Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Deponiplanane på Raudsand – fylkeskommunen si rolle

Fylkesordføraren orienterer.

Det går ein stor debatt rundt planane for eit nasjonal deponi for farleg avfall ved Raudsand i Molde kommune. Mange etterspør kva holdning fylkeskommunen har til planane. Eg vil gjere greie for kva Møre og Romsdal fylkeskommune har fatta av vedtak i saka.

04.06.18 behandla fylkesutvalet sak U 38/18: «Nesset kommune –detaljregulering – reguleringsplan Bergmesteren Raudsand AS gbnr 40/81 m.fl. – fråsegn ved offentlig ettersyn»

Vedtak:

  1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har følgande merknader til konsekvensutgreiingane: Det er nokre manglar i utgreiinga knytt til sjømatproduksjon og omdømetap, og til vassmiljømåla i medhald av regional vassforvaltningsplan.
  2. 2. Fylkesutvalet finn likevel ikkje grunn til å krevje tilleggsutgreiingar, og meiner såleis at vedtak kan gjerast på grunnlag på den kunnskapen som ligg føre.
  3. 3. Fylkesutvalet reiser motsegn til planframlegget med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.
  4. Fylkesutvalet viser også til at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.
  5. Det er prinsippielt uønska at farleg avfall frå industriproduksjon skal eksporterast bort frå opprinnelsen til problemet. Behandling av industrielt risikoavfall bør skje nærast mogleg produksjonskjeldene for å redusere risikoen for ulukker under transport.

25.03.19 behandla fylkesutvalet sak U 23/19 (etter at Nesset kommune reviderte planforslaget med ny høring): «Nesset kommune – detaljregulering – reguleringsplan for gbnr 40/81 m.fl. – deponi for ureina masser og farleg avfall m.m. – Bergmesteren Raudsand AS – fråsegn til avgrensa ettersyn».

Vedtak:

1. Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.

  1. Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.
  2. Fylkesutvalet understrekar, som i vår tidlegare fråsegn, at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.

16.06.20 behandla fylkestinget sak T 47/20: Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020-2024 – kor tinget mellom anna vedtok følgande:.

1. Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

  1. Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Politisk leiing arbeider no saman med administrasjonen for å sjå på korleis vi kan følge opp vedtaket frå fylkestinget.

Tove-Lise Torve, fylkesordførar.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/10/Deponiplanane-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-fylkeskommunen-si-rolle-22643553.ece

https://www.tk.no/deponiplanane-pa-raudsand-fylkeskommunen-si-rolle/o/5-51-859400

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

Endelig skal vi få avklart statens dobbeltrolle her

– Vi er glade for at Arne Nævra stiller spørsmål til miljøvernminister Sveinung Rotevatn om det ikke bør ryddes opp, og ikke dekke til de gamle miljøsyndene på Raudsand […] (Om statens dobbeltrolle) Med først å tillate import av farlig avfall, og så ikke kreve gjenvinning og opprydding, stiller regjeringen seg på verstinglisten, og ikke blant dem som vil ta vare på folk og miljø, skriver fylkesleder Jacobsen.

https://www.tk.no/endelig-skal-vi-fa-avklart-statens-dobbeltrolle-her/s/5-51-858695

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

SV-politiker Bjørn Jacobsen farer ikke med løgner

Svar til blant annet Thorbjørn Polden om planene på Raudsand.

Det forundrer meg alle påstander som kommer mot Bjørn Jacobsen (SV) når det gjelder deponi for farlig avfall på Raudsand. En velkjent og betent sak spesielt siden motstanden mot søknaden om det nye nasjonale/internasjonale deponi for uorganisk farlig avfall ( Giftdeponi) startet for 3 år siden av Bergmesteren Raudsand AS v/ Harald Storvik. For det første så har ikke navnet Bergmester`en noe særlig med navnet «Bergmester» å gjøre, siden navnet heller handler om Mineralkunnskap i fjell, men derimot lagring av enormt store deponier med uorganisk farlig avfall, så deretter navnet «Giftavfall» som vi kaller det som ei forenkling av og en dagligdags omtale av rett og slett Giftig avfall.

Jeg har lest i aviser i det siste og mange kommentarer og er rimelig overrasket over truslene og ordbruken som foregår i sosiale media (FB) hvor Molde Kommune og Bjørn Jacobsen får kraftige beskyldninger mot seg som en uvitende løgner som ikke har satt seg inn i saken når han velger å stå frem som en stor motstander imot planene. Det påstås at han ikke har vist noen interesse av å kreve opprydding av de mye omtalte deponiene som har ligget åpne på Raudsand i ca 20 år uten noen form for opprydding heter det fra de som roper høyest.

Det er der jeg spesielt stusser på om noen egentlig har fått med seg historikken i denne saken? For i Spørretimen på stortinget 16 oktober 2002 var allerede Bjørn Jacobsen bekymret for små og store innbyggere både på Raudsand, nabokommunene og ikke minst det forurensede miljøet.

Det er mange som påstår at vi som ikke bor i bygda Raudsand, ikke har noe med denne saken å gjøre. Men dette handler ikke om Raudsand alene, men Sunndal/Tingvollfjorden og dets allerede forurensede område, og nei, det er ikke alle i Bygda Raudsand som ønsker disse planene velkommen. Men mange tør rett og slett ikke å stå frem pga. nettopp sjikane og trusler de må leve med i samme bygd. Da er det greit å ha andre til å snakke for seg. Jeg tar her for meg KUN 1 av 3 saker hvor Bjørn Jacobsen har stilt bekymringsspørsmål på Stortinget vedrørende forurensningen og tidligere miljøkriminaliteten på Raudsand.

Det høres så flott ut når Bergmesteren Raudsand AS (BMR) og Veidekke sier de skal rydde opp. Det er IKKE opprydding de bedriver, det er overdekking på toppen av farlig avfall de driver med. avfallet ligger der fortsatt i utett fjell og renner hist og her i fjord og grunnvann. Få det inn en gang for alle. Hadde det blitt ryddet opp og vekk, hadde forståelsen og respekten kansje blitt noe annerledes. Tror virkelig noen at en kasserolle med lokk på toppen er potte tett, når bunnen er full av sprekker og hull? Dessuten har Bergmesteren Raudsand hatt krav om å rydde opp siden 2011. Og BMR V/Harald Storvik tok over i full vitende Selskapet i 2012 med dette kravet. Han har ikke vist til viljen å rydde opp de 8 årene han har hatt ansvaret for deponiene, men stadig fått utsettelser frem til nå fra Miljødirektoratet. Samtidig har det vært tilsig i Sunndal/Tingvollfjorden hvert bidige sekund fra de giftige deponiene og slik har det fått lov til å være med statens velsignelse… Skal vi da måtte stole på samme aktør at han er den mest seriøse til å forvalte Norges største deponi for giftig avfall til vår egen Nordmørsfjord? Ikke i mine øyne og mange med meg som sitter med utallig stor kunnskap som er årsaken til vår motstand.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/021016/ordinarsporretime/16/

Sitat Stortingets spørretime til Miljøvernminister Børge Brende (Høyre) 16 oktober 2002:

Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren: «Økokrim har gjeve bedrifta Aluscan i Nesset kom­mune i Møre og Romsdal ei bot på 2 mill. kr for brot på forureiningslova. Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand sidan Aluscan starta i 1989 og fram til i dag, synest statsråden SFT har gjeve utsleppsløyve og følgt opp med kontrollar som er i samsvar med norsk miljølovgjeving, og kva til­ tak bør setjast i verk for eit godt arbeidsmiljø og for å sik­re naboane eit forureiningsfritt nærmiljø?»

Sitat Bjørn Jacobsen (SV) » Ifølgje naboar har dei på varme dagar, når dei har vendt seg til kommunehelsetenesta, fått beskjed om å halde ungane inne og kjøpe klimaanlegg. Er dette forhold vi skal ha i Noreg i 2002?

Statsråd Børge Brende:

De forholdene tilbake til 1990­tallet som representanten Jacobsen tok opp, var jo ulovlige. Økokrim har etterforsket det, og bedriften har fått store bøter. Det som skjedde, var at man hadde laget et rør som gikk rett ut i fjorden, der man slapp ut ulovlige stoffer, og som tilsynsmyndighetene ikke hadde oppda­get. Det foregår faktisk kriminalitet her i samfunnet, også miljøkriminalitet, som forsøkes holdt skjult. Men da man ble klar over det, ble det anmeldt, og det er da fulgt opp.

Sitat Bjørn Jacobsen (SV)

Vi snakkar om eit område der oppdrettsanlegg ligg tett i tett. Rett opptil der vi produserer mat til Europa, tømmer vi spesialavfall frå det same Europa. Kan folk i Nesset, Tingvoll, Sunndal og Halsa rekne med at statsrå­den ein gong for alle tek initiativ til å rydde opp i denne saka?

Sitat Børge Brende ( Høyre):

Dette dreier seg om mange hundre arbeidsplasser. Derfor får vi selvsagt håpe at man finner frem til en løsning som er bra for miljøet, og også bra for lokalsamfunnet. Men den forurensningen som har skjedd, har bl.a. ødelagt sko­gen, og den har forurenset fjorden.

I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for oppryd­ding av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prin­sipp i forurensningsloven som heter forurenser betaler­ prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo be­driften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstil­latelsene. Så dette skal vi se meget nøye på, og vi skal få ryddet opp i dette i den nærmeste tiden.» sitat slutt.

Ann-Karin Sæther

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/05/SV-politiker-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-farer-ikke-med-l%C3%B8gner-21994673.ece

https://www.tk.no/meninger/sv-politiker-bjorn-jacobsen-farer-ikke-med-logner/o/5-51-813477

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Raudsand må ikke bli deponi for farlig avfall

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

Av Ragnhild Helseth, fylkesleder Møre og Romsdal Venstre

Raudsand i Molde kommune er foreslått for plassering deponi for farlig avfall. Raudsand ligger i gamle Nesset kommune, og grenser i nord til Tingvollfjorden.

Fjordsystemet som Tingvollfjorden er tilknyttet er et viktig område for villaks, for forskning oppdrettsfisk og for rekreasjon og reiseliv. Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at giftdeponi legges til Raudsand med fare for utslipp til fjord og skade på fisk og annet levende dyre- og planteliv i sjø .

Utredning om plassering av deponi har foregått over mange år, og alternative lokaliseringer har vært Brevik og Raudsand. I den senere perioden er også alternativer i Vestland kommet frem som mulige alternativer.

Vi er kjent med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent plassering i Rausand. En avgjørende begrunnelse for departementet er at tidligere Nesset kommune den gang sa ja til plassering av deponi. Nå er kommunene Nesset, Molde og Midsund gått sammen til en ny storkommune fra og med 01.01.20 og er nå alle del av Molde kommune. Møre og Romsdal Venstre mener at reguleringsplan må behandles på nytt, denne gang i den nye kommunen.

Mer har skjedd i perioden som saken om plassering av deponi av farlig avfall har vært til behandling. Sirkulærøkonomi er det sentrale med maksimal gjenbruk og gjenvinning, men hvor det vil være nødvendig med deponi for de materialer som ikke er mulig å gjenvinne.

Vi er klar over at avfall må deponeres. Utfordringen er å finne egnet plassering som ivaretar klimahensyn og er egnet for den funksjonelle siden av deponering. Klimakur ble lagt frem av Regjeringen i januar 2020. Her vises det til ulike områder vi har muligheter for å redusere klimautslipp. Transport er en av de områdene der det er mest å hente.

Klima- og miljøvennlig transport innebærer en effektiv logistikk. Transport av materiale som skal deponeres vil skje sjøveien. Avfallet kommer fra søndre del av Norge.

Seilasen til Raudsand må da skje over den værharde havstrekningen ved Hustadvika, og videre inn i fjordsystemene som omfatter kommunene Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal i tillegg til Molde kommune.

Det er gjort beregninger som viser at utslipp av klimagasser fra skipene som går med lasten vil medføre langt mere utslipp enn om deponi legges nærmere der avfallet produseres. Dette vil også gjelde om skipene reduserer sine utslipp for fremdrift. For det gjelder også farlige farvann med risiko for grunnstøting.

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

https://www.tk.no/raudsand-ma-ikke-bli-deponi-for-farlig-avfall/o/5-51-789161

Departementet: Tingvoll har ikke klagerett

Myndighetene mener Tingvoll kommune ikke har sterk nok tilknytning til deponi og sorteringsanlegg på Raudsand ved Tingvollfjorden til å kunne klage på tillatelser.

Et stort antall sekker med møllestøv fra aluminiumsproduksjon er lagret i Deponi 2 på Raudsand. Foto: Miljødirektoratet

(pluss-artikkel)

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at Tingvollkommune ikke har rettslig klageinteresse.

– Miljødirektoratet fant at Tingvoll kommunes tilknytning til saken ikke var av en slik art, styrke og/eller nærhet at det fremstår som rimelig for kommunen å få klagebehandlet tillatelsene, skriver departementet i avslaget.

Tingvoll kommune argumenterte i klagen at kommunen har store interesser i Tingvollfjorden som tilsier rettslig klageinteresse, og viste blant annet til eksisterende og fremtidige fiskeoppdrettsanlegg, naturen i fjorden og potensiale for omdømmetap samt at tiltakene kan komme i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden, som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.

– Fordi bunnaskeanlegget ikke vil ha utslipp til fjorden, og avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning som renses før det slippes ut i fjorden, legger Miljødirektoratet vekt på at den forurensede effekten er beskjeden, og derav også Tingvoll kommunes interesser i vedtaket, skriver Klima- og miljødepartementet.

Departementet konkluderer med at deponiet og sorteringsanlegget ikke vil medføre noen betydelig virkning på fjorden.

https://www.tk.no/departementet-tingvoll-har-ikke-klagerett/s/5-51-785525

Ber om at det startes sak mot Molde-ordføreren

Rødt Molde har anmodet kontrollutvalget i Molde kommune om å starte sak mot ordfører Torgeir Dahl for det de mener er myndighetsmisbruk.

Rødt Molde ber kontrollutvalget vurdere om Molde-ordfører Torgeir Dahl har brukt feil rettslige argumenter som middel for at reguleringsplanen Raudsand ikke har kommet til votering.

Partiet mener ordføreren har misbrukt sin myndighet, og viser til fire tilfeller av feilaktige juridiske argumenter i en klage sendt til kontrollutvalget onsdag.

– Fire feil i jusen fra ordfører Dahl basert på kommuneadvokatens uklarheter og tilfeldige rettskildebruk har vært avgjørende for å unngå at Molde kommunestyre har opphevet reguleringsplanen Raudsand, skriver lagleder Morten Walløe Tvedt i Rødt Molde i en pressemelding sendt torsdag.

– Har ført kommunestyret bak lyset

Ifølge Tvedt har ordføreren ved flere anledninger framstilt de rettslige rammene for kommunestyret på feilaktig grunnlag.

– Siden vi som kommunestyrerepresentanter forholder oss til feil hos ordføreren, innebærer dette at det er ordføreren som har ført kommunestyret bak lyset, skriver han.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/nyheter/politikk/raudsand-deponi/ber-om-at-det-startes-sak-mot-molde-ordforeren/s/5-51-771423

Hvor er TK?

Innlegg i SMS-spalten i Tidens Krav

– Her kjemper alle nordmørskommunene rundt Tingvoll-/Sunndalsfjorden sitt «livs» kamp for å slippe å få et deponi for farlig, uorganisk avfall midt i matfatet vårt. Nesset er nå i nye Molde kommune og har én prosent av landarealet ned til fjorden. Høyre i Molde med ordføreren i spissen kjemper nå for å dumpe denne giften hos oss! Hvor er Tidens Krav?

Beboer ved Tingvollfjorden

Tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Raudsand

Av Jan Ståle Alme, Arild Svensli, Joachim Molton, Stig-Bjarne Silseth og Anne-Karin Sjøli – kommunestyrerepresentanter for Molde Høyre

Mottaket på Raudsand skal være et nasjonalt mottak for landet – sør for Trondheimsfjorden. Det finnes et tilsvarende mottaket for Nord-Norge. Dette anlegget ligger så godt som i sentrum av Mo i Rana, og har vært i drift siden 1993. De tar i mot samme typa avfall som er planlagt å ta i mot på Raudsand. Langøya, mottaket for sør-Norge, hadde oppstart på 80-tallet.

Det skal man ikke tro når man hører argumentene for å hindre et slikt anlegg på Raudsand. Primærnæringene og endel andre næringer skriker opp om at de må avvikles dersom et slikt anlegg kommer. Noen står til og med frem sier de vil flytte fra området. Det skrives om giftskyer og forurenset grunnvann. Ja, til og med turistbygda Geiranger på Sunnmøre vil merke de negative konsekvensene av dette, påstås det. Vi har ikke hørt at områdene rundt Oslofjorden, på Helgeland eller for så vidt Lofoten har slitt med den samme problematikken. Men her i regionen har det vært ført en skremselspropaganda uten sidestykke.

Er det ikke smart å stoppe opp litt, og kanskje forhøre seg om hvordan omgivelsene rundt de andre mottakene/deponiene i landet har det? Der massene deponeres uten noen form for gjenvinning? Slutte å synse, og heller få frem noen faktatall. Har deponiet i Mofjellet og på Langøya påvirket negativt lokale bedrifter, turisme eller folkehelsa i regionene?

Det fremsettes stor skepsis til Norges øverste miljømyndigheter og fagmiljøer. Men hvem skal vi stole på dersom vi ikke skal stole på dem? Og dersom vi ikke stoler på dem, ja da må vi vel stille spørsmål om deres kompetanse til de rette myndigheter. De må erstattet med folk som innehar nødvendig fagkunnskap, i stedet for å gå inn med mer eller mindre selvoppnevnt kompetanse og innleid «hobbykompetanse» for å skremme livet av innbyggerne i vår region?

Vi har lyst til å lage en metafor slik at det kan være enklere å skjønne det vi forsøker å si: Dersom du får en alvorlig sykdom, f.eks. kreft. Hvor vil du søke informasjon og hjelp? Hos landets absolutt beste fagmiljøer, eller hos en «klok kone» eller pensjonert lege/sykepleier som påstår de har løsningen og forstår dette bedre enn legene på Radiumhospitalet? Vi er ikke i tvil om hva vi ville gjort.

Det er trist å se og høre at de såkalte miljøpartiene velger å gjøre som de får beskjed om, i stedet for å sette seg inn i de faktiske opplysningene i denne etterhvert så betente saken. På spørsmål fra en representant fra Høyre til en representer fra MDG om han hadde satt seg inn i de dokumentene som lå i saken, var svaret at han ikke visste hvor de var, så det hadde han ikke. Men han var i mot. Altså, MDG er i mot, fordi noen har sagt de skal være det? De er i alle fall ikke i mot fordi de har satt seg inn i saken. Vi kunne sikkert også nevnt SV og FrP i samme slengen. Har disse partiene faglig begrunnet hvorfor de er i mot?

Sp og deres distriktspolitikk får et alvorlig forklaringsproblem i forhold til sin rolle i denne saken. De kan ikke i alle debatter, lokalt og nasjonalt, beskylde Høyre for å være distriktsfiendtlig når de samtidig kjemper med nebb og klør mot den største satsingen på ny industri, og derav også bosetting, i dette området på mange tiår. Vi antar at også Sp innser at folk må ha arbeidsplasser for at det skal være attraktivt å bo i distriktene. Det vil være lite miljøvennlig dersom man utelukkende skal bo i distriktene og må pendle lange avstander for å finne en arbeidsplass. Da tror vi de fleste velger å bo i nærheten av jobben.

Men prosjektet på Raudsand er så mye mer enn bare nye arbeidsplasser. Det skal bli en viktig og sentral bidragsyter til det grønne skiftet vi ellers er så opptatt av. Dette er FN sitt bærekraftsmål 12, brutt ned til flere delmål. Vi tar med de vi mener Raudsand bidrar til:

Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.1 Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter

12.4 Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Når vi bruker bærekraftsmålene som bakteppe blir det mer enn merkelig å høre representanter fra flere parti referere til FNs bærekraftsmål i flere andre saker, men i den saken der vi virkelig kan være med å utgjøre en forskjell, da nevnes disse kun i negative ordelag, «import av gift, det får da være måte på». At utbyggingen på Raudsand møter FNs bærekraftsmål 12 på flere av delmålene nevnes ikke. Internasjonalt samarbeid skal tydeligvis bare gjelde når vi selv høster fordeler av det. Det som heller ikke nevnes er at Norge eksporterer en god del avfall, som igjen genererer avfall som må håndteres.

I Dagens næringsliv 7. februar 2020 sier ledelsen og eier av Noah, dagens mottakere av slikt avfall følgende:
«Nærmere 20 norske forbrenningsanlegg leverer i dag flyveaske til Noahs anlegg. Selskapet tar imot 450.000 tonn farlig avfall fra forbrenningsanlegg og norske industribedrifter i året, som det i dag ikke finnes annet alternativ for enn deponering.

Hvis det ikke etableres ny kapasitet for håndtering av farlig avfall innen 2024, er vi tilbake til 80-tallsløsning da vi ikke hadde noen nasjonal kapasitet. Norge settes 40 år tilbake tid. Noe farlig avfall kan kanskje eksporteres, mens resten må mellomlagres eller håndteres utenfor regelverket, sier Carl Hartmann som er konsernsjef i Noah. Det haster med en avklaring hvor et nytt deponi av farlig avfall skal legges. Bjørn Rune Gjelsten som eier avfallsfirmaet Noah, som håndterer spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand, trykker på alarmknappen. Mange har ikke sett konsekvensene, sier Gjelsten.Han mener det må skje en oppvåkning for at behandlingen av farlig avfall og innsamlingen av norsk husholdningsavfall ikke skal kollapse.

Gjelsten understreker at dagens deponi på Langøya ventes å være fylt opp i løpet av 2024. Hvis Noah stenger ned, kan all søppelinnhenting i Norge stoppe opp i løpet av en uke fordi flyveasken fra søppelforbrenningsanleggene ikke får en avsetning. Noah mener det så langt ikke har gått opp hverken for myndighetene eller omverdenen hva som er i ferd med å skje når Langøya-deponiet er fullt». Kan jo også nevne at siden 2003 har det Gjelsten-eide selskapet et samlet overskudd på 1,5 milliarder kroner. (Kilde dn.no 7. febr. 2020)

Vi velger å ta inn over oss faktaopplysningen fra Noah. Vi velger også å stole på at landets fremste ekspertise skjønner og forstår, og gjør faglig riktige vurderinger, når det gjelder både sjøfyllinger, bergkvalitet, transportmåter, lagringsmetoder o.l. på Raudsand.

Ikke en eneste faginstans har pr. dags dato merknader til Bergmesterens planer der saken står i dag. Er det ikke da merkelig at den ene etter den andre av leger, jurister, ingeniører og andre, spretter opp og «blafrer» med sin yrkestittel og roper varsko? Når landets fremste fagmiljøer ikke gjør det? Hva ligger bak en slik iver etter å stoppe et anlegg som vi absolutt trenger og må ha på plass innen 2024, jf. uttalen fra Noah ved eier Bjørn Rune Gjelsten?

https://www.auraavis.no/meninger/tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-raudsand/o/5-5-184177

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21070252.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/rausand/raudsand-deponi-hvilken-informasjon-stoler-vi-pa/o/5-51-767199

https://www.driva.no/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21073840.ece

Raudsand-klage avvist

Miljødirektoratet mener at avfallsdeponi og sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand ikke vil ha negative konsekvenser for Tingvoll. Saken går nå til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

29. august i fjor ga Miljødirektoratet tillatelse til at Bergmesteren Raudsand kunne etablere avfallsdeponiet Deponi 2 og et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. 27. september påklaget Tingvoll kommune tillatelsene.

24. oktober avviste Miljødirektoratet klagene fordi de mente Tingvoll kommune verken var part i saken eller hadde rettslig klageinteresse. 14. november påklaget Tingvoll kommune avvisningsvedtaket.

– Negative konsekvenser

Tingvoll kommune mener de har store interesser i Tingvollfjorden og viser til at det foregår akvakulturvirksomhet, fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i fjorden. Ifølge kommunen kan all ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand få negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll.

– Vil ikke forringes

Miljødirektoratet har i brev til Tingvoll kommune opprettholdt sitt tidligere standpunkt.

– Tillatelsene som Tingvoll kommune klager på, gjelder et ordinært avfallsdeponi og et sorteringsanlegg for bunnaske. Bunnaskeanlegget vil ikke ha utslipp til fjorden. Avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning. Sigevannet skal renses, og det vil, når det foreligger nærmere informasjon om sammensetning av sigevannet, sette grenser for utslippet som vil settes så lavt at det ikke medfører forringelse av Tingvollfjorden, skriver Miljødirektoratet.

De mener at forurensningen fra anleggene er å anse som beskjedne og etter deres vurdering, ikke egnet til å føre til negative miljøkonsekvenser i Tingvoll kommune.

– Har ikke rettslig klageinteresse

– Miljødirektoratet kan dermed ikke se at anleggene får klare negative konsekvenser for Tingvoll kommune eller innbyggerne i Tingvoll kommune. Av den grunn er det vårt syn at Tingvoll kommune ikke har rettslig klageinteresse i denne saken, skriver Miljødirektoratet, som oversender den til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/raudsand-klage-avvist/s/5-51-752892