Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

 

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Raudsand må ikke bli deponi for farlig avfall

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

Rausand er ikke stedet for farlig avfall, mener Venstres fylkesleder Ragnhild Helseth.Ragnhild Helseth.
Rausand er ikke stedet for farlig avfall, mener Venstres fylkesleder Ragnhild Helseth.Ragnhild Helseth. Foto: Trine Strømme

Av Ragnhild Helseth, fylkesleder Møre og Romsdal Venstre

Raudsand i Molde kommune er foreslått for plassering deponi for farlig avfall. Raudsand ligger i gamle Nesset kommune, og grenser i nord til Tingvollfjorden.

Fjordsystemet som Tingvollfjorden er tilknyttet er et viktig område for villaks, for forskning oppdrettsfisk og for rekreasjon og reiseliv. Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at giftdeponi legges til Raudsand med fare for utslipp til fjord og skade på fisk og annet levende dyre- og planteliv i sjø .

Utredning om plassering av deponi har foregått over mange år, og alternative lokaliseringer har vært Brevik og Raudsand. I den senere perioden er også alternativer i Vestland kommet frem som mulige alternativer.

Vi er kjent med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent plassering i Rausand. En avgjørende begrunnelse for departementet er at tidligere Nesset kommune den gang sa ja til plassering av deponi. Nå er kommunene Nesset, Molde og Midsund gått sammen til en ny storkommune fra og med 01.01.20 og er nå alle del av Molde kommune. Møre og Romsdal Venstre mener at reguleringsplan må behandles på nytt, denne gang i den nye kommunen.

Mer har skjedd i perioden som saken om plassering av deponi av farlig avfall har vært til behandling. Sirkulærøkonomi er det sentrale med maksimal gjenbruk og gjenvinning, men hvor det vil være nødvendig med deponi for de materialer som ikke er mulig å gjenvinne.

Vi er klar over at avfall må deponeres. Utfordringen er å finne egnet plassering som ivaretar klimahensyn og er egnet for den funksjonelle siden av deponering. Klimakur ble lagt frem av Regjeringen i januar 2020. Her vises det til ulike områder vi har muligheter for å redusere klimautslipp. Transport er en av de områdene der det er mest å hente.

Klima- og miljøvennlig transport innebærer en effektiv logistikk. Transport av materiale som skal deponeres vil skje sjøveien. Avfallet kommer fra søndre del av Norge.

Seilasen til Raudsand må da skje over den værharde havstrekningen ved Hustadvika, og videre inn i fjordsystemene som omfatter kommunene Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal i tillegg til Molde kommune.

Det er gjort beregninger som viser at utslipp av klimagasser fra skipene som går med lasten vil medføre langt mere utslipp enn om deponi legges nærmere der avfallet produseres. Dette vil også gjelde om skipene reduserer sine utslipp for fremdrift. For det gjelder også farlige farvann med risiko for grunnstøting.

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

https://www.tk.no/raudsand-ma-ikke-bli-deponi-for-farlig-avfall/o/5-51-789161

Departementet: Tingvoll har ikke klagerett

Myndighetene mener Tingvoll kommune ikke har sterk nok tilknytning til deponi og sorteringsanlegg på Raudsand ved Tingvollfjorden til å kunne klage på tillatelser.

Et stort antall sekker med møllestøv fra aluminiumsproduksjon er lagret i Deponi 2 på Raudsand. Foto: Miljødirektoratet

(pluss-artikkel)

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at Tingvollkommune ikke har rettslig klageinteresse.

– Miljødirektoratet fant at Tingvoll kommunes tilknytning til saken ikke var av en slik art, styrke og/eller nærhet at det fremstår som rimelig for kommunen å få klagebehandlet tillatelsene, skriver departementet i avslaget.

Tingvoll kommune argumenterte i klagen at kommunen har store interesser i Tingvollfjorden som tilsier rettslig klageinteresse, og viste blant annet til eksisterende og fremtidige fiskeoppdrettsanlegg, naturen i fjorden og potensiale for omdømmetap samt at tiltakene kan komme i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden, som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.

– Fordi bunnaskeanlegget ikke vil ha utslipp til fjorden, og avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning som renses før det slippes ut i fjorden, legger Miljødirektoratet vekt på at den forurensede effekten er beskjeden, og derav også Tingvoll kommunes interesser i vedtaket, skriver Klima- og miljødepartementet.

Departementet konkluderer med at deponiet og sorteringsanlegget ikke vil medføre noen betydelig virkning på fjorden.

https://www.tk.no/departementet-tingvoll-har-ikke-klagerett/s/5-51-785525

Ber om at det startes sak mot Molde-ordføreren

Rødt Molde har anmodet kontrollutvalget i Molde kommune om å starte sak mot ordfører Torgeir Dahl for det de mener er myndighetsmisbruk.

Molde-ordfører Torgeir Dahl er klaget inn til kontrollutvalget i Molde kommune. Arkivfoto: Berit Roald / NTB Scanpix Foto: Roald, Berit/NTB Scanpix

Rødt Molde ber kontrollutvalget vurdere om Molde-ordfører Torgeir Dahl har brukt feil rettslige argumenter som middel for at reguleringsplanen Raudsand ikke har kommet til votering.

Partiet mener ordføreren har misbrukt sin myndighet, og viser til fire tilfeller av feilaktige juridiske argumenter i en klage sendt til kontrollutvalget onsdag.

– Fire feil i jusen fra ordfører Dahl basert på kommuneadvokatens uklarheter og tilfeldige rettskildebruk har vært avgjørende for å unngå at Molde kommunestyre har opphevet reguleringsplanen Raudsand, skriver lagleder Morten Walløe Tvedt i Rødt Molde i en pressemelding sendt torsdag.

– Har ført kommunestyret bak lyset

Ifølge Tvedt har ordføreren ved flere anledninger framstilt de rettslige rammene for kommunestyret på feilaktig grunnlag.

– Siden vi som kommunestyrerepresentanter forholder oss til feil hos ordføreren, innebærer dette at det er ordføreren som har ført kommunestyret bak lyset, skriver han.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/nyheter/politikk/raudsand-deponi/ber-om-at-det-startes-sak-mot-molde-ordforeren/s/5-51-771423

Hvor er TK?

Innlegg i SMS-spalten i Tidens Krav

– Her kjemper alle nordmørskommunene rundt Tingvoll-/Sunndalsfjorden sitt «livs» kamp for å slippe å få et deponi for farlig, uorganisk avfall midt i matfatet vårt. Nesset er nå i nye Molde kommune og har én prosent av landarealet ned til fjorden. Høyre i Molde med ordføreren i spissen kjemper nå for å dumpe denne giften hos oss! Hvor er Tidens Krav?

Beboer ved Tingvollfjorden

Tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Raudsand

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Av Jan Ståle Alme, Arild Svensli, Joachim Molton, Stig-Bjarne Silseth og Anne-Karin Sjøli – kommunestyrerepresentanter for Molde Høyre

Mottaket på Raudsand skal være et nasjonalt mottak for landet – sør for Trondheimsfjorden. Det finnes et tilsvarende mottaket for Nord-Norge. Dette anlegget ligger så godt som i sentrum av Mo i Rana, og har vært i drift siden 1993. De tar i mot samme typa avfall som er planlagt å ta i mot på Raudsand. Langøya, mottaket for sør-Norge, hadde oppstart på 80-tallet.

Det skal man ikke tro når man hører argumentene for å hindre et slikt anlegg på Raudsand. Primærnæringene og endel andre næringer skriker opp om at de må avvikles dersom et slikt anlegg kommer. Noen står til og med frem sier de vil flytte fra området. Det skrives om giftskyer og forurenset grunnvann. Ja, til og med turistbygda Geiranger på Sunnmøre vil merke de negative konsekvensene av dette, påstås det. Vi har ikke hørt at områdene rundt Oslofjorden, på Helgeland eller for så vidt Lofoten har slitt med den samme problematikken. Men her i regionen har det vært ført en skremselspropaganda uten sidestykke.

Er det ikke smart å stoppe opp litt, og kanskje forhøre seg om hvordan omgivelsene rundt de andre mottakene/deponiene i landet har det? Der massene deponeres uten noen form for gjenvinning? Slutte å synse, og heller få frem noen faktatall. Har deponiet i Mofjellet og på Langøya påvirket negativt lokale bedrifter, turisme eller folkehelsa i regionene?

Det fremsettes stor skepsis til Norges øverste miljømyndigheter og fagmiljøer. Men hvem skal vi stole på dersom vi ikke skal stole på dem? Og dersom vi ikke stoler på dem, ja da må vi vel stille spørsmål om deres kompetanse til de rette myndigheter. De må erstattet med folk som innehar nødvendig fagkunnskap, i stedet for å gå inn med mer eller mindre selvoppnevnt kompetanse og innleid «hobbykompetanse» for å skremme livet av innbyggerne i vår region?

Vi har lyst til å lage en metafor slik at det kan være enklere å skjønne det vi forsøker å si: Dersom du får en alvorlig sykdom, f.eks. kreft. Hvor vil du søke informasjon og hjelp? Hos landets absolutt beste fagmiljøer, eller hos en «klok kone» eller pensjonert lege/sykepleier som påstår de har løsningen og forstår dette bedre enn legene på Radiumhospitalet? Vi er ikke i tvil om hva vi ville gjort.

Det er trist å se og høre at de såkalte miljøpartiene velger å gjøre som de får beskjed om, i stedet for å sette seg inn i de faktiske opplysningene i denne etterhvert så betente saken. På spørsmål fra en representant fra Høyre til en representer fra MDG om han hadde satt seg inn i de dokumentene som lå i saken, var svaret at han ikke visste hvor de var, så det hadde han ikke. Men han var i mot. Altså, MDG er i mot, fordi noen har sagt de skal være det? De er i alle fall ikke i mot fordi de har satt seg inn i saken. Vi kunne sikkert også nevnt SV og FrP i samme slengen. Har disse partiene faglig begrunnet hvorfor de er i mot?

Sp og deres distriktspolitikk får et alvorlig forklaringsproblem i forhold til sin rolle i denne saken. De kan ikke i alle debatter, lokalt og nasjonalt, beskylde Høyre for å være distriktsfiendtlig når de samtidig kjemper med nebb og klør mot den største satsingen på ny industri, og derav også bosetting, i dette området på mange tiår. Vi antar at også Sp innser at folk må ha arbeidsplasser for at det skal være attraktivt å bo i distriktene. Det vil være lite miljøvennlig dersom man utelukkende skal bo i distriktene og må pendle lange avstander for å finne en arbeidsplass. Da tror vi de fleste velger å bo i nærheten av jobben.

Men prosjektet på Raudsand er så mye mer enn bare nye arbeidsplasser. Det skal bli en viktig og sentral bidragsyter til det grønne skiftet vi ellers er så opptatt av. Dette er FN sitt bærekraftsmål 12, brutt ned til flere delmål. Vi tar med de vi mener Raudsand bidrar til:

Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.1 Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter

12.4 Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Når vi bruker bærekraftsmålene som bakteppe blir det mer enn merkelig å høre representanter fra flere parti referere til FNs bærekraftsmål i flere andre saker, men i den saken der vi virkelig kan være med å utgjøre en forskjell, da nevnes disse kun i negative ordelag, «import av gift, det får da være måte på». At utbyggingen på Raudsand møter FNs bærekraftsmål 12 på flere av delmålene nevnes ikke. Internasjonalt samarbeid skal tydeligvis bare gjelde når vi selv høster fordeler av det. Det som heller ikke nevnes er at Norge eksporterer en god del avfall, som igjen genererer avfall som må håndteres.

I Dagens næringsliv 7. februar 2020 sier ledelsen og eier av Noah, dagens mottakere av slikt avfall følgende:
«Nærmere 20 norske forbrenningsanlegg leverer i dag flyveaske til Noahs anlegg. Selskapet tar imot 450.000 tonn farlig avfall fra forbrenningsanlegg og norske industribedrifter i året, som det i dag ikke finnes annet alternativ for enn deponering.

Hvis det ikke etableres ny kapasitet for håndtering av farlig avfall innen 2024, er vi tilbake til 80-tallsløsning da vi ikke hadde noen nasjonal kapasitet. Norge settes 40 år tilbake tid. Noe farlig avfall kan kanskje eksporteres, mens resten må mellomlagres eller håndteres utenfor regelverket, sier Carl Hartmann som er konsernsjef i Noah. Det haster med en avklaring hvor et nytt deponi av farlig avfall skal legges. Bjørn Rune Gjelsten som eier avfallsfirmaet Noah, som håndterer spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand, trykker på alarmknappen. Mange har ikke sett konsekvensene, sier Gjelsten.Han mener det må skje en oppvåkning for at behandlingen av farlig avfall og innsamlingen av norsk husholdningsavfall ikke skal kollapse.

Gjelsten understreker at dagens deponi på Langøya ventes å være fylt opp i løpet av 2024. Hvis Noah stenger ned, kan all søppelinnhenting i Norge stoppe opp i løpet av en uke fordi flyveasken fra søppelforbrenningsanleggene ikke får en avsetning. Noah mener det så langt ikke har gått opp hverken for myndighetene eller omverdenen hva som er i ferd med å skje når Langøya-deponiet er fullt». Kan jo også nevne at siden 2003 har det Gjelsten-eide selskapet et samlet overskudd på 1,5 milliarder kroner. (Kilde dn.no 7. febr. 2020)

Vi velger å ta inn over oss faktaopplysningen fra Noah. Vi velger også å stole på at landets fremste ekspertise skjønner og forstår, og gjør faglig riktige vurderinger, når det gjelder både sjøfyllinger, bergkvalitet, transportmåter, lagringsmetoder o.l. på Raudsand.

Ikke en eneste faginstans har pr. dags dato merknader til Bergmesterens planer der saken står i dag. Er det ikke da merkelig at den ene etter den andre av leger, jurister, ingeniører og andre, spretter opp og «blafrer» med sin yrkestittel og roper varsko? Når landets fremste fagmiljøer ikke gjør det? Hva ligger bak en slik iver etter å stoppe et anlegg som vi absolutt trenger og må ha på plass innen 2024, jf. uttalen fra Noah ved eier Bjørn Rune Gjelsten?

https://www.auraavis.no/meninger/tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-raudsand/o/5-5-184177

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21070252.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/rausand/raudsand-deponi-hvilken-informasjon-stoler-vi-pa/o/5-51-767199

https://www.driva.no/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21073840.ece

Raudsand-klage avvist

Miljødirektoratet mener at avfallsdeponi og sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand ikke vil ha negative konsekvenser for Tingvoll. Saken går nå til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

– Miljødirektoratet kan ikke se at anleggene får klare negative konsekvenser for Tingvoll kommune eller innbyggerne i Tingvoll kommune, skriver Miljødirektoratet, som oversender klagen til klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Foto: Bergmesteren Raudsand

29. august i fjor ga Miljødirektoratet tillatelse til at Bergmesteren Raudsand kunne etablere avfallsdeponiet Deponi 2 og et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. 27. september påklaget Tingvoll kommune tillatelsene.

24. oktober avviste Miljødirektoratet klagene fordi de mente Tingvoll kommune verken var part i saken eller hadde rettslig klageinteresse. 14. november påklaget Tingvoll kommune avvisningsvedtaket.

– Negative konsekvenser

Tingvoll kommune mener de har store interesser i Tingvollfjorden og viser til at det foregår akvakulturvirksomhet, fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i fjorden. Ifølge kommunen kan all ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand få negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll.

– Vil ikke forringes

Miljødirektoratet har i brev til Tingvoll kommune opprettholdt sitt tidligere standpunkt.

– Tillatelsene som Tingvoll kommune klager på, gjelder et ordinært avfallsdeponi og et sorteringsanlegg for bunnaske. Bunnaskeanlegget vil ikke ha utslipp til fjorden. Avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning. Sigevannet skal renses, og det vil, når det foreligger nærmere informasjon om sammensetning av sigevannet, sette grenser for utslippet som vil settes så lavt at det ikke medfører forringelse av Tingvollfjorden, skriver Miljødirektoratet.

De mener at forurensningen fra anleggene er å anse som beskjedne og etter deres vurdering, ikke egnet til å føre til negative miljøkonsekvenser i Tingvoll kommune.

– Har ikke rettslig klageinteresse

– Miljødirektoratet kan dermed ikke se at anleggene får klare negative konsekvenser for Tingvoll kommune eller innbyggerne i Tingvoll kommune. Av den grunn er det vårt syn at Tingvoll kommune ikke har rettslig klageinteresse i denne saken, skriver Miljødirektoratet, som oversender den til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/raudsand-klage-avvist/s/5-51-752892