Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Frykter at Fredrikstad mister 700-1.000 arbeidsplasser

Fredrikstad Næringsforening er svært bekymret for Kronos Titans fremtid. Daglig leder Kjell Arne Græsdal varsler klima- og miljøministeren om at bedriften blir lagt ned, hvis ikke regjeringen sørger for et nytt deponi.

Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at ringvirkningene av at regjeringen ikke løser deponisaken, vil resultere i at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen.

– Det innebærer tap av arbeidsplasser i størrelsesorden 700-1.000 arbeidsplasser innbefattet ringvirkninger for en rekke relaterte bedrifter, samt at vårt betydelige klimaengasjement vil bli sterkt svekket, skriver Græsdal.

– Jeg håper jeg tar feil, men vi er nødt til å melde fra om faren for nedleggelse, sier Græsdal til Fredriksstad Blad.

………………………………………..

Må ligge i rimelig avstand

Han peker også på at det ikke finnes noen reelle alternativer til deponi på lang tid. Det er også viktig at deponiet ligger i rimelig avstand fra Fredrikstad, og det er Brevik som peker seg ut.

– Det er ingen løsning for Kronos Titan hvis regjeringen oppretter et nytt deponi på Nordvestlandet, avstandene blir for lange, sier han.

(pluss-artikkel)

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/arbeidsplasser/fredrikstad-naringsforening-roper-varsku-i-deponistriden-frykter-at-fredrikstad-mister-700-1-000-arbeidsplasser/s/5-59-1750779

I en tidligere artikkel uttalte Kronos Titan sjefen at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart og at de ikke kan vente på ny teknologi som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/17/vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/

Vi kan ikke vente på ny teknologi som ikke finnes

Kronos Titan-sjef Jan Klauset sier i svaret til ekspertrapporten om farlig avfall at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Avfall Norge frykter opphoping av husholdningsavfall.

Kontrastene er sterke i høringsuttalelsene til rapporten, som hadde frist 15. januar. Det er kommet inn 86 svar per 17. januar, og brevene kan plasseres i to grupper: Motstandere og tilhengere av et nytt deponi i Brevik. Det er flest av de førstnevnte.

Næringsliv og offentlige etater i Fredrikstad vil redde arbeidsplasser på Øra og vil ha på plass et nytt deponi for farlig avfall så snart som mulig, og Dalen gruver ved Brevik er per i dag det eneste reelle alternativet som kan holde tidsfristene.

Avviser at det finnes teknologisk alternativ nå

Fagforeningsleder ved Kronos Titan, Per Øistein Kivijärvi, avviser at det finnes egnet teknologi nå som kan erstatte et deponi.

– Vi erkjenner at det en gang i fremtiden kan komme ny teknologi som reduserer behovet for et deponi for farlig avfall, men vi må forholde oss til den teknologi som er kjent akkurat nå, skriver han på vegne av Titan Arbeiderforening.

Lokalsamfunn og eksperter i Grenland sier et massivt nei til å bruke gruvegangene under Telemarks-byen som deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ikke bestemt seg for om han skal skjære gjennom og plassere et deponi eller velge andre løsninger. Lettere blir ikke avgjørelsen av høringsrunden.  Ekspertutvalget anbefaler ham å ikke presse gjennom Brevik.

Havnedirektøren frykter tap av arbeidsplasser

Direktør Tore Lundestad ved Borg havn etterlyser et sterkere statlig engasjement for å få på plass et deponi. Han minner om at Kronos Titan har 160 ansatte, og at bedriften i tillegg sørger for arbeidsplasser i samme størrelsesorden i andre virksomheter. Lundestad ønsker fortgang i arbeidet med å finne et nytt deponi, som kan erstatte Langøya ved Holmestrand, når det er fullt i 2024.

– Mangel på statlig besluttsomhet setter mange arbeidsplasser i fare, fastslår havnedirektøren som ber regjeringen jobbe for å forlenge levetiden til NOAHs anlegg på Langøya, som tar imot tynnsyre fra Kronos Titan, og sikre arbeidsplasser i mange år.

Stans i avfallsmottak etter få uker

I dag blandes tynnsyren fra Kronos Titan med flygeaske fra forbrenningsanlegg, og miksen blir til gips. Når deponiet på Langøya er fullt, er det ikke bare Kronos Titan som rammes, men også forbrenningsanleggene, som er helt avhengige av å bli kvitt asken.

Avfall Norge roper varsku. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind opplyser at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flygeaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker.

– Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid, skriver hun i høringssvaret.

Bellona peker også på konsekvensene for avfallsanleggene i sin høringsuttalelse. Bellona vil ha nytt deponi i Brevik.

Fredrikstad kommune vil ikke ha lokale lagre

Ekspertutvalget nevner muligheten for å øke kapasiteten i dagens deponier og opprette mellomlagre ved bedriftene, noe som Fredrikstad kommune er skeptisk til i sin høringsuttalelse, undertegnet av kommunaldirektør Bente Meinert.

– Fredrikstad kommune tror disse overgangsløsningene vil kunne skape stor uro og usikkerhet i lokalbefolkningen, særlig med tanke på at tiltakene må iverksettes på kort tid. Det vil også redusere forutsigbarheten for næringslivet og skape uro blant eiere, virksomheter og ansatte. Overgangsløsninger anbefales derfor i utgangspunktet ikke, skriver kommunen.

Også Fredrikstad kommune er svært bekymret for konsekvensene av ikke å ha et deponi etter 2024:

– For Fredrikstad er Kronos Titan en viktig bedrift både fordi de sysselsetter 176 ansatte og de inngår i en verdikjede som blir brutt om selskapet skulle bli borte. Antallet arbeidsplasser som eventuelt blir rammet, er vesentlig større enn bedriften selv, er en av konklusjonene i høringsbrevet.

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/jan-klauset/sterk-uenighet-om-brevik-deponi-vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/s/5-59-1740995