Vindkraft, Raudsand og lokalbefolkning

«Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!»

Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak, meiner lesarbrevskribenten.  

Lokalpolitikarar angrar på at dei stemte for konsesjon til vindkraftselskap. Dei må gjerne angre, men det er ikkje det som er viktig i desse og liknande saker! Det som har skjedd på dette området viser at regjeringane og Stortinget sine ordningar når det gjeld å gje konsesjon til store industriselskap er uhaldbare.

Det er ordningar som berre er til for lettvint å kunne overkøyre lokalbefolkningar. Eit fleirtal i eit kommunestyre er ofte heilt tilfeldig, og ofte har vedtaka karakter av reine kupp. For dei store industriselskapa er ofte på banen og driv med reine bestikkelsar, feilinformasjon og personleg pleie for å oppnå fleirtal.

Men i slike skjebnetunge spørsmål for ei lokalbefolkning må det andre vilkår for handsaming av saker på plass! Det må sikrast at heile befolkninga blir orientert i grundige prosessar , og når kommunen skal gjere vedtak, må det vere klart for alle innbyggjarane i kommunen kva kommunen er i gang med å vedta!

Statsråd Tina Bru sprang nettopp frå denne problemstillinga. Sjølvsagt må det sikrast at utbyggjarar ikkje blir lurt, men å gje all makt til privatinteresser til å ture fram som dei vil, er noko heilt anna! Det er det regjeringane og Stortinget har gjort i lang tid. Og det gjeld ikkje berre vindkraft!. Det gjeld i alle saker der sterke privatinteresser er involvert.

Regjeringane og Stortinget har innført ordningar som gjer lokalbefolkningar til offer for eit spel mellom politikarar og utbyggjarinteresser! Dei tek grunnleggjande rettar frå lokalbefolkningar utan å blunke. Slik er det når det gjeld gruver og anna rasering av natur og eigedom. Slik er det når det gjeld deponi for giftavfall og for ulv. Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!

Her i området er det klart at det nettopp er slik når det gjeld planene om deponi for farleg avfall på Raudsand. Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak! Dei som stod bak planene har iherdig og utan blygsel på alle vis prøvd å hindre at Molde kommune skulle ta opp saka på nytt. Men dei tapte den kampen. Men likevel står utbyggjarane enda svært sterkt. For departementet held framleis liv i prosjektet, trass i protestane frå dei 3 kommunane som har størst interesser i fjorden. Og trass i åtvaringar frå ekspertar i Miljødirektoratet.

Enda dei sparsame undesøkingane av Sunndal/Tingvoll/Bergsøyfjorden som per dato ligg føre, skulle tilseie at politikarane nasjonalt sa stopp med ein gong! Iallfall heilt til nøytrale og uavhengige ekspertar har undersøkt fjorden, lekkasjane til fjorden, kva anlegget på Raudsand er god for og kva utbyggjing av eit stort hamneanlegg og transport langs ein farleg kyst og inn tronge fjordar kan få.

Men dei sit på gjerdet og ventar. Ventar dei på at lokalbefolkningane skal ta avgjerda for dei, slik at dei sjølve har nokon å leggje skulda på om noko skulle gå gale? Slik dei nettopp har gjort når det gjeld vindkrafta på Haramsøya? Der dei til og med tillet at ei lita privat gruppe kunne mobilisere politiet mot dei som var mot utbyggjinga?

Magnar Husby

https://www.driva.no/meninger/2020/07/02/Vindkraft-Raudsand-og-lokalbefolkning-22211597.ece

Krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak

Ordfører Torgeir Dahl (H) og representanter fra Høyre og fem andre parti ber kommunestyret omgjøre deponivedtak fra junimøtet.

Fra ordførerens krav om lovlighetskontroll

I brev til representantene i Molde kommunestyre, orienterer ordføreren og åtte kommunestyrerepresentanter nå at de fremmer krav om lovlighetskontroll for vedtaket i saken om rammetillatelse og dispensasjon for Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/02/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22212786.ece

https://www.driva.no/_incoming/2020/07/04/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22225064.ece

Vi hadde klart oss bedre alene

Jeg har hele tida hevdet at vi skulle ha fortsatt som egen kommune. Er blitt ytterligere overbevist når vi ser hva som skjer i deponisaka, sier Jan Ståle Alme (H).

Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 
Hadde kommet lenger: – Jeg mener vi hadde stått oss bedre alene. Har undersøkt muligheten for å rive oss løs fra Molde, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre, sier Jan Ståle Alme (H). 

Frontene har hardnet til blant politikerne i deponisaka i Molde kommunestyre. Kommunestyret behandlet nylig søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon og ingen rammetillatelse.

Misfornøyd

Jan Ståle Alme var en av seks høyrepolitikere fra Nesset som i fjor ble valgt inn i Molde kommunestyre. Alme liker svært dårlig at flertallet i kommunestyret nå gir klart uttrykk for at de ikke ønsker at Bergmesteren, Veidekke og Stena skal gå videre med deponiplanene på Raudsand. Vedtaket som ble gjort for vel ei ukes tid siden kan ifølge Bergmesteren føre til at heller ikke møllestøvsekkene i deponi 2 blir tildekket.

Må rive oss løs?

Alme karakteriserer det som utfordrende for politikere fra Nesset å bli en del av nye Molde kommunestyre.

– Vi fra Nesset har vår kultur, politikerne fra Molde og Midsund har sin. Som politiker i Nesset ønsket jeg at vi skulle fortsette som egen kommune. Da det ikke gikk, stemte jeg for at vi skulle gå til Molde. Vi gjør alle så godt vi kan som politikere, men deponisaka er utfordrende.

– Angrer du på at Nesset ble en del av Molde kommune?

– Jeg mener fortsatt at vi hadde stått oss bedre alene. Da hadde vi kommet mye lenger med deponivedtaket, og nye arbeidsplasser ville snart vært en realitet på Raudsand. Jeg mener også at vi på flere andre områder som blant annet helse og omsorg ville stått oss bedre. Nå er en gang situasjonen som den er, og vi får gjøre det beste ut av det. Jeg har undersøkt muligheten for om vi kan rive oss løs, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre da vi frivillig gikk inn for sammenslåingen.

– Trist

Alme mener saka om tillatelser for å gå videre med deponiplanene på Raudsand fort kan ende i retten.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/30/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22194915.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/01/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22200840.ece

Gir stram dispensasjon, utelater rammetillatelse

Fellesforslag uten punkt om rammetillatelse fikk flertall da saka om Deponi 2 kom til behandling i Molde kommunestyre.

RAUDSAND: Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere. 
        
            (Foto: Æivind Leren)
Bergmesteren Raudsand med Deponi 2. Bildet er tatt tidligere.  FOTO: ÆIVIND LEREN

……………………..

Fellesforslag uten rammetillatelse

Svein Atle Roset (KrF) gikk bort fra punktene fremmet i formannskapet, og fremmet i stedet et fellesforslag som KrF, FrP, MGD, SV, Ap med unntak av Mellvin Steinsvoll, samt Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Cecilie Skjengen og Nina Iren Ugelvik, Sp stilte seg bak.

– Vi må holde på den rekkefølgen som er vedtatt. Ferdigstillelse og avslutning av Deponi 2 er det første, det tar vi stilling til i dag. Så kommer tillatelse for det nye deponiet, det er det ikke søkt dispensasjon for, og til slutt eventuelt nasjonalt deponi for farlig avfall som det er åpnet for, sa Roset.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22106338.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22111536.ece

Det må ryddes opp i deponiet

30 næringslivsledere i Romsdal sier i et opprop klart nei til et deponi for farlig avfall i Molde kommune.

 

I ei helsides annonse i onsdagens Romsdals Budstikke sier personene som har undertegnet oppropet et klart nei til planene om å etablere et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk avfall på Raudsand.

Stor og viktig sak

Oppropet fra organisasjonen Giftfritt Molde kommer i forkant av torsdagens kommunestyremøte der politikerne skal behandle saker som har med deponietableringen å gjøre.

I oppropet står det blant annet: Dette er en stor og viktig sak for Molde. Kommunestyret har nylig besluttet at alle saker som berører deponiplanene for Raudsand skal behandles i kommunestyret. Derfor er det viktig at våre folkevalgte blir gjort klar over ulike holdninger i befolkningen.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/%E2%80%93-Det-m%C3%A5-ryddes-opp-i-deponiet-22104232.ece

Mener deponiavslag vil være ulovlig – og kan påklages

Tiltakshaverne mener formannskapets deponi-nei er ulovlig, og peker på muligheter for klage om kommunestyret vedtar tilsvarende.

Deponi 2: Styreleder John Strand (t.v.) i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2,  sammen med daglig leder Harald Storvik. Bildet er tatt tidligere.  
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
:Styreleder John Strand (t.v.) i Bergmesteren Raudsand AS ved Deponi 2, sammen med daglig leder Harald Storvik. Bildet er tatt tidligere.   FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Møte

Tiltakshaverne tok i begynnelsen av juni initiativ til møte med Molde kommune og Miljødirektoratet. John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS og juridisk direktør i Veidekke, opplyser til Romsdals Budstikke at formålet med møtet var todelt:

– Vi ville orientere direktoratet om Molde formannskaps vedtak som i prinsippet overprøver tillatelsene gitt av direktoratet. Vi ville også informere kommunen om det juridiske, i tilfelle kommunestyret gjør likelydende vedtak som formannskapet, sier Strand.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/16/Mener-deponiavslag-vil-v%C3%A6re-ulovlig-og-kan-p%C3%A5klages-22082588.ece

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/17/Mener-deponiavslag-vil-v%C3%A6re-ulovlig-og-kan-p%C3%A5klages-22094204.ece

Glad for deponi-vedtak

Er fornøgd med vedtak i fylkestinget.

Frank Sve, Frp 
Frank Sve, Frp 

Møre og Romsdal FrP er svært fornøgd med at eit stort fleirtal i Fylkestinget sitt møte i dag den 16/6-2020, støtta FrP sitt framlegg i Regional planstrategien for Møre og Romsdal Fylke 2020-2024 med eit klart og tydelig,

– NEI til etablering av eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand.

Møre og Romsdal fylke må no arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir etablert på Raudsand i Molde kommune, og at det vert gjennomført grundige og nødvendige miljøundersøkingar av fjorden.

Dette betyr at arbeidet, «Nei til deponi av uorganisk farlig avfall på Raudsand» -har fylkeskommunen i ryggen i dette arbeidet inn mot regjering og Storting for å kunne hindre ei slik etablering her i fylket.

Mvh

Frank Sve

Fylkesleiar og gruppeleiar i Møre og Romsdal FrP .

https://www.driva.no/meninger/2020/06/16/Glad-for-deponi-vedtak-22090819.ece

Kom i gang med opprydding og drift på Raudsand!

Bergmesteren Raudsand. 
        
            (Foto: Øyvind Leren)
Bergmesteren Raudsand.  FOTO: ØYVIND LEREN

Skrevet av Styret i Nesset Næringsforening

Bergmesteren Raudsand har endelig fått tillatelse fra Miljødirektoratet til å starte oppryddingen i Møllestøvdeponiet og etablere deponi 2 for ordinært avfall. For å komme i gang må de søke Molde kommune om en ordinær byggetillatelse og dispensasjon for å få krysse fylkesveg 666 for å komme seg fra Kristenvika og opp til møllestøvsekkene og deponi 2. Dispensasjonen gjelder frem til Bergmesteren Raudsand har fått søkt om og bygd en undergang/kulvert, som løser de trafikale utfordringene med kryssingen av fylkesvegen.

Det er ikke det Nasjonale gjenvinningsanlegget som skal bygges. Det er en sak som handler om å komme i gang med tildekkingen av møllestøvsekkene og etablere deponi 2 for ordinært avfall. Etter flere års arbeid er reguleringsplanen endelig godkjent, og de nødvendige tillatelser er gitt av Miljødirektoratet. Nå er det kommunestyret som skal behandle byggesøknaden.

Normalt er det kommuneadministrasjonen v/Teknisk, Plan, Næring og Miljø som behandler og gir byggetillatelser, men for Raudsand har politikerne altså vedtatt at alle saker, også ordinære byggesøknader, skal behandles av politikerne og ikke fagekspertisen i Teknisk. Forstå det den som kan.

Formannskapets innstilling til kommunestyret i 6 punkt framstår som uforståelig for uinnvidde: I ett punkt sier man kategorisk nei til deponi, mens man i et annet punkt åpner for deponering.

Den røde tråden i forslaget er mistilliten til Bergmesteren, forsøk på overprøving av tillatelsen gitt av Miljødirektoratet, og en omkamp på reguleringsplanen vedtatt av Kommunaldepartementet. Politikerne har tydeligvis ikke vurdert hvorvidt et formannskap eller et kommunestyre har myndighet til å overprøve en tillatelse gitt av vår øverste forurensningsmyndighet, eller om nevnte organ kan endre en reguleringsplan godkjent av Kommunaldepartementet.

Nesset Næringsforening gjennom årene deltatt aktivt i arbeidet med tidligere Nesset kommune sin Strategiske næringsplan. Arbeidet har i stor grad handlet om å se de naturgitte mulighetene og fortrinnene vi har for å legge til rette for nye arbeidsplasser rundt om i bygdene våre. Med Raudsands industrihistorie har fokuset vært å blant annet utnytte de mulighetene i de gamle dagbruddene til tidligere Rødsand Gruber til en «bærekraftig utvikling av deponi for forsvarlig lagring av avfall.»

Aldri før har vi vært så nærme en løsning! At det finnes politikere som skulle forsøke å trenere eller ta omkamp på lovlig fattede vedtak og tillatelser, opplever vi i Nesset Næringsforening som en lite tillitsvekkende handling.

I tillatelsen til deponi 2 og møllestøvsekkene gitt av Miljødirektoratet den 27. april er blant annet tillatte masser, krav til utformingen av deponiet, krav til møllestøvdeponiet, krav til miljøovervåking og etterdrift utførlig beskrevet. Her er det landets fremste fagmiljø som har satt vilkårene! Det er bekymringsfullt både i denne saken og andre saker der «selvutnevnte forståsegpåere» skal overprøve både etablerte fagmiljø og våre fagmyndigheter.

Fra tillatelsen til Miljødirektoratet kan vi nevne: Gateoppsop, bunnaske etter utsortering av metaller, avgangsmasse fra gruveindustrien, betong, sedimenter fra mudringsoperasjoner, skytebanemasser, masser fra bygg- og anleggsvirksomhet og gravemasser fra urbane og industrielle områder.

Vi har ventet på opprydding og muligheter for ny virksomhet på Raudsand i snart 20 år. Mangel på tiltakshavere, reguleringsplan og nødvendige tillatelser har så langt vært de største bremseklossene for å komme i gang. Nå er det på plass. La oss derfor komme i gang med oppryddingen og grunnlaget for ny virksomhet og nye arbeidsplasser på Raudsand!

Navnet deponi 2 kommer til orientering som en følge av at deponi 1 allerede er fullført og isådd en gressblanding bestående av fåresingel, rødsvingel, engkvein og hvitkløver slik at naturlig vegetasjon kan spire og gro.

Nesset Næringsforening
Styret

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/11/Kom-i-gang-med-opprydding-og-drift-p%C3%A5-Raudsand-22054034.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/06/11/Kom-i-gang-med-opprydding-og-drift-p%C3%A5-Raudsand-22047900.ece

Svar på innlegg om Raudsand: Mørke krefter og stygge påstander

Leserbrev Av John Strand, Bergmesteren Veidekke ASA/Bergmesteren Raudsand AS, Max Trandem, Geir Sørensen, Stena Recycling AS og Harald Storvik Bergmesteren Raudsand AS

Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)
Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)

Det var med undring vi leste innlegget i Aura Avis tirsdag 9. juni fra styreleder Lodve Solholm og nestleder Stig O. Jacobsen på vegne av styret i organisasjonen Giftfritt Molde. Undring over hvor mye feil man kan fremsette på så lite plass. Vi fatter oss i korthet her, vi tror ikke det brede publikum er interessert i denne dialogen.

Vår oppgave er å sørge for at lokale og sentrale politikere har korrekt beslutningsgrunnlag. For de forskjellige beslutningen som tas rundt industriområdet på Raudsand. Derfor ligger våre mer enn 100 dokumenter åpent på Bergmesterens hjemmeside.

Solholm og Jacobsen mener vi er «krasse og nedlatende» i vår avvising av diverse påstander fra Chiara Isola og Ola Øverlie. Påstander uten dekning blir ikke riktigere av å gjentas. Vi baserer oss på fagmiljøene fra Norconsult, Multiconsult, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Rambøll, Sweco og Kystverket og deres rapporter.

Som eksempel på hvor feil de tar, en påstand om at Nordens ledende avfallsselskap ikke har løftet et gram farlig avfall. I Sverige er Stena den desidert største aktøren i farlig avfallsmarkedet og de innehar også en ledende posisjon i Norge, der man sitter i styret for Norsk Forening for Farlig Avfall. Tror ikke vi trenger si mer om kompetansen til Jacobsen og Solholm.

I forhold til Raudsand har Veidekke hovedsakelig sin kompetanse innenfor tunnel og anlegg samt etablering av industribygg, men vi kan også nevne at de nylig har avsluttet et omfattende oppdraget utført for Exxon Mobil utenfor Tønsberg? Dette har vært omtalt som Nord-Europas mest forurensede grunn etter flere hundre års industri- og senere oljeraffinerivirksomhet, inkludert bomber fra krigen. Nå er alt ryddet opp. På Langøyene i Oslofjorden rydder man opp i Oslo kommunes tidligere avfalsdeponi og tilrettelegger for badeliv og rekreasjon? Lokalt synes de herrer allerede å ha glemt opprydningen i deponi 1 på Raudsand og at vi har startet å rydde i de gamle storsekkene på fjellet?

Vår språkbruk ved gjentatte kritikker av Solholm og Jacobsens tidligere innlegg får publikum ha sin oppfatning om, vi påstår at vi konsekvent holder en faglig tone, usaklighetene synes å komme fra andre aktører.

Videre synser og spekulerer Solholm og Jacobsen fritt rundt hvilke interesser vi har for prosjektet og konkluderer selv med økonomi. Der har de selvsagt helt rett, ingen aktører tar på seg milliardinvesteringer uten å ha en forventning om forrentning av investeringen. I motsetning til hva enkelte lokalpolitikere synes å tro, er både Veidekke og Stena private, ikke statlige selskaper som holder mange tusen arbeidsplasser i live og skaper god avkastning til eierne. Slik sett er det heldig for Molde at Veidekke hadde tilgjengelig tomt på Raudsand etter tidligere asfaltproduksjon på stedet.

Om metodevalg for oppryddingen etter «gamle miljøsynder» har også Solholm og Jacobsen sine meninger. De burde ha fått med seg at det ikke er Bergmesteren, Veidekke eller Stena som har bestemt hvordan dette skal utføres, men Miljødirektoratet. Løsninger som tiltakshaverne er helt enige i.

Avslutningsvis håper vi på et høyere saklighetsinnhold i eventuelle fremtidige innlegg imot prosjektene våre, det er viktigere for oss å ha fremgang i prosjektet enn å bruke ressurser på unødvendig slakt.

https://www.auraavis.no/svar-pa-innlegg-om-raudsand-morke-krefter-og-stygge-pastander/o/5-5-198787

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/10/M%C3%B8rke-krefter-og-stygge-p%C3%A5stander-22043061.ece

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

Formannskapet sier nei til Raudsand-søknad

Formannskapet sier nei til rammeplan for Deponi 2, og til søknad om dispensasjon.

Formannskapet i Molde behandlet tirsdag saka om rammetillatelse og midlertidig dispensasjon for Deponi 2 på Raudsand.

TEAMS: Fra møtet i formannskapet. Nærmest fungerende ordfører Odd Helge Gangstad og kommunedirektør Arne Sverre Dahl. 
        
            (Foto: Skjermdump kommune-tv)
TEAMS:Fra møtet i formannskapet. Nærmest fungerende ordfører Odd Helge Gangstad og kommunedirektør Arne Sverre Dahl.  FOTO: SKJERMDUMP KOMMUNE-TV

Mens kommunedirektør Arne Sverre Dahl og Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø gikk inn for å godkjenne tiltakshavers søknad om midlertidig dispensasjon for vegløsning og rammetillatelse for tiltaket, var stemninga en annen i formannskapet.

Den svært omfattende saksmappa var første punkt det ble stilt spørsmål ved. Ranveig Hana (MDG) og Randi Gunnerød (Sp) etterspurte hva som faktisk ligger i innstillinga, og om et vedtak i tråd med den ville innebære godkjenning av rammetillatelse for Deponi 2. Administrasjonen oppklarte at positivt vedtak om rammetillatelse her, også er det samme som ja til byggesøknad.

(pluss-artikkel)

Ved votering ble KrF og SV sine forslag vedtatt mot 4 stemmer, og kommunedirektørens innstilling falt mot 9 stemmer.

Saka går videre til kommunestyret.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/26/Formannskapet-sier-nei-til-Raudsand-s%C3%B8knad-21924130.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/05/26/Formannskapet-sier-nei-til-Raudsand-s%C3%B8knad-21926292.ece

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Hvorfor er ikke sannheten nok SV?

 

Leserbrev av Anne-Karin Sjøli

I hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø i mai-møtet fremsetter SV v/Bjørn Jacobsen en påstand om at eierne ved Aluscan AS ble dømt for ulovlig import og lagring av møllestøv. I følge Jacobsen hadde de importert 100-tusenvis av tonn fra Italia, Tyskland og Russland. Han sa at bedriften 31 ganger villedet SFT og at dette førte til norgeshistoriens værste miljøskandale. Dette er i beste fall mangel på kunnskap fra representanten, men uansett er det en direkte løgn, og en alvorlig beskyldning mot de som blir rammet av slike uttalelser.

4.mai 2017 hadde Romsdals budstikke en lignende påstand og redaktøren gikk i ettertid ut og beklaget feilinformasjonen. I sin beklagelse siterer han hva dommen gikk ut på: Diffuse utslipp og utslipp til sjø. Sitat fra Norges Høyesterett: «Omfanget av utslippet i sjøen var usikkert, men det er ikke bestridt at det dreier seg om utslipp av en betydelig mengde kobber og andre metaller. Skadevirkningene på kort og lang sikt var imidlertid usikre. Også omfanget av de ulovlige diffuse utslippene i luften var usikkert, men det syntes klart at skadevirkningene her var begrensede. Allmennpreventive hensyn tilsa at det ble idømt en følbar reaksjon». Sitat slutt.

Hva de Norske domstolene kommer frem til synes ikke å gå inn hos SV sin representant Bjørn Jacobsen. I 2002 sier han fra Stortingets talerstol: «eierne tok ut millionutbytte» Ja, Bjørn Jacobsen, de gjorde det. Men det du ikke sier er at disse millionene umiddelbart ble tilbakeført til selskapet i form av lån fra eierne. Du sa også i en annen sammenheng at det var ikke fare for arbeidsplasser, for det ville ta 100 mann 100 år å rydde opp etter miljøkriminaliteten etter Aluscan. Nå har ikke jeg kjennskap til Bjørn Jacobsen sin erfaring med praktisk arbeid, men det kan synes litt overdrevent når man ser på faktainformasjonen som er tilgjengelig. Jeg lurer på hvordan Jacobsen så for seg hvordan det arbeidet skulle utføres.

SV har tydeligvis ikke satt seg inn i saken som de så gjerne snakker så høyt om. Kim Thoresen-Vestre uttale fra kommunestyrets talerstol i februar at eksplosjonen i -94 skyldes gass fra Aluscan. Det har ingen tidligere fastslått, mange har spekulert og trodd, men ingen har tidligere fastslått dette offentlig før. Ja, foruten påstandene i den famøse Isolarapporten i sin tid. Jeg har bedt Thoresen-Vestre å få den dokumentasjon om hva som forårsaket eksplosjonen, men det har jeg ikke fått. Og for ordens skyld, den dokumentasjonen finnes ikke.

Minner også om at Aura Avis ble felt av PFU, pressens faglige utvalg, for lignende feilaktige og udokumenterte påstander.

Mange av motstanderne av utbyggingen på Raudsand syns det er greit å ta frem den gamle saken og sammenligne to vanlige ubemidlede menn, som satte hus og hjem i pant, jobbet døgnet rundt og kun tok ut en vanlig lønn (riktignok svært lav timelønn) med to store internasjonale selskap som forsøker å starte ny virksomhet på Raudsand. At disse to som ville noe, men uten egne midler, ikke hadde nok kapital til å utbedre de gamle produksjonslokalene tidsnok til å hindre diffuse utslipp, og at de i valget mellom å legge ned 60 arbeidsplasser eller legge avløpet til sjø i en periode, gikk overende, kan da umulig være sammenlignbart med dagens utbyggere. Utløpet av prosessavløpsvann har forøvrig gått til sjø i hele perioden etter 2004. Men nå med miljømyndighetenes velsignelse.

I NIVA sin rapport fra 2013 om Sunndalsfjorden og spesielt rundt industriområdet på Raudsand kan vi lese følgende: Tabell 10 viser resultatene fra faunaundersøkelsene i 1988, 2003 og 2013. Det har skjedd en tydelig forbedring av den økologiske tilstanden på AF-stasjonene siden 2003. Antall arter har økt markant, og alle indekser har økt fra 2003 til 2013. Tabellen viser at både antall arter og antall individ har økt, og den største økningen hadde vi fra 1988 – 2003. I den perioden økte antall arter fra 7 til 35 og antall individer fra 87 til 610. Dette var på det målepunkter som lå nærmest bedriftsområdet og det var tilsvarende økning på de andre målepunktene. Hvor lenge har det vært industrivirksomhet på dette området? Jo, i over hundre år. Og hva var det som skjedde på Raudsand i denne perioden da den raskeste forbedringen av fjorden skjedde? Det var da Aluscan drev sin virksomhet der. Likevel ropes det høyt om den voldsomme forurensningen. Hvorfor? Fordi noen gikk «helt av skaftet» og pøste ut med antakelser og beskrivelser FØR saken hadde blitt behandlet i rettssystemet?

Tidligere eiere av Aluscan er også mennesker, mennesker med barn og ikke minst barnebarn. At det fremsettes slike løgner som jeg er vitne til nå, gjør noe med disse. Hadde det som ble sagt vært sant, hadde vi vært nødt til å godta det. Men hva gjør vi med løgnene?

Men jeg ser på sosiale medier hva fremtredende politikere som jobber for nei-siden skriver. Og det linkes gamle artikler om enkeltpersoner, artikler helt tilbake til 2002. Og når de som er innvalgt for «tilgivelsespartiet» i kommentarfeltene skriver at slike ting kan bli nyttige, ja da tapes siste rest av respekt.

Og til slutt må jeg si at jeg vil ha meg frabedt at Bjørn Jacobsen uttaler seg på vegne av innbyggerne på Raudsand på en slik måte at det kan oppfattes som han snakker for oss alle. Det er utrolig mange på Raudsand som ikke er enig med Jacobsen eller med motstanderne av ny industri. Han får heller si hvem han representerer. At en håndfull motstandere tror de eier sannheten om hva folket på Raudsand ønsker, provoserer mange.

Anne-Karin Sjøli

Raudsanding og nærmeste nabo til industrianlegget på Raudsand

https://www.driva.no/meninger/2020/05/24/Fylkeslederen-i-SV-farer-med-l%C3%B8gn-21903669.ece

https://www.auraavis.no/meninger/svar-til-bjorn-jacobsen-sv-hvorfor-er-ikke-sannheten-nok/o/5-5-196163

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Fylkeslederen-i-Sosialistisk-Venstreparti-farer-med-l%C3%B8gn-21911691.ece

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Bjørn Jacobsen (SV)

Ei av dei største miljøsakene i Norge får vi no til behandling i Molde. Som ei sak der vi skal tillate ei avkjøring på fylkesvegen ved Raudsand. Det er meininga å legge til rette for at 1 million 250 tusen tonn med avfall skal leggast oppå den gamle fyllinga i Bergmesteren.

Eg legg som politikar til grunn at dette kan vere starten på eit Nasjonalt Giftdeponi, fordi ein ikkje lar aktørane rydde opp etter seg, men lar dei få importere meir avfall til Raudsand og dermed skaffe seg økonomi til å ta i mot farleg avfall.

Det ville vore lett å godta ei avkjøring, men her startar og arbeidet mot etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall i Norge.

Staten ber oss som lokalpolitikarar å ta det politiske ansvar for hundretusenvis av tonn med farleg avfall som som er blitt importert til Raudsand.

Staten ved rettsvesenet har dømt denne verksemda som miljøkriminalitet av verste sort. Det blei funnet bevist at tonn på tonn med farleg avfall blei importert og rapportert 31 gonger til Statens Forureiningstilsyn som handsama på forsvarleg vis. Det stemte ikkje og no sit eg og vi som lokalpolitikarar med ansvaret.

Staten ved Veidekke as har latt det skure å gå i år ut og år inn på tross av at statsråd etter statsråd har sagt at dette er ikkje bra og nokken må rydde opp.

Staten ved kommunaldepartementet godkjenner reguleringsplanen laga av vår tidlegare nabokommune Nesset utan å spørje Molde kommune kva vi synes. Det er tovegs kommunikasjon mellom det Høgre styrte departementet og Høgre styrte Molde kommune som opposisjonen ikkje får ta del i.

Staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å fylle 1.250.000 m3, ikkje farleg avfall oppå møllestøvsekkene og skal i framtida ta stilling til Nasjonalt Giftdeponi.

Staten ved Miljødirektoratet seier dette om status for fjorden vår: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Deponi er avleggs. Deponiet vårt i Årødalen er stengt for lenge sia. Det har staten bestemt. Samme Stat som no tillet ein million 250 tusen tonn oppå den gamle giftsuppa i Bergmesteren.

Hindre at avfall oppstår, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning er melodien i avfallspolitikken. Vi har i dag ei Regjering som ikkje gjer nok for å sette i verk denne politikken, men heller overlèt problema til oss lokalpolitikarar.

Derfor foreslår eg:

«Molde kommunestyre finner ikke å kunne godkjenne søknaden om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse fordi:

Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1.250.000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.

Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.

Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.»

Folket langs Sunndalsfjorden har lidd nok no. Raudsandfolket har hatt støv, støy og lukt som nabo i årtier. Fjordfolket har levd i usikkerheit for kva som skjer og vil skje med miljøet deira og fisken i fjorden. Næringsliv som turisme og landbruk lir under frykta for nye rundar med giftig avfall. Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø.

https://www.auraavis.no/deponiet-bade-folket-og-fjorden-har-fatt-nok-av-ein-stat-som-ikkje-bryr-seg-med-miljo/o/5-5-196062

https://www.driva.no/meninger/2020/05/23/Folket-langs-Sunndalsfjorden-har-lidd-nok-no-21901769.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Staten-fjorden-og-folket-21910935.ece

Atomfritt Raudsand

På vegne av aktørene bak gjenvinningsanlegget på Raudsand ønsker vi alle i regionen en flott atomfri helg!

Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand 
        
            (Foto: Arkivbilde)
Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand

Siden noen blir tillatt å spre skremselspropaganda her i Driva, får vi gjenta nok en gang: Bergmesteren skal IKKE motta radioaktivt avfall og myndighetene har ikke mulighet til å tvinge oss til å motta det. Men det er fint at man mener fjellet er så tett at vi kunne mistenkes å få lov ti å ta imot! Men som sagt, nei til atomkraftavfall står sterkt på Raudsand!

God helg!

Hilsen Bergmesteren Raudsand/Veidekke og Stena Recycling

Harald Storvik Daglig leder Bergmesteren Raudsand

John Strand Styreleder Bergmesteren/konsernadvokat Veidekke

Geir A Sørensen Prosjektleder Stena Recycling

https://www.driva.no/meninger/2020/05/22/Atomfritt-Raudsand-21900948.ece

Himdalen radioaktivt avfall til Raudsand?

«Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er trolig på utkikk etter en ny lokalitet.»

 

Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er trolig på utkikk etter en ny lokalitet.

Tror du fjellet på Raudsand kan egne seg? nye tuneller i et fjell med to forkastninger der den ene ikke er kartlagt. Et fjell som huset et gruveindustri som erfarte mer ras enn noen andre gruver i Norge. Ras rekord tyder det tett? Miljødirektoratet har ventet to år på nye undersøkelser og senest etterlyste de svar 9 april 2020.

Det er nesten ikke folk som bor ved Raudsand, sier de og det er mulig å frakte avfallet dit med båt. Det kan lagres langt inne i fjellet på Raudsand.

Erna har uttalt at deponi lokalitet må påregne å ta imot radioaktivt avfall, visste du det?

Er lagring av atomavfall grønne arbeidsplasser?

Lagring av atomavfallet er beregnet til å generere inntekter på rundt 13 milliarder kroner. Hvor ender inntektene?

Det vi har sett siden 2015 er at planene har endret seg hele tiden. Fra deponering, til resirkulering, grønne arbeidsplasser? Nye ideer og prosjekt, dispensasjoner, søknader om å lempe på krav, pålegg på pålegg. Fritak fra reguleringsplan nå sist

Hva skal vi tro ? Er tildekking opprydning?

Vi har erfart nok til å forstå at føre var prinsippet må vektlegges og at desse selgere kan man ikke stole på.

Nå må vi alle våkne og ta ansvar.

Har vi rett til å pålegge fremtidens generasjoner og Molde kommune en økonomisk belastning de må bære, når fuglene er reist og pengene finnes i Oslo, Oppdal og skatteparadis?

Hva kan en forvente i et regnfull område, et fjell i Møre og Trøndelag forkastningskomplekset som aldri har vært tett, men som i neholder et mineral vanadium som eies av fremtidens generasjoner. Hva skjer med grunnvannet vårt, hva med eksisterende arbeidsplasser, hva med vårt OMDØMME? .

Hva er det å arve fjell fulle av gift, som endatil endrer våre gener?

Følg med på www.neitilgiftdeponi.com og meld deg inn i Giftfritt Molde

Takk til de som er med, takk til de som blir med og takk for at du leste.

Bli med å engasjer deg. Kast glans over våre politikere som tør å stå frem og bruke tid og krefter på å tilegne seg nøytral kunnskap

Takk for oppmerksomheten.

God helg

Mvh Perly Grande Eikås

https://www.driva.no/meninger/2020/05/16/Himdalen-radioaktivt-avfall-til-Raudsand-21847663.ece

Hakk i plata fra Giftaksjonen!

Skrevet av Geir A Sørensen Stena Recycling,  John Strand Veidekke Industri AS og Harald Storvik Bergmestere Raudsand AS

Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS. 
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
Daglig leder Harald Storvik (t.h.) og styreleder John Strand i Bergmesteren Raudsand AS.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Med unntak av at det endelig ser ut til at Solholm og Jacobsen nå har fått med seg at Stena Recycling, Nordens største gjenvinningsbedrift skal bygge et gjenvinningsanlegg på Raudsand, er det ikke noe nytt i deres leserbrev i Budstikke 12.5. Gjenvinning er kritisk viktig for å ta vare på ressurser som samfunnet kan bruke om igjen og som i dag graves ned på en øy i Oslofjorden eller slippes ut i fjorden utenfor øya.

Norges industribedrifter har et akutt behov for at det etableres behandlingsløsninger for det spesialavfallet som oppstår i produksjonsbedriftene når øya i Oslofjorden om få år går full. Ved at Nesset kommune vedtok reguleringsplan for industriområdet på Raudsand og at Kommunaldepartementet med støtte fra Nærings og Fiskeridepartementet samt Miljø og Klimadepartementet, har bekreftet gyldigheten av denne planen, arbeider vi med de konkrete planene om hvordan anleggene skal bygges og hvilke avgiftsfraksjoner vi vil ta imot. Det må antas at de nevnte departementer innehar betydelig fagkompetanse innenfor de ulike fagområdene de har ansvar for, og som Solholm og Jacobsen fritt og enkelt velger å se bort ifra. Reguleringssaken på Raudsand, inklusive behandlingen av innsigelsene fra nabokommunene, ble håndtert fullt og i tråd med de lovkrav som gjelder i Norge for denne type saker.

Søknad om å etablere et gjenvinningsanlegg på Raudsand vil gå til Miljødirektoratet som er vår nasjonale fagmyndighet på miljøspørsmål. Direktoratet vil så sende søknad på høring, der de berørte parter kan si sin mening om planene. Her vil Molde kommune ha en sentral rolle som vertskommune for gjenvinningsbedriften. Etter høring vil direktoratet enten utstede tillatelse i henhold til søknad, justert tillatelse basert på høring eller de vil si nei til innsendt søknad. Det blir m.a.o. god anledning og rom for Kommunestyret i Molde til å gi en faglig tilbakemelding på en slik etableringssøknad.

I mellomtiden står vi startklare til å rydde opp i de skjemmende storsekkene med avfall fra aluminiumsindustrien som er plassert der Bergmesteren planlegger etablering av deponi for ordinært avfall. Kommuneadministrasjonen bruker tid på saksbehandling av vår byggesøknad for etablering av deponiet, et deponi som allerede er godkjent av Miljødirektoratet. Denne tiden kunne vi heller benyttet til å rydde opp i tidligere tiders synder, fra før nåværende eiere kom på banen. Derved ville utslippene i fjorden blitt redusert.

Vi blander oss ikke inn i den politiske diskusjonen i Molde, men alle partier vet at de ved å spørre oss får faktabasert informasjon om prosjektene og ikke skremselspropagandaen om atomavfall fra Jacobsen og Solholm.

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/13/Hakk-i-plata-fra-Giftaksjonen-21822444.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/05/13/Hakk-i-plata-fra-Giftaksjonen-21822445.ece

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

 

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Bergmesteren: – Har god kontakt med direktoratet

Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren AS sier de har en god og konstruktiv dialog med Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning og dere respektive departement.

IKKE FORUNDRET: – Vi er ikke forundret over at Miljødirektoratet mener det må ytterligere vurderinger til når det gjelder Raudsand, Vi har god kontakt med direktoratet og deres respektive departement, sier Harald Storvik. 
– Vi er ikke forundret over at Miljødirektoratet mener det må ytterligere vurderinger til når det gjelder Raudsand, Vi har god kontakt med direktoratet og deres respektive departement, sier Harald Storvik. 

Storvik er ikke forundret over at direktoratet mener ytterligere vurderinger må til også når det gjelder Raudsand, men mener det er en vesentlig forskjell mellom Raudsand og Gudvangen og Odda. Raudsand er den eneste mulige lokaliteten som har en godkjent reguleringsplan for området.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/04/14/Bergmesteren-%E2%80%93-Har-god-kontakt-med-direktoratet-21586927.ece

Miljødirektoratet mener lokaliteter må utredes nærmere

Miljødirektoratet mener både Raudsand, Gudvangen og Odda må utredes videre før det kan bestemmes om alternativene er egnet som lokaliseringssted for et deponi for farlig uorganisk avfall.

Vil utrede mer: Miljødirektoratet mener deponialternativene Raudsand, Gudvangen og Odda må utredes videre med tanke på egnethet. 
Vil utrede mer: Miljødirektoratet mener deponialternativene Raudsand, Gudvangen og Odda må utredes videre med tanke på egnethet. 

Like før påske publiserte Miljødirektoratet et brev stilet til Klima- og miljødepartementet der de vurderer tre deponialternativer og mulige overgangsløsninger når Norge får for liten kapasitet for sluttbehandling av farlig avfall. De har ikke gjort en ny vurdering av Brevik. Det vises til et brev fra oktober 2018 der direktoratet kom med en miljøfaglig vurdering av deponiprosjektet der.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/04/14/Milj%C3%B8direktoratet-mener-lokaliteter-m%C3%A5-utredes-n%C3%A6rmere-21586925.ece

Tanker kring etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand

«Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på.»

Torbjørn Polden. 
Torbjørn Polden. 

Selv i disse koronatider ruller spørsmålet om etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand videre. Klima- og miljøministeren har hatt møte med tiltakshaver for å bli oppdatert om prosjektet. Geir Sørensen i Stena Recycling uttalte etter møtet at han regnet med at det ville bli et politisk spill om den endelige beslutningen. Igjen har det kommet utspill fra ordførere i nabokommuner. Denne gangen har også fylkesordføreren hengt seg på. Dette tyder på at dette nå absolutt har blitt et politisk spill. Undertegna hadde egentlig ikke tenkt å delta i debatten om nevnte tema, men som samfunnsengasjert person er det vanskelig å ikke ha en oppfatning av det som skjer. Tilbakemeldinger fra sambygdinger på Raudsand har også vært medvirkende.

Planene som Bergmesteren Raudsand AS lanserte om et deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand har ført til skarpe fronter og sterke reaksjoner. At det kunne være forskjellige oppfatninger i starten er helt forståelig. De fleste visste lite om hva dette gikk ut på, og det var ikke unaturlig at folk reagerte med en viss skepsis. Noen så på dette som en mulighet til å utvikle arbeidsplasser, mens andre stort sett så bare gift og rasering av hele fjordsystemet. Selv de som så på dette i et sysselsettingsperspektiv var klar på at dette måtte skje uten uheldige konsekvenser for miljøet og bygdesamfunnet. Det har derfor vært behov for å få mere kompetanse om planene.

Veidekke, med lang fartstid på Raudsand, var allerede inne i prosjektet. Undervegs har Stena Recycling, som er en del av det av det svenske konsernet Stena Metall, kommet med. Planen nå er å bygge et anlegg som gjenvinner en stor del av avfallet, og som ved videreutvikling kan øke gjenvinningsgraden. For å belyse alle sider av prosjektet er det utarbeidet en rekke konsekvensutredninger. Alt dette materialet ligger åpent på nettet og er tilgjengelig for den som er interessert i å sette seg inn i saken.

Jeg undres derfor over innholdet i en del vedtak og uttalelser fra motstandere av utbyggingen som er gjort kjent i media. Oppfatningene vil selvsagt være påvirket av ståstedet til hver enkelt, men uansett må en basere sin argumentasjon og sine uttalelser på det faktagrunnlaget som er å finne. Her hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning.

La oss gå tilbake til tiden da den første ideen om et mulig deponi ble presentert. Vi ble da møtt med oppslag i media om at det skulle bli giftdeponi på Raudsand. Med lagring i gruva under jord og store utslipp til Sunndalsfjorden. Det var bilde av den gamle miserable gruveinngangen både på fjernsynet og i andre media. Komplettert med uttalelser fra mer eller mindre selvoppnevnte eksperter som kom med skremselspropaganda av forskjellig karakter. I kjølvannet av dette så motstandsorganisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» dagens lys. (Senere «Giftfritt Molde»). Denne organisasjonen ble på en måte hovedtalerøret for motstanderne. Jeg skal være forsiktig med å gi noen karakteristikk av organisasjonen, men det er vel ikke for dristig å si at det her ble samlet personer med ulike hensikter. En del tror jeg var (og er) oppriktig bekymret, og det skal en ha respekt for. Her kan det kanskje være til hjelp å søke kunnskap ut fra et litt videre perspektiv.

Så er det de som er imot uansett. Ellers er det nok en del sterke krefter som har vikarierende motiver, og som jeg i bunn og grunn tror er lite bekymret for Raudsands ve og vel, så lenge det ikke går utover egne interesser.

Allerede i starten kom prosessen skjevt ut. Det var jo aldri snakk om å bruke underjordsgruva til dette formålet. De fleste har vel innsett at dette med gruva var feil, men likevel brukes fremdeles dårlig bergkvalitet og nærheten til gruva som motargument. I tillegg henger det ved prosjektet en del andre opplysninger som ikke har rot i virkeligheten.

Ganske tidlig i prosessen, før Stena Recycling kom inn i bildet, ble planene gjenstand for behandling i omliggende kommuner. På dette tidspunktet var det sikkert flere enn kommunepolitikerne som var skeptiske, og som så med uro på det som var i ferd med å skje. Resultatet ble i alle fall at nevnte kommuner bestemte seg for å gå imot planene.

Slik som saken inntil da hadde blitt framstilt, kan det til en viss grad være forståelig at det ble som det ble. Men at de samme kommunene fortsatt opprettholder samme vedtak etter den utviklingen saken har hatt siden, er fullstendig uforståelig for meg. Etter den første behandlingen i kommunene har altså Stena Recycling kommet inn med full tyngde og lagt en ny dimensjon inn i prosjektet, med en stor del gjenvinning.

Det er synd at politikere, representanter for Giftfritt Molde og andre, stort sett fortsetter å bruke de samme argumentene. Vi leser fortsatt om gamle synder, om fjorden som både er forurenset og som kommer til å bli enda mere forurenset, om bergkvaliteten som er dårlig, om manglende opprydding i gamle deponi, om forurensning av grunnvann og om ødeleggelse av omdømme.

For å ta det siste først. Fokusering på omdømme har kommet spesielt i vinden i senere tid. Det må her være lov å stille spørsmålet: Omdømme for hvem? For oss på Raudsand føles det slett ikke som positivt å stadig, uten grunn, bli framstilt som «giftbygda».

Hvilke gamle synder er det så som er relevante i denne sammenhengen? Det eneste må være deponiene i dagstrossene på fjellet. Dette er et delt ansvar mellom staten og Bergmesteren Raudsand AS. Utenom det som er statens ansvar blir nå deponiene sikret etter de forskrifter og pålegg som er gitt. Jeg ser også at dette arbeidet blir mistenkeliggjort fra flere hold. Vi må nå være glade for at det er noen som tar tak i utfordringene og ordner opp. Tiden er moden for å sette pris på de miljøtiltakene som blir gjort, i stedet for hele tiden å finne på feil og mangler. Hvilke tiltak er det motstanderne har tenkt å sette i verk?

Alle er klar over at Sunndalsfjorden har vært forurenset. Mest fra aluminiumsverket på Sunndalsøra, men og fra industrivirksomhet på Raudsand. Ingen legger skjul på at fjordbunnen ved Raudsand er forurenset. Men ifølge kompetente personer er dette ufarlig så lenge det får ligge i fred. Fra motstanderne blir likevel forurensningen i fjorden brukt som argument. Når en leser diverse uttalelser blir det framstilt som om fjorden er rene giftpølen. Da er det vanskelig å skjønne sammenhengen når det rett etterpå blir argumentert med tap av en masse arbeidsplasser i oppdrettsnæringen som følge av en eventuell utbygging på Raudsand. Det blir altså i dag drevet flere oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet, i en fjord som er sterkt forurenset. For å bekrefte fjordens tilstand blir det vist til undersøkelser som Norges Miljøvernforbund skal ha gjort med egen båt for et par år siden. Jeg har ikke lykkes med å finne noe resultat fra denne undersøkelsen, men det er plenty å finne om forurensing fra lakseoppdrett. Likevel kunne det ikke falle meg inn å begynne å henge ut oppdrettsnæringen i denne sammenhengen. Om en leser de konsekvensutredninger som er gjort, blir det konkludert med at Bergmesteren Raudsand AS sin utbygging vil føre til ubetydelig forurensing av fjorden. Hvis en i tillegg greier å prosessere alt avløpsvann som går i fjorden fra anleggene på Raudsand, vil tilstanden til og med bli bedre. Som vi forstår vil ikke utbyggingen ha noen innvirkning på oppdrettsanleggene.

Når det gjelder bergkvaliteten som det fra flere hold blir hevdet har elendige egenskaper, er det ganske enkelt greiest å vise til undersøkelser som er gjort av fagfolk. Både Norges Geologiske Undersøkelser og Norconsult AS konkluderer med at de ikke ser geologiske problemer i forhold til etablering av planlagte deponi på Raudsand.

Når det fra enkelte blir hevdet at avsig fra fjellhallene vil påvirke drikkevannet i Eidsvåg, forstår jeg at vi her operer i en virkelighet der fysiske lover er opphevet.

I forbindelse med transport har det kommet sterke innvendinger. Alle er vel enige om at det å transportere last med utfordrende innhold krever at en finner gode løsninger. Her må vi huske på at minimalt av dette skal transporteres på veg, og jeg har forstått det slik at selskapet har sikret seg transportløsninger som kommer gunstig ut i et miljøperspektiv. Å gardere seg hundre prosent mot uhell lar seg selvsagt ikke gjøre, men fagmyndighetene har ikke betenkeligheter med hensyn til transporten.

Det har og blitt brukt som argument at motstanden på Raudsand er stor. Dokumentasjonen det blir vist til, er en fullstendig verdiløs spørreundersøkelse som ble gjort på et tidlig tidspunkt. Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på. Jeg er også klar over at enkelte har hatt ulemper i forbindelse med industrivirksomheten på Raudsand i senere år. Noe som på ingen måte skal bagatelliseres, men dette har ingen relevans i denne saken. Raudsand har vært ei industribygd langt tilbake i tid, og jeg har tro på at raudsandingene er interessert i ei utvikling der vi igjen kan få vekst i bygda.

I kjent stil blir det og av enkelte sådd tvil om renseteknologien (Halosep) som er tenkt brukt. Hvem av kritikerne er det som kan stå fram å hevde at de har bedre kompetanse om dette enn Stena Recycling? Fra selskapet blir det forsikret om at prosessen vil fungere. Som bevis på dette blir det bygd et fullskalaanlegg i København by. Hvordan i all verden kan dette henge sammen dersom konsekvensene er så store som motstanderne vil ha det til? For min egen del tror jeg ikke at Stena og Veidekke vil sette i gang en utbygging på Raudsand uten at de er sikre i sin sak. At det kan være utfordringer med en så stor utbygging må en alltid regne med.

Så langt som det er råd er nå konsekvensene av prosjektet på Raudsand dokumentert.

I mangel av andre argumenter for å bekjempe utbyggingen, har ressurspersoner blant motstanderne og representanter for politiske partier prøvd å finne feil ved saksbehandlingen, slik at saken kunne bli tatt opp på nytt i Molde kommunestyre. Departementet så heldigvis annerledes på dette og godkjente reguleringsplanen. Likevel er det røster som ivrer etter ny behandling i kommunestyret før arbeidet kan settes i gang. Det har til og med blitt engasjert advokat for å prøve å forhindre det videre arbeidet med prosjektet og etablering av nye arbeidsplasser. For oss i utkanten av utkanten virker det merkelig at et lovlig fattet vedtak i gamle Nesset kommune skal overprøves i nye Molde kommune. Dette vitner om total mangel på respekt.

Muligheten for at min tilnærming i denne saken er påvirket av min bakgrunn fra yrkeslivet på Raudsand gjennom en mannsalder, kan sikkert være til stede. Men jeg tør å våge den påstand at jeg ærlig og oppriktig har prøvd å se på saken med objektive øyne. For å finne svar på spørsmål har jeg søkt i den dokumentasjonen som er tilgjengelig. Mest har det vært å finne i de konsekvensutredningene og undersøkelsene som er lagt ut på nettstedet til Bergmesteren Raudsand AS. Der det har vært mulig har jeg etterprøvd dette blant kompetansepersoner i eget kontaktnett. Jeg har og søkt hos Giftfritt Molde med tanke på å finne faktagrunnlag for å prøve å forstå bakgrunnen for motstanden. Det er mulig det kan ha noe med mitt utgangspunkt å gjøre, men for meg har det ikke vært mulig å finne noe dokumentasjon der som kunne kaste nytt lys over saken.

Ved et hvert prosjekt vil det være forhold som er gjenstand for refleksjoner når en skal innta et standpunkt. Etter å ha gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon kan jeg for min del ikke finne noe som trekker mere i negativ retning enn at det blir hensynet til arbeidsplassene som blir avgjørende. For den som er så gammel at en har opplevd det vitale bygdelivet som var på Raudsand den tida gruva var i gang, er det ingen tvil om at arbeidsplassene veier tungt. Den tida får vi selvfølgelig ikke tilbake, men økt aktivitet vil uansett ha positiv virkning på utviklinga. Historia minner oss også på hvor vanskelig det er å etablere nye arbeidsplasser. Det har vi erfaringer med helt tilbake til gruvenedleggelsen. Av den grunn må det være lov å håpe på at lokale og sentrale myndigheter gjør en større innsats for sysselsettingen i dagens situasjon enn de gjorde den gangen. Når en ser hvordan mange agerer kan en bli i tvil. Hvem kunne tro at lokale politikere skulle bli den største bøygen i arbeidet for nyetableringer. La meg raskt legge til at det er av stor betydning at en del politikere tross alt står rakrygget i striden.

Når det gjelder nye arbeidsplasser vil dette ha effekt for hele nærområdet, både direkte og indirekte. Med det en vet med hensyn til den indirekte virkningen vil dette bety mye for sysselsettingen. Undersøkelser viser at én industriarbeidsplass vil avlede flere arbeidsplasser i andre næringer. Alt dette vil og bidra i positiv retning med hensyn til mindre pendling.

Igjen er det viktig å minne om at en eventuell utbygging må skje innafor trygge rammer. Ut fra alle analyser og beregninger som er gjort av topp kvalifiserte fagpersoner, er det ingen ting som tyder på at dette vil medføre negative konsekvenser for miljøet. Jeg velger og å ha den tiltro til utbyggerne, at de ikke setter i gang med noe som går ut over de sikkerhetsverdier som er lagt til grunn.

Giftfritt Molde, politikere og andre i framskutte posisjoner sitter tydelig vis inne med kompetanse som overgår nevnte fagpersoner på alle felt, og har ingen problemer med å hevde at beregningene er feil. Dette innebærer og ansvar for å hindre at nye arbeidsplasser blir etablert, eller kan vi regne med mulige alternativer fra den kanten.

I enhver sak må det alltid være rom for forskjellige oppfatninger. Meningsutvekslinger vil som regel gagne saken og resultere i bedre løsninger. Men på et tidspunkt blir på et vis saken utdebattert. Argumentene blir oppbrukt. Jeg trodde kanskje at de fleste innså at vi nå var kommet dit. Som Marit Rasten Leirvoll uttrykte det i et leserinnlegg: «Det er nok nå!»

Men i det en håper at dette kunne være tilfelle, kommer det stadig nye utspill som vitner om at mange er villige til å kjempe imot med alle midler. Hvorfor?

Med bakgrunn i det som har skjedd hittil i denne saken er det ingen stor overraskelse at Giftfritt Molde, ordførerne i Gjemnes, Sunndal og Tingvoll og en del andre politikere fortsetter kampen, men jeg trodde ærlig talt at fylkesordføreren holdt seg for god til å slenge seg på protestbølgen. Det er nå på høg tid å legge prestisjen til side og være med å støtte opp om det eneste alternativet til nasjonalt anlegg som legger vekt på gjenvinning. Dette vil være best med tanke på miljø og bærekraft. Jeg synes tiden nå er inne for å komme med konstruktive bidrag i stedet for å slå om seg med konvensjoner og paragrafer. Trolig er folk i departementene i stand til å foreta nødvendige vurderinger.

Jeg har vært med på så mye gjennom et langt yrkesliv at jeg vet at virkeligheten ikke alltid er slik en tror. Eller kanskje virkeligheten er slik en tror i dette tilfellet? Når faktagrunnlaget systematisk blir oversett, og en stadig prøver å finne nye innfallsvinkler for å stoppe prosjektet i stedet for å se muligheter, må det være noe spesielt som ligger bak. At det her kan være snakk om store verdier gjør ikke saken enklere.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne om at ingen er interessert i en utbygging som vil gå på bekostning av miljøet. For min egen innstilling til saken er i alle fall det avgjørende.

Og uansett hva utfallet blir, er det å håpe at raudsandingene fortsatt vil samarbeide til det beste for bygda.

Torbjørn Polden

https://www.driva.no/meninger/2020/03/30/Tanker-kring-etablering-av-deponigjenvinningsanlegg-p%C3%A5-Raudsand-21482584.ece