Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Harald Storvik. (Arkiv)

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773

Plukk opp, rens opp, beskytte, bevare og forbedre

Leserbrev av Rune Birger Nilsen – medlem av Norges Miljøvernforbund

Overskriften er beskrivende for Raudsand gruver og deponier. Systematisk forurensning av miljøet i sin helhet har pågått i årevis og forbrytelsene er mange og dype. Det er ikke bare forbrytelsene som setter dype spor. Miljøsårene er så store at selv etter opprydning og rensing vil det ta svært mange år før miljøet finner tilbake til god tilstandsklasse. Særlig angår dette vannmiljøet som er meget tett tilknyttet disse gruver og deponier. Ukjent innhold i gruver og deponier på land og i sjø er utført på ulovlige måter, og avfallet påvirker omgivelsene kontinuerlig.

Næringslivet ønsker å rydde opp, det skal de har kreditt for, ingen skal ta fra næringslivet viljen til å rydde opp. Noe helt annet er å «justere» deponier inneholdende mikset ukjent farlig avfall, og i tillegg anlegge et nasjonalt deponi for farlig avfall, som også resulterer til mer masse dumpes ut i Tingvollfjorden. Vi vet at både jord og vann er forurenset og deler av fjordsystemet innehar kjemisk og økologisk tilstand dårligere enn god. Næringslivet og politikerne i særdeleshet skal ha kunnskap om kontrollgrunnlaget. Kontrollgrunnlaget er en forsikring mot at avgjørelser ikke fattes på feil grunnlag.

Jeg vil med det utfordre næringslivet og politikere på en påstand som næringslivet og politikere må svare ut med en gode begrunnelser. Dere har muligheten til å opplyse meg selv og leserne, benytt muligheten.

Innledning til påstand: Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette innbefatter en rekke rettsakter som blant annet angår vannmiljøet, deponi og avfall.

Påstand:

Inneværende avfall i gruver, deponier og etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand bryter med følgende direktiver (kontrollgrunnlaget):

2000/60/EC (Vanndirektivet)

1999/31/EC (Deponidirektivet)

2008/98/EC (Avfallsdirektivet)

Begrunn hvorfor disse direktiver ikke brytes i dag og hvorfor de ikke brytes ved etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.auraavis.no/raudsand-plukk-opp-rens-opp-beskytte-bevare-og-forbedre/o/5-5-201512

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. (Arkiv)
Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. 

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Svar på innlegg om Raudsand: Mørke krefter og stygge påstander

Leserbrev Av John Strand, Bergmesteren Veidekke ASA/Bergmesteren Raudsand AS, Max Trandem, Geir Sørensen, Stena Recycling AS og Harald Storvik Bergmesteren Raudsand AS

Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)
Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)

Det var med undring vi leste innlegget i Aura Avis tirsdag 9. juni fra styreleder Lodve Solholm og nestleder Stig O. Jacobsen på vegne av styret i organisasjonen Giftfritt Molde. Undring over hvor mye feil man kan fremsette på så lite plass. Vi fatter oss i korthet her, vi tror ikke det brede publikum er interessert i denne dialogen.

Vår oppgave er å sørge for at lokale og sentrale politikere har korrekt beslutningsgrunnlag. For de forskjellige beslutningen som tas rundt industriområdet på Raudsand. Derfor ligger våre mer enn 100 dokumenter åpent på Bergmesterens hjemmeside.

Solholm og Jacobsen mener vi er «krasse og nedlatende» i vår avvising av diverse påstander fra Chiara Isola og Ola Øverlie. Påstander uten dekning blir ikke riktigere av å gjentas. Vi baserer oss på fagmiljøene fra Norconsult, Multiconsult, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Rambøll, Sweco og Kystverket og deres rapporter.

Som eksempel på hvor feil de tar, en påstand om at Nordens ledende avfallsselskap ikke har løftet et gram farlig avfall. I Sverige er Stena den desidert største aktøren i farlig avfallsmarkedet og de innehar også en ledende posisjon i Norge, der man sitter i styret for Norsk Forening for Farlig Avfall. Tror ikke vi trenger si mer om kompetansen til Jacobsen og Solholm.

I forhold til Raudsand har Veidekke hovedsakelig sin kompetanse innenfor tunnel og anlegg samt etablering av industribygg, men vi kan også nevne at de nylig har avsluttet et omfattende oppdraget utført for Exxon Mobil utenfor Tønsberg? Dette har vært omtalt som Nord-Europas mest forurensede grunn etter flere hundre års industri- og senere oljeraffinerivirksomhet, inkludert bomber fra krigen. Nå er alt ryddet opp. På Langøyene i Oslofjorden rydder man opp i Oslo kommunes tidligere avfalsdeponi og tilrettelegger for badeliv og rekreasjon? Lokalt synes de herrer allerede å ha glemt opprydningen i deponi 1 på Raudsand og at vi har startet å rydde i de gamle storsekkene på fjellet?

Vår språkbruk ved gjentatte kritikker av Solholm og Jacobsens tidligere innlegg får publikum ha sin oppfatning om, vi påstår at vi konsekvent holder en faglig tone, usaklighetene synes å komme fra andre aktører.

Videre synser og spekulerer Solholm og Jacobsen fritt rundt hvilke interesser vi har for prosjektet og konkluderer selv med økonomi. Der har de selvsagt helt rett, ingen aktører tar på seg milliardinvesteringer uten å ha en forventning om forrentning av investeringen. I motsetning til hva enkelte lokalpolitikere synes å tro, er både Veidekke og Stena private, ikke statlige selskaper som holder mange tusen arbeidsplasser i live og skaper god avkastning til eierne. Slik sett er det heldig for Molde at Veidekke hadde tilgjengelig tomt på Raudsand etter tidligere asfaltproduksjon på stedet.

Om metodevalg for oppryddingen etter «gamle miljøsynder» har også Solholm og Jacobsen sine meninger. De burde ha fått med seg at det ikke er Bergmesteren, Veidekke eller Stena som har bestemt hvordan dette skal utføres, men Miljødirektoratet. Løsninger som tiltakshaverne er helt enige i.

Avslutningsvis håper vi på et høyere saklighetsinnhold i eventuelle fremtidige innlegg imot prosjektene våre, det er viktigere for oss å ha fremgang i prosjektet enn å bruke ressurser på unødvendig slakt.

https://www.auraavis.no/svar-pa-innlegg-om-raudsand-morke-krefter-og-stygge-pastander/o/5-5-198787

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/10/M%C3%B8rke-krefter-og-stygge-p%C3%A5stander-22043061.ece

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

Hvem og hva skal en tro på?

– Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer, skriver Torbjørn Polden.
– Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer, skriver Torbjørn Polden.

Leserbrev av Torbjørn Polden, Raudsand

Å orientere seg i den store informasjonsmengden som har blitt – og som fortsatt blir produsert i denne saken, kan være vanskelig for alle og enhver. Å finne ut hva det er hold i kan også være en utfordring. For meg blir dette et spørsmål om tillit. I dette inngår en analyse av hvem som informerer og i hvilken hensikt. Her kan det være forskjellige utgangspunkt, og enkelte ser ut til å overse fakta for på best mulig måte å tjene egne interesser.

Hvorfor engasjere seg

Jeg har gjennom et tidligere leserinnlegg gjort rede for det meste av mine synspunkter i denne saken. Så hvorfor «gripe til pennen igjen»? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor skal en bry seg? For meg som bor på Raudsand har utfallet av denne saken stor betydning. Alle ser at det kan være utfordringer med de planene som nå foreligger, men det er og store muligheter. De fleste har sikkert blitt påvirket av informasjonen i sin stillingtaken. Hvem skal en tro på? Skal en tro på de fremste faginstansene i Norge, eller skal en tro på mere eller mindre selvoppnevnte eksperter og forståsegpåere. Her ser det ut til å gå et klart skille mellom de som er for eller imot prosjektet. Tilhengerne støtter seg i all hovedsak til de analyser og rapporter som er lagt fram. Mens motstanderne ikke har tillit til fagfolkene, og stort sett støtter seg til et virvar av andre uttalelser. I beste fall har de en egen oppfatning av fagmateriellet. At det kan være mulig å gå seg vill i informasjonsmengden for folk flest, er forståelig. Men at ressurssterke personer med bakgrunn fra næringslivet og erfarne politikere ikke fester lit til fagfolk, er bemerkelsesverdig. Til store prosjekter er det nærmest en forutsetning å hyre inn fagfolk for å utarbeide et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I denne saken er det stikk motsatt. Her legges fagmateriellet til side, og lokale beslutninger tas på grunnlag av uttalelser fra personer som virker å ha lite kunnskap om de forskjellige forholdene i prosjektet.

I realiteten er det en situasjon der en må finne ut om utfordringene er så store at det kan få konsekvenser for å gå videre med planene. Ut fra det som hittil er kommet fram fra fagfolk og faginstanser er det ingen ting som tyder på at de ser problemer som kan stoppe videre framdrift. Det forundrer meg at det da fortsatt er slik at en del tror mere på selvoppnevnte forståsegpåere og fortsetter å argumentere med påstander som har blitt tilbakevist flere ganger.

I diverse innlegg i media blir det hevdet at det er stor motstand mot prosjektet blant innbyggerne på Raudsand. At det er motstandere vet alle, men at motstanden er så stor som enkelte hevder, er ikke tilfelle. Når en ser hvem som uttaler seg og hvem som slutter opp om uttalelsene på nettet, ser en at det i hovedsak er utenbygds folk. Ja, de fleste er til og med bosatt utenfor gamle Nesset kommune. Er det de som skal påvirke hva som skal skje på Raudsand? Hvilken rett har de til å gjøre sitt ytterste for å ta fra oss mulighetene. Og hva er grunnen til motstanden? At det er ulike oppfatninger er å forvente, og kan til og med være en fordel for å få fram best mulige løsninger. Men når det stadig vekk dukker opp påstander som er så tendensiøse at det må betegnes som skremselspropaganda, vil det skape unødig bekymring. Her er det mange som sitter med ansvar. Og det er dette som på sett og vis er mitt hovedanliggende denne gangen.

De som orienterer

Fra tiltakshaver er det orientert gjennom en stor mengde rapporter og analyser som er utført av noen av de fremste fagmiljøene vi har her i landet. De har og orientert gjennom svar på diverse uttalelser og innlegg i media fra motstandere av prosjektet. Disse utspillene kommer mest fra Giftfritt Molde og fra diverse politikere. Stor aktivitet er det også på nettstedet neitilgiftdeponi.com, og det har kommet en del uttalelser som har sitt utspring i dette forumet. En fellesnevner for alt det som kommer fra motstanderne er mistillit til tiltakshaver. Debatten har fra første stund vært preget av mistro og mistenkeliggjøring. Det er påfallende at alt som er lagt fram av tiltakshaver blir betraktet som bestillingsverk, mens deres egne utsagn er sannhet – uansett hvor lite faktabasert det er.

I en prosess bør det være rom for meningsutveksling, men når hovedhensikten blir å kritisere framfor å komme med konstruktive innspill, er det ikke mye å ta hensyn til. For neitilgiftdeponi.com sin del kommer det ikke fram hvem som administrerer nettstedet. Folk som anonymt sitter og presenterer stoff som er tatt ut av sin sammenheng, og som gjør sitt ytterste for å sverte både enkeltpersoner og foretak, har jeg ikke sansen for.

De som er positive til prosjektet på Raudsand har etablert nettstedet Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset. Her går det fram hvem som er ansvarlig, og Per Olav Eidsæter gjør en stor innsats.

Når folk slippes fri på nettet kan det sikkert bli enkelte sleivspark på begge sider.

Giftfritt Molde og Ciara Isola

Giftfritt Molde har igjen vært på banen med eget utspill og indirekte med et utspill fra Ciara Isola.

Som jeg har nevnt tidligere, hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning. Her må det stilles ekstra store krav til at en opptrer ryddig og holder seg til fakta. Derfor blir det ille når Giftfritt Molde, med Stig Jacobsen og Lodve Solholm som frontfigurer, gang på gang omgår sannheten. Disse herrene vil jeg tro er vant til at det stilles etiske standarder til hvordan en skal opptre. Likeledes vil jeg tro at de er i stand til både å skaffe seg relevante opplysninger og å finne ut hvilke opplysninger som er troverdige. Når dette tydeligvis ikke skjer, sitter en nødvendigvis igjen med at utspillene er gjort for å tilfredsstille andre hensikter. Å være imot de arbeidsplassene som nå kan etableres på Raudsand er for så vidt en ærlig sak, men å fabrikkere bevis for å hindre at det skjer, er ikke ærlig manns framferd.

I og med at jeg i tidligere innlegg har vært innom det meste av de påstandene som igjen blir presentert av Giftfritt Molde og Ciara Isola, ser jeg liten hensikt i å gå igjennom alt dette enda en gang. Fra tiltakshaver er det og gitt fyldige svar. Jeg velger likevel å hefte meg ved noen punkter for å vise sannhetsinnholdet i det de skriver. Først ved det som Giftfritt Molde kaller «Dispensasjonsveldet». Det blir nærmest satt likhetstegn mellom det å søke om en foreløpig dispensasjon for en avkjørsel og det å ta imot atomavfall. Her viser de nevnte herrene til fulle hvor lettsindige de er med å holde seg til fakta. Etter min oppfatning er det nesten enda verre at de viser overfor andre hvor uredelig de mener det er akseptabelt å opptre. Dette virker til at det blir legitimt å komme med påstander som ligger langt utenfor det som er forankret i fakta.

Så til en påstand om arbeidsplasser. Det hevdes at om en får noen nye, står en samtidig i fare for å miste langt flere i de næringene som anses å være framtidsrettet og bærekraftige. Her skulle det vært greit og fått en dokumentasjon på hvilke arbeidsplasser en står i fare for å miste, og hvorfor. Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer. Men det er tilgjengelig dokumentasjon som viser at industriarbeidsplasser frambringer andre arbeidsplasser. Derfor vil dette styrke lokalsamfunnet og ha betydelige ringvirkninger. Naturlig vis alt etter hvor mange arbeidsplasser det blir. Men dersom en kan bygge opp et senter for gjenvinning kan det være et stort potensial. For lokale maskinentreprenører har Bergmesteren allerede bidratt med en del aktivitet.

Videre blir det påstått at «Ingen arbeidsplass kan etableres utelukkende for arbeidsplassens skyld – spesielt ikke når en beveger seg på terskelen av det miljøuforsvarlige». Da må det være berettiget å stille spørsmål om hva som er bærekraftig og miljøforsvarlig. Og mener virkelig Giftfritt Molde at det er mere framtidsrettet, bærekraftig og til fordel for miljøet å dumpe avfallet i ett hull, uten å gjenvinne noe som helst.

Jeg synes ellers det er synd at jeg, og mange andre, blir tillagt holdninger innen bærekraft og miljø som ikke stemmer. Det finnes ikke hold i at de som er motstandere av prosjektet er mere opptatt av disse verdiene enn de som har et mere positivt syn.

Fra Ciara Isola og andre blir vanadiumforekomsten som finnes på Raudsand brukt som begrunnelse for å stoppe tiltakshavers planer. Om dette er den lille forekomsten som er avdekket i forbindelse med forundersøkelsene til fjellhallene, eller det er snakk om totale mengder som kan finnes, virker noe uklart. Uansett ser ikke dette ut til å bli påvirket av en mulig utbygging. Den «nye» forekomsten er dessuten så liten at den neppe kan være drivverdig. Her er det ellers viktig å være klar over at vanadium utgjør en bitte liten del av råmalmen, og at det kreves en omstendelig prosess for å skille den ut. Å tømme gruva for få adkomst til de store ressursene virker som et fantasiprosjekt ut fra dagens situasjon. Når hverken staten eller andre var interesserte da gruvedrifta ble nedlagt, er det neppe noen som ser muligheten i dag. Undertegna var aktivt med i prosessen for fortsatt gruvedrift, og foreslo å holde gruva tom for vann i to år for å få mere tid til å finne løsninger. Dette var kostnadsregna til ca. en halv million kroner. Vi var i møte i Industridepartementet om saken, men fikk ingen støtte, og eieren, Elkem, var også avvisende. Det hører med til historien at det var klargjort for å sprenge ut flere hundre tusen tonn med råmalm på dette tidspunktet. Elkem innrømte riktig nok noen år senere å ha tatt feil med hensyn til nedleggelsen, men da var det allerede for sent.

Når jeg tar med såpass mye om vanadium, er det for å vise hvor lett det er å uttale seg på sviktende grunnlag. Dette gjelder også overfor andre forhold i saken om gjenvinning/deponi. Jeg sier ikke med dette at det ikke er lov å ha egne oppfatninger, men det vil lønne seg å legge avgjørende vekt på det som blir sagt fra faginstanser framfor synsing fra personer som ikke kjenner forholdene.

Politikernes rolle

Før jeg sier mere om politikernes rolle, må jeg igjen få presisere at det er en del politikere som står oppreist i kaoset, og det skal de ha all honnør for.

At det finnes personer i motstandsgruppene som opptrer i avisene med leserinnlegg som er så tendensiøst at det aldri skulle vært på trykk, for så være. Men når politikere som vil bli oppfattet som seriøse opptrer på samme nivå, gir det grunn til å stoppe opp og stille seg spørsmål om hva det er som foregår. Nå sist var det Bjørn Jacobsen som demonstrerte sine kunnskaper om saken på et absolutt bunnivå, og samtidig får seg til å henge ut personer som ikke har noe med saken å gjøre. Dette er ikke bare en simpel måte å drive politikk på – det vitner også om total mangel på folkeskikk. Dobbelt trist blir det når folk får seg til å like dette på nettstedet neitilgiftdeponi.com. Tidligere har representanter for andre politiske partier opptrådt på en lite verdig måte, og satt fram løgnaktige påstander. Jeg synes først og fremst at dette er sørgelig, men det verste er at det svekker troverdigheten til våre politikere og dermed er med på å undergrave det politiske systemet.

Jeg respekterer at andre har et annet syn, og at det blir gjort vedtak jeg er uenig i, men når det blir tatt beslutninger på et grunnlag som ikke er tuftet på faktaopplysninger, synes jeg lokalpolitikerne er på ville veier. Og jeg har ærlig talt trodd at alle politikere er forpliktet til å arbeide etter etiske retningslinjer der fjusk og fanteri ikke var akseptert, men der har jeg tatt feil. Noe som gjør at jeg mister all respekt. Det er ikke slike politikere vi vil ha.

Det må ellers være en stor ressurs for Molde kommune å sitte inne med kompetanse blant politikerne som overgår de beste fagmiljøene i Norge. Dette må jo være helt unikt og bør utnyttes på kommersielt vis.

Nå er det vel slik at det er sentrale myndigheter som til syvende og sist kommer til å avgjøre hva som skal skje på Raudsand, men i mellomtiden ser det ut til at Molde kommune gjør sitt ytterste for å trenere saken og gjøre forholdene vanskeligst mulig for tiltakshaver. Selv om endelige vedtak skal gjøres på sentralt hold, synes jeg det er viktig at beslutningene er godt forankret i lokalmiljøet. Dette virker det som om Molde kommune ikke bryr seg det minste om. Men det er ikke for sent å snu.

Veien videre

Så kan en spørre seg om det er vits i bry seg. Det ser i alle fall ut til å være vanskelig å påvirke for personer som har en positiv holdning til en mulig utbygging. Ett er at privatpersoner ikke blir tatt høytidelig, men at tiltakshaver får en så nedverdigende behandling, er direkte skammelig. Samtidig må det og være merkelig for de fagmiljøene som har utarbeidet analyser og rapporter å ikke bli tatt på alvor.

På meg virker det som om tiltakshaver gjør en god innsats for å oppfylle de krav og forventninger som blir stilt fra forskjellige hold. Naturligvis er det ingen som er feilfri, og å gjøre alle til lags er en umulig oppgave. I det videre arbeidet hviler det et stort ansvar på tiltakshaver med å foreta en utbygging som blir til det beste for lokalmiljøet.

Flere av motstanderne har poengtert at det ikke kan etableres arbeidsplasser for enhver pris. Hvilken pris er det snakk om? Det er selvfølgelig ingen som vil etablere arbeidsplasser som kan være til skade for bygda, men alle må være klar over at Raudsand har betalt en høy pris i form av tapte arbeidsplasser gjennom mange år. Og jeg tror tross alt at mine sambygdinger ønsker en utvikling med større aktivitet i bygda. Dessuten vil det være en unik mulighet for Molde kommune til å være med å styrke indre strøk, og å bevise at kommunesammenslåingen ikke var en ren fiasko.

https://www.auraavis.no/raudsand-hvem-og-hva-skal-en-tro-pa/o/5-5-197722

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Hvorfor er ikke sannheten nok SV?

 

Leserbrev av Anne-Karin Sjøli

I hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø i mai-møtet fremsetter SV v/Bjørn Jacobsen en påstand om at eierne ved Aluscan AS ble dømt for ulovlig import og lagring av møllestøv. I følge Jacobsen hadde de importert 100-tusenvis av tonn fra Italia, Tyskland og Russland. Han sa at bedriften 31 ganger villedet SFT og at dette førte til norgeshistoriens værste miljøskandale. Dette er i beste fall mangel på kunnskap fra representanten, men uansett er det en direkte løgn, og en alvorlig beskyldning mot de som blir rammet av slike uttalelser.

4.mai 2017 hadde Romsdals budstikke en lignende påstand og redaktøren gikk i ettertid ut og beklaget feilinformasjonen. I sin beklagelse siterer han hva dommen gikk ut på: Diffuse utslipp og utslipp til sjø. Sitat fra Norges Høyesterett: «Omfanget av utslippet i sjøen var usikkert, men det er ikke bestridt at det dreier seg om utslipp av en betydelig mengde kobber og andre metaller. Skadevirkningene på kort og lang sikt var imidlertid usikre. Også omfanget av de ulovlige diffuse utslippene i luften var usikkert, men det syntes klart at skadevirkningene her var begrensede. Allmennpreventive hensyn tilsa at det ble idømt en følbar reaksjon». Sitat slutt.

Hva de Norske domstolene kommer frem til synes ikke å gå inn hos SV sin representant Bjørn Jacobsen. I 2002 sier han fra Stortingets talerstol: «eierne tok ut millionutbytte» Ja, Bjørn Jacobsen, de gjorde det. Men det du ikke sier er at disse millionene umiddelbart ble tilbakeført til selskapet i form av lån fra eierne. Du sa også i en annen sammenheng at det var ikke fare for arbeidsplasser, for det ville ta 100 mann 100 år å rydde opp etter miljøkriminaliteten etter Aluscan. Nå har ikke jeg kjennskap til Bjørn Jacobsen sin erfaring med praktisk arbeid, men det kan synes litt overdrevent når man ser på faktainformasjonen som er tilgjengelig. Jeg lurer på hvordan Jacobsen så for seg hvordan det arbeidet skulle utføres.

SV har tydeligvis ikke satt seg inn i saken som de så gjerne snakker så høyt om. Kim Thoresen-Vestre uttale fra kommunestyrets talerstol i februar at eksplosjonen i -94 skyldes gass fra Aluscan. Det har ingen tidligere fastslått, mange har spekulert og trodd, men ingen har tidligere fastslått dette offentlig før. Ja, foruten påstandene i den famøse Isolarapporten i sin tid. Jeg har bedt Thoresen-Vestre å få den dokumentasjon om hva som forårsaket eksplosjonen, men det har jeg ikke fått. Og for ordens skyld, den dokumentasjonen finnes ikke.

Minner også om at Aura Avis ble felt av PFU, pressens faglige utvalg, for lignende feilaktige og udokumenterte påstander.

Mange av motstanderne av utbyggingen på Raudsand syns det er greit å ta frem den gamle saken og sammenligne to vanlige ubemidlede menn, som satte hus og hjem i pant, jobbet døgnet rundt og kun tok ut en vanlig lønn (riktignok svært lav timelønn) med to store internasjonale selskap som forsøker å starte ny virksomhet på Raudsand. At disse to som ville noe, men uten egne midler, ikke hadde nok kapital til å utbedre de gamle produksjonslokalene tidsnok til å hindre diffuse utslipp, og at de i valget mellom å legge ned 60 arbeidsplasser eller legge avløpet til sjø i en periode, gikk overende, kan da umulig være sammenlignbart med dagens utbyggere. Utløpet av prosessavløpsvann har forøvrig gått til sjø i hele perioden etter 2004. Men nå med miljømyndighetenes velsignelse.

I NIVA sin rapport fra 2013 om Sunndalsfjorden og spesielt rundt industriområdet på Raudsand kan vi lese følgende: Tabell 10 viser resultatene fra faunaundersøkelsene i 1988, 2003 og 2013. Det har skjedd en tydelig forbedring av den økologiske tilstanden på AF-stasjonene siden 2003. Antall arter har økt markant, og alle indekser har økt fra 2003 til 2013. Tabellen viser at både antall arter og antall individ har økt, og den største økningen hadde vi fra 1988 – 2003. I den perioden økte antall arter fra 7 til 35 og antall individer fra 87 til 610. Dette var på det målepunkter som lå nærmest bedriftsområdet og det var tilsvarende økning på de andre målepunktene. Hvor lenge har det vært industrivirksomhet på dette området? Jo, i over hundre år. Og hva var det som skjedde på Raudsand i denne perioden da den raskeste forbedringen av fjorden skjedde? Det var da Aluscan drev sin virksomhet der. Likevel ropes det høyt om den voldsomme forurensningen. Hvorfor? Fordi noen gikk «helt av skaftet» og pøste ut med antakelser og beskrivelser FØR saken hadde blitt behandlet i rettssystemet?

Tidligere eiere av Aluscan er også mennesker, mennesker med barn og ikke minst barnebarn. At det fremsettes slike løgner som jeg er vitne til nå, gjør noe med disse. Hadde det som ble sagt vært sant, hadde vi vært nødt til å godta det. Men hva gjør vi med løgnene?

Men jeg ser på sosiale medier hva fremtredende politikere som jobber for nei-siden skriver. Og det linkes gamle artikler om enkeltpersoner, artikler helt tilbake til 2002. Og når de som er innvalgt for «tilgivelsespartiet» i kommentarfeltene skriver at slike ting kan bli nyttige, ja da tapes siste rest av respekt.

Og til slutt må jeg si at jeg vil ha meg frabedt at Bjørn Jacobsen uttaler seg på vegne av innbyggerne på Raudsand på en slik måte at det kan oppfattes som han snakker for oss alle. Det er utrolig mange på Raudsand som ikke er enig med Jacobsen eller med motstanderne av ny industri. Han får heller si hvem han representerer. At en håndfull motstandere tror de eier sannheten om hva folket på Raudsand ønsker, provoserer mange.

Anne-Karin Sjøli

Raudsanding og nærmeste nabo til industrianlegget på Raudsand

https://www.driva.no/meninger/2020/05/24/Fylkeslederen-i-SV-farer-med-l%C3%B8gn-21903669.ece

https://www.auraavis.no/meninger/svar-til-bjorn-jacobsen-sv-hvorfor-er-ikke-sannheten-nok/o/5-5-196163

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Fylkeslederen-i-Sosialistisk-Venstreparti-farer-med-l%C3%B8gn-21911691.ece

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Bjørn Jacobsen (SV)

Ei av dei største miljøsakene i Norge får vi no til behandling i Molde. Som ei sak der vi skal tillate ei avkjøring på fylkesvegen ved Raudsand. Det er meininga å legge til rette for at 1 million 250 tusen tonn med avfall skal leggast oppå den gamle fyllinga i Bergmesteren.

Eg legg som politikar til grunn at dette kan vere starten på eit Nasjonalt Giftdeponi, fordi ein ikkje lar aktørane rydde opp etter seg, men lar dei få importere meir avfall til Raudsand og dermed skaffe seg økonomi til å ta i mot farleg avfall.

Det ville vore lett å godta ei avkjøring, men her startar og arbeidet mot etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall i Norge.

Staten ber oss som lokalpolitikarar å ta det politiske ansvar for hundretusenvis av tonn med farleg avfall som som er blitt importert til Raudsand.

Staten ved rettsvesenet har dømt denne verksemda som miljøkriminalitet av verste sort. Det blei funnet bevist at tonn på tonn med farleg avfall blei importert og rapportert 31 gonger til Statens Forureiningstilsyn som handsama på forsvarleg vis. Det stemte ikkje og no sit eg og vi som lokalpolitikarar med ansvaret.

Staten ved Veidekke as har latt det skure å gå i år ut og år inn på tross av at statsråd etter statsråd har sagt at dette er ikkje bra og nokken må rydde opp.

Staten ved kommunaldepartementet godkjenner reguleringsplanen laga av vår tidlegare nabokommune Nesset utan å spørje Molde kommune kva vi synes. Det er tovegs kommunikasjon mellom det Høgre styrte departementet og Høgre styrte Molde kommune som opposisjonen ikkje får ta del i.

Staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å fylle 1.250.000 m3, ikkje farleg avfall oppå møllestøvsekkene og skal i framtida ta stilling til Nasjonalt Giftdeponi.

Staten ved Miljødirektoratet seier dette om status for fjorden vår: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Deponi er avleggs. Deponiet vårt i Årødalen er stengt for lenge sia. Det har staten bestemt. Samme Stat som no tillet ein million 250 tusen tonn oppå den gamle giftsuppa i Bergmesteren.

Hindre at avfall oppstår, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning er melodien i avfallspolitikken. Vi har i dag ei Regjering som ikkje gjer nok for å sette i verk denne politikken, men heller overlèt problema til oss lokalpolitikarar.

Derfor foreslår eg:

«Molde kommunestyre finner ikke å kunne godkjenne søknaden om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse fordi:

Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1.250.000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.

Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.

Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.»

Folket langs Sunndalsfjorden har lidd nok no. Raudsandfolket har hatt støv, støy og lukt som nabo i årtier. Fjordfolket har levd i usikkerheit for kva som skjer og vil skje med miljøet deira og fisken i fjorden. Næringsliv som turisme og landbruk lir under frykta for nye rundar med giftig avfall. Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø.

https://www.auraavis.no/deponiet-bade-folket-og-fjorden-har-fatt-nok-av-ein-stat-som-ikkje-bryr-seg-med-miljo/o/5-5-196062

https://www.driva.no/meninger/2020/05/23/Folket-langs-Sunndalsfjorden-har-lidd-nok-no-21901769.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Staten-fjorden-og-folket-21910935.ece

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

 

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag

Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om, er neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven.

Innlegg skrevet av Knut Sjømæling, (Gjemnes), Ståle Refstie, (Sunndal), Ingrid Waagen (Tingvoll) og Tove-Lise Torve, (fylkesordfører)

Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 
        
            (Foto: Privat)
Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 

Våre kommuner og fylkeskommunen har som kjent hatt innsigelse til reguleringsplanen for Raudsand. Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har blant annet delt en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

En av disse sviktende forutsetningene knytter seg til tidsperspektivet for virksomheten i Raudsand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har trukket frem nye arbeidsplasser ved virksomheten som ett av hovedmomentene i vurdering av innsigelsene til reguleringsplanen. Vi antar at dette bygger på Bergmesteren Raudsands beskrivelse av at virksomheten planlegges med et hundreårsperspektiv. Bergmesterens forventning til tidsperspektiv på virksomheten, er imidlertid ikke konsekvensutredet eller reflektert i den arealbruk reguleringsplanen åpner for. Som eksempel på dette, viser vi til at de ti underjordiske hallene for deponering av farlig avfall kun har et tiårsperspektiv, ikke et hundreårsperspektiv. Dersom virksomheten skal fortsette ut over de ti deponihallene som det er utredet og lagt til rette for i planen, vil virksomheten ikke ha støtte i nåværende reguleringsplan.

Vi er også av den oppfatning at Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke tok nødvendige grep for å utbedre de feil og svakheter som hefter ved planen og planprosessen. Snarere tvert imot. Dette ansvaret ble skjøvet over på forurensningsmyndighetene.

Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, fremmet innsigelse til reguleringsplanen blant annet under henvisning til faren for, og konsekvenser av, forurensning fra den planlagte virksomheten på Raudsand. Ett av disse forholdene var konsekvensene for liv og næringsvirksomhet med tilknytning til Tingvollfjorden. Disse innsigelsene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke tatt stilling til, under henvisning til at dette skal vurderes som ledd i søknader om utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Denne formen for ansvarsfraskrivelse fra planmyndighetenes hold er etter vårt syn i strid med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og lovens regler for konsekvensutredning og samordning av sektorinteressene for øvrig.

Konsekvensene av dette standpunktet kom med all tydelighet frem ved Klima- og miljødepartementets vedtak av 12. mars 2020, sak 20/78-4. I dette vedtaket stadfestet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak av 24. oktober 2019, om å avvise Tingvoll kommunes klage over tillatelse til å etablere nytt deponi for avfall i Raudsand, «Deponi 2».

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om i medhold av plan- og bygningsloven, er med andre ord neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven. Departementenes samlede standpunktet i denne saken representerer på denne måten en uthuling av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven og vår mulighet til å fremme våre kommuners interesser i en slik sak av sektorovergripende karakter.

Etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er det ingen tvil om at Molde kommune ene og alene har ansvaret som planmyndighet på Raudsand. I tråd med vedtaket fattet i Molde kommunestyre 6/2-2020 (…tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for…) ser vi frem til ny behandling i kommunen der planene på Raudsand begrenses til å ivareta forsvarlig behandling av dagens forurensninger.

Knut Sjømæling, Ordfører Gjemnes kommune

Ståle Refstie, Ordfører Sunndal kommune

Ingrid Waagen, Ordfører Tingvoll kommune

Tove-Lise Torve, Fylkesordfører for Møre og Romsdal

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21444858.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21442393.ece

https://www.auraavis.no/deponiplanene-det-opprorer-oss-at-vare-interesser-er-satt-til-side-pa-et-slikt-grunnlag/o/5-5-189920

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall

Innspill fra Norges Miljøvernforbund.

Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund (arkivbilde) 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund  FOTO: SIGMUND TJELLE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig godkjent reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand med følgende konklusjon (tekst uthevet):

«Etter ei samla vurdering godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Departementet legg vekt på at planlagd arealbruk på land og i sjø ikkje kjem i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminner, fiskeri og akvakultur. Departementet legg og vekt på det lokale ønsket om å få rydda opp etter tidlegare gruveverksemd, og etablere nye arbeidsplassar som kan motverke nedgang i folketal og styrke grunnlaget for busetnad i området. Det er vurdert at anlegget kan gje om lag 125 direkte arbeidsplassar i anleggsfasen og om lag 50 arbeidsplassar i driftsfasen. Anlegget vil og ha positive ringverknader med auka etterspurnad etter handel og tenester lokalt og regionalt.

Departementet vurderer at eit anlegg for handsaming av farleg avfall og lettare forureina overskotsmassar har stor samfunnsnytte, og at dei negative verknadene av reguleringsplanen for innbyggjarar og næringsliv i nabokommunane er avgrensa. Eventuell forureining frå det planlagde anlegget kan likevel ha negative verknader for miljøinteresser og for sjømatnæringa. Dette må greiast ut ved handsaming av søknader om løyve etter forureiningslova.»

Norges miljøvernforbund (NMF) har gjennom diverse avisinnlegg høringsinspill understreket at Norge bryter med EUs vanndirektiv med tilhørende datterdirektiv (grunnvannsdirektivet og drikkevannsdirektivet). NMF peker også på andre vesentlige EU direktiv som tar for seg transport av farlig avfall, lagring av farlig avfall og oversikt over type stoffer. NMF har klaget Norge inn for ESA!

Usikkerhet og risiko knyttes tett til spørsmålet om det gamle gruvesystemet, med omkringliggende berg, tåler ytterligere påkjenninger ved utsprengning av tunneller og fjellhaller, og hva det kan føre til. Vil den «skjøre» fjellstrukturen tåle ytterligere belastninger?

Vi vet at gruven har tre hovedsjakter og gruveområdet strekker seg over 52 kilometer med horisontale tunneler, ned til 600 meter under havet. Anslag viser til at det er fjernet 15.000.000 m³ masse fra gruven. Hva består etterfylt masse av, er den reaktiv og er volumet belastet med eksplosive gasser? Her lukter det høy risiko.

«Deponihistorien» er lang og omfattende og det er aktører/operatører som over år har praktisert ulovlig virksomhet, og som har endt opp med dom i Høyesterett.

Landtransport og sjøtransport av farlig avfall er en unødvendig risiko. Vogntog som havner i sjøen, eller skip som forulykker i trange farvann, kan medføre til alvorlig ødeleggelse på vannmiljøet. Vi vet at vannmiljøet er allerede svært tungt belastet med kjent og ukjent forurensning. En fremtidig ulykke vil derfor kunne medføre ytterligere forverring med en «giftig coctail» i vannmassene som resultat. En slik ulykke er svært vanskelig for ikke å si umulig å håndtere og skadene blir uopprettelige.

Områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres i dag som svært forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet fraråder å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset. Historiske «multipåvirkninger» fra Hydro Aluminium Sunndal og gruvedrift på Rausand er alvorlige og svært sammensatte. Analyser foretatt av sedimentene viser at store områder er forurenset av: bly, sink, kobber, nikkel aluminium, fluorider, klorider og PCB. Sjøbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset av tungmetaller, det er avdekket alvorlige brudd på grenseverdiene for andre farlige stoffer. Det er også funnet spor av kvikksølv.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden er kvalifisert som «nasjonal laksefjord» med viktige forbindelser til hav, kyst, elver og vassdrag, dette forplikter oss alle til å ta vare på vannmiljøets økologi! I nyere tid har oppdrettsnæringen meldt seg på som den tredje store forurensende aktør. La det være sagt: «Oppdrettsnæringen er ikke en næringen som er skadlidende, oppdrettsnæringen skader vannmiljøet» De totale miljøbelastningene er store og svært omfattende.

Til våre politikere:

Som politiker skal du forstå at den norske vannforskriften skal samsvare med innholdet og retningsvalget i EUs vanndirektiv, nemlig å fremme de samme formål og motiver som følger av EØS-avtalen. NMF kan opplyse deg om at den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. NMF viser til at Norges eneste handlefrihet er å «bestemme formen og midlene for gjennomføringen» (EØS avtalen artikkel 7 litra b).

Vanndirektivet er bindende for Norge, og den skal være en del av nasjonal rett, hvilket skjedde gjennom Naturmangfoldloven §26a, 14. desember 2018. Vannforskriften er endret en rekke ganger og det er kun i den siste endring 20. desember 2018. Vanndirektivet er nevnt som hjemmel for bestemmelsen, men innholdet er uendret. Vannforskriftens formålsparagraf samsvarer ikke med vanndirektivets artikkel 1. Ved å sammenstille disse ser vi følgende:

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15. desember 2006

§ 1. Formål

«Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år».

EUROPAPARLAMENTETS-OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for felleskapstiltak for vannpolitikk (Vanndirektivet).

Artikkel 1:

«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».

Slik myndighetene formulerer seg i vannforskriften er det ikke tatt hensyn til vanndirektivet. Vannforskriftens formålsparagraf tar kun for seg fastsettelse av miljømål uten at det er forpliktet at ingen forverring er lovlig! Slik vannforskriftens er utformet kan det for eksempel settes grenseverdier som er så høye at selv den «verste kloakk» kan finne aksept og således godkjennes som lovlig.

NMF viser til kjernen i saken. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv artikkel 1 sitt retningsvalg er det ikke grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Raudsand sin jord og grunn, kyst, Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, elver og vassdrag blir forurenset og er forurenset og må ryddes og renses for å oppfylle EUs vanndirektiv, noe som skaper arbeidsplasser.

Det åpnes ikke for å anvende WFD artikkel 4.7. Jord, grunn og sjø er allerede sterkt forurenset. Nye tiltak bedrer ikke vannmiljøets moderate og dårlige tilstand. Nye modifikasjoner kan ikke oppveie for ytterligere forurensning av vannmiljøet. Allmenn interesse, menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet og bærekraftig utvikling peker kun i en retning: Sette i gang med den nøysommelige opprydningen og rensing av jord, grunn og vannmiljø. Staten må ta kostnadene.

NMF har i hovedsak tatt for seg vannforskriften og vanndirektivet (ikke begrenset av):

· 1907/2006/EC Regulation. Concerning the Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals (REACH).

· 1999/31/EC Landfill of waste.

· Requirements for waste recycling and treatment (waste regulation).

· 2010/75/EU Industrial emissions.

· 2008/98/EC Waste.

· 1357/2014/EU Annex III to Directive 2008/98/EC.

· 2000/532/EC Establishing a list of wastes pursuant.

· 2010/75/EU Industrial emissions (integrated pollution prevention and control).

· 2018/852/EU Packaging and packaging waste.

· Candidate List of substances of very high concern for Authorization (SVHCs).

· 2017/997/EU HP 14 Ecotoxic.

· 1013/2006/EC. Regulation on shipments of waste.

· 92/3/Euratom replaced by 2006/117/Euratom on the supervision and control of shipments of radioactive waste and spent fuel.

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall. Tiden er inne for opprydning og gjennopprettelse av natur og miljø.

«Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.

Kurt Oddekalv; leder for Norges Miljøvernforbund,

Rune Birger Nilsen; medlem i Norges Miljøvernforbund.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/07/Raudsand-er-ikke-plassen-for-et-nasjonalt-deponi-for-farlig-avfall-21281057.ece

https://www.auraavis.no/ikke-grunnlag-for-a-godkjenne-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand/o/5-5-187590

Korrupsjonsbeskyldninger fra Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS

Debatten om et planlagt deponi for farlig avfall lokalisert til Raudsand, har i den senere tid hardnet kraftig til.

Dette gjelder særlig på sosiale medier, men også i ulike medier for øvrig. Dette er beklagelig for det tjener hverken tilhengere eller motstandere og bringe denne debatten ut av alle proporsjoner, og etter hvert forsvinner all faglige og faktabaserte argumenter ut av debatten. Undertegnende har valgt å ikke delta på sosiale medier overhode, men får selvsagt fra tid til annen referert hva som står. Jeg er i dag blitt kontaktet av bransjebladet Avfallsbransjen, som gjengir daglig leder i Bergmesteren Raudsand sine uttalelser rettet mot stortingsrepresentant Steinar Reiten, Krf Møre og Romsdal.

Deponisaken på Raudsand tok en ny stor vending denne uke, da den største enkeltaktøren, Kronos Titan, gikk ut i media og oppfordret lokale og sentrale politikere til å si nei til planene på Raudsand. Det ble fremlagt dokumentasjon mot planene som til slutt konkluderte med at Kronos Titan, som har inngått som en helt vesentlig leverandør til prosjektet, ikke under enhver omstendighet vil benytte Raudsand, og at en anser Raudsand for å være uegnet. Når en så stor og tung aktør, som representerer flere hundre arbeidsplasser, og samtidig er avhengig av et slikt deponi, fremfører motstand mot planene, har det selvsagt gjort stort inntrykk hos aktørene bak planene, Bergmesteren Raudsand, Veidekke og Stena.

Den etterfølgende debatten i Stortinget denne uken, hvor Steinar Reiten blant flere, advarte mot Raudsand-prosjektet, med stor kunnskap og veldokumenterte uttalelser, har tydeligvis fått Bergmesteren og daglig leder Harald Storvik, til å komme med sterke uttalelser.

Stortingsrepresentant Steinar Reiten beskyldes for korrupsjon, vennetjenester og skal angivelig være i ledtog med «storsponsor» i Møre og Romsdal Krf og hans forretningspartner som fremmer et konkurrerende prosjekt. Her nevnes ikke navn, men ifølge journalist Jens Egil Heftøy i bransjebladet Avfallsbransjen, pekes det på undertegnende og Bjørn Rune Gjelsten. Dersom dette er riktig, går Harald Storvik på enda et nytt lavmål i debatten og denne gang er det da vi som angripes. Vi er kjent med at Harald Storvik på sosiale medier i lang tid har fremsatt grove, injurierende og uriktige beskyldninger mot en rekke personer som på faglig og idealistisk grunnlag har engasjert seg mot planen på Raudsand..

De fremsatte usanne og feilaktige beskyldninger mot både Steinar Reiten, undertegnende og Bjørn Rune Gjesten, finnes det ikke overhode ikke hold i. Her er ikke nære vennskap eller tett bånd, ut over alminnelig godt kjennskap til hverandre. Det medfører overhode ikke riktighet at jeg er «storsponsor» til Møre og Romsdal Krf som det fremsettes påstander om. Hverken fra meg, eller selskaper jeg er involvert i, har i de siste 20 år blitt gitt bidrag til hverken Krf eller andre politiske partier. Jeg er heller ikke medlem i noe politisk parti. Det må også tilføyes at Bjørn Rune Gjelsten, eller noen av hans selskaper, ikke har gitt noen økonomiske bidrag til organisasjonen Giftfritt Molde eller nærstående, som det insinueres.

Det er derfor trist og tjener lite til å styrke troverdigheten for utbygger Bergmesteren Raudsand og Harald Storvik. I den sammenheng er det også nærliggende å be medaksjonær Veidekke ved konsernadvokat i Veidekke og styrelederen i Bergmesteren, John Strand, om en klargjøring om de stiller seg bak disse grove beskyldningene om korrupsjon.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/06/Korrupsjonsbeskyldninger-fra-Harald-Storvik-daglig-leder-i-Bergmesteren-Raudsand-AS-21279214.ece

https://www.auraavis.no/korrupsjonsbeskyldninger-fra-harald-storvik-daglig-leder-i-bergmesteren-raudsand-as/o/5-5-187594

Vi treng ikkje å deponere farleg avfall på Raudsand i Sunndalsfjorden

Av Bjørn Jacobsen, fylkesleiar Møre og Romsdal SV

Vi har ikkje tenkt å sende fiskeriavfall frå kysten til Oslofjorden og vil heller ikkje ha kjemiblandingane deira inst i våre fjordar, transportert rundt Stadt og over Hustadvika.

Eg sit på fleire ulike kjelder som seier at gruvene i Brevik ved Porsgrunn er best egna, sjølv om Ekspertutvalet innstilte på nokke anna. Bellona til dømes går for Brevik. Problemet er visstnok at dette blei ein valkampsak der ingen ville gjere nokke anna enn å støtte folket i Grenland. Forståeleg nok.

Avfallsminimering til null av farleg avfall er dyrt, tar lang tid og ein rest vil det bli til deponi. Langøya må stenges. Alle er på jakt etter å bli kvitt problemet – nokken er på jakt etter profitten og arbeidsplassane.

No må vi løyse problemet med å hindre at avfall oppstår. Vi kjem ikkje unna at ingen av giftstoffa blir borte og det kjem stadig nye blandingar av giftstoff som vi ikkje veit konsekvensane av.

Så kan ein lure på korfor SV eller andre ikkje har sagt dette før – Bellona har visstnok det, men dei blei hudfletta av andre miljø igjen. SV og andre parti har lagt fram konkrete forslag til å hindre at avfall oppstår i Stortinget.

Alt dette skjer fordi Regjeringa ikkje har klart å meisle ut avfallspolitikk som lar forureinaren, og ikkje miljøet og naboar til slike anlegg betale prisen.

Årsmøtet Møre og Romsdal SV uttala:

Sunndalsfjorden i Molde er ikkje egna til å vere nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall. Miljødirektoratet seier: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Møre og Romsdal SV seier ja til ein nasjonal avfallspolitikk som hindra avfall i å oppstå. Mykje av avfallet vi snakkar om er flygeoske frå dei 20 forbrenningsanlegga som finns i Norge pluss det vi importera.

Vi må hindre at store delar av hushaldsavfallet går til forbrenning. Dette vil krevje at vi går sterkt vidare i arbeidet med kjeldesortering som er kommen langt i Norge. Bort med fraksjonar (avfall) som ikkje lett kan brukast om igjen eller gå til materialgjenvinning. Fraksjonar til energigjenvinning – forbrenning – må minimerast drastisk.

Forbrenningsanlegga må utstyrast slik at dei kan ta ut metall av oska slik at mengda farleg uorganisk avfall minimerast. Ikkje berre minimerast men metallet som tas ut kan brukast om igjen i staden for å bli til farleg avfall. NORSEP sin teknologi presentert på Miljøkonferansen i Telemark må i lag med anna teknologi utviklast og sikrast kapitaltilførsel. Med dette får vi handsaming av det farlege uorganiske avfallet der det oppstår og behovet for eit nasjonalt anlegg minimerast kraftig.

Møre og Romsdal SV ber Klima – og miljøminister Sveinung Rotevatn gå til Stortinget med ein ny avfallspolitikk som hindrar farleg uorganisk avfall i å oppstå i den mengda det gjer i dag og etablere anlegg for å materialgjenvinne det farlege uorganiske avfallet ved forbrenningsanlegga.

https://www.auraavis.no/vi-treng-ikkje-a-deponere-farleg-avfall-pa-raudsand-i-sunndalsfjorden/o/5-5-186531

https://www.driva.no/_incoming/2020/03/01/Vi-treng-ikkje-%C3%A5-deponere-farleg-avfall-p%C3%A5-Raudsand-i-Sunndalsfjorden-21219396.ece

Reguleringsplanen på Raudsand – en juridisk vurdering: «Jeg ser saken noe annerledes enn kommuneadvokaten»

Av Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris

Organisasjonen Giftfritt Molde har bedt meg kommentere Molde kommuneadvokats notat, datert den 29.01.2020, i sak «Omgjøring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand».

https://www.auraavis.no/reguleringsplanen-pa-raudsand-en-juridisk-vurdering-jeg-ser-saken-noe-annerledes-enn-kommuneadvokaten/o/5-5-186104

Ber departementet avvente behandling av reguleringsplanen

Pressemelding fra Giftfritt Molde.

Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 
Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 

Sak: «Nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» og «Reguleringsplan BergmesterenRaudsand» – saksbehandling Molde kommune.

Organisasjonen Giftfritt Molde registrerer en sterk og voksende motstand mot den planlagte etablering av et«nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» blant Moldes befolkning og politikere. Dette er svært gledelig og ikke minst viktig! Det aktuelle forholdet akkurat nå er behandlingen av denne saken i Molde kommune. Vi registrerer med forundring hvilket engasjement kommunens politiske og administrative ledelse legger i å forhindre at «deponisaken» skal få en grundig behandling i vårt kommunestyre. Man henviser så vel til et notat fra kommuneadvokaten samt ulike lovparagrafer i kommuneloven i den forbindelse. Videre har det kommet frem den senere tid at så vel byens ordfører Torgeir Dahl (H) som tidligere Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) har utvekslet sms’er med nyutnevnt statssekretær i Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, Heidi Nakken (partikollega fra Romsdal), med det formål å forsere behandlingen av innsigelsene som er kommet franabokommunene og fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Etter vår oppfatning kan slik fremgangsmåte ses på som svært uryddig saksgang. Det er ytterligere urovekkende når budskapet i kommunikasjonen er å «presse frem» en rask avgjørelse i den åpenbare hensikt å komme kommunestyret i Molde i forkjøpet slik forhindre at saken skal kunne bli belyst av de folkevalgte i vertskommunen for et eventuelt anlegg for farlig avfall. Etter manges mening forholder det seg slik at om departementet først har tatt en avgjørelse, er saken «kjørt» i forhold til en behandling i Molde kommunestyre.

I kommunestyremøtet 6. februar kom det klart frem, 41 mot 18 stemmer, at Moldes folkevalgte vil ha denne viktige saken opp til behandling i sin fulle bredde. Det fremstår derfor som svært lite demokratisk at et mindretall skulle få forhindre kommunestyret fra å behandle en sak som har så stor betydning for Moldes befolkning og interesser – forgenerasjoner fremover. Siden «jussen» blir brukt som argumentasjon både av kommuneadvokaten i Molde samt av politisk og admin-strativledelse med formål å innsnevre Molde kommunes handlingsrom i denne saken, har vår organisasjon bedt en av landets fremste jurister som er tilknyttet vår organisasjon, professor dr. juris Ørnulf Rasmussen, om en vurdering. AdvokatRasmussen og flere andre jurister har en noe annen oppfatning av den behandlings-prosedyre som ble fremsatt i notat fra kommuneadvokaten og som lå til grunn for behandlingen i kommune-styret 6. februar. Han er videre kritisk til politisk og administrativ ledelse sine saksfremlegg i selve møtet hvor det forsøkes å begrense kommunestyrets muligheter til å ta «deponisaken» opp til behandling. På bakgrunn av grundig gjennomgang av dokumenter og kommunestyrets behandling i møtet 6. februar, har professor Rasmussen utarbeidet et notat. .

Organisasjonen Giftfritt Molde har også på ovenstående bakgrunn sendt en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor vi anmoder departementet om å avvente behandling av innsigelsessakene inntil Molde kommunestyre er blitt gitt anledning til å ta opp reguleringsplanen/deponisaken til behandling.

Kontaktinformasjon: Organisasjonen Giftfritt Molde.

Lodve Solholm , styreleder – Stig O. jacobsen, nestleder – juridisk vurdering: Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris / advokat.

https://www.driva.no/meninger/2020/02/25/Ber-departementet-avvente-behandling-av-reguleringsplanen-21176290.ece

https://www.auraavis.no/reguleringsplan-bergmesteren-raudsand-ber-departementet-om-a-avvente-behandling-av-innsigelsessakene/o/5-5-185906

Gjemnes SV seier nei til eit nasjonalt giftdeponi i vårt nabolag Raudsand!

Av Årsmøtet i Gjemnes SV

Debatten om giftdeponiplanane på Raudsand har no gått lenge i kommunane rundt Tingvoll-/Sunndalsfjorden. Gjemnes Sosialistisk Venstreparti tok opp saka i kommunestyret allereie våren 2017. Eit stort fleirtal i Gjemnes støtta ein uttale der kommunestyret ba regjeringa stoppe planane om å lagre farleg uorganisk industriavfall på Raudsand. Seinare slutta kommunestyret seg til ein fellesuttale frå kommunane rundt fjorden mot innhaldet i ny reguleringsplan for Raudsand og giftdeponiet.

Frå nyttår er Raudsand ein del av Molde kommune. Og reguleringsplanen som Nesset vedtok i 2019, skal no behandlast i nykommunen. Fagleg sett er det lite som har endra seg, geografi og topografi er det same. Vi kan håpe på fleirtal mot planane i nytt Molde kommunestyre.

Raudsand er lite eigna for eit nasjonalt deponi for farleg avfall. Dette er eit høgrisikoprosjekt på grunn av geologi, dårleg fjellkvalitet, og lange transportvegar til sjøs og til lands.

https://www.auraavis.no/gjemnes-sv-seier-nei-til-eit-nasjonalt-giftdeponi-i-vart-nabolag-raudsand/o/5-5-185374

Svar på tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Rausand

Leserinnlegg fra Cecilie Skjengen, Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Rolf Arne Hamre – kommunestyrerepresentanter for Molde Senterparti

Bergmesteren, Raudsand.  
        
            (Foto: Øyvind Leren)
Bergmesteren, Raudsand.   FOTO: ØYVIND LEREN

Et knippe representanter fra Molde Høyre etterspør i leserinnlegg av 12.02 en faglig begrunnelse og faktatall knyttet til motstanden mot etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand i Molde kommune.

Det vises i innlegget til FNs bærekraftsmål og det grønne skiftet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at transport står for 32% av norske klimagassutslipp. Det å redusere transportavstand både når det gjelder varer og avfall vil derfor være et viktig tiltak for å nå målene om reduserte utslipp. Dette støtter ikke opp under Rausand som lokalitet for et nasjonalt deponi. Fakta er at transport langs norskekysten innebærer risiko, dette er noe som alle som bor langs kysten har fått erfare opp gjennom tidene. Samtidig er vi enig med tiltakshaver om at transport sjøveien er langt tryggere enn på land, spesielt på kronglete og smale vestlandsveier. Ifølge tall fra Langøya blir 20% av avfallet transportert med bil, det vil si 30 lastebiler om dagen. Hvorvidt andelen vil bli større eller mindre til Rausand gjenstår å se.

Det vises også til redselen for giftskyer og forurenset grunnvann, som ikke har vært nevnt ved nåværende deponi. Det er nok naturlige grunner til at utfordringer med innsig til grunnvann og drikkevannskilder ikke har vært en problemstilling hverken på Langøya eller i Mo i Rana. Det sier derimot ikke at dette ikke kan være tilfelle på Rausand, hvor grunnvann fra områder i relevant nærhet av det planlagte deponiet utgjør drikkevannskilden til Eidsvåg.

Reiselivsnæringa i området har ropt et kraftig varsko med tanke på risiko ved tap av omdømme. Hvilken faginstans er bedre kvalifisert til å vurdere hvilken effekt dette kan få for reiselivet i området enn de som har sine arbeidsplasser her?

Omdømme er kanskje enda viktigere for havbruksnæringa. Aktørene i området uttaler at det planlagte deponiet er uforenlig med sjømatproduksjon i fjorden, da det vil kunne påvirke oppdrettslokalitetene negativt, gi uønskede nivåer av fremmedstoffer i fisken og medføre negativ markedsomtale. Det er en reell trussel at aktørene av denne grunn vil unngå å satse på videre drift i fjorden, noe som vil bety et tap av 50 arbeidsplasser direkte knyttet opp mot driften og ca. 200 som jobber inn mot næringa. Så ja, vi skjønner at innbyggerne er avhengig av arbeidsplasser for å kunne bo i området, men hvorfor risikere å ofre allerede etablerte arbeidsplasser for et usikkert antall nye?

Uten å veie FNs bærekraftsmål opp imot hverandre sier mål 2 følgende; Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. FNs matvareorganisasjon FAO har bedt om at havbruk må gi et større bidrag til den globale proteinproduksjonen. I dag utgjør produksjon av mat fra havet kun 6,5% av den totale matproduksjonen i verden. Med voksende befolkning og økende global velferd forventes det at behovet for mat i 2050 vil være omtrent 60-70% større enn i dag. Den stamfisken som står i Tingvollfjorden fungerer som sikring for 50% av den totale rognleveransen til sjømatnæringa. Altså fisk som skal brukes i tilfelle noe skulle skje med den stamfisken som er tenkt brukt til rognproduksjon på Aquagen sine andre lokaliteter. Det vil være langt enklere å finne en lokalitet som er bedre egnet for et deponi enn Rausand, enn å finne en fjord som er egnet for stamfiskproduksjon.

Med tanke på overvåkning av avvik knyttet til avfallsdeponiet vil dette være en utfordring når det allerede ligger forurensende masser i området. Dette er fakta og ikke synsing. Det vil være umulig å vurdere effekten av nye deponi i området så lenge man ikke har kontroll på gamle deponier. Den opprydningen som har vært gjennomført den siste tiden er kun en tildekning og avslutning av eksisterende deponi, ingen fjerning av forurenset masse. Det må også være legitimt å stille spørsmålet om hvorvidt man kan stole på at man vil være sikret fra at historien gjentar seg, når det fremdeles ikke er ryddet tilstrekkelig opp i allerede lagret forurensning i området.

Når det kommer til bergkvalitet og egnethet er det langt mer enn synsing som gir grunn til bekymring rundt dette. Både historikk og uttalelser fra anerkjente geologer (bl.a. Arne Bjørlykke) viser at området rundt det planlagte deponiet har mye bevegelse, noe som gir reell grunn til bekymring rundt hvor lenge planlagte fjellhaller vil forbli tette. Her har blant andre Miljødirektoratet påpekt at de undersøkelser som har vært gjennomført av bergmesteren er svært mangelfulle. Etablering av dypvannskai og dumping av masser i denne forbindelse har vært tilsvarende lite utredet. Da dette er en så grunnleggende del for å muliggjøre realisering av planene, mener vi det er en forutsetning at dette utredes før beslutning om godkjenning av både reguleringsplan og beliggenhet av deponi kan tas.

Forkjemperne for etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand viser stadig til at de som bor på Rausand og i Nesset er positive til etableringen av deponi og at motstanden i første rekke ligger i Molde sentrum. Fakta er at flertallet på Rausand og i nabobygdene langs fjorden er imot en slik etablering. Konkrete tall kan hentes ut fra en underskriftskampanje som ble gjennomført i 2019. Tallene viser, hvis man ser på antall innbyggerne som bor på Rausand og trekker fra de 30-40 barna som bor der er det en klar motstand mot deponiet. Tar man med de rundt 50 stk som ikke ønsket å skrive under i frykt for hets og dårlig naboskap, ligger motstanden på i overkant av 60%. I tillegg hadde rundt 15% av de som ble besøkt ikke gjort seg opp en klar mening. Det står da igjen 20-25% av de som bor på Rausand, som er positive til etablering av deponiet.

Et annet viktig aspekt som ikke er nevnt i forbindelse med reguleringsplanen er folkehelseperspektivet ved etablering av et slikt deponi. En ting er den potensielle risikoen ved lekkasjer, luftforurensning eller innsig til grunnvann, noe annet er det psykososiale aspektet ved å ha et slikt deponi i nærmiljøet og bekymringene rundt dette. Når småbarnsforeldre står fram i media og forteller at flere har vurdert å flytte fra kommunen, må man ta deres bekymring på alvor.

Molde Senterparti mener at et ja til reguleringsplanen er det samme som et ja til deponi – uavhengig av om det er opp til andre instanser å gjøre det endelige vedtaket.

https://www.driva.no/_incoming/2020/02/14/Svar-p%C3%A5-tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-p%C3%A5-Rausand-21087691.ece

https://www.auraavis.no/svar-pa-tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-rausand/o/5-5-184595

https://www.rbnett.no/meninger/2020/02/16/%C2%ABEt-ja-til-reguleringsplanen-er-det-samme-som-et-ja-til-deponi%C2%BB-21103833.ece

Tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Raudsand

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Av Jan Ståle Alme, Arild Svensli, Joachim Molton, Stig-Bjarne Silseth og Anne-Karin Sjøli – kommunestyrerepresentanter for Molde Høyre

Mottaket på Raudsand skal være et nasjonalt mottak for landet – sør for Trondheimsfjorden. Det finnes et tilsvarende mottaket for Nord-Norge. Dette anlegget ligger så godt som i sentrum av Mo i Rana, og har vært i drift siden 1993. De tar i mot samme typa avfall som er planlagt å ta i mot på Raudsand. Langøya, mottaket for sør-Norge, hadde oppstart på 80-tallet.

Det skal man ikke tro når man hører argumentene for å hindre et slikt anlegg på Raudsand. Primærnæringene og endel andre næringer skriker opp om at de må avvikles dersom et slikt anlegg kommer. Noen står til og med frem sier de vil flytte fra området. Det skrives om giftskyer og forurenset grunnvann. Ja, til og med turistbygda Geiranger på Sunnmøre vil merke de negative konsekvensene av dette, påstås det. Vi har ikke hørt at områdene rundt Oslofjorden, på Helgeland eller for så vidt Lofoten har slitt med den samme problematikken. Men her i regionen har det vært ført en skremselspropaganda uten sidestykke.

Er det ikke smart å stoppe opp litt, og kanskje forhøre seg om hvordan omgivelsene rundt de andre mottakene/deponiene i landet har det? Der massene deponeres uten noen form for gjenvinning? Slutte å synse, og heller få frem noen faktatall. Har deponiet i Mofjellet og på Langøya påvirket negativt lokale bedrifter, turisme eller folkehelsa i regionene?

Det fremsettes stor skepsis til Norges øverste miljømyndigheter og fagmiljøer. Men hvem skal vi stole på dersom vi ikke skal stole på dem? Og dersom vi ikke stoler på dem, ja da må vi vel stille spørsmål om deres kompetanse til de rette myndigheter. De må erstattet med folk som innehar nødvendig fagkunnskap, i stedet for å gå inn med mer eller mindre selvoppnevnt kompetanse og innleid «hobbykompetanse» for å skremme livet av innbyggerne i vår region?

Vi har lyst til å lage en metafor slik at det kan være enklere å skjønne det vi forsøker å si: Dersom du får en alvorlig sykdom, f.eks. kreft. Hvor vil du søke informasjon og hjelp? Hos landets absolutt beste fagmiljøer, eller hos en «klok kone» eller pensjonert lege/sykepleier som påstår de har løsningen og forstår dette bedre enn legene på Radiumhospitalet? Vi er ikke i tvil om hva vi ville gjort.

Det er trist å se og høre at de såkalte miljøpartiene velger å gjøre som de får beskjed om, i stedet for å sette seg inn i de faktiske opplysningene i denne etterhvert så betente saken. På spørsmål fra en representant fra Høyre til en representer fra MDG om han hadde satt seg inn i de dokumentene som lå i saken, var svaret at han ikke visste hvor de var, så det hadde han ikke. Men han var i mot. Altså, MDG er i mot, fordi noen har sagt de skal være det? De er i alle fall ikke i mot fordi de har satt seg inn i saken. Vi kunne sikkert også nevnt SV og FrP i samme slengen. Har disse partiene faglig begrunnet hvorfor de er i mot?

Sp og deres distriktspolitikk får et alvorlig forklaringsproblem i forhold til sin rolle i denne saken. De kan ikke i alle debatter, lokalt og nasjonalt, beskylde Høyre for å være distriktsfiendtlig når de samtidig kjemper med nebb og klør mot den største satsingen på ny industri, og derav også bosetting, i dette området på mange tiår. Vi antar at også Sp innser at folk må ha arbeidsplasser for at det skal være attraktivt å bo i distriktene. Det vil være lite miljøvennlig dersom man utelukkende skal bo i distriktene og må pendle lange avstander for å finne en arbeidsplass. Da tror vi de fleste velger å bo i nærheten av jobben.

Men prosjektet på Raudsand er så mye mer enn bare nye arbeidsplasser. Det skal bli en viktig og sentral bidragsyter til det grønne skiftet vi ellers er så opptatt av. Dette er FN sitt bærekraftsmål 12, brutt ned til flere delmål. Vi tar med de vi mener Raudsand bidrar til:

Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.1 Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter

12.4 Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Når vi bruker bærekraftsmålene som bakteppe blir det mer enn merkelig å høre representanter fra flere parti referere til FNs bærekraftsmål i flere andre saker, men i den saken der vi virkelig kan være med å utgjøre en forskjell, da nevnes disse kun i negative ordelag, «import av gift, det får da være måte på». At utbyggingen på Raudsand møter FNs bærekraftsmål 12 på flere av delmålene nevnes ikke. Internasjonalt samarbeid skal tydeligvis bare gjelde når vi selv høster fordeler av det. Det som heller ikke nevnes er at Norge eksporterer en god del avfall, som igjen genererer avfall som må håndteres.

I Dagens næringsliv 7. februar 2020 sier ledelsen og eier av Noah, dagens mottakere av slikt avfall følgende:
«Nærmere 20 norske forbrenningsanlegg leverer i dag flyveaske til Noahs anlegg. Selskapet tar imot 450.000 tonn farlig avfall fra forbrenningsanlegg og norske industribedrifter i året, som det i dag ikke finnes annet alternativ for enn deponering.

Hvis det ikke etableres ny kapasitet for håndtering av farlig avfall innen 2024, er vi tilbake til 80-tallsløsning da vi ikke hadde noen nasjonal kapasitet. Norge settes 40 år tilbake tid. Noe farlig avfall kan kanskje eksporteres, mens resten må mellomlagres eller håndteres utenfor regelverket, sier Carl Hartmann som er konsernsjef i Noah. Det haster med en avklaring hvor et nytt deponi av farlig avfall skal legges. Bjørn Rune Gjelsten som eier avfallsfirmaet Noah, som håndterer spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand, trykker på alarmknappen. Mange har ikke sett konsekvensene, sier Gjelsten.Han mener det må skje en oppvåkning for at behandlingen av farlig avfall og innsamlingen av norsk husholdningsavfall ikke skal kollapse.

Gjelsten understreker at dagens deponi på Langøya ventes å være fylt opp i løpet av 2024. Hvis Noah stenger ned, kan all søppelinnhenting i Norge stoppe opp i løpet av en uke fordi flyveasken fra søppelforbrenningsanleggene ikke får en avsetning. Noah mener det så langt ikke har gått opp hverken for myndighetene eller omverdenen hva som er i ferd med å skje når Langøya-deponiet er fullt». Kan jo også nevne at siden 2003 har det Gjelsten-eide selskapet et samlet overskudd på 1,5 milliarder kroner. (Kilde dn.no 7. febr. 2020)

Vi velger å ta inn over oss faktaopplysningen fra Noah. Vi velger også å stole på at landets fremste ekspertise skjønner og forstår, og gjør faglig riktige vurderinger, når det gjelder både sjøfyllinger, bergkvalitet, transportmåter, lagringsmetoder o.l. på Raudsand.

Ikke en eneste faginstans har pr. dags dato merknader til Bergmesterens planer der saken står i dag. Er det ikke da merkelig at den ene etter den andre av leger, jurister, ingeniører og andre, spretter opp og «blafrer» med sin yrkestittel og roper varsko? Når landets fremste fagmiljøer ikke gjør det? Hva ligger bak en slik iver etter å stoppe et anlegg som vi absolutt trenger og må ha på plass innen 2024, jf. uttalen fra Noah ved eier Bjørn Rune Gjelsten?

https://www.auraavis.no/meninger/tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-raudsand/o/5-5-184177

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21070252.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/rausand/raudsand-deponi-hvilken-informasjon-stoler-vi-pa/o/5-51-767199

https://www.driva.no/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21073840.ece

Kva meiner partia i Molde om gift-deponiet?

Leserbrev i papirutgava av Romsdals Budstikke av Bjørn Jacobsen (SV)

Interpellasjon i kommunestyret 6. februar;

Eventuell etablering av deponi av farleg avfall i Molde kommune.

Møre og Romsdal fylkeskommune kjem med denne fråsegna:
«Fylkeskommunedirektøren viser til fylkesutvalets motsegn mot reguleringsplan for Raudsand, som no ligg til behandling i Miljødepartementet,
og stiller seg bak dei vurderingane som ligg til grunn for motsegna, og som tør vere kjende også for andre departement. Desse argumenta må tilleggast vekt når det endelege vedtaket om lokalisering skal fattast, uavhengig av om reguleringsplanen vert godkjent eller ikkje

I tillegg har ei rekke andre kommunar, organisasjonar og andre protestert på at det kan ligge an til at millionar av tonn med farleg avfall skal importerast til Molde.

Regjeringa har fått laga ein rapport frå eit Ekspertutval om farleg avfall. Molde kommune er i rapporten omtalt som ein av fleire mulege lokasjonar for etablering av deponi av farleg avfall.

Rapporten er lagt ut på høyring slik at Regjeringa i god folkestyretradisjon kan få inn alle innspel som måtte komme.

Drygt 90 organisasjonar, kommunar, personar, politiske parti, private firma med fleire har levert høyringssvar.

Molde kommune har ikkje gitt sitt syn på muleg etablering av deponi for farleg avfall i Molde kommune innan fristen.

Kva meiner Molde kommunestyre om denne saken og vil det vere bra om Molde kommune ga tilkjenne sitt syn på ei sak med så store konsekvensar for miljø og trivsel i kommunen?

Då Porsgrunn kommune var i same situasjon som Molde. Det vil sei aktuell som vertskommune for gifdeponi vedtok dei følgande høyringssvar:
«1. Porsgrunn kommune mener det ikke er rettslig adgang til å vedta en statlig plan med det innholdet som konsekvensutredningen har vurdert, og ber om at prosessen knyttet til etablering av deponi i Dalen gruver i Brevik blir stanset.

2. Subsidiært krever Porsgrunn kommune tilleggsutredninger hvor alle aktuelle og realistiske alternativer/konsepter til deponi blir utredet, slik også kravene til konsekvensutredning i plan- og bygningsloven og kravene til forsvarlig saksutredning i forvaltningsloven § 17 forutsetter. Utredningsinstruksen og Kvalitetssikringsordningen er veiledende for hvilke utredninger som bør gjennomføres.»


Ein kan meine ulikt om ei slik alvorleg sak, men å ikkje sette saken opp i kommunestyret eller å ikkje meine nokke når Regjeringa spør verkar særs passivt når ein tenke på dei alvorlege miljøkonsekvensane som ligg i saken.

Er det fordi ordføraren ikkje vil eller ikkje har nok miljøfagleg fagkompetanse for hand at Molde kommune er heilt taus i denne viktige saken for innbyggarane sin trivsel og miljø?

BJØRN JACOBSEN
Kommunestyrerepresentant SV

https://www.auraavis.no/kva-meiner-partia-i-molde-om-giftdeponiet/o/5-5-183335

Nei til deponi av farlig avfall på Raudsand

Natur og Ungdom samlet til landsmøte i Fredrikstad 5.-8.januar 2020 krever at det ikke skal etableres deponi på Raudsand!

Natur og Ungdom sier kontant nei til deponiplanene.
Natur og Ungdom sier kontant nei til deponiplanene.

Norge trenger et deponi for farlig avfall innen 2026. Deponiet på Langøya ved Holmestrand for farlig uorganisk avfall er snart fullt og en ny plan for behandling og deponering av farlig uorganisk avfall er under utredning. Miljødirektoratet har foreløpig tillatt et årlig mottak av 500 000 tonn farlig uorganisk avfall og 500 000 tonn forurenset avfall, men deponiet på Langøya vil være fullt innen 2026. I denne forbindelsen ble 12 lokaliteter vurdert, Raudsand i tidligere Nesset kommune ble da vurdert som lite egnet som deponisted. Likevel vedtok kommunen i en reguleringsplan og var positive til anlegget selv om nabokommunene som grenser til fjordsystemet er imot og har levert innsigelser. Møre og Romsdal fylkeskommune har også levert innsigelse. Etter kommunesammenslåingen inngår Nesset og Midsund i nye Molde kommune.

Områdene i og rundt Raudsand er allerede svekket etter kontinuerlig forurensing fra tidligere aktører på Raudsand. Miljøforurensningen ved Raudsand er ikke godt nok dokumentert når det gjelder utspregninger av fjellhaller, dårlig fjellkvalitet og grunnvannstrømninger. Kontakt mellom det avfallet som allerede er lagret og det kommende avfallet gir også et ukjent risikomoment. Miljødirektoratet satte frist for opprensning før 2012, men dette skjedde aldri. Fjorden er fortsatt ikke godkjent som en ren fjord i forhold til EUs vanndirektiv og målsetting om økologisk stand er derfor utsatt til 2027. Norges Miljøvernforbund har sendt inn klage til EFTAs kontrollorgan (ESA) angående brudd på vanndirektivet.

Tingvollfjorden er utpekt som nasjonal laksefjord, deponering av avfall på Raudsand kan medføre store og langsiktige miljøskader. Som en del av Møre-Trøndelag-forkastningskomplekset har området økt fare for ras, rystelser og jordskjelv. Det kan også oppstå en betydelig fare for avrenning til fjorden og utlekkasje til grunnvannet. Eventuelle utslipp vil være katastrofalt for naturmangfoldet og maritime næringer i området. Vi i Natur og Ungdom må nå stå samlet lokalt og nasjonalt for at politikerne i det nye kommunestyret skal forstå alvoret i denne situasjonen. De må lytte til oss unge, for det er vi og kommende generasjoner som skal arve jordkloden og får ansvar for de eventuelle konsekvensene et deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand kan medføre.

Natur og Ungdom samlet til landsmøte i Fredrikstad 5.-8.januar 2020 krever at:

  • Deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall ikke blir lagt på Raudsand.
  • Alternative løsninger må vurderes med «føre var» som grunnprinsipp.
  • Det nye deponiet må ha en forsvarlig fraktstrekning.
  • De tidligere målene for nedstengning og rehabilitering av området må bli innfridd før ny virksomhet kan starte.

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nei-til-deponi-av-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-5-181400