Tanker kring etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand

«Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på.»

Torbjørn Polden. 
Torbjørn Polden. 

Selv i disse koronatider ruller spørsmålet om etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand videre. Klima- og miljøministeren har hatt møte med tiltakshaver for å bli oppdatert om prosjektet. Geir Sørensen i Stena Recycling uttalte etter møtet at han regnet med at det ville bli et politisk spill om den endelige beslutningen. Igjen har det kommet utspill fra ordførere i nabokommuner. Denne gangen har også fylkesordføreren hengt seg på. Dette tyder på at dette nå absolutt har blitt et politisk spill. Undertegna hadde egentlig ikke tenkt å delta i debatten om nevnte tema, men som samfunnsengasjert person er det vanskelig å ikke ha en oppfatning av det som skjer. Tilbakemeldinger fra sambygdinger på Raudsand har også vært medvirkende.

Planene som Bergmesteren Raudsand AS lanserte om et deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand har ført til skarpe fronter og sterke reaksjoner. At det kunne være forskjellige oppfatninger i starten er helt forståelig. De fleste visste lite om hva dette gikk ut på, og det var ikke unaturlig at folk reagerte med en viss skepsis. Noen så på dette som en mulighet til å utvikle arbeidsplasser, mens andre stort sett så bare gift og rasering av hele fjordsystemet. Selv de som så på dette i et sysselsettingsperspektiv var klar på at dette måtte skje uten uheldige konsekvenser for miljøet og bygdesamfunnet. Det har derfor vært behov for å få mere kompetanse om planene.

Veidekke, med lang fartstid på Raudsand, var allerede inne i prosjektet. Undervegs har Stena Recycling, som er en del av det av det svenske konsernet Stena Metall, kommet med. Planen nå er å bygge et anlegg som gjenvinner en stor del av avfallet, og som ved videreutvikling kan øke gjenvinningsgraden. For å belyse alle sider av prosjektet er det utarbeidet en rekke konsekvensutredninger. Alt dette materialet ligger åpent på nettet og er tilgjengelig for den som er interessert i å sette seg inn i saken.

Jeg undres derfor over innholdet i en del vedtak og uttalelser fra motstandere av utbyggingen som er gjort kjent i media. Oppfatningene vil selvsagt være påvirket av ståstedet til hver enkelt, men uansett må en basere sin argumentasjon og sine uttalelser på det faktagrunnlaget som er å finne. Her hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning.

La oss gå tilbake til tiden da den første ideen om et mulig deponi ble presentert. Vi ble da møtt med oppslag i media om at det skulle bli giftdeponi på Raudsand. Med lagring i gruva under jord og store utslipp til Sunndalsfjorden. Det var bilde av den gamle miserable gruveinngangen både på fjernsynet og i andre media. Komplettert med uttalelser fra mer eller mindre selvoppnevnte eksperter som kom med skremselspropaganda av forskjellig karakter. I kjølvannet av dette så motstandsorganisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» dagens lys. (Senere «Giftfritt Molde»). Denne organisasjonen ble på en måte hovedtalerøret for motstanderne. Jeg skal være forsiktig med å gi noen karakteristikk av organisasjonen, men det er vel ikke for dristig å si at det her ble samlet personer med ulike hensikter. En del tror jeg var (og er) oppriktig bekymret, og det skal en ha respekt for. Her kan det kanskje være til hjelp å søke kunnskap ut fra et litt videre perspektiv.

Så er det de som er imot uansett. Ellers er det nok en del sterke krefter som har vikarierende motiver, og som jeg i bunn og grunn tror er lite bekymret for Raudsands ve og vel, så lenge det ikke går utover egne interesser.

Allerede i starten kom prosessen skjevt ut. Det var jo aldri snakk om å bruke underjordsgruva til dette formålet. De fleste har vel innsett at dette med gruva var feil, men likevel brukes fremdeles dårlig bergkvalitet og nærheten til gruva som motargument. I tillegg henger det ved prosjektet en del andre opplysninger som ikke har rot i virkeligheten.

Ganske tidlig i prosessen, før Stena Recycling kom inn i bildet, ble planene gjenstand for behandling i omliggende kommuner. På dette tidspunktet var det sikkert flere enn kommunepolitikerne som var skeptiske, og som så med uro på det som var i ferd med å skje. Resultatet ble i alle fall at nevnte kommuner bestemte seg for å gå imot planene.

Slik som saken inntil da hadde blitt framstilt, kan det til en viss grad være forståelig at det ble som det ble. Men at de samme kommunene fortsatt opprettholder samme vedtak etter den utviklingen saken har hatt siden, er fullstendig uforståelig for meg. Etter den første behandlingen i kommunene har altså Stena Recycling kommet inn med full tyngde og lagt en ny dimensjon inn i prosjektet, med en stor del gjenvinning.

Det er synd at politikere, representanter for Giftfritt Molde og andre, stort sett fortsetter å bruke de samme argumentene. Vi leser fortsatt om gamle synder, om fjorden som både er forurenset og som kommer til å bli enda mere forurenset, om bergkvaliteten som er dårlig, om manglende opprydding i gamle deponi, om forurensning av grunnvann og om ødeleggelse av omdømme.

For å ta det siste først. Fokusering på omdømme har kommet spesielt i vinden i senere tid. Det må her være lov å stille spørsmålet: Omdømme for hvem? For oss på Raudsand føles det slett ikke som positivt å stadig, uten grunn, bli framstilt som «giftbygda».

Hvilke gamle synder er det så som er relevante i denne sammenhengen? Det eneste må være deponiene i dagstrossene på fjellet. Dette er et delt ansvar mellom staten og Bergmesteren Raudsand AS. Utenom det som er statens ansvar blir nå deponiene sikret etter de forskrifter og pålegg som er gitt. Jeg ser også at dette arbeidet blir mistenkeliggjort fra flere hold. Vi må nå være glade for at det er noen som tar tak i utfordringene og ordner opp. Tiden er moden for å sette pris på de miljøtiltakene som blir gjort, i stedet for hele tiden å finne på feil og mangler. Hvilke tiltak er det motstanderne har tenkt å sette i verk?

Alle er klar over at Sunndalsfjorden har vært forurenset. Mest fra aluminiumsverket på Sunndalsøra, men og fra industrivirksomhet på Raudsand. Ingen legger skjul på at fjordbunnen ved Raudsand er forurenset. Men ifølge kompetente personer er dette ufarlig så lenge det får ligge i fred. Fra motstanderne blir likevel forurensningen i fjorden brukt som argument. Når en leser diverse uttalelser blir det framstilt som om fjorden er rene giftpølen. Da er det vanskelig å skjønne sammenhengen når det rett etterpå blir argumentert med tap av en masse arbeidsplasser i oppdrettsnæringen som følge av en eventuell utbygging på Raudsand. Det blir altså i dag drevet flere oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet, i en fjord som er sterkt forurenset. For å bekrefte fjordens tilstand blir det vist til undersøkelser som Norges Miljøvernforbund skal ha gjort med egen båt for et par år siden. Jeg har ikke lykkes med å finne noe resultat fra denne undersøkelsen, men det er plenty å finne om forurensing fra lakseoppdrett. Likevel kunne det ikke falle meg inn å begynne å henge ut oppdrettsnæringen i denne sammenhengen. Om en leser de konsekvensutredninger som er gjort, blir det konkludert med at Bergmesteren Raudsand AS sin utbygging vil føre til ubetydelig forurensing av fjorden. Hvis en i tillegg greier å prosessere alt avløpsvann som går i fjorden fra anleggene på Raudsand, vil tilstanden til og med bli bedre. Som vi forstår vil ikke utbyggingen ha noen innvirkning på oppdrettsanleggene.

Når det gjelder bergkvaliteten som det fra flere hold blir hevdet har elendige egenskaper, er det ganske enkelt greiest å vise til undersøkelser som er gjort av fagfolk. Både Norges Geologiske Undersøkelser og Norconsult AS konkluderer med at de ikke ser geologiske problemer i forhold til etablering av planlagte deponi på Raudsand.

Når det fra enkelte blir hevdet at avsig fra fjellhallene vil påvirke drikkevannet i Eidsvåg, forstår jeg at vi her operer i en virkelighet der fysiske lover er opphevet.

I forbindelse med transport har det kommet sterke innvendinger. Alle er vel enige om at det å transportere last med utfordrende innhold krever at en finner gode løsninger. Her må vi huske på at minimalt av dette skal transporteres på veg, og jeg har forstått det slik at selskapet har sikret seg transportløsninger som kommer gunstig ut i et miljøperspektiv. Å gardere seg hundre prosent mot uhell lar seg selvsagt ikke gjøre, men fagmyndighetene har ikke betenkeligheter med hensyn til transporten.

Det har og blitt brukt som argument at motstanden på Raudsand er stor. Dokumentasjonen det blir vist til, er en fullstendig verdiløs spørreundersøkelse som ble gjort på et tidlig tidspunkt. Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på. Jeg er også klar over at enkelte har hatt ulemper i forbindelse med industrivirksomheten på Raudsand i senere år. Noe som på ingen måte skal bagatelliseres, men dette har ingen relevans i denne saken. Raudsand har vært ei industribygd langt tilbake i tid, og jeg har tro på at raudsandingene er interessert i ei utvikling der vi igjen kan få vekst i bygda.

I kjent stil blir det og av enkelte sådd tvil om renseteknologien (Halosep) som er tenkt brukt. Hvem av kritikerne er det som kan stå fram å hevde at de har bedre kompetanse om dette enn Stena Recycling? Fra selskapet blir det forsikret om at prosessen vil fungere. Som bevis på dette blir det bygd et fullskalaanlegg i København by. Hvordan i all verden kan dette henge sammen dersom konsekvensene er så store som motstanderne vil ha det til? For min egen del tror jeg ikke at Stena og Veidekke vil sette i gang en utbygging på Raudsand uten at de er sikre i sin sak. At det kan være utfordringer med en så stor utbygging må en alltid regne med.

Så langt som det er råd er nå konsekvensene av prosjektet på Raudsand dokumentert.

I mangel av andre argumenter for å bekjempe utbyggingen, har ressurspersoner blant motstanderne og representanter for politiske partier prøvd å finne feil ved saksbehandlingen, slik at saken kunne bli tatt opp på nytt i Molde kommunestyre. Departementet så heldigvis annerledes på dette og godkjente reguleringsplanen. Likevel er det røster som ivrer etter ny behandling i kommunestyret før arbeidet kan settes i gang. Det har til og med blitt engasjert advokat for å prøve å forhindre det videre arbeidet med prosjektet og etablering av nye arbeidsplasser. For oss i utkanten av utkanten virker det merkelig at et lovlig fattet vedtak i gamle Nesset kommune skal overprøves i nye Molde kommune. Dette vitner om total mangel på respekt.

Muligheten for at min tilnærming i denne saken er påvirket av min bakgrunn fra yrkeslivet på Raudsand gjennom en mannsalder, kan sikkert være til stede. Men jeg tør å våge den påstand at jeg ærlig og oppriktig har prøvd å se på saken med objektive øyne. For å finne svar på spørsmål har jeg søkt i den dokumentasjonen som er tilgjengelig. Mest har det vært å finne i de konsekvensutredningene og undersøkelsene som er lagt ut på nettstedet til Bergmesteren Raudsand AS. Der det har vært mulig har jeg etterprøvd dette blant kompetansepersoner i eget kontaktnett. Jeg har og søkt hos Giftfritt Molde med tanke på å finne faktagrunnlag for å prøve å forstå bakgrunnen for motstanden. Det er mulig det kan ha noe med mitt utgangspunkt å gjøre, men for meg har det ikke vært mulig å finne noe dokumentasjon der som kunne kaste nytt lys over saken.

Ved et hvert prosjekt vil det være forhold som er gjenstand for refleksjoner når en skal innta et standpunkt. Etter å ha gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon kan jeg for min del ikke finne noe som trekker mere i negativ retning enn at det blir hensynet til arbeidsplassene som blir avgjørende. For den som er så gammel at en har opplevd det vitale bygdelivet som var på Raudsand den tida gruva var i gang, er det ingen tvil om at arbeidsplassene veier tungt. Den tida får vi selvfølgelig ikke tilbake, men økt aktivitet vil uansett ha positiv virkning på utviklinga. Historia minner oss også på hvor vanskelig det er å etablere nye arbeidsplasser. Det har vi erfaringer med helt tilbake til gruvenedleggelsen. Av den grunn må det være lov å håpe på at lokale og sentrale myndigheter gjør en større innsats for sysselsettingen i dagens situasjon enn de gjorde den gangen. Når en ser hvordan mange agerer kan en bli i tvil. Hvem kunne tro at lokale politikere skulle bli den største bøygen i arbeidet for nyetableringer. La meg raskt legge til at det er av stor betydning at en del politikere tross alt står rakrygget i striden.

Når det gjelder nye arbeidsplasser vil dette ha effekt for hele nærområdet, både direkte og indirekte. Med det en vet med hensyn til den indirekte virkningen vil dette bety mye for sysselsettingen. Undersøkelser viser at én industriarbeidsplass vil avlede flere arbeidsplasser i andre næringer. Alt dette vil og bidra i positiv retning med hensyn til mindre pendling.

Igjen er det viktig å minne om at en eventuell utbygging må skje innafor trygge rammer. Ut fra alle analyser og beregninger som er gjort av topp kvalifiserte fagpersoner, er det ingen ting som tyder på at dette vil medføre negative konsekvenser for miljøet. Jeg velger og å ha den tiltro til utbyggerne, at de ikke setter i gang med noe som går ut over de sikkerhetsverdier som er lagt til grunn.

Giftfritt Molde, politikere og andre i framskutte posisjoner sitter tydelig vis inne med kompetanse som overgår nevnte fagpersoner på alle felt, og har ingen problemer med å hevde at beregningene er feil. Dette innebærer og ansvar for å hindre at nye arbeidsplasser blir etablert, eller kan vi regne med mulige alternativer fra den kanten.

I enhver sak må det alltid være rom for forskjellige oppfatninger. Meningsutvekslinger vil som regel gagne saken og resultere i bedre løsninger. Men på et tidspunkt blir på et vis saken utdebattert. Argumentene blir oppbrukt. Jeg trodde kanskje at de fleste innså at vi nå var kommet dit. Som Marit Rasten Leirvoll uttrykte det i et leserinnlegg: «Det er nok nå!»

Men i det en håper at dette kunne være tilfelle, kommer det stadig nye utspill som vitner om at mange er villige til å kjempe imot med alle midler. Hvorfor?

Med bakgrunn i det som har skjedd hittil i denne saken er det ingen stor overraskelse at Giftfritt Molde, ordførerne i Gjemnes, Sunndal og Tingvoll og en del andre politikere fortsetter kampen, men jeg trodde ærlig talt at fylkesordføreren holdt seg for god til å slenge seg på protestbølgen. Det er nå på høg tid å legge prestisjen til side og være med å støtte opp om det eneste alternativet til nasjonalt anlegg som legger vekt på gjenvinning. Dette vil være best med tanke på miljø og bærekraft. Jeg synes tiden nå er inne for å komme med konstruktive bidrag i stedet for å slå om seg med konvensjoner og paragrafer. Trolig er folk i departementene i stand til å foreta nødvendige vurderinger.

Jeg har vært med på så mye gjennom et langt yrkesliv at jeg vet at virkeligheten ikke alltid er slik en tror. Eller kanskje virkeligheten er slik en tror i dette tilfellet? Når faktagrunnlaget systematisk blir oversett, og en stadig prøver å finne nye innfallsvinkler for å stoppe prosjektet i stedet for å se muligheter, må det være noe spesielt som ligger bak. At det her kan være snakk om store verdier gjør ikke saken enklere.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne om at ingen er interessert i en utbygging som vil gå på bekostning av miljøet. For min egen innstilling til saken er i alle fall det avgjørende.

Og uansett hva utfallet blir, er det å håpe at raudsandingene fortsatt vil samarbeide til det beste for bygda.

Torbjørn Polden

https://www.driva.no/meninger/2020/03/30/Tanker-kring-etablering-av-deponigjenvinningsanlegg-p%C3%A5-Raudsand-21482584.ece

Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag

Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om, er neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven.

Innlegg skrevet av Knut Sjømæling, (Gjemnes), Ståle Refstie, (Sunndal), Ingrid Waagen (Tingvoll) og Tove-Lise Torve, (fylkesordfører)

Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 
        
            (Foto: Privat)
Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 

Våre kommuner og fylkeskommunen har som kjent hatt innsigelse til reguleringsplanen for Raudsand. Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har blant annet delt en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

En av disse sviktende forutsetningene knytter seg til tidsperspektivet for virksomheten i Raudsand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har trukket frem nye arbeidsplasser ved virksomheten som ett av hovedmomentene i vurdering av innsigelsene til reguleringsplanen. Vi antar at dette bygger på Bergmesteren Raudsands beskrivelse av at virksomheten planlegges med et hundreårsperspektiv. Bergmesterens forventning til tidsperspektiv på virksomheten, er imidlertid ikke konsekvensutredet eller reflektert i den arealbruk reguleringsplanen åpner for. Som eksempel på dette, viser vi til at de ti underjordiske hallene for deponering av farlig avfall kun har et tiårsperspektiv, ikke et hundreårsperspektiv. Dersom virksomheten skal fortsette ut over de ti deponihallene som det er utredet og lagt til rette for i planen, vil virksomheten ikke ha støtte i nåværende reguleringsplan.

Vi er også av den oppfatning at Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke tok nødvendige grep for å utbedre de feil og svakheter som hefter ved planen og planprosessen. Snarere tvert imot. Dette ansvaret ble skjøvet over på forurensningsmyndighetene.

Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, fremmet innsigelse til reguleringsplanen blant annet under henvisning til faren for, og konsekvenser av, forurensning fra den planlagte virksomheten på Raudsand. Ett av disse forholdene var konsekvensene for liv og næringsvirksomhet med tilknytning til Tingvollfjorden. Disse innsigelsene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke tatt stilling til, under henvisning til at dette skal vurderes som ledd i søknader om utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Denne formen for ansvarsfraskrivelse fra planmyndighetenes hold er etter vårt syn i strid med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og lovens regler for konsekvensutredning og samordning av sektorinteressene for øvrig.

Konsekvensene av dette standpunktet kom med all tydelighet frem ved Klima- og miljødepartementets vedtak av 12. mars 2020, sak 20/78-4. I dette vedtaket stadfestet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak av 24. oktober 2019, om å avvise Tingvoll kommunes klage over tillatelse til å etablere nytt deponi for avfall i Raudsand, «Deponi 2».

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om i medhold av plan- og bygningsloven, er med andre ord neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven. Departementenes samlede standpunktet i denne saken representerer på denne måten en uthuling av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven og vår mulighet til å fremme våre kommuners interesser i en slik sak av sektorovergripende karakter.

Etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er det ingen tvil om at Molde kommune ene og alene har ansvaret som planmyndighet på Raudsand. I tråd med vedtaket fattet i Molde kommunestyre 6/2-2020 (…tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for…) ser vi frem til ny behandling i kommunen der planene på Raudsand begrenses til å ivareta forsvarlig behandling av dagens forurensninger.

Knut Sjømæling, Ordfører Gjemnes kommune

Ståle Refstie, Ordfører Sunndal kommune

Ingrid Waagen, Ordfører Tingvoll kommune

Tove-Lise Torve, Fylkesordfører for Møre og Romsdal

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21444858.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21442393.ece

https://www.auraavis.no/deponiplanene-det-opprorer-oss-at-vare-interesser-er-satt-til-side-pa-et-slikt-grunnlag/o/5-5-189920

Strand svarer Jacobsen

De utsagn som måtte være fremsatt mellom deg og Storvik må stå for deres egen regning

John Strand er juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke ASA – og styreleder Bergmesteren Raudsand AS.  
        
            (Foto: Sigmund Tjelle / Driva)
John Strand er juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke ASA – og styreleder Bergmesteren Raudsand AS.   FOTO: SIGMUND TJELLE / DRIVA

«Stig O. Jacobsen ber i Rbnett.no 7. mars 2020 undertegnede som konsernadvokat i Veidekke og styreleder i Bergmesteren Raudsand klargjøre hvorvidt Veidekke og Bergmesteren Raudsand stiller seg bak «grove beskyldinger om korrupsjon». Uten å ta stilling til hvilke beskyldninger som er fremsatt kan jeg både for Veidekke og Bergmesteren Raudsand klargjøre at verken Veidekke eller Bergmesteren Raudsand har noen oppfatning, eller grunnlag for å mene, at Stig O. Jacobsen eller andre har gjort seg skyldig i korrupsjon. De utsagn som måtte være fremsatt mellom deg og Storvik må stå for deres egen regning. Verken Veidekke eller Bergmesteren Raudsand har noen oppfatning rundt disse forholdene.

John Strand,

Juridisk direktør / Konsernadvokat Veidekke ASA

Styreleder Bergmesteren Raudsand AS»

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/08/Strand-svarer-Jacobsen-%E2%80%93-De-utsagn-som-m%C3%A5tte-v%C3%A6re-fremsatt-mellom-deg-og-Storvik-m%C3%A5-st%C3%A5-for-deres-egen-regning-21284186.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/08/Verken-Veidekke-eller-Bergmesteren-Raudsand-har-noen-oppfatning-eller-grunnlag-for-%C3%A5-mene-at-Stig-O.-Jacobsen-eller-andre-har-gjort-seg-skyldig-i-korrupsjon-21284142.ece

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall

Innspill fra Norges Miljøvernforbund.

Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund (arkivbilde) 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund  FOTO: SIGMUND TJELLE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig godkjent reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand med følgende konklusjon (tekst uthevet):

«Etter ei samla vurdering godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Departementet legg vekt på at planlagd arealbruk på land og i sjø ikkje kjem i konflikt med nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til naturmangfald, landskap, friluftsliv, kulturminner, fiskeri og akvakultur. Departementet legg og vekt på det lokale ønsket om å få rydda opp etter tidlegare gruveverksemd, og etablere nye arbeidsplassar som kan motverke nedgang i folketal og styrke grunnlaget for busetnad i området. Det er vurdert at anlegget kan gje om lag 125 direkte arbeidsplassar i anleggsfasen og om lag 50 arbeidsplassar i driftsfasen. Anlegget vil og ha positive ringverknader med auka etterspurnad etter handel og tenester lokalt og regionalt.

Departementet vurderer at eit anlegg for handsaming av farleg avfall og lettare forureina overskotsmassar har stor samfunnsnytte, og at dei negative verknadene av reguleringsplanen for innbyggjarar og næringsliv i nabokommunane er avgrensa. Eventuell forureining frå det planlagde anlegget kan likevel ha negative verknader for miljøinteresser og for sjømatnæringa. Dette må greiast ut ved handsaming av søknader om løyve etter forureiningslova.»

Norges miljøvernforbund (NMF) har gjennom diverse avisinnlegg høringsinspill understreket at Norge bryter med EUs vanndirektiv med tilhørende datterdirektiv (grunnvannsdirektivet og drikkevannsdirektivet). NMF peker også på andre vesentlige EU direktiv som tar for seg transport av farlig avfall, lagring av farlig avfall og oversikt over type stoffer. NMF har klaget Norge inn for ESA!

Usikkerhet og risiko knyttes tett til spørsmålet om det gamle gruvesystemet, med omkringliggende berg, tåler ytterligere påkjenninger ved utsprengning av tunneller og fjellhaller, og hva det kan føre til. Vil den «skjøre» fjellstrukturen tåle ytterligere belastninger?

Vi vet at gruven har tre hovedsjakter og gruveområdet strekker seg over 52 kilometer med horisontale tunneler, ned til 600 meter under havet. Anslag viser til at det er fjernet 15.000.000 m³ masse fra gruven. Hva består etterfylt masse av, er den reaktiv og er volumet belastet med eksplosive gasser? Her lukter det høy risiko.

«Deponihistorien» er lang og omfattende og det er aktører/operatører som over år har praktisert ulovlig virksomhet, og som har endt opp med dom i Høyesterett.

Landtransport og sjøtransport av farlig avfall er en unødvendig risiko. Vogntog som havner i sjøen, eller skip som forulykker i trange farvann, kan medføre til alvorlig ødeleggelse på vannmiljøet. Vi vet at vannmiljøet er allerede svært tungt belastet med kjent og ukjent forurensning. En fremtidig ulykke vil derfor kunne medføre ytterligere forverring med en «giftig coctail» i vannmassene som resultat. En slik ulykke er svært vanskelig for ikke å si umulig å håndtere og skadene blir uopprettelige.

Områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres i dag som svært forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet fraråder å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset. Historiske «multipåvirkninger» fra Hydro Aluminium Sunndal og gruvedrift på Rausand er alvorlige og svært sammensatte. Analyser foretatt av sedimentene viser at store områder er forurenset av: bly, sink, kobber, nikkel aluminium, fluorider, klorider og PCB. Sjøbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset av tungmetaller, det er avdekket alvorlige brudd på grenseverdiene for andre farlige stoffer. Det er også funnet spor av kvikksølv.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden er kvalifisert som «nasjonal laksefjord» med viktige forbindelser til hav, kyst, elver og vassdrag, dette forplikter oss alle til å ta vare på vannmiljøets økologi! I nyere tid har oppdrettsnæringen meldt seg på som den tredje store forurensende aktør. La det være sagt: «Oppdrettsnæringen er ikke en næringen som er skadlidende, oppdrettsnæringen skader vannmiljøet» De totale miljøbelastningene er store og svært omfattende.

Til våre politikere:

Som politiker skal du forstå at den norske vannforskriften skal samsvare med innholdet og retningsvalget i EUs vanndirektiv, nemlig å fremme de samme formål og motiver som følger av EØS-avtalen. NMF kan opplyse deg om at den norske vannforskriften av 2006 verken transformerer eller implementerer EUs vanndirektiv til norsk rett på en tilfredsstillende måte. NMF viser til at Norges eneste handlefrihet er å «bestemme formen og midlene for gjennomføringen» (EØS avtalen artikkel 7 litra b).

Vanndirektivet er bindende for Norge, og den skal være en del av nasjonal rett, hvilket skjedde gjennom Naturmangfoldloven §26a, 14. desember 2018. Vannforskriften er endret en rekke ganger og det er kun i den siste endring 20. desember 2018. Vanndirektivet er nevnt som hjemmel for bestemmelsen, men innholdet er uendret. Vannforskriftens formålsparagraf samsvarer ikke med vanndirektivets artikkel 1. Ved å sammenstille disse ser vi følgende:

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15. desember 2006

§ 1. Formål

«Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år».

EUROPAPARLAMENTETS-OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for felleskapstiltak for vannpolitikk (Vanndirektivet).

Artikkel 1:

«Formålet med dette direktivet er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innsjøflater, overgangsvann, kystvann og grunnvann som hindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen for akvatiske økosystemer og, med hensyn til deres vannbehov, terrestriske økosystemer og våtmarker, direkte avhengig av akvatiske økosystemer».

Slik myndighetene formulerer seg i vannforskriften er det ikke tatt hensyn til vanndirektivet. Vannforskriftens formålsparagraf tar kun for seg fastsettelse av miljømål uten at det er forpliktet at ingen forverring er lovlig! Slik vannforskriftens er utformet kan det for eksempel settes grenseverdier som er så høye at selv den «verste kloakk» kan finne aksept og således godkjennes som lovlig.

NMF viser til kjernen i saken. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv artikkel 1 sitt retningsvalg er det ikke grunnlag for å godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand. Raudsand sin jord og grunn, kyst, Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, elver og vassdrag blir forurenset og er forurenset og må ryddes og renses for å oppfylle EUs vanndirektiv, noe som skaper arbeidsplasser.

Det åpnes ikke for å anvende WFD artikkel 4.7. Jord, grunn og sjø er allerede sterkt forurenset. Nye tiltak bedrer ikke vannmiljøets moderate og dårlige tilstand. Nye modifikasjoner kan ikke oppveie for ytterligere forurensning av vannmiljøet. Allmenn interesse, menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet og bærekraftig utvikling peker kun i en retning: Sette i gang med den nøysommelige opprydningen og rensing av jord, grunn og vannmiljø. Staten må ta kostnadene.

NMF har i hovedsak tatt for seg vannforskriften og vanndirektivet (ikke begrenset av):

· 1907/2006/EC Regulation. Concerning the Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals (REACH).

· 1999/31/EC Landfill of waste.

· Requirements for waste recycling and treatment (waste regulation).

· 2010/75/EU Industrial emissions.

· 2008/98/EC Waste.

· 1357/2014/EU Annex III to Directive 2008/98/EC.

· 2000/532/EC Establishing a list of wastes pursuant.

· 2010/75/EU Industrial emissions (integrated pollution prevention and control).

· 2018/852/EU Packaging and packaging waste.

· Candidate List of substances of very high concern for Authorization (SVHCs).

· 2017/997/EU HP 14 Ecotoxic.

· 1013/2006/EC. Regulation on shipments of waste.

· 92/3/Euratom replaced by 2006/117/Euratom on the supervision and control of shipments of radioactive waste and spent fuel.

Raudsand er ikke plassen for et nasjonalt deponi for farlig avfall. Tiden er inne for opprydning og gjennopprettelse av natur og miljø.

«Med lov skal land byggjast og ikke med ulov øydast»: Kong Magnus Lagabøte 1274.

Kurt Oddekalv; leder for Norges Miljøvernforbund,

Rune Birger Nilsen; medlem i Norges Miljøvernforbund.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/07/Raudsand-er-ikke-plassen-for-et-nasjonalt-deponi-for-farlig-avfall-21281057.ece

https://www.auraavis.no/ikke-grunnlag-for-a-godkjenne-reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand/o/5-5-187590

Korrupsjonsbeskyldninger fra Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS

Debatten om et planlagt deponi for farlig avfall lokalisert til Raudsand, har i den senere tid hardnet kraftig til.

Dette gjelder særlig på sosiale medier, men også i ulike medier for øvrig. Dette er beklagelig for det tjener hverken tilhengere eller motstandere og bringe denne debatten ut av alle proporsjoner, og etter hvert forsvinner all faglige og faktabaserte argumenter ut av debatten. Undertegnende har valgt å ikke delta på sosiale medier overhode, men får selvsagt fra tid til annen referert hva som står. Jeg er i dag blitt kontaktet av bransjebladet Avfallsbransjen, som gjengir daglig leder i Bergmesteren Raudsand sine uttalelser rettet mot stortingsrepresentant Steinar Reiten, Krf Møre og Romsdal.

Deponisaken på Raudsand tok en ny stor vending denne uke, da den største enkeltaktøren, Kronos Titan, gikk ut i media og oppfordret lokale og sentrale politikere til å si nei til planene på Raudsand. Det ble fremlagt dokumentasjon mot planene som til slutt konkluderte med at Kronos Titan, som har inngått som en helt vesentlig leverandør til prosjektet, ikke under enhver omstendighet vil benytte Raudsand, og at en anser Raudsand for å være uegnet. Når en så stor og tung aktør, som representerer flere hundre arbeidsplasser, og samtidig er avhengig av et slikt deponi, fremfører motstand mot planene, har det selvsagt gjort stort inntrykk hos aktørene bak planene, Bergmesteren Raudsand, Veidekke og Stena.

Den etterfølgende debatten i Stortinget denne uken, hvor Steinar Reiten blant flere, advarte mot Raudsand-prosjektet, med stor kunnskap og veldokumenterte uttalelser, har tydeligvis fått Bergmesteren og daglig leder Harald Storvik, til å komme med sterke uttalelser.

Stortingsrepresentant Steinar Reiten beskyldes for korrupsjon, vennetjenester og skal angivelig være i ledtog med «storsponsor» i Møre og Romsdal Krf og hans forretningspartner som fremmer et konkurrerende prosjekt. Her nevnes ikke navn, men ifølge journalist Jens Egil Heftøy i bransjebladet Avfallsbransjen, pekes det på undertegnende og Bjørn Rune Gjelsten. Dersom dette er riktig, går Harald Storvik på enda et nytt lavmål i debatten og denne gang er det da vi som angripes. Vi er kjent med at Harald Storvik på sosiale medier i lang tid har fremsatt grove, injurierende og uriktige beskyldninger mot en rekke personer som på faglig og idealistisk grunnlag har engasjert seg mot planen på Raudsand..

De fremsatte usanne og feilaktige beskyldninger mot både Steinar Reiten, undertegnende og Bjørn Rune Gjesten, finnes det ikke overhode ikke hold i. Her er ikke nære vennskap eller tett bånd, ut over alminnelig godt kjennskap til hverandre. Det medfører overhode ikke riktighet at jeg er «storsponsor» til Møre og Romsdal Krf som det fremsettes påstander om. Hverken fra meg, eller selskaper jeg er involvert i, har i de siste 20 år blitt gitt bidrag til hverken Krf eller andre politiske partier. Jeg er heller ikke medlem i noe politisk parti. Det må også tilføyes at Bjørn Rune Gjelsten, eller noen av hans selskaper, ikke har gitt noen økonomiske bidrag til organisasjonen Giftfritt Molde eller nærstående, som det insinueres.

Det er derfor trist og tjener lite til å styrke troverdigheten for utbygger Bergmesteren Raudsand og Harald Storvik. I den sammenheng er det også nærliggende å be medaksjonær Veidekke ved konsernadvokat i Veidekke og styrelederen i Bergmesteren, John Strand, om en klargjøring om de stiller seg bak disse grove beskyldningene om korrupsjon.

https://www.driva.no/meninger/2020/03/06/Korrupsjonsbeskyldninger-fra-Harald-Storvik-daglig-leder-i-Bergmesteren-Raudsand-AS-21279214.ece

https://www.auraavis.no/korrupsjonsbeskyldninger-fra-harald-storvik-daglig-leder-i-bergmesteren-raudsand-as/o/5-5-187594

Steinar Reiten: – Kroken på døra Harald Storvik: – Klarer oss utan

Steinar Reiten meiner det blir kroken på døra for Raudsanddeponi når Kronos Titan ikkje vil sende syreavfall dit. Bergmesteren avviser.

Stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF). Bildet er tatt tidlegare.  
        
            (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
Stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF). Bildet er tatt tidlegare.   FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX

– Dette må vere kroken på døra for konseptet det er lagt opp til på Raudsand. Når Kronos Titan, som står for om lag halvparten av avfallet ikkje vil levere dit, fell grunnlaget bort, kommenterer stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF). Han viser til utspelet frå adm.dir. Jan Klauset i Kronos Titan, som både nektar å sende syreavfall frå Fredrikstad til Raudsand, og åtvarar lokale politikarar om planane om deponi for farleg, uorganisk avfall på Raudsand.

– Manglar grunnlag

I eit innlegg i debatten om deponi på Stortinget tysdag, viste Reiten til brevet frå Kronos Titan. Til Romsdals Budstikke poengterer han at han for å sjå alvoret i saka, må ein sjå på farleg avfall levert til Langøya i dag.

– Det består av 200.000 tonn flygeaske frå forbrenningsanlegg, og 200.000 tonn syreavfall frå Kronos Titan, som så vert blanda til nøytral gipssubstans. Om Kronos-syra uteblir, manglar halvparten av grunnlaget, seier Reiten.

– Den kan eventuelt erstattast av anna syre?

– Poenget med deponiet er jo først og fremst å handtere avfall frå norske industriaktørar. Å hente inn syre frå utlandet blir meiningslaust, seier Reiten.

(pluss-artikkel)

Trur nokon står bak

Storvik er irritert over måten Kronos Titan no har involvert seg i debatten.

– Eg forstår ikkje kvifor dei skal blande seg inn med brevskriving på denne måten. Det verkar som om nokon står bak, at dette er del av eit spel, seier Storvik.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/05/Steinar-Reiten-%E2%80%93-Kroken-p%C3%A5-d%C3%B8rap-Harald-Storvik-%E2%80%93-Klarer-oss-utan-21258370.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/03/05/Stortingspolitikar-om-at-stor-akt%C3%B8r-ikkje-vil-levere-avfall-%E2%80%93-Kroken-p%C3%A5-d%C3%B8ra-for-Raudsand-prosjektet-21267703.ece

Kronos Titan nekter å sende avfall til Raudsand

Advarer moldepolitikere mot Raudsand-alternativet – og vil avstå fra å sende avfall hit.

Ikke til Raudsand: Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit. 
        
            (Foto: Kronos Titan)
Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit.  FOTO: KRONOS TITAN

I brev til «besluttende myndigheter» i Molde, advarer Kronos Titan AS mot Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall fra 2024, når det er fullt på Langøya. Kronos Titan i Fredrikstad leverer i dag store mengder tynnsyre til deponiet.

– Haster

Adm.dir. Jan Klauset i Kronos Titan poengterer at det haster med en løsning, og konkluderer med at alternativet Raudsand «er beheftet med betydelig økonomisk og faglig usikkerhet, og teknologisk og tidsmessig risiko.» Han er for øvrig opprinnelig fra Molde, har 12 års fartstid i Kronos Titan i Fredrikstad, de siste to åra som adm.dir.

– Kommer ikke til å skje

Bedriften avviser nå å sende syreavfallet til Raudsand.

– Vi kan her og nå fastslå at det ikke kommer til å skje, skriver Klauset. Han viser blant annet til store kostnader med skipstransport med spesialbygde skip, og enorme investeringer i fjellhaller og kaianlegg.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/03/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21239291.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/03/04/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21245390.ece