Bøller prøver å skremme oss til stillhet

Deponimotstander Perly Grande Eikås i Nesset opplever en rekke personangrep på grunn av sin motstand mot etablering av giftdeponi på Raudsand.

Perly Grande Eikås: Det er trist og det er ondt. Det er et angrep på ytringsfriheten.

Postkasse er knust, fyrverkeri avsatt på riksvegen i 80 sona den 26. oktober, da reguleringsplanen ble vedtatt i Molde kommune, like ved hestebeite og nå stygge personkarakteristikker skrevet i all offentlighet på kommuneveg i Eidsvåg. Eikås sier det tar på å være under stadig angrep for sitt standpunkt.

https://www.driva.no/nyheter/2021/05/30/B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24041636.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/06/01/%E2%80%93-B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24050690.ece

Neppe naturlig snøsmelting

Facebookgruppa Nei til giftdeponi publiserte for noen dager siden et dronebilde som de mener kan tyde på at det er varmgang i det avslutta deponi 1 i Bergmesteren.

Det er neppe naturlig snøsmelting som er årsak til at et mindre område i deponiet er snøfritt. -Her tyder det meste på at det er varmeutvikling i deponiet som er årsaka.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23884362.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/naeringsliv/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23887620.ece

Kva skjer på Raudsand

Ein høre knapt om anna enn juss og lovligheitskontroll.

Det er stille rundt Raudsand saka. Kjem det ei robust helsekonsekvensutredning, utarbeidd av kommunen og kva gjer kommunen for å imøtekomme folkets sine bekymringar med tanke på miljø- og helsekonsekvenser?

Mange spør meg om dette og derfor invitere SV alle politisk parti i Molde til å delta i debatten i kommunestyret.

Molde kommunestyre vedtok 17.september 2020:

«5. Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver –forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganiskfarlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).Temaene bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektlegges, i tråd med Miljødirektoratets føringer for moderne gjenvinningsindustri.»

På korsen måte er dette vedtaket fulgt opp?

Det skjer mykje godt arbeid for å hindre at avfall oppstår. På forbrenningsanlegget i Ålesund klarar ein no å lage grus/fyllmasse av bunnaska. På Hjelset i Molde tok ein vekk malinga på det gamle sjukehuset før ein reiv det og massen kunne då brukast til fyllmasse og måtte ikkje til deponi.

Har ordføraren på nokka vis fulgt opp kommunestyrets vedtak om at bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektleggast?

Er registrering av mineralforekomstane satt i gang ?

Meiner kommunen at reguleringsplanarbeidet kan settast i gang før mineralane er registrert i kommunen sin arealplan i kommuneplanen, da arealplan, etter lov om kommuneplan er bestemmande for reguleringsplanar ?

Er kommunedirektøren i gang med å førebu ein eigen sak om reguleringsendring? Er tiltakshavar gjort klar over at mottak av farleg uorganisk avfall ikkje vil bli godtatt av Molde kommune?

Interpellasjon frå Bjørn Jacobsen SV til Molde kommunestyre

https://www.driva.no/meninger/2021/03/13/Kva-skjer-p%C3%A5-Raudsand-23641964.ece

Miljødirektoratet endrer praksis for avfallshåndtering

Søknad om import av uorganisk farlig avfall fra land utenfor Norden vil som hovedregel få avslag.

…………………..

Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS, sier den endra praksisen ikke får noen betydning for planene de har for området på Raudsand.

– Motkreftene klarte å stoppe planene vi hadde for et stort gjenvinningsanlegg der. Vi jobber nå med å få opp en plan for videre alternativ aktivitet på Raudsand, sier Storvik.

https://www.driva.no/nyheter/2021/02/23/Milj%C3%B8direktoratet-endrer-praksis-for-avfallsh%C3%A5ndtering-23539961.ece

Har vi likevel ikke forhindret at store mengder farlig avfall skal dumpes på Raudsand?

I kommunestyret 17. september 2020 ble det vedtatt at man ikke ønsker et nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall lagt til Raudsand i Molde kommune. Da innkasserte de fleste deponimotstanderne dette som en full seier. Men så enkelt er det dessverre ikke!

Raudsand

I tiltakshavers presentasjoner av de nye, reviderte planene for Raudsand fremgår det tvert i mot at de fortsatt legger opp til mottak av store mengder farlig (uorganisk) avfall. Riktignok ikke til et anlegg med «nasjonal» status – det er vi selvsagt glade for – men det endrer ikke realiteten for hva også den «nye» virksomheten skal bygge på.

Planene for etablering av et gjenvinningsanlegg på stedet er imidlertid ikke like tydelige lenger. Stena Rycling sier at de vurderer anlegg på forbrenningsanleggene lokalt i stedet for ett sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes da for gjenvinning på Raudsand? Det enkle svaret er: Få eller ingen. Den nye løsningsmodellen for Raudsand synes faktisk nå primært å innebære ren dumping av det aller farligste avfallet.

De nye planene baserer seg på deponering av enorme mengder avfall i dagdeponier som i henhold til planen vil dekke et areal på om lag 400.000 m2. Det totale området tilsvarer hele 70 fotballbaner! Med andre ord, store områder der avfallet er synlig, i dagen! Og, det skal i tillegg fortsatt bygges fjellhaller – riktignok med noe lavere takhøyde enn tidligere planlagt – for deponering av farlig avfall.

Videre fremkommer det i planpresentasjonene at «det internasjonale salgsarbeidet» har startet. Det betyr med stor sannsynlighet at en uviss mengde, sikkert ikke ubetydelig, skal importeres fra utlandet.

Altså: Ikke nok med at det skal dumpes store mengder farlig avfall på Raudsand, i fjellhaller og i dagen, men det skal for en stor del også være det farlig avfallet som andre land vil kvitte seg med.

Det er selvsagt vanskelig å tro at våre sentrale myndigheter vil gi nødvendige tillatelser til slik virksomhet, men basert på den lange og vonde forurensingshistoren for Raudsand og myndighetens unnlatelsessynder overfor befolkning og næringsvirksomhet rundt og i fjordsystemet, kan man definitivt ikke føle seg 100% sikker.

Oppfordringen til Moldes befolkning og folkevalgte er: Følg med og engasjer dere – denne saken er dessverre ennå ikke over eller vunnet!

Molde, 6. januar 2021
Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm
styreleder

Stig O. Jacobsen
nestleder

https://www.auraavis.no/har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-pa-raudsand/o/5-5-243098

https://www.driva.no/meninger/2021/01/06/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23274952.ece

https://www.tk.no/var-det-ikke-full-seier-pa-raudsand-likevel/o/5-51-932516

https://www.rbnett.no/meninger/2021/01/08/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23280554.ece

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Kutter kraftig i deponiplanene på Raudsand

Deponiplanene på Raudsand nedskaleres – avfallsmengde for deponi i fjellet estimeres redusert med 80-90 prosent.

Bergmesteren Raudsand, BMR, hadde mandag styremøte, der framtida for deponiprosjektene på Raudsand var tema. Etter møtet lanserer tiltakshaver nå «Raudsand Versjon 2.0».

– De første planene våre tok utgangspunkt i å dekke Miljødirektoratets etterspørsel for et nasjonalt anlegg. Nå ser vi at markedet er annerledes, derfor har vi de siste månedene jobbet med en tilpasset og nedskalert løsning, sier Geir A. Sørensen i Stena Recycling til Rbnett. Som kjent samarbeider Bergmesteren Raudsand med Stena Recycling og Veidekke om prosjektene på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22669047.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22671214.ece

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har

På vegne av Bergmesteren, Veidekke og Stena ønsker vi å gi tilsvar til innlegget fra NMF på onsdag:

Aktørene bak planene for gjenvinning på Raudsand har registrert at Norges Miljøvernforbund har kritisk innstilling til utslipp på Raudsand og antar at dette gjelder utslipp til fjorden fra de godkjent lagrede storsekkene i tilknytning til deponi 2 på Raudsand uten at dette klart kommer frem.

Den samme organisasjonen har kommet med sterke påstander om lagret radioaktivt avfall på det samme sted. Vi har som tidligere omtalt, gjennomført undersøkelser i de aktuelle gruvegangene uten at det finnes spor av stråling. Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har før de kommer med flere beskyldninger.

Som kjent arbeider vi gjennom selskapet Bergmesteren for å fjerne utslippet, uten at vi har hatt ansvar for å ta imot avfallet i sin tid. Vi anbefaler derfor at NMF heller støtter vårt arbeid med å fjerne utslippene til sjøen fra sekkene på fjellet i stedet for å hause opp stemningen, noe de har fått betalt av Tingvoll Kommune for å gjøre. Troverdigheten deres er svært lav.

Geir A Sørensen og John Strand

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Vi-foresl%C3%A5r-at-NMF-fremlegger-den-dokumentasjonen-de-sier-de-har-22651860.ece

Deponiplanane på Raudsand – fylkeskommunen si rolle

Fylkesordføraren orienterer.

Det går ein stor debatt rundt planane for eit nasjonal deponi for farleg avfall ved Raudsand i Molde kommune. Mange etterspør kva holdning fylkeskommunen har til planane. Eg vil gjere greie for kva Møre og Romsdal fylkeskommune har fatta av vedtak i saka.

04.06.18 behandla fylkesutvalet sak U 38/18: «Nesset kommune –detaljregulering – reguleringsplan Bergmesteren Raudsand AS gbnr 40/81 m.fl. – fråsegn ved offentlig ettersyn»

Vedtak:

  1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har følgande merknader til konsekvensutgreiingane: Det er nokre manglar i utgreiinga knytt til sjømatproduksjon og omdømetap, og til vassmiljømåla i medhald av regional vassforvaltningsplan.
  2. 2. Fylkesutvalet finn likevel ikkje grunn til å krevje tilleggsutgreiingar, og meiner såleis at vedtak kan gjerast på grunnlag på den kunnskapen som ligg føre.
  3. 3. Fylkesutvalet reiser motsegn til planframlegget med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.
  4. Fylkesutvalet viser også til at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.
  5. Det er prinsippielt uønska at farleg avfall frå industriproduksjon skal eksporterast bort frå opprinnelsen til problemet. Behandling av industrielt risikoavfall bør skje nærast mogleg produksjonskjeldene for å redusere risikoen for ulukker under transport.

25.03.19 behandla fylkesutvalet sak U 23/19 (etter at Nesset kommune reviderte planforslaget med ny høring): «Nesset kommune – detaljregulering – reguleringsplan for gbnr 40/81 m.fl. – deponi for ureina masser og farleg avfall m.m. – Bergmesteren Raudsand AS – fråsegn til avgrensa ettersyn».

Vedtak:

1. Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.

  1. Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.
  2. Fylkesutvalet understrekar, som i vår tidlegare fråsegn, at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.

16.06.20 behandla fylkestinget sak T 47/20: Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020-2024 – kor tinget mellom anna vedtok følgande:.

1. Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

  1. Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Politisk leiing arbeider no saman med administrasjonen for å sjå på korleis vi kan følge opp vedtaket frå fylkestinget.

Tove-Lise Torve, fylkesordførar.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/10/Deponiplanane-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-fylkeskommunen-si-rolle-22643553.ece

https://www.tk.no/deponiplanane-pa-raudsand-fylkeskommunen-si-rolle/o/5-51-859400

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

Nettsida «Nei til giftdeponi» er ute av drift

Det er fleire årsaker til at nettsida er ute av drift. Det handlar mellom anna om kapasitet til å følge opp.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/08/Har-stengt-ned-nettsida-%C2%ABNei-til-giftdeponi%C2%BB-22624200.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/08/Har-stengt-ned-nettsida-%C2%ABNei-til-giftdeponi%C2%BB-22630428.ece

Deponisaken nok en gang

Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.

Leserbrev av Torbjørn Polden

Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!

Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.

Utspill fra Giftfritt Molde

Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.

Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.

En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.

På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.

Min oppfatning av hva prosjektet går ut på

Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.

Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».

For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:

1. Opprydding.

2. Konsekvenser vedr. deponering.

3. Utfordringer ved selve utbyggingen.

4. Muligheter vedr. gjenvinning.

5. Sysselsetting.

Opprydding

Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.

Konsekvenser vedr. deponering

Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.

Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.

Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Utfordringer ved selve utbyggingen

Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.

Muligheter vedr. gjenvinning

Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.

Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.

Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.

Sysselsetting

Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.

Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.

Konklusjon

Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingenmen jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.

Politikerne sitter med nøkkelen

Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.

Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.

For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.

Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.

Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.

Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.

Torbjørn Polden

https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604

https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece