Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Kutter kraftig i deponiplanene på Raudsand

Deponiplanene på Raudsand nedskaleres – avfallsmengde for deponi i fjellet estimeres redusert med 80-90 prosent.

Bergmesteren Raudsand, BMR, hadde mandag styremøte, der framtida for deponiprosjektene på Raudsand var tema. Etter møtet lanserer tiltakshaver nå «Raudsand Versjon 2.0».

– De første planene våre tok utgangspunkt i å dekke Miljødirektoratets etterspørsel for et nasjonalt anlegg. Nå ser vi at markedet er annerledes, derfor har vi de siste månedene jobbet med en tilpasset og nedskalert løsning, sier Geir A. Sørensen i Stena Recycling til Rbnett. Som kjent samarbeider Bergmesteren Raudsand med Stena Recycling og Veidekke om prosjektene på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22669047.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22671214.ece

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har

På vegne av Bergmesteren, Veidekke og Stena ønsker vi å gi tilsvar til innlegget fra NMF på onsdag:

Aktørene bak planene for gjenvinning på Raudsand har registrert at Norges Miljøvernforbund har kritisk innstilling til utslipp på Raudsand og antar at dette gjelder utslipp til fjorden fra de godkjent lagrede storsekkene i tilknytning til deponi 2 på Raudsand uten at dette klart kommer frem.

Den samme organisasjonen har kommet med sterke påstander om lagret radioaktivt avfall på det samme sted. Vi har som tidligere omtalt, gjennomført undersøkelser i de aktuelle gruvegangene uten at det finnes spor av stråling. Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har før de kommer med flere beskyldninger.

Som kjent arbeider vi gjennom selskapet Bergmesteren for å fjerne utslippet, uten at vi har hatt ansvar for å ta imot avfallet i sin tid. Vi anbefaler derfor at NMF heller støtter vårt arbeid med å fjerne utslippene til sjøen fra sekkene på fjellet i stedet for å hause opp stemningen, noe de har fått betalt av Tingvoll Kommune for å gjøre. Troverdigheten deres er svært lav.

Geir A Sørensen og John Strand

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Vi-foresl%C3%A5r-at-NMF-fremlegger-den-dokumentasjonen-de-sier-de-har-22651860.ece

Deponiplanane på Raudsand – fylkeskommunen si rolle

Fylkesordføraren orienterer.

Det går ein stor debatt rundt planane for eit nasjonal deponi for farleg avfall ved Raudsand i Molde kommune. Mange etterspør kva holdning fylkeskommunen har til planane. Eg vil gjere greie for kva Møre og Romsdal fylkeskommune har fatta av vedtak i saka.

04.06.18 behandla fylkesutvalet sak U 38/18: «Nesset kommune –detaljregulering – reguleringsplan Bergmesteren Raudsand AS gbnr 40/81 m.fl. – fråsegn ved offentlig ettersyn»

Vedtak:

  1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har følgande merknader til konsekvensutgreiingane: Det er nokre manglar i utgreiinga knytt til sjømatproduksjon og omdømetap, og til vassmiljømåla i medhald av regional vassforvaltningsplan.
  2. 2. Fylkesutvalet finn likevel ikkje grunn til å krevje tilleggsutgreiingar, og meiner såleis at vedtak kan gjerast på grunnlag på den kunnskapen som ligg føre.
  3. 3. Fylkesutvalet reiser motsegn til planframlegget med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.
  4. Fylkesutvalet viser også til at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.
  5. Det er prinsippielt uønska at farleg avfall frå industriproduksjon skal eksporterast bort frå opprinnelsen til problemet. Behandling av industrielt risikoavfall bør skje nærast mogleg produksjonskjeldene for å redusere risikoen for ulukker under transport.

25.03.19 behandla fylkesutvalet sak U 23/19 (etter at Nesset kommune reviderte planforslaget med ny høring): «Nesset kommune – detaljregulering – reguleringsplan for gbnr 40/81 m.fl. – deponi for ureina masser og farleg avfall m.m. – Bergmesteren Raudsand AS – fråsegn til avgrensa ettersyn».

Vedtak:

1. Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.

  1. Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.
  2. Fylkesutvalet understrekar, som i vår tidlegare fråsegn, at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.

16.06.20 behandla fylkestinget sak T 47/20: Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020-2024 – kor tinget mellom anna vedtok følgande:.

1. Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

  1. Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Politisk leiing arbeider no saman med administrasjonen for å sjå på korleis vi kan følge opp vedtaket frå fylkestinget.

Tove-Lise Torve, fylkesordførar.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/10/Deponiplanane-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-fylkeskommunen-si-rolle-22643553.ece

https://www.tk.no/deponiplanane-pa-raudsand-fylkeskommunen-si-rolle/o/5-51-859400

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

Nettsida «Nei til giftdeponi» er ute av drift

Det er fleire årsaker til at nettsida er ute av drift. Det handlar mellom anna om kapasitet til å følge opp.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/08/Har-stengt-ned-nettsida-%C2%ABNei-til-giftdeponi%C2%BB-22624200.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/08/Har-stengt-ned-nettsida-%C2%ABNei-til-giftdeponi%C2%BB-22630428.ece

Deponisaken nok en gang

Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.

Leserbrev av Torbjørn Polden

Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!

Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.

Utspill fra Giftfritt Molde

Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.

Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.

En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.

På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.

Min oppfatning av hva prosjektet går ut på

Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.

Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».

For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:

1. Opprydding.

2. Konsekvenser vedr. deponering.

3. Utfordringer ved selve utbyggingen.

4. Muligheter vedr. gjenvinning.

5. Sysselsetting.

Opprydding

Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.

Konsekvenser vedr. deponering

Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.

Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.

Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Utfordringer ved selve utbyggingen

Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.

Muligheter vedr. gjenvinning

Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.

Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.

Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.

Sysselsetting

Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.

Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.

Konklusjon

Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingenmen jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.

Politikerne sitter med nøkkelen

Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.

Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.

For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.

Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.

Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.

Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.

Torbjørn Polden

https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604

https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece

Har Molde kommunestyre ansvar for å rydde opp på Raudsand?

Tilsvar til Sørensen og Sjøli frå Bjørn Jacobsen.

Raudsand aktørane ved Geir A Sørensen påstår at Molde kommunestyre har fatta eit ulovleg vedtak og at Molde kommune har ansvar for å rydde opp. Fleire vil nok vere einig med han i det. Mellom andre ordførar Torgeir Dahl og dei i kommunestyret som vil ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Eg trur først og fremst at dei er ueinige i vedtaket og vil gje tillatelse til å fylle drygt 1 million tonn avfall oppå det gamle deponiet. Dekke til ikkje rydde opp. Kommunestyret tillot å dekke til, men ikkje fylle opp med ein million kubikk avfall oppå der igjen. Skal det vere å ikkje ta ansvar og vere ulovleg?

Det kan hende at vedtaket er ulovleg og i ein rettsstat som Norge er det rettsvesenet som i siste omgang avgjer slikt. Av statsmaktane er det kun den dømmande, rettsvesenet, som hittil har handla slik at svakaste partane i saka har blitt hørt. Folket som bor på Raudsand og miljøet i Sunndalsfjorden. Høgsterett sin dom i Raudsand saka er ein påle i norsk miljø og industrirett; Industrien kan ikkje ustraffa utsette miljøet og boområder for miljøgiftar.

Nesset kommune har nyss blitt slått i hop med Midsund og Molde kommune. Raudsand aktørane meiner at Molde kommune skal godta blindt vedtak fatta i Nesset kommune. Og om ikkje sitt Molde kommune med ansvaret for å rydde opp etter industriskandalen!

Dette stemmer sjølvsagt ikkje. Det er staten sitt ansvar når konkurs inntrer og det må ryddast opp etter miljøtragedien. Staten har hittil ikkje gjort det han har lova via ei lang rekkje statsrådar. Staten har gitt tillatelse til å dekke til ikkje rydde opp i spesialavfallet. Dette er etter mitt syn ulovleg og staten prøver via kommunaldepartemenet, miljøverndepartementet og Miljødirektoratet å få Molde kommune til å gjere nokke som ikkje held dagens standarder for korsen ein handterar farleg avfall.

Så kan ein sei at det er rimeleg at staten får områ seg og inngå avtalar med nye næringsaktørar og rydde opp. Men då får staten gå inn med midlar og dekke opp for eit eventuelt underskudd det vil vere å rydde opp og ikkje dekke til i det gamle deponiet. Molde kommunestyre har gått langt i legge til rette for at det skal dekkast til og ikkje ryddast opp. Men vi satte foten ned ved 1 million kubikk nytt avfall oppå det gamle. Vi tok vårt ansvar, men lot det ikkje ta heilt av.

Sørensen viser på beste vis at verken han eller Raudsand aktørane er spesielt truverdige i det å handtere farleg uorganisk avfall.

Anne-Karin Sjøli kjem med påstandar om at eg mottek pengar frå nokken. Påstandar så ville at eg undrar korsen nokken redaksjon kan sette dei på trykk.

Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/11/Har-Molde-kommunestyre-ansvar-for-%C3%A5-rydde-opp-p%C3%A5-Raudsand-22277863.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/07/12/Har-Molde-kommunestyre-ansvar-for-%C3%A5-rydde-opp-p%C3%A5-Raudsand-22279620.ece

Svar til Bjørn Jacobsen

«Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik.»

Enda en gang kommer du med et innlegg der du viser til Statsmakten og domsstolene når det gjelder Raudsand. Har du virkelig så tynne argument at du må bruke usannheter for å fremme saken din? Jeg har vanskelig for å tro at du ikke forstår hva initiativtakerne på Aluscan ble dømt for? Dersom du ikke vet det, er det skremmende. Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik. Alle som vil kan gå inn og lese hva dommen mot Aluscangrunderne var. De ble dømt for ikke å ha søkt om å lede prosessavløpsvannet til sjø, i stedet for til underjordsgruva som tillatelsen deres gikk ut på. I tillegg ble de dømt for diffuse utslipp til luft. Produksjonslokalene ble ikke utbedret tidlig nok. I tiltalen var også deponering av møllestøv med, men det ble de faktisk frikjent for Bjørn Jacobsen. I det norske rettsystemet er prinsippet at det er dommen som gjelder, ikke tiltalen.

Her måtte Miljødirektoratet (dengang SFT) innrømme at det var de som ikke hadde kontroll på hvem som gjorde hva. Redaktøren i Romsdals budstikke gikk i 7. mai 2017 ut og beklaget at de hadde skrevet om ulovlig lagring av møllestøv. Han hadde lest igjennom dommen, og beklaget at de hadde skrevet dette. Flere andre har også bedt om unnskyldning.

Jacobsen gjentar også gang på gang at noen betalte for å få resirkulert dette møllestøvet. Det er nok feil Jacobsen, de betalte for å få det levert. Akkurat slik du og jeg betaler for å få levert vårt avfall. Har du en garanti for at det blir resirkulert? Les årsrapporten fra RIR, og en mengde andre avfallsselskap. Du mer enn antyder at møllestøvet burde bli gjenvunnet, ikke overdekket. Ja, det skulle vært gjenvunnet, noe av det, men det er sånn med møllestøv som med saltslagg, det er på en måte ferskvare. Etter så mange år har nok alt metallet oksidert, og oksiden er det heller ikke teknologi som kan håndtere, enda. Konkursen på Aluscan satte en effektiv stopper som den teknologiutviklingen som det var satset millioner på å utvikle. Dessverre. Jeg velger også å tro at Bjørn Jacobsen vet at når en bedrift går konkurs så er det tomt for penger. Ergo skriver han dette av ren ondskap. Eller han antyder noe mye verre. Da må han være mer presis slik at det er mulighet for å forsvare seg. Han kjenner vel noen som satt i gjeldsnemnda? Gjorde de ikke jobben sin?

Han ønsker seg en ny rettssak om Raudsand. Ja kanskje skal det bli det. Da bør alle som har uttalt seg siden 2017 finne frem og begrunne det de har presentert. Det kan bli ille for noen.

Bjørn Jacobsen bør også spørre sine venner i Senterpartiet om sammenhengen i at det produseres matfisk for 750 mill årlig i dette området i Tingvollfjorden og at Senterpartiet ved Gagnat, Gunnerød og Skjengen sier at det ikke finnes bedre fjord i Norge for stamfiskoppdrett. Det stemmer dårlig med det Jacobsen skriver. Hvem lurer hvem? Og hvem varsler mattilsynet og internasjonale myndigheter om hvor laksen produseres?

Jeg lurer også på hvilke helseplager Jacobsen kan dokumentere kommer fra møllestøvdeponiet? Dersom det er slik at bare noen påstår at de har helseplager så er det en sannhet. Da kan jeg opplyse Jacobsen om at det han driver med også påfører folk helseplager, store helseplager. Ingenting er vel så skadelig som å bli utsatt for løgn, og spesielt organisert løgn.

Hva er det som driver en tidligere stortingsrepresentant og nå kommunestyrerepresentant og fylkesleder i SV til å gjenta en løgn som han etter all sannsynlighet vet er løgn? Er det hevntanker som driver han? Eller er det penger? Er han med å kjemper om toppgevinsten? Har hørt den er høy, 12 millioner, blir jo noen kroner, selv om man må dele?

Anne-Karin Sjøli

https://www.driva.no/meninger/2020/07/10/Svar-til-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-22268337.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/07/12/Svar-til-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-22279848.ece

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Vindkraft, Raudsand og lokalbefolkning

«Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!»

Lokalpolitikarar angrar på at dei stemte for konsesjon til vindkraftselskap. Dei må gjerne angre, men det er ikkje det som er viktig i desse og liknande saker! Det som har skjedd på dette området viser at regjeringane og Stortinget sine ordningar når det gjeld å gje konsesjon til store industriselskap er uhaldbare.

Det er ordningar som berre er til for lettvint å kunne overkøyre lokalbefolkningar. Eit fleirtal i eit kommunestyre er ofte heilt tilfeldig, og ofte har vedtaka karakter av reine kupp. For dei store industriselskapa er ofte på banen og driv med reine bestikkelsar, feilinformasjon og personleg pleie for å oppnå fleirtal.

Men i slike skjebnetunge spørsmål for ei lokalbefolkning må det andre vilkår for handsaming av saker på plass! Det må sikrast at heile befolkninga blir orientert i grundige prosessar , og når kommunen skal gjere vedtak, må det vere klart for alle innbyggjarane i kommunen kva kommunen er i gang med å vedta!

Statsråd Tina Bru sprang nettopp frå denne problemstillinga. Sjølvsagt må det sikrast at utbyggjarar ikkje blir lurt, men å gje all makt til privatinteresser til å ture fram som dei vil, er noko heilt anna! Det er det regjeringane og Stortinget har gjort i lang tid. Og det gjeld ikkje berre vindkraft!. Det gjeld i alle saker der sterke privatinteresser er involvert.

Regjeringane og Stortinget har innført ordningar som gjer lokalbefolkningar til offer for eit spel mellom politikarar og utbyggjarinteresser! Dei tek grunnleggjande rettar frå lokalbefolkningar utan å blunke. Slik er det når det gjeld gruver og anna rasering av natur og eigedom. Slik er det når det gjeld deponi for giftavfall og for ulv. Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!

Her i området er det klart at det nettopp er slik når det gjeld planene om deponi for farleg avfall på Raudsand. Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak! Dei som stod bak planene har iherdig og utan blygsel på alle vis prøvd å hindre at Molde kommune skulle ta opp saka på nytt. Men dei tapte den kampen. Men likevel står utbyggjarane enda svært sterkt. For departementet held framleis liv i prosjektet, trass i protestane frå dei 3 kommunane som har størst interesser i fjorden. Og trass i åtvaringar frå ekspertar i Miljødirektoratet.

Enda dei sparsame undesøkingane av Sunndal/Tingvoll/Bergsøyfjorden som per dato ligg føre, skulle tilseie at politikarane nasjonalt sa stopp med ein gong! Iallfall heilt til nøytrale og uavhengige ekspertar har undersøkt fjorden, lekkasjane til fjorden, kva anlegget på Raudsand er god for og kva utbyggjing av eit stort hamneanlegg og transport langs ein farleg kyst og inn tronge fjordar kan få.

Men dei sit på gjerdet og ventar. Ventar dei på at lokalbefolkningane skal ta avgjerda for dei, slik at dei sjølve har nokon å leggje skulda på om noko skulle gå gale? Slik dei nettopp har gjort når det gjeld vindkrafta på Haramsøya? Der dei til og med tillet at ei lita privat gruppe kunne mobilisere politiet mot dei som var mot utbyggjinga?

Magnar Husby

https://www.driva.no/meninger/2020/07/02/Vindkraft-Raudsand-og-lokalbefolkning-22211597.ece

Krever lovlighetskontroll av Raudsand-vedtak

Ordfører Torgeir Dahl (H) og representanter fra Høyre og fem andre parti ber kommunestyret omgjøre deponivedtak fra junimøtet.

Fra ordførerens krav om lovlighetskontroll

I brev til representantene i Molde kommunestyre, orienterer ordføreren og åtte kommunestyrerepresentanter nå at de fremmer krav om lovlighetskontroll for vedtaket i saken om rammetillatelse og dispensasjon for Deponi 2 i Bergmesteren på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/02/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22212786.ece

https://www.driva.no/_incoming/2020/07/04/Krever-lovlighetskontroll-av-Raudsand-vedtak-22225064.ece

Vi hadde klart oss bedre alene

Jeg har hele tida hevdet at vi skulle ha fortsatt som egen kommune. Er blitt ytterligere overbevist når vi ser hva som skjer i deponisaka, sier Jan Ståle Alme (H).

Frontene har hardnet til blant politikerne i deponisaka i Molde kommunestyre. Kommunestyret behandlet nylig søknad om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse. Et fellesforslag fremmet av KrF ble vedtatt, med stram dispensasjon og ingen rammetillatelse.

Misfornøyd

Jan Ståle Alme var en av seks høyrepolitikere fra Nesset som i fjor ble valgt inn i Molde kommunestyre. Alme liker svært dårlig at flertallet i kommunestyret nå gir klart uttrykk for at de ikke ønsker at Bergmesteren, Veidekke og Stena skal gå videre med deponiplanene på Raudsand. Vedtaket som ble gjort for vel ei ukes tid siden kan ifølge Bergmesteren føre til at heller ikke møllestøvsekkene i deponi 2 blir tildekket.

Må rive oss løs?

Alme karakteriserer det som utfordrende for politikere fra Nesset å bli en del av nye Molde kommunestyre.

– Vi fra Nesset har vår kultur, politikerne fra Molde og Midsund har sin. Som politiker i Nesset ønsket jeg at vi skulle fortsette som egen kommune. Da det ikke gikk, stemte jeg for at vi skulle gå til Molde. Vi gjør alle så godt vi kan som politikere, men deponisaka er utfordrende.

– Angrer du på at Nesset ble en del av Molde kommune?

– Jeg mener fortsatt at vi hadde stått oss bedre alene. Da hadde vi kommet mye lenger med deponivedtaket, og nye arbeidsplasser ville snart vært en realitet på Raudsand. Jeg mener også at vi på flere andre områder som blant annet helse og omsorg ville stått oss bedre. Nå er en gang situasjonen som den er, og vi får gjøre det beste ut av det. Jeg har undersøkt muligheten for om vi kan rive oss løs, men har innsett at dette dessverre ikke lar seg gjøre da vi frivillig gikk inn for sammenslåingen.

– Trist

Alme mener saka om tillatelser for å gå videre med deponiplanene på Raudsand fort kan ende i retten.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/30/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22194915.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/07/01/%E2%80%93-Vi-hadde-klart-oss-bedre-alene-22200840.ece

Gir stram dispensasjon, utelater rammetillatelse

Fellesforslag uten punkt om rammetillatelse fikk flertall da saka om Deponi 2 kom til behandling i Molde kommunestyre.

……………………..

Fellesforslag uten rammetillatelse

Svein Atle Roset (KrF) gikk bort fra punktene fremmet i formannskapet, og fremmet i stedet et fellesforslag som KrF, FrP, MGD, SV, Ap med unntak av Mellvin Steinsvoll, samt Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Cecilie Skjengen og Nina Iren Ugelvik, Sp stilte seg bak.

– Vi må holde på den rekkefølgen som er vedtatt. Ferdigstillelse og avslutning av Deponi 2 er det første, det tar vi stilling til i dag. Så kommer tillatelse for det nye deponiet, det er det ikke søkt dispensasjon for, og til slutt eventuelt nasjonalt deponi for farlig avfall som det er åpnet for, sa Roset.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22106338.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/Gir-stram-dispensasjon-utelater-rammetillatelse-22111536.ece

Det må ryddes opp i deponiet

30 næringslivsledere i Romsdal sier i et opprop klart nei til et deponi for farlig avfall i Molde kommune.

I ei helsides annonse i onsdagens Romsdals Budstikke sier personene som har undertegnet oppropet et klart nei til planene om å etablere et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk avfall på Raudsand.

Stor og viktig sak

Oppropet fra organisasjonen Giftfritt Molde kommer i forkant av torsdagens kommunestyremøte der politikerne skal behandle saker som har med deponietableringen å gjøre.

I oppropet står det blant annet: Dette er en stor og viktig sak for Molde. Kommunestyret har nylig besluttet at alle saker som berører deponiplanene for Raudsand skal behandles i kommunestyret. Derfor er det viktig at våre folkevalgte blir gjort klar over ulike holdninger i befolkningen.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/18/%E2%80%93-Det-m%C3%A5-ryddes-opp-i-deponiet-22104232.ece