Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Bjørn Jacobsen. Arkiv. 
Bjørn Jacobsen

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Rausand i Nesset. Foto: Steinar Melby / KSU.NO
Rausand i Nesset. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

SV-politiker Bjørn Jacobsen farer ikke med løgner

Svar til blant annet Thorbjørn Polden om planene på Raudsand.

Bildet kan inneholde: 1 person, smiler, nærbilde og innendørs
Skrevet av  Ann-Karin Sæther

Det forundrer meg alle påstander som kommer mot Bjørn Jacobsen (SV) når det gjelder deponi for farlig avfall på Raudsand. En velkjent og betent sak spesielt siden motstanden mot søknaden om det nye nasjonale/internasjonale deponi for uorganisk farlig avfall ( Giftdeponi) startet for 3 år siden av Bergmesteren Raudsand AS v/ Harald Storvik. For det første så har ikke navnet Bergmester`en noe særlig med navnet «Bergmester» å gjøre, siden navnet heller handler om Mineralkunnskap i fjell, men derimot lagring av enormt store deponier med uorganisk farlig avfall, så deretter navnet «Giftavfall» som vi kaller det som ei forenkling av og en dagligdags omtale av rett og slett Giftig avfall.

Jeg har lest i aviser i det siste og mange kommentarer og er rimelig overrasket over truslene og ordbruken som foregår i sosiale media (FB) hvor Molde Kommune og Bjørn Jacobsen får kraftige beskyldninger mot seg som en uvitende løgner som ikke har satt seg inn i saken når han velger å stå frem som en stor motstander imot planene. Det påstås at han ikke har vist noen interesse av å kreve opprydding av de mye omtalte deponiene som har ligget åpne på Raudsand i ca 20 år uten noen form for opprydding heter det fra de som roper høyest.

Det er der jeg spesielt stusser på om noen egentlig har fått med seg historikken i denne saken? For i Spørretimen på stortinget 16 oktober 2002 var allerede Bjørn Jacobsen bekymret for små og store innbyggere både på Raudsand, nabokommunene og ikke minst det forurensede miljøet.

Det er mange som påstår at vi som ikke bor i bygda Raudsand, ikke har noe med denne saken å gjøre. Men dette handler ikke om Raudsand alene, men Sunndal/Tingvollfjorden og dets allerede forurensede område, og nei, det er ikke alle i Bygda Raudsand som ønsker disse planene velkommen. Men mange tør rett og slett ikke å stå frem pga. nettopp sjikane og trusler de må leve med i samme bygd. Da er det greit å ha andre til å snakke for seg. Jeg tar her for meg KUN 1 av 3 saker hvor Bjørn Jacobsen har stilt bekymringsspørsmål på Stortinget vedrørende forurensningen og tidligere miljøkriminaliteten på Raudsand.

Det høres så flott ut når Bergmesteren Raudsand AS (BMR) og Veidekke sier de skal rydde opp. Det er IKKE opprydding de bedriver, det er overdekking på toppen av farlig avfall de driver med. avfallet ligger der fortsatt i utett fjell og renner hist og her i fjord og grunnvann. Få det inn en gang for alle. Hadde det blitt ryddet opp og vekk, hadde forståelsen og respekten kansje blitt noe annerledes. Tror virkelig noen at en kasserolle med lokk på toppen er potte tett, når bunnen er full av sprekker og hull? Dessuten har Bergmesteren Raudsand hatt krav om å rydde opp siden 2011. Og BMR V/Harald Storvik tok over i full vitende Selskapet i 2012 med dette kravet. Han har ikke vist til viljen å rydde opp de 8 årene han har hatt ansvaret for deponiene, men stadig fått utsettelser frem til nå fra Miljødirektoratet. Samtidig har det vært tilsig i Sunndal/Tingvollfjorden hvert bidige sekund fra de giftige deponiene og slik har det fått lov til å være med statens velsignelse… Skal vi da måtte stole på samme aktør at han er den mest seriøse til å forvalte Norges største deponi for giftig avfall til vår egen Nordmørsfjord? Ikke i mine øyne og mange med meg som sitter med utallig stor kunnskap som er årsaken til vår motstand.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/021016/ordinarsporretime/16/

Sitat Stortingets spørretime til Miljøvernminister Børge Brende (Høyre) 16 oktober 2002:

Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren: «Økokrim har gjeve bedrifta Aluscan i Nesset kom­mune i Møre og Romsdal ei bot på 2 mill. kr for brot på forureiningslova. Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand sidan Aluscan starta i 1989 og fram til i dag, synest statsråden SFT har gjeve utsleppsløyve og følgt opp med kontrollar som er i samsvar med norsk miljølovgjeving, og kva til­ tak bør setjast i verk for eit godt arbeidsmiljø og for å sik­re naboane eit forureiningsfritt nærmiljø?»

Sitat Bjørn Jacobsen (SV) » Ifølgje naboar har dei på varme dagar, når dei har vendt seg til kommunehelsetenesta, fått beskjed om å halde ungane inne og kjøpe klimaanlegg. Er dette forhold vi skal ha i Noreg i 2002?

Statsråd Børge Brende:

De forholdene tilbake til 1990­tallet som representanten Jacobsen tok opp, var jo ulovlige. Økokrim har etterforsket det, og bedriften har fått store bøter. Det som skjedde, var at man hadde laget et rør som gikk rett ut i fjorden, der man slapp ut ulovlige stoffer, og som tilsynsmyndighetene ikke hadde oppda­get. Det foregår faktisk kriminalitet her i samfunnet, også miljøkriminalitet, som forsøkes holdt skjult. Men da man ble klar over det, ble det anmeldt, og det er da fulgt opp.

Sitat Bjørn Jacobsen (SV)

Vi snakkar om eit område der oppdrettsanlegg ligg tett i tett. Rett opptil der vi produserer mat til Europa, tømmer vi spesialavfall frå det same Europa. Kan folk i Nesset, Tingvoll, Sunndal og Halsa rekne med at statsrå­den ein gong for alle tek initiativ til å rydde opp i denne saka?

Sitat Børge Brende ( Høyre):

Dette dreier seg om mange hundre arbeidsplasser. Derfor får vi selvsagt håpe at man finner frem til en løsning som er bra for miljøet, og også bra for lokalsamfunnet. Men den forurensningen som har skjedd, har bl.a. ødelagt sko­gen, og den har forurenset fjorden.

I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for oppryd­ding av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prin­sipp i forurensningsloven som heter forurenser betaler­ prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo be­driften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstil­latelsene. Så dette skal vi se meget nøye på, og vi skal få ryddet opp i dette i den nærmeste tiden.» sitat slutt.

Ann-Karin Sæther

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/05/SV-politiker-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-farer-ikke-med-l%C3%B8gner-21994673.ece

https://www.tk.no/meninger/sv-politiker-bjorn-jacobsen-farer-ikke-med-logner/o/5-51-813477

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

 

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Raudsand må ikke bli deponi for farlig avfall

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

Rausand er ikke stedet for farlig avfall, mener Venstres fylkesleder Ragnhild Helseth.Ragnhild Helseth.
Rausand er ikke stedet for farlig avfall, mener Venstres fylkesleder Ragnhild Helseth.Ragnhild Helseth. Foto: Trine Strømme

Av Ragnhild Helseth, fylkesleder Møre og Romsdal Venstre

Raudsand i Molde kommune er foreslått for plassering deponi for farlig avfall. Raudsand ligger i gamle Nesset kommune, og grenser i nord til Tingvollfjorden.

Fjordsystemet som Tingvollfjorden er tilknyttet er et viktig område for villaks, for forskning oppdrettsfisk og for rekreasjon og reiseliv. Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at giftdeponi legges til Raudsand med fare for utslipp til fjord og skade på fisk og annet levende dyre- og planteliv i sjø .

Utredning om plassering av deponi har foregått over mange år, og alternative lokaliseringer har vært Brevik og Raudsand. I den senere perioden er også alternativer i Vestland kommet frem som mulige alternativer.

Vi er kjent med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent plassering i Rausand. En avgjørende begrunnelse for departementet er at tidligere Nesset kommune den gang sa ja til plassering av deponi. Nå er kommunene Nesset, Molde og Midsund gått sammen til en ny storkommune fra og med 01.01.20 og er nå alle del av Molde kommune. Møre og Romsdal Venstre mener at reguleringsplan må behandles på nytt, denne gang i den nye kommunen.

Mer har skjedd i perioden som saken om plassering av deponi av farlig avfall har vært til behandling. Sirkulærøkonomi er det sentrale med maksimal gjenbruk og gjenvinning, men hvor det vil være nødvendig med deponi for de materialer som ikke er mulig å gjenvinne.

Vi er klar over at avfall må deponeres. Utfordringen er å finne egnet plassering som ivaretar klimahensyn og er egnet for den funksjonelle siden av deponering. Klimakur ble lagt frem av Regjeringen i januar 2020. Her vises det til ulike områder vi har muligheter for å redusere klimautslipp. Transport er en av de områdene der det er mest å hente.

Klima- og miljøvennlig transport innebærer en effektiv logistikk. Transport av materiale som skal deponeres vil skje sjøveien. Avfallet kommer fra søndre del av Norge.

Seilasen til Raudsand må da skje over den værharde havstrekningen ved Hustadvika, og videre inn i fjordsystemene som omfatter kommunene Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal i tillegg til Molde kommune.

Det er gjort beregninger som viser at utslipp av klimagasser fra skipene som går med lasten vil medføre langt mere utslipp enn om deponi legges nærmere der avfallet produseres. Dette vil også gjelde om skipene reduserer sine utslipp for fremdrift. For det gjelder også farlige farvann med risiko for grunnstøting.

Møre og Romsdal Venstre vil på det sterkeste protestere mot at deponi for farlig avfall plasseres i Raudsand på grunn av de klima- og miljømessige konsekvensene plassering inne ved Tingvollfjorden som innebærer transport sjøveien over farlige kyststrekninger og unødig lang vei fra der avfall skal hentes fra.

https://www.tk.no/raudsand-ma-ikke-bli-deponi-for-farlig-avfall/o/5-51-789161

Departementet: Tingvoll har ikke klagerett

Myndighetene mener Tingvoll kommune ikke har sterk nok tilknytning til deponi og sorteringsanlegg på Raudsand ved Tingvollfjorden til å kunne klage på tillatelser.

Et stort antall sekker med møllestøv fra aluminiumsproduksjon er lagret i Deponi 2 på Raudsand. Foto: Miljødirektoratet

(pluss-artikkel)

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at Tingvollkommune ikke har rettslig klageinteresse.

– Miljødirektoratet fant at Tingvoll kommunes tilknytning til saken ikke var av en slik art, styrke og/eller nærhet at det fremstår som rimelig for kommunen å få klagebehandlet tillatelsene, skriver departementet i avslaget.

Tingvoll kommune argumenterte i klagen at kommunen har store interesser i Tingvollfjorden som tilsier rettslig klageinteresse, og viste blant annet til eksisterende og fremtidige fiskeoppdrettsanlegg, naturen i fjorden og potensiale for omdømmetap samt at tiltakene kan komme i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden, som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.

– Fordi bunnaskeanlegget ikke vil ha utslipp til fjorden, og avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning som renses før det slippes ut i fjorden, legger Miljødirektoratet vekt på at den forurensede effekten er beskjeden, og derav også Tingvoll kommunes interesser i vedtaket, skriver Klima- og miljødepartementet.

Departementet konkluderer med at deponiet og sorteringsanlegget ikke vil medføre noen betydelig virkning på fjorden.

https://www.tk.no/departementet-tingvoll-har-ikke-klagerett/s/5-51-785525

Ber om at det startes sak mot Molde-ordføreren

Rødt Molde har anmodet kontrollutvalget i Molde kommune om å starte sak mot ordfører Torgeir Dahl for det de mener er myndighetsmisbruk.

Molde-ordfører Torgeir Dahl er klaget inn til kontrollutvalget i Molde kommune. Arkivfoto: Berit Roald / NTB Scanpix Foto: Roald, Berit/NTB Scanpix

Rødt Molde ber kontrollutvalget vurdere om Molde-ordfører Torgeir Dahl har brukt feil rettslige argumenter som middel for at reguleringsplanen Raudsand ikke har kommet til votering.

Partiet mener ordføreren har misbrukt sin myndighet, og viser til fire tilfeller av feilaktige juridiske argumenter i en klage sendt til kontrollutvalget onsdag.

– Fire feil i jusen fra ordfører Dahl basert på kommuneadvokatens uklarheter og tilfeldige rettskildebruk har vært avgjørende for å unngå at Molde kommunestyre har opphevet reguleringsplanen Raudsand, skriver lagleder Morten Walløe Tvedt i Rødt Molde i en pressemelding sendt torsdag.

– Har ført kommunestyret bak lyset

Ifølge Tvedt har ordføreren ved flere anledninger framstilt de rettslige rammene for kommunestyret på feilaktig grunnlag.

– Siden vi som kommunestyrerepresentanter forholder oss til feil hos ordføreren, innebærer dette at det er ordføreren som har ført kommunestyret bak lyset, skriver han.

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/nyheter/politikk/raudsand-deponi/ber-om-at-det-startes-sak-mot-molde-ordforeren/s/5-51-771423

Hvor er TK?

Innlegg i SMS-spalten i Tidens Krav

– Her kjemper alle nordmørskommunene rundt Tingvoll-/Sunndalsfjorden sitt «livs» kamp for å slippe å få et deponi for farlig, uorganisk avfall midt i matfatet vårt. Nesset er nå i nye Molde kommune og har én prosent av landarealet ned til fjorden. Høyre i Molde med ordføreren i spissen kjemper nå for å dumpe denne giften hos oss! Hvor er Tidens Krav?

Beboer ved Tingvollfjorden

Tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Raudsand

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Av Jan Ståle Alme, Arild Svensli, Joachim Molton, Stig-Bjarne Silseth og Anne-Karin Sjøli – kommunestyrerepresentanter for Molde Høyre

Mottaket på Raudsand skal være et nasjonalt mottak for landet – sør for Trondheimsfjorden. Det finnes et tilsvarende mottaket for Nord-Norge. Dette anlegget ligger så godt som i sentrum av Mo i Rana, og har vært i drift siden 1993. De tar i mot samme typa avfall som er planlagt å ta i mot på Raudsand. Langøya, mottaket for sør-Norge, hadde oppstart på 80-tallet.

Det skal man ikke tro når man hører argumentene for å hindre et slikt anlegg på Raudsand. Primærnæringene og endel andre næringer skriker opp om at de må avvikles dersom et slikt anlegg kommer. Noen står til og med frem sier de vil flytte fra området. Det skrives om giftskyer og forurenset grunnvann. Ja, til og med turistbygda Geiranger på Sunnmøre vil merke de negative konsekvensene av dette, påstås det. Vi har ikke hørt at områdene rundt Oslofjorden, på Helgeland eller for så vidt Lofoten har slitt med den samme problematikken. Men her i regionen har det vært ført en skremselspropaganda uten sidestykke.

Er det ikke smart å stoppe opp litt, og kanskje forhøre seg om hvordan omgivelsene rundt de andre mottakene/deponiene i landet har det? Der massene deponeres uten noen form for gjenvinning? Slutte å synse, og heller få frem noen faktatall. Har deponiet i Mofjellet og på Langøya påvirket negativt lokale bedrifter, turisme eller folkehelsa i regionene?

Det fremsettes stor skepsis til Norges øverste miljømyndigheter og fagmiljøer. Men hvem skal vi stole på dersom vi ikke skal stole på dem? Og dersom vi ikke stoler på dem, ja da må vi vel stille spørsmål om deres kompetanse til de rette myndigheter. De må erstattet med folk som innehar nødvendig fagkunnskap, i stedet for å gå inn med mer eller mindre selvoppnevnt kompetanse og innleid «hobbykompetanse» for å skremme livet av innbyggerne i vår region?

Vi har lyst til å lage en metafor slik at det kan være enklere å skjønne det vi forsøker å si: Dersom du får en alvorlig sykdom, f.eks. kreft. Hvor vil du søke informasjon og hjelp? Hos landets absolutt beste fagmiljøer, eller hos en «klok kone» eller pensjonert lege/sykepleier som påstår de har løsningen og forstår dette bedre enn legene på Radiumhospitalet? Vi er ikke i tvil om hva vi ville gjort.

Det er trist å se og høre at de såkalte miljøpartiene velger å gjøre som de får beskjed om, i stedet for å sette seg inn i de faktiske opplysningene i denne etterhvert så betente saken. På spørsmål fra en representant fra Høyre til en representer fra MDG om han hadde satt seg inn i de dokumentene som lå i saken, var svaret at han ikke visste hvor de var, så det hadde han ikke. Men han var i mot. Altså, MDG er i mot, fordi noen har sagt de skal være det? De er i alle fall ikke i mot fordi de har satt seg inn i saken. Vi kunne sikkert også nevnt SV og FrP i samme slengen. Har disse partiene faglig begrunnet hvorfor de er i mot?

Sp og deres distriktspolitikk får et alvorlig forklaringsproblem i forhold til sin rolle i denne saken. De kan ikke i alle debatter, lokalt og nasjonalt, beskylde Høyre for å være distriktsfiendtlig når de samtidig kjemper med nebb og klør mot den største satsingen på ny industri, og derav også bosetting, i dette området på mange tiår. Vi antar at også Sp innser at folk må ha arbeidsplasser for at det skal være attraktivt å bo i distriktene. Det vil være lite miljøvennlig dersom man utelukkende skal bo i distriktene og må pendle lange avstander for å finne en arbeidsplass. Da tror vi de fleste velger å bo i nærheten av jobben.

Men prosjektet på Raudsand er så mye mer enn bare nye arbeidsplasser. Det skal bli en viktig og sentral bidragsyter til det grønne skiftet vi ellers er så opptatt av. Dette er FN sitt bærekraftsmål 12, brutt ned til flere delmål. Vi tar med de vi mener Raudsand bidrar til:

Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.1 Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter

12.4 Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet

12.5 Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk

12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.

Når vi bruker bærekraftsmålene som bakteppe blir det mer enn merkelig å høre representanter fra flere parti referere til FNs bærekraftsmål i flere andre saker, men i den saken der vi virkelig kan være med å utgjøre en forskjell, da nevnes disse kun i negative ordelag, «import av gift, det får da være måte på». At utbyggingen på Raudsand møter FNs bærekraftsmål 12 på flere av delmålene nevnes ikke. Internasjonalt samarbeid skal tydeligvis bare gjelde når vi selv høster fordeler av det. Det som heller ikke nevnes er at Norge eksporterer en god del avfall, som igjen genererer avfall som må håndteres.

I Dagens næringsliv 7. februar 2020 sier ledelsen og eier av Noah, dagens mottakere av slikt avfall følgende:
«Nærmere 20 norske forbrenningsanlegg leverer i dag flyveaske til Noahs anlegg. Selskapet tar imot 450.000 tonn farlig avfall fra forbrenningsanlegg og norske industribedrifter i året, som det i dag ikke finnes annet alternativ for enn deponering.

Hvis det ikke etableres ny kapasitet for håndtering av farlig avfall innen 2024, er vi tilbake til 80-tallsløsning da vi ikke hadde noen nasjonal kapasitet. Norge settes 40 år tilbake tid. Noe farlig avfall kan kanskje eksporteres, mens resten må mellomlagres eller håndteres utenfor regelverket, sier Carl Hartmann som er konsernsjef i Noah. Det haster med en avklaring hvor et nytt deponi av farlig avfall skal legges. Bjørn Rune Gjelsten som eier avfallsfirmaet Noah, som håndterer spesialavfall på Langøya utenfor Holmestrand, trykker på alarmknappen. Mange har ikke sett konsekvensene, sier Gjelsten.Han mener det må skje en oppvåkning for at behandlingen av farlig avfall og innsamlingen av norsk husholdningsavfall ikke skal kollapse.

Gjelsten understreker at dagens deponi på Langøya ventes å være fylt opp i løpet av 2024. Hvis Noah stenger ned, kan all søppelinnhenting i Norge stoppe opp i løpet av en uke fordi flyveasken fra søppelforbrenningsanleggene ikke får en avsetning. Noah mener det så langt ikke har gått opp hverken for myndighetene eller omverdenen hva som er i ferd med å skje når Langøya-deponiet er fullt». Kan jo også nevne at siden 2003 har det Gjelsten-eide selskapet et samlet overskudd på 1,5 milliarder kroner. (Kilde dn.no 7. febr. 2020)

Vi velger å ta inn over oss faktaopplysningen fra Noah. Vi velger også å stole på at landets fremste ekspertise skjønner og forstår, og gjør faglig riktige vurderinger, når det gjelder både sjøfyllinger, bergkvalitet, transportmåter, lagringsmetoder o.l. på Raudsand.

Ikke en eneste faginstans har pr. dags dato merknader til Bergmesterens planer der saken står i dag. Er det ikke da merkelig at den ene etter den andre av leger, jurister, ingeniører og andre, spretter opp og «blafrer» med sin yrkestittel og roper varsko? Når landets fremste fagmiljøer ikke gjør det? Hva ligger bak en slik iver etter å stoppe et anlegg som vi absolutt trenger og må ha på plass innen 2024, jf. uttalen fra Noah ved eier Bjørn Rune Gjelsten?

https://www.auraavis.no/meninger/tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-raudsand/o/5-5-184177

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21070252.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/rausand/raudsand-deponi-hvilken-informasjon-stoler-vi-pa/o/5-51-767199

https://www.driva.no/meninger/2020/02/12/Noen-tanker-omkring-mottak-av-spesialavfall-p%C3%A5-Raudsand-21073840.ece

Raudsand-klage avvist

Miljødirektoratet mener at avfallsdeponi og sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand ikke vil ha negative konsekvenser for Tingvoll. Saken går nå til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

– Miljødirektoratet kan ikke se at anleggene får klare negative konsekvenser for Tingvoll kommune eller innbyggerne i Tingvoll kommune, skriver Miljødirektoratet, som oversender klagen til klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Foto: Bergmesteren Raudsand

29. august i fjor ga Miljødirektoratet tillatelse til at Bergmesteren Raudsand kunne etablere avfallsdeponiet Deponi 2 og et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. 27. september påklaget Tingvoll kommune tillatelsene.

24. oktober avviste Miljødirektoratet klagene fordi de mente Tingvoll kommune verken var part i saken eller hadde rettslig klageinteresse. 14. november påklaget Tingvoll kommune avvisningsvedtaket.

– Negative konsekvenser

Tingvoll kommune mener de har store interesser i Tingvollfjorden og viser til at det foregår akvakulturvirksomhet, fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i fjorden. Ifølge kommunen kan all ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand få negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll.

– Vil ikke forringes

Miljødirektoratet har i brev til Tingvoll kommune opprettholdt sitt tidligere standpunkt.

– Tillatelsene som Tingvoll kommune klager på, gjelder et ordinært avfallsdeponi og et sorteringsanlegg for bunnaske. Bunnaskeanlegget vil ikke ha utslipp til fjorden. Avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning. Sigevannet skal renses, og det vil, når det foreligger nærmere informasjon om sammensetning av sigevannet, sette grenser for utslippet som vil settes så lavt at det ikke medfører forringelse av Tingvollfjorden, skriver Miljødirektoratet.

De mener at forurensningen fra anleggene er å anse som beskjedne og etter deres vurdering, ikke egnet til å føre til negative miljøkonsekvenser i Tingvoll kommune.

– Har ikke rettslig klageinteresse

– Miljødirektoratet kan dermed ikke se at anleggene får klare negative konsekvenser for Tingvoll kommune eller innbyggerne i Tingvoll kommune. Av den grunn er det vårt syn at Tingvoll kommune ikke har rettslig klageinteresse i denne saken, skriver Miljødirektoratet, som oversender den til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/raudsand-klage-avvist/s/5-51-752892

Nordmørsordførere dro til Oslo for å få stoppet plan – vil vurdere rettslig prøving

Fem nordmørsordførere reiste onsdag til Oslo for å få stoppet reguleringsplanen for giftdeponi på Raudsand.

Ingrid Waagen (Tingvoll) (fra venstre), Ståle Refstie (Sunndal), Knut Sjømæling (Gjemnes), Per Gunnar Løset (rådgiver i Tingvoll), Kristin Sørheim (Møre og Romsdal fylkeskommune), Ola Rognskog (Halsa) og Ingrid Ovide Rangøynes (Averøy) møtte statssekretær Lars Jacob Hiim og saksbehandlere i departementet. Foto: Pressemelding

Gjemnes, Halsa, Tingvoll, Sunndal, Averøy/Orkide og Møre og Romsdal fylkeskommune har reist innsigelse mot reguleringsplanen for deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset.

Det er disse kommunene som i hovedsak blir berørt av det svært omdiskuterte tiltaket, mens Nesset/Nye Molde kommune – der deponiet er planlagt lagt – er berørt bare på en liten brøkdel av kystlinja.

Planen ligger nå på Kommunaldepartementets bord.

– Vi mener det er så alvorlige formelle feil og mangler i den foreliggende reguleringsplanen at den ikke kan godkjennes, sier nordmørsordførerne i en pressemelding onsdag ettermiddag. De viser til en juridisk vurdering fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen som støtter kommunenes syn.

Ifølge pressemeldingen vil Gjemnes kommune ikke akseptere at forutsetningene om tiltak i Gjemnes kommune legges til grunn for reguleringsplanen og vil kreve at alle tiltak som berører areal i kommunen blir fjernet fra planen.

– Dersom planen blir godkjent i sin nåværende form, vil kommunene vurdere rettslig prøving, heter det i pressemeldingen.

Det var Ingrid Waagen (Tingvoll), Knut Sjømæling (Gjemnes), Ståle Refstie (Sunndal), Ingrid Ovidie Rangøynes (Averøy) og Ola Rognskog (Halsa) som sammen med Kristin Sørheim (Møre og Romsdal fylkeskommune) og Per Gunnar Løset (rådgiver i Tingvoll) som møtte statssekretær Lars Jacob Hiim og saksbehandlere i departementet.

……………………………….

https://www.tk.no/nyheter/raudsand-deponi/nesset/nordmorsordforere-dro-til-oslo-for-a-fa-stoppet-plan-vil-vurdere-rettslig-proving/s/5-51-740790

Kan omgjøre reguleringsplan på Rausand

Av Morten Walløe Tvedt, jurist, lærebokforfatter i forvaltningsrett og lagleder Rødt Molde

Nye Molde kommunestyre har omgjøringsadgang for reguleringsplanen på Raudsand.

Nye Molde kommunestyre har omgjøringsadgang for reguleringsplanen på Rausand, skriver Rødt i Molde.
Nye Molde kommunestyre har omgjøringsadgang for reguleringsplanen på Rausand, skriver Rødt i Molde. Foto: Bergmesteren Raudsand

Avgjørelsene ligger på rekke og rad klare til å overkjøre lokaldemokratiet i Møre og Romsdal. Innsigelseskommunene Tingvoll, Gjemnes og Sunndal har fremmet en serie med tungtveiende miljømessige og samfunnsmessige hensyn som ikke har blitt tatt i betrakting av Nesset kommune eller av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Mekling er ikke foretatt, men er erstattet med et kort møte som er satt til den 11. desember.

Avgjørende beslutning om å legge et nasjonalt deponi på Raudsand kan komme i statsråd fredag 13. desember. Hvis beslutning fattes den 13. desember, vil ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet ha hatt tid til å vurdere det som fremkommer under møtet den 11. desember fra innsigelseskommunene. Dette innebærer at regjeringen med Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre kommer til å treffe et vedtak som overkjører Nye Molde kommune og innsigelseskommunene. Representanter for åtte av ni partier i kommunestyret har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få reguleringsplanen tilbake til ny behandling, fra alle partier, unntatt Høyre. Kommer denne hastesaksbehandlingen av at Regjeringen vil unngå at Nye Molde kommune skal få behandle saken? Kommunalminister Monica Mæland, du må svare på hvorfor det haster å ta stilling til dette

Underminerer ikke Nesset

Rettslig sett kan Nye Molde kommunestyre allerede i dag omgjøre vedtaket om reguleringsplan fra Nesset. Nye Molde har slik omgjøringsadgang også for et lovlig fattet vedtak i Nesset. Omgjøringsadgangen for et forvaltningsorgan gjelder til vedtaket er endelig kommunisert til partene etter forvaltningsloven § 35, første ledd bokstav b. «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom […] underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort».

Å omgjøre reguleringsplanen er dermed ikke noe uttrykk for at en underminerer Nesset kommune. Siden vedtaket ikke er endelig før det er stadfestet av departementet, har det heller ikke kommet fram til partene. Det vil si at det foreligger adgang til å omgjøre reguleringsplanen på kommunalt nivå.

Denne adgangen gjelder kun frem til Kommunal- og moderniseringsdepartementet har truffet vedtak i saken. Da er det ikke like enkelt prosessuelt sett for Nye Molde kommune å treffe nytt vedtak.

Har kompetanse?

Et rettslig spørsmål som er mye diskutert i Nye Molde er fra når Nye Molde tar over kompetanse i reguleringsplaner fra Nesset. Den seneste datoen for dette er 1. januar 2020 hvor Nesset er en del av Nye Molde. Det har vært reist tvil om Nye Molde har kompetanse til slik omgjøring før 1.1. Dette reguleres av Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova), som setter klare regler i disse overgangstilfellene. I § 27 heter det:

Ǥ 27. Konstituering av nytt kommunestyre eller fylkesting

Når det er gjennomført val til kommunestyre eller fylkesting i løpet av september månad året før ei samanslåing eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober månad. Leiaren av fellesnemnda kallar saman og leier møtet inntil ny ordførar er valt. Elles gjeld reglane i kommuneloven § 7-1 første til fjerde ledd om konstituerande møte o.a. i kommunestyre og fylkesting.

Funksjonsperioden for kommunestyra og fylkestinga i dei kommunane og fylkeskommunane som skal slåast saman, varer inntil tidspunktet for iverksetjing av samanslåinga eller delinga som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b. Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane.»

Kan omgjøre

Formuleringene er litt kronglete. Men det som er sikkert er at et avtroppende kommunestyre etter at valg er avholdt og det nye kommunestyret er konstituert, ikke har kompetanse til å vedta noe nytt utover det som er nødvendig for å avslutte «verksemda». Kompetansen for fremtidige avgjørelser i den nye kommunene ligger hos det nye konstituerte kommunestyret. Hvis ikke Nye Molde kommunestyre hadde hatt denne kompetansen hadde det ikke kunne vedta budsjett for 2020. Det er dermed klart at Nye Molde kommunestyre, uten å si at det er noe galt med vedtaket fra Nesset, har rettslig omgjøringsadgang fra den dagen kommunestyret konstituerte seg den 24. oktober.

Her ser alle partiene som er representert i Nye Molde kommune at vi har kompetansen til å omgjøre reguleringsplanen nå. Dette innebærer ingen kritikk av Nesset kommune, men sikrer en ny lokaldemokratisk behandling i Nye Molde kommune, i samarbeide med innsigelseskommunene på Nordmøre og i hele Møre og Romsdal fylke. Vi krever også svar fra Venstre, KrF og Fremskrittspartiet i Regjeringen hvorfor dere ikke bruker det flertallet dere har i regjeringen til å stanse denne saken midlertidig og sende den tilbake.

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/rausand/kan-omgjore-reguleringsplan-pa-rausand/o/5-51-740351

Kontrollutvalget i fylket: Var ikke inhabil under befaring

Kristin Sørheim var ikke inhabil da hun representerte fylkeskommunen på informasjonsmøtet og befaringen om deponisaken på Raudsand 15. oktober.

Kristin Sørheim var ikke inhabil da hun 15. oktober representerte fylkeskommunen på informasjonsmøte og befaring på Raudsand, fastslår Kontrollutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune. Foto: Arild Myhre

Det ble konklusjonen i Kontrollutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune onsdag. Bakgrunnen for at saken ble tatt opp, var at utvalget hadde fått en henvendelse fra en ikke navngitt kommunestyrerepresentant i Nesset om Sørheims habilitet i saken.

……………………………………………………..

https://www.tk.no/nyheter/politikk/raudsand-deponi/kontrollutvalget-i-fylket-var-ikke-inhabil-under-befaring/s/5-51-721130

Seks nordmørskommuner får møte departementet

Får møte Kommunal- og arbeidsdepartementet om Raudsand-deponi.

Seks nordmørskommuner har opprettholdt innsigelser mot planene om et deponi for farlig avfall på Raudsand. Nå får de møte departementet før endelig avgjørelse blir tatt. Foto: Miljødirektoratet

De seks nordmørskommunene som har reist innsigelse mot deponiplanene på Raudsand, får møte den politiske ledelsen i Kommunal- og arbeidsdepartementet før de tar en endelig avgjørelse i saken.

Politisk ledelse vil være representert med statssekretær Lars Jacob Hiim. I tillegg vil planavdelingen i departementet være representert.

Det var i midten av september kommunene Kristiansund, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Halsa kontaktet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med anmodning om et møte.

– Viktige momenter knapt nevnt

– Vi mener det foreligger en godt begrunnet høringsuttalelse til reguleringsplanen og at Fylkesmannen ikke har vurdert de ulike innsigelsene slik det burde vært gjort. Fylkesmannen synes å legge Nesset kommune sin vurdering til grunn, men etter vårt syn har ikke Nesset gjort nærmere rede for alle innsigelsene. I flere tilfeller er problemstillingen kun nevnt uten å vurdere den, og i noen tilfeller er viktige momenter knapt nevnt, heter det i brevet fra daværende ordfører Milly Bente Nørsett i Tingvoll.

Godkjent i Nesset

Reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand ble godkjent i Nesset kommunestyre 23. mai i år. Fylkesmannen anbefaler at planen blir godkjent og sendte den til KMD 16. august for endelig avgjørelse.

– Fylkesmannen anbefaler i sitt brev at planen blir godkjent, med andre ord at innsigelsene ikke tas til følge, uten at det framgår hvilke konkrete vurderinger som er gjort på alle punkter. Oversendingen til KMD vitner om at Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til sakens kompleksitet og ikke satt seg tilstrekkelig inn i innsigelsene fra nabokommunene. Fylkesmannens behandling er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig til å opplyse departementet om innsigelsenes innhold, skriver Nørsett.

– Viktig å få møte departementet

Også stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har engasjert seg i saken.

I en e-post til KMD 15. oktober oppmoder hun politisk ledelse til å la de seks nordmørskommunene få møte departementet om deponisaken.

– De har gode grunner ti å få gi en grundig orientering før avgjørelsen om lokalisering skal tas. Jeg mener det er viktig at berørte kommuner får møte departementet i en så vanskelig sak. I dette tilfellet er det også snakk om viktig informasjon som ellers ikke har kommet fram, skriver Klinge.

https://www.tk.no/nyheter/raudsand-deponi/kristiansund/seks-nordmorskommuner-far-mote-departementet/s/5-51-720252

Har avvist Raudsand-klage

Miljødirektoratet har avvist en klage fra Jeg velger meg et giftfritt Nesset.

Miljødirektoratet har avvist en klage fra Jeg velger meg et giftfritt Nesset.
Miljødirektoratet har avvist en klage fra Jeg velger meg et giftfritt Nesset. Foto: Bergmesteren Raudsand

– Miljødirektoratet avviser klagen fra organisasjonen Jeg velger meg et giftfritt Nesset fordi klagen ikke angir hva det klages på og hva dere ønsker endret, heter det i vedtaket.

…………………………………….

https://www.tk.no/nyheter/nesset/tingvoll/har-avvist-raudsand-klage/s/5-51-717903

Nabokommunene er provosert: Vil gå rettens vei for å stanse deponi om nødvendig

Saksbehandler Per Gunnar Løset i Tingvoll tok den verbale storslegga i bruk.

KRAFTIG SKYTS: Fra Per Gunnar Løset på vegne av Gjemnes, Sunndal og Tingvoll.
KRAFTIG SKYTS: Fra Per Gunnar Løset på vegne av Gjemnes, Sunndal og Tingvoll.

På vegne av kommunene Gjemnes, Sunndal og Tingvoll presenterte han hvorfor de kom med innsigelser, nektet å delta i mekling og at saken dermed gikk til departementet. Kommunene mener reguleringsplanen er bærer preg av en planlegging mot bedre vitende, inneholder feil og dermed bør avvises.

– En skandale

– Det er svært provoserende at nabokommunene må ta all belastning. Den bærer preg av en bit for bit behandling. Min påstand er at det er gjort for å slippe undersøkelser i berggrunnen videre innover. Det er en skandale.

I et intervju med NRK uttalte han videre at kommunene er villig til å gå helt til Høyesterett om nødvendig.

…………………………………………….

https://www.auraavis.no/nyhet/deponiet/nesset/nabokommunene-er-provosert-vil-ga-rettens-vei-for-a-stanse-deponi-om-nodvendig/s/5-5-170953

https://www.tk.no/nyheter/gjemnes/sunndal/nabokommunene-er-provosert-vil-ga-rettens-vei-for-a-stanse-deponi-om-nodvendig/s/5-51-714316

Skjuler Nesset kommune noe for oss?

Synnøve Almås Harstad
Synnøve Almås Harstad Foto: Privat

Av Synnøve Almås Harstad, Raudsand

LESERBREV 31. oktober 2017 kunne vi lese i avisene at ordføreren i Nesset mente at folket på Raudsand kunne sove trygt og at det ikke var noe å bekymre seg over.

Saken den gang handlet om betydelige mengder, 27 tonn, ulovlig lagret avfall på området til gamle Rødsand Gruber. Sekkene ble funnet i sammenheng med at folk var inne i tunnelen som leder til personsjakta. Samtidig ble det oppdaget gassdannelse fra personsjakta, noe de fleste har fått med seg.

Forrige mandag kom det ny oppsiktsvekkende informasjon fram på nettsiden neitilgiftdeponi.com, som også deler sine artikler på Facebook. Overskriften til artikkelen var: Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall.

Her kan en lese at det i e-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet blir framsatt påstander om at Real Alloy angivelig skal ha laget seg en slags kniv for å kunne senke sekker ned i sjakten. Forfatteren av e-posten sier at det ikke kan bekreftes på grunn av manglende dokumentasjon. I samme e-post blir Miljødirektoratet oppfordret til å ikke ta kontakt med bedriften angående opplysningene som kommer fram i korrespondansen. Dette på grunn av mistanken om at Real Alloy kan tukle med beviser.

Kan også nevnes at e-posten er sendt som kopi til (anonymisert)@storvik.lu. Dette er e-postadressen til firmaet som eier Bergmesteren Raudsand AS.

E-posten er sendt fra Nesset kommune tirsdag 12. desember 2017, altså bare litt over en måned etter at ordføreren går ut i avisene for å berolige folket på Raudsand.

Her begynner spørsmålene å stille seg i lang kø.
Hva var meningen med å sende e-posten som kopi til utbygger av deponiet?
Hvilket samarbeid har Nesset kommune med utbygger?
Hva var agendaen for e-posten?
Var det for å stikke kjepper i hjulene på en bedrift som slet med utfordringer?

7. november 2017 holder Real Alloy et informasjonsmøte på Raudsand Samfunnshus der naboer og andre interesserte er invitert. Bedriften har i en årrekke slitt med luktutslipp som har vært til store ulemper for naboene. Virksomheten ble i 2016 stengt på grunn av at de ikke greide å følge miljødirektoratets krav. I mars 2017 fikk de grønt lys av miljødirektoratet for gjenoppstart i en prøveperiode. Etter store investeringer og oppgraderinger har de nå full drift. Etter møtet på samfunnshuset har dialogen mellom Real Alloy og naboene vært upåklagelig. På disse møtene har bedriften, naboer og en representant fra kommunen deltatt.

Naboene har endelig begynt å få tiltro til bedriften og at de gjør det de kan for å forbedre seg.

Men så skjer dette, kommunen sitter visst på informasjon uten dokumentasjon. De kontakter miljødirektoratet for å informere om rykter.

Er dette en vanlig kommunikasjonsform for en kommune?
Jobber ikke Nesset kommune for arbeidsplasser?
Står eksisterende arbeidsplasser i veien for eventuelt nye?

Vi naboene som har hatt luktplagene og kjempet for friskluft har blitt beskyldt for å være mot arbeidsplasser. Også i saken mot det store nasjonale deponiet. Vi er bekymret for framtidige utslipp, hvordan vil dette påvirke folkehelsa? Hva skjer om det skulle bli store utslipp til sjø? Hva med miljøet?

Vi er kjempe glade for at Real Alloy endelig får det til å fungere og at de kan holde aktiviteten i gang på Raudsand. Kjempe flott! Vi er ikke redde for arbeidsplasser. Har vi igjen grunn til å være bekymret over hva bedriften bedriver?

I natt var enda en søvnløs natt med mange tanker om hva en skal tenke og tro. Kommunen kommer med beskyldninger om bedriften, tuftet på rykter.

Hvem kan vi stole på? Bedriften som viser så gode resultater at de har fått tillatelse til videre drift?
Kan vi stole på miljødirektoratet som skal følge opp? Eller skal vi stole på kommunen som går ut og betrygger folket med at Raudsand er en trygg plass og bo, samtidig som de sitter på slik informasjon om miljøkriminalitet?
Hva har Nesset kommune gjort for å eventuelt bekrefte/avkrefte ryktene?

For ikke lenge siden ble jeg intervjuet på riksdekkende TV der Nesset ordføreren også ble intervjuet. Der sier han at motstanden er basert på følelser. Miljøgifter handler ikke om følelser? Det er en reell fare for hva vi bringer videre til det ufødte liv, og ødeleggelser av jorden vi låner. Det er vel ikke unaturlig om følelser blir berørt når man setter seg inn i fakta, det motsatte er bekymringsverdig. Å bli sett ned på for å ha følelser er noe jeg rett og slett ikke bryr meg om!

4. september i år var det et arrangement på Seilet i regi av «Jeg velger meg et giftfritt Nesset». Der var det en paneldebatt hvor Nesset ordføreren henviser til en ryddig prosess i forbindelse med deponisaken. Det ble av en eller annen grunn ikke åpnet for spørsmål fra publikum.

Jeg hadde et spørsmål til deg Rolf Jonas!
Synes du at det er en ryddig prosess, at høyre representanter i kommunestyret møter opp på feiringen sammen med utbygger på Raudsand gård, samme kveld som kommunestyret vedtar reguleringsplanen?
Raudsand gård er Veidekke’s eiendom, for dem som ikke er kjent med dette.
Har du samvittighet til å si at vi kan sove trygt når kommunen sitter på den informasjonen de tydeligvis gjør?

Mange av mine spørsmål vil nok stå ubesvarte. Men jeg håper virkelig at Real Alloy tar til motmæle og at sannheten kommer til overflaten en dag.

Bekymringsverdig at slik kan skje på kommunalt plan. Nesset kommune må komme med en forklaring!

https://www.tk.no/meninger/raudsand-deponi/giftdeponi/skjuler-nesset-kommune-noe-for-oss/o/5-51-708435

Snart avklaring for avfallsdeponiet – men full møtekollisjon for fylket og departementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å komme på befaring på Raudsand 15. oktober. Det blir i så fall uten politikere i fylkestinget.

Nordmørskommunene i fjordsystemet samt fylkeskommunen har både vedtatt og opprettholdt innsigelser mot planene om et deponi for farlig avfall på Raudsand. Nå vil departementet komme på befaring.. Foto: Miljødirektoratet

Departementet kommer med politisk ledelse den 15. oktober for å se nærmere på planene for etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall. Datoen sammenfaller med konstituerende fylkesting. Det betyr at ingen fra politisk ledelse i fylkeskommunen får anledning til å delta på befaringen.

– Jeg har derfor bedt om at departementet må finne en ny dato. Forespørsel ble sendt mandag, skriver påtroppende fylkesordfører Tove-Lise Torve på Facebook.

– Jeg håper vi blir hørt slik at politisk ledelse i fylkeskommunen får delta på befaringen. Det vil være en styrke for demokratiet, fortsetter hun.

……………….

https://www.tk.no/nyheter/nordmore/raudsand-deponi/snart-avklaring-for-avfallsdeponiet-men-full-motekollisjon-for-fylket-og-departementet/s/5-51-705407

Massiv motstand fra Nordmøre mot Nesset i deponiplanene

– Det er overkjøring av lokaldemokratiet å ikke høre på den massive motstanden som er i nabokommunene til Nesset. Nå har alle de seks nordmørskommunene som grenser til Tingvollfjorden sagt nei til et deponi for farlig avfall på Raudsand. Da må Nesset kommune høre på oss og ikke overlate til eliten i Oslo med regjering og statsråd Monica Mæland å ta avgjørelsen.

Perly Grande Eikås fra Eidsvåg møtte opp i spesiallaget t-skjorte, for å protestere mot deponiplanene på Raudsand. Foto: Frode Rabbevåg

Det sa Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett, som var skarp i sine uttalelser mot Nesset kommune under folkemøtet i Molde om giftdeponi på Raudsand i Nesset onsdag kveld. Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling var heller ikke særlig fornøyd med hvordan nabokommunen i Romsdal har håndtert giftdeponisaken.

– Nesset forsøkte å få Gjemnes, Tingvoll og Sunndal til å trekke den felles innsigelsen vi har levert mot reguleringsplanen for deponiområdet. Jeg synes det er frekt og utidig. Planene berører en rekke forhold i nabokommunene og deponihallene kommer faktisk inn i vår kommune under jorda. Da må Nesset akseptere at vi har meninger og høre på oss, tordnet Sjømæling.

– Stor belastning på fjorden

Deponiplanene i det gamle gruveanlegget på Raudsand engasjerer mange, og på folkemøtet i Molde onsdag var et par hundre møtt opp for å høre partiene sitt syn på å få et slikt anlegg i vår region. De fleste i salen var nok motstandere å dømme etter applaus og respons på innleggene, og det var bygdene rundt Tingvollfjorden som var best representert.

Varaordfører Janne Merete Rimstad Seljebø fra Sunndal stod også sammen med ordførerne fra Tingvoll og Gjemnes og påpekte at belastningen på Sunndalsfjorden når det gjelder miljø har vært stor i mange år.

– Men Hydro har tatt ansvar og ryddet opp sin forurensing slik at vi er i ferd med å få en sunn fjord igjen. Nå må vi ikke gjøre nye dumheter når vi har mer kunnskap, påpekte hun.

– Kan ødelegge andre arbeidsplasser

Næringslivsmannen Stig O Jacobsen fra Angvik har engasjert seg sterkt i aksjonsgruppen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», og han påpekte at arbeidsplassene Nesset kommune forventer å få dersom et deponianlegg etableres fort kan bli borte i andre næringer langs Tingvollfjorden.

– Oppdrettsnæringen i dette fjordsystemet gir større verdiskapning enn kjøttproduksjonen i hele Møre og Romsdal. Både for matproduksjon og turisme vil et slikt anlegg gi et svært dårlig omdømme. Fjorden er et felleseie, og når alle de seks nordmørskomunene rundt har sagt et tydelig nei til planene bør Nesset kommune høre på det, sa Jacobsen.

Ni politiske partier stilte til debatt under folkemøtet. Sju, det vil si FrP, Miljøpartiet de grønne, Rødt, Venstre, KrF, SV og Senterpartiet svarte klart nei til om de går inn for et deponi i Raudsand. I Arbeiderpartiet er det mye skepsis, men partiet er delt på fylkesplan slik de også har vært i Nesset kommune, mens Høyre sier ja til deponiplanene.

Våknet av jordmora

– Det var jordmora vår som fikk meg til å våkne da hun snakket om miljø og helse. Vi låner kloden vår fra generasjonen som kommer etter oss, og dette gjorde at jeg har engasjert meg mot deponiplanene og vært med å starte interessegruppen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», forteller Perly Grande Eikås fra Eidsvåg i Nesset til TK. En av rundt 200 engasjerte tilhørere i Bjørnsonsalen i Molde onsdag kveld.

https://www.tk.no/nyheter/raudsand-deponi/giftdeponi/massiv-motstand-fra-nordmore-mot-nesset-i-deponiplanene/s/5-51-695628