Ekspertutvalg: Farlig avfall kan lagres andre steder enn Brevik

Slaget om farlig avfall i gruvegangene under Brevik kan være over. Et ekspertutvalg anbefaler at klima og miljøminister Ola Elvestuen (V) heller ser på andre løsninger.

PEKER ANDRE VEIER: Ingrid Lorange og ekspertutvalget om farlig avfall overleverer sin rapport til klima- og miljøminister Ola Elvestuen mandag morgen. Foto: Ole Berg-Rusten

– Videre arbeid med deponering av farlig avfall bør konsentreres om andre initiativ enn Brevik, sier Ingrid Lorange, som har ledet et offentlig ekspertutvalg som har utredet hvordan Norge skal håndtere det farligste avfallet i fremtiden.

Det politiske dilemmaet er at lageret til NOAH på Langøya i Vestfold, som forretningsmannen Bjørn Rune Gjelsten eier, snart er fullt.

Under Brevik

Både NOAH og myndighetene har kastet øynene på gruvegangene under Brevik i Telemark, hvor Norcem tar ut råstoff til sin sementproduksjon. Det ønsker Norcem å fortsette med. Derfor måtte regjeringen eventuelt tvinge seg inn i gruvene med en statlig reguleringsplan.

Regjeringen har vært under press for å vedta en statlig plan for å sikre at avfallet kan lagres dypt nede i gruvene, til enorm lokal motstand. Men det slaget kan nå være over.

Flere alternativer

Ola Elvestuen tok på seg det store smilet da han mottok rapporten mandag morgen.

I 2017 lovet Elvestuen at Venstre ikke ville overkjøre lokaldemokratiet i deponi-saken i Brevik, hvor Porsgrunn kommune nekter å omregulere området slik at gruvene kan bli fremtidens deponi for farlig avfall i Norge.

– Nå har vi det grunnlaget vi trenger for å finne fremtidig deponi-kapasitet for farlig avfall, sa klimaministeren til VG etter presentasjonen.

Men han ville ikke endelig konkludere nå, med at Brevik-gruvene ikke skal inneholde farlig avfall i fremtiden.

Ekspertutvalget er imidlertid klar i sin anbefaling at statlig reguleringsplan for gruvene under Brevik ikke er veien å gå.

De ser minst tre andre alternativer for fremtidig lagring: Raudsand i Møre og Romsdal, fjellmassivet Mulen i Odda og Jorddalsnuten i Gudvangen.

Utvalget tror at mengden farlig avfall som må deponeres, blir stadig mindre i årene fremover, og at behovet for store deponi dermed også avtar.

Ordfører: Full seier

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) mener at rapporten er en full seier for motstanderne mot deponi i Brevik-gruven:

– Dette er en gledens dag for alle Grenland. Uansett hva slags påfunn regjeringen kommer med nå, vil det være umulig for dem med dagens lovverk å bruke statlig regulering i Brevik etter en slik rapport, sier Kåss til VG.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K3Xbm5/ekspertutvalg-farlig-avfall-kan-lagres-andre-steder-enn-brevik

Gjelstens avfallsselskap får Innovasjon Norge-støtte

Avfallsselskapet NOAH får inntil 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å jobbe med gjenvinning av salt fra farlig avfall. Det kan redusere avfallsmengden som må deponeres med 80.000 tonn hvert år, hvis de lykkes.

Illustrasjonsbilde NOAH

– Vi er i dag stolte av å presentere et stort og fremtidsrettet gjenvinningsprosjekt som alene vil kunne redusere tonnasje av farlig avfall til deponi med over 20 prosent. Dette bør være helt i tråd med regjeringens ønske om å redusere mengden farlig avfall, sier administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann, i en uttalelse.

Selskapet har i lang tid ventet på å få en avklaring fra regjeringen om hva Norge skal gjøre når NOAHs deponi på Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold blir fullt om noen år. Selskapet ønsker å etablere et nytt deponi i de gamle gruvene i Breivik, men lokalt er motstanden stor.

Det er fortsatt uklart hvilken løsning regjeringen vil lande på for håndtering av farlig avfall i Norge.

I mellomtiden lanserer selskapet nå et stort prosjekt som de har jobbet med lenge – å hente ut salter fra flygeasken de i dag deponerer. I første omgang skal det etableres et pilotanlegg som skal teste teknologien.

Selskapet selv skal investere opptil 17 millioner kroner i testprosjektet, mens Innovasjon Norge går inn med opptil 10 millioner kroner på toppen.

– Det er behov i markedet for å løse utfordringene Noah tar tak i, og prosjektet er vurdert å ha potensielt store positive miljøeffekter, sier Guri Bjønnes Hotvedt, avdelingsleder for Innovasjon Norge Vestfold og Telemark, i en uttalelse.

– Hvis alt går slik vi håper, blir dette den første gjenvinningsteknologien for flygeaske som driftes i full skala og med økonomisk lønnsomhet. Da blir det god sirkulærøkonomi, sier NOAH-sjefen.

Hvis prosjektet lykkes ønsker NOAH å etablere et fullskala anlegg i industriparken på Herøya innen 2024. Et slikt anlegg vil koste mellom 300 og 500 millioner, ifølge selskapet.

Konkurrent i Sverige

Flygeaske anses som farlig avfall og deponeres i dag grunnet innholdet av tungmetaller. Flygeaske oppstår som biprodukt når man renser avgasser fra forbrenningen av avfall.

NOAH bruker flygeasken til å stabilisere avfallssyre.

En av konkurrentene til NOAH er svenske Ragn-Sells. De lanserte i mars i år en løsning de kaller Ash2Salt der man også klarer å hente ut salter fra flygeasken.

Saltene er i teorien rene nok til å ha på et nykokt frokostegg, ifølge NOAH, men i praksis planlegger både de og Ragn-Sells å selge saltene til bruk i alt fra veisalt, plastproduksjon og annen industribruk.

NOAH mener de kan selge saltene de gjenvinner til industrikunder på Herøya, for eksempel til Yaras kunstgjødselproduksjon. Ved å kunne selge saltet mener NOAH man kan klare å lage en lønnsom forretningsmodell ut av saltgjenvinningen:

– Dette er et svært lovende prosjekt både industrielt og miljømessig. Vi tenker ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi i hele vår verdikjede og mener at saltgjenvinning er riktig og viktig, sier Hartmann i NOAH.

I tillegg til å selge saltet til brukere der ønsker de også å ta imot overskuddsvarme fra anleggene til kunstgjødselprodusenten Yara for å bruke det i NOAHs egen prosess.

– Saltgjenvinningen viser hvilke synergier vi kan få ut når industribedriftene samarbeider om å utnytte ressursene. Det som er avfall for noen er verdier for andre, og her får vi maksimalt ut av samarbeidet, sier Rolf Olaf Larsen i Herøya industripark, i en uttalelse.

https://e24.no/naeringsliv/i/lALaXG/gjelstens-avfallsselskap-faar-innovasjon-norge-stoette

Utfordrer Gjelsten om giftdeponi: – Skal omgjøre avfall til salt og sement

Selskapet Ragn-Sells sier de kan overta viktige deler av avfallet til Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH. – De har ingen løsning, svarer NOAH-sjefen.


NYTT KONSEPT: Administrerende direktør Bjørn Hoel i Ragn-Sells sier de vil omgjøre farlig avfall til nyttige produkter. Foto: Ragn-Sells

– Vi kan ta over for Gjelsten og NOAH – og vi skal gjøre det uten at vi trenger deponi for farlig avfall. Vi skal ufarliggjøre flygeaske og bruke restene til salt på veiene, kunstgjødsel og sement, sier sjefen for avfallsselskapet Ragn-Sells i Norge, Bjørn Hoel.

– Betyr det at man ikke trenger et avfallsdeponi i Brevik med deres løsning?

– Ja, i hvert fall når det gjelder flygeaske, som vi vil omgjøre fra farlig avfall til nyttige produkter. Restavfallet vil være så lite at det kan deponeres i deponi for mindre farlig avfall.

Flygeaske kommer fra i all hovedsak fra folks søppel og er en aske som samles i avfallsanleggene som tar imot ditt søppel – og fraktes til NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.

Anlegget begynner å fylles opp. Gjelsten planlegger for at behandlingen av avfallet fortsatt skal skje på Langøya, men at avfallet etter det er gjort mindre farlig, skal deponeres i kalkgruver i Brevik.

– Har skrevet til Elvestuen

Også faglige instanser har pekt på Brevik, men motstanden lokalt har vært så sterkt at regjeringen har utsatt å fremme en statlig reguleringsplan, som vil kunne sikre at et deponi står ferdig i 2024, når Langøya er full.

NOAH-eieren Bjørn Rune Gjelsten gikk nylig ut i VG og advarte:

Han sa at alle utsettelsene gjør de legger en avgjørende investering i en filterpresse til 200 millioner kroner på is.

– Vi har skrevet brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen og har tilbudt oss å presentere teknologien for ham eller det ekspertutvalget han har satt ned, sier Hoel til VG.

Han viser til at de allerede har kommet langt med et fullskala pilotprosjekt utenfor Stockholm.

– En investeringsbeslutning for et anlegg kan bli tatt i 2019–2020 og da vil det kunne stå ferdig i god tid innen 2024.

– Dere vil da frakte flygeaske til Sverige?

– Ja, enten til Stockholm eller et mulig nytt anlegg i Trollhättan nord for Göteborg. Norge har i mange år tatt imot den svenske og danske flygeasken, gjennom en nordisk avtale. Da bør det være helt greit at Sverige fremover tar imot flygeaske fra Norge, sier Hoel fra selskapets hovedkontor på Lørenskog.

Salt

Divisjonssjef Mikael Hedström for selskapets teknologiavdeling i Stockholm er optimist.

– Teknologien i prosjektet fungerer godt og vi har stor tro på å kunne bygge anlegg, som også vil kunne ta imot flygeaske fra Norge.

– Men det er ikke bare flygeaske som behandles av NOAH på Langøya: De tar også imot mye avfall fra industrien og bedrifter som Kronos Titan, som leverer svovelsyre som i en NOAH-prosess i stor grad nøytraliserer flygeasken?

– Det er riktig at vi bare vil ta imot flygeaske fordi vi har utviklet en teknologi hvor vi i stedet for å deponere avfallsstoffene, klarer å utvikle nyttige produkter de kan brukes i, slik at behovet for deponi for farlig avfall forsvinner, sier Hedström.

Det er Ragn-Sells datterselskap EasyMining, som har utviklet teknologien, som du kan lese om her.

Hedstrøm sier prosessen Ash2Salt omdanner flygeaske til tre klorider: natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid.

– Natriumklorid er salt. Det kan brukes til å salte veier eller til andre formål. Kaliumklorid er et viktig produkt i kunstgjødsel, mens kalsiumklorid kan brukes til å fjerne is og støv fra veier.

– Har tatt verdenspatent

Han sier omdannelsen vil reduserer behovet for deponi med 20 prosent.

– De resterende 80 prosentene kan brukes i sementproduksjon. Dette er neste steg av utviklingsprosessen vi nå jobber med – for å få nok volum til å starte sementproduksjon av restene.Vegvesenets vurdering av å bruke flygeaske

Han viser til at en studie Sintef utførte for NOAH i 2018, viser at deres teknologi kommer godt ut, når det gjelder behandling av flygeaske.

– Det er tre grunner til det: Det er en av de mest modne teknologiene, den er middels kostbar og den omdanner flygeaske til produkter i form av etterspurte og viktige råvarer. Vi har tatt verdenspatent på teknologien, sier Hedström og legger til:

– Selv om vi ikke kan fjerne alt uorganisk avfall i Norge, så kan vi bidra til å redusere det norske behovet for å lagre avfallet i deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier deres innspill er veldig viktig.

– Dette er grunnen til at vi har bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall. Vi har også nå satt ned et ekspertutvalg for å se på helheten om behandling av farlig avfall. Utvalget skal se på hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall med ny teknologi, og hvordan det gjøres ellers i Europa, sier han.

– Ragn-Sells har ingen løsning

NOAH-sjef Carl Hartmann vet ikke hva han skal tro.

– Vi vil gjerne samarbeide med Ragn-Sells om bærekraftige nye løsninger, men Ragn-Sells har ingen løsning for alle de 450.000 tonn med norsk farlig avfall som NOAH mottar på Langøya. De hevder de har en løsning for flyveaskedelen som utgjør ca. 70 000 tonn, men det er ikke sannsynliggjort. De sier selv at deponering vil være nødvendig.

Han sier mange kaster blår i øynene på folk, uten at de sitter på bærekraftige løsninger.Han skal ha gjort om vann til vin

– I den svært krevende saken om ny nasjonal farlig avfallskapasitet ser vi mange opportunistiske utspill. Dette utspillet fremstår også slik. Ulike aktører prøver å overgå hverandre i teknologioptimisme. Ragn-Sells driver i dag med deponering av flygeaske i Sverige, ingen gjenvinning. De har snakket om sin teknologi i mange år. Hvis de er så positive til sin gjenvinningsteknologi, hvorfor har de ikke allerede bygget den ut industrielt og kommet i gang, spør Hartmann.

Bellona-leder Frederic Hauge er skeptisk.

– Det er veldig bra med all ny teknologi og det kan godt være at dette er en lovende for fremtiden, men de løser ikke deponibehovet for Kronos og norsk industri. Jeg er også redd for at tidshorisonten er altfor kort, når de ikke har kommet lenger enn til en pilot, sier Hauge.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xPllgB/utfordrer-gjelsten-om-giftdeponi-skal-omgjoere-avfall-til-salt-og-sement

Bellona-Hauge om deponisaken: – Ikke la Elvestuen bestemme

Ola Elvestuen overtok miljødepartementet for snart ett og et halvt år siden. Han har siden aktivt bidratt til at regjeringen har utsatt den nødvendige beslutningsprosessen i deponi-saken i Grenland.

I et intervju i Porsgrunns Dagblad den 9. april sier miljøminister Ola Elvestuen følgende:

– Det er næringslivets ansvar å etablere og drive behandlingsløsninger for det farlige avfallet de genererer.

Dette er alvorlig og oppsiktsvekkende. Det er en total omlegging av norsk avfallspolitikk, det er i strid med Baselkonvensjonen og et åpenbart brudd på de internasjonale forpliktelser Norge har inngått.

……………………………………..

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/K3rMkE/bellona-hauge-om-deponisaken-ikke-la-elvestuen-bestemme

Bjørn Rune Gjelsten dropper millioninvesteringer i omstridt deponi-prosjekt

Bjørn Rune Gjelsten stopper videre investeringer for å utvikle avfallsdeponi i Brevik. Han tilbyr staten å overta.

KLAR FOR Å HOPPE AV: Investor Bjørn Rune Gjelsten sier de har mistet tålmodigheten, fordi politikerne allerede er på overtid for sikre lagring av farlig avfall. Foto: Gisle Oddstad

– Det er ikke vårt selskap NOAH som er ansvarlig for at det skal komme ny behandlingskapasitet for farlig uorganisk avfall i landet vårt. Det er staten Norge ved regjering og Storting, fastslår Gjelsten overfor VG.

Saken dreier seg om at hans avfallsselskap, NOAH, driver farlig avfalls-anlegget på Langøya utenfor Holmestrand. Det begynner å bli fullt og NOAH har i over syv år jobbet for å utvikle ny kapasitet basert på bruk av Dalen gruve i Brevik som deponi.

– Faglige instanser mener at det behandlede avfallet trygt kan deponeres i Dalen gruve. Nå har regjeringen igjen utsatt prosessen, og vi synes det er greit å si i fra, at grensen er nådd, sier Gjelsten.

– Betyr det at du tilbyr staten å overta ansvaret for driften av farlig avfallsdeponi i Norge?

– Ja, det gjør jeg, dersom det løser situasjonen. Vi tror Staten fort kan bli ansvarlig eier og driver dersom den ikke kan legge forholdene til rette for at næringslivet selv kan ta denne oppgaven. NOAH er ikke avhengige av å drive farlig avfallsvirksomhet i Norge.

………………………………………………….

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Vb6XWJ/bjoern-rune-gjelsten-dropper-millioninvesteringer-i-omstridt-deponi-prosjekt

Elvestuen: Lager plan B for Brevik

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ønsker ekspertenes råd om det er mulig å redusere mengden farlig avfall i Norge. Det kan få betydning for planen om å lagre avfallet i gruvene under Brevik i Telemark.


BER OM FLERE RÅD: Ola Elvestuen (til venstre) fotografert under regjeringsforhandlingene på Granavolden i januar. Foto: Helge Mikalsen, VG

– Det blir et ekspertutvalg som skal se på fremtidens behandling av farlig avfall i Norge, og hvilke muligheter vi har for å redusere mengden avfall mest mulig, sier Elvestuen til VG.

Saken er krevende for Venstre på grunn av stor lokal motstand i alle tre regjeringspartiene, men spesielt i Venstre.

……………………………………………

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1og3x/elvestuen-lager-plan-b-for-brevik

Gift-kritikk på Aps oppvaskmøte

…………………………………………………

Sylvi Listhaug mener det er helt på sin plass at hun som stortingskandidat i Møre og Romsdal har meninger om viktige lokale forhold.

– Burde du ha ventet med å stemple avfallsdeponi på Raudsand som uaktuelt inntil konsekvensutredningen var klar?

– Nei, jeg stilte til valg i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal FrP har vedtak på å jobbe for å stanse deponiplanene i Raudsand. Vi ønsker ikke at fylket vårt skal være en dumpingplass for giftig avfall fra hele landet. Jeg tror velgerne i Møre og Romsdal er enig med oss og ikke Ap som virker å være positiv til planene om avfallsdeponi i Raudsand, kontrer Listhaug.

Hun avviser at hun viser unnfallenhet i den omstridte deponi-saken.

– Jeg har vært tydelig om hva jeg mener i spørsmålet både om deponi og behovet for opprydning, skriver Listhaug i en epost til VG.

Hun minner om at Botten var positiv til deponi-planene i et skriftlig spørsmål hun stilte til miljøministeren i Stortinget i mars.

– Hun var da utålmodig etter å få klarsignal til avfallsdeponiet. Jeg registrerte ikke at hun var opptatt av gamle miljøsynder da. Det er bra om hun har snudd, mener Listhaug.

………………………………….

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2017/gift-kritikk-paa-aps-oppvaskmoete/a/24140411/

<p>TURNERTE I HJEMFYLKET: Førstekandidat Sylvi Listhaug (FrP) på hjemlige trakter, nærmere bestemt i familiens fjøs hjemme i Ørskog i Møre og Romsdal.</p>

Gift-kritikk på Aps oppvaskmøte

Skal folk få slippe å få et nasjonalt avfallsdeponi, hvis nok naboer protesterer? – Ja, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre. Det fikk han på pukkelen for på tirsdagens oppvaskmøte.

OPPVASK: Ap-leder Jonas Gahr Støre etter sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet på Youngstorget tirsdag ettermiddag, hvor giftkritikken ble fremmet.
OPPVASK: Ap-leder Jonas Gahr Støre etter sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet på Youngstorget tirsdag ettermiddag, hvor giftkritikken ble fremmet. Foto: Helge Mikalsen VG

Det vakte harme i LO og deler av Arbeiderpartiet da det i sluttspurten av valgkampen ble kjent at Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut og fredet Brevik mot å få det nasjonale deponiet for giftig avfall.

Pinnen gikk rundt

Ap-kjempen Thorbjørn Berntsen svarte med at gruvene i Brevik er det ideelle stedet for et slikt deponi og at man må vente til den pågående konsekvensutredningen er ferdig, før man konkluderer.

Støre sa til NRK at «hvis Arbeiderpartiet vinner valget, blir det ikke snakk om å legge et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik – eller andre steder – mot befolkningens vilje».

I Aps sentralstyremøte tirsdag gikk pinnen rundt og alle i sentralstyret fikk anledning til å si noe om hva dem mener gikk galt da Ap bare nådde 27,4 prosent oppslutning.

– Det blir feil

Aps næringspolitiske talskvinne, Else-May Botten, grep fatt i Brevik-saken og sa at det ikke var noen god løsning å gå ut i valgkampen og fristille seg fra aktuelle alternativ, fordi folk lokalt ikke vil ha deponi: Da risikerer man å stå uten et reelt giftavfallstilbud til industrien.

– Det som kom ut i valgkampen var ikke godt nok innarbeidet hos industrien og skapte unødig støy, selv om det hadde gode hensikter, sier hun til VG.

– Jeg mener at punktene som å vurdere import av avfall og moderne håndtering av avfallet, som Jonas kom med, var gode punkter som bør være med i vurderingene. Om regjeringen ikke tar et helhetlig ansvar og gjør en grundig jobb med dette framover, kan konfliktene bli så store at vi ikke får noe nytt anlegg, slik landet trenger om få år, sier Botten.

VG forsøkte onsdag kveld å få tilsvar fra Ap-leder Støre. Men Ap lot miljøpolitisk talsmann Terje Aasland svare på vegne av partiet.

– Botten mener det som kom ut i valgkampen ikke var godt nok forankret hos industrien og skapte unødig støy?

– Det har hele tiden vært en forutsetning at industriens deponibehov skal sikres. Vi mener imidlertid det er riktig å utarbeide en strategi for å redusere deponibehovet . Det vil styrke norsk industris posisjon og konkurransekraft i tiden som kommer. I et slikt arbeid er det helt nødvendig at bedriftene, fagbevegelsen og representanter fra industrien involveres for å finne gode løsninger på dagens og framtidens deponibehov, skriver Aasland i en epost.

Reagerer sterkt på Listhaug

Else-May Botten sier hun står for kritikken hun fremmet mot egen partileder, men synes det er hakket verre at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) midt i valgkampen fortalte velgerne i sitt hjemfylke at Frp ikke vil ha avfallsdeponiet til Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal.

– Raudsand og Brevik er de to alternativene som Klimadirektoratet nå konsekvensutreder etter at andre alternativer har falt. Men hun tok ikke turen til Brevik for å si ja der, når hun sa nei til Raudsand. Vi reagerer på at en statsråd får holde på slik, sier Botten.

DAGENS DEPONI: Lagring av farlig avfall har i flere år foregått her på Langøya ved Holmestrand i Vestfold. Det skal avløses av et annet nasjonalt deponi etter at det beregnes å være fullt i 2022.
DAGENS DEPONI: Lagring av farlig avfall har i flere år foregått her på Langøya ved Holmestrand i Vestfold. Det skal avløses av et annet nasjonalt deponi etter at det beregnes å være fullt i 2022.Foto: Helge Mikalsen VG

– Går ikke det ut på omtrent det samme: Støre ville tekkes velgere i Telemark og Listhaug velgerne i Møre og Romsdal?

– Nei, det går et viktig skille: Når du er statsråd og din regjering har igangsatt en konsekvensutredning, da må du forholde deg til det. Vi er i opposisjon og må kunne ha meninger om måten konsekvensutredningen blir gjennomført på.

Mener Listhaug viser unnfallenhet

Saken hun viser til er at Listhaug i avisen Romsdals Budstikke 21. august fikk spørsmål om hva Fremskrittspartiet gjøre:

– Å pøse på med mer avfall og gift i et deponi på Raudsand, er uaktuelt. Vi vil arbeide mot deponiplanene, men vi skal også arbeide for å få ryddet opp etter gamle miljøsynder som har foregått på Raudsand, sa Listhaug til lokalavisen.

Botten reagerer:

– Jeg er enig i at anlegget på Raudsand har håndtert dagens avfall i deponiet dårlig. Myndighetenes unnfallenhet er også kritikkverdig når vi ser hvordan dagens deponi er. Sylvi og Erna har et stort ansvar: Jeg kan love at de begge steder har utfordringer med å få en samfunnskontrakt med folket, samtidig som de må finne en god løsning for industrien, sier Botten.

Listhaug: Opptatt av lokale forhold

Sylvi Listhaug mener det er helt på sin plass at hun som stortingskandidat i Møre og Romsdal har meninger om viktige lokale forhold.

– Burde du ha ventet med å stemple avfallsdeponi på Raudsand som uaktuelt inntil konsekvensutredningen var klar?

– Nei, jeg stilte til valg i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal FrP har vedtak på å jobbe for å stanse deponiplanene i Raudsand. Vi ønsker ikke at fylket vårt skal være en dumpingplass for giftig avfall fra hele landet. Jeg tror velgerne i Møre og Romsdal er enig med oss og ikke Ap som virker å være positiv til planene om avfallsdeponi i Raudsand, kontrer Listhaug.

Hun avviser at hun viser unnfallenhet i den omstridte deponi-saken.

– Jeg har vært tydelig om hva jeg mener i spørsmålet både om deponi og behovet for opprydning, skriver Listhaug i en epost til VG.

Hun minner om at Botten var positiv til deponi-planene i et skriftlig spørsmål hun stilte til miljøministeren i Stortinget i mars.

– Hun var da utålmodig etter å få klarsignal til avfallsdeponiet. Jeg registrerte ikke at hun var opptatt av gamle miljøsynder da. Det er bra om hun har snudd, mener Listhaug.

Kan være inhabil

– Blir ikke dette en lokal kamp med lokale briller om å unngå et deponi som få vil ha?

– Jeg har stor forståelse for at dette er en sak som ikke er populær i lokalmiljøene der et slikt deponi er aktuelt. Jeg var stortingskandidat i Møre og Romsdal og er naturlig nok opptatt av lokale interesser.

– Har ikke en statsråd også et ansvar for ta på seg nasjonale briller og se hele landet under ett – selv i en valgkamp med stemmesanking lokalt?

– Som stortingskandidat i Møre og Romsdal er det naturlig for meg å være opptatt av lokale forhold i det fylket jeg stiller til valg. Mitt engasjement i denne saken kan selvsagt ha bidratt til at jeg blir inhabil i en eventuell regjeringsbehandling av saken. Men for meg var og er dette en sak det er viktig å engasjere seg i, svarer Sylvi Listhaug.

Ap-Berntsen ut mot Støre etter avfallsdeponi-freding

………………………………………………..

Ap-kjempen Thorbjørn Berntsen er kritisk.

– Brevik er ut i fra alle faglige bedømminger et ideelt sted. Jeg vet ikke andre steder med bedre muligheter. Hvis det nå skal komme ytterligere utredninger, risikerer vi at et nytt anlegg ikke står klar når Langøya er full. Da kan vi få tilstander hvor gift blir liggende rundt omkring i påvente av lagring. Det har vi ingen gode erfaringer med, sier Berntsen.

……………………………

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/klima/ap-berntsen-ut-mot-stoere-etter-avfallsdeponi-freding/a/24134810/

<p>IDEELT: Thorbjørn Berntsen har jobbet med den omstridte avfallsdeponisaken siden 1990-tallet. Han sier at Brevik er det beste alternativet.</p>IDEELT: Thorbjørn Berntsen har jobbet med den omstridte avfallsdeponisaken siden 1990-tallet. Han sier at Brevik er det beste alternativet.

FOTO: HALLGEIR VÅGENESVG