponering på Raudsand. Vi vil neppe nokon gong få friskmeldt Tingvollfjorden med stadig ny tilførsel av ureine og uønska massar.

Forureining av fjord og grunnvatn med alvorlege og langsiktige konsekvensar for liv og helse er eit lite omtala tema hos tilakshavar og støttespelarar i Nesset. Forståeleg nok; for rein fjord og deponi i dårleg berg går liksom ikkje i hop.

Mange av oss som lever av og forvaltar norsk natur er gjerne Sp-veljarar. Den grøne kløveren vår uttrykkjer ei tru på grøne næringar og vi ser at eit godt omdømme er viktig for at det naturbaserte næringslivet skal vere levedyktig. Difor vil vi tru at Sp-folk lettare forstår verdien av rein fjord og reint vatn i matproduksjonssamanheng. Siste månadene har akkurat dette fått ekstra fokus, og det må gle alle som er opptekne av berekraftig naturforvaltning. Langsendt avfall til ueigna deponilokasjon er det motsette.

At først Nesset kommune, og no Molde kommune, med nokre få km strandlinje langs Tingvollfjorden, skal få avgjera deponispørsmålet åleine, meiner vi er heilt urimeleg. Ikkje minst ut ifrå det faktum at deponiområdet praktisk tala ligg på kommunegrensa, og tilstøytande grunneigarar på Gjemnessida er sterkt imot vidare deponeringsaktivitet.

Molde og Gjemnes kommune har ei lang felles grense frå øvst i Batnfjordsfjella/Langdalen til Tingvollfjorden ved Raudsand. Dei har over tid oppretta eit godt samarbeid på mange felt. Dette samarbeidet må no og gjelde felles ansvar for vidareføring av eit intakt naturgrunnlag for at komande generasjonar kan bygge og bu her. Fjorden er eit felleseige med fleire andre kommunar, og inngrep her vil påverke store deler av fylket. Vi synest Molde kommune må vise naboane respekt ved å legge føre var-prinsippet til grunn og gå imot deponiplanene på Raudsand. Det vil utan tvil vera det beste for regionen vår framover.

Gjemnes Sp ønskjer med dette å støtte Molde Sp og øvrige kommunestyrerepresentantar i kampen vidare mot deponiplaner på Raudsand. Lykke til!


STYRET I GJEMNES SENTERPARTI

KOMMUNESTYREGRUPPA GJEMNES SENTERPARTI

TOVE HENØEN, Møre og Romsdal Senterparti

Opprop mot deponi

I eit opprop til dei folkevalde seier 30 profilerte næringslivsleiarar i Molde nei til eit nasjonalt deponi i kommunen. Kommunestyret i Molde skal i morgon behandle den såkalla deponisaka. Eit nytt deponi trengst, då dagens deponi på Langøya i Oslofjorden snart er fullt. Raudsand er eit av alternativa. Oppropet kjem på initiativ frå reiselivet. I oppropet meiner næringslivsleiarane at det er stor og aukande lokal motstand mot den planlagde etableringa av anlegget på Raudsand.

FOTO: OIVIND LEREN

https://www.nrk.no/mr/opprop-mot-deponi-1.15056396

Vi vant!

Et klart og tydelig Nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand blir innarbeidet i strategiplaner.

Glad for vedtak: Gunnhild Meringdal i Molde Frp.
Foto: Bjørn Brunvoll

Skrevet av Gunnhild Meringdal, fylkesrepresentant for FrP

Vi i FRP har jobbet lenge mot etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand. På dagens (16/06) fylkestingsmøte ble følgende forslag fremlagt:

  • Møre og Romsdall fylkeskommune sier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Molde kommune.
  • Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, et forsterka grunnlag for å hindre at et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir etablert på Raudsand., samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Vi er fornøyd med at vårt vedtak ble vedtatt med et klart flertall, 34 stemmer. Vårt tilleggsforslag blir nå lagt under saken som omhandler regional planstrategi 2020-2024. Der vil dette gi føringer for det videre arbeidet, og et klart og tydelig Nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir innarbeidet i strategiplaner.

Dette medfører at denne saken nå har fylkeskommunen i ryggen i det videre arbeidet inn mot regjering og Storting for å kunne hindre en slik etablering her i fylket.

Så vi sier ikke en ting og gjør noe annet, som enkelte andre gjør, men er tro mot våre velgere og står på så godt vi kan i saker som vi blant annet frontet i valgkampen. Deponisaken var en viktig sak for FRP når det gjaldt kommune- og fylkesvalget 2019.

Gunnhild Meringdal, fylkesrepresentant for FrP

Mener deponiavslag vil være ulovlig – og kan påklages

Tiltakshaverne mener formannskapets deponi-nei er ulovlig, og peker på muligheter for klage om kommunestyret vedtar tilsvarende.

Deponi 2: Styreleder John Strand (t.v.) i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2,  sammen med daglig leder Harald Storvik. Bildet er tatt tidligere.  
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
:Styreleder John Strand (t.v.) i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, sammen med daglig leder Harald Storvik. Bildet er tatt tidligere.   FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Møte

Tiltakshaverne tok i begynnelsen av juni initiativ til møte med Molde kommune og Miljødirektoratet. John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS og juridisk direktør i Veidekke, opplyser til Romsdals Budstikke at formålet med møtet var todelt:

– Vi ville orientere direktoratet om Molde formannskaps vedtak som i prinsippet overprøver tillatelsene gitt av direktoratet. Vi ville også informere kommunen om det juridiske, i tilfelle kommunestyret gjør likelydende vedtak som formannskapet, sier Strand.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/16/Mener-deponiavslag-vil-v%C3%A6re-ulovlig-og-kan-p%C3%A5klages-22082588.ece

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/17/Mener-deponiavslag-vil-v%C3%A6re-ulovlig-og-kan-p%C3%A5klages-22094204.ece

Glad for deponi-vedtak

Er fornøgd med vedtak i fylkestinget.

Frank Sve, Frp 
Frank Sve, Frp 

Møre og Romsdal FrP er svært fornøgd med at eit stort fleirtal i Fylkestinget sitt møte i dag den 16/6-2020, støtta FrP sitt framlegg i Regional planstrategien for Møre og Romsdal Fylke 2020-2024 med eit klart og tydelig,

– NEI til etablering av eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand.

Møre og Romsdal fylke må no arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir etablert på Raudsand i Molde kommune, og at det vert gjennomført grundige og nødvendige miljøundersøkingar av fjorden.

Dette betyr at arbeidet, «Nei til deponi av uorganisk farlig avfall på Raudsand» -har fylkeskommunen i ryggen i dette arbeidet inn mot regjering og Storting for å kunne hindre ei slik etablering her i fylket.

Mvh

Frank Sve

Fylkesleiar og gruppeleiar i Møre og Romsdal FrP .

https://www.driva.no/meninger/2020/06/16/Glad-for-deponi-vedtak-22090819.ece