Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag

Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om, er neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven.

Innlegg skrevet av Knut Sjømæling, (Gjemnes), Ståle Refstie, (Sunndal), Ingrid Waagen (Tingvoll) og Tove-Lise Torve, (fylkesordfører)

Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 
        
            (Foto: Privat)
Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 

Våre kommuner og fylkeskommunen har som kjent hatt innsigelse til reguleringsplanen for Raudsand. Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har blant annet delt en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

En av disse sviktende forutsetningene knytter seg til tidsperspektivet for virksomheten i Raudsand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har trukket frem nye arbeidsplasser ved virksomheten som ett av hovedmomentene i vurdering av innsigelsene til reguleringsplanen. Vi antar at dette bygger på Bergmesteren Raudsands beskrivelse av at virksomheten planlegges med et hundreårsperspektiv. Bergmesterens forventning til tidsperspektiv på virksomheten, er imidlertid ikke konsekvensutredet eller reflektert i den arealbruk reguleringsplanen åpner for. Som eksempel på dette, viser vi til at de ti underjordiske hallene for deponering av farlig avfall kun har et tiårsperspektiv, ikke et hundreårsperspektiv. Dersom virksomheten skal fortsette ut over de ti deponihallene som det er utredet og lagt til rette for i planen, vil virksomheten ikke ha støtte i nåværende reguleringsplan.

Vi er også av den oppfatning at Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke tok nødvendige grep for å utbedre de feil og svakheter som hefter ved planen og planprosessen. Snarere tvert imot. Dette ansvaret ble skjøvet over på forurensningsmyndighetene.

Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, fremmet innsigelse til reguleringsplanen blant annet under henvisning til faren for, og konsekvenser av, forurensning fra den planlagte virksomheten på Raudsand. Ett av disse forholdene var konsekvensene for liv og næringsvirksomhet med tilknytning til Tingvollfjorden. Disse innsigelsene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke tatt stilling til, under henvisning til at dette skal vurderes som ledd i søknader om utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Denne formen for ansvarsfraskrivelse fra planmyndighetenes hold er etter vårt syn i strid med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og lovens regler for konsekvensutredning og samordning av sektorinteressene for øvrig.

Konsekvensene av dette standpunktet kom med all tydelighet frem ved Klima- og miljødepartementets vedtak av 12. mars 2020, sak 20/78-4. I dette vedtaket stadfestet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak av 24. oktober 2019, om å avvise Tingvoll kommunes klage over tillatelse til å etablere nytt deponi for avfall i Raudsand, «Deponi 2».

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om i medhold av plan- og bygningsloven, er med andre ord neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven. Departementenes samlede standpunktet i denne saken representerer på denne måten en uthuling av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven og vår mulighet til å fremme våre kommuners interesser i en slik sak av sektorovergripende karakter.

Etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er det ingen tvil om at Molde kommune ene og alene har ansvaret som planmyndighet på Raudsand. I tråd med vedtaket fattet i Molde kommunestyre 6/2-2020 (…tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for…) ser vi frem til ny behandling i kommunen der planene på Raudsand begrenses til å ivareta forsvarlig behandling av dagens forurensninger.

Knut Sjømæling, Ordfører Gjemnes kommune

Ståle Refstie, Ordfører Sunndal kommune

Ingrid Waagen, Ordfører Tingvoll kommune

Tove-Lise Torve, Fylkesordfører for Møre og Romsdal

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21444858.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21442393.ece

https://www.auraavis.no/deponiplanene-det-opprorer-oss-at-vare-interesser-er-satt-til-side-pa-et-slikt-grunnlag/o/5-5-189920

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall

Innspill fra Norges Miljøvernforbund.

Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund (arkivbilde) 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund  FOTO: SIGMUND TJELLE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig godkjent reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand med følgende konklusjon (tekst uthevet):

«Etter ei samla vurdering godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Departementet legg vekt på at planlagd arealbruk på land og i sjø ikkje kjem i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminner, fiskeri og akvakultur. Departementet legg og vekt på det lokale ønsket om å få rydda opp etter tidlegare gruveverksemd, og etablere nye arbeidsplassar som kan motverke nedgang i folketal og styrke grunnlaget for busetnad i området. Det er vurdert at anlegget kan gje om lag 125 direkte arbeidsplassar i anleggsfasen og om lag 50 arbeidsplassar i driftsfasen. Anlegget vil og ha positive ringverknader med auka etterspurnad etter handel og tenester lokalt og regionalt.

Departementet vurderer at eit anlegg for handsaming av farleg avfall og lettare forureina overskotsmassar har stor samfunnsnytte, og at dei negative verknadene av reguleringsplanen for innbyggjarar og næringsliv i nabokommunane er avgrensa. Eventuell forureining frå det planlagde anlegget kan likevel ha negative verknader for miljøinteresser og for sjømatnæringa. Dette må greiast ut ved handsaming av søknader om løyve etter forureiningslova.»

Norges miljøvernforbund (NMF) har gjennom diverse avisinnlegg høringsinspill understreket at Norge bryter med EUs vanndirektiv med tilhørende datterdirektiv (grunnvannsdirektivet og drikkevannsdirektivet). NMF peker også på andre vesentlige EU direktiv som tar for seg transport av farlig avfall, lagring av farlig avfall og oversikt over type stoffer. NMF har klaget Norge inn for ESA!

Usikkerhet og risiko knyttes tett til spørsmålet om det gamle gruvesystemet, med omkringliggende berg, tåler ytterligere påkjenninger ved utsprengning av tunneller og fjellhaller, og hva det kan føre til. Vil den «skjøre» fjellstrukturen tåle ytterligere belastninger?

Vi vet at gruven har tre hovedsjakter og gruveområdet strekker seg over 52 kilometer med horisontale tunneler, ned til 600 meter under havet. Anslag viser til at det er fjernet 15.000.000 m³ masse fra gruven. Hva består etterfylt masse av, er den reaktiv og er volumet belastet med eksplosive gasser? Her lukter det høy risiko.

«Deponihistorien» er lang og omfattende og det er aktører/operatører som over år har praktisert ulovlig virksomhet, og som har endt opp med dom i Høyesterett.

Landtransport og sjøtransport av farlig avfall er en unødvendig risiko. Vogntog som havner i sjøen, eller skip som forulykker i trange farvann, kan medføre til alvorlig ødeleggelse på vannmiljøet. Vi vet at vannmiljøet er allerede svært tungt belastet med kjent og ukjent forurensning. En fremtidig ulykke vil derfor kunne medføre ytterligere forverring med en «giftig coctail» i vannmassene som resultat. En slik ulykke er svært vanskelig for ikke å si umulig å håndtere og skadene blir uopprettelige.

Områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres i dag som svært forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet fraråder å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset. Historiske «multipåvirkninger» fra Hydro Aluminium Sunndal og gruvedrift på Rausand er alvorlige og svært sammensatte. Analyser foretatt av sedimentene viser at store områder er forurenset av: bly, sink, kobber, nikkel aluminium, fluorider, klorider og PCB. Sjøbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset av tungmetaller, det er avdekket alvorlige brudd på grenseverdiene for andre farlige stoffer. Det er også funnet spor av kvikksølv.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden er kvalifisert som «nasjonal laksefjord» med viktige forbindelser til hav, kyst, elver og vassdrag, dette forplikter oss alle til å ta vare på vannmiljøets økologi! I nyere tid har oppdrettsnæringen meldt seg på som den tredje store forurensende aktør. La det være sagt: «Oppdrettsnæringen er ikke en næringen som er skadlidende, oppdrettsnæringen skader vannmiljøet» De totale miljøbelastningene er store og svært omfattende.

Til våre politikere:

Som politiker skal du forstå at den norske vannforskriften skal samsvare med innholdet og retningsvalget i EUs vanndirektiv, nemlig å fremme de samme formål og motiver som følger av EØS-avtalen. NMF kan opplyse deg om at den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. NMF viser til at Norges eneste handlefrihet er å «bestemme formen og midlene for gjennomføringen» (EØS avtalen artikkel 7 litra b).

Vanndirektivet er bindende for Norge, og den skal være en del av nasjonal rett, hvilket skjedde gjennom Naturmangfoldloven §26a, 14. desember 2018. Vannforskriften er endret en rekke ganger og det er kun i den siste endring 20. desember 2018. Vanndirektivet er nevnt som hjemmel for bestemmelsen, men innholdet er uendret. Vannforskriftens formålsparagraf samsvarer ikke med vanndirektivets artikkel 1. Ved å sammenstille disse ser vi følgende:

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15. desember 2006

§ 1. Formål

«Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år».

EUROPAPARLAMENTETS-OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for felleskapstiltak for vannpolitikk (Vanndirektivet).

Artikkel 1:

«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».

Slik myndighetene formulerer seg i vannforskriften er det ikke tatt hensyn til vanndirektivet. Vannforskriftens formålsparagraf tar kun for seg fastsettelse av miljømål uten at det er forpliktet at ingen forverring er lovlig! Slik vannforskriftens er utformet kan det for eksempel settes grenseverdier som er så høye at selv den «verste kloakk» kan finne aksept og således godkjennes som lovlig.

NMF viser til kjernen i saken. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv artikkel 1 sitt retningsvalg er det ikke grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Raudsand sin jord og grunn, kyst, Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, elver og vassdrag blir forurenset og er forurenset og må ryddes og renses for å oppfylle EUs vanndirektiv, noe som skaper arbeidsplasser.

Det åpnes ikke for å anvende WFD artikkel 4.7. Jord, grunn og sjø er allerede sterkt forurenset. Nye tiltak bedrer ikke vannmiljøets moderate og dårlige tilstand. Nye modifikasjoner kan ikke oppveie for ytterligere forurensning av vannmiljøet. Allmenn interesse, menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet og bærekraftig utvikling peker kun i en retning: Sette i gang med den nøysommelige opprydningen og rensing av jord, grunn og vannmiljø. Staten må ta kostnadene.

NMF har i hovedsak tatt for seg vannforskriften og vanndirektivet (ikke begrenset av):

· 1907/2006/EC Regulation. Concerning the Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals (REACH).

· 1999/31/EC Landfill of waste.

· Requirements for waste recycling and treatment (waste regulation).

· 2010/75/EU Industrial emissions.

· 2008/98/EC Waste.

· 1357/2014/EU Annex III to Directive 2008/98/EC.

· 2000/532/EC Establishing a list of wastes pursuant.

· 2010/75/EU Industrial emissions (integrated pollution prevention and control).

· 2018/852/EU Packaging and packaging waste.

· Candidate List of substances of very high concern for Authorization (SVHCs).

· 2017/997/EU HP 14 Ecotoxic.

· 1013/2006/EC. Regulation on shipments of waste.

· 92/3/Euratom replaced by 2006/117/Euratom on the supervision and control of shipments of radioactive waste and spent fuel.

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall. Tiden er inne for opprydning og gjennopprettelse av natur og miljø.

«Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.

Kurt Oddekalv; leder for Norges Miljøvernforbund,

Rune Birger Nilsen; medlem i Norges Miljøvernforbund.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/07/Raudsand-er-ikke-plassen-for-et-nasjonalt-deponi-for-farlig-avfall-21281057.ece

https://www.auraavis.no/ikke-grunnlag-for-a-godkjenne-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand/o/5-5-187590

Korrupsjonsbeskyldninger fra Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS

Debatten om et planlagt deponi for farlig avfall lokalisert til Raudsand, har i den senere tid hardnet kraftig til.

Dette gjelder særlig på sosiale medier, men også i ulike medier for øvrig. Dette er beklagelig for det tjener hverken tilhengere eller motstandere og bringe denne debatten ut av alle proporsjoner, og etter hvert forsvinner all faglige og faktabaserte argumenter ut av debatten. Undertegnende har valgt å ikke delta på sosiale medier overhode, men får selvsagt fra tid til annen referert hva som står. Jeg er i dag blitt kontaktet av bransjebladet Avfallsbransjen, som gjengir daglig leder i Bergmesteren Raudsand sine uttalelser rettet mot stortingsrepresentant Steinar Reiten, Krf Møre og Romsdal.

Deponisaken på Raudsand tok en ny stor vending denne uke, da den største enkeltaktøren, Kronos Titan, gikk ut i media og oppfordret lokale og sentrale politikere til å si nei til planene på Raudsand. Det ble fremlagt dokumentasjon mot planene som til slutt konkluderte med at Kronos Titan, som har inngått som en helt vesentlig leverandør til prosjektet, ikke under enhver omstendighet vil benytte Raudsand, og at en anser Raudsand for å være uegnet. Når en så stor og tung aktør, som representerer flere hundre arbeidsplasser, og samtidig er avhengig av et slikt deponi, fremfører motstand mot planene, har det selvsagt gjort stort inntrykk hos aktørene bak planene, Bergmesteren Raudsand, Veidekke og Stena.

Den etterfølgende debatten i Stortinget denne uken, hvor Steinar Reiten blant flere, advarte mot Raudsand-prosjektet, med stor kunnskap og veldokumenterte uttalelser, har tydeligvis fått Bergmesteren og daglig leder Harald Storvik, til å komme med sterke uttalelser.

Stortingsrepresentant Steinar Reiten beskyldes for korrupsjon, vennetjenester og skal angivelig være i ledtog med «storsponsor» i Møre og Romsdal Krf og hans forretningspartner som fremmer et konkurrerende prosjekt. Her nevnes ikke navn, men ifølge journalist Jens Egil Heftøy i bransjebladet Avfallsbransjen, pekes det på undertegnende og Bjørn Rune Gjelsten. Dersom dette er riktig, går Harald Storvik på enda et nytt lavmål i debatten og denne gang er det da vi som angripes. Vi er kjent med at Harald Storvik på sosiale medier i lang tid har fremsatt grove, injurierende og uriktige beskyldninger mot en rekke personer som på faglig og idealistisk grunnlag har engasjert seg mot planen på Raudsand..

De fremsatte usanne og feilaktige beskyldninger mot både Steinar Reiten, undertegnende og Bjørn Rune Gjesten, finnes det ikke overhode ikke hold i. Her er ikke nære vennskap eller tett bånd, ut over alminnelig godt kjennskap til hverandre. Det medfører overhode ikke riktighet at jeg er «storsponsor» til Møre og Romsdal Krf som det fremsettes påstander om. Hverken fra meg, eller selskaper jeg er involvert i, har i de siste 20 år blitt gitt bidrag til hverken Krf eller andre politiske partier. Jeg er heller ikke medlem i noe politisk parti. Det må også tilføyes at Bjørn Rune Gjelsten, eller noen av hans selskaper, ikke har gitt noen økonomiske bidrag til organisasjonen Giftfritt Molde eller nærstående, som det insinueres.

Det er derfor trist og tjener lite til å styrke troverdigheten for utbygger Bergmesteren Raudsand og Harald Storvik. I den sammenheng er det også nærliggende å be medaksjonær Veidekke ved konsernadvokat i Veidekke og styrelederen i Bergmesteren, John Strand, om en klargjøring om de stiller seg bak disse grove beskyldningene om korrupsjon.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/06/Korrupsjonsbeskyldninger-fra-Harald-Storvik-daglig-leder-i-Bergmesteren-Raudsand-AS-21279214.ece

https://www.auraavis.no/korrupsjonsbeskyldninger-fra-harald-storvik-daglig-leder-i-bergmesteren-raudsand-as/o/5-5-187594

Vi treng ikkje å deponere farleg avfall på Raudsand i Sunndalsfjorden

Av Bjørn Jacobsen, fylkesleiar Møre og Romsdal SV

Vi har ikkje tenkt å sende fiskeriavfall frå kysten til Oslofjorden og vil heller ikkje ha kjemiblandingane deira inst i våre fjordar, transportert rundt Stadt og over Hustadvika.

Eg sit på fleire ulike kjelder som seier at gruvene i Brevik ved Porsgrunn er best egna, sjølv om Ekspertutvalet innstilte på nokke anna. Bellona til dømes går for Brevik. Problemet er visstnok at dette blei ein valkampsak der ingen ville gjere nokke anna enn å støtte folket i Grenland. Forståeleg nok.

Avfallsminimering til null av farleg avfall er dyrt, tar lang tid og ein rest vil det bli til deponi. Langøya må stenges. Alle er på jakt etter å bli kvitt problemet – nokken er på jakt etter profitten og arbeidsplassane.

No må vi løyse problemet med å hindre at avfall oppstår. Vi kjem ikkje unna at ingen av giftstoffa blir borte og det kjem stadig nye blandingar av giftstoff som vi ikkje veit konsekvensane av.

Så kan ein lure på korfor SV eller andre ikkje har sagt dette før – Bellona har visstnok det, men dei blei hudfletta av andre miljø igjen. SV og andre parti har lagt fram konkrete forslag til å hindre at avfall oppstår i Stortinget.

Alt dette skjer fordi Regjeringa ikkje har klart å meisle ut avfallspolitikk som lar forureinaren, og ikkje miljøet og naboar til slike anlegg betale prisen.

Årsmøtet Møre og Romsdal SV uttala:

Sunndalsfjorden i Molde er ikkje egna til å vere nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall. Miljødirektoratet seier: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Møre og Romsdal SV seier ja til ein nasjonal avfallspolitikk som hindra avfall i å oppstå. Mykje av avfallet vi snakkar om er flygeoske frå dei 20 forbrenningsanlegga som finns i Norge pluss det vi importera.

Vi må hindre at store delar av hushaldsavfallet går til forbrenning. Dette vil krevje at vi går sterkt vidare i arbeidet med kjeldesortering som er kommen langt i Norge. Bort med fraksjonar (avfall) som ikkje lett kan brukast om igjen eller gå til materialgjenvinning. Fraksjonar til energigjenvinning – forbrenning – må minimerast drastisk.

Forbrenningsanlegga må utstyrast slik at dei kan ta ut metall av oska slik at mengda farleg uorganisk avfall minimerast. Ikkje berre minimerast men metallet som tas ut kan brukast om igjen i staden for å bli til farleg avfall. NORSEP sin teknologi presentert på Miljøkonferansen i Telemark må i lag med anna teknologi utviklast og sikrast kapitaltilførsel. Med dette får vi handsaming av det farlege uorganiske avfallet der det oppstår og behovet for eit nasjonalt anlegg minimerast kraftig.

Møre og Romsdal SV ber Klima – og miljøminister Sveinung Rotevatn gå til Stortinget med ein ny avfallspolitikk som hindrar farleg uorganisk avfall i å oppstå i den mengda det gjer i dag og etablere anlegg for å materialgjenvinne det farlege uorganiske avfallet ved forbrenningsanlegga.

https://www.auraavis.no/vi-treng-ikkje-a-deponere-farleg-avfall-pa-raudsand-i-sunndalsfjorden/o/5-5-186531

https://www.driva.no/_incoming/2020/03/01/Vi-treng-ikkje-%C3%A5-deponere-farleg-avfall-p%C3%A5-Raudsand-i-Sunndalsfjorden-21219396.ece

Reguleringsplanen på Raudsand – en juridisk vurdering: «Jeg ser saken noe annerledes enn kommuneadvokaten»

Av Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris

Organisasjonen Giftfritt Molde har bedt meg kommentere Molde kommuneadvokats notat, datert den 29.01.2020, i sak «Omgjøring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand».

https://www.auraavis.no/reguleringsplanen-pa-raudsand-en-juridisk-vurdering-jeg-ser-saken-noe-annerledes-enn-kommuneadvokaten/o/5-5-186104

Ber departementet avvente behandling av reguleringsplanen

Pressemelding fra Giftfritt Molde.

Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 
Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 

Sak: «Nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» og «Reguleringsplan BergmesterenRaudsand» – saksbehandling Molde kommune.

Organisasjonen Giftfritt Molde registrerer en sterk og voksende motstand mot den planlagte etablering av et«nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» blant Moldes befolkning og politikere. Dette er svært gledelig og ikke minst viktig! Det aktuelle forholdet akkurat nå er behandlingen av denne saken i Molde kommune. Vi registrerer med forundring hvilket engasjement kommunens politiske og administrative ledelse legger i å forhindre at «deponisaken» skal få en grundig behandling i vårt kommunestyre. Man henviser så vel til et notat fra kommuneadvokaten samt ulike lovparagrafer i kommuneloven i den forbindelse. Videre har det kommet frem den senere tid at så vel byens ordfører Torgeir Dahl (H) som tidligere Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) har utvekslet sms’er med nyutnevnt statssekretær i Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, Heidi Nakken (partikollega fra Romsdal), med det formål å forsere behandlingen av innsigelsene som er kommet franabokommunene og fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Etter vår oppfatning kan slik fremgangsmåte ses på som svært uryddig saksgang. Det er ytterligere urovekkende når budskapet i kommunikasjonen er å «presse frem» en rask avgjørelse i den åpenbare hensikt å komme kommunestyret i Molde i forkjøpet slik forhindre at saken skal kunne bli belyst av de folkevalgte i vertskommunen for et eventuelt anlegg for farlig avfall. Etter manges mening forholder det seg slik at om departementet først har tatt en avgjørelse, er saken «kjørt» i forhold til en behandling i Molde kommunestyre.

I kommunestyremøtet 6. februar kom det klart frem, 41 mot 18 stemmer, at Moldes folkevalgte vil ha denne viktige saken opp til behandling i sin fulle bredde. Det fremstår derfor som svært lite demokratisk at et mindretall skulle få forhindre kommunestyret fra å behandle en sak som har så stor betydning for Moldes befolkning og interesser – forgenerasjoner fremover. Siden «jussen» blir brukt som argumentasjon både av kommuneadvokaten i Molde samt av politisk og admin-strativledelse med formål å innsnevre Molde kommunes handlingsrom i denne saken, har vår organisasjon bedt en av landets fremste jurister som er tilknyttet vår organisasjon, professor dr. juris Ørnulf Rasmussen, om en vurdering. AdvokatRasmussen og flere andre jurister har en noe annen oppfatning av den behandlings-prosedyre som ble fremsatt i notat fra kommuneadvokaten og som lå til grunn for behandlingen i kommune-styret 6. februar. Han er videre kritisk til politisk og administrativ ledelse sine saksfremlegg i selve møtet hvor det forsøkes å begrense kommunestyrets muligheter til å ta «deponisaken» opp til behandling. På bakgrunn av grundig gjennomgang av dokumenter og kommunestyrets behandling i møtet 6. februar, har professor Rasmussen utarbeidet et notat. .

Organisasjonen Giftfritt Molde har også på ovenstående bakgrunn sendt en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor vi anmoder departementet om å avvente behandling av innsigelsessakene inntil Molde kommunestyre er blitt gitt anledning til å ta opp reguleringsplanen/deponisaken til behandling.

Kontaktinformasjon: Organisasjonen Giftfritt Molde.

Lodve Solholm , styreleder – Stig O. jacobsen, nestleder – juridisk vurdering: Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris / advokat.

https://www.driva.no/meninger/2020/02/25/Ber-departementet-avvente-behandling-av-reguleringsplanen-21176290.ece

https://www.auraavis.no/reguleringsplan-bergmesteren-raudsand-ber-departementet-om-a-avvente-behandling-av-innsigelsessakene/o/5-5-185906

Gjemnes SV seier nei til eit nasjonalt giftdeponi i vårt nabolag Raudsand!

Av Årsmøtet i Gjemnes SV

Debatten om giftdeponiplanane på Raudsand har no gått lenge i kommunane rundt Tingvoll-/Sunndalsfjorden. Gjemnes Sosialistisk Venstreparti tok opp saka i kommunestyret allereie våren 2017. Eit stort fleirtal i Gjemnes støtta ein uttale der kommunestyret ba regjeringa stoppe planane om å lagre farleg uorganisk industriavfall på Raudsand. Seinare slutta kommunestyret seg til ein fellesuttale frå kommunane rundt fjorden mot innhaldet i ny reguleringsplan for Raudsand og giftdeponiet.

Frå nyttår er Raudsand ein del av Molde kommune. Og reguleringsplanen som Nesset vedtok i 2019, skal no behandlast i nykommunen. Fagleg sett er det lite som har endra seg, geografi og topografi er det same. Vi kan håpe på fleirtal mot planane i nytt Molde kommunestyre.

Raudsand er lite eigna for eit nasjonalt deponi for farleg avfall. Dette er eit høgrisikoprosjekt på grunn av geologi, dårleg fjellkvalitet, og lange transportvegar til sjøs og til lands.

https://www.auraavis.no/gjemnes-sv-seier-nei-til-eit-nasjonalt-giftdeponi-i-vart-nabolag-raudsand/o/5-5-185374