Lastebåt på grunn ved Sklinna i 2011 – styrmannen sovnet

Trimnes er en båt som er brukt som eksempel på transport til Raudsand. I 2011 gikk båten på grunn ved Sklinna i Nord-Trøndelag. Årsaken til grunnstøtingen var at styrmannen sovnet.

‘CSL Trimnes’ står på skjær ved et naturreservat.
FOTO: SVEIN-HÅKON LORENTSEN / PRIVAT

En av grunnstøtingene som er registrert med soving som årsak skjedde ved Sklinna utenfor Namdalskysten i Nord-Trøndelag 18. juli 2011.

Lasteskipet CSL «Trimnes» med en dødvekt på 17.309 tonn var da på vei sørover fra Narvik.

Annenstyrmann har forklart politiet han fra klokka 01.35 er alene på brua. Klokken 01.57 skulle skipet ha skiftet kurs. Da satt han allerede og sov.

18 minutter seinere dundret skipet med et mannskap på 19 på grunn midt i et av Norges viktigste sjøfuglreservat.

– Vi har foretatt avhør av kaptein annenstyrmann som var på brua da grunnstøtingen skjedde. Begge har forklart at annenstyrmann var alene på brua og at han hadde sovnet. Annenstyrmann hadde matros, men han var ute på sjekkrunde på båten, sier politioverbetjent Hans Petter Gjertsås ved Vikna lensmannskontor til TV 2 Nyhetene.

– Andestyrmann har forklart at det gikk en alarm, men at han ikke våknet av denne, sier Gjertsås.

Ifølge Alfa Ship & Crew Management GmbH I Tyskland som er ansvarlig for driften av skipet, er dette ikke riktig.

– Det var ikke installert noen alarm. Det har vi nå gjort, sier Jocken Kretzmer til TV 2 Nyhetene.

Alfa Ship & Crew Management GmbH bekrefter at sovning var den direkte årsaken til grunnstøtingen.

– Så langt vi har brakt på det rene var årsaken til grunnstøtingen at annenstyrmann sovnet på vakt. Vi har sendt han hjem og han er ikke lenger ansatt hos oss, sier Kretzmer.

—————————

Ingen skader

Båten er 150 meter lang, og har en dødvekt på nesten 18.000 tonn.

Ifølge kystverket er det ingen last i båten, men den har 48 tonn tungolje og 90 tonn diesel ombord.

Mannskap på 19

– Det er 19 mann ombord i båten, og alle skal ha det bra, forteller Besseberg.

Det er heller ikke noe som tyder på at det er personskader eller skader på fartøyet.

De skal ikke være noen tegn til mulig forurensningsskade, og Kystverket har overtatt den videre tilsynet med båten, ifølge NTB

–Tør ikke tenke på lekkasje

Seniorforskeren Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk Institutt for naturforskning er stasjonert i naturreservatet på Sklinna. Sklinna også en viktig fuglekoloni i Trøndelag.

– Det ser ut som om båten står svært støtt der ute.

Lorentsen følger selv med på redningsaksjonen.

– Redningsskøyta prøver å holde langsiden på båten unna skjærene. Hvis det blir hull der, kan det bli lekkasje.

Ifølge Lorentsen kan dette bli katastrofalt.

–Jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis det skulle bli lekkasje. Vi har mange tusen sjøfugler her ute, blant annet rundt tusen lomvi som er på rødlista.

https://www.nrk.no/trondelag/lastebat-pa-grunn-ved-sklinna-1.7715882

https://www.tv2.no/a/3677656/

Frykter gift-deponi skal forpeste bygdene

Innen 2022 må Norge ha nytt deponi for farlig industriavfall, og både Brevik i Telemark og bygda Raudsand i Romsdal er høyaktuelle. Det får lokale innbyggere til å koke.

Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt.
Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

Hvert år produserer nasjonen Norge minst 400.000 tonn uorganisk farlig industriavfall, som tungmetaller, syrer, baser, forurenset betong og aske fra forbrenningsanlegg.

Hittil har avfallet blitt håndtert og lagret ved mottaksanlegget på Langøya i Oslofjorden, men i 2022 er det fullt.

Nå har Norge behov for et nytt anlegg der man kan deponere og gjenvinne giftavfallet. Da har myndighetene pekt på to alternativ – Brevik i Telemark og tettstedet Raudsand i Møre og Romsdal.

Disse forslagene møter sterk motstand. Synnøve Almås Harstad bor i nærheten av tomten som kan huse det nye gjenvinningsanlegget i Raudsand, og hun frykter de mulige konsekvensene av et nasjonalt gift-deponi i nærområdet.

Skriften på veggen

– Vi har ikke lyst til å ha dette anlegget på nabotomta. Det er snakk om forurensning og tungmetaller, og vi vet hvordan det kan påvirke arv og genetikk. Skal vi risikere å overføre slike ting til våre etterkommere? Jeg syns ikke det, sier Harstad.

For å vise sitt tydelige standpunkt, har hun malt påskriften «Nei til deponi» i store bokstaver på husveggen.

– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

– Vi valgte å gjøre dette for å vise hva vi mener. Når så mange av oss innbyggerne går imot, er det egoistisk av kommunestyret å vedta noe slikt, sier hun.

…………………………………………….

https://www.tv2.no/nyheter/10840769

Se også TV-innslaget:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/11/molde-gifdumpingens-hovedstad/