Frykter at Fredrikstad mister 700-1.000 arbeidsplasser

Fredrikstad Næringsforening er svært bekymret for Kronos Titans fremtid. Daglig leder Kjell Arne Græsdal varsler klima- og miljøministeren om at bedriften blir lagt ned, hvis ikke regjeringen sørger for et nytt deponi.

Alvorlig bekymret for arbeidsplassene: Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen, hvis ikke regjeringen finner en deponiløsning. (Arkivfoto: Felix C. Ellingsrud)
Alvorlig bekymret for arbeidsplassene: Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen, hvis ikke regjeringen finner en deponiløsning. (Arkivfoto: Felix C. Ellingsrud)

Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at ringvirkningene av at regjeringen ikke løser deponisaken, vil resultere i at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen.

– Det innebærer tap av arbeidsplasser i størrelsesorden 700-1.000 arbeidsplasser innbefattet ringvirkninger for en rekke relaterte bedrifter, samt at vårt betydelige klimaengasjement vil bli sterkt svekket, skriver Græsdal.

– Jeg håper jeg tar feil, men vi er nødt til å melde fra om faren for nedleggelse, sier Græsdal til Fredriksstad Blad.

………………………………………..

Må ligge i rimelig avstand

Han peker også på at det ikke finnes noen reelle alternativer til deponi på lang tid. Det er også viktig at deponiet ligger i rimelig avstand fra Fredrikstad, og det er Brevik som peker seg ut.

– Det er ingen løsning for Kronos Titan hvis regjeringen oppretter et nytt deponi på Nordvestlandet, avstandene blir for lange, sier han.

(pluss-artikkel)

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/arbeidsplasser/fredrikstad-naringsforening-roper-varsku-i-deponistriden-frykter-at-fredrikstad-mister-700-1-000-arbeidsplasser/s/5-59-1750779

I en tidligere artikkel uttalte Kronos Titan sjefen at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart og at de ikke kan vente på ny teknologi som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/17/vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/

Vi kan ikke vente på ny teknologi som ikke finnes

Kronos Titan-sjef Jan Klauset sier i svaret til ekspertrapporten om farlig avfall at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Avfall Norge frykter opphoping av husholdningsavfall.

Avhengig av deponi: Administrerende direktør Jan Klauset (til venstre) og fagforeningsleder Per Øistein Kivijärvi ved Kronos Titan mener det ikke finnes noe reelt alternativ til Dalen gruver i Telemark. Per i dag har ikke bedriften noe sted å deponere tynnsyre etter 2024. (Arkivfoto: Øivind Lågbu)

Kontrastene er sterke i høringsuttalelsene til rapporten, som hadde frist 15. januar. Det er kommet inn 86 svar per 17. januar, og brevene kan plasseres i to grupper: Motstandere og tilhengere av et nytt deponi i Brevik. Det er flest av de førstnevnte.

Næringsliv og offentlige etater i Fredrikstad vil redde arbeidsplasser på Øra og vil ha på plass et nytt deponi for farlig avfall så snart som mulig, og Dalen gruver ved Brevik er per i dag det eneste reelle alternativet som kan holde tidsfristene.

Avviser at det finnes teknologisk alternativ nå

Fagforeningsleder ved Kronos Titan, Per Øistein Kivijärvi, avviser at det finnes egnet teknologi nå som kan erstatte et deponi.

– Vi erkjenner at det en gang i fremtiden kan komme ny teknologi som reduserer behovet for et deponi for farlig avfall, men vi må forholde oss til den teknologi som er kjent akkurat nå, skriver han på vegne av Titan Arbeiderforening.

Lokalsamfunn og eksperter i Grenland sier et massivt nei til å bruke gruvegangene under Telemarks-byen som deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ikke bestemt seg for om han skal skjære gjennom og plassere et deponi eller velge andre løsninger. Lettere blir ikke avgjørelsen av høringsrunden.  Ekspertutvalget anbefaler ham å ikke presse gjennom Brevik.

Vil forlenge levetiden for Langøya: Frevar-direktør Fredrik Hellström mener staten bør sørge for at NOAHS anlegg kan ta imot tynnsyre og flygeaske til minst 2030. (Foto: Øivind Lågbu)
Vil forlenge levetiden for Langøya: Frevar-direktør Fredrik Hellström mener staten bør sørge for at NOAHS anlegg kan ta imot tynnsyre og flygeaske til minst 2030. (Foto: Øivind Lågbu)

Havnedirektøren frykter tap av arbeidsplasser

Direktør Tore Lundestad ved Borg havn etterlyser et sterkere statlig engasjement for å få på plass et deponi. Han minner om at Kronos Titan har 160 ansatte, og at bedriften i tillegg sørger for arbeidsplasser i samme størrelsesorden i andre virksomheter. Lundestad ønsker fortgang i arbeidet med å finne et nytt deponi, som kan erstatte Langøya ved Holmestrand, når det er fullt i 2024.

– Mangel på statlig besluttsomhet setter mange arbeidsplasser i fare, fastslår havnedirektøren som ber regjeringen jobbe for å forlenge levetiden til NOAHs anlegg på Langøya, som tar imot tynnsyre fra Kronos Titan, og sikre arbeidsplasser i mange år.

Stans i avfallsmottak etter få uker

I dag blandes tynnsyren fra Kronos Titan med flygeaske fra forbrenningsanlegg, og miksen blir til gips. Når deponiet på Langøya er fullt, er det ikke bare Kronos Titan som rammes, men også forbrenningsanleggene, som er helt avhengige av å bli kvitt asken.

Avfall Norge roper varsku. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind opplyser at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flygeaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker.

– Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid, skriver hun i høringssvaret.

Bellona peker også på konsekvensene for avfallsanleggene i sin høringsuttalelse. Bellona vil ha nytt deponi i Brevik.

Fredrikstad kommune vil ikke ha lokale lagre

Ekspertutvalget nevner muligheten for å øke kapasiteten i dagens deponier og opprette mellomlagre ved bedriftene, noe som Fredrikstad kommune er skeptisk til i sin høringsuttalelse, undertegnet av kommunaldirektør Bente Meinert.

– Fredrikstad kommune tror disse overgangsløsningene vil kunne skape stor uro og usikkerhet i lokalbefolkningen, særlig med tanke på at tiltakene må iverksettes på kort tid. Det vil også redusere forutsigbarheten for næringslivet og skape uro blant eiere, virksomheter og ansatte. Overgangsløsninger anbefales derfor i utgangspunktet ikke, skriver kommunen.

Også Fredrikstad kommune er svært bekymret for konsekvensene av ikke å ha et deponi etter 2024:

– For Fredrikstad er Kronos Titan en viktig bedrift både fordi de sysselsetter 176 ansatte og de inngår i en verdikjede som blir brutt om selskapet skulle bli borte. Antallet arbeidsplasser som eventuelt blir rammet, er vesentlig større enn bedriften selv, er en av konklusjonene i høringsbrevet.

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/jan-klauset/sterk-uenighet-om-brevik-deponi-vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/s/5-59-1740995

Bygg absolutt ingenting noe sted nær noe som helst – er det sånn vi skal ha det?

Dersom det å rope sin motstand høyest er avgjørende, blir det svært vanskelig å løse samfunnsmessige oppgaver.

ELISABETH GAMMELSÆTER, UTVALGSMEDLEM/SENIORRÅDGIVER SWECO OG INGRID RIDDERVOLD LORANGE, UTVALGSLEDER REGJERINGENS EKSPERTUTVALG OM FARLIG AVFALL/ADM.DIR. SIVA

NOAH foreslo å anlegge nytt deponi for farlig avfall i Dalen gruver i Brevik. Det møtte store protester, men det er ikke de som har ropt høyest ekspertutvalget har lyttet til, framholder artikkelforfatterne.
NOAH foreslo å anlegge nytt deponi for farlig avfall i Dalen gruver i Brevik. Det møtte store protester, men det er ikke de som har ropt høyest ekspertutvalget har lyttet til, framholder artikkelforfatterne. (Foto: Norcem)

Ekspertutvalget for farlig avfall la 4. november fram en rapport om hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidig behandling av farlig avfall kan sikres. Ikke uventet fikk valg av lokalitet størst oppmerksomhet i media. Utvalgets vurdering er at Dalen gruver i Brevik ikke lenger er et aktuelt alternativ, og viser til en rekke andre muligheter. Utvalget mener at mengden avfall kan reduseres betydelig gjennom ny teknologi, og peker på en virkemiddelpakke som myndighetene bør vurdere for å stimulere til økt gjenvinning for et mer bærekraftig samfunn. 

Folk vil ikke plages av negative effekter

Sakens natur har gitt oss nærkontakt med fenomenet NIMBY – som ofte rammer upopulære, men nødvendige tiltak.

NIMBY er en forkortelse for Not in My Back Yard, ofte også kalt BANANA: «Build Absolutely Nothing Anywhere Near Anything». Befolkningen vil gjerne ha tilgang til produkter og tjenester, men ikke plages av belastningen ved å være nær et anlegg med mulige lokale, negative effekter. Gruver, «monstermaster», rusbehandlingsinstitusjoner – svært få ønsker å bo nær slike, men samfunnet trenger dem for at vi skal få råstoffer, strøm og rusfrie innbyggere.

Et aktuelt eksempel er at vindkraftbransjen, til tross for sitt bidrag til overgangen til fornybar energi oppleves som lokalt krevende.

Både forbrukere og industri «produserer» indirekte farlig avfall, og dette må behandles og deponeres trygt. De siste tiårene har strengere krav og økt profesjonalisering bidratt til sikker deponering av farlig avfall.

Beslutningsprosessene lammes

En konsekvens av NIMBY-fenomenet er at beslutningsprosesser lammes: politikere som ønsker gjenvalg kan ha problemer med å fronte upopulære tiltak. Lokalsamfunn, til og med familier, kan splittes mellom de som vektlegger eksempelvis arbeidsplasser og de som er bekymret for miljøbelastningen.

Samtidig er det fullt forståelig at naboer er skeptiske til installasjoner med negative assosiasjoner. Disse formålene kan også komme i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, kulturminner og så videre, noe som selvsagt må tas hensyn til. Løsningene må skapes gjennom krevende balansering av konkurrerende hensyn. Slik må det være.

Både forbrukere og industri «produserer» indirekte farlig avfall, og dette må behandles og deponeres trygt. De siste tiårene har strengere krav og økt profesjonalisering bidratt til sikker deponering av farlig avfall.

Beslutningsprosessene lammes

En konsekvens av NIMBY-fenomenet er at beslutningsprosesser lammes: politikere som ønsker gjenvalg kan ha problemer med å fronte upopulære tiltak. Lokalsamfunn, til og med familier, kan splittes mellom de som vektlegger eksempelvis arbeidsplasser og de som er bekymret for miljøbelastningen.

Samtidig er det fullt forståelig at naboer er skeptiske til installasjoner med negative assosiasjoner. Disse formålene kan også komme i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, kulturminner og så videre, noe som selvsagt må tas hensyn til. Løsningene må skapes gjennom krevende balansering av konkurrerende hensyn. Slik må det være.

Både forbrukere og industri «produserer» indirekte farlig avfall, og dette må behandles og deponeres trygt. De siste tiårene har strengere krav og økt profesjonalisering bidratt til sikker deponering av farlig avfall.

Beslutningsprosessene lammes

En konsekvens av NIMBY-fenomenet er at beslutningsprosesser lammes: politikere som ønsker gjenvalg kan ha problemer med å fronte upopulære tiltak. Lokalsamfunn, til og med familier, kan splittes mellom de som vektlegger eksempelvis arbeidsplasser og de som er bekymret for miljøbelastningen.

Samtidig er det fullt forståelig at naboer er skeptiske til installasjoner med negative assosiasjoner. Disse formålene kan også komme i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, kulturminner og så videre, noe som selvsagt må tas hensyn til. Løsningene må skapes gjennom krevende balansering av konkurrerende hensyn. Slik må det være.

Både forbrukere og industri «produserer» indirekte farlig avfall, og dette må behandles og deponeres trygt. De siste tiårene har strengere krav og økt profesjonalisering bidratt til sikker deponering av farlig avfall.

Beslutningsprosessene lammes

En konsekvens av NIMBY-fenomenet er at beslutningsprosesser lammes: politikere som ønsker gjenvalg kan ha problemer med å fronte upopulære tiltak. Lokalsamfunn, til og med familier, kan splittes mellom de som vektlegger eksempelvis arbeidsplasser og de som er bekymret for miljøbelastningen.

Samtidig er det fullt forståelig at naboer er skeptiske til installasjoner med negative assosiasjoner. Disse formålene kan også komme i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, kulturminner og så videre, noe som selvsagt må tas hensyn til. Løsningene må skapes gjennom krevende balansering av konkurrerende hensyn. Slik må det være.

Kommuniser balansert

Generelt sett bør involvering, tillitsskapende aktiviteter og kommunikasjon vektlegges når upopulære tiltak planlegges. Et godt råd til bedriftene er å vise respekt for skepsis, samt å være offensiv overfor å søke å redusere miljøfotavtrykket. Berørte parter bør aktivt søke kunnskap om prosjektet, slik at de kan delta på like vilkår i diskusjonen. Media bør søke å belyse alle sider ved et prosjekt.

Vi anbefaler motstandere å kommunisere balansert, involvere relevant og objektiv ekspertise og vurdere alternative løsninger. Vi mener også at myndighetene bør være forberedt på fenomenet, og ta det på alvor, slik at våre demokratiske beslutningsprosesser ikke lammes. Et samfunn må løse alle sine oppgaver, også de upopulære.

https://www.tu.no/artikler/bygg-absolutt-ingenting-noe-sted-naer-noe-som-helst-er-det-sann-vi-skal-ha-det/480793

Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil KMD la Nye Molde kommune få reguleringsplanen som gjeld giftdeponi på Raudsand til ny handsaming, slik alle parti i den nye kommunen bortsett frå eitt krev?

Begrunnelse

Kommunane Nesset, Molde og Midsund går saman inn i Nye Molde kommune ved nyttår, og kommunestyret for den nye kommunen er allereie konstituert. Dei avtroppande kommunestyra skal i følgje inndelingslova halde seg til det som gjeld avviklinga av kommunane, jamfør inndelingslovas paragraf 27 og teksten «Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane.»
Slik eg les inndelingslova, er det no Nye Molde kommune som har kompetanse til å fatte avgjerder i og for den nye kommunen. Såleis også at Nye Molde kommunestyre har rettsleg omgjeringstilgang frå det nye kommunestyret vart konstituert i slutten av oktober. Dette har relevans for giftdeponisaka, der Nesset kommune har hatt fleirtal i kommunestyret for å seie ja til reguleringsplan for giftdeponi, medan verken Molde kommune eller Midsund kommune har hatt befatning med saka som «eigarkommune». Men no inngår alle desse tre kommunane i Nye Molde kommune, der kommunestyret allereie er konstituert og i funksjon for alle avgjerder som ikkje gjeld avvikling av dei tre tidegare kommunane. Alle partia bortsett frå Høgre i denne Nye Molde kommune har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få reguleringsplanen tilbake slik at dei kan gjennomføre ei ny handsaming av planen før departementet tek avgjerd i saka.
I svaret sitt til brevet frå Nye Molde kommune av 5/11 viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet berre til at reguleringsplanen er vedteken av Nesset kommune med motsegner frå Gjemnes, Sunndal og Tingvoll kommunar og frå Møre og Romsdal fylkeskommune, og takkar for innspela utan å svara på anmodninga om at Nye Molde kommune får handsame reguleringsplana på nytt. Eg meiner KMD må svara på eit slikt vis at kommunen faktisk får svar på spørsmålet sitt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=78062

Hva haster sånn, Elvestuen?

En høyst tvilsom rapport, møteinnkallelse med én dags svarfrist – og vips, så får vi nytt avfallsdeponi.

KONGEN AV MØRE: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) holder i dag et innspillsmøte om lokalisering av nytt deponi for farlig avfall. Nye Molde kommune har imidlertid ikke fått uttale seg om reguleringsplanen for deponi på Raudsand. © FOTO: MORTEN RØYR, KLASSEKAMPEN

KRONIKK : Ivar Aasgaard Røsand og Morten Walløe Tvedt (tekst) – Rødt Molde

Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall leverte sin sluttrapport mandag 4. november. Rapporten er lang, men dekker mange kompliserte temaer overfladisk. To mulige nasjonale deponier for farlig avfall settes opp mot hverandre: Raudsand i Møre og Romsdal mot Brevik i Porsgrunn. Som attpåklatt lanseres to nye alternativer uten utredning: Mulen i Odda og Gudvangen Stein.

Utvalget gjør ikke selvstendige analyser. I stedet baserer de anbefalingene på uttalelser fra aktører som selv har økonomiske interesser i saken, akjeselskapene deriblant NOAH, Bergmesteren Raudsand og Veidekke. Rapporten legger en rekke føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har satt sammen utvalget og bestilt rapporten. Tirsdag 12. november la departementet ut informasjon på nettet om et møte i dag, 15. november. Møtet skal avholdes for å få innspill til å velge hvor et nasjonalt deponi skal legges. Men hvor interessert er egentlig statsråd Elvestuen i innspill? De som har rettslig interesse i saken, er ikke spesielt invitert – og det er gitt kun én dags svarfrist for å registrere seg som deltager. I innkallingen varsles det også om at ikke alle deltagerne vil få taletid.

Det er tydelig at det haster for regjeringen å ta denne beslutningen nå. Hva slags grunnlag gir så rapporten?

Deponiplanene på Brevik og Raudsand er overflatisk behandlet. Utvalget har ikke engang besøkt Raudsand, til tross for at de konkluderer med at det er velegnet. Hensynet til biologisk mangfold er ikke vurdert på Raudsand, selv om det finnes rødlistede arter i området. Utvalget viser ikke til at fjorden utenfor Raudsand allerede er sterkt forurenset og at det stadig slippes ut metaller fra de enorme mengdene med farlig avfall som tidligere har blitt dumpet, delvis uten tillatelse, i de gamle gruvesjaktene som i dag står under vann. De tar ikke opp konsekvensene av å bygge en dypvannskai ned på opptil 170 meters dyp i sterkt forurensende sedimenter. Utvalgets eneste poeng knyttet til «oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter», er at det vil kreve tillatelse fra Miljødirektoratet.

Det er overraskende og langt fra holdbart at noe som kaller seg for et ekspertutvalg farer over miljøsituasjonen med harelabb på denne måten.

«Rapporten legger føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.»

I rapporten beskrives problemene med utslipp fra dieselkjøretøy som kjører inne i gruvene, mens de ekstra klimautslippene ved transport på skip for frakt av avfall til Raudsand, blir ikke nevnt. Transporten er et tungtveiende argument mot å legge deponiet til Raudsand. I risikoanalysen Norconsult har utarbeidet på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand, legges det til grunn at skip med avfall innebærer en risiko for enorme miljøkonsekvenser i tilfellet av havari – men at sannsynlighet for havari er «minimal». Flere hendelser bare det siste året viser at dette er en forutsetning som ikke holder, som da cruiseskipet «Viking Sky» var i havsnød den 23. mars i år.

I konklusjonen for Dalen gruver i Brevik påpekes uenigheten om gruvenes egnethet. Det bærende motargumentet som refereres til er manglende reguleringsplan og overstyring av lokaldemokratiet. For Raudsand sin del tones overstyringen av lokaldemokratiet ned: utvalget nevner ikke at denne lokaliseringen vil innebære like stor grad overstyring, ettersom fylkeskommunen og alle omkringliggende kommuner er mot at deponiet legges til Raudsand.

Reguleringsplanen for Raudsand slik den fremstår nå, kan ikke stadfestes, siden den regulerer tiltak som har effekt inn i en annen kommune – Gjemnes – som ikke har behandlet planen, men snarere har innsigelser til den. Nye Molde kommune, der Nesset vil inngå fra 1. januar, vil få ansvaret for å forvalte dette i fremtiden. De har ikke fått noen mulighet til å uttale seg om reguleringsplanen. Her ser vi hvorfor det haster for regjeringen nå – det er trolig flertall mot Raudsand i nye Molde kommune.

Utvalget viser til en serie med tillatelser som må innvilges for at Raudsand skal kunne velges, som om Miljødirektoratet allerede har behandlet disse sakene. Det har de jo ikke, og det er langt fra sikkert at de faglige konklusjonene fra miljømyndighetene vil gjøre at Raudsand er et mulig alternativ.

Etter at gruvedriften stanset på Raudsand i 1987, har området som ligger ned mot den nasjonale laksefjorden Tingvollfjorden vært åsted for deponi og forsøk på resirkulering av farlig avfall, som også har endt med miljøkriminalitet. Dersom staten legger det nasjonale deponiet på Raudsand, fraskriver den seg ansvar for å rydde opp. Veidekke og Bergmesteren, som tiltakshavere, har tenkt å dekke til enorme mengder med farlig avfall uten å behandle det. Dermed slipper Staten som nåværende eier å rydde opp i gamle synder. «Ekspert»-utvalget nevner ikke den eksisterende forurensingen.

Så igjen: hva haster, og for hvem? I debatten forsøker tiltakshaverne på Raudsand å få alle til å tro at vi jobber under et enormt tidspress fordi deponiet på Langøya blir fullt i 2024. Norges avfall utgjør bare en del av det som årlig deponeres på Langøya. Det vil si at hvis NOAH pålegges å stanse importen av avfall, kan kapasiteten der økes med kanskje fem år. Det gjør at vi kan få på plass en bedre løsning uten å gå på akkord med forvaltningsrettslige regler eller demokratiske prinsipper.

NOAH var en offentlig eid virksomhet til den ble privatisert: Vi har sett på Raudsand tidligere hvor galt det kan gå når private skal drive med avfall uten langsiktige forpliktelser. Staten bør ha ansvar: ta inntekter og avsette dem til fremtidige kostnader ved et deponi. Å la et privat selskap med postboksadresse i Norge og registrering i Luxemburg få ansvaret, innebærer ingen forsvarlig løsning for fremtidens håndtering av farlig avfall.

https://dagens.klassekampen.no/2019-11-15/hva-haster-sann-elvestuen

Tilsyn ved bedrifter er urovekkende sett med miljøbriller

Store ord om miljøet klinger hult når de ikke følges opp med handling, skriver miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald etter at et miljøtilsyn hos sju av de største bedriftene i Fredrikstad viste 33 avvik og åtte anmerkninger.

Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen.
Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen. Foto: Frevar

«Det grønne skiftet», «sirkulærøkonomi» og «bærekraft» er ord som er på moten for tiden. Næringslivet er glad i disse moteordene, og smykker seg gjerne med dem i visjoner og på hjemmesidene sine. Vi i kommunen er ikke dårligere, miljømessig bærekraft er ett av tre innsatsområder i den nye kommuneplanen, og skal ligge til grunn for samfunnsplanleggingen de kommende årene. Intensjonen er god, og ordene har utvilsomt en flott klang når man bruker dem i riktig sammenheng. Det klinger ikke fullt så godt dersom ordene kun er ord, og ikke følges opp med handling.

Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken har i høst gjennomført tilsyn hos sju av de største industribedriftene i Fredrikstad, for å sjekke om driften er i tråd med bedriftenes tillatelser, og overholdelse av gjeldende forurensningslovverk. Temaer som er gjennomgått er blant annet utslipp til vann og luft, håndtering av avfall og kjemikalier, rutiner og miljørisikovurderinger. Med miljøbriller på er forholdene som er avdekket urovekkende lesning. Til sammen er det funnet 33 avvik og gitt 8 anmerkninger.

Flere av avvikene går på ulovlige utslipp til luft og vann, manglende tiltak for å unngå forurensning, og flere av bedriftene har mangler på skriftlige rutiner og risikovurderinger. Forsøpling har lenge vært en utfordring i enkelte av industriområdene, avfall på avveie er en utfordring som det i enkelte tilfeller er lett å oppdage selv helt uten briller. Avvikene som er avdekket i denne tilsynsrunden viser i tillegg den delen av forurensning som ikke er så lett å se; utslipp til vann gjennom bekker og overvannssystem, og utslipp til luft.

Det er grunn til å være realistisk når det kommer til industriens påvirkning på miljøet. I et overordnet perspektiv er det behov for gjenvinning og videreforedling av avfall, og med økonomibriller på er det ikke vanskelig å se at utvikling av ny næring gir flere arbeidsplasser. I et lokalt perspektiv er imidlertid forurensning og forsøpling medaljens mørke bakside, og denne delen av medaljen er og blir ofte underkommunisert. Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer.

Bruk av grønne ord og fine plansjer bidrar ikke en millimeter til bedre miljø, det er det kun og bare handling som gjør. Det er svært positivt at miljødirektoratet og fylkesmannen tar ansvar som tilsynsmyndighet og har gjennomført kontroller hos flere bedrifter den siste tiden, det er særlig viktig å få kontroll på ulovlige utslipp til vann og luft. Kommunen gjennomfører i disse dager luftmålinger i tilknytning til industri, og er i gang med å ta vannprøver av bekker og overvann i aktuelle områder. Analysene vil gi en pekepinn om de reelle miljøkonsekvensene, og vil være et viktig verktøy i arbeidet med å begrense forurensning i fremtiden.

Miljøet trenger drahjelp, la det ikke herske noen tvil om det. Det er behov for bevisstgjøring og handling av enkeltmennesker, politikere, organisasjoner, bedrifter og offentlig forvaltning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi ønsker å spille på lag med direktoratet, fylkesmannen og de aktuelle bedriftene, og har tiltro til at sistnevnte er sitt ansvar bevisst og tar nødvendige grep for rette opp i forholdene som er avdekket. Vi er kommet et langt stykke på vei den dagen de grønne moteordene betyr det samme, uavhengig av om du har økonomibrillene eller miljøbrillene på.

https://www.f-b.no/debatt/miljo/forurensing/tilsyn-ved-fredrikstad-bedrifter-er-urovekkende-sett-med-miljobriller/o/5-59-1674166

Åpner for Raudsand som sted for avfallsdeponi

Et ekspertutvalg peker på flere alternativer for et deponi for farlig avfall og mener at Brevik kan utelukkes. Porsgrunn jubler, mens Bellona er bekymret.

Bergmesteren Raudsand AS. Foto: Øyvind Leren
Bergmesteren Raudsand AS. Foto: Øyvind Leren

Utvalget mener at Raudsand i Nesset i Møre og Romsdal, som har vært nevnt som alternativ siden 2016, er et egnet sted for et avfallsdeponi. I tillegg nevner de fjellmassivet Mulen i Odda i Hordaland og Jordalsnuten i Gudvangen i Sogn og Fjordane.

Regjeringen nedsatte ekspertutvalget om farlig avfall i april i år.

Bellona-leder Frederic Hauge er sterkt kritisk til utvalgets vurdering, som ble lagt fram mandag.

– Vi er nå tilbake til start. Jeg er dypt bekymret for den videre situasjonen for farlig avfall i Norge. Dette går sterkt imot det Miljødirektoratet tidligere har anbefalt, sier Hauge til NTB.

Dagens deponi på Langøya utenfor Holmestrand er fullt i 2022.

I 2016 besluttet regjeringen å utrede Brevik i Porsgrunn kommune som alternativ for et avfallsdeponi for farlig avfall, og i november i fjor ga Miljødirektoratet grønt lys for lagring av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik. Det har ført til betydelig motstand i kommunen.

Ingen realistiske alternativer

Hovedgrunnen til at Brevik utelukkes, er at sementprodusenten Norcem har besluttet videre drift i Dalen gruver.

– Det lå som et grunnleggende premiss i den opprinnelige utredningen at man så på ledige gruverom der det var avsluttet drift. Når det finnes andre alternativer, bør man heller konsentrere seg om å tilrettelegge for at de blir en realitet, sier utvalgsleder Ingrid Riddervold Lorange.

Det er ikke gjennomført en dyptgående analyse av Odda og Gudvangen, understreker utvalgslederen.

– Men det er seriøse aktører som har jobbet fram disse alternativene, og vår vurdering er at dette er reelle og solide initiativer, sier hun.

Bellona-Hauge er sterkt uenig. Ingen av utvalgets forslag er per i dag realistiske alternativer med tanke på den korte tiden som gjenstår til Langøya-deponiet er fullt, mener Hauge.

Full seier

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) var til stede på fremleggingen og gleder seg over utvalgets vurdering.

– Dette er en full seier og en gledens dag for alle i Grenland, sier Kåss.

Hauge forstår at saken vekker sterke reaksjoner, men mener risikoen først og fremst er knyttet til transport og behandling av farlig avfall.

Bellona jobber for at behandlingsanlegget fortsatt skal holde til på Langøya, og at det dermed kun er ferdigbehandlet avfall som skal til et deponi i Brevik.

– Avfallet som er behandlet riktig, er rimelig ufarlig, sier Hauge.

– Ingen avgjørelse er tatt

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) understreker at ingen avgjørelser er tatt. Han sier at de tar med seg utvalgets anbefalinger, men kan ikke si noe om når det skal tas en beslutning om hvor deponiet skal ligge.

– Dette er en tydelig anbefaling fra utvalget, men det er et sett av anbefalinger, sier han til NTB.

Også i Raudsand i Nesset har et eventuelt avfallsdeponi blitt møtt med reaksjoner. Aksjonsgruppen «Giftfritt Nesset» jobber for å stanse planene.

Lodve Solholm, tidligere stortingsrepresentant og fylkesmann i Møre og Romsdal, leder gruppa. Han sier til NRK at det er positivt at utvalget peker på flere alternativer enn Raudsand og håper det nye kommunestyret i nye Molde går imot planene om et deponi.

https://ksu.no/artikler/ksu-no/98621-apner-for-raudsand-som-sted-for-avfallsdeponi