Kjære statsråd: Vi trenger ikke nye ord, men handlinger

På vegne av beboere på Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i Molde kommune: Torbjørn Raudsand, Arnfinn Raudsand, Anders Torvik

Barn og voksne som staten «glemte» i bygdene Raudsand, Meisalstranda og Eidsøra og langs Sunndals- og Tingvollfjorden

Kjære klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, du har hørt om oss, og du vet om oss, og de forurensinger som er påført oss, som skaper fortsatt frykt og usikkerhet. Dette, Sveinung, er en sterk påstand, men det er en riktig påstand.

Med hvilket grunnlag og rett har vi for å hevde og rope det ut? Da vil vi minne deg om vår henvendelse til statsminister Erna Solberg av 24.07.19, med følgende overskrift:» Staten har siden 2002 «Snudd Ryggen» til vår vedtatte rettighet til miljø og helse, etter grunnloven §110 b og ny § 112, som skal garantere vår rett til et miljø, som er,» tilstrekkelig for helse og trivsel.

Det var i ovennevnte henvendelse vedlagt 78 underskrifter fra bygdene, Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i tidligere Nesset kommune, nå Molde kommune. Statsministerens kontor oversendte den 9. august 2019 vår henvendelse til klima- og miljødepartementet, som rette fagdepartement.

Sveinung, derfor hevder vi at du både har hørt og vet om oss, og at du og er kjent med forurensingene vi har og blir utsatt for, pga. tidligere virksomhet Aluscan AS, som gikk konkurs i 2003.

Vi vil i tillegg minne deg om følgende:

* Dom som ble avsagt av Norges Høyesterett 2004 – 11- 02, brudd på forurensingsloven §78 første ledd, både på land og i sjø, se Lovdata HR – 2004- 1840-A—Rt- 20041645, mot de to eierne av daværende Aluscan AS.

* Tidligere stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fremmet skriftlig spørsmål, den 28.11.2002, til daværende miljøminister Børge Brende , vedr. opprydding av forurensingene, etter nevnte virksomhet. Børge Brende viste til at han ville ta initiativ til å igangsette et arbeide, som skulle avklare dette. Fremdeles er det ingen opprydding fra Staten!

* Vi tillater oss og å vise til at daværende SFT (nå Miljødirektoratet), den 24.06.2002 med ref : 98/3414- BeS 408-066- behandlet søknad fra Aluscan om utslipp av prosessvann direkte til sjø. På side 2, femte avsnitt, i ovenfor nevnte sak, viser Sft til følgende månedlige utslipp til sjø fra bedriften, etter rapport av 26.06.02 fra NIVA: 2500 tonn aluminiumsoksid, 1125 tonn løst aluminium, 11 tonn kobber, 4,5 tonn sink, 2,7 tonn bly og ett tonn nikkel.

Sterkt forurenset

På årsbasis kan det derfor ha vært utslipp på: 30 000 tonn aluminiumsoksid, 13 500 tonn løst aluminium, 132 tonn kobber, 54 tonn sink, 32,4 tonn bly og 12 tonn nikkel. Til sammen 43 730,2 tonn pr. år, med farlig avfall !

Sunndalsfjorden og Tingvollsfjorden er fortsatt sterkt forurenset, ved fortsatt avrenning til fjorden. Omfanget av forurensinger kan verifiseres av Møre og Romsdal vassregion, ved henvendelse til prosjektkoordinator Håkon Slutaas, Møre og Romsdal fylkeskommune..

Sveinung, hva med statens ansvar og dermed plikt til opprydding som grunneier på Raudsand, og dermed plikten og ansvaret til å hindre at, vår helse og livskvalitet kan bli redusert og ødelagt?

Sveinung, etter flere år med bekymringer og frykt, krever vi nå et svar, som handlinger med gode løsninger. Kan du gi oss det, som og statens representant for vår lovfestede rett til bo her, sammen med våre barn og barnebarn?

Du som statsråd for klima og miljø bør være garantisten, på vegne av regjeringa for å sikre vår rett. Dere er en stor grunneier og nabo til vår hverdag, og det er ikke «god folkeskikk» å ikke rydde opp søpla som vi er utsatt for, som gode naboer bør gjøre.

Dom i Høyesterett

Som du og kjenner til, Sveinung, avsa Norges Høyesterett dom i avgjørelse, vedrørende ansvar og risikofordeling ved forurensing, jf. Rt. 2012 s. 944 I dommen fastslo Høyesterett:

…den som eier grunnen har ansvaret, og : «grunneier er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre. Slik vi forstår dommen, så gjelder dette, selv om grunneier ikke har forurenset.

Kjære Sveinung, vi trenger ikke nye ord, men handlinger, vis oss den respekt at, vi blir hørt og tas på alvor, slik at vi kan «puste ut» og være trygg på fremtida til oss og våre etterkommere. La oss fortsatt ikke leve i frykt for vår og våre barn og barnebarn sin helse!

Vær så snill å ta hensyn til vår rett!

Da venter vi på et snarlig positivt svar fra deg, Sveinung, på vegne av regjeringa.

https://www.tk.no/kjare-statsrad-vi-trenger-ikke-nye-ord-men-handlinger/o/5-51-994308

Bøller prøver å skremme oss til stillhet

Deponimotstander Perly Grande Eikås i Nesset opplever en rekke personangrep på grunn av sin motstand mot etablering av giftdeponi på Raudsand.

Perly Grande Eikås: Det er trist og det er ondt. Det er et angrep på ytringsfriheten.

Postkasse er knust, fyrverkeri avsatt på riksvegen i 80 sona den 26. oktober, da reguleringsplanen ble vedtatt i Molde kommune, like ved hestebeite og nå stygge personkarakteristikker skrevet i all offentlighet på kommuneveg i Eidsvåg. Eikås sier det tar på å være under stadig angrep for sitt standpunkt.

https://www.driva.no/nyheter/2021/05/30/B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24041636.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/06/01/%E2%80%93-B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24050690.ece

Forurensing og verdier på Raudsand

Nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand er skrinlagt av Staten. Staten har fortsatt en forpliktelse for samfunnet Raudsand – kommunene langs Sunndals- og Tingvollfjorden, som: Opprydding av dumpet avfall på Raudsand og i gruvesjaktene, fra tidligere virksomhet Aluscan AS , jfr.. dom 11.02.2004 i Norges Høyesterett.

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregionmyndigheten.

Med andre ord: Når skal Staten, som også er største grunneier, ta ansvar for opprydding av dumpet avfall? De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand-malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Vi vet at Sunndals- og Tingvollfjorden blir mer og mer forurenset. Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige og stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når eierne av Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier.

https://www.tk.no/forurensing-og-verdier-pa-raudsand/o/5-51-979176

Fryktar eksplosjon

FOTO: OLA ØVERLIE

Organisasjonen Et giftfritt Molde fryktar ein ny eksplosjon ved dei gamle gruvene på Rausand. Der er lagra store mengder giftig avfall og det har tidlegare vore fleire eksplosjonar i området. Eit luftfoto viste det som organiasjonen fryktar er snøsmelting som følge av gassutslepp, og dei varslar statlege styresmakter om funnet. Miljøgeolog Tore Frogner hos Veidekke har i avisa Driva avvist at det er ekskplosjonsfare. Han seier det er usikker kva som er årsaka til varmeutviklinga i det gamle deponiet.

https://www.nrk.no/mr/fryktar-eksplosjon-1.15485239

Neppe naturlig snøsmelting

Facebookgruppa Nei til giftdeponi publiserte for noen dager siden et dronebilde som de mener kan tyde på at det er varmgang i det avslutta deponi 1 i Bergmesteren.

Det er neppe naturlig snøsmelting som er årsak til at et mindre område i deponiet er snøfritt. -Her tyder det meste på at det er varmeutvikling i deponiet som er årsaka.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23884362.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/naeringsliv/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23887620.ece

Kan bli full stopp på Raudsand

Veidekke ASA kan komme til å trekke seg fra videre engasjement i Bergmesteren på Raudsand dersom de ikke får en snarlig avklaring på salgsprosessen av statens eiendommer i området.

……………..

Romsdals Budstikke er kjent med at det har vært kommunikasjon på e-post mellom Veidekke og lokale aktører som gjerne ser at det videre arbeidet med opprydning i Bergmesteren kan fortsette. Styreleder i Bergmesteren Raudsand, John Strand, skriver blant annet at han «dessverre er redd for at ting er i ferd med å renne ut i sanden.»

Strand poengterer i e-posten at Veidekke trenger avklaring på eiendomsforholdene så snart som overhodet mulig, og seinest 1. mai dersom bedriften skal ha mulighet for å ivareta også statens andel av møllestøvsekkene innenfor fristen som gjelder.

………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/04/17/Kan-bli-full-stopp-p%C3%A5-Raudsand-23817854.ece

https://www.driva.no/nyheter/2021/04/17/%E2%80%93-Kan-bli-full-stopp-p%C3%A5-Raudsand-23821269.ece

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Leserbrev i Romsdals Budstikke 13. april 2021. Skrevet av Morten Walløe Tvedt – Lagleder Rødt Molde

Morten Walløe Tvedt (R) – kommunestyremøte 17. september 2020

Rødt Molde ønsker svar fra Hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø angående når Molde kommune vil starte omregulering av den delen av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. Dette gjelder området som er regulert til industriområdet på fjordsiden av riksvei 666 ned til fjorden og hensynssonene som strekker seg ut i fjorden. Dette gjelder også reguleringene under bakken, det vil si fjellhallene for nasjonalt deponi.

I mai 2019 vedtok kommunestyret i Nesset reguleringsplanen Raudsand. Ettersom det kom inn en serie med innsigelser mot planen var den ikke endelig før Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet planen den 6. mars 2020. Kommunestyret i Molde burde hatt saken til behandling for å kunne be departementet om å få planen tilbake til Molde kommune i møtet den 6. februar 2020. Ordførerens opptreden i forkant av møtet ble kritisert av kontrollutvalget og av fylkesmannen (nå statsforvalter).

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir Bergmesteren en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Den 17. september vedtok Molde kommunestyret blant annet følgende:

«Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver – forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganisk farlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).»

Det er flere problemer knyttet til dette vedtaket. Det første spørsmålet er når en slik reguleringsplanendring skal settes i gang?

Det store problemet er at vedtaket ikke har noen bindende betydning frem til en omregulering er satt i gang eller gjennomført. Frem til ny reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret, har dette vedtaket liten rettslig betydning. Det at Molde kommune ikke har påbegynt en omregulering, gir et politisk signal til regjeringen om at Raudsand ennå er en aktuell lokasjon for nasjonalt deponi.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra Hovedutvalget om når slik omregulering skal settes i gang.


MORTEN WALLØE TVEDT
Lagleder Rødt Molde

Langøya forlenger – kun deponering på Raudsand

Mottak av farlig avfall på Langøya vil fortsette til 2030. Mottaket er en konkurrent til planene for farlig avfallsdeponi på Raudsand. Den største delen av mottak og deponering på Langøya er flyveaske fra forbrenningsanlegg og syre fra Kronos Titan. Dette avfallet dannet grunnlaget for en stor del av planene på Raudsand. Det som gjenstår på Raudsand er kun deponering.

Deponi på Langøya

Noah har i følge Jarlsberg Avis hatt en løpende dialog med Miljødirektoratet i arbeidet om forlengelse frem til 2030. En avklaring om varig nytt sted for deponering av behandlet farlig avfall har ennå ikke kommet. Noah er avhengig av en godkjent søknad for å kunne forlenge mottak til 2030.

(pluss-artikkel)

https://www.jarlsbergavis.no/noah-vil-investere-for-framtida/s/5-26-298197

Farlig avfall eller trygg sunn mat?

Sjømat Norge: Planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

Av Trina Galloway, AquaGen, Stig Nidar Selvåg, Lerøy Midt og Øyvind A. Haram, Sjømat Norge

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Her fra en demonstrasjon mot planene på Raudsand.

Midt i idyllen vil det etableres et deponi for farlig avfall

54 kilometer. På det dypeste 365 meter. Omgitt av natur med fantastiske fjell. Enorme mengde vann som døgnet rundt går inn og ut av et enormt fjordbasseng og gjør det helt perfekt for et mangfold av liv. I over 50 år har dette vært rammen for å produsere sunn mat til folk over hele verden, som i økende grad setter pris på det vi gjør. Midt i denne idyllen ønsker nå sterke krefter å etablere et mottak og avfallsdeponi for farlig avfall.

Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Innerst på Sunndalsøra samlet Akvaforsk inn avlsmaterialet fra 40 norske elver, slik at en kunne avle frem en robust oppdrettslaks. 50 år etter er produksjonen hele 1,1 millioner tonn til en verdi av over 70 milliarder. Sjømat og avlsselskapet AquaGen er et av verdens ledende innen akvakultur. Med sine anlegg i sjø og ett på land på Rimstad er selskapets operasjoner i fjorden en svært viktig brikke for å avle fram en god stamfisk som igjen gir rogn og liv til millioner av laks som settes ut i sjø i resten av Norge.

Enorme ringvirkninger

For sjømatselskapet Lerøy er Tingvollfjorden en svært viktig faktor til at selskapet årlig skaper verdier for over 1, 1 milliarder i Møre og Romsdal. Med fire lokaliteter i fjorden er ringvirkningene enorme. Bare fra aktiviteten, som for det meste knytter seg til Nordmøre, kjøpes det inn varer og tjenester fra 582 leverandører for 1,7 milliarder hvert år.

Som bransjeorganisasjon er Sjømat Norge svært stolte over den fantastiske verdiskapingen som skjer i Tingvollfjorden. Årlig produseres det millioner av måltider. Møre og Romsdal har en stor marin og maritim virksomhet og potensialet for å videreutvikle disse næringene på en bærekraftig måte, er stor. Å etablere et mottak og deponering av enorme mengder farlig avfall på Raudsand, midt i fjorden, vil uten tvil være i konflikt med bærekraftig matproduksjon.

Sjømat Norge er på ingen måte imot næringsutvikling, men er svært skeptiske til det som er planlagt på Raudsand er naturlig. Plandokumenter fra Bergmesteren viser at transporten av avfallet skal skje sjøveien, forbi våre anlegg. Ulykker skjer, selv hos de beste. En liten lekkasje fra Raudsand vil selvsagt få alvorlige konsekvenser. For alle med et snev av logikk er det også snodig at en ønsker et deponianlegg for farlig giftig avfall like ved produksjonen av millioner av måltid med sunn mat?

Må skrinlegges

Videre mener vi at det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvorfor skal etablerte naturbaserte, grønne og fremtidsrettede næringer – som har gjort og stadig gjør betydelige investeringer i sine virksomheter og som i vårt område representerer arbeidsplasser – utsettes for risiko på bekostning av en nyetablering innenfor det mer «brune» segmentet? Arbeidsplassregnskapet er ikke et holdbart argument for Raudsand, det vil tvert imot gi et negativt nettoresultat.

Vi mener planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

https://www.tk.no/farlig-avfall-eller-trygg-sunn-mat/o/5-51-960409

Rapport avslører lovbrudd mot naturen

Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport.

Bildet er fra møllestøvedeponiet på Raudsand. Veidekke startet arbeidet med deponiet flere år før gyldig tillatelse. Bildet er fra sommeren 2020.

Ny rapport avslører lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen:

  • 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10
  • 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften
  • Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​
Veidekke fjerner vegetasjon og myr fra uregulert område på Raudsand. Bildet er fra sommeren 2020.

Les om rapporten her:

https://www.nrk.no/klima/ny-rapport-om-konsekvensutredninger_-avdekker-lovbrudd-1.15389170

Kva skjer på Raudsand

Ein høre knapt om anna enn juss og lovligheitskontroll.

Det er stille rundt Raudsand saka. Kjem det ei robust helsekonsekvensutredning, utarbeidd av kommunen og kva gjer kommunen for å imøtekomme folkets sine bekymringar med tanke på miljø- og helsekonsekvenser?

Mange spør meg om dette og derfor invitere SV alle politisk parti i Molde til å delta i debatten i kommunestyret.

Molde kommunestyre vedtok 17.september 2020:

«5. Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver –forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganiskfarlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).Temaene bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektlegges, i tråd med Miljødirektoratets føringer for moderne gjenvinningsindustri.»

På korsen måte er dette vedtaket fulgt opp?

Det skjer mykje godt arbeid for å hindre at avfall oppstår. På forbrenningsanlegget i Ålesund klarar ein no å lage grus/fyllmasse av bunnaska. På Hjelset i Molde tok ein vekk malinga på det gamle sjukehuset før ein reiv det og massen kunne då brukast til fyllmasse og måtte ikkje til deponi.

Har ordføraren på nokka vis fulgt opp kommunestyrets vedtak om at bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektleggast?

Er registrering av mineralforekomstane satt i gang ?

Meiner kommunen at reguleringsplanarbeidet kan settast i gang før mineralane er registrert i kommunen sin arealplan i kommuneplanen, da arealplan, etter lov om kommuneplan er bestemmande for reguleringsplanar ?

Er kommunedirektøren i gang med å førebu ein eigen sak om reguleringsendring? Er tiltakshavar gjort klar over at mottak av farleg uorganisk avfall ikkje vil bli godtatt av Molde kommune?

Interpellasjon frå Bjørn Jacobsen SV til Molde kommunestyre

https://www.driva.no/meninger/2021/03/13/Kva-skjer-p%C3%A5-Raudsand-23641964.ece

Miljødirektoratet endrer praksis for avfallshåndtering

Søknad om import av uorganisk farlig avfall fra land utenfor Norden vil som hovedregel få avslag.

…………………..

Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS, sier den endra praksisen ikke får noen betydning for planene de har for området på Raudsand.

– Motkreftene klarte å stoppe planene vi hadde for et stort gjenvinningsanlegg der. Vi jobber nå med å få opp en plan for videre alternativ aktivitet på Raudsand, sier Storvik.

https://www.driva.no/nyheter/2021/02/23/Milj%C3%B8direktoratet-endrer-praksis-for-avfallsh%C3%A5ndtering-23539961.ece

SV og MDG i Raudsand-krangel

Det gikk ei kule varmt mellom SV og MDG da behandlinga av Raudsand-sak var tema i kommunestyremøtet torsdag.

Ut mot SV: Ingvild Espelid Wold (MDG) i kommunestyremøtet på Teams. 
        
            (Foto: Kommne-TV)
Ingvild Espelid Wold (MDG) i kommunestyremøtet på Teams.

– Eg er sjokkert over MDG. SV representerer miljøet og folk langs fjorden. Det er sjokkerande at MDG no er i mot at desse skal få testa saka si, fyrte Bjørn Jacobsen (SV) i debatten.

Dette etter at Ingvild Espelid Wold (MDG) hadde klargjort at ho ville stemme for å fasthalde vedtak om igangsetting på Raudsand, som inneber klarsignal for tiltakshavar Bergmesteren Raudsand.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/02/12/SV-og-MDG-i-Raudsand-krangel-23480311.ece

Er ikke arbeidsplassene giftige nok?

Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

 
Skrevet av Synnøve Almås Harstad

Er ikke arbeidsplassene giftige nok, Torgeir Dahl?

Leser i avisene at Molde kommune ikke en gang har tenkt å vise interesse for den nye batteri fabrikken som er planlagt til Norge.

Jeg kan ha forståelse for at kommunen har noen utfordringer med å oppfylle visse krav til prosjektet. Men hvorfor skal Molde kommune snu ryggen til denne muligheten uten å ha prøvd? Noen har bestemt at vi ikke skal vise interesse en gang?

Det er ikke det at jeg personlig verken er for eller mot prosjektet, men reagerer sterkt på ignoransen til sjansen og muligheten dette kunne gitt en kommune som Molde. Det har i mange sammenhenger blitt ropt høyt om hvor lite industri det finnes i kommunen vår, er det slik at det kun er farlig avfall og deponi arbeidsplasser vi skal ønske varmt velkommen? Leser at Dahl sier regionen ikke har en arbeidskrafts reserve på 2000. Så fantastisk da! Hva med tilflytting og lys i hvert hus? Ordføreren snakker om at Molde pr i dag ikke har nok strøm til å forsyne et slik anlegg. Kan stemme det, men hva med å tenke nytt?

Her er det mange muligheter for ideer. Vi oppfyller en del krav også. Andre kommuner som oppfyller mindre krav, enn hva Molde gjør, har kastet seg på og sendt søknad. Det er bemerkelsesverdig hvordan denne kommunen prioriterer hvilke satsinger som blir fremmet. Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

Det skader ikke å vise interesse!

Synnøve Almås Harstad

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2021/01/28/Er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-Torgeir-Dahl-23398504.ece

https://www.tk.no/er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-torgeir-dahl/o/5-51-940191