Overleveres snart

Leder av Ekspertutvalget – Ingrid Riddervold Lorange bekrefter at utvalget blir ferdig med rapporten til Klima- og miljødepartementet. Hun tror overleveringen vil skje mandag 4. november.

_nyh_Ingrid Riddervold Lorange
INNEN FRISTEN. Ingrid Riddervold Lorange, som er leder av Ekspertutvalget lover at rapporten blir levert innen fristen. Foto: Ragnhild Johansen

Siden 15. april har Ekspertutvalget jobbet med hva som skal skje med farlig avfall i Norge, når NOAHs deponi på Langøya er fullt. Det er usikkert om utvalget vil peke på NOAHs deponiløsning i gruvene i Brevik eller Bergmesteren Raudsands deponiløsning på Møre, og så konkludere med hva som er best. Men mandatet går blant annet ut på å vurdere mulige lokaliteter.
Utvalget har besøkt både Brevik og Raudsand, men hvilke andre steder de har besøkt, ønsker ikke Lorange å si noe om.
– Vi jobber for harde livet, sier hun, og legger til at hun ikke har noen liste over hvor de har vært.

Blir utsatt

– Dessuten er det viktig å ikke vektlegge dette, påpeker hun. Lorange understreker at det ni-persons store utvalget har vært i en rekke møter og hatt mange samtaler.
– Og i tillegg brukt alt tilgjengelig materiale blant annet rapporter, sier hun. Fristen til å levere rapporten ble satt til 1. november, da regjeringen oppnevnte dette utvalget. Lorange regner med at det vil bli utsatt til mandag 4. november.

Omfatter sirkulærøkonomi

Rapporten skal si noe om hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan framtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres. Dessuten er utvalget pålagt å se på hvordan framtidig behandlingskapasitet for farlig avfall kan sikres.
Et annet vesentlig tema er mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av nye løsninger og ny teknologi. Hvordan forsking, innovasjon og krav fra myndighetene kan bidra til dette, skal også Ekspertutvalget gi et svar på.

Tar hensyn til forpliktelser

Utvalget skal ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til håndtering av farlig avfall, herunder de forpliktelsene som følger av Basel-konvensjonen, EØS-avtalen og felles nordisk ministererklæring av 1994.
Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn for ekspertutvalgets arbeid. Utvalget skal utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser av sentrale anbefalinger. Minst ett forslag skal kunne håndteres innenfor gjeldende rammer.

Artikkel av Ragnhild Johansen i papirutgaven av avisa Varden

Penger kan stoppe Raudsand

Leserinnlegg av Vidar Aarvold – Veidekke i avisa Varden i Skien

Er det greit at lokale demokratiske vedtak kan settes ut av spill ved hjelp av penger? Det kan skje når staten skal selge en eiendom på Raudsand i høst, og ny eier kan diktere bruken av den.

Vidar Aarvold var divisjonsdirektør i Veidekke Industri sin industrivirksomhet, herunder virksomheten til Veidekke på Raudsand. Han er styremedlem i et av selskapen på Raudsand. Aarvold har vært aktiv med utarbeidelse av konsekvensutredning for Veidekke’s planlagte anlegg. Foto Aura Avis

Prosessene som pågår med å bestemme plassering av den fremtidige lokasjon for behandling og lagring av farlig avfall her i landet, er vel kjent av befolkningen både i Grenland og i Romsdalen. For Grenlands del er situasjonen den at Porsgrunn bystyre i 2015 besluttet å si nei til planene om å starte arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for Dalen Gruver i Brevik til slikt bruk. Vedtaket har så langt stått seg. For Romsdals del er situasjonen den at Nesset kommune i mai i år sa ja til reguleringsplan for området Raudsand. Reguleringsplanen innbefatter planer om et nytt nasjonalt anlegg for behandling og gjenvinning av farlig avfall samt deponering av restavfallet i fjellhaller.

Men hva har så de to omtalte lokale vedtakene felles, utover at de begge dreier seg om plasseringen av det fremtidige nasjonale anlegget for behandling av farlig avfall i Norge? Innen metrologien heter det seg, dog i litt overført betydning, at når en sommerfugl letter på den ene siden av jorden kan det påvirke været på den andre siden av kloden. Og hva har så en slik sammenligning å gjøre med Brevik i Grenland og Raudsand i Romsdalen?

I løpet av kommende høst skal staten selge en eiendom på Raudsand. Utfallet av denne tilsynelatende beskjedne eiendomsoverdragelsen kan komme til å få substansiell påvirkning på hvor det fremtidige nasjonale anlegget i Norge for farlig avfall blir plassert. Brevik kan komme til å erfare at Porsgrunns vedtak fra 2015 om nei til deponi i Brevik, fullstendig blir satt ut av spill. For Raudsands del kan vedtaket i Nesset kommune fra mai i år, om godkjennelse av reguleringsplanen for området der, ha null verdi.

Det området på Raudsand som nå er vedtatt regulert til det omtalte formål, eies for det meste av bedriftene Veidekke ASA og Bergmesteren Raudsand AS. Begge bedriftene, sammen med Stena Recycling, deltar i de planlagte aktivitetene som reguleringsplanen åpner for. Og bedriftene mener at planene på Raudsand er gode og fornuftige med tanke på både lokalisering og anvendelse av moderne metoder for gjenvinning og behandling av farlig avfall i Norge.

Også staten, ved Næringsdepartementet, eier en del av det omtalte området. Veidekke leier for øvrig dette området av staten i dag og har gjort det de siste 30 årene. Utnyttelsen av reguleringsplanen for hele området, forutsetter at området som staten eier i dag, også kan tas i bruk i de fremtidige planene. Nå har staten besluttet seg for å selge sitt område på Raudsand og har lagt dette ut for offentlig salg. Staten er selvsagt i sin fulle rett til å gjøre det. Frist for bud er satt til 30. august i år. Reglene for avhending av statlig eiendom er lagt til grunn for salget. Det hører med til historien at Veidekke i mange år har forsøkt å komme i posisjon for å kjøpe området av staten, uten å lykkes med det.

Det sier seg selv at Veidekke med sine partnere, vil strekke seg langt for å gi det beste tilbudet. Men man kan ikke se bort fra at det kan være grupperinger som slett ikke ønsker at planene på Raudsand skal realiseres. Og det kan enkelt oppnås ved å gi et tilbud på det omtalte området som Veidekke med sine partnere ikke har mulighet til å matche. Eller et tilbud som staten for øvrig ikke kan si nei til. Den nye eieren av det omtalte området, vil fullstendig diktere betingelsene for bruken av det og dermed også muligheten for utnyttelsen av den vedtatte reguleringsplanen.

En slik situasjon kan i sin tur lett få konsekvenser for Brevik og Grenland når det kommer til bruken av Dalen gruver som fremtidig deponi for farlig avfall. Selv den norske stat kan i spørsmålet om lokalisering av det nye nasjonale anlegget for farlig avfall, komme til å bli bundet av hvilke utfall denne eiendomsoverdragelsen vil få. Ganske utrolig, men slik er det faktisk.

Når man skal synge det siste verset i sangen om hvor det fremtidige nasjonale behandlingsanlegget for farlig avfall skal plasseres, så skal ikke staten og statens representanter kunne si at man ikke kjente til de mulige konsekvensene av den salgsprosessen man har igangsatt på Raudsand. Og de pengene som et slikt salg måtte innbringe, vil bli for vekslepenger å regne når staten skal betale sin del av kostnadene for et mulig lagringsalternativ i Brevik.

Og de som måtte ønske å fremsette et tilbud av en størrelse som den samme staten ikke vil kunne si nei til, skal heller ikke kunne gjemme seg bort bak den realitet at de dermed faktisk vil sette betingelsene for den omtalte lokaliseringen. Man kan vel kanskje til og med anta at det i så fall vil være hensikten. Slikt sett kan man derfor hevde at lokale demokratiske vedtak enkelt kan settes ut av spill. Ved hjelp av nok penger.

Vidar Aarvold

pensjonist fra Veidekke

Leserinnlegg i papiravisa Varden

Her kjemper de om å få deponiet

Kommunestyret i Nesset vil ha deponiet Porsgrunn og Brevik ikke vil ha. Vi dro til Nesset for å se nærmere på Raudsand-alternativet.

MOTTAKET
Bak ryggen på Harald Storvik (t.v.) og Geir Allum Sørensen skal det bygges opp en helt ny industri. Dessuten vil Bergmesteren Raudsand AS fylle ut i fjorden så området blir 30 mål større. (Foto: Varden )

Kommunestyret i Nesset kommune i Romsdalen i Møre og Romsdal vedtok reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand på torsdag. Det skjedde etter at formannskapet hadde takket nei ni dager før, men thrilleren om Norges avfallsdeponi er langt fra over. Håpet for Brevik har nettopp ligget i den lille kommunen Nesset i Møre og Romsdal. Skjønt til syvende og sist vil det være et ekspertutvalg og sentrale politikere som tar den endelige avgjørelsen.

Verken ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) eller noen andre politikere i Nesset ante noe om at Miljødirektoratet fant kommunen interessant som mulig etablering av et farlig avfallsdeponi.

– I 2016 oppdaget vi at vi var på lista over tolv aktuelle steder, forteller han.

Dette var i første runde. Relativt kjapt kastet direktoratet ut åtte av alternativene. Så sto fire igjen: Rekefjord i Sokndal, Lervika i Kvinesdal, Brevik og Nesset.

– Nå befinner vi oss i finaleheatet. Det er oss eller Brevik, ler han.

Varden møter ham på kontoret dagen etter at selskapet Bergmesteren Raudsand hadde informasjonsmøte i kommunestyresalen i kommunehuset i Eidsvåg. Politikere og andre interesserte dukket opp.

 - INFORMASJON Harald Storvik deler ut informasjon til folk på informasjonsmøtet før formannskapsmøtet.
INFORMASJON: Harald Storvik deler ut informasjon til folk på informasjonsmøtet før formannskapsmøtet.

John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS og juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke ASA, informerte: Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har frafalt innsigelsene sine. Nabokommunene og fylkesmannen har opprettholdt sine uten mekling. Dermed blir reguleringsplanen avgjort av Kommunaldepartementet.

Først etter et par timer kom spørsmålene: – Kan Raudsand gå i lufta? Hva med gasser? Vil deponiene forurense fjorden?

Deponiet sådde en tanke

I likhet med Brevik, var det gamle gruveganger som gjorde at Miljødirektoratet kastet sine øyne på Nesset, men konklusjonen var klar: Gruvene var ikke egnet.

Den konklusjonen er folk enige i. Rødsand Gruber ble lagt ned på begynnelsen av 80-tallet. Gruveganger ned til 600 meter under havet er fylt med stein, vann og avfall fra aluminiumsvirksomhet.

Men tanken på et avfallsdeponi sådde en idé hos en som har drevet med avfall før; gründeren Harald Storvik fra Kristiansund. Nå er han daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. På 80-tallet tjente han godt på å betjene avfall fra oljevirksomheten. Cirka 50 millioner kroner skal han ha fått da han solgte Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning.

Ide: Et gruvetårn gikk i lufta, nå vil Bergmesteren kanskje lage restaurant i dette.

Veidekke er den andre aktøren i dette prosjektet. Det er Veidekke som skal stå for utsprengningen av fjellhallene som skal benyttes til deponering av avfall.

Den tredje er Stena Recycling Norge AS, en del av Stena-konsernet. Et av Skandinavias største på avfallshåndtering.

Innleid spesialrådgiver Geir Allum Sørensen forklarer halosep-teknologien:

– Den vil gjenvinne salt og tungmetaller, sier han.

Han kaller det sirkulasjonsøkonomi og lover at deponibehovet vil gå ned.

Halosep-metoden: 

  • En miljøvennlig måte å håndtere flyvaske.
  • Utviklet av Stena Recycling, Vestforbrænding, danske Miljøstyrelsen og EU.
  • Sluttproduktene er renset aske, salt og et metallkonsentrat.
  • Flygeasken legges på deponi.
  • 2019 HaloSep-anlegg på Vestforbrænding utenfor København.

Hva med Kronos Titan?

Magny Helen Torvik, talskvinne for Facebook-gruppa «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har et klart budskap:

– Miljødirektoratet har valgt Brevik.

Hun tror ikke fjellhaller er et brukbart alternativ. Dessuten er hun bekymret for kyststrekningen.

Syreleder Strand svarer at skipene ikke skal gå over Hustadvika. Skipsleden går langt ut i havet. Folk noterer ivrig.

Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand.

– Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand bestemt.

Men hva med radioaktivitet og hva med fyllinga? Den er folk vel så usikker på. Bergmesteren vil fylle ut industriområdet. Masser skal gjøre industriområdet 30 mål større. Hva med fjorden og bunnforholdene?

Her må vi stoppe litt og fortelle noe om historien til bygda Raudsand. For drøyt 100 år siden var det 17 hus på den vakre plassen, men stedet heter Raudsand fordi sanden er raud. Den inneholder jern, og i 1910 ble Rødsand Gruber etablert for å utvinne jernmalm i berget.

Da begynte bygda å vokse. Den gangen fantes verken forurensningstilsyn eller miljødirektorat, så spillvann og avfall gikk i fjorden. På 80-tallet var det slutt. Så gikk det noen år, og gjenvinning av avfall fra aluminiumsproduksjon startet opp. I dag er dette bygdas hjørnesteinsbedrift, med 48 arbeidsplasser.

Herfra er det også sluppet avløpsvann ut i Tingvollfjorden. Nå frykter folk at den forurensede fjordbunnen skal lekke når Bergmesten vil bygge et større industriområde.

Prosjektet er delt i to

Dessuten: I åsen ligger det seks gamle deponier. Industriområdet som skal reguleres er på nærmere 800 mål. Staten eier 660. Den største grunneieren i området er Veidekke med 6.000 mål

De gamle deponiene ligger på både statens og Bergmesterens eiendom. Folk mener staten kunne vært flinkere til å rydde. Bergmesteren har allerede startet med sin del.

Raudsand-prosjektet er delt i to. Den første delen går ut på å rydde opp i og avslutte de gamle deponiene før de etablerer nye deponier i tillegg til å bygge opp et nytt anlegg for behandling, gjenvinning og lagring av stabiliserte masser. Deretter vil de starte et pukkverk, tette et rasområde ved fylkesveien samt å etablere en forskingsavdeling.

Mange nessetgjeldinger er skeptiske. Ordskiftet på Facebook-sidene «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset» er krast. De første mener de har mesteparten av bygda med seg, mens de andre blånekter og hevder at de som ikke vil ha deponi kun representerer ti prosent.

Men det er et udiskutabelt faktum at alle nabokommunene til Nesset – Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal pluss fylkeskommunen – er motstandere av deponiplanene. Den viktigste årsaken er frykten for dårlig omdømme.

Hvem stoler de på?

Klokka har passert 21 i kommunestyresalen. Fortsatt har folk spørsmål de vil ha svar på. Jan Ståle Alme fra Innbyggerlista sitter på siste benk.

– Kan dere garantere at fjellhallene ikke vil lekke forurensning til fjorden?

Strand stiller seg midt i rommet med en tegning som viser hvordan de skal fylle opp fjellhallene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gitt dem klarsignal på fjellet, sier han. I likhet med flere i salen veier tydeligvis Alme for og imot. Gulroten for ham og de andre politikerne er alle arbeidsplassene. De trengs. Det blir ikke flere nessetgjeldinger her i verden. Tvert imot.

– Vi vet ikke nok om dette. Vi har vedtatt mange reguleringsplaner, men ingen som denne, sier en.

– Vi skal behandle en reguleringsplan for framtidige arbeidsplasser, sier en annen.

– Det koker ned til hvem vi kan stole på. Vi har lyst til å skape arbeidsplasser, sier en tredje.

Ti på halv ti bryter de opp etter tre timer og 20 minutter.

På Facebook står det at gifta skiller bygda. Andre er forbanna på Storvik. Skal han bli enda rikere på å fylle fjellhaller i Nesset? Gamle gruvefolk har sagt at berget ikke er egnet for slikt.

Så siver de ut av bygget og hjemover. Tingvollfjorden ligger rolig. Pudderet på fjelltoppene forteller at det enda er et stykke til sommer. Det er kveld, og bygda er i ferd med å falle til ro.

Har NOAH og Bellona mot seg

Verken Stena eller Veidekke er små aktører i skandinavisk målestokk. Bergmesteren fra havet, som Harald Storvik kaller seg, har bevist at han klarer å omgjøre søppel til gull, men de har sterke motstandere. Moldeværingen Bjørn Rune Gjelstens NOAH er et stort selskap. Det backes opp av NHOs største bransjeorganisasjon, Norsk Industri. Bellona-leder Frederic Hauge støtter Gjelsten og vil ha deponi i Brevik, men Bergmesteren Raudsand gir seg ikke.

Hvorfor bør et avfallsdeponi ligge i Raudsand?

– Raudsand-alternativet var en kopi av NOAHs deponiløsning på Langøya for inntil to år siden. Da fikk vi med oss Stena Recycling, og da endret prosjektet seg totalt, sier Storvik og overlater til Sørensen å forklare halosep-prosessen.

Prosessen går i korthet ut på å blande forskjellige typer farlig avfall for nøytralisering før man kjører det farlige avfallet gjennom ei filterpresse som gjør at vannet presses ut. Det som ligger igjen i pressa, er filterkaker. Vannet som presses ut går gjennom et anlegg som skiller ut metallene. Etter at metallene er felt ut, kokes vannet for å skille ut saltet. Resultatet er ei filterkake som må deponeres, metaller som kan gjenvinnes, salt som kan benyttes til blant annet veisalt og vann som kan resirkuleres.

– Men Gjelsten har også planer om å kjøpe ei filterpresse?

– Jo, men den siste delen av prosessen med utfelling av metaller og salter er noe NOAH ikke driver med i dag.

– Men Frederic Hauge skriver på Bellonas hjemmeside at Halosep-teknologien er en umoden teknologi.

Sørensen mener bestemt at Hauge tar feil. Danmarks største forbrenningsanlegg, Vestforbrænding, har i samarbeid med Stena Recycling i Danmark og Stena Metal i Sverige bygd opp et anlegg for å teste ut halosep-metoden. Anlegget har fått 17 millioner kroner i EU-støtte.

– Selvsagt investerer de ikke i en slik teknologi hvis de ikke har forsikringer om at det vil virke, sier Sørensen.

– Hva med fjellhallene, hva gjør dem bedre enn gruveganger?

– Vi tror ikke gamle gruveganger er tette.

– Er ikke utsprenging av fjellhaller nesten det samme som å lage ei gruve?

– Forskjellen er at vi tetter fjellet før vi sprenger salven. Det er det motsatte av etterinjeksjon. Forinjisering sørger for at fjellet er tett når tunnel og fjellhall graves ut og er en faglig anerkjent måte å tette fjell på. Deretter fyller vi inn stabilisert restavfall.

– Hvor mange haller skal dere bygge?

– En fjellhall i året dekker det norske behovet, sier Sørensen.

Formannskapet sa nei

Vi opp i åskanten for å se på de gamle deponiene. Det ene deponiet er fullt av storsekker fylt opp med avfall fra gjenvinning av aluminium.

Det har stått der siden 90-tallet. Nå skal det dekkes med ordinært avfall.

– Det kommer til å bli fint her når vi er ferdige, men den haugen med storsekker der nede, den tilhører staten, sier Storvik.

Han vil ikke si så mye mer.

Litt lenger bort i åskanten legges siste hånd på tildekningen av et annet deponi. Planen var å dekke det til helt opp til fjellskrenten, men tiden rant ut, og Berg-mesteren fikk pålegg om å bli ferdig.

Nede ved fjorden skal anlegget bygges opp. Fyllingen skal benyttes til vei, parkering og kai. Mens vi har klatret rundt i åskanten, tikker beskjeden fra formannskapet inn. Det ble som de trodde. Flertallet takket nei til reguleringsplanen.

Noen dager senere sa kommunestyret ja. Thrilleren fortsetter.

Etter tolv år i ordførerstolen blir høyrepolitiker Rolf Jonas Hurlen kommunens siste ordfører. 1. januar 2020 blir Nesset kommune en del av storkommunen Molde sammen med Midsund kommune.

 - Interesserte Det er veldig stor interesse rundt deponiplanene på Raudsand.
Interesserte: Det er veldig stor interesse rundt deponiplanene på Raudsand.

Ingen naboer er skadet

En av veggene på kontoret er dekorert med positive oppslag om Nesset kommune. De er fra Driva og Romsdals Budstikke. Slikt gleder et ordførerhjerte, men sånn har det ikke alltid vært. Det var en gang noen som savnet de morsomme oppslagene om Nesset. Det var ikke snilt ment.

Nå har kommunen kommet over på et mer positivt spor. Det som mangler er nok arbeidsplasser til de 2.900 innbyggerne.

– Vi har en underdekning på 563 arbeidsplasser, sier han. Han håper Bergmesteren han bety 200 til 300 nye arbeidsplasser på deponiet samt de arbeidsplassene det genererer.

– Vi tror Bergmesteren kan bli en motor. Den kan gi ringvirkninger, sier han.

Hurlen og resten av Høyre-gruppa i kommunestyret har vært i København og sett Danmarks største avfallsanlegg som nå kjører halosep-metoden.

– Vi betalte turen selv, understreker han.

De rakk innom det svenske Chalmers universitetet hvor de forsker på teknologiske løsninger. Hurlen tror det er mulig å videreutvikle teknologien.

– Det var da vi ble presentert for et moderne gjenvinningsanlegg, at vi ble virkelig interesserte. Før det var vi nok mer skeptiske, medgir han.

Ordføreren registrerer at mange nessetgjeldinger gikk tidlig ned i skyttergravene.

– De er der fortsatt. Flere tror at det er de gamle gruvegangene som skal brukes, og at vi ikke tenker gjenvinning.

Han er overrasket og skremt over deler av debatten på nettet, men omdømmet er han ikke redd for.

– Et dårlig omdømme på Raudsand har vi levd med i flere tiår uten at nabokommunene har tatt skade av det.

Hurlen har tro på at kommunen kan ta en posisjon med tanke på håndtering av avfall og sirkulærøkonomi i Norge.

– Hva med avstanden?

– Da Miljødirektoratet kartla egnede lokaliteter gikk de for Sør-Norge med grense til Trøndelag, så Nesset er innafor. I dag går søpla fra industri og husholdninger i Nesset kommune på bil til Molde, så videre med bil til Sverige hvor den blir brent, så går flygeasken tilbake til Norge og Langøya. Slik går avfallsstrømmene over hele Europa. Det tror jeg ikke folk er klar over, sier han.

https://www.varden.no/nyheter/her-kjemper-de-om-a-fa-deponiet-1.2651680

Sa ja i dag – her vil de ha giftdeponiet: – En skikkelig gladnyhet for Porsgrunn!

Nesset kommunestyre har sagt ja til giftdeponi på Raudsand.

SA JA
SA JA: Nesset kommuene har sagt ja til å få giftdeponi. (Foto: Ragnhild Johansen)

Deponiet det demonstreres mot i Grenland vil de ha i Romsdals-kommunen –  for å få arbeidsplasser. Tretten stemte for, og åtte mot, reguleringsplanen som åpner for giftdeponi i bygda.

– En skikkelig gladnyhet for Porsgrunn, sier ordfører Robin Kåss.

–Jeg synes dette er gledelig. Det vil lette trykket på Brevik, sier Knut Schüller som er leder av «Vern om Grenland – nei til deponi».

Slapper ikke av

Han mener det også er gledelig at Raudsand vil ta i bruk en teknologi som innebærer med gjenvinning og som fører til at mengden av stoffer som lagres blir mye mindre.

– Hva skjer nå?

– Vi venter på konklusjonen fra ekspertutvalget som Miljøminister Ola Elvestuen har satt ned. Men vi vil uansett ikke slappe av før det er hundre prosent sikkert at det ikke blir deponi i Brevik.

Vedtaket i Nesset kommunestyre ble gjort etter en lang og spennende behandling torsdag ettermiddag.

Det er Miljøverndepartementet som har siste ordet i saken.

– Legg Brevik dødt

Også ordfører Robin Martin Kåss (Ap) i Porsgrunn er fornøyd med ja-vedtaket i Raudsand i Nesset.

–Dette er en positiv nyhet som bekrefter det vi har sagt hele tiden; at det er et alternativ til Brevik. Det er viktig at regjeringen nå får lagt Brevik-alternativet dødt, slik at det kan bli ro rundt saken, sier Kåss.

Men han mener det er for tidlig å innkassere en endelig seier.

– Det er viktig at vi holder trykket oppe på dagens nivå. Saken er ikke avgjort, fordi det er sterke økonomiske interesser bak Brevik-alternativet. I tillegg er det Sylvi Listhaug og andre som vil presse fram Brevik fordi de vil stanse planene i Nesset.

Valgte arbeidsplasser

– Dere vet også hva dette vil bety for utviklinga av folketallet, og etablering av nye arbeidsplasser.  Raudsand er også et sted med lang tradisjon for industriarbeidsplasser, sa ordfører Rolf Jonas Hurlen ved åpningen av kommunestyremøtet i Nesset, i følge Romsdals Budstikke.

De dekker nesten hvert eneste ord av det som blir sagt i den betente saken i dagens kommunestyre.

Deponisaken har splittet bygda:

–  Dette er kanskje den viktigste saka i kommunestyret de siste 50 år, sa Jan Ståle Malme (Uavhengig),

Det har vært sterke protester i Nesset også, med folkeaksjonen  «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», men de tapte den spennende avstemningen i kommunestyret.

På forhånd var det ventet et nei, men saken splittet de politiske partiene under avstemningen i kommunestyret. I formannskapet ble avstemningen fire mot og tre for.

Omstridt sak

–  Saka er lang og vanskelig, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Alt av farlig avfall i Norge, skal til Raudsand. Blant annet – alt fra skrotete biler i Norge skal hit, alt av kvikksølv, sa Anders Torvik (Ap), ifølge RB.

Det er firmaet Bergmesteren som skal drive deponiet, med utgangspunkt i nedlagte Raudsand gruber. Deponiet trenger nesten 200 mål – bortimot 300 fotballbaner.

Det er kommet inn 137 merknader og uttalelser til planforslaget. Viktige poeng i innsigelsene – protestene – har vært tvil om hvorvidt fjellkvaliteten er god nok til å forhindre lekkasjer, risikoen for farlige utslipp til vann, fjordsystem og luft, risikoen ved å transportere farlig avfall store avstander langs kysten og på veiene, risiko for brann og eksplosjon, og risiko for negativt omdømme, ifølge RB.

Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal, samt Averøy, Kristiansund og Halsa har hatt innsigelser, og det har også fylkeskommunen.

https://www.varden.no/nyheter/sa-ja-i-dag-her-vil-de-ha-giftdeponiet-en-skikkelig-gladnyhet-for-porsgrunn-1.2650605