Langøya forlenger – kun deponering på Raudsand

Mottak av farlig avfall på Langøya vil fortsette til 2030. Mottaket er en konkurrent til planene for farlig avfallsdeponi på Raudsand. Den største delen av mottak og deponering på Langøya er flyveaske fra forbrenningsanlegg og syre fra Kronos Titan. Dette avfallet dannet grunnlaget for en stor del av planene på Raudsand. Det som gjenstår på Raudsand er kun deponering.

Deponi på Langøya

Noah har i følge Jarlsberg Avis hatt en løpende dialog med Miljødirektoratet i arbeidet om forlengelse frem til 2030. En avklaring om varig nytt sted for deponering av behandlet farlig avfall har ennå ikke kommet. Noah er avhengig av en godkjent søknad for å kunne forlenge mottak til 2030.

(pluss-artikkel)

https://www.jarlsbergavis.no/noah-vil-investere-for-framtida/s/5-26-298197

Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig

Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet.

Pål Lønseth gate
ØKOKRIM-sjef Pål Kulø Lønseth

Økokrim er spydspissen i påtalemaktens behandling av miljøkriminalitet, selv om mange av sakene også etterforskes av det enkelte politidistrikt.

Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet.

………………………….

Miljøkriminaliteten skjer der det er sparsomt med folk

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

– Jeg vil oppfordre alle til å melde inn det de ser. Mye av miljøkriminaliteten blir ikke oppdaget blant annet fordi folk ikke sier ifra. Her må alle gå etter dem som ødelegger naturen, avslutter Rotevatn.

https://www.nrk.no/norge/okokrimsjefen_-_-nedprioritering-av-miljokrim-er-klart-uheldig-1.15293598

https://www.okokrim.no/miljoekriminalitet-intervju-med-oekokrim-sjef-paal-loenseth.6353263-411472.html

Stor brann hos Stena Recycling – tre til sykehus

Stor brann i avfallshåndteringsfirmaet Stena Recycling i Skien. Stena Recycling er firmaet som skal drifte anlegget for farlig avfall på Raudsand. Brannen er i en stor haug med sammenpressede biler. Den aktuelle haugen er omtrent 100 meter lang, 25 meter bred og 16 meter høy og det er kraftige smeller fra brannen. Tre personer er kjørt til sykehus. Hvilke ressurser er det på Raudsand for å håndtere lignende branner?

https://www.dagbladet.no/nyheter/kraftig-brann-i-metallhaug—tre-personer-til-sykehus/73099905

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Frykter at Fredrikstad mister 700-1.000 arbeidsplasser

Fredrikstad Næringsforening er svært bekymret for Kronos Titans fremtid. Daglig leder Kjell Arne Græsdal varsler klima- og miljøministeren om at bedriften blir lagt ned, hvis ikke regjeringen sørger for et nytt deponi.

Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at ringvirkningene av at regjeringen ikke løser deponisaken, vil resultere i at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen.

– Det innebærer tap av arbeidsplasser i størrelsesorden 700-1.000 arbeidsplasser innbefattet ringvirkninger for en rekke relaterte bedrifter, samt at vårt betydelige klimaengasjement vil bli sterkt svekket, skriver Græsdal.

– Jeg håper jeg tar feil, men vi er nødt til å melde fra om faren for nedleggelse, sier Græsdal til Fredriksstad Blad.

………………………………………..

Må ligge i rimelig avstand

Han peker også på at det ikke finnes noen reelle alternativer til deponi på lang tid. Det er også viktig at deponiet ligger i rimelig avstand fra Fredrikstad, og det er Brevik som peker seg ut.

– Det er ingen løsning for Kronos Titan hvis regjeringen oppretter et nytt deponi på Nordvestlandet, avstandene blir for lange, sier han.

(pluss-artikkel)

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/arbeidsplasser/fredrikstad-naringsforening-roper-varsku-i-deponistriden-frykter-at-fredrikstad-mister-700-1-000-arbeidsplasser/s/5-59-1750779

I en tidligere artikkel uttalte Kronos Titan sjefen at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart og at de ikke kan vente på ny teknologi som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/17/vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/

Vi kan ikke vente på ny teknologi som ikke finnes

Kronos Titan-sjef Jan Klauset sier i svaret til ekspertrapporten om farlig avfall at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Avfall Norge frykter opphoping av husholdningsavfall.

Kontrastene er sterke i høringsuttalelsene til rapporten, som hadde frist 15. januar. Det er kommet inn 86 svar per 17. januar, og brevene kan plasseres i to grupper: Motstandere og tilhengere av et nytt deponi i Brevik. Det er flest av de førstnevnte.

Næringsliv og offentlige etater i Fredrikstad vil redde arbeidsplasser på Øra og vil ha på plass et nytt deponi for farlig avfall så snart som mulig, og Dalen gruver ved Brevik er per i dag det eneste reelle alternativet som kan holde tidsfristene.

Avviser at det finnes teknologisk alternativ nå

Fagforeningsleder ved Kronos Titan, Per Øistein Kivijärvi, avviser at det finnes egnet teknologi nå som kan erstatte et deponi.

– Vi erkjenner at det en gang i fremtiden kan komme ny teknologi som reduserer behovet for et deponi for farlig avfall, men vi må forholde oss til den teknologi som er kjent akkurat nå, skriver han på vegne av Titan Arbeiderforening.

Lokalsamfunn og eksperter i Grenland sier et massivt nei til å bruke gruvegangene under Telemarks-byen som deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ikke bestemt seg for om han skal skjære gjennom og plassere et deponi eller velge andre løsninger. Lettere blir ikke avgjørelsen av høringsrunden.  Ekspertutvalget anbefaler ham å ikke presse gjennom Brevik.

Havnedirektøren frykter tap av arbeidsplasser

Direktør Tore Lundestad ved Borg havn etterlyser et sterkere statlig engasjement for å få på plass et deponi. Han minner om at Kronos Titan har 160 ansatte, og at bedriften i tillegg sørger for arbeidsplasser i samme størrelsesorden i andre virksomheter. Lundestad ønsker fortgang i arbeidet med å finne et nytt deponi, som kan erstatte Langøya ved Holmestrand, når det er fullt i 2024.

– Mangel på statlig besluttsomhet setter mange arbeidsplasser i fare, fastslår havnedirektøren som ber regjeringen jobbe for å forlenge levetiden til NOAHs anlegg på Langøya, som tar imot tynnsyre fra Kronos Titan, og sikre arbeidsplasser i mange år.

Stans i avfallsmottak etter få uker

I dag blandes tynnsyren fra Kronos Titan med flygeaske fra forbrenningsanlegg, og miksen blir til gips. Når deponiet på Langøya er fullt, er det ikke bare Kronos Titan som rammes, men også forbrenningsanleggene, som er helt avhengige av å bli kvitt asken.

Avfall Norge roper varsku. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind opplyser at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flygeaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker.

– Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid, skriver hun i høringssvaret.

Bellona peker også på konsekvensene for avfallsanleggene i sin høringsuttalelse. Bellona vil ha nytt deponi i Brevik.

Fredrikstad kommune vil ikke ha lokale lagre

Ekspertutvalget nevner muligheten for å øke kapasiteten i dagens deponier og opprette mellomlagre ved bedriftene, noe som Fredrikstad kommune er skeptisk til i sin høringsuttalelse, undertegnet av kommunaldirektør Bente Meinert.

– Fredrikstad kommune tror disse overgangsløsningene vil kunne skape stor uro og usikkerhet i lokalbefolkningen, særlig med tanke på at tiltakene må iverksettes på kort tid. Det vil også redusere forutsigbarheten for næringslivet og skape uro blant eiere, virksomheter og ansatte. Overgangsløsninger anbefales derfor i utgangspunktet ikke, skriver kommunen.

Også Fredrikstad kommune er svært bekymret for konsekvensene av ikke å ha et deponi etter 2024:

– For Fredrikstad er Kronos Titan en viktig bedrift både fordi de sysselsetter 176 ansatte og de inngår i en verdikjede som blir brutt om selskapet skulle bli borte. Antallet arbeidsplasser som eventuelt blir rammet, er vesentlig større enn bedriften selv, er en av konklusjonene i høringsbrevet.

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/jan-klauset/sterk-uenighet-om-brevik-deponi-vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/s/5-59-1740995

Bygg absolutt ingenting noe sted nær noe som helst – er det sånn vi skal ha det?

Dersom det å rope sin motstand høyest er avgjørende, blir det svært vanskelig å løse samfunnsmessige oppgaver.

ELISABETH GAMMELSÆTER, UTVALGSMEDLEM/SENIORRÅDGIVER SWECO OG INGRID RIDDERVOLD LORANGE, UTVALGSLEDER REGJERINGENS EKSPERTUTVALG OM FARLIG AVFALL/ADM.DIR. SIVA

Ekspertutvalget for farlig avfall la 4. november fram en rapport om hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidig behandling av farlig avfall kan sikres. Ikke uventet fikk valg av lokalitet størst oppmerksomhet i media. Utvalgets vurdering er at Dalen gruver i Brevik ikke lenger er et aktuelt alternativ, og viser til en rekke andre muligheter. Utvalget mener at mengden avfall kan reduseres betydelig gjennom ny teknologi, og peker på en virkemiddelpakke som myndighetene bør vurdere for å stimulere til økt gjenvinning for et mer bærekraftig samfunn. 

…………………………………………..

https://www.tu.no/artikler/bygg-absolutt-ingenting-noe-sted-naer-noe-som-helst-er-det-sann-vi-skal-ha-det/480793

Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil KMD la Nye Molde kommune få reguleringsplanen som gjeld giftdeponi på Raudsand til ny handsaming, slik alle parti i den nye kommunen bortsett frå eitt krev?

Begrunnelse

Kommunane Nesset, Molde og Midsund går saman inn i Nye Molde kommune ved nyttår, og kommunestyret for den nye kommunen er allereie konstituert. Dei avtroppande kommunestyra skal i følgje inndelingslova halde seg til det som gjeld avviklinga av kommunane, jamfør inndelingslovas paragraf 27 og teksten «Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane.»
Slik eg les inndelingslova, er det no Nye Molde kommune som har kompetanse til å fatte avgjerder i og for den nye kommunen. Såleis også at Nye Molde kommunestyre har rettsleg omgjeringstilgang frå det nye kommunestyret vart konstituert i slutten av oktober. Dette har relevans for giftdeponisaka, der Nesset kommune har hatt fleirtal i kommunestyret for å seie ja til reguleringsplan for giftdeponi, medan verken Molde kommune eller Midsund kommune har hatt befatning med saka som «eigarkommune». Men no inngår alle desse tre kommunane i Nye Molde kommune, der kommunestyret allereie er konstituert og i funksjon for alle avgjerder som ikkje gjeld avvikling av dei tre tidegare kommunane. Alle partia bortsett frå Høgre i denne Nye Molde kommune har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få reguleringsplanen tilbake slik at dei kan gjennomføre ei ny handsaming av planen før departementet tek avgjerd i saka.
I svaret sitt til brevet frå Nye Molde kommune av 5/11 viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet berre til at reguleringsplanen er vedteken av Nesset kommune med motsegner frå Gjemnes, Sunndal og Tingvoll kommunar og frå Møre og Romsdal fylkeskommune, og takkar for innspela utan å svara på anmodninga om at Nye Molde kommune får handsame reguleringsplana på nytt. Eg meiner KMD må svara på eit slikt vis at kommunen faktisk får svar på spørsmålet sitt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=78062

Hva haster sånn, Elvestuen?

En høyst tvilsom rapport, møteinnkallelse med én dags svarfrist – og vips, så får vi nytt avfallsdeponi.

KRONIKK : Ivar Aasgaard Røsand og Morten Walløe Tvedt (tekst) – Rødt Molde

Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall leverte sin sluttrapport mandag 4. november. Rapporten er lang, men dekker mange kompliserte temaer overfladisk. To mulige nasjonale deponier for farlig avfall settes opp mot hverandre: Raudsand i Møre og Romsdal mot Brevik i Porsgrunn. Som attpåklatt lanseres to nye alternativer uten utredning: Mulen i Odda og Gudvangen Stein.

Utvalget gjør ikke selvstendige analyser. I stedet baserer de anbefalingene på uttalelser fra aktører som selv har økonomiske interesser i saken, akjeselskapene deriblant NOAH, Bergmesteren Raudsand og Veidekke. Rapporten legger en rekke føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har satt sammen utvalget og bestilt rapporten. Tirsdag 12. november la departementet ut informasjon på nettet om et møte i dag, 15. november. Møtet skal avholdes for å få innspill til å velge hvor et nasjonalt deponi skal legges. Men hvor interessert er egentlig statsråd Elvestuen i innspill? De som har rettslig interesse i saken, er ikke spesielt invitert – og det er gitt kun én dags svarfrist for å registrere seg som deltager. I innkallingen varsles det også om at ikke alle deltagerne vil få taletid.

Det er tydelig at det haster for regjeringen å ta denne beslutningen nå. Hva slags grunnlag gir så rapporten?

Deponiplanene på Brevik og Raudsand er overflatisk behandlet. Utvalget har ikke engang besøkt Raudsand, til tross for at de konkluderer med at det er velegnet. Hensynet til biologisk mangfold er ikke vurdert på Raudsand, selv om det finnes rødlistede arter i området. Utvalget viser ikke til at fjorden utenfor Raudsand allerede er sterkt forurenset og at det stadig slippes ut metaller fra de enorme mengdene med farlig avfall som tidligere har blitt dumpet, delvis uten tillatelse, i de gamle gruvesjaktene som i dag står under vann. De tar ikke opp konsekvensene av å bygge en dypvannskai ned på opptil 170 meters dyp i sterkt forurensende sedimenter. Utvalgets eneste poeng knyttet til «oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter», er at det vil kreve tillatelse fra Miljødirektoratet.

Det er overraskende og langt fra holdbart at noe som kaller seg for et ekspertutvalg farer over miljøsituasjonen med harelabb på denne måten.

«Rapporten legger føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.»

I rapporten beskrives problemene med utslipp fra dieselkjøretøy som kjører inne i gruvene, mens de ekstra klimautslippene ved transport på skip for frakt av avfall til Raudsand, blir ikke nevnt. Transporten er et tungtveiende argument mot å legge deponiet til Raudsand. I risikoanalysen Norconsult har utarbeidet på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand, legges det til grunn at skip med avfall innebærer en risiko for enorme miljøkonsekvenser i tilfellet av havari – men at sannsynlighet for havari er «minimal». Flere hendelser bare det siste året viser at dette er en forutsetning som ikke holder, som da cruiseskipet «Viking Sky» var i havsnød den 23. mars i år.

I konklusjonen for Dalen gruver i Brevik påpekes uenigheten om gruvenes egnethet. Det bærende motargumentet som refereres til er manglende reguleringsplan og overstyring av lokaldemokratiet. For Raudsand sin del tones overstyringen av lokaldemokratiet ned: utvalget nevner ikke at denne lokaliseringen vil innebære like stor grad overstyring, ettersom fylkeskommunen og alle omkringliggende kommuner er mot at deponiet legges til Raudsand.

Reguleringsplanen for Raudsand slik den fremstår nå, kan ikke stadfestes, siden den regulerer tiltak som har effekt inn i en annen kommune – Gjemnes – som ikke har behandlet planen, men snarere har innsigelser til den. Nye Molde kommune, der Nesset vil inngå fra 1. januar, vil få ansvaret for å forvalte dette i fremtiden. De har ikke fått noen mulighet til å uttale seg om reguleringsplanen. Her ser vi hvorfor det haster for regjeringen nå – det er trolig flertall mot Raudsand i nye Molde kommune.

Utvalget viser til en serie med tillatelser som må innvilges for at Raudsand skal kunne velges, som om Miljødirektoratet allerede har behandlet disse sakene. Det har de jo ikke, og det er langt fra sikkert at de faglige konklusjonene fra miljømyndighetene vil gjøre at Raudsand er et mulig alternativ.

Etter at gruvedriften stanset på Raudsand i 1987, har området som ligger ned mot den nasjonale laksefjorden Tingvollfjorden vært åsted for deponi og forsøk på resirkulering av farlig avfall, som også har endt med miljøkriminalitet. Dersom staten legger det nasjonale deponiet på Raudsand, fraskriver den seg ansvar for å rydde opp. Veidekke og Bergmesteren, som tiltakshavere, har tenkt å dekke til enorme mengder med farlig avfall uten å behandle det. Dermed slipper Staten som nåværende eier å rydde opp i gamle synder. «Ekspert»-utvalget nevner ikke den eksisterende forurensingen.

Så igjen: hva haster, og for hvem? I debatten forsøker tiltakshaverne på Raudsand å få alle til å tro at vi jobber under et enormt tidspress fordi deponiet på Langøya blir fullt i 2024. Norges avfall utgjør bare en del av det som årlig deponeres på Langøya. Det vil si at hvis NOAH pålegges å stanse importen av avfall, kan kapasiteten der økes med kanskje fem år. Det gjør at vi kan få på plass en bedre løsning uten å gå på akkord med forvaltningsrettslige regler eller demokratiske prinsipper.

NOAH var en offentlig eid virksomhet til den ble privatisert: Vi har sett på Raudsand tidligere hvor galt det kan gå når private skal drive med avfall uten langsiktige forpliktelser. Staten bør ha ansvar: ta inntekter og avsette dem til fremtidige kostnader ved et deponi. Å la et privat selskap med postboksadresse i Norge og registrering i Luxemburg få ansvaret, innebærer ingen forsvarlig løsning for fremtidens håndtering av farlig avfall.

https://dagens.klassekampen.no/2019-11-15/hva-haster-sann-elvestuen

Tilsyn ved bedrifter er urovekkende sett med miljøbriller

Store ord om miljøet klinger hult når de ikke følges opp med handling, skriver miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald etter at et miljøtilsyn hos sju av de største bedriftene i Fredrikstad viste 33 avvik og åtte anmerkninger.

Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen.
Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen. Foto: Frevar

«Det grønne skiftet», «sirkulærøkonomi» og «bærekraft» er ord som er på moten for tiden. Næringslivet er glad i disse moteordene, og smykker seg gjerne med dem i visjoner og på hjemmesidene sine. Vi i kommunen er ikke dårligere, miljømessig bærekraft er ett av tre innsatsområder i den nye kommuneplanen, og skal ligge til grunn for samfunnsplanleggingen de kommende årene. Intensjonen er god, og ordene har utvilsomt en flott klang når man bruker dem i riktig sammenheng. Det klinger ikke fullt så godt dersom ordene kun er ord, og ikke følges opp med handling.

Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken har i høst gjennomført tilsyn hos sju av de største industribedriftene i Fredrikstad, for å sjekke om driften er i tråd med bedriftenes tillatelser, og overholdelse av gjeldende forurensningslovverk. Temaer som er gjennomgått er blant annet utslipp til vann og luft, håndtering av avfall og kjemikalier, rutiner og miljørisikovurderinger. Med miljøbriller på er forholdene som er avdekket urovekkende lesning. Til sammen er det funnet 33 avvik og gitt 8 anmerkninger.

Flere av avvikene går på ulovlige utslipp til luft og vann, manglende tiltak for å unngå forurensning, og flere av bedriftene har mangler på skriftlige rutiner og risikovurderinger. Forsøpling har lenge vært en utfordring i enkelte av industriområdene, avfall på avveie er en utfordring som det i enkelte tilfeller er lett å oppdage selv helt uten briller. Avvikene som er avdekket i denne tilsynsrunden viser i tillegg den delen av forurensning som ikke er så lett å se; utslipp til vann gjennom bekker og overvannssystem, og utslipp til luft.

Det er grunn til å være realistisk når det kommer til industriens påvirkning på miljøet. I et overordnet perspektiv er det behov for gjenvinning og videreforedling av avfall, og med økonomibriller på er det ikke vanskelig å se at utvikling av ny næring gir flere arbeidsplasser. I et lokalt perspektiv er imidlertid forurensning og forsøpling medaljens mørke bakside, og denne delen av medaljen er og blir ofte underkommunisert. Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer.

Bruk av grønne ord og fine plansjer bidrar ikke en millimeter til bedre miljø, det er det kun og bare handling som gjør. Det er svært positivt at miljødirektoratet og fylkesmannen tar ansvar som tilsynsmyndighet og har gjennomført kontroller hos flere bedrifter den siste tiden, det er særlig viktig å få kontroll på ulovlige utslipp til vann og luft. Kommunen gjennomfører i disse dager luftmålinger i tilknytning til industri, og er i gang med å ta vannprøver av bekker og overvann i aktuelle områder. Analysene vil gi en pekepinn om de reelle miljøkonsekvensene, og vil være et viktig verktøy i arbeidet med å begrense forurensning i fremtiden.

Miljøet trenger drahjelp, la det ikke herske noen tvil om det. Det er behov for bevisstgjøring og handling av enkeltmennesker, politikere, organisasjoner, bedrifter og offentlig forvaltning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi ønsker å spille på lag med direktoratet, fylkesmannen og de aktuelle bedriftene, og har tiltro til at sistnevnte er sitt ansvar bevisst og tar nødvendige grep for rette opp i forholdene som er avdekket. Vi er kommet et langt stykke på vei den dagen de grønne moteordene betyr det samme, uavhengig av om du har økonomibrillene eller miljøbrillene på.

https://www.f-b.no/debatt/miljo/forurensing/tilsyn-ved-fredrikstad-bedrifter-er-urovekkende-sett-med-miljobriller/o/5-59-1674166

Åpner for Raudsand som sted for avfallsdeponi

Et ekspertutvalg peker på flere alternativer for et deponi for farlig avfall og mener at Brevik kan utelukkes. Porsgrunn jubler, mens Bellona er bekymret.

Utvalget mener at Raudsand i Nesset i Møre og Romsdal, som har vært nevnt som alternativ siden 2016, er et egnet sted for et avfallsdeponi. I tillegg nevner de fjellmassivet Mulen i Odda i Hordaland og Jordalsnuten i Gudvangen i Sogn og Fjordane.

Regjeringen nedsatte ekspertutvalget om farlig avfall i april i år.

Bellona-leder Frederic Hauge er sterkt kritisk til utvalgets vurdering, som ble lagt fram mandag.

– Vi er nå tilbake til start. Jeg er dypt bekymret for den videre situasjonen for farlig avfall i Norge. Dette går sterkt imot det Miljødirektoratet tidligere har anbefalt, sier Hauge til NTB.

……………………………………………..

https://ksu.no/artikler/ksu-no/98621-apner-for-raudsand-som-sted-for-avfallsdeponi

Gjennombrudd i saltgjenvinning

På Herøya planlegges nå et storstilt gjenvinningsprosjekt der målet er å gjenvinne saltene fra flyveaske. Prosjektet får inntil 10 MNOK i støtte fra Innovasjon Norge.

Fullskala saltgjenvinning til industriråvarer på Herøya

NOAH gjenbruker i dag flyveaske fra forbrenning av restavfall til å stabilisere avfallssyre. Målet er å kunne gjenvinne salter til industrielle formål. Et fullskala prosessanlegg både med energigjenvinning og saltgjenvinning planlegges på Herøya innen 2024.

Råvare til annen industri

Saltgjenvinning kan utgjøre så mye som 80.000 tonn råvarer til industrien årlig. NOAH har innledet god dialog med industriaktører på Herøya som i dag bruker salter som industrielt råstoff.
INOVYN er et eksempel på et selskap som bruker store mengder natriumklorid i sin PVC-plastproduksjon.

Industrielt og miljømessig lovende

Hartmann er optimistisk til at prosjektet blir økonomisk lønnsomt.

I tillegg har Yara overskuddsvarme fra sin produksjon på Herøya som vil kunne være et viktig bidrag inn i saltgjenvinningen.

10 mill kroner fra Innovasjon Norge

NOAH planlegger nå en testfase der det skal bygges et komplett prosessanlegg i pilotskala. Hovedprosjektet for pilotering har nå fått inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Midlene skal sammen med investeringer på ca 17 millioner kroner fra NOAH gå til å etablere et hovedprosjekt som vil gjennomføre pilottester av de viktigste industrielle prosessene.

Med et vellykket hovedprosjekt kan man forvente bygging av et fullskala saltgjenvinningsanlegg på Herøya innen 2024, med investeringer på 300-500 MNOK. Et slikt anlegg vil ha behov for over 20 nye arbeidsplasser.

Maksimal ressursutnyttelse

Herøya Industripark driver et av Norges viktigste industriområder og sees på som en viktig fasilitator for å klare å gjennomføre et slikt storstilt prosjekt der målet er å skape synergier og god sirkulærøkonomi gjennom samarbeid mellom industriaktører.

https://www.noah.no/saltgjenvinning/

NOAHs gjenvinningsprosjekt vil lykkes på Herøya

På Herøya planlegges nå et storstilt gjenvinningsprosjekt der målet er å gjenvinne saltene fra flyveaske.

Dette skriver NOAH i en pressemelding. Målet er å gjenvinne salter til industrielle formål.

NOAH har fått inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, og sammen med egne investeringer på 17 millioner kroner, starter nå selskapet hovedprosjekt og pilottester av de viktigste industrielle prosessene.

Lykkes hovedprosjektet, da planlegger NOAH for å bygge en fullskala saltgjenvinningsfabrikk på Herøya innen 2024, ifølge pressemeldingen.

Stor tro på prosjektet

Rolf Olaf Larsen, leder av pilotarena Herøya og industriekspert ved Universitetet i Sørøst-Norge, har stor tro på prosjektet.

– Sjansen for at NOAHs gjenvinningsprosjekt vil lykkes på Herøya er stor. Her får NOAH utnytte eksisterende infrastruktur, kompetanse og muligheter til å bruke bistrømmer fra andre industriselskaper, spesielt på energi, påpeker Larsen.

Nytten av allerede eksisterende infrastruktur kan være med å reduser investeringskostnader med opptil en tredel. – Dette bidrar til å minimere risiko og øker robustheten betydelig i slike prosjekter, sier pilotsjefen.

Larsen peker på flere lignende sirkulærprosjekter som nå pågår i Herøya Industripark, bl.a. Norseps pilotanlegg for å hente ut mineraler fra flyveaske og  utvinning av sjeldne jordartsmetaller som gjøres i samarbeid mellom REEtec, Yara, Sintef og flere.  

Få maksimalt ut av samarbeid 

NOAHs gjenvinningsprosjekt er et realistisk og godt prosjekt som kan få maksimalt ut av et samarbeid med andre industribedrifter på Herøya, mener Larsen.

– Her finnes mulige kunder til saltene som NOAH skal hente ut fra flyveasken. Det som er avfall for noen er verdier for andre. Vi tilrettelegger for å få maksimalt ut av samarbeid. NOAHs gjenvinningsanlegg passer svært godt inn i industriparken, sier pilotsjefen.

Ifølge pressemeldingen har NOAH innledet god dialog med industriaktører på Herøya som i dag bruker salter som industrielt råstoff. INOVYN er et eksempel som bruker natriumklorid i sin PVC-plastproduksjon.

– Dersom dette prosjektet lykkes, kan det bli en vinn-vinn sak både for miljøet og for vår produksjon, uttaler Jon Halvor Bamle, Teknisk Sjef i INOVYN Norge i pressemeldingen.

Gleder oss

– Vi gleder oss til å delta i NOAHs gjenvinningsprosjekt, og håper det inspirerer enda flere aktører til å samarbeide om sirkulærøkonomiske vinn-vinn-prosjekter på Herøya, sier Rolf Olaf Larsen.

https://www.heroya-industripark.no/aktuelt/noahs-gjenvinningsprosjekt-vil-lykkes-paa-heroeya

Vi er fortsatt åpne for innspill

Ingen hadde vel forventet at ekspertutvalgets leder Ingrid Riddervold Lorange skulle la seg presse til å røpe noen av utvalgets konklusjoner på Farlig avfallskonferansen 2019. – Det hadde heller ikke vært mulig, for vi har ikke konkludert ennå, sa hun.

Ingrid Riddervold Lorange konsentrerte seg heller om å forklare hvordan de ni ekspertene – eller kanskje åtte, Lorange karakteriserte seg selv som den eneste som ikke var ekspert – arbeider for å få fram en rapport til 1. november.

– Arbeidet er omfattende, mandatet er langt videre enn bare å gi råd om lokalisering av deponi. Vi vurderer i hvilken grad framtidige mengder kan reduseres, myndighetenes rolle og virkemidler og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Og selv om det finnes mye materiale fra før er premissene endret i løpet av de 5-10 årene siden man begynte å utrede denne saken. Det er mye å sette seg inn i, for meg har det vært en fantastisk læringsperiode. Vi har hatt innspillmøter, arrangert workshops og hatt gruppearbeid, og selv om vi har et sekretariat skriver utvalget deler av rapporten selv. Vi har også besøkt flere anlegg, men det er ikke avgjørende hvor vi har vært og ikke vært, sa Lorange.

Hun var også innom habilitetsspørsmålet, siden det er reist kritikk mot at utvalget har engasjert miljøer som har hatt oppdrag for NOAH tidligere. – Norge er ikke så stort, det kan ikke være slik at alle som har hatt oppdrag for noen av de involverte er diskvalifisert. Jeg er trygg på at vi håndterer dette på en ryddig måte, sa hun.

Ingrid Riddervold Lorange forsikret også at utvalget ville levere sin rapport innenfor fristen. – Det er viktig at det nå blir satt en retning for det videre arbeid med saken, sa hun. Men selv om 1. november bare er fem uker unna, var hun fortsatt åpen for innspill. – Om noen av dere har innspill eller idèer som kan være av betydning for utvalget så står døra fortsatt åpen, sa hun til de mer enn 400 deltakerne på Farlig avfallskonferansen.

https://www.kretslopet.no/farligavfall/790-vi-er-fortsatt-apne-for-innspill

Dritten i demokratiet

To råskinn fra Møre (Storvik og Gjelsten) kniver om å få kontrakten på håndtering av Norges giftige avfall, mens folk lokalt mener demokratiet blir overkjørt dersom giften deponeres hos dem. 

Utdrag fra en artikkel i Morgenbladet

………………………………………….

«Respektløs drittsekk»

Harald Storvik er blitt beskyldt for å være en respektløs drittsekk som truer med å ødelegge matproduksjonen og folks helse i tusenvis av år. Som om ikke slikt var nok, fikk Storvik også Oddekalv på nakken, altså Kurt Oddekalv i Norsk Miljøvernforbund. Romsdals Budstikke, for ikke å snakke om facebookgruppen «Vi velger oss et giftfritt Nesset», fremstår til tider som en slagmark: «Jeg reagerer på at folk som sjøl hetser framstår som ofre for hets», uttalte Harald Storvik. – Men Gjelsten har fått samme behandling av folk i Grenland, medgir han. 

Men så:

– Gjelsten har kalt meg en kjeltring, og hans venn her i fjorden, småkongen som var styreleder i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har uttalt til ekspertutvalget at jeg er en dårlig forretningsmann. Om mine samarbeidspartnere sa han at Veidekke er udugelig og at Stena Recycling ikke har løftet et gram med farlig avfall! 

– Deponimotstanderne på Møre har påpekt at du er alliert med «Nei til deponi»-aksjonen i Grenland? 

– Vi har hatt kontakt med enkeltpersoner ved noen anledninger, ja. Men legg merke til hvem som bruker PR-byrå her. Noah bruker Geelmuyden Kiese, sier Storvik og nevner også rykter om store summer som skal ha blitt brukt for å skaffe seg allierte lokalt. 

Men før vi vikler oss inn renkespill Mørejarler imellom, må vi straks høre med Carl Hartmann i Noah hva han sier om slike rykter. 

– Penger? Utrolig påstand. Kan de dokumentere det? 

– Nei, men det ble mumlet tydelig.

– Det er jeg helt sikker på, at det ble mumlet om det. Det er forresten riktig at Geelmuyden Kiese ble brukt av Norcem og Noah i en kort periode i 2015 for å bygge opp en informasjonsside, men vi har ikke brukt PR-byrå siden. 

– Hvor aktive har dere vært i å støtte motstanderne av Raudsand-deponiet? 

– Vi vet de har deltatt på folkemøte i Grenland, men vi har ikke deltatt på folkemøter der oppe. Men vi får henvendelser både fra motstanderne i Brevik og fra motstandere i Nesset som vi svarer på så godt vi kan. De der oppe har vært opptatt av logistikk og klimautslipp. Vi kan opplyse at nitti prosent av vårt klimautslipp er knyttet til logistikk. Og avstanden fra avfallsprodusentene er jo mye større til Raudsand, sier Carl Hartmann.

……………………………………………………….

https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/09/dritten-i-demokratiet

Giftdeponiet i russisk tv

Den russiske landsdekkende kanalen Canal 5 med reportasje om deponiplanene på Raudsand utenfor Molde.

Bilde fra nyhetssendingen til russiske Canal 5.

Giftdeponiet utenfor Molde er omtalt i en større reportasje i den russiske tv-kanalen Canal 5. Det er det planlagte internasjonale avfallsdeponiet som Veidekke planlegger på Raudsand utenfor Molde som russisk media omtaler.

Deponiet vil forurense grunnvann, drikkevann og vannet i fjorden. Forurensingen vil følge havstrømmene helt opp til Barentshavet. Norge er absolutt ikke best i klassen på å ta vare på miljøet, sier Anders Løberg i Norges Miljøvernforbund.

Reportasjen viser byen Molde og det nærliggende giftdeponiet.

Se reportasjen her:

https://www.5-tv.ru/news/260566/aktivisty-but-trevogu-stranam-skandinavii-grozit-ekologiceskaa-katastrofa/

Mer miljøgifter i de norske fjordene enn i havet

Miljøgifter som er opphopet i sedimenter på sjøbunnen kan utgjøre en potensiell forurensingsfare, for eksempel hvis de «vekkes til live» av utbygging.

En omfattende analyse av historiske data fra norske havområder viser høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen nær tett befolkede og industrialiserte områder.

Det melder Norsk institutt for vannforskning, Niva i dag, etter at en gruppe norske og belgiske forskere har samlet og studert data på overflatesediment i sjøbunnen i norske farvann for å kartlegge forekomsten av miljøgifter

En konklusjon etter studien er at konsentrasjoner av tungmetaller i norske fjorder i gjennomsnitt er to til fire ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore.

Ifølge NIVA fant forskerne blant annet konsentrasjoner av de farlige miljøgiftene PCB og PAH, samt metallene bly og kvikksølv.

Store oppsamlinger av miljøgifter i sedimenter

Siden det på 1970-tallet ble klart at miljøgifter kan leve lenge i sjøbunnen og utgjøre en risiko for mennesker og dyreliv, ble flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer igangsatt for å forhindre ytterligere forurensning av havområder. Formålet var at utslippene skulle ned slik at konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.

– Resultatene av overvåkningskampanjer over tid viser at utslipp av visse prioriterte kjemikalier, er avviklet eller betydelig redusert, sier seniorforsker Anders Ruus i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Men som sekundære forurensningskilder kan forurensede sedimenter fortsatt fungere, forklarer NIVA, og etter tiår med utslipp finnes det store oppsamlinger av miljøgifter blant annet i sedimenter i sjøbunnen.

NIVA mistenker at noen av disse forurensningslagrene kan “vekkes til live” av klimaendringer, eller på grunn av fysiske forstyrrelser som sand- eller grusekstraksjoner og mudring.

– Dette betyr at sedimenter, spesielt langs kysten, har endret seg fra å være et “forurensningssluk” til å være en potensiell kilde til forurensning, sier Ruus.

…………………………………………


http://naturpress.no/2019/05/06/mer-miljogifter-i-de-norske-fjordene-enn-i-havet

Nedsetter et ekspertutvalg om farlig avfall

Regjeringen setter ned et utvalg som skal vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres . Utvalget som skal ledes av Ingrid Riddervold Lorange, skal gi sine råd innen 1. november 2019.

– Jeg ønsker en kunnskapsbasert debatt om hvordan vi skal håndtere farlig avfall i Norge fremover. Et bredt sammensatt utvalg skal vurdere hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall og bruke ressursene bedre gjennom bruk av ny teknologi. Utvalget skal også vurdere hvordan vi kan sikre tilstrekkelig deponikapasitet i Norge, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Norske bedrifter og husholdninger produserer mer og mer farlig avfall – i overkant av 1,53 millioner tonn i 2017. Det er en økning på i underkant av 24 prosent fra 2013, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De største mengdene farlig avfall som produseres i Norge i dag kommer fra landbasert industri og fra petroleumssektoren. Bransjer som produserer farlig avfall er prosessindustri, avfallsforbrenningsanlegg og offshorevirksomhet.

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det må håndteres riktig slik at de farlige stoffene ikke spres i naturen. Samtidig er det et mål å utnytte ressursene i avfall bedre gjennom utviklingen av en mer sirkulær økonomi.

Farlig avfall skiller seg fra annet avfall ved at det får store konsekvenser om det ikke behandles forsvarlig.

Utvalgets mandat er å vurdere hvordan og i hvilken grad mengden farlig avfall kan reduseres. Blant annet skal mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny teknologi og nye løsninger vurderes. Utvalget skal også vurdere hvilke mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt. De skal også vurdere mulige steder for et deponi. Utvalget skal levere sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet innen 1. november.  

Utvalget skal ledes av siviløkonom Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Selskapet for industrivekst, SIVA. Utvalget består av ytterligere åtte medlemmer som til sammen har bred kunnskap knyttet til farlig avfall, industrielle prosesser, teknologiutvikling, gjenvinning, sirkulær økonomi, samt forskning og innovasjon.

Mandat for utvalget som skal se på reduksjon og behandling av farlig avfall

Ekspertutvalget har som mandat å vurdere hvordan og i hvilken grad mengden farlig avfall kan reduseres, og konsekvenser av dette. Utvalget skal også se på hvordan fremtidig behandlingskapasitet for farlig avfall kan sikres.

I utvalgets arbeid skal mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny/alternativ teknologi og nye løsninger vurderes. Videre skal de se på hvordan forskning og innovasjon og kravstilling fra myndighetene kan bidra til dette.

Mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt, skal vurderes. Hovedvekt skal legges på uorganisk farlig avfall. Ekspertutvalget skal vurdere hvordan en tilstrekkelig behandlingskapasitet og deponiløsning for farlig avfall kan sikres i lys av at dagens deponi for uorganisk farlig avfall på Langøya anslås å være fullt innen få år. Videre skal utvalget vurdere mulige lokaliteter.

Muligheter for eksport av farlig avfall til håndtering skal vurderes i lys av kapasitet/tilbud, kostnader, konsekvenser, og internasjonale forpliktelser. 

Utvalget skal i sitt arbeid ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til håndtering av farlig avfall, herunder de forpliktelsene som følger av Basel-konvensjonen, EØS-avtalen og felles nordisk ministererklæring av 1994. Klima- og miljødepartementet vil formidle til utvalget utfyllende informasjon om de internasjonale forpliktelsene innen sommeren 2019.

Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn for ekspertutvalgets arbeid. Utvalget skal utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser av sentrale anbefalinger. Minst ett forslag skal kunne håndteres innenfor gjeldende rammer.

Ekspertutvalget har frist til 1. november 2019 med å ferdigstille arbeidet. Utvalget skal avgi sin vurdering og anbefaling i en skriftlig rapport til Klima- og miljødepartementet.

Ekspertutvalget om farlig avfall:

Leder: 
Ingrid Riddervold Lorangeadministrerende direktør i SIVA SF

Medlemmer:
Geir Schefte
: leder for bærekraft i Hydro Aluminium AS
Helene Falch Fladmark: daglig leder for Eyde-klyngen
Jarle Haugedal: administrerende direktør i Renor
Johnny Stuen: teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune
Egil Dragsund: fagsjef miljø, Norsk olje og gass (NOROG)
Elisabeth Gammelsæter: tidligere generalsekretær i Norsk Bergindustri
Anita Krohn Traaseth: Næringslivsleder og skribent (avtroppende leder av Innovasjon Norge)
Heidi Dreyer: professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Fakultet for økonomi, NTNU

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nedsetter-et-ekspertutvalg-om-farlig-avfall/id2642141/

Jakten på avfallsdeponi har resultert i et giftsirkus

Bjørn Rune Gjelsten står mot Harald Storvik i kampen om å få drive et nasjonalt deponi for uorganisk, giftig avfall. Det ligger enorme fremtidige inntekter i potten, rivaliseringen er giftig og regjeringen er under press.

…………………………………………..

Norge har et problem. Det er giftig. Vi må finne et sted å deponere uorganisk giftig avfall etter 2022, når dagens deponi – Langøya i Oslofjorden – er fullt. Det er ikke bare Norges problem. Vi tar inn avfall fra Sverige og Danmark. Vi har tatt nabolandene i hånden. De tar en type avfall fra oss. Vi tar en annen type fra dem.

En jakt på løsning har skapt et sirkus av de sjeldne. En dragkamp der lokale politikere kjemper med nebb og klør, mens rikspolitikere ber om utsettelse. Samtidig pågår det en hard rivaliseringen mellom de to private aktørene som kan tilby en løsning.

Kanskje hensikten med krigen er fred, men inntil miljøvernminister Ola Elvestuen har tatt en avgjørelse er det opphetet stemning.

……………………………….

https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2019/03/17/195560381/jakten-pa-avfallsdeponi-har-resultert-i-et-giftsirkus