Trist som f…

Leserbrev av Ann-Karin Sæther, Sunndalsøra

Da ser det ut til at 3,5 års kamp mot deponiplanene på Raudsand er over. Vi tapte mot Moldes Høyres sterke klan.

Dette takket også politikere fra AP, Sp, Venstre og KrF som ikke holder hva de lover til sine medlemmer og velgere.

Bare noen få personer i disse partiene kan med god samvittighet si at de virkelig har stått på og all ære til de få som har valgt å stå i stormen tross sjikane og trusler. Resten kan bare skamme seg langt fram i evigheten når de velger å gå imot sine egne rått og brutalt. Takk til Fremskrittspartiet som har stått klar og tydelig i stormen og ikke sviktet sine kolleger og velgere og de har virkelig stått på! Spesielt Anders, Gunnhild og David skal ha en stor takk.

Takk til de andre partiene også som har kjempet imot.

Men det hjalp dessverre ikke. Vi tapte, nabokommunene tapte, Tingvollfjorden tapte, mange naboer til deponiene og som har kjempet imot gamle deponier og gjenvinningsbedrifter gjennom flere tiår tapte. Og ikke minst naturen taper aller mest nok en gang, jeg er både skuffet og lei meg. Når det er mer synd i de som har forårsaket både nåværende og tidligere forurensninger og ødeleggelser i både sjø og på land enn de som uskyldig har måttet leve i dette forurensede området i alle år.

Ja, da er det ikke håp for den vanlige «mann i gata» å bli hørt noen steder. Trist, leit og bekymringsfullt for fremtidig utbygging av enorme deponier man nesten ikke kan tro er mulig.

https://www.auraavis.no/trist-som-f/o/5-5-214802

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

Deponisaken nok en gang

Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.

Leserbrev av Torbjørn Polden

Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!

Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.

Utspill fra Giftfritt Molde

Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.

Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.

En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.

På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.

Min oppfatning av hva prosjektet går ut på

Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.

Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».

For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:

1. Opprydding.

2. Konsekvenser vedr. deponering.

3. Utfordringer ved selve utbyggingen.

4. Muligheter vedr. gjenvinning.

5. Sysselsetting.

Opprydding

Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.

Konsekvenser vedr. deponering

Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.

Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.

Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Utfordringer ved selve utbyggingen

Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.

Muligheter vedr. gjenvinning

Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.

Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.

Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.

Sysselsetting

Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.

Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.

Konklusjon

Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingenmen jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.

Politikerne sitter med nøkkelen

Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.

Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.

For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.

Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.

Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.

Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.

Torbjørn Polden

https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604

https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773

Plukk opp, rens opp, beskytte, bevare og forbedre

Leserbrev av Rune Birger Nilsen – medlem av Norges Miljøvernforbund

Overskriften er beskrivende for Raudsand gruver og deponier. Systematisk forurensning av miljøet i sin helhet har pågått i årevis og forbrytelsene er mange og dype. Det er ikke bare forbrytelsene som setter dype spor. Miljøsårene er så store at selv etter opprydning og rensing vil det ta svært mange år før miljøet finner tilbake til god tilstandsklasse. Særlig angår dette vannmiljøet som er meget tett tilknyttet disse gruver og deponier. Ukjent innhold i gruver og deponier på land og i sjø er utført på ulovlige måter, og avfallet påvirker omgivelsene kontinuerlig.

Næringslivet ønsker å rydde opp, det skal de har kreditt for, ingen skal ta fra næringslivet viljen til å rydde opp. Noe helt annet er å «justere» deponier inneholdende mikset ukjent farlig avfall, og i tillegg anlegge et nasjonalt deponi for farlig avfall, som også resulterer til mer masse dumpes ut i Tingvollfjorden. Vi vet at både jord og vann er forurenset og deler av fjordsystemet innehar kjemisk og økologisk tilstand dårligere enn god. Næringslivet og politikerne i særdeleshet skal ha kunnskap om kontrollgrunnlaget. Kontrollgrunnlaget er en forsikring mot at avgjørelser ikke fattes på feil grunnlag.

Jeg vil med det utfordre næringslivet og politikere på en påstand som næringslivet og politikere må svare ut med en gode begrunnelser. Dere har muligheten til å opplyse meg selv og leserne, benytt muligheten.

Innledning til påstand: Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette innbefatter en rekke rettsakter som blant annet angår vannmiljøet, deponi og avfall.

Påstand:

Inneværende avfall i gruver, deponier og etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand bryter med følgende direktiver (kontrollgrunnlaget):

2000/60/EC (Vanndirektivet)

1999/31/EC (Deponidirektivet)

2008/98/EC (Avfallsdirektivet)

Begrunn hvorfor disse direktiver ikke brytes i dag og hvorfor de ikke brytes ved etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.auraavis.no/raudsand-plukk-opp-rens-opp-beskytte-bevare-og-forbedre/o/5-5-201512

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Svar på innlegg om Raudsand: Mørke krefter og stygge påstander

Leserbrev Av John Strand, Bergmesteren Veidekke ASA/Bergmesteren Raudsand AS, Max Trandem, Geir Sørensen, Stena Recycling AS og Harald Storvik Bergmesteren Raudsand AS

Det var med undring vi leste innlegget i Aura Avis tirsdag 9. juni fra styreleder Lodve Solholm og nestleder Stig O. Jacobsen på vegne av styret i organisasjonen Giftfritt Molde. Undring over hvor mye feil man kan fremsette på så lite plass. Vi fatter oss i korthet her, vi tror ikke det brede publikum er interessert i denne dialogen.

Vår oppgave er å sørge for at lokale og sentrale politikere har korrekt beslutningsgrunnlag. For de forskjellige beslutningen som tas rundt industriområdet på Raudsand. Derfor ligger våre mer enn 100 dokumenter åpent på Bergmesterens hjemmeside.

Solholm og Jacobsen mener vi er «krasse og nedlatende» i vår avvising av diverse påstander fra Chiara Isola og Ola Øverlie. Påstander uten dekning blir ikke riktigere av å gjentas. Vi baserer oss på fagmiljøene fra Norconsult, Multiconsult, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Rambøll, Sweco og Kystverket og deres rapporter.

Som eksempel på hvor feil de tar, en påstand om at Nordens ledende avfallsselskap ikke har løftet et gram farlig avfall. I Sverige er Stena den desidert største aktøren i farlig avfallsmarkedet og de innehar også en ledende posisjon i Norge, der man sitter i styret for Norsk Forening for Farlig Avfall. Tror ikke vi trenger si mer om kompetansen til Jacobsen og Solholm.

I forhold til Raudsand har Veidekke hovedsakelig sin kompetanse innenfor tunnel og anlegg samt etablering av industribygg, men vi kan også nevne at de nylig har avsluttet et omfattende oppdraget utført for Exxon Mobil utenfor Tønsberg? Dette har vært omtalt som Nord-Europas mest forurensede grunn etter flere hundre års industri- og senere oljeraffinerivirksomhet, inkludert bomber fra krigen. Nå er alt ryddet opp. På Langøyene i Oslofjorden rydder man opp i Oslo kommunes tidligere avfalsdeponi og tilrettelegger for badeliv og rekreasjon? Lokalt synes de herrer allerede å ha glemt opprydningen i deponi 1 på Raudsand og at vi har startet å rydde i de gamle storsekkene på fjellet?

Vår språkbruk ved gjentatte kritikker av Solholm og Jacobsens tidligere innlegg får publikum ha sin oppfatning om, vi påstår at vi konsekvent holder en faglig tone, usaklighetene synes å komme fra andre aktører.

Videre synser og spekulerer Solholm og Jacobsen fritt rundt hvilke interesser vi har for prosjektet og konkluderer selv med økonomi. Der har de selvsagt helt rett, ingen aktører tar på seg milliardinvesteringer uten å ha en forventning om forrentning av investeringen. I motsetning til hva enkelte lokalpolitikere synes å tro, er både Veidekke og Stena private, ikke statlige selskaper som holder mange tusen arbeidsplasser i live og skaper god avkastning til eierne. Slik sett er det heldig for Molde at Veidekke hadde tilgjengelig tomt på Raudsand etter tidligere asfaltproduksjon på stedet.

Om metodevalg for oppryddingen etter «gamle miljøsynder» har også Solholm og Jacobsen sine meninger. De burde ha fått med seg at det ikke er Bergmesteren, Veidekke eller Stena som har bestemt hvordan dette skal utføres, men Miljødirektoratet. Løsninger som tiltakshaverne er helt enige i.

Avslutningsvis håper vi på et høyere saklighetsinnhold i eventuelle fremtidige innlegg imot prosjektene våre, det er viktigere for oss å ha fremgang i prosjektet enn å bruke ressurser på unødvendig slakt.

https://www.auraavis.no/svar-pa-innlegg-om-raudsand-morke-krefter-og-stygge-pastander/o/5-5-198787

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/10/M%C3%B8rke-krefter-og-stygge-p%C3%A5stander-22043061.ece

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

Hvem og hva skal en tro på?

Leserbrev av Torbjørn Polden, Raudsand

Å orientere seg i den store informasjonsmengden som har blitt – og som fortsatt blir produsert i denne saken, kan være vanskelig for alle og enhver. Å finne ut hva det er hold i kan også være en utfordring. For meg blir dette et spørsmål om tillit. I dette inngår en analyse av hvem som informerer og i hvilken hensikt. Her kan det være forskjellige utgangspunkt, og enkelte ser ut til å overse fakta for på best mulig måte å tjene egne interesser.

Hvorfor engasjere seg

Jeg har gjennom et tidligere leserinnlegg gjort rede for det meste av mine synspunkter i denne saken. Så hvorfor «gripe til pennen igjen»? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor skal en bry seg? For meg som bor på Raudsand har utfallet av denne saken stor betydning. Alle ser at det kan være utfordringer med de planene som nå foreligger, men det er og store muligheter. De fleste har sikkert blitt påvirket av informasjonen i sin stillingtaken. Hvem skal en tro på? Skal en tro på de fremste faginstansene i Norge, eller skal en tro på mere eller mindre selvoppnevnte eksperter og forståsegpåere. Her ser det ut til å gå et klart skille mellom de som er for eller imot prosjektet. Tilhengerne støtter seg i all hovedsak til de analyser og rapporter som er lagt fram. Mens motstanderne ikke har tillit til fagfolkene, og stort sett støtter seg til et virvar av andre uttalelser. I beste fall har de en egen oppfatning av fagmateriellet. At det kan være mulig å gå seg vill i informasjonsmengden for folk flest, er forståelig. Men at ressurssterke personer med bakgrunn fra næringslivet og erfarne politikere ikke fester lit til fagfolk, er bemerkelsesverdig. Til store prosjekter er det nærmest en forutsetning å hyre inn fagfolk for å utarbeide et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I denne saken er det stikk motsatt. Her legges fagmateriellet til side, og lokale beslutninger tas på grunnlag av uttalelser fra personer som virker å ha lite kunnskap om de forskjellige forholdene i prosjektet.

I realiteten er det en situasjon der en må finne ut om utfordringene er så store at det kan få konsekvenser for å gå videre med planene. Ut fra det som hittil er kommet fram fra fagfolk og faginstanser er det ingen ting som tyder på at de ser problemer som kan stoppe videre framdrift. Det forundrer meg at det da fortsatt er slik at en del tror mere på selvoppnevnte forståsegpåere og fortsetter å argumentere med påstander som har blitt tilbakevist flere ganger.

I diverse innlegg i media blir det hevdet at det er stor motstand mot prosjektet blant innbyggerne på Raudsand. At det er motstandere vet alle, men at motstanden er så stor som enkelte hevder, er ikke tilfelle. Når en ser hvem som uttaler seg og hvem som slutter opp om uttalelsene på nettet, ser en at det i hovedsak er utenbygds folk. Ja, de fleste er til og med bosatt utenfor gamle Nesset kommune. Er det de som skal påvirke hva som skal skje på Raudsand? Hvilken rett har de til å gjøre sitt ytterste for å ta fra oss mulighetene. Og hva er grunnen til motstanden? At det er ulike oppfatninger er å forvente, og kan til og med være en fordel for å få fram best mulige løsninger. Men når det stadig vekk dukker opp påstander som er så tendensiøse at det må betegnes som skremselspropaganda, vil det skape unødig bekymring. Her er det mange som sitter med ansvar. Og det er dette som på sett og vis er mitt hovedanliggende denne gangen.

De som orienterer

Fra tiltakshaver er det orientert gjennom en stor mengde rapporter og analyser som er utført av noen av de fremste fagmiljøene vi har her i landet. De har og orientert gjennom svar på diverse uttalelser og innlegg i media fra motstandere av prosjektet. Disse utspillene kommer mest fra Giftfritt Molde og fra diverse politikere. Stor aktivitet er det også på nettstedet neitilgiftdeponi.com, og det har kommet en del uttalelser som har sitt utspring i dette forumet. En fellesnevner for alt det som kommer fra motstanderne er mistillit til tiltakshaver. Debatten har fra første stund vært preget av mistro og mistenkeliggjøring. Det er påfallende at alt som er lagt fram av tiltakshaver blir betraktet som bestillingsverk, mens deres egne utsagn er sannhet – uansett hvor lite faktabasert det er.

I en prosess bør det være rom for meningsutveksling, men når hovedhensikten blir å kritisere framfor å komme med konstruktive innspill, er det ikke mye å ta hensyn til. For neitilgiftdeponi.com sin del kommer det ikke fram hvem som administrerer nettstedet. Folk som anonymt sitter og presenterer stoff som er tatt ut av sin sammenheng, og som gjør sitt ytterste for å sverte både enkeltpersoner og foretak, har jeg ikke sansen for.

De som er positive til prosjektet på Raudsand har etablert nettstedet Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset. Her går det fram hvem som er ansvarlig, og Per Olav Eidsæter gjør en stor innsats.

Når folk slippes fri på nettet kan det sikkert bli enkelte sleivspark på begge sider.

Giftfritt Molde og Ciara Isola

Giftfritt Molde har igjen vært på banen med eget utspill og indirekte med et utspill fra Ciara Isola.

Som jeg har nevnt tidligere, hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning. Her må det stilles ekstra store krav til at en opptrer ryddig og holder seg til fakta. Derfor blir det ille når Giftfritt Molde, med Stig Jacobsen og Lodve Solholm som frontfigurer, gang på gang omgår sannheten. Disse herrene vil jeg tro er vant til at det stilles etiske standarder til hvordan en skal opptre. Likeledes vil jeg tro at de er i stand til både å skaffe seg relevante opplysninger og å finne ut hvilke opplysninger som er troverdige. Når dette tydeligvis ikke skjer, sitter en nødvendigvis igjen med at utspillene er gjort for å tilfredsstille andre hensikter. Å være imot de arbeidsplassene som nå kan etableres på Raudsand er for så vidt en ærlig sak, men å fabrikkere bevis for å hindre at det skjer, er ikke ærlig manns framferd.

I og med at jeg i tidligere innlegg har vært innom det meste av de påstandene som igjen blir presentert av Giftfritt Molde og Ciara Isola, ser jeg liten hensikt i å gå igjennom alt dette enda en gang. Fra tiltakshaver er det og gitt fyldige svar. Jeg velger likevel å hefte meg ved noen punkter for å vise sannhetsinnholdet i det de skriver. Først ved det som Giftfritt Molde kaller «Dispensasjonsveldet». Det blir nærmest satt likhetstegn mellom det å søke om en foreløpig dispensasjon for en avkjørsel og det å ta imot atomavfall. Her viser de nevnte herrene til fulle hvor lettsindige de er med å holde seg til fakta. Etter min oppfatning er det nesten enda verre at de viser overfor andre hvor uredelig de mener det er akseptabelt å opptre. Dette virker til at det blir legitimt å komme med påstander som ligger langt utenfor det som er forankret i fakta.

Så til en påstand om arbeidsplasser. Det hevdes at om en får noen nye, står en samtidig i fare for å miste langt flere i de næringene som anses å være framtidsrettet og bærekraftige. Her skulle det vært greit og fått en dokumentasjon på hvilke arbeidsplasser en står i fare for å miste, og hvorfor. Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer. Men det er tilgjengelig dokumentasjon som viser at industriarbeidsplasser frambringer andre arbeidsplasser. Derfor vil dette styrke lokalsamfunnet og ha betydelige ringvirkninger. Naturlig vis alt etter hvor mange arbeidsplasser det blir. Men dersom en kan bygge opp et senter for gjenvinning kan det være et stort potensial. For lokale maskinentreprenører har Bergmesteren allerede bidratt med en del aktivitet.

Videre blir det påstått at «Ingen arbeidsplass kan etableres utelukkende for arbeidsplassens skyld – spesielt ikke når en beveger seg på terskelen av det miljøuforsvarlige». Da må det være berettiget å stille spørsmål om hva som er bærekraftig og miljøforsvarlig. Og mener virkelig Giftfritt Molde at det er mere framtidsrettet, bærekraftig og til fordel for miljøet å dumpe avfallet i ett hull, uten å gjenvinne noe som helst.

Jeg synes ellers det er synd at jeg, og mange andre, blir tillagt holdninger innen bærekraft og miljø som ikke stemmer. Det finnes ikke hold i at de som er motstandere av prosjektet er mere opptatt av disse verdiene enn de som har et mere positivt syn.

Fra Ciara Isola og andre blir vanadiumforekomsten som finnes på Raudsand brukt som begrunnelse for å stoppe tiltakshavers planer. Om dette er den lille forekomsten som er avdekket i forbindelse med forundersøkelsene til fjellhallene, eller det er snakk om totale mengder som kan finnes, virker noe uklart. Uansett ser ikke dette ut til å bli påvirket av en mulig utbygging. Den «nye» forekomsten er dessuten så liten at den neppe kan være drivverdig. Her er det ellers viktig å være klar over at vanadium utgjør en bitte liten del av råmalmen, og at det kreves en omstendelig prosess for å skille den ut. Å tømme gruva for få adkomst til de store ressursene virker som et fantasiprosjekt ut fra dagens situasjon. Når hverken staten eller andre var interesserte da gruvedrifta ble nedlagt, er det neppe noen som ser muligheten i dag. Undertegna var aktivt med i prosessen for fortsatt gruvedrift, og foreslo å holde gruva tom for vann i to år for å få mere tid til å finne løsninger. Dette var kostnadsregna til ca. en halv million kroner. Vi var i møte i Industridepartementet om saken, men fikk ingen støtte, og eieren, Elkem, var også avvisende. Det hører med til historien at det var klargjort for å sprenge ut flere hundre tusen tonn med råmalm på dette tidspunktet. Elkem innrømte riktig nok noen år senere å ha tatt feil med hensyn til nedleggelsen, men da var det allerede for sent.

Når jeg tar med såpass mye om vanadium, er det for å vise hvor lett det er å uttale seg på sviktende grunnlag. Dette gjelder også overfor andre forhold i saken om gjenvinning/deponi. Jeg sier ikke med dette at det ikke er lov å ha egne oppfatninger, men det vil lønne seg å legge avgjørende vekt på det som blir sagt fra faginstanser framfor synsing fra personer som ikke kjenner forholdene.

Politikernes rolle

Før jeg sier mere om politikernes rolle, må jeg igjen få presisere at det er en del politikere som står oppreist i kaoset, og det skal de ha all honnør for.

At det finnes personer i motstandsgruppene som opptrer i avisene med leserinnlegg som er så tendensiøst at det aldri skulle vært på trykk, for så være. Men når politikere som vil bli oppfattet som seriøse opptrer på samme nivå, gir det grunn til å stoppe opp og stille seg spørsmål om hva det er som foregår. Nå sist var det Bjørn Jacobsen som demonstrerte sine kunnskaper om saken på et absolutt bunnivå, og samtidig får seg til å henge ut personer som ikke har noe med saken å gjøre. Dette er ikke bare en simpel måte å drive politikk på – det vitner også om total mangel på folkeskikk. Dobbelt trist blir det når folk får seg til å like dette på nettstedet neitilgiftdeponi.com. Tidligere har representanter for andre politiske partier opptrådt på en lite verdig måte, og satt fram løgnaktige påstander. Jeg synes først og fremst at dette er sørgelig, men det verste er at det svekker troverdigheten til våre politikere og dermed er med på å undergrave det politiske systemet.

Jeg respekterer at andre har et annet syn, og at det blir gjort vedtak jeg er uenig i, men når det blir tatt beslutninger på et grunnlag som ikke er tuftet på faktaopplysninger, synes jeg lokalpolitikerne er på ville veier. Og jeg har ærlig talt trodd at alle politikere er forpliktet til å arbeide etter etiske retningslinjer der fjusk og fanteri ikke var akseptert, men der har jeg tatt feil. Noe som gjør at jeg mister all respekt. Det er ikke slike politikere vi vil ha.

Det må ellers være en stor ressurs for Molde kommune å sitte inne med kompetanse blant politikerne som overgår de beste fagmiljøene i Norge. Dette må jo være helt unikt og bør utnyttes på kommersielt vis.

Nå er det vel slik at det er sentrale myndigheter som til syvende og sist kommer til å avgjøre hva som skal skje på Raudsand, men i mellomtiden ser det ut til at Molde kommune gjør sitt ytterste for å trenere saken og gjøre forholdene vanskeligst mulig for tiltakshaver. Selv om endelige vedtak skal gjøres på sentralt hold, synes jeg det er viktig at beslutningene er godt forankret i lokalmiljøet. Dette virker det som om Molde kommune ikke bryr seg det minste om. Men det er ikke for sent å snu.

Veien videre

Så kan en spørre seg om det er vits i bry seg. Det ser i alle fall ut til å være vanskelig å påvirke for personer som har en positiv holdning til en mulig utbygging. Ett er at privatpersoner ikke blir tatt høytidelig, men at tiltakshaver får en så nedverdigende behandling, er direkte skammelig. Samtidig må det og være merkelig for de fagmiljøene som har utarbeidet analyser og rapporter å ikke bli tatt på alvor.

På meg virker det som om tiltakshaver gjør en god innsats for å oppfylle de krav og forventninger som blir stilt fra forskjellige hold. Naturligvis er det ingen som er feilfri, og å gjøre alle til lags er en umulig oppgave. I det videre arbeidet hviler det et stort ansvar på tiltakshaver med å foreta en utbygging som blir til det beste for lokalmiljøet.

Flere av motstanderne har poengtert at det ikke kan etableres arbeidsplasser for enhver pris. Hvilken pris er det snakk om? Det er selvfølgelig ingen som vil etablere arbeidsplasser som kan være til skade for bygda, men alle må være klar over at Raudsand har betalt en høy pris i form av tapte arbeidsplasser gjennom mange år. Og jeg tror tross alt at mine sambygdinger ønsker en utvikling med større aktivitet i bygda. Dessuten vil det være en unik mulighet for Molde kommune til å være med å styrke indre strøk, og å bevise at kommunesammenslåingen ikke var en ren fiasko.

https://www.auraavis.no/raudsand-hvem-og-hva-skal-en-tro-pa/o/5-5-197722

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Hvorfor er ikke sannheten nok SV?

Leserbrev av Anne-Karin Sjøli

I hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø i mai-møtet fremsetter SV v/Bjørn Jacobsen en påstand om at eierne ved Aluscan AS ble dømt for ulovlig import og lagring av møllestøv. I følge Jacobsen hadde de importert 100-tusenvis av tonn fra Italia, Tyskland og Russland. Han sa at bedriften 31 ganger villedet SFT og at dette førte til norgeshistoriens værste miljøskandale. Dette er i beste fall mangel på kunnskap fra representanten, men uansett er det en direkte løgn, og en alvorlig beskyldning mot de som blir rammet av slike uttalelser.

4.mai 2017 hadde Romsdals budstikke en lignende påstand og redaktøren gikk i ettertid ut og beklaget feilinformasjonen. I sin beklagelse siterer han hva dommen gikk ut på: Diffuse utslipp og utslipp til sjø. Sitat fra Norges Høyesterett: «Omfanget av utslippet i sjøen var usikkert, men det er ikke bestridt at det dreier seg om utslipp av en betydelig mengde kobber og andre metaller. Skadevirkningene på kort og lang sikt var imidlertid usikre. Også omfanget av de ulovlige diffuse utslippene i luften var usikkert, men det syntes klart at skadevirkningene her var begrensede. Allmennpreventive hensyn tilsa at det ble idømt en følbar reaksjon». Sitat slutt.

Hva de Norske domstolene kommer frem til synes ikke å gå inn hos SV sin representant Bjørn Jacobsen. I 2002 sier han fra Stortingets talerstol: «eierne tok ut millionutbytte» Ja, Bjørn Jacobsen, de gjorde det. Men det du ikke sier er at disse millionene umiddelbart ble tilbakeført til selskapet i form av lån fra eierne. Du sa også i en annen sammenheng at det var ikke fare for arbeidsplasser, for det ville ta 100 mann 100 år å rydde opp etter miljøkriminaliteten etter Aluscan. Nå har ikke jeg kjennskap til Bjørn Jacobsen sin erfaring med praktisk arbeid, men det kan synes litt overdrevent når man ser på faktainformasjonen som er tilgjengelig. Jeg lurer på hvordan Jacobsen så for seg hvordan det arbeidet skulle utføres.

SV har tydeligvis ikke satt seg inn i saken som de så gjerne snakker så høyt om. Kim Thoresen-Vestre uttale fra kommunestyrets talerstol i februar at eksplosjonen i -94 skyldes gass fra Aluscan. Det har ingen tidligere fastslått, mange har spekulert og trodd, men ingen har tidligere fastslått dette offentlig før. Ja, foruten påstandene i den famøse Isolarapporten i sin tid. Jeg har bedt Thoresen-Vestre å få den dokumentasjon om hva som forårsaket eksplosjonen, men det har jeg ikke fått. Og for ordens skyld, den dokumentasjonen finnes ikke.

Minner også om at Aura Avis ble felt av PFU, pressens faglige utvalg, for lignende feilaktige og udokumenterte påstander.

Mange av motstanderne av utbyggingen på Raudsand syns det er greit å ta frem den gamle saken og sammenligne to vanlige ubemidlede menn, som satte hus og hjem i pant, jobbet døgnet rundt og kun tok ut en vanlig lønn (riktignok svært lav timelønn) med to store internasjonale selskap som forsøker å starte ny virksomhet på Raudsand. At disse to som ville noe, men uten egne midler, ikke hadde nok kapital til å utbedre de gamle produksjonslokalene tidsnok til å hindre diffuse utslipp, og at de i valget mellom å legge ned 60 arbeidsplasser eller legge avløpet til sjø i en periode, gikk overende, kan da umulig være sammenlignbart med dagens utbyggere. Utløpet av prosessavløpsvann har forøvrig gått til sjø i hele perioden etter 2004. Men nå med miljømyndighetenes velsignelse.

I NIVA sin rapport fra 2013 om Sunndalsfjorden og spesielt rundt industriområdet på Raudsand kan vi lese følgende: Tabell 10 viser resultatene fra faunaundersøkelsene i 1988, 2003 og 2013. Det har skjedd en tydelig forbedring av den økologiske tilstanden på AF-stasjonene siden 2003. Antall arter har økt markant, og alle indekser har økt fra 2003 til 2013. Tabellen viser at både antall arter og antall individ har økt, og den største økningen hadde vi fra 1988 – 2003. I den perioden økte antall arter fra 7 til 35 og antall individer fra 87 til 610. Dette var på det målepunkter som lå nærmest bedriftsområdet og det var tilsvarende økning på de andre målepunktene. Hvor lenge har det vært industrivirksomhet på dette området? Jo, i over hundre år. Og hva var det som skjedde på Raudsand i denne perioden da den raskeste forbedringen av fjorden skjedde? Det var da Aluscan drev sin virksomhet der. Likevel ropes det høyt om den voldsomme forurensningen. Hvorfor? Fordi noen gikk «helt av skaftet» og pøste ut med antakelser og beskrivelser FØR saken hadde blitt behandlet i rettssystemet?

Tidligere eiere av Aluscan er også mennesker, mennesker med barn og ikke minst barnebarn. At det fremsettes slike løgner som jeg er vitne til nå, gjør noe med disse. Hadde det som ble sagt vært sant, hadde vi vært nødt til å godta det. Men hva gjør vi med løgnene?

Men jeg ser på sosiale medier hva fremtredende politikere som jobber for nei-siden skriver. Og det linkes gamle artikler om enkeltpersoner, artikler helt tilbake til 2002. Og når de som er innvalgt for «tilgivelsespartiet» i kommentarfeltene skriver at slike ting kan bli nyttige, ja da tapes siste rest av respekt.

Og til slutt må jeg si at jeg vil ha meg frabedt at Bjørn Jacobsen uttaler seg på vegne av innbyggerne på Raudsand på en slik måte at det kan oppfattes som han snakker for oss alle. Det er utrolig mange på Raudsand som ikke er enig med Jacobsen eller med motstanderne av ny industri. Han får heller si hvem han representerer. At en håndfull motstandere tror de eier sannheten om hva folket på Raudsand ønsker, provoserer mange.

Anne-Karin Sjøli

Raudsanding og nærmeste nabo til industrianlegget på Raudsand

https://www.driva.no/meninger/2020/05/24/Fylkeslederen-i-SV-farer-med-l%C3%B8gn-21903669.ece

https://www.auraavis.no/meninger/svar-til-bjorn-jacobsen-sv-hvorfor-er-ikke-sannheten-nok/o/5-5-196163

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Fylkeslederen-i-Sosialistisk-Venstreparti-farer-med-l%C3%B8gn-21911691.ece

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Ei av dei største miljøsakene i Norge får vi no til behandling i Molde. Som ei sak der vi skal tillate ei avkjøring på fylkesvegen ved Raudsand. Det er meininga å legge til rette for at 1 million 250 tusen tonn med avfall skal leggast oppå den gamle fyllinga i Bergmesteren.

Eg legg som politikar til grunn at dette kan vere starten på eit Nasjonalt Giftdeponi, fordi ein ikkje lar aktørane rydde opp etter seg, men lar dei få importere meir avfall til Raudsand og dermed skaffe seg økonomi til å ta i mot farleg avfall.

Det ville vore lett å godta ei avkjøring, men her startar og arbeidet mot etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall i Norge.

Staten ber oss som lokalpolitikarar å ta det politiske ansvar for hundretusenvis av tonn med farleg avfall som som er blitt importert til Raudsand.

Staten ved rettsvesenet har dømt denne verksemda som miljøkriminalitet av verste sort. Det blei funnet bevist at tonn på tonn med farleg avfall blei importert og rapportert 31 gonger til Statens Forureiningstilsyn som handsama på forsvarleg vis. Det stemte ikkje og no sit eg og vi som lokalpolitikarar med ansvaret.

Staten ved Veidekke as har latt det skure å gå i år ut og år inn på tross av at statsråd etter statsråd har sagt at dette er ikkje bra og nokken må rydde opp.

Staten ved kommunaldepartementet godkjenner reguleringsplanen laga av vår tidlegare nabokommune Nesset utan å spørje Molde kommune kva vi synes. Det er tovegs kommunikasjon mellom det Høgre styrte departementet og Høgre styrte Molde kommune som opposisjonen ikkje får ta del i.

Staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å fylle 1.250.000 m3, ikkje farleg avfall oppå møllestøvsekkene og skal i framtida ta stilling til Nasjonalt Giftdeponi.

Staten ved Miljødirektoratet seier dette om status for fjorden vår: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Deponi er avleggs. Deponiet vårt i Årødalen er stengt for lenge sia. Det har staten bestemt. Samme Stat som no tillet ein million 250 tusen tonn oppå den gamle giftsuppa i Bergmesteren.

Hindre at avfall oppstår, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning er melodien i avfallspolitikken. Vi har i dag ei Regjering som ikkje gjer nok for å sette i verk denne politikken, men heller overlèt problema til oss lokalpolitikarar.

Derfor foreslår eg:

«Molde kommunestyre finner ikke å kunne godkjenne søknaden om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse fordi:

Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1.250.000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.

Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.

Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.»

Folket langs Sunndalsfjorden har lidd nok no. Raudsandfolket har hatt støv, støy og lukt som nabo i årtier. Fjordfolket har levd i usikkerheit for kva som skjer og vil skje med miljøet deira og fisken i fjorden. Næringsliv som turisme og landbruk lir under frykta for nye rundar med giftig avfall. Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø.

https://www.auraavis.no/deponiet-bade-folket-og-fjorden-har-fatt-nok-av-ein-stat-som-ikkje-bryr-seg-med-miljo/o/5-5-196062

https://www.driva.no/meninger/2020/05/23/Folket-langs-Sunndalsfjorden-har-lidd-nok-no-21901769.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Staten-fjorden-og-folket-21910935.ece

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag

Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om, er neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven.

Innlegg skrevet av Knut Sjømæling, (Gjemnes), Ståle Refstie, (Sunndal), Ingrid Waagen (Tingvoll) og Tove-Lise Torve, (fylkesordfører)

Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 
        
            (Foto: Privat)
Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 

Våre kommuner og fylkeskommunen har som kjent hatt innsigelse til reguleringsplanen for Raudsand. Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har blant annet delt en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

En av disse sviktende forutsetningene knytter seg til tidsperspektivet for virksomheten i Raudsand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har trukket frem nye arbeidsplasser ved virksomheten som ett av hovedmomentene i vurdering av innsigelsene til reguleringsplanen. Vi antar at dette bygger på Bergmesteren Raudsands beskrivelse av at virksomheten planlegges med et hundreårsperspektiv. Bergmesterens forventning til tidsperspektiv på virksomheten, er imidlertid ikke konsekvensutredet eller reflektert i den arealbruk reguleringsplanen åpner for. Som eksempel på dette, viser vi til at de ti underjordiske hallene for deponering av farlig avfall kun har et tiårsperspektiv, ikke et hundreårsperspektiv. Dersom virksomheten skal fortsette ut over de ti deponihallene som det er utredet og lagt til rette for i planen, vil virksomheten ikke ha støtte i nåværende reguleringsplan.

Vi er også av den oppfatning at Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke tok nødvendige grep for å utbedre de feil og svakheter som hefter ved planen og planprosessen. Snarere tvert imot. Dette ansvaret ble skjøvet over på forurensningsmyndighetene.

Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, fremmet innsigelse til reguleringsplanen blant annet under henvisning til faren for, og konsekvenser av, forurensning fra den planlagte virksomheten på Raudsand. Ett av disse forholdene var konsekvensene for liv og næringsvirksomhet med tilknytning til Tingvollfjorden. Disse innsigelsene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke tatt stilling til, under henvisning til at dette skal vurderes som ledd i søknader om utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Denne formen for ansvarsfraskrivelse fra planmyndighetenes hold er etter vårt syn i strid med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og lovens regler for konsekvensutredning og samordning av sektorinteressene for øvrig.

Konsekvensene av dette standpunktet kom med all tydelighet frem ved Klima- og miljødepartementets vedtak av 12. mars 2020, sak 20/78-4. I dette vedtaket stadfestet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak av 24. oktober 2019, om å avvise Tingvoll kommunes klage over tillatelse til å etablere nytt deponi for avfall i Raudsand, «Deponi 2».

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om i medhold av plan- og bygningsloven, er med andre ord neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven. Departementenes samlede standpunktet i denne saken representerer på denne måten en uthuling av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven og vår mulighet til å fremme våre kommuners interesser i en slik sak av sektorovergripende karakter.

Etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er det ingen tvil om at Molde kommune ene og alene har ansvaret som planmyndighet på Raudsand. I tråd med vedtaket fattet i Molde kommunestyre 6/2-2020 (…tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for…) ser vi frem til ny behandling i kommunen der planene på Raudsand begrenses til å ivareta forsvarlig behandling av dagens forurensninger.

Knut Sjømæling, Ordfører Gjemnes kommune

Ståle Refstie, Ordfører Sunndal kommune

Ingrid Waagen, Ordfører Tingvoll kommune

Tove-Lise Torve, Fylkesordfører for Møre og Romsdal

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21444858.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21442393.ece

https://www.auraavis.no/deponiplanene-det-opprorer-oss-at-vare-interesser-er-satt-til-side-pa-et-slikt-grunnlag/o/5-5-189920

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall

Innspill fra Norges Miljøvernforbund.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig godkjent reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand med følgende konklusjon (tekst uthevet):

«Etter ei samla vurdering godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Departementet legg vekt på at planlagd arealbruk på land og i sjø ikkje kjem i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminner, fiskeri og akvakultur. Departementet legg og vekt på det lokale ønsket om å få rydda opp etter tidlegare gruveverksemd, og etablere nye arbeidsplassar som kan motverke nedgang i folketal og styrke grunnlaget for busetnad i området. Det er vurdert at anlegget kan gje om lag 125 direkte arbeidsplassar i anleggsfasen og om lag 50 arbeidsplassar i driftsfasen. Anlegget vil og ha positive ringverknader med auka etterspurnad etter handel og tenester lokalt og regionalt.

Departementet vurderer at eit anlegg for handsaming av farleg avfall og lettare forureina overskotsmassar har stor samfunnsnytte, og at dei negative verknadene av reguleringsplanen for innbyggjarar og næringsliv i nabokommunane er avgrensa. Eventuell forureining frå det planlagde anlegget kan likevel ha negative verknader for miljøinteresser og for sjømatnæringa. Dette må greiast ut ved handsaming av søknader om løyve etter forureiningslova.»

Norges miljøvernforbund (NMF) har gjennom diverse avisinnlegg høringsinspill understreket at Norge bryter med EUs vanndirektiv med tilhørende datterdirektiv (grunnvannsdirektivet og drikkevannsdirektivet). NMF peker også på andre vesentlige EU direktiv som tar for seg transport av farlig avfall, lagring av farlig avfall og oversikt over type stoffer. NMF har klaget Norge inn for ESA!

Usikkerhet og risiko knyttes tett til spørsmålet om det gamle gruvesystemet, med omkringliggende berg, tåler ytterligere påkjenninger ved utsprengning av tunneller og fjellhaller, og hva det kan føre til. Vil den «skjøre» fjellstrukturen tåle ytterligere belastninger?

Vi vet at gruven har tre hovedsjakter og gruveområdet strekker seg over 52 kilometer med horisontale tunneler, ned til 600 meter under havet. Anslag viser til at det er fjernet 15.000.000 m³ masse fra gruven. Hva består etterfylt masse av, er den reaktiv og er volumet belastet med eksplosive gasser? Her lukter det høy risiko.

«Deponihistorien» er lang og omfattende og det er aktører/operatører som over år har praktisert ulovlig virksomhet, og som har endt opp med dom i Høyesterett.

Landtransport og sjøtransport av farlig avfall er en unødvendig risiko. Vogntog som havner i sjøen, eller skip som forulykker i trange farvann, kan medføre til alvorlig ødeleggelse på vannmiljøet. Vi vet at vannmiljøet er allerede svært tungt belastet med kjent og ukjent forurensning. En fremtidig ulykke vil derfor kunne medføre ytterligere forverring med en «giftig coctail» i vannmassene som resultat. En slik ulykke er svært vanskelig for ikke å si umulig å håndtere og skadene blir uopprettelige.

Områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres i dag som svært forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet fraråder å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset. Historiske «multipåvirkninger» fra Hydro Aluminium Sunndal og gruvedrift på Rausand er alvorlige og svært sammensatte. Analyser foretatt av sedimentene viser at store områder er forurenset av: bly, sink, kobber, nikkel aluminium, fluorider, klorider og PCB. Sjøbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset av tungmetaller, det er avdekket alvorlige brudd på grenseverdiene for andre farlige stoffer. Det er også funnet spor av kvikksølv.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden er kvalifisert som «nasjonal laksefjord» med viktige forbindelser til hav, kyst, elver og vassdrag, dette forplikter oss alle til å ta vare på vannmiljøets økologi! I nyere tid har oppdrettsnæringen meldt seg på som den tredje store forurensende aktør. La det være sagt: «Oppdrettsnæringen er ikke en næringen som er skadlidende, oppdrettsnæringen skader vannmiljøet» De totale miljøbelastningene er store og svært omfattende.

Til våre politikere:

Som politiker skal du forstå at den norske vannforskriften skal samsvare med innholdet og retningsvalget i EUs vanndirektiv, nemlig å fremme de samme formål og motiver som følger av EØS-avtalen. NMF kan opplyse deg om at den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. NMF viser til at Norges eneste handlefrihet er å «bestemme formen og midlene for gjennomføringen» (EØS avtalen artikkel 7 litra b).

Vanndirektivet er bindende for Norge, og den skal være en del av nasjonal rett, hvilket skjedde gjennom Naturmangfoldloven §26a, 14. desember 2018. Vannforskriften er endret en rekke ganger og det er kun i den siste endring 20. desember 2018. Vanndirektivet er nevnt som hjemmel for bestemmelsen, men innholdet er uendret. Vannforskriftens formålsparagraf samsvarer ikke med vanndirektivets artikkel 1. Ved å sammenstille disse ser vi følgende:

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15. desember 2006

§ 1. Formål

«Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år».

EUROPAPARLAMENTETS-OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for felleskapstiltak for vannpolitikk (Vanndirektivet).

Artikkel 1:

«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».

Slik myndighetene formulerer seg i vannforskriften er det ikke tatt hensyn til vanndirektivet. Vannforskriftens formålsparagraf tar kun for seg fastsettelse av miljømål uten at det er forpliktet at ingen forverring er lovlig! Slik vannforskriftens er utformet kan det for eksempel settes grenseverdier som er så høye at selv den «verste kloakk» kan finne aksept og således godkjennes som lovlig.

NMF viser til kjernen i saken. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv artikkel 1 sitt retningsvalg er det ikke grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Raudsand sin jord og grunn, kyst, Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, elver og vassdrag blir forurenset og er forurenset og må ryddes og renses for å oppfylle EUs vanndirektiv, noe som skaper arbeidsplasser.

Det åpnes ikke for å anvende WFD artikkel 4.7. Jord, grunn og sjø er allerede sterkt forurenset. Nye tiltak bedrer ikke vannmiljøets moderate og dårlige tilstand. Nye modifikasjoner kan ikke oppveie for ytterligere forurensning av vannmiljøet. Allmenn interesse, menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet og bærekraftig utvikling peker kun i en retning: Sette i gang med den nøysommelige opprydningen og rensing av jord, grunn og vannmiljø. Staten må ta kostnadene.

NMF har i hovedsak tatt for seg vannforskriften og vanndirektivet (ikke begrenset av):

· 1907/2006/EC Regulation. Concerning the Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals (REACH).

· 1999/31/EC Landfill of waste.

· Requirements for waste recycling and treatment (waste regulation).

· 2010/75/EU Industrial emissions.

· 2008/98/EC Waste.

· 1357/2014/EU Annex III to Directive 2008/98/EC.

· 2000/532/EC Establishing a list of wastes pursuant.

· 2010/75/EU Industrial emissions (integrated pollution prevention and control).

· 2018/852/EU Packaging and packaging waste.

· Candidate List of substances of very high concern for Authorization (SVHCs).

· 2017/997/EU HP 14 Ecotoxic.

· 1013/2006/EC. Regulation on shipments of waste.

· 92/3/Euratom replaced by 2006/117/Euratom on the supervision and control of shipments of radioactive waste and spent fuel.

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall. Tiden er inne for opprydning og gjennopprettelse av natur og miljø.

«Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.

Kurt Oddekalv; leder for Norges Miljøvernforbund,

Rune Birger Nilsen; medlem i Norges Miljøvernforbund.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/07/Raudsand-er-ikke-plassen-for-et-nasjonalt-deponi-for-farlig-avfall-21281057.ece

https://www.auraavis.no/ikke-grunnlag-for-a-godkjenne-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand/o/5-5-187590