Ytringsfridom skal det vere

Daglig leder i Bergmesteren Raudsand vil i følge Romsdals Budstikke be styret om å melde nettstedet neitilgiftdeponi.com til politiet, med krav om at siden stenges ned.

Ytringsfrihet er lovfestet i grunnlovens $ 100.

Kongeriket Noregs grunnlov $ 100

Ytringsfridom skal det vere.

Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.

Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.

Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.

Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§100

Manglende sikring av deponi

Daglig leder og eier i Bergmesteren Raudsand påstår feilaktig i Romsdals Budstikke at deponiområdet er inngjerdet og merket med «Adgang forbudt». Området var ikke inngjerdet og sikret da Nei til Giftdeponi var på fjelltur til deponiområdet. Ingen skilt var leselige.

Forsidebilde: Manglende sikring av området. Gjerde er fjernet og har ligget som på bildet i flere år. Et plastgjerde lå flatt over veien. Bildet er tatt 10. juli 2020

Manglende sikring

Daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand uttaler til Romsdals Budstikke 20. juli 2020: Området er inngjerda, og merka med «Adgang forbudt». Dette stemmer ikke med virkeligheten.

Bildet viser hvordan tidligere gjerde er fjernet. Gjerdet må være fjernet fra området for flere år siden. Nei til Giftdeponi passerte ingen sperringer. Ingen advarsler med «Adgang forbudt» var synlige. Kun et plastgjerde som lå flatt på bakken.

Fra Romsdals Budstikke 20. juni 2020. Kun deler av området er inngjerdet.

Manglende sikring var også omtalt i artikkelen som førte til Bergmesteren Raudsands reaksjon: https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Jakttårn

Det som kan minne om et varselskilt var satt opp inne på inngjerdet område. Teksten var uleselig. Skiltet var på samme tre som et jakttårn.

På en plass var det et sannsynlig skilt med en advarsel. Skiltet var gammelt og teksten var uleselig. I samme område var det satt opp et jakttårn. Jakttårnet er på eiendommen tilhørende Staten hvor Veidekke er leietaker.

Ulovlig fjerning av myr ?

På områder som er regulert til skogbruk i nylig vedtatt reguleringsplan var det fjernet store områder med myr. Det er sannsynligvis ulovlig å fjerne myr fra områder som er regulert til skogbruk i et LNF område.

Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Området er regulert til Landbruk, natur og friluftsformål og skogbruk i nylig vedtatt reguleringsplan. Fjerning av myr fra dette området er sannsynligvis ulovlig. Det er flere steder på området hvor myr er fjernet.

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vatmark/id2339659/

Allemannsretten

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Dette gjelder også på områdene ved deponiet. Nei til Giftdeponi var omlag 100 meter inn på Bergmesteren Raudsand sin eiendom og kun på delen av eiendommen som kan karakteriseres som utmark.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/friluftsliv/allemannsretten/

Nei til Giftdeponi anbefaler Bergmesteren Raudsand å forholde seg til sannhet.

PCB og dioksiner i sjøsedimenter

Bildet viser forurenset sjøbunn utenfor Raudsand

Høye verdier av metaller (kobber, sink, krom) og store mengder aluminiumspartikler, samt PCB og dioksiner er kartlagt i sjøsedimenter i fjorden utenfor Raudsand (COWI januar 2020).

Forurensning og historie

Informasjonen er hentet fra en tilstandsrapport fase 2 for Real Alloy utarbeidet av COWI i januar 2020:

Området på Raudsand har hatt en lang industriell historie. Området ble etablert og drevet av Rødsand Gruber AS i perioden 1910-1982. I perioden 1989 til 2002 ble det drevet et gjenvinningsanlegg for saltslagg på området. Bedriften ble i 2002 dømt for grov miljøkriminalitet, som inkluderte ulovlig deponering av aluminiumsavfall i nærområdet og også anklager om utslipp av urenset prosessavløpsvann og saltslagg til fjorden. Etter 2002 har området vært
benyttet til samme type virksomhet som det Real Alloy har drevet etter 2007.

Det antas at gruvegrus og andre produksjonsrester kan ha vært benyttet i forbindelse med utfylling og planering av området. Også bygningsmasse og historiske oljetanker kan ha medført forurensning til grunnen.

Kartlegging av sjøsedimenter i fjorden utenfor Raudsand har indikert en betydelig påvirkning fra landarealene. Høye verdier av metaller (kobber, sink, krom) og store mengder aluminiumspartikler, samt PCB og dioksiner, stammer primært fra virksomhetenes utslipp, og er trolig også relatert til avrenning og direkte deponering.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/07/20200129-tilstandsrapport-for-grunn-og-grunnvann-real-alloy-raudsand.pdf

COWI er en nordeuropeisk rådgivervirksomhet med 6300 ansatte. I Norge er de en foretrukket klimarådgiver.

Utslipp fra deponiene

Utslippene fra Deponi 2 og Møllestøvdeponiet skal føres i rør til området hvor sjøsedimentene er forurenset. Å tilføre ny forurensning til et område som allerede er sterkt forurenset er svært uvanlig.

Dioksin

Dioksin er giftig for mennesker. Giften fører over lang tids eksponering til økt risiko for kreft, reproduksjonsforstyrrelser, nedsettelse av immunforsvaret, nevrotoksiske effekter og «hormonvirkninger». https://no.wikipedia.org/wiki/Dioksin

PCB

PCB bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. https://no.wikipedia.org/wiki/Polyklorerte_bifenyler

Oppdatert: Gruva vart lagt ned i 1982, i COWI-rapporten står det feilaktig 1972.

Deponering av masse uten tillatelse

Veidekke har lagret store mengder forurenset masse på fjellet i Raudsand. Området kalles Bergmesteren og det er søkt om tillatelse til deponi. Området eies av Bergmesteren Raudsand og staten. Veidekke er en stor aktør på eiendommene. Det er nesten 30 000 tonn med forurenset masse som er lagret. Massene ligger utsatt for vær og vind med fri avrenning til fjorden.

Uten godkjent tillatelse

De forurensede massene vart tilført området uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Direktoratet satte som krav for sin tillatelse at reguleringsplanen var godkjent. Avfallet var først lagret på kaiområdet og målinger av avløpsvannet viser i følge Miljødirektoratet overskridelser av miljøkvalitetsstandarden. Massene er lagret på Raudsand i snart to år uten at de er lagt på godkjent deponi.

Avfallsmassene er idag lagt ut på et område uten overdekking og med fri avrenning til Sunndalsfjorden. Det er målt utslipp av flere miljøfarlige stoff i avløpsvann fra massene når de var lagret på kaiområdet. De miljøfarlige stoffene er: Bly, Krom, Arsen, Kadmium og Kopper.

29 800 tonn forurenset masse

Massene er ankommet med 12 båtlaster. Den første av 12 båtlaster kom den 14. oktober 2018. I perioden 3. oktober 2019 til 21. november 2019 vart massene fraktet opp på fjellet. Tilsammen 1400 lass på 17 forskjellige dager, i snitt 83 turer hver dag.  Tilsammen 29 803 tonn med forurenset masse. På dette tidspunkt var ikke reguleringsplanen gyldig og kommunen hadde ikke gitt tillatelse.

Massene er tydelig påvirket av nedbør. De forurensede massene ligger utsatt for vær og vind. Bildet er tatt 10. juli 2020

Overskridelser av miljøkvalitetsstandarden

Tre vannanalyser av sigevann fra avfallsmassene påviser at massene er forurenset. I en rapport etter mellomlagringen av massene på kaia beskriver Miljødirektoratet at det er overskridelser av miljøkvalitetsstandarden i avløpsvannet for enkelte komponenter. Miljødirektoratet legger til grunn at massene har ligget kort tid på stedet. Etter dette er massene flyttet videre opp på fjellet og har avrenning til fjorden.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/07/miljomessige-overskridelser/

Veidekke stoppet arbeidet, truer for å få tillatelse

Veidekke stoppet arbeidet med tildekking av møllestøvdeponiet, og bruker forurensningen som trussel for å få tillatelse til flere deponi. Det er utført mye arbeid i forbindelse med tildekking av møllestøvdeponiet. Siden Molde kommune ikke ville gi tillatelse til Deponi 2 stoppet Veidekke arbeidet. De forurensede massene som er tenkt brukt i arbeidet med tildekking ligger nå åpent for vær og vind. Utbygger vil ikke fortsette før de får nødvendige tillatelser for videre deponering av forurensede masser.

Artikkel om ulovlig bygging av deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Massene var lovlig lagret på kaiområdet. Siden tillatelsen til lagringen gikk ut flyttet Veidekke massene opp på fjellet. Hvorfor ikke massene ble fraktet på fjellet med en gang er et spørsmål som det ikke finnes et godt svar på.

Ulovlig bygging av deponi

  • Møllestøvsekkene tilhørende Bergmesteren Raudsand er nesten fullstendig tildekket.
  • Arbeidet med Deponiet på Raudsand er startet opp.
  • Kommunen har ikke gitt byggetillatelse.
  • Utført arbeid er antagelig ulovlig.
  • Arbeidet er ikke utført etter tillatelsene fra Miljødirektoratet.
  • Opparbeidingen av deponiet startet opp lenge før godkjent reguleringsplan.

Manglende tillatelser

Bildet viser nedre del av deponiområdet og utført arbeid. Det er en forsvinnende liten del av møllestøvsekkene som er synlig. Bildet er tatt 10. juli 2020

Byggingen av deponiet startet opp høsten 2018. Miljødirektoratets tillatelse forutsatte godkjent reguleringsplan. Reguleringsplanen vart godkjent 6. mars 2020 og kommunen har ikke gitt tillatelse til bygging av nytt deponi.

Møllestøvet er flyttet på noe som utbygger sterkt advarte mot på grunn av reaksjoner i møllestøvet som kunne oppstå. Nå ligger det masser over sekkene, men møllestøvet er ikke tildekt med tett membran. Nedbør vil fortsette å påvirke møllestøvet sammen med de forurensede massene som er brukt.

Feil avslutning av deponiet

Bildet viser sammenblandingen av massene. I bildet vises det rester etter storsekkene/big-bags, møllestøv, grus og stein, bunnrenskmasser og annet avfall. Bildet er tatt 10. juli 2020

I godkjent avslutningsplan for møllestøvdeponiet er tillatelsen gitt med en bestemt overdekking av møllestøvet. Over møllestøvsekkene skulle det legges membran over bunnrenskmasser. I hovedsak er det lagt grus og sten over møllestøvet. Annet avfall er også blandet inn sammen med en miks av forskjellige grus og steintyper.

Manglende sikring

Store deler av området mangler sikring. Det vart observert hjort i skogen til høyre og hjortespor i fyllingen ned til deponiet. Bildet er tatt 10. juli 2020

Miljødirektoratet skriver i sin tillatelse: Avfallslager skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Deler av området var usikret og med høye skrenter. I de bratte skrentene er det løs masse. I disse løsmassene på kanten av en høy skrent over deponiet vart det observert spor etter hjort, og omlag 100 meter fra skrenten observerte vi hjort.

Manglende tillatelse til avkjørsel

I rekkefølgekrav 9.7 i planbestemmelsen til reguleringsplanen skal avkjørslene stenges. Det er ikke tillatt å benytte avkjørselen opp til området. Dette rekkefølgekravet vart godkjent av departementet.

I sluttrapporten for mellomlagret masse kommer det frem at det er kjørt opp 1400 lass til Møllestøvdeponiet. Enkelte dager er avkjørselen benyttet opp mot 200 ganger – i strid med reguleringsplanen.

Utbygger klager på vedtak

Veidekke har engasjert advokat med klage på kommunens vedtak om å ikke gi tillatelse til deponi. Når utbygger begår ulovligheter i forbindelse med bygging og igangsetting uten tillatelse vil saken stå svakt. Andre utbyggere har fått strenge straffer for å sette i gang ulovlige tiltak.

Vil Molde kommune foreta seg noe i forbindelse med den ulovlige igangsettelsen?

Veidekke med miljømessige overskridelser

Bildet viser «renseanlegget» godkjent av Miljødirektoratet. Målinger av avløpsvannet viser utslipp til fjorden.

Veidekkes mellomlager på Raudsand med miljømessige overskridelser  i avløpsvannet i følge Miljødirektoratet. 29 800 tonn, 12 båtlass og 1 400 lastebillass er lagt over møllestøvsekkene. Uten tillatelse?

Miljødirektoratet har ikke informasjon om utslippsmengder og vannvolum.  Mellomlagret masse var på 29 800 tonn. Dette tilsvarer mengden med møllestøv som er i deponiet i dag. De forurensede massene er i dag lagt over møllestøvsekkene.

Miljødirektoratets tilbakemelding fra 6. mai 2020

Veidekke overskrider tillatelsen

Miljødirektoratet vurderer at utslippene overskrider tillatelsen. Miljøet i sjøen er i følge Miljødirektoratet bare begrenset påvirket siden avløpsvannet blir fortynnet i fjorden!

Overskridelser av miljøkvalitetstandarden. Miljødirektoratets tilbakemelding fra 6. mai 2020

Forurensede masser over møllestøvet

Massene er flyttet fra mellomlageret og lagt over møllestøvet. Massene er idag lagt ut på et område uten overdekking og med avrenning til Sunndalsfjorden. Det er målt utslipp av flere miljøfarlige stoff, også små mengder kvikksølv. Miljødirektoratet avslutter saken om overskridelsene av utslippene  fra mellomlageret. Det er forstemmende at direktoratet henlegger overskridelsene. Massene ligger idag utsatt for vær og vind over møllestøvet.

29 800 tonn forurenset masse over møllestøvet

Massene er ankommet med 12 båtlaster. I perioden 3. oktober 2019 til 21. novembet 2019 er massene fraktet opp og lagt over møllestøvsekkene. Tilsammen 1400 lass på 17 dager, i snitt 83 turer hver dag.  29 803 tonn med forurenset masse. På dette tidspunkt var reguleringsplanen ikke gyldig. Kommunen hadde ikke gitt tillatelse.

Er kommunen og Miljødirektoratet på ferie?

Søknad om dispensasjon for avkjøring har feil bruksnummer

Rød ring viser hvor avkjøringen ligger. Avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Dette bruksnummeret er ikke omtalt i saksframlegget eller søknaden. Bruksnummer 48 er merket med gul farge.

I søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen er ikke riktig bruksnummer angitt. Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen har ikke oppfattet at avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Det er ikke uttale fra grunneier i saken.

Nabovarslet viser til bruksnummer 50 og 81. Riktig bruksnummer er 48.

Kjenner ikke utbygger og kommunen til riktig bruksnummer?

I tilsvarende saker er saken sendt tilbake til utbygger for ny behandling. Kan Veidekke gi feilaktige opplysninger i en omdiskutert utbygning og ikke følge plan og bygningsloven?

Molde kommune vil gi tillatelse til leietakeren

Miljødirektoratet forutsetter en avtale med grunneier om tillatelse til deponi. Molde kommune vil gi tillatelse til leietakeren.

Molde kommune legger ikke frem avtale med grunneieren om å tillate et nytt deponi. Det er staten som er grunneier av det største området hvor det er planlagt nytt deponi. Bergmesteren Raudsand eier under halvparten av møllestøvdeponiet. Det samme gjelder Deponi 2. Det er kommunens plikt å forholde seg til grunneieren.

Miljødirektoratet påpeker at en avtale med grunneier er en forutsetning for tillatelse. Tillatelse fra grunneier er ikke lagt fram. Har kommunen oversikt over eierforholdene?

Falske nyheter og miljøvern

Daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand deler falske opplysninger på facebook. Vedkommende har over 3 200 følgere. En deling omhandlet en falsk nyhet om miljøaktivisten Greta Thunberg.

Historien er om at Thunberg ville ha kineserne til å slutte å bruke spisepinner for å redde trær. Denne historien delte vedkommende på sin facebook-side. Historien vart delt videre 8 ganger med 56 reaksjoner og 51 kommentarer.

Faktisk helt feil

Historien vart faktasjekket av faktisk.no og de konkluderte med at påstanden er direkte feil.

https://www.faktisk.no/faktasjekker/apy/nei-greta-thunberg-har-ikke-oppfordret-kineserne-til-a-slutte-a-bruke-spisepinner

Langt unna virkeligheten

I en kommentar til hovedinnlegget skriver daglig leder og eier av Bergmesteren Raudsand: Innlegget symboliserer bare hvor langt unna virkeligheten enkelte miljøforkjempere er.

Deling av falske nyheter for å ramme «miljøforkjempere» er et virkemiddel som brukes. Deling av falske nyheter er forkastelig.

Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand

I et intervju med Teknisk Ukeblad i 2016 uttalte eier og daglig leder i Bergmesteren Raudsand at de ikke ville gjennomføre planene om deponi på Raudsand hvis befolkningen ikke vil ha det.

Intervju med Bergmesteren Raudsand i Teknisk Ukeblad
  • Kommunestyret sa nei til deponi til deponi 18. juni 2020.
  • Alle nabokommuner sier tydelig nei.
  • Fylkeskommunen sier nei.
  • Alle miljøorganisasjonene sier nei.
  • Næringslivet sier nei.
  • Reiselivet sier nei.

Sitater fra et intervju med eier og daglig leder av Bergmesteren Raudsand i Teknisk Ukeblad 22. mars 2016:

«Storvik håper og tror at også lokalbefolkningen vil ønske deponiet velkommen. Men om det ikke skjer, vil han ikke sette hardt mot hardt.

– Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge, sier han.»

«- Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde, sier Storvik og ler.»

Det er på tide at utbygger tar hensyn til den store motstanden og står ved tidligere uttalelser. Stopp deponiplanene på Raudsand.

Tilgang til miljøinformasjon og allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser

Klima- og miljødepartementets skal rapportere om norsk gjennomføring av Århus-konvensjonen. I deponi-saken på Raudsand er det utfordringer med tilgang på miljøinformasjon. Deltagelse for allmenheten i beslutningene forhindres og treneres. Tilgang til miljøinformasjon vil fremme et miljø som sikrer helse og trivsel og en bærekraftig utvikling.

I forbindelse med Raudsand-saken har mange forsøkt å få miljøinformasjon om hvilken miljøforurensning som finnes i:

  • Deponi 1
  • Møllestøvdeponiet/Deponi 2
  • Deponi 3
  • Gruvene brukt som deponi
  • Sjaktene brukt som deponi for avfall
  • Forurensning i sjøbunnen utenfor Raudsand

Miljøinformasjon finnes, men blir sannsynligvis hemmeligholdt. Det er f.eks svært mangelfulle registreringer i Miljødirektoratets database om grunnforurensning. Manglene er anmeldt av Miljøvernforbundet. Database finnes her: https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen møtte 200 – 300 motstandere av Raudsand-deponi i juni 2019.

Formålet med Århus-konvensjonen er å gi allmennheten tilgang til miljøinformasjon, deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i miljøsaker. På denne måten kan allmennheten bidra til å fremme et miljø som sikrer helse og trivsel og en bærekraftig utvikling.

Konvensjonen stiller konkrete krav til hvordan disse rettighetene skal sikres. Dette gjøres gjennom blant annet krav til det offentliges saksbehandling, krav om at offentlige myndigheter har og formidler oversiktsinformasjon på miljøområdet, og gjennom rett til å komme med innspill knyttet til konkrete aktiviteter og utforming av regelverk, planer og programmer.

Konvensjonen oppfordrer landene til å innføre ordninger som vil medføre en bedre informasjon til allmennheten om miljøvirkninger av virksomhet.

Klima- og miljødepartementets utkast om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen er på høring med frist 30. september 2020.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—rapportering-om-norsk-gjennomforing-av-arhuskonvensjonen-om-tilgang-til-miljoinformasjon-allmennhetens-deltakelse-i-beslutningsprosesser-og-adgang-til-klage-og-domstolsproving-pa-miljoomradet/id2715104

Sjøfront og giftig avfall

NRK intervjuet ordføreren i Molde og en SV-representant etter kommunestyremøtet torsdag 18. juni 2020. Kommunestyret vedtok opprydding av møllestøvdeponiet og ikke nytt stort deponi.

NRK MR torsdag 18. juni 2020

Giftig avfall

Intervjuet viser tydelig hvordan Molde vil oppfattes fremover. Intervjuet foregikk på den nye Sjøfronten med Romsdalsalpene i bakgrunnen. Nyhetssendingen til NRK omtalte giftig avfall. Blir Sjøfronten og giftig avfall et synonym?

Ordføreren respekterer ikke vedtaket

  • I intervjuet sier ordføreren at han er i tvil om vedtaket gyldig.
  • Ordføreren argumenterer for å gi tillatelse til utbygger.
  • Ordføreren motarbeider kommunestyret.
  • Ordføreren «oppfordrer» utbygger til å klage.
  • Det er ikke ordførerens oppgave å motarbeide kommunestyret.
  • Utbygger kan klage på vedtaket uten ordførerens hjelp.

Tillatelse til å rydde opp, nei til deponi

Molde kommunestyre vedtok i dag 18. juni 2020 å gi dispensasjon for opprydding av møllestøvsekkene. Samtidig vedtok kommunestyret å ikke gi tillatelse til massedeponi, men kun tillatelse til nødvendig opprydding. Med andre ord sier Molde kommunestyre nei til «Deponi 2».

Hva mener Svein Atle Roset (Kristelig Folkeparti)?
Svein Atle Roset – KrF

Et fellesforslag fra KRF/AP/FRP/MDG/SV/SP vart fremsatt av Svein Atle Roset i KrF. Forslaget vart vedtatt med 32 mot 27 stemmer. Vedtaket:

1. Det er bred enighet om å rydde opp i deponi for møllestøvsekker. Det gis tidsbegrenset dispensasjon for opprydding og arondering av Møllestøvsekkene i samsvar med Miljødirektoratets krav og rekkefølgebestemmelse 1. v/behandling av reguleringsplanen i Nesset kommunestyre. (1. Ferdigstille og avslutte eksisterende deponier der det er lagret industriavfall.)

Dispensasjonen gjelder kun transportbehovet for formålet slik både fylkesmannen og M& R fylkeskommune understreker. Fylkeskommunen: sitat « Dispensasjonssøknaden heng saman med eit pålegg og ein frist frå Miljødirektoratet om tildekking av eit område forureina med såkalla møllestøv.»

Tidsavgrenset dispensasjon er maks ut 2021, eller så snart møllestøvsekkene er forskriftsmessig tildekket i henhold til Miljødirketoratets pålegg med tidsfrist 31.10.2020.

Molde kommune innvilger ikke tillatelse til massedeponi i denne dispensasjonssaken da formålet er gjennomføring av pålegg om opprydding som går flere år tilbake i tid. Det er derfor ikke grunnlag for videre rammetillatelse i saken.

2• Molde kommune gir ikke ytterligere dispensasjon for i rekkefølgekravene i reguleringsplanens § 9. Før arbeider langs Fv 666 kan igangsettes skal tekniske planer godkjennes av Statens vegvesen og M& R fylkeskommune som vegeier.

Demonstrasjon foran Molde Rådhus

Ungdom i Molde skal torsdag 18. Juni fra klokken 10 demonstrere foran Molde Rådhus under kommunestyremøtet i Molde kommune

nulogo.png

På kommunestyremøtet skal det stemmes over rammetillatelse til deponi 2. I rammetillatelsen vedtar man blant annet å deponere 1 250 000 tonn masse på møllestøv-sekkene. Det vil være en igangsettelse av å etablere mer masse i deponi 2 enn det som skal ryddes opp. 

“Området trenger ikke mer forurensing nå,” sier fylkesleder Kornelia Grande Eikås. “EU har strenge restriksjoner på forurensingsnivåer i fjorden, noe som ikke oppnås dersom det kommer enda mer avfall på Raudsand. Natur og Ungdom er mot miljøforurensing, og ser med bekymring på hvordan dette deponiet vil påvirke naturen og lokalmiljøet. Vi mener det ikke er rettferdig å legge denne typen ansvar på de kommende generasjonene”. 

Møre og Romsdal Natur og Ungdom på Landsmøtet januar 2020. Foto: Thor Due

Nestleder i Møre og Romsdal Natur og Ungdom, Jakob Lien, frykter holdbarheten på tildekkingen. «Dette er det dessverre ikke snakk om opprydning, dette er tildekking. Hvis dette så skulle gå gjennom og sekkene blir tildekket, hvor lenge vil dette toppdekket være tett? Vi ungdommer finner oss ikke i at beslutninger tas på tvers av våre verdier. Hva med våre muligheter til verdiskapning? Hva med grunnlovsparagraf 112? Vi er også opptatt av omdømmet og vi mener det er viktig å lage en egnet ramme for vekst på miljøets premisser”.

Møre og Romsdal Natur og Ungdom inviterer derfor ungdom i Molde og omegn til demonstrasjon foran Molde Rådhus. Mer informasjon om arrangementet finner man på facebooksiden til Møre og Romsdal Natur og Ungdom. Vi sees der!

Administrasjonen i Molde kommune feilinformerer

Molde kommune prøvde å «lure» gjennom et vedtak om deponi på Raudsand ved å flette inn ordet rammetillatelse i et dispensasjonsvedtak. Planutvalget (Teknisk, plan og næring) diskuterte ikke rammetillatelsen, men flere antok at vedtaket kun gjaldt en avkjøring. I en e-post fra kommunalsjefen opplyses det at det ikke er noen sak om Deponi 2 nå. Forsømmer kommunen å opplyse saken?

Politikerne i «Teknisk, plan og næring» oppdaget ikke at de skulle vedta rammetillatelse

I følge forvaltningsloven $ 17 skal kommunen «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes«. Videre i denne artikkelen følger noen opplysninger som viser at administrasjonen ikke gir tilfredsstillende informasjon.

Kommunalsjefen feilinformerer

Oppsiktsvekkende mail sendt fra kommunalsjefen til enhetsleder og leder i Teknisk, plan og næring.

I en e-post sendt fra kommunalsjefen til lederen i «Teknisk, plan og næring-utvalget», politisk sekreteriat og en enhetsleder opplyser kommunalsjefen: «Til opplysning, så har vi ingen sak som legges fram til behandling om deponi 2 nå». Det er en videresendt mail om klage på dispensasjon fra reguleringsplanen.

En kommunalsjef som ikke kjenner til hva saken handler om, og som sender feilaktig informasjon til politikere (utvalgsleder og politisk sekreteriat) er oppsiktsvekkende. Utvalgslederen gjennomførte møtet i teknisk uten å korrigere politikere som åpenbart ikke oppfattet at saken gjaldt rammetillatelsen til Deponi 2.

Gruppelederen i SP misoppfattet

Gruppelederen i SP med facebook-kommentar

Gruppelederen i SP skrev en kommentar samme dag som formannskapsmøtet vart avholdt. Gruppelederen jobber som prosjektleder i Statens Vegvesen og oppfattet ikke at søknaden gjaldt rammetillatelse til deponi. Vedkommende poengterer at han har lest søknaden flere ganger. Når gruppelederen i SP ikke oppfattet hva vedtaket innebar, viser det at saken ikke er godt opplyst.

Manglende informasjon ?

En MDG-politiker tok ordet i formannskapsmøtet og spurte kommunedirektøren om vedtaket inneholdt å deponere mere masse enn det som skulle ryddes opp.

  • Kommunedirektøren henviste videre til kommunalsjefen.
  • Kommunalsjefen henviste videre til enhetsleder byggesak.
  • Enhetslederen henviste videre til saksbehandler.
  • Saksbehandler bekreftet innstillingen om å gi tillatelse til et stort deponi.
Rannveig Hana (MDG) med spørsmål til kommunedirektøren

Saksbehandleren bekreftet at saken var å deponere mere masse enn det som skulle ryddes opp.

Administrasjonen skal opplyse saken. En politiker i formannskapet oppfattet at saken omhandlet mer enn en avkjørsel. Er det et bevisst forsøk å desinformere politikerne å bake inn en rammetillatelse i et dispensasjonsvedtak?

Molde kommune vil gi tillatelse til leietakeren

Miljødirektoratet forutsetter en avtale med grunneier om tillatelse til deponi. Molde kommune vil gi tillatelse til leietaker

Molde kommune legger ikke frem avtale om grunneieren tillater at området disponeres til deponi. BMR eier under halvparten av møllestøvdeponiet. Det samme gjelder Deponi 2. Det er kommunens plikt å forholde seg til grunneieren. Miljødirektoratet påpeker at en avtale er en forutsetning. Har kommunen oversikt over eierforholdene?

Søknad om dispensasjon for avkjøring har feil bruksnummer

Rød ring viser hvor avkjøringen ligger. Avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Dette bruksnummeret er ikke omtalt i saksframlegget eller søknaden. Bruksnummer 48 er merket med gul farge.

I søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen er ikke riktig bruksnummer angitt. Både Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen har ikke oppfattet at avkjøringen ligger på bruksnummer 48. Det er ikke uttale fra grunneier i saken. Miljødirektoratet påpeker at en avtale med grunneier er en forutsetning for tillatelse til deponi. Kjenner ikke utbygger og kommunen til riktig bruksnummer?

Nabovarslet viser til bruksnummer 50 og 81. Riktig bruksnummer er 48.

Hvor mange flere opplysninger er feil og hvor mye informasjon er ikke opplyst fra kommunen til politikerne ?

Tillatelse til sorteringsanlegg for bunnaske

Molde kommunestyre skal behandle rammetillatelse for Deponi 2. Et positivt vedtak i kommunestyret gir også indirekte tillatelse til sorteringsanlegg for bunnaske.

Bunnaskefabrikk – eksempel

Naboene klager – blir ikke hørt

Saksutredningen til Molde kommune beskriver ikke bunnaskeanlegget. Det planlagte anlegget omtales også som bunnaskefabrikken. Anlegget vil ligge på området som Veidekke disponerer ved sjøen. Bygningen til bunnaskeanlegget vil ligge under 40 meter fra naboeiendommen Kristenvik. Grunneierne på denne naboeiendommen klager på tiltaket. Det er også under 40 meter til kommunegrensen til Gjemnes kommune.

Mangelfull saksutredning

Veidekke angir at noe av det som skal deponeres i Deponi 2 er: «Bunnaske fra avfallsforbrenningsanlegg etter utsortering av metaller«. Å ikke utrede bunnaskeanlegget i rammetillatelsen for Deponi 2 er mangelfull saksutredning fra kommunen.

Sotfabrikken

Veidekke eide et bunnaskeanlegg i Sørum. Anlleget vart omtalt som «sotfabrikken». I 2014 tapte vertskommunen en rettsak om utslipp fra anlegget. Anlegget på Sørum var ledet av dagens spesialkonsulent i Stena Recycling på Raudsand. Saken er omhandlet her:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/05/18/spesialkonsulentens-sot-fabrikk/

Bit for bit taktikken

Veidekke angir i trusselbrevet fra 11. juni 2020 at de må tjene penger på anlegget. For å få til nødvendig inntjening er anlegget også avhengig av bunnaskefabrikken. Miljødirektoratet har allerede godkjent anlegget og en rammetillatelse gir også tillatelse til bunnaskeanlegget.

Tidligere artikler om bunnaskeanlegget:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/24/bunnaske-skal-transporteres-over-lange-avstander-miljodirektoratet-mener-det-ikke-medforer-unodvendig-transport/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

Veidekke truer kommunestyret

I et brev sendt fra Veidekke til Molde kommune 11. juni 2020 truer Veidekke kommunen for å få byggetillatelse. Juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke vil ha en lovlighetskontroll hvis kommunestyrets sier nei til deponi. I brevet truer Veidekke med å bruke «domstolene som rettsinstans» og rettighetshavere må «bringe saken inn for domstolene» for å få gjennomslag for bygging av deponi.

3. juni 2020 gjennomførte Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Miljødirektoratet og Molde kommune et video-møte om saken.

Veidekke: I tilfelle kommunestyret gjør tilsvarende vedtak som formannskapet ber de kommunen merke seg at domstolene som rettsinstans har myndighet til å etterprøve om de rettslige vilkårene er tilstede.

Veidekke er ikke grunneier av området, men leier deler av området og er medeier i et annet område.

Veidekke vil «bringe saken inn for domstolene» for en avklaring av grensene

Molde kommune er ikke ansvarlig for Miljødirektoratets oppheving av vedtak om tildekking av møllestøvdeponiet før byggetillatelsen er gitt.

Hele brevet finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/06/20200611-raudsand-deponi-2-veidekke-lovkrav.pdf

Vil Molde fortsette å forgifte fjorden?

Bilde: Bergmesterens høyteknologiske renseanlegg på Veidekkes område for rensing av mellomlagret masse

  • Molde kommune kan velge å stoppe utslipp av miljøgifter til fjorden utenfor Raudsand
  • Ved å godkjenne rammetillatelse for Deponi 2 vil det også legges tilrette for utslipp av miljøgifter til fjorden i generasjoner
  • Opprettelsen av Deponi 2 har ingen miljømessig sammenheng med opprydding av møllestøvdeponiet
  • Deponi 2 er uavhengig av møllestøvdeponiet i følge Miljødirektoratet
  • Tillatelse til Deponi 2 klargjør for deponi for uorganisk farlig avfall
  • Miljødirektoratet krever uansett avslutning av møllestøvdeponiet innen 31. oktober 2020

I egenrapporten for 2019 til Bergmesteren Raudsand om utslipp til fjorden kommer det frem store utslipp til fjorden:

Store utslipp til fjorden

I 2019 rapporterte Bergmesteren Raudsand følgende utslipp til fjorden:

  • 7 000 kg ammonium
  • 140 000 kg klorid
  • 2 000 kg fluorid
  • Tungmetaller som kobber, krom og sink slippes ut i fjorden
  • Utslipp av kvikksølv
  • Utslippene av utslipp vil fortsette ved etablering av Deponi 2

Molde kommune har mulighet til å avslutte forurensningen til nordmørsfjorden. Eller de kan vedta videre forurensning i generasjoner.

Målingene er foretatt ved store nedbørsmengder

Fra overvåkningsrapport 2019

Alle målingene som er gjennomført er foretatt ved store nedbørsmengder. Hvorfor måles det ved store nedbørsmengder og er målingene da representativ?

Utslipp av kvikksølv

Det er målt utslipp av kvikksølv fra deponiene. Det er anslått et utslipp av 0,11 kg kvikksølv i 2019. I avslutningsplanen for møllestøvdeponiet som Miljødirektoratet har lagt til grunn er det ikke tatt høyde for kvikksølv i deponiet. Målingene i 2019 viser at det er farlig avfall i deponiene.

Kommunen vurderer at saken ikke har betydning for folkehelse, arbeidsmiljø og klimakonsekvenser

Fra saksframlegget for rammetillatelse til Deponi 2

I saksframlegget om deponi 2 uttaler kommunedirektøren at: «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger av et slikt byggeprosjekt«. Det er IKKE vurdert tungmetaller og kvikksølv i deponiene planprosessen til reguleringsplanen. Heller ikke Miljødirektoratet har vurdert dette. Alle nabokommunene og fylkeskommunen er sterkt imot tillatelsen på grunn av konsekvensene av utslipp til fjorden.

Store miljøutslipp ved frakt av bunnaske

Frakt av bunnaske fra Nord-Europa og England vil gi store CO2-utslipp. Import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er en FN-konvensjon. Et av konvensjonens hovedmål, er at eksport og import av farlig avfall skal minimeres. Et av hovedmålene er å sørge for at avfallet behandles hvor det oppstår.

Bunnasken som skal brukes i Deponi 2 vil fraktes over lange avstander. Ragn-Sells beskriver bunnaske som farlig avfall. Det nye regelverket for økotoksikologisk påvirkning (HP 14) vil muligens klassifisere Bunnaske som farlig avfall. Molde kommunes saksopplysning om at «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger av et slikt byggeprosjekt» er unormalt!

Vil Molde kommune kreve opprydding i utslipp av miljøgifter til fjorden eller vil de tilrettelegge for utslipp i generasjoner?