Store jordskred på Raudsand

På og utenfor industriområdet til Veidekke på Raudsand er det flere kjente skred og ras. Både i 1953, 1975 og 1980 raste store deler av kaiområdet ut i fjorden. Det er påvist mye leire i sjøbunnen utenfor industriområdet. Årsaken til alle skredene er ikke kjent eller vurdert i forbindelse med utbygging av industriområdet.

Foto: Flere spisebrakker flyter i fjorden etter at en stor del av området raste ut i 1980.

Stort skred i 1980

Store deler av kaiområdet på Raudsand ut i 1980. En spisebrakke og flere andre bygninger raste sammen med store mengder jord og stein ut i fjorden. Ingen vart skadd i raset.

I samme område som raset gikk i 1980 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Ras av sjøfylling i 1975

I et notat fra 2017 vurderer Multiconsult stabilitetsforholdene for giftdeponi-industriområdet. I notatet omtales det et ras i 1975 hvor en sjøfylling sammen med store mengder pukk raste ut i fjorden.

Notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurderinger på området.

Multiconsult: «I 1975 raste en sjøfylling ut ved Raudsand. Fyllingen hadde en høyde på 6-8 m over sjønivå og området ble benyttet som et lagerområde for pukkmasser hvor det ble lagret store hauger med pukk».

I samme område som raset gikk i 1975 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Undersjøisk jordskred i 1953

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det registrert et stort undersjøisk skred på Raudsand i 1953:

NVE: «Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade.«

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det informasjon om et undersjøisk ras som også tok med seg en stor del av kaia og kaiområdet i en bredde på 50 meter. Et stort område på land vart også tatt. Raset gikk 27. august 1953.

I samme område som raset gikk i 1953 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Leire utenfor industriområdet

I undersøkelser utført av GeoPhysix i 2017 er det påvist store mengder leire i en bredde på 145 meter utenfor industriområdet.

Utdrag av et notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurdering av utfylling

Det er påvist leire i den sørlige delen av området. Tykkelsen på leiren er av Multiconsult påvist til å være 3-4 meter i 145 meters lengde. Leiren ligger på et morenelag. Leiren og morenen har en tykkelse på mellom 6 og 8 meter. Denne massen ligger i en forholdsvis bratt del av fjorden.

Sammenheng

Er det en sammenheng mellom alle rasene i fjorden utenfor Raudsand og den påviste forekomsten av leire i samme område?

Striden om Langvassdalen

Ei historie om når eidsvågingane stjal tømmer på nordmørssida. Snarsinte eidsvågingar som var overlegne nordmøringane både med krefter og munnbruk. Om slosskamper med karane oversmurt av blod og med kleda så ødelagt at ein ikkje kunne sjå kven dei var. Etterpå delte dei brennevin og heldt leven med kvarandre.

Striden om Langvassdalen fra boka Gammalt frå Nesset av Ola Hola

På garden Øyen i Eidsvåg begynte dei å setre i Langvassdalen sommaren 1740. Oppsittarane på dei gardane som grensa til på Nordmørssida  – især Rausand, Brakstad og Blikkås likte dette dårleg.

Denne misnøya kom meir og meir til orde etter kvart som det vart fleire og fleire frå Eidsvågbygda som begynte å søkje til dei gode fjellslåttane i Langvassdalen. Frå først av sette dei høystakkar, seinare bygde dei og ein del løer til foret, og køyrde det så heim til bygda på vinterføre. Etter kvart vart det ein god slump høy som vart køyrt heim derifrå kvar vinter. Enkelte fekk heim opptil 20 vinterlass kvart år. Det gjorde til dømes plassmannen Ole Jorfald-Trøen og fleire .. i 1860 og 1870 åra.

Etter kvart som det vart mange som søkte til desse fjellslåttane, vart grensa stadig utvida mot aust og nord mot Nordmørsgrensa. I 1804 meinte oppsittarane der at romsdalingane var komne langt innpå deira fjellmarker.

Dette året møttest nokre menn frå begge partar ved «Glahaugen» for å bli einige om grenselinje, men dette mislykkast, og dei måtte skiljast med uforretta sak.

Utveksling av høystakkar

Fjellslått-drifta auka stadig, og dermed også misnøya frå Nordmørssida. Det kom og til ymse rivningar fram igjennom åra.

I 1850 slo plassmannen Lars Jorfalddalen gras nærmast Blikkåsbytet, og det gjorde han etter slik eidsvågingane tolka og gjorde krav på bytelinja. Det var mykje gras der, og han Lars sette to store høy­stakkar.

Ungdommer på en høystakk på Storløken i Langvassdalen

Kort etter kom han Kristian Blikkås med hestar og mannskap og flytta begge høystakkane borti si høyløe, då han meinte at høyet var frå hans fjellmark. Seinare, då han Lars fekk høyre korleis det hadde gått til med høystakkane, tok han med seg folk, henta høyet tilbake, og sette det i stakkar der det stod før. Men han Kristian kom att, tok høystakkane og køyrde dei på Langvatnet.

Det var elles ikkje berre slått og hamnegang tvisten gjekk på. Ved Langvatna var det ein utmerkt fin furuskog, og oppsittarane frå Eidsvågen hogg kvar vinter ei betydeleg mengd med tømmer. Fleire gonger kom mennene frå andre sida for å fordrive eidsvågingane frå skogen ved Langvatna, men desse baud hardt imot hardt, og var ikkje til å rikke.

Enkelte gonger fram igjennom åra kom det og til avgjersler på gammelmåten, nemleg ved å prøve krefter, men som regel var det eidsvågingane som var overlegne både med krefter og munnbruk. Det var grunnen til at nordmøringane ikkje var lystne på at det skul­le komme til samanstøyt.

Fint sledeføre

Ved nyårsleite i 1840 var det mykje snø, og så vart det mildver nokre dagar slik at snøen vart kram. Sia vart det klårt og temmeleg kaldt i fleire veker framover. Det var fint skareføre, og ein kunne køyre som etter eit golv frå fjøre til fjell.

Ein dag først i februar drog ein heil bråte med karar og hestar frå Eidsvågen til fjells. Dei skulle til Langvassdalen etter tømmer, for no var det både fint føre og vêr. Men det var så kaldt at då dei køyrde over isen på «Storløken» om morgonen, vart både karane og hestane kvitrima. Nokre av dei stansa eit stykke ovafor dalen, men dei fleste drog ned til Langvatnet, og nokre endå lenger på austsida åt vatna, der det stod tett med skog og store fine furutre i blant.

Han Gammel-Steffå køyrde eit stykke vidare bortigjennom lia, der det stod nokre endå større tre.

– Du må akte deg no Steffå, du ser vel at du kjem for langt, ropa dei andre.

– Skitt, her e’ nok åt nordmøringå! svara han Steffå, og gav seg i kast med eit av dei største trea.

Dei bruka ikkje sag til å felle trea med den tida, men ei gammel­dags tjukk-egga «bøløks» var alt dei trengte til skogsarbeid. Etter eit iherdig arbeid greidde dei å få treet av ved rota, og så kvista dei og delte treet opp i lengder på 4-5 alen. Rotenden av dei største trea var i denne lengda eit fullstendig stort nok lass.

nyårsleite: nyttårstid
1 alen: 0,6 m.
Kart fra 1877 da Raudsand tilhørte Nordmøre

Nordmøringane kjem

Så hadde mennene fått på lassa sine, og var alt på veg oppover dalen. Dei hadde i meste laget på lasset, og det gjekk heller sakte oppover, då det er ei dryg stigning der før ein når oppå flatfjellet.

Han Knut Knutson Eidsvåg .. og fleire som var med den gongen .. har fortalt korleis det gjekk til den dagen:

-To-tri tå oss fremste køyrarå va’ såvidt komne opp dal’n og oppå flatfjellet, der me kunn’ sjå framover åt Holseter’n. Me stansa der so at dei andre kunn’ komme seg ette.’ Det va’ ei lang rekkje med lass og køyrara’ nedover .. rondt tjue hesta’ .. og dei attaste va’ utrule’ langt neri dala endå. Om ei lita stønn kom’n Rød au oppå flata og stansa der.

Då vart me var ein flokk kar langt neri dala. Dei kom fort ette’ oss, og det rannst ti oss på timen, at det var nordmøringa’ so ville oss angkvart.

No ska’ me køyre hestann våre nåkkå lenger fram, og gje dei lite for, so går me åt karå, og ser kva dettan kan vare, sa han Rød.

Me so gjor.’ Då me kom frampå høgda att.. slek at me kunn’ sjå nedover dal’n .. va’ dessane karann komne so nær,’ at me kunn’ sjå at dei va’ åtte menn, og det gjekk ikkje lenge hell’ før dei nådde att dei attaste køyrarann. Ein tå dessane karå bar ei stor «bølåks» på ak­sel’n, og det såg ut te vare ein høgvaksinn og sprek kar au.

– Du ska’ sjå her bli komeli no ei ri, sa’n Rød.

– Med det same dei nådde att første køyrarann, delte dei seg, slekat to tå dei kom på nedre side åt lassa, og dei andre på øvre side. Fremst gjekk han so bar åksa. Då han kom åt første lassa, hogde han raskt åv begge reipa, og ein anna kar rulla stokkann tå sledå, og slek gjor’ dei med alle lasså. Va’ det nåkkån so sette seg på bakføt’n, so vart’n berre grepinn og kasta te sides. Dessane to karann so dei ha’ fått med seg denna gongjinn, skull’ vare tå dei alle’ sterkaste karå so fanst på Nordmør’ den tida, og det va’kje pire å vare eidsvåging hell’ då, skal i sei deg!

rannst ti oss: me forstod
komeli: spell, komedie.

Så barka dei saman

Det som vidare hende var at dei snart nådde att han Gammel-Steffå. Men med det same ein av nordmøringane skulle til å rulle stokkane av sleden hans, flaug han Steffå på han. Du kan skjønne at så snar­sint som han Steffå var, gjekk det ikkje vel det! Og sia var han så reinhekla til å slåst au, så det var reint som han skulle skamraske nord­møringen, endå han var både større og sterkare. Nordmøringen vart snart så oversmurt av blod at ein ikkje kunne sjå kva han var av.

Denne karen vart heftande der med han Steffå, men dei andre dreiv på same måten med å hogge av reipa og velte av stokkane. Dei nådde og snart att han Gammel-Jo Myr’n.

-Ondra meg på kor dettan fe’ ga, når dei treffe’n Jo?, sa’n Gammel-Rød.

Han Jo var ikkje på noko vis så snarsint som han Steffå, og ikkje så snåp til å slåst heller, men noko sterkare kar var han. Hende det at han kakka til nokon ein gong, så fekk den mannen minnast det ei stund au.

Han Jo brukte ikkje å vere så brå på di, men då han fekk sjå at nordmøringen hogde av dei nye lærreipa sine, då stakk det’n. Han sprang over lasset, og smurde kroppen ein setopp så han stupte som ein sekk. Men då tok den andre av desse sterke karane kloa i han Jo au. Og det bar te! … Det var saktens ikkje nokon smågutleik ei ri då. Var han Jo maktau kar, så jammen trongst det den gongen.

Ingen av dei kunne legge den andre på rygg, men på kne var dei begge fleire gonger. Så kasta han seg rundt han Jo, og sleit seg laus frå nordmøringen som stod att med begge nevane fulle av kleda hans. Då nytta han Jo høvet til å gje nordmøringen eit par durabelege trebilatusa’ attmed øyrene nokon stan. Endå me visste at han Jo var tung på labben, såg det ut til å gjere like så mykje som om han skulle ha hakka på ein stabbe. Nordmøringen hadde snart kloa i han Jo att, og dei drogst hardt ei ri.

reinhekla: god
snåp: snar, rask
setopp: slag
ein trebilatus: eit velretta slag

Forsoning

Så sei han det nordmøringen:

-Kanskje det li’ so langt at vi kan kvil’ ei økt?

-Ja, .. kan det då, svara’n Jo, og så slepte dei kvarandre, og giekk bortåt nokre tuer som var berrføkne, og sette seg attmed kvarandre. Han Steffå og den andre nordmøringen drogst endå, men då ropa han som sat attmed han Jo:

-Kvil ei økt di au, og kom og sett dåkkår ei stynn! Då slutta dei og kom og sette seg. Endå det var utruleg kaldsnekje oppå høgda der, så var karane godt fjelgne sag det ut til. Dei hadde fått noko-lite alle fire, både på kropp og klede. Det var utuplukka store stykke utu kleda hans Jo, så me såg snaue kroppen mange stan, og eine broklåret og meir til lenger oppe var borte på nordmøringen. På han Steffå fanst det ikkje meir att av skinnbroka hans enn ein ring under knivskei-beltet, så han stod der i snaue striskjorta. Endå var ho og rett utruleg skamfaren såg det ut til, og dugeleg blodete var dei begge to.

Då dei hadde sett seg bortpå tua

Då dei hadde sett seg bortpå tua der alle fire, sa den nordmøringen som hadde dregest med han Jo:

– Det e’ ei løkk’ at vi e’ kvitt fluåinn i dag, ellest ha’ det vorte slæmt, slik so vi e’ kledd!

Så ropa’n på han som bar nisteskreppa deira, og nordmøringen tok ut av skreppa ein brennvins-butull, slo i ein dugeleg dram og leverte til han Jo.

Men han Jo ville ikkje drikke drammen sjølv, han gjekk bortåt han som hogde av reipa hans .. han hadde ikkje komme seg på føtene att endå, men sat bortpå snøen.

– Drekk drammen du far, so kvikna du! sa’n Jo til han. Han retta fram staupet, og han angra seg då han Jo for at han hadde smurt til guten, det hadde vel vorte nerå tungt, ser du.

-Det kom so brått på meg derma gongjinn, sa’n Jo.

Om ei lita stund kom han seg på føtene att karen, og kom og sette seg attmed dei andre han og, men han såg bleik ut. Karane vart sitjande bortpå tua der ei god stund, for både han Jo og han Steffå hadde litt brennevin med seg i nisteskreppa si, og mange av oss andre hadde og ein skvett. Karane vart reint blide då, og heldt leven med kvarandre, og då ville nordmøringane at han Steffå skulle få med seg lassa sine heim. Men han Jo var ikkje huga å laste sitt, utan at dei andre skulle ha sine og. Så vart dei forlikte om det då, at dei kunne ha med seg kvar sine alle saman, men då hadde stordelen av karane allereie køyrt sin veg. Det tømmeret som då vart att-liggjande, var det ingen som tok sia.

Nordmøringane lesste på att lasset hans Jo og hans Steffå, og karane sette i veg framover flatfjellet, over vatna og køyrde heimover. Dei såg ut, .. mesta nakne begge to, men eg høyrde ikkje at dei fraus heller!

Etter denne ferda, vart det ikkje hogge noko vidare tømmer med det første på det omstridde området. Men med slåtten i Langvassdalen fortsette det som før, og vel så det fram til 1880-90-åra, då denne bedrifta var på det høgste. Frå den tid gjekk det meir tilbake, til det tok heilt slutt. Setringa i Langvassdalen tok slutt omkring år 1900.

økt: stund 
kaldsnekje: gråkaldt, sur trekk 
fjelgne: varme 
knivskei: knivslire
dragast: slåst
fluåinn: flugene
butull: flaske 
nerå tungt: vel tungt

Lovlighetskontroll av tillatelse til deponi

Medlemmer i SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi gitt i Hovedutvalg for Teknisk, Plan, Næring og Miljø den 24. november 2020. Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020 at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet blir lagt fram til behandling i kommunestyret. Lovlighetskontrollen fører til at det vil være fylkesmannen som vil avgjøre om vedtaket om tillatelse er lovlig.

Publisert 19. desember 2020

Krav om Lovlighetskontroll

Fire medlemmer fra SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi.

Utdrag fra Krav om Lovlighetskontroll datert 9. desember 2020

Kommunedirektørens vurdering

Kommunedirektøren skrev i saksframlegg til kommunestyremøtet den 14. mai 2020 at byggetillatelse for etablering av deponi 2 fremmes til behandling i kommunestyret.

Saksframlegg til kommunestyremøtet 14. mai 2020

Kommunestyrets vedtak

Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020:»Molde kommunestyre ber om at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet i henhold til godkjent reguleringsplan Bergmesteren Raudsand blir lagt fram til behandling i kommunestyret«.

Kommunestyrets vedtak saksbehandlingsprosess den 14. mai 2020

Ordfører feiltolker vedtak?

Ordføreren i samarbeid med leder i planutvalget tolker kommunestyrets vedtak til kun å gjelde farlig avfall. I deponiet hvor planutvalget vedtok tillatelse skal det deponeres bunnaske fra forbrenningsanlegg. Bunnasken kan være farlig avfall før behandling, og behandlingen er avhengig av deponi 2. Deponi 2 er en del av prosessen for å deponere farlig avfall.

Fylkesmannen avgjør

I kommunestyrets diskusjon i saken var det flere innlegg som gikk i mot at sakene skulle til kommunestyret. Også disse tolket vedtaket til at alle vedtak til reguleringsplanen skulle til kommunestyret. Det vil nå være fylkesmannen som avgjør hva som er riktig saksbehandling.

Krav om lovlighetskontroll:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/12/20201209-lovlighetskontroll.pdf

Oppstart av deponiplanene

Historien og oppstarten til deponiplanene på Raudsand er fra oktober 2013 da Bergmesteren Raudsand holdt et orienteringsmøte om sine planer. På Nessetkonferansen våren 2014 var Alex Rosén programleder og Bergmesteren Raudsand orienterte om sine planer. Planene var om bergverksdrift og rensing av oljebasert avfall.

Forsidebilde: Avisartikkel i Driva fra 2. april 2014

Alex Rosén var innleid for å lede og underholde på konferansen. Eier av Bergmesteren Raudsand orienterte om sin allsidige grunderbakgrunn og planene på Raudsand.

Orienteringsmøte

Bergmesteren Raudsand holdt orienteringsmøte om planene på Raudsand i oktober 2013 i samarbeid med Nesset næringsforum (Nesset Vekst). Planene var om bergverksdrift og rensing av oljebasert avfall.

Avisartikkel i Driva fra 25. oktober 2013

Problemløseren

Eier av Bergmesteren Raudsand var markedsført på Nessetkonferansen som mannen som lykkes med å gjøre forretning av det andre ser på som et problem. Nesset Sparebank og Nesset Næringsforum var en viktig samarbeidspartner til konferansen.

Avisartikkel i Driva fra 4. februar 2014

Bergmesteren Raudsand har et tett samarbeide siden 2013 med Nesset Vekst og Nesset Næringsforum.

Planene for giftdeponi på Raudsand fortsetter

På et seminar arrangert av Avfall Norge 11. november 2020 presenterte Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen de nye planene for Stena Recycling på Raudsand. Planene fortsetter med deponi for alle typer farlig uorganisk avfall (giftdeponi) sammen med nye planer om biogassanlegg.

Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Alle typer farlig uorganisk avfall og fjellhaller

Planene som fortsatt presenteres er «Deponi i fjellhaller for farlig avfall» og «alle typr farlig uorganisk avfall» sammen med «4 deponier i dagen«.

Fra Mepex-konsulenten Geir Allum Sørensen presenterte planene til Stena Recycling på Raudsand

Sterkt ønske om politisk behandling av reguleringsplan

Stena Recycling legger frem at det er et «Sterkt ønske om ny politisk behandling av reguleringsplan«. Molde kommune har vedtatt at reguleringsplanen SKAL behandles på nytt. Det er ikke et kun et ønske men et vedtak i Molde kommunestyre.

Fortsatt anlegg for uorganisk farlig avfall

I innlegget på seminaret til Avfall Norge den 11. november 2020 vises det til at svovelsyre ikke er med i planene nå. Med andre ord er bare planene om svovelsyre utsatt, men ikke tatt ut. Dagens deponi for farlig uorganisk avfall på Langøya har planene klare for utvidelse til 2030. NOAH som drifter anlegget har startet opp et pilotanlegg for gjenvinning. Pilotanlegget er kostnadsberegnet til i underkant av 30 millioner kroner. Et fullskala-anlegg vil innebære en investering på mellom 300 og 500 millioner kroner på Herøya. Hvilket farlig avfall skal til Raudsand?

Legger bort planene om Halosep på Raudsand

Stena Recycling vurderer anlegg på forbrenningsanleggene i stedet for et sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes nå på Raudsand for gjenvinning? Og er det kun det farligste avfallet som skal deponeres på Raudsand?

Stena Recycling ser bort fra planer om Halosep på Raudsand

Bioengineering av råterest fra biogass

Det presenteres planer om Bioengineering av råterest fra biogass. Nei til Giftdeponi er spent på planene og hvilke muligheter dette kan gi Raudsand.

Presentasjonen til Stena Recycling:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/presentasjon-raudsand-og-halosep-energiseminaret-2020.pdf

Molde kommune vil vedta en økning i utslippene til fjorden

Molde kommune vil i et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø tirsdag den 24. november 2020 vedta en tillatelse som fører til en økning av miljøgiftene i fjorden. Miljødirektoratet har ikke vurdert en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 8. oktober 2020. Kommunen vurderer ikke rapporten som viser til en stor økning i Miljøgiftene i fjorden. NIVA skriver i rapporten: Den økologiske tilstanden nedgraderes på grunn av overskridelse av miljøgifter i sedimentene.

Kommunen med feilaktig fremstilling av Miljødirektoratets tillatelse

Kommunen skriver i sitt saksframlegg at et rekkefølgekrav i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke omtalt rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene fjorden. Miljødirektoratet har ikke journalført undersøkelsen. NIVA publiserte undersøkelsen den 7. oktober 2020. Miljødirektoratet ga tillatelse den 27. april 2020 og har sannsynligvis ikke vurdert økningen i utslippene siden de ikke kjente til rapporten.

Kommunen viser i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke vurdert de økte verdiene av miljøgifter i fjorden

Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Hvilke utslipp av miljøgifter kunne stoppet tillatelsen?

I forbindelse med at kommunen gir igangsettingstillatelse kan det stilles spørsmål om hva som skal til for at rekkefølgekravet ikke oppfylles sett i lys av rapport om økning i miljøgiftene i fjorden.

Kommunen vurderer at det kan gis igangsettingstillatelsen

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Utbyggers trenering av rapport

Utbygger hemmeligholdt NIVA-rapporten når kommunestyret behandlet rammetillatelsen. Behandlingen av rammetillatelsen var over ett år etter gjennomførte undersøkelser. Er det lovlig å hemmeligholde informasjon?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Kommunen: Ingen klimakonsekvenser

Kommunen konkluderer om klimakonsekvenser: «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger at et slikt byggeprosjekt«!

En vurdering av at konsekvensene er noe som normalt følger et slikt byggeprosjekt er en påstand og ikke en konklusjon.

Kommunen henviser til Miljødirektoratets vurdering når de gir tillatelse til økte utslipp i fjorden. En vurdering som Miljødirektoratet ikke har gjennomført da direktoratet ikke hadde tilgang til rapporten. Tillatelse til utslippene fører utvilsomt til økning av miljøgifter til fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Forsidebilde er fra sedimentprøver i 2013

Kommunen oppretter tilsynssak om ulovlig bygging av deponi, men vil ikke gjennomføre tilsyn

Norges Miljøvernforbund (NMF) sendte krav til Molde kommune om å følge opp ulovlig anleggsarbeid på Raudsand. Etter purring sendte kommunen et svar på at de har registrert tilsynssak på tiltakene. Kommunen legger ikke frem byggetillatelser. Kommunen opplyser ikke om tilsynssaken i et saksframlegg om byggetillatelse. Kommunen antyder at det vil ta meget lang tid før et tilsyn gjennomføres.

Foto: Deponi 2 og igangsatt arbeid med bl.a. sprenging av fjell

Ulovlig bygging av deponi

Norges Miljøvernforbund sendte krav til kommunen om å følge opp ulovlig bygging av deponi på bakgrunn av følgende artikkel fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/. Kommunen svarer med at det ikke finnes dokumenter som det kan gis innsyn i.

Samtidig som kommunen svarer NMF med at det ikke finnes dokumenter utarbeider samme saksbehandler et saksframlegg om godkjenning av igangsettingstillatelse for det samme tiltaket! Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Tilsynssak

Kommunen opplyser til NMF om at «anførsler om ulovlige tiltak er registrert som en tilsynssak hos kommunen med saksnummer BYGG-20/01787«. Det er uforståelig at kommunen ikke opplyser politikerne om tilsynssaken.

Kommunen skriver ikke i saksframlegget at de oppretter tilsynssak om den ulovlige byggingen av deponi. Kommunen har ikke vurdert den påbegynte byggingen av deponiet.

Flere hundre ulovlige tiltak

Kommunen opplyser at de ikke vil prioritere tilsynet med Veidekke/Bergmesteren Raudsand sin byggeaktivitet. Kommunen skriver at de har «mottatt flere hundre anførsler om mulige ulovlige tiltak«. Kommunen opplyser at de vil prioritere saker angående liv og helse, tiltak i naturreservat, nasjonalparker og verneområder. Krav til kvalifikasjoner og produktdokumentasjon av byggevarer skal prioriteres. Det er tydelig at saker som omhandler natur og miljø ikke prioriteres.

Det kan også se ut som kommunen har et alvorlig problem når det er flere hundre mulige ulovlige tiltak i kommunen uten at disse ulovlige tiltakene blir fulgt opp.

Ulovlig bygging av vei

Norges Miljøvernforbund etterlyste også dokumentasjon på byggetillatelse av 1.2 kilometer med vei basert på artikkelen fra Nei til Giftdeponi: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

I saken om ulovlig bygging av vei legger kommunen ikke frem dokumentasjon på byggetillatelse. Kommunen trenerer å gjennomføre tilsyn. Kommunen har både egne kart og flyfoto hvor veien er inntegnet. Kommunen har heller ikke spurt grunneierne om de har byggetillatelse. Grunneiere er Staten, Veidekke og Bergmesteren Raudsand.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201112-nmf-molde-kommune-tillatelser.pdf

Veidekke krever Molde kommune for kr 164 625,-

Veidekke krever dekning av sakskostnader i forbindelse med en klage på et vedtak om rammetillatelse. Kostnadene kommer fra advokatfirmaet Mageli på oppdrag for Veidekke. Total sum fakturert er kr. 164 625 for 54,5 timer. Bare for å sende oversikt over timeforbruket har advokatfirmaet fakturert kr. 9 652.

Kravet til Molde kommune er sendt 8. oktober 2020 og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Faktura på klage på kr. 164 625

Advokatfirmaet har fakturert Molde kommune for kr. 164 625 ( kr. 131 700 eks. mva). Timesatsen for advokaten er kr. 3 250 (kr. 2 600 eks. mva.) .

Kravet til Molde kommune er på kr. 164 625 (131 700 eks mva) og kommer fra Advokatfirmaet Mageli som Veidekke har engasjert.

Timesats på kr. 3 250

Timesatsen for advokat fra Advokatfirmaet Mageli er på kr. 3 250 (2 600 eks mva)

Kr. 9 562 for å skrive timeliste

For å sende en oversikt over timene som advokatfirmaet har brukt faktureres kommunen for kr. 9 562 (7 650 eks mva)

Kommunestyret i Molde kommune vedtok i møtet 17. september 2020 å forberede en egen sak om reguleringsendring– i en god dialog med tiltakshaver. Nei til Giftdeponi er i tvil om dialogen er god når en sender krav på en sak hvor utfallet meget sannsynlig hadde vært det samme.

Omfattende toksiske effekter

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning er økende. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Kobber

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i sin rapport fra 7. oktober 2020: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020 «Svært dårlig» med «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av målestasjonene har samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

Kobber (Cu)20132019 
RU136057058 %
RU21901900 %
RU618024033 %
RU74904900 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kart over målestasjonene

Kart over målestasjonene som er brukt i en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020 om bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i Tingvollfjorden ved Raudsand.

Bly

Målingene av bly i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand viser en økning på alle målestasjonene. De som ligger nærmest industriområdet (RU1 og RU7) har størst forurensning. Alle målestasjonene viser en økning på mellom 15 % og 69 % i forhold til målingene fra 2013.

Bly (Pb)20132019 
RU1355969 %
RU2263015 %
RU6304343 %
RU7678628 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Sink

Innholdet av sink øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften Sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Krom

Målingene av miljøgiften Krom i sedimentene i Tingvollfjorden viser en økning fra 2013 til 2019.

Krom (Cr)20132019 
RU1538560 %
RU254576 %
RU6497757 %
RU77610032 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

PCB7

Målingene av PCB7 i innholdet viser en fordobling på tre av målestasjonene. stasjonen lengst unna industriområdet viser en nedgang. Verdien på de to nærmeste målestasjonene beskrives som «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer. Målingen med høyest verdi er helt opp mot «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«. Beskrivelsene er fra Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020.

PCB720132019µg/kg
RU16,614112 %
RU21,750,6-66 %
RU61,754,4151 %
RU717,939118 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i µg/kg.

Aluminium

Innholdet av aluminium i sedimentene viser en sterk økning på alle målingene med høyest verdi på de to nærmeste til industriområdet.

Aluminium (Al)20132019 
RU12000042000110 %
RU2170002600053 %
RU61600032000100 %
RU7260004200062 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Jern

Innholdet av Jern i målingene er høy og viser en økning på tre av målestasjonene. Målestasjonen RU2 har samme høye verdi som i 2013 .

Jern (Fe)20132019 
RU1360005100042 %
RU234000340000 %
RU6340005000047 %
RU7250004400076 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Litium

Innholdet av Litium i sedimentprøvene er omtrent fordoblet i 2013 i forhold til 2019.

Litium (Li)20132019 
RU12245105 %
RU2183383 %
RU61843139 %
RU72551104 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Vanadium

Innholdet av Vanadium i målingene i sedimentene fra Tingvollfjorden viser en femdobling på tre av målestasjonene. På den fjerde målestasjonen er det godt og vel fordoblet.

Vanadium (V)20132019 
RU135190443 %
RU226130400 %
RU630160433 %
RU767160139 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kilder:

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 24. oktober 2013:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år

Fjordbunnen utenfor Raudsand er forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av verdens farligste miljøgifter. Stoffet er på listen over prioriterte miljøgifter og utslippene skulle vært stanset. PCB er akutt giftig for marine organismer. Innholdet i prøvene fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013.

Foto: Tingvollfjorden

Publisert 26. oktober 2020

Oversikt over målestasjonene hvor innholdet av PCB er fordoblet på 6 år. Rød prikk viser utslippspunkt fra industriområdet.

Målestasjon «RU7» med økning på 118 %

Økning av miljøgiften PCB med 118 %

Den nærmeste målestasjonen ligger 1 200 meter fra industriområdet. Det er målt en økning på 118 % av miljøgiften PCB i forhold til 2013-målingen. I 2013 ble PCB målt til 17,9 µg/kg og i 2019 viste målingen 39 µg/kg. En økning på 2,18 ganger i løpet av 6 år.

Målestasjon «RU1» med økning på 112 %

Økning av miljøgiften PCB med 112 %

På en målestasjon som ligger 1 300 meter fra industriområdet er økningen i miljøgiften PCB på 112 % eller 2,12 ganger. I 2013 målte NIVA 6,6 µg/kg noe som økte til 14 µg/kg i 2019.

Målestasjon «RU6» med økning på 151 %

Økning av miljøgiften PCB med 151 %

På målestasjonen med en avstand på 2 100 meter fra industriområdet er det en økning på hele 2,51 ganger eller 151 %. Denne målestasjonen ligger lengst ute i fjorden. I 2013 målte NIVA 1,75 µg/kg noe som økte til 4 µg/kg i 2019. Denne økningen i forekomsten av miljøgiften PCB fører til at tilstandsklassen senkes til «moderat».

PCB

PCB (polyklorerte bifenyler) bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. https://no.wikipedia.org/wiki/Polyklorerte_bifenyler

Hvor kommer PCB i Tingvollfjorden fra?

NIVA har ingen forklaring på hva som feiler fjorden og de kommer heller ikke med tiltak for å stoppe forurensningen.

Mulige utslipp for utslipp av PCB i fjorden utenfor Raudsand:

  • Utslipp fra avfall som er deponert i gruvene
  • Nedgravd avfall på industriområdet
  • Utslipp fra avfall i dagdeponiene
  • Utslipp fra Real Alloy

Å fortsette å tilføre fjorden miljøgifter uten å fjerne tilførselen av den farlige miljøgiften PCB er en ødeleggelse av fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Målestasjoner i de forurensede områdene mangler

NIVA har gjennomført måling av tilstanden på fjordbunnen utenfor Raudsand. Målingene viser at miljøgiftene i fjorden er økt. Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler for undersøkelsen. De fire nærmeste målestasjonene til industriområdet er ikke undersøkt i 2019. To av fire målestasjoner ligger i Tingvoll kommune. Rapporten er publisert først 1 år og 6 måneder etter at målingene er utført.

De fire nærmeste målestasjonene utelatt

Kart over målestasjoner fra undersøkelse i 2013. Målestasjonene med rød ring er ikke med i undersøkelsen som er publisert i 2020

I NIVA-undersøkelsen fra 2019 er de fire målestasjonene nærmest utslippet ikke med i undersøkelsen. Disse var undersøkt i mange undersøkelser tidligere. Disse fire målestasjonene fremstod i 2013 som sterkt forurenset.

Området er sterkt forurenset med bly, sink og PCB. Kilden til PCB er ikke kjent. Hvis det er brukt eller lagret PCB på industriområdet, kan PCB lekke ut i fjorden. Det er ikke gjennomført undersøkelser i nærområdet til utslippspunktet. Dette området var sterkt forurenset med PCB, bly og sink i 2013.

To målestasjoner i Tingvoll

To av målestasjonene ligger i Tingvoll kommune, de to andre ligger kloss opptil kommunegrensa og langt ifra industriområdet.

Kart over målestasjonene som er undersøkt. To av stasjonene ligger i Tingvoll kommune. De fire nærmeste undersøkte stasjonene i 2013 er ikke undersøkt i 2019.

Områdene med mest forurensning er utelatt

Undersøkelsene av fjordbunnen er gjennomført i starten av april 2019. Det er kun undersøkt fire områder. De områdene som var undersøkt tidligere og var sterkt forurenset er utelatt i den nyeste undersøkelsen.

Posisjonene til de fire målestasjonene som er undersøkt i 2019.

I de tidligere undersøkelsene er målestasjonene AF2, AF6, AF7 og AF11 sterkt forurenset. De andre målestasjonene har en forverret tilstand i rapporten som er publisert i 2020.

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. I samarbeid med NIVA er de nærmeste målestasjonene utelatt.

Veidekke brukte deler av et utkast av NIVA-rapporten i en mail sendt til Molde kommune den 28. september 2020. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020. NIVA publiserte deretter rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Hemmeligholdt målinger av fjorden

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte en undersøkelse av bunnforholdene i fjorden utenfor Raudsand våren 2019. Veidekke / Bergmesteren Raudsand var oppdragsgiver for undersøkelsen i forbindelse med deponiplanene på Raudsand. Målingene var ferdige i god tid før reguleringsplanen ble behandlet i Nesset kommunestyre uten at de negative resultatene ble gjort kjent. Undersøkelsene ble hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder.

Foto: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup godkjente reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand uten kjennskap til de negative undersøkelsene av fjordbunnen utenfor  Raudsand. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

Publisert 22. oktober 2020

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Kommunestyret i Nesset vedtok reguleringsplanen 23. mai 2019 uten at målingene ble fremlagt. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføring av målingene.

De fire målestasjonene vart undersøkt tidlig i april 2019. Undersøkelsene er gjennomført før kommunestyret vedtok reguleringsplanen, men rapporten er fremlagt over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene.

Departementet hadde ikke tilgang på undersøkelsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente reguleringsplanen 6. mars 2020. Denne godkjennelsen kom nesten ett år etter målingene på fjordbunnen utenfor Raudsand. Minister og departementet hadde ikke tilgang til rapporten om at miljøet til fjordbunnen er forverret.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. Det er sannsynligvis Veidekke som har bedt om at rapporten ikke ble publisert tidligere. Veidekke brukte selv et utkast fra rapporten i en mail sendt til Molde kommune. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020 og NIVA publiserte rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

Oppdragsgiver for undersøkelsen er Bergmesteren Raudsand / Veidekke. Undersøkelsen er datert 7. oktober 2020.

Undersøkelse av miljøtilstanden til fjorden

Undersøkelsen fra NIVA er gjennomført i forbindelse med anleggsarbeider og oppstart av Deponi 2. Anleggsarbeidene knyttes til sjøfylling og kaianlegg. Det er utført undersøkelser av biologiske og kjemiske parametere i sedimentene for å bestemme miljøtilstanden i forkant av anleggsarbeidene.

Konklusjonen fra NIVA-rapporten

Den økologiske tilstanden er dårligere

Den samlede økologiske tilstanden nedgraderes til «moderat» på grunn av overskridelse av grenseverdier for stoffene kobber, sink og PCB7 i
sedimentene. På flere av stasjonene er både arts- og individtall lave.

Kjemisk tilstand «ikke god»

Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene og nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien. Tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god».

Konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan ha kronisk negative effekter på organismene. De høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen.

Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern.

Antall arter og individer av organisk karbon for bløtbunnsfauna i tidsrommet 1988-2019 utenfor Raudsand. Resultatene viser en vesentlig nedgang i antall arter og individer.

Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen

Sammenliknet med forrige miljøundersøkelse i 2013 viser resultatene fra 2019 en nedgang i tilstanden for bløtbunnsfauna i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen av miljøgifter for de fleste stoffene.

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret. Nei til Giftdeponi mener at planene om å bygge ut området for deponi må stoppes. Molde kommune kan ikke gi tillatelse til å fortsette utslipp av miljøgifter som forhindrer en forbedring av fjorden.

Rapport fra NIVA:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Kjøring i skog og myr

Med utgangspunkt i Bergmesteren-området er det mange spor over lange avstander etter kjøring i terrenget. Det er store skader på terrenget. Kjøringen er i urørt natur over skog og myr.

Bildet er fra sommeren 2020 og viser kjøring på grensa mellom Molde og Gjemnes.

Kjøring i flere år

Kjøresporene i terrenget har foregått i flere år. Mesteparten er i Gjemnes kommune med utgangspunkt fra Bergmester-området.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Sporene vil være synlig i mange år.

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Gjemnes kommune.

Skader på myr og terreng

Bildet er fra sommeren 2020 og kjøringen er i Molde kommune. På denne delen er det utført graving i utmark for å tilrettelegge for kjøring.

Noe av kjøringen er antagelig utført av NEAS i forbindelse med vedlikehold av 132 kv ledningen mellom Brandhol og Rensvik. Mange spor i terrenget er ikke fra NEAS.

Veibygging uten tillatelse

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi til veibygging uten tillatelse: https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Rasering av natur

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/08/rasering-av-natur/

Empati for urørt natur

I en tidligere artikkel viser Nei til Giftdeponi de urørte naturområdene hvor det skal bygges deponi. https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/13/empati-for-urort-natur/

Veidekke produserer egen dokumentasjon

Veidekke Entreprenør sender inn et egenprodusert dokument for å fylle kravene som reguleringsplanen setter. Dokumentet er udatert, mangler underskrift, mangler kilder til fremsatte påstander. Veidekke mener at siden fiskeoppdrett og Real Alloy har store utslipp må kommunen godkjenne utslippene fra nye store deponi. Kommunen etterspør mer dokumentasjon.

Manglende dokumentasjon

Veidekke sender egenlaget dokumentasjon for å dokumentere utslippene

Veidekke Entreprenør sender inn et udatert dokument som er produsert for å oppfylle reguleringsplanens krav. Kravet skal sørge for å undersøke utslippenes virkning på fjorden. Dokumentet mangler navn på forfatter. En mengde påstander mangler dokumentasjon.

Dokumentasjon er egenprodusert og mangler informasjon på hvem som ef forfatter

Mepex-partner forfatter av dokument

Dokumentet som er innsendt er opprettet av Mepex-partneren Geir Sørensen. Sørensen har tidligere representert Stena Recycling, Bergmesteren Raudsand, Veidekke Industri og nå Veidekke Entreprenør. Hvorfor undertegner ikke vedkommende som skriver dokumentet?

I dokumentets egenskaper kommer forfatterens navn frem.

Må få tillatelse når fiskeoppdrett og Real Alloy har utslipp

Veidekke viser til undersøkelser fra NIVA. Dokumentet fra NIVA er ikke publisert. Veidekke viser også til udokumenterte påstander om utslipp fra oppdrettsmærdene. Veidekke påstår at oppdrettsnæringen slipper ut nesten 7000 kg fra mærdene. En får en forståelse om at hvis andre forurenser må også Veidekke få tillatelse til å forurense fjorden. En tilnærming på å dokumentere egne utslipp som er meget uvanlig.

Veidekkes dokument mangler totalt referanser for påstander.

Veidekke viser også til utslipp fra Real Alloy. Også her er det vanskelig å forstå at det er en dokumtering av av utslippene til fjorden.

Bruker utredning om steinfylling

I innsendt dokument vises det til utredning fra Multiconsult om spredning av forurenset bunnsediment i forbindelse med å fylle ut industriområdet. Denne utredningen brukes for å dokumentere utslippene fra deponiene og påvirkning på fjorden. Bruken av en utredning for spredning av bunnsediment for å vise til spredning av utslipp i fjorden fra deponiene er høyst tvilsom.

Molde kommune

Molde kommune etterspør dokumentasjon som Veidekke henviser til i dokumentet. Molde kommune bør sørge for å få et konsulentselskap med kunnskap til å utrede utslippene for å oppfylle kravene i reguleringsplanen.

Dokument:

I linken under finnes dokumentet som er sendt kommunen og skal oppfylle rekkefølgekravet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Rasering av natur

Foto: Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. Det rette strekket som er vist er på 300 meter i et LNF-område i kommuneplanens arealdel når veien ble bygd. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

I et fjellområde på Raudsandfjellet er det anlagt vei i urørt natur bestående av skog- og myr. Veien ble sannsynligvis anlagt i 2016. En stor del av veien ble anlagt i et LNF-område. Det er ikke behandlet noen byggesøknad eller dispensasjonssøknad i formannskapet i Nesset kommune.

Bildet viser enden på veien som slutter i en høyde på 350 meter over havet. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Veidekke

Grunneier på området er Veidekke ASA som er ansvarlig for eiendommen. Det er antagelig et selskap i Veidekke-konsernet som står bak veibyggingen. Veien ble bygd i et uregulert område i urørt natur. I kommuneplanens arealdel var området avsatt som et LNF-område.

Myra i området er kjørt bort fra stedet. For å bygge veien er det tilført store mengder stein. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

LNF-område

LNF-område er en forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder, se plan- og bygningslovens § 11-7 nummer 5. I områder som er lagt ut til LNF‑område i kommuneplanen, er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller tradisjonell landbruksvirksomhet.

Tillatelser?

For å anlegge veien er det fjernet flere tusen kvadratmeter med myr. Det er tilført store mengder med stein med flere større fyllinger.

På veien er det anlagt store snuplasser. Veien er gruset i flere omganger siden byggestarten i 2016. Veien er brukt til kjøring også i oktober 2020 og hjulsporene viser at kjøringen fortsatte oppover mot høyfjellet.

Stor snuplass er anlagt. Foto: Nei til Giftdeponi – oktober 2020

Nei til giftdeponi har en tidligere artikkel om byggingen av veien. Denne artikkelen ser på veibyggingen i skog og myr på et LNF område.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Molde kommune med feil i saksbehandling av tillatelse

Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform. Kommunens fremgangsmåte er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil som fører til et feil vedtak. Kommunen trenerer utlevering av dokumenter som kan opplyse saken.

Veidekke sendte inn søknad på vegne av Bergmesteren Raudsand om tillatelse til Deponi 2 den 9. desember 2019. Søknaden var «Ett-trinns søknadsbehandling».
I henhold til Ot. prp. 45 kan ikke kommunen ensidig endre sakstype uten å ta det opp med søker om det ønskes rammetillatelse.
Veidekke sendte et notat til kommunen den 11. juni 2020 hvor Veidekke henviser til at vedtaket er ulovlig. Her henvises det til «Byggetillatelse i ett-trinn»,
Veidekke/Bergmesteren Raudsand sender søknad til Miljødirektoratet den 26. august 2020 og viser fortsatt til søknad i ett-trinn.

Administrasjonen forandret søknad om Deponi 2 fra «Søknad om byggetillstelse i Ett-trinn» til «Rammetillatelse». Det er ikke opplyst i saken om det er tatt opp med søker å forandre søknadstype. Søker fortsetter å bruke andre opplysninger om søknadstype enn hva kommunen bruker.

Ved å forandre søknadsform unngår kommunen å legge frem hvilke miljøkonsekvenser utslippene får. Utbygger har ikke lagt frem nødvendige utredninger. Ved normal saksbehandling måtte kommunen nekte å behandle saken og utbygger skulle søkt på nytt.

Kommunen svarer ikke på innsynsforespørsel

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav på journalførte dokumenter men har ikke fått svar. Kommen er pålagt å svare innen 1-3 dager, men som mange andre ganger trenerer kommunen å svare.

Saksbehandlingen i kommunen er sannsynligvis feil og fører til et feilaktig vedtak.

Veibygging i urørt natur uten tillatelse

På et fjellområde på Raudsand har Veidekke anlagt 1200 meter med ny vei. Nesten 600 meter av veien er anlagt i et urørt område som er beskrevet som «jomfruelig terreng». Deler av veien er anlagt i et område som i kommuneplanens arealdel er et LNF-område. Byggingen er utført i et uregulert område og Nei til Giftdeponi finner ikke søknad om tiltaket i kommunale dokument eller møter. Veibyggingen er sannsynligvis et ulovlig inngrep.

Bildet viser områder hvor veier er bygd uten tillatelse? Rød ring viser vei i deponi 4. Blå ring viser vei i og ved deponi 2.

Jomfruelig terreng

Området hvor veibyggingen er utført er i planbeskrivelsen til reguleringsplanen beskrevet som «jomfruelig terreng». Veiene finnes ikke i kartene som er i planbeskrivelsen.

1200 meter ny vei

Det er anlagt 1200 meter ny vei. Satellitt- og flyfoto viser at byggingen er gjennomført i 2016. Byggingen er antageligvis ulovlig. Området var ikke regulert og kommunal tillatelse er ikke gitt.

Kart som viser veier anlagt i 2016

Deler av veien er anlagt på statens eiendom. En annen del ligger på Veidekkes eiendom. En liten strekning er anlagt på eiendommen til Bergmesteren Raudsand. Deler av veien ligger på et LNF-område. Veien på 1200 meter ble anlagt på et område uten reguleringsplan.

Satellitt- og flyfoto

Et flyfoto fra 2012 og et satellittfoto fra 2015-2016 viser at de aktuelle veiene ikke er bygd. Flyfoto fra 2017 viser at veiene er ferdigbygd. Veiene er etter all sannsynlighet bygd i 2016 etter oppstart av reguleringsplan.

Flyfoto datert 24. september 2012, ingen veier vises.

Nei til Giftdeponi kjenner ikke til at kommunen har gitt tillatelse. Byggingen er et inngrep i uberørt natur og krever en regulering av området sammen med tillatelse fra kommunen. Sakene til Nesset formannskap er gjennomgått i årene 2014, 2015 og 2016 og ingen saker omhandler bygging i aktuelt område.

Satellittfoto fra 2015 – 2016. De omtalte veiene er ikke synlig.

Reguleringsplan ble godkjent i 2020 men det fritar ikke utbygger for ansvar for mulig ulovlig bygging 4 år tidligere. Det er uansett ikke gitt tillatelse til deponi i området. Det er ikke søkt om deponi i området til hverken Miljødirektoratet eller kommunen.

Flyfoto datert 29.juni 2017. Her vises veiene tydelig.

Fjerning av myr

I samme område er det fjernet myr. Område på bildet er på statens grunn og er regulert som LNF område. Tiltaket er ikke omsøkt. Det er et grunt myrområde og det finnes mange steder i forbindelse med veibyggingen hvor myr og vegatasjon er fjernet.

Fjerning av myr på statens grunn

Vei på statens grunn

Veibygging på statens grunn

Bildet viser veien som er bygd uten tillatelse. Veien er anlagt på en eiendom som staten eier. Bildet viser også hvordan veiene er oppbygd. Deler av veien ligger på et område som er regulert som LNF-område. Veiene er på cirka 1,2 kilometer.

Boringer

I 2016 vart det gjennomført boringer i området og veiene er antagelig brukt til å kjøre inn utstyr for boringene. Å anlegge vei i området er et søknadspliktig tiltak. Fra siste borehull er det anlagt 500 meter vei videre inn i det uberørte terrenget. Denne delen av veien er unødvendig for gjennomføring av boringene og er hivedsaklig bygget i et LNF-område.

Bildet er fra undersøkelse av borehull vinteren 2017

Veidekkes talsmann

I behandling av mulig gjenopptagelse av reguleringsplanen i kommunestyremøtet 17. september 2020 opplyste gruppelederen fra Høyre at det aktuelle området består av veier. Det er trist at ulovlig bygging skal føre til at et uberørt område blir et gedigent deponi. Gruppelederen i Høyre har inngående kjennskap til området og har vært på befaring flere ganger. Gruppelederen fungerer som en talsmann for Veidekke.

Er området et fristed for gjennomføring av tiltak uten tillatelser?