Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Interpellasjon frå Rødt til kommunestyremøtet 17. juni

Morten Walløe Tvedt (R) med interpellasjon til kommunestyremøtet 17. juni 2021

Rødt Molde ønsker at ordfører redegjør i kommunestyret for når Molde kommune vil starte en omregulering av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. I kommunestyremøtet den 17. september 2020 ble posisjonens forslag om at Molde kommune ikke ønsker nasjonalt deponi med fjellhaller vedtatt. Rødt Molde etterlyser konkrete skritt for å gjennomføre de nødvendige omreguleringer som sikrer kommunestyrets vedtak.

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir tiltakshaver en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren/Veidekke søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra ordføreren om når en slik omregulering skal settes i gang, og etterspør en klar plan for fremgangsmåte for en omforent og rask reguleringsplanprosess.

Forslag til vedtak fra Rødt:
Kommunedirektøren setter straks i gang omregulering, i dialog med tiltakshaver, av området i reguleringsplan for Raudsand fra riksvei 666 ned til og ut i fjorden, samt planene som gjelder under bakken, slik at reguleringsplanen ikke lenger åpner for etablering av nasjonalt deponi ihht tidligere vedtak i kommunestyret.

Utslipp av kvikksølv til fjorden uten tillatelse

Real Alloy har ikke tillatelse til å slippe ut kvikksølv. Bedriftens egne målinger viser kvikksølvutslipp, men rapporterer ikke utslippet til Miljødirektoratet.

Gjeldende utslippstillatelse fra Miljødirektoratet

Ingen tillatelse

Bedriften har siden 2012 ikke tillatelse til utslipp av kvikksølv (Hg). Real Alloy klagde på utslippstillatelsen høsten 2020 med fokus på pH og kobberutslipp. Utslippsgrensen for kvikksølv var ikke påklaget. Bedriften måler utslipp av kvikksølv høsten 2020, men unnlater å opplyse Miljødirektoratet om utslippet.

Målinger utført av Real Alloy utført 26. november 2020 av prosessvannet til fjorden. Målingene er innsendt NIVA og publisert i et forslag til overvåkingsprogram.

Ikke rapportert avvik på utslippstillatelsen

Miljødirektoratet skal følge opp overskridelser av utslippstillatelsen. Real Alloy har utslippsvann med alt for høy pH som direktoratet meldte avvik på. Utslippet av kvikksølv er ikke innrapportert og er derfor ikke behandlet. Utslippsmålingene finnes i et notat fra NIVA. Målingene er innsendt til NIVA 21. desember 2020 av en leder i Real Alloy. Målingen er utført i november 2020.

Ingen kontroll

Miljødirektoratet «stoler» på egenrapportene til bedriftene. Det er ingen kontroll av utslipp som ikke oppgis. Miljødirektoratet gjennomfører ikke uanmeldte kontroller eller målinger. Direktoratet sjekker ikke om målingene stemmer med hva som er rapportert inn.

Folkehelsebekymring

«Kvikksølv slippes ut i miljøet, og dette kvikksølvet kan fortsette å sirkulere fritt i tusenvis av år. Kvikksølv i vann og sedimenter er hovedbekymringen, ettersom det er i en svært giftig form og kan lett tas opp av dyr og dermed finner veien til den menneskelige næringskjeden. Verdens helseorganisasjon har identifisert 10 kjemikalier av stor folkehelsebekymring og fire av disse er tungmetaller: kadmium, kvikksølv, bly og arsenikk.»

Kilde: https://www.eea.europa.eu/no/articles/kvikksolv-en-vedvarende-trussel-for

Skifte av styreleder

Foto: John Strand orienterer Nesset kommunestyre

Bergmesteren Raudsand skifter styreleder. John Strand har jobbet som styreleder siden 2014. Strand som har jobbet tett sammen med Storvik om planene med giftdeponiet slutter nå som styreleder i selskapet. Strand fortsetter som styremedlem. Det er Kari Berntsen fra Jar som tar over som ny styreleder. Tidligere gikk Harald Storvik av som daglig leder og sluttet i styret Bergmesteren Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Alle nøkkelpersonene ute

Med forandringene i styret og ledelse er alle som frontet planene om giftdeponi ute. Veien videre for deponiplanene er usikkert. John Strand tiltrådte som styreleder 6. september 2014.

Kilde:

https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000219948&sokeverdi=988408999

Real Alloy øker utslippene

Real Alloy på Raudsand øker utslippene av miljøgifter til fjorden. Miljødirektoratet melder avvik på pH i utslipp av prosessvannet og bedriften ber direktoratet om lov til økte utslipp i fjorden. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke kan nås.

Utslippet av suspendert stoff 325 % over tidligere tillatelser

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2020 oppgir bedriften et utslipp på 87 800 kg, 325 % over tidligere tillatelse. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg, 141 % over gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av suspendert stoff, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

. Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet vedtok den samme grensen på 600 kg noe som Real Alloy sendte inn en klage på. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2020 var 3,4 kg med høyeste målte verdi på 3,72 kg noe som er like under utslippsgrensen og viser en økning i utslippene de siste årene.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium viser en markant økning i 2020 til 6 860 tonn, en økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %). I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslippstillatelse for 2020

Miljødirektoratet bestemte den 10. september 2020 utslippsgrensene for Real Alloy. De pålegger bedriften en «utredning om reduksjon av utslipp«. Bedriften klagde på utslippstillatelsen og krever økte utslippsgrenser.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 10. september 2020

Utslippstillatelse med tilbakevirkende kraft

Miljødirektoratet vedtok den 22. januar 2021 ny utslippsgrense med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 10. september. Denne tillatelsen inneholder ikke en utslippsgrense for Kobber og Suspendert stoff. Hvis ikke Miljødirektoratet har gitt tilbakevirkende kraft på utslippstillatelsen vil utslippet av kobber og suspendert stoff vært et brudd på forurensningsloven.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 22. januar 2021

Uklar miljøgevinst

Miljødirektoratet mener de gamle utslippsgrensene har en uklar miljøgevinst og medfører en urimelig kostnad for Real Alloy. Hvorfor denne kostnaden er større nå enn tidligere år er ikke beskrevet. En økning i utslippsgrensene uten en utredning av miljøpåvirkningen i fjorden er uvanlig.

Miljødirektoratets 22. januar 2021

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med miljøgifter. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Miljødirektoratet merker innsynskrav som søppelpost

Nei til Giftdeponi sendte flere innsynskrav til Miljødirektoratet i april 2021 og sendte klage i mai på manglende svar. Innsynskravet gjaldt egenkontrollrapporten for Real Alloy for 2021 og noen andre dokument. Miljødirektoratet sendte ikke dokumentene da de hadde merket e-postene som søppelpost, men måtte sende dokumentene etter klage.

Mail fra Miljødirektoratet etter klage på manglende dokumentinnsyn

Egenkontrollrapporteringen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten i utslippstillatelsene.

Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de stoffer som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante stoffer.

Klage på manglende innsyn

Nei til Giftdeponi sendte to klager til Miljødirektoratet på manglende innsyn. Direktoratet skal sende svar på innsynskrav etter 1-3 dager. Klagene gjaldt flere dokumenter som omhandler utslipp til fjorden.

Direktoratet merket innsynskravene som søppelpost

Miljødirektoratet svarte på klagene med tilbakemelding om at innsynskravene var merket som søppelpost. Direktoratet sendte dokumentene etter klagene.

Dokumentene viser en økning i utslippene

Egenkontrollrapportene viser en økning i utslippene og Miljødirektoratet påpeker avvik på pH-nivået på prosessvannet som bedriften slipper ut i fjorden. Den høye verdien på pH til prosessvannet er dødelig for fisk og bunndyr.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

Miljødirektoratet melder avviket i en tilbakemelding på egenkontrollrapporten fra Real Alloy for 2020. Et avvik defineres som brudd på gjeldende lover og forskrifter.

Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH og Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.

Miljødirektoratet forutsetter at Real Alloy iverksetter tiltak for å overholde utslippstillatelsen og behandle avviket. Miljødirektoratet skriver i sin tilbakemelding at de muligens vil følge opp avviket ved neste tilsyn.

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med høy pH. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Flere store utslipp på samme plass

Utslippet fra Real Alloy er i samme rør som Deponi 1 og Deponi 2 til Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Gruvegangene som er delvis fyllt med farlig avfall har også samme utløp sammen med utslipp fra avfall i det ulovlige Deponi 3. Utslipp fra Real Alloy og deponiene har to forskjellige utslippstillatelser men sendes ut i fjorden i på samme plass.

Påvirkningen på fjorden vurderes som egne utslipp men bør vurderes samlet. Reaksjoner som kommer av miksing av forskjellige tungmetaller fra deponiene og det alkaliske prosessvannet fra Real Alloy er ikke vurdert. Real Alloy har også store utslipp av tungmetaller i det samme røret.

Tidligere artikler:

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Febrilsk tildekking:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/23/febrilsk-tildekking/

Ulovlig deponert avfall

Deponi 3 er et planlagt deponi på fjellet på Raudsand. Det er allerede ulovlig deponert avfall i rasområdet som er planlagt til deponi. Myndighetene har ikke kunnskap om hvilket avfall som finnes i deponiet. Veidekke ønsker å kjøpe eiendommen, men vil ikke ta ansvar for hva som finnes i gruvene.

Bilde av ravinen hvor det planlegges deponi. Rasområdet er i området hvor det er ulovlig deponert avfallsmasser av ukjent kvalitet.

Rasområde

Deponi 3 ligger rett vest for eksisterende Deponi 1. Den østlige delen strekker seg i en lengde på 80 til 90 meter og ble tidlig på 1970 tallet utsatt for et ras. Raset var en del av en stor underjordisk rasutvikling som omfattet store deler av gruvesystemet for «Z-Malmen». Raset utviklet seg fra -150 meter og helt opp i dagen på +235 meter over havet med en total høydeforskjell på 385 meter. Raset kom opp i dagen i to områder. Det ene området er det som i dag betegnes som Deponi 1 og det andre rasområdet er den østlige delen av Deponi 3. I begge områdene falt overflaten ned om lag 30 til 40 meter.

Nedbøren renner gjennom deponiet og til forurenset avfall

I forprosjekt for etablering av Deponi 3 oppgir Veidekke at «avrenningen av overflatevann som renner inn i deponiet og videre ned gjennom gruvesystemet, hvor det er lagret forurenset avfall«. Noe av avfallet som er lagret i gruvesystemet er saltslagg som defineres som farlig avfall. Mengden nedbør som renner igjennom det ulovlige deponiet er mellom 13 000 000 og 20 000 000 liter pr år. Hvor denne nedbøren havner er ikke kartlagt.

Fra for-prosjekt for etablering av deponi 3 av Vidar Aarvold 3. april 2017

Veidekke: Utenkelig å tette

Deponi skal i henhold til deponiforskriften tettes i bunnen og sidene. Veidekke uttaler i et forprosjekt for deponiet: «det er utenkelig å installere noen som helt form for bunn- eller sidetetninger». Det er et nedbørsområde på 27 000 m2 hvor regnvannet renner ned i gruvene hvor det er lagret forurenset avfall. Det er ingen som har oversikt over hva som er deponert i rasområdet som kalles Deponi 3.

Avfall i Deponi 3 er av nyere dato

COWI AS EDD FASE 1 for Direktoratet for Mineralforvaltning 23. februar 2018

Avfallet i Deponi 3 er ulovlig deponert. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at det ulovlig deponerte avfallet er av nyere dato. Det er usikkert hvilket avfall som er deponert.

Veidekke vil ikke kjøpe hvis de blir pålagt opprydding

Direktoratet for mineralforvaltning kjenner til at det er ulovlig deponert avfall men vet ikke hvor mye og hvilket avfall det er snakk om. Direktoratet har ikke gjennomført noe for å oppklare ulovlighetene. Veidekke som vil kjøpe eiendommen vil ha klausul ved kjøpet for å slippe ansvaret for oppryddingen i gruvene.

Statens eiendom

Eier av Deponi 3 er Staten. Veidekke vil kjøpe eiendommen, men de vil ikke kjøpe hvis de blir ansvarlig for miljøgiftene som ligger i gruvene. Deponiet ligger i samme området som Deponi 1. Dette deponiet viser varmeutvikling våren 2021. Avrenning fra nedbørsområdet til Deponi 3 kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i Deponi 1.

Deponi 1: Farlig avfallsdeponi uten bunntetting:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/11/farlig-avfallsdeponi-uten-bunntetting/

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/

Farlig avfallsdeponi uten bunntetting

Deponi 1 på Raudsand består av en stor og ukjent mengde farlig avfall. Deponiet er på toppen av et 385 meter høyt ras. Deponiet ble godkjent avsluttet av Miljødirektoratet, men viser våren 2021 gass- og varmeutvikling. Deponiet mangler bunntetting og utlekking av det farlige avfallet kan bevege seg gjennom steinmasser fra raset på 1970-tallet og ut i fjorden.

Tegning av rasområdet under Deponi 1/3. Den gule streken viser hvordan sigevannet fra deponiene muligens når fjorden.

Deponi 1

Bilde fra 2002 som viser toppen av deponiet med røykutvikling. Hva som finnes i selve deponiet er ukjent.

Deponiet ble etablert på toppen av den sammenraste gruven. I det 40 meter dype krateret ble det på slutten av nittitallet deponert store mengder saltslagg fra aluminiums-gjenvinning. Saltslagget er farlig avfall og er lagt direkte på grove steinmasser med åpen avrenning ned i dypet som fører til fjorden. Hvor vannet føres er ikke undersøkt. Fra det nærliggende deponi 3 er det ikke noen begrensning på tilførsel av nedbør. Nedbøren kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i deponi 1.

Tilfredsstiller ikke deponiforskriften

Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet»2013

I pålegg om avslutning fra Klima- og Forerensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fra 2013 opplyses det om at deponiet ikke tilfredsstiller kravene om dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann. Miljødirektoratet har ikke gjennomført en miljøanalyse for manglende bunntetting av deponiet. I rasområdet er det mange tunneler som kan presse fuktig luft opp gjennom deponiet. Det er varmeutvikling i deponiet 20 år etter. Fra havoverflaten og opp igjennom diverse tuneller er det en høydeforskjell på flere hundre meter.

Deponiet tilfredsstiller ikke avfallsforskriften – Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet» 2013

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/05/20130319-palegg-om-avslutningstiltak-pa-deponi-1-bergmesteren-raudsand-as-1.pdf

Departement og direktorat godkjente manglende bunntetting

Myndighetene godkjente deponeringen av farlig avfall i en sammenrast gruve. En gruve uten noen som helst sigevannsoppsamling før miljøgiftene havner i fjorden. Hvor sigevannet fra Deponi 1/3 havner er ikke dokumentert eller undersøkt.

Vidar Aarvold – Veidekke lagde den 5. september 2017 et notat: På slutten av nittitallet hadde Aluscan AS behov for å deponere saltslaggskaker fra sin virksomhet innen aluminiums-gjenvinning. Selskapet søkte Staten om å få tillatelse til å fylle igjen krateret i Z-Malmen (Deponi 1). Næringsdepartementet som eier av område og SFT (direktorat) som tilsynsmulighet ga begge sin tilslutning og godkjente tiltaket.

Statens Forurensningstilsyn (SFT) tilsvarer dagens Miljødirektorat.

Et deponi med farlig avfall uten bunntetting er i dag ulovlig, men for 20-30 år godkjente direktorat og departement deponering av farlig avfall i deponiet.

Russermasse

Aluvest søkte 2. mai 2002 om deponering av forurenset saltslagg og metallholdig «russermasse». På grunn av innholdet av tungmetaller og potensiale for utvikling av giftige og brannfarlige gasser, er saltslagget klassifisert som spesialavfall. Bedriften deponerte i følge SFT frem til 2002 ca. 140 000 tonn aluminiumsoksid i den åpne gruvesjakten uten bunntetting i Bergmesteren.

Aluvest deponerte nye 17 800 tonn frem til januar 2003 og hadde tillatelse til å deponere ytterligere 100 000 tonn saltslagg i deponiet. Disse tillatelsene ga SFT selv om deponiforskriften krevde dobbel bunntetting..

https://neitilgiftdeponi.com/2002/06/24/svar-pa-soknad-datert-10-06-02-og-varsel-om-stans-av-import-av-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2003/01/21/deponering-av-saltslagg-og-filterstov-fra-aluvest-as/

Fjellet er gjennomhullet av tuneller

En tidligere kjentmann i gruvene beskriver hvordan tuneller fra gruvedriften er oppfylt med grove steinmasser. Kjentmannen mener den varme og fuktige luften kanskje presses opp gjennom det farlig avfallet?

Beskrivelse: «Fjellet under deponi 1 er gjennomhullet av tuneller og magasin fra gruvedriften. Opp til havnivå er gruven fylt med vann, men ikke over. Det meste er i dag gjenfylt med til dels grove fyllmasser. Kan det tenkes at varm luft fra Tuneller som fortsatt er åpne stiger opp gjennom steinmassene og forårsaker snøsmelting? «

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi

Fra en tidligere artikkel på Nei til Giftdeponi:

Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?

Bilde som viser den unaturlige snøsmeltingen på deponiet

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/

Veidekke

Eier av Deponi 1 er Veidekke-selskapet Bergmesteren Raudsand. Veidekke fikk våren 2021 full kontroll over Bergmesteren Raudsand. Selskapet er ansvarlig for forurensningen på eiendommen og i gruvene under eiendommen.

Høring av regional vassforvaltningsplan

Regional vassforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram er lagt ut til høring i perioden 1. mars til 31. mai 2021. Høringsfristen er 31. mai 2021. Nei til Giftdeponi oppfordrer alle med interesse for vannforvaltning til å svare på høringen.

Tingvollfjorden med deponiområdet

Fjorden utenfor Raudsand er forurenset. Veidekke har etablert et stort nytt deponi som vil gi utslipp til fjorden. Det er planer for deponi for farlig avfall sammen med nye enorme deponi på fjellet. Samtidig lekker det fra eksisterende deponi. Utslipp fra deponerte masser i underjordsgruvene og utslipp av forurenset vann fra gruvene er ikke undersøkt. Fjordbunnen er sterkt forurenset og det foreligger ingen plan om opprydding. Real Alloy på Raudsand ønsker å øke sin produksjon med tilhørende økning av utslipp.

Det ser ut til at myndighetene ikke gjennomfører tiltak som kan forbedre fjordens tilstand. Det er viktig å svare på høringen til Regional vassforvaltningsplan for å øke kunnskapsgrunnlaget med tiltak og miljømål for å friskmelde fjorden utenfor Raudsand.

Mangler i utkast

Utkastet til planen inneholder svært lite om problemstillingene rundt miljøgiftene i fjorden. Det er viktig å svare på høringen for å legge til rette for å bedre tilstanden til Tingvollfjorden.

Miljøgifter i fjorden

Nei til Giftdeponi har en samleside med undersøkelser og innlegg om fjordens tilstand. Materialet kan brukes for å svare på høringen:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Fylkeskommunen ønsker spesielt innspill på:

  • Kunnskapsgrunnlaget
  • Tiltak og miljømål
  • Prioriteringer i plan

Høringsinnspill sendes til: dokpost@mrfylke.no

Høringsfrist: 31.mai 2021

https://www.vannportalen.no/vannregioner/more-og-romsdal/aktuelt-fra-more-og-romsdal/regional-vassforvaltningsplan-for-more-og-romsdal-er-no-lagt-ut-pa-hoyring/

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi

Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?

Deponiet er ikke tett?

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i deponiet over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil i kontakt med vann reagere og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. En mulig forklaring på gassdannelsen og snøsmeltingen er at det fortsatt lekker vann inn i deponiet og at tettelaget av bentonitt ikke er tett. En annen forklaring er at det er annet uregistrert avfall som reagerer.

Deponi 1 på Raudsand ble avsluttet i 2018. Siste deponering av saltslagg var i 2002. Snart 20 år etter siste deponering og 3 år etter tetting av deponiet viser et foto tatt 18. april 2021 at det er varmeutvikling i deponiet. På en del av området smelter snøen. Det er på samme området det er målt utslipp av Hydrogen, Nitrogendioksid og Karbonmonoksid høsten 2020.

Oversikt over målepunkt i Deponi 1. Hentet fra overvåkningsrapport for 2020 utarbeidet av Bergmesteren Raudsand

Fortsatt gassutvikling og ammoniakklukt

Det har ikke vært drift i deponiet på over ti år, men målinger utført av Bergmesteren Raudsand viser at det fortsatt er gassutvikling i et målepunkt. I dette målepunktet opplyses det i egenkontrollrapporten for 2020 at det registreres ammoniakklukt. Dette er på samme sted som snøen er smeltet og som vises på et foto fra 18. april 2021.

Miljødirektoratet mener løsningen er uheldig

Miljødirektoratet skrev den 4. april 2019 at slik deponiet er utformet vil det kunne medføre at vann blir liggende på toppen av deponiet. Særlig når det er snakk om mye snø som smelter når våren kommer. Miljødirektoratet fant dette uheldig men Nei til Giftdeponi finner ingen videre oppfølging av denne problemstillingen.

Miljødirektoratets tilbakemelding 4. mars 2019

Kilder:

Miljødirektoratet 4. mars 2019 – Tilbakemelding på deponi 1 og varsel om
tvangsmulkt:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20190304-tilbakemelding-og-varsel-om-tvangsmulkt.pdf

Veidekke 11. juni 2019- Sluttrapport deponi 1:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20190612-sluttrapport-deponi-1.pdf

Bergmesteren Raudsand 23. februar 2021 – Overvåkningsrapport 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20210223-overvakingsrapport-2020-gass.pdf

Venstre er for deponi og Venstre er mot deponi

Molde Venstre hjelper Veidekke med å unngå ansvaret for forurensningen i gruven på Raudsand. Molde Venstre hjelper Veidekke med kjøp av forurenset eiendom på Raudsand uten å stille krav om opprydding. Eiendommen er nødvendig for å legge til rette for deponi for farlig avfall. Stikk i strid med vedtaket i  Møre og Romsdal Venstre. Fylkespartiet er tydelig på at Raudsand ikke skal ha deponi for farlig avfall.

Gruppelederen i Molde Venstre har kontaktet sine partifeller i regjeringsapparatet for å hjelpe Veidekke med å kjøpe Statens eiendom på Raudsand. Han opplyser at han denne uka har kontaktet statssekretæren Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet, og stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (V) og Ketil Kjenseth (V)  for å hjelpe Veidekke med kjøpet. Dette kommer frem i et intervju med Romsdals Budstikke den 17. april 2021.

Avisartikkel i Romsdals Budstikke 17. april 2021

Molde Venstre jobber for at Veidekke skal slippe å rydde opp

Gruppelederen fra Venstre i Molde uttaler til Romsdals Budstikke at salget på Raudsand ikke er gjennomført på grunn av at Veidekke ikke vil  ha ansvar for forurensningen under havnivå. Veidekke ønsker ikke å ha ansvar for ting som kan ligge skjult i gruveganger flere hundre meter under overflaten..

Hva er deponert i gruvene ?

Veidekke er tydelig på at de ikke vil ha ansvaret for innholdet i gruvene. Veidekke sitter med den beste kompetansen på hva som finnes i gruvene. Hva er deponert i gruvene som er så farlig at Veidekke ikke vil kjøpe eiendommen?

Møre og Romsdal Venstre klart imot deponi

Styret i Møre og Romsdal Venstre vedtok 1. april 2020 :

Raudsand må ikke bli deponi for farlig avfall

https://www.venstre.no/artikkel/2020/04/04/uttalelse-raudsand-ma-ikke-bli-deponi-for-farlig-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/17/kan-bli-full-stopp-pa-raudsand/

Veidekke vil ha avklaring om farlig avfall før møte med Molde kommune

Bildet er fra gass som utvikles av avfallet som er dumpet i gruvene

Ordføreren i Molde kommune unngår å opplyse om årsak til at Veidekke ikke vil møte kommunen nå. Veidekke vil først avklare om fremtiden til farlig avfall på Raudsand. Kommunestyret i Molde vedtok den 17. september 2020 en reguleringsendring for giftdeponiet på Raudsand. Ordføreren jobber aktivt for å unngå å starte arbeidet med en reguleringsendring.

Bergmesteren Raudsand / Veidekke er tydelig på at det er uaktuelt med et møte om reguleringsendring på Raudsand nå. Opplysningene kommer frem i en e-post sendt til Molde kommune 3. februar 2021. Først må en avklaring om fremtiden til farlig avfall på Raudsand foreligge. Salget av statens eiendom på Raudsand må også avklares før et møte gjennomføres. Eiendommen Veidekke vil kjøpe av staten inneholder store miljøutfordringer som Veidekke ikke vil rydde opp i.

Utdrag fra epost sendt fra juridisk direktør i Veidekke til Molde kommune 3. februar 2021

Ordføreren ufarliggjør informasjon fra Veidekke

Ordføreren i Molde kommune unngår å opplyse til kommunestyret om at Veidekke ikke vil ha et møte før det er avklart om farlig avfall til Raudsand, og overdragelse av statens eiendom på Raudsand. Hvorfor ordføreren holder tilbake disse opplysningene er ukjent. Opplysningene fra kommunestyret kommer frem i innlegget: Kommunestyrevedtak treneres av Ordføreren i Molde.

Ordfører hjelper Veidekke med å unngå krav om opprydding

E-posten fra Veidekke er sendt til kommunen på samme tid som ordføreren er i kontakt med departementet for å hjelpe Veidekke med å kjøpe eiendommen på Raudsand fra staten. En eiendom hvor Veidekke ikke vil ha ansvar for oppryddingskrav. Mer informasjon finnes i artikkelen «Staten selger miljøbombe – Veidekke slipper ansvar«.

Staten vil selge gruvene hvor det er dumpet enorme mengder farlig avfall

Staten vil selge gruvene hvor det er dumpet farlig avfall. Det er ingen som vet hva som er dumpet i gruvene. Et tidligere innlegg beskriver om Enorme mengder deponert i gruvene. Ordføreren burde påse at noen rydder opp i det giftige avfallet i gruvene.

Kommunen unngår å journalføre dokumenter

Nei til Giftdeponi ba om innsyn i e-posten fra Veidekke som ordføreren siterte fra i et kommunestyremøte. Nei til Giftdeponi fikk innsyn etter 8 dager. Kommunen journalførte e-posten først etter innsynsforespørselen. Hvor mange dokumenter er det kommunen ikke journalfører?

Inhabil Statsforvalter

Statsforvalteren behandlet en lovlighetskontroll av en behandling i Molde kommune samtidig som hun er søker til den øverste stillingen i kommunen. Statsforvalteren er sannsynligvis inhabil i avgjørelsen og vedtaket er dermed fattet av en inhabil statsforvalter.

Fra organisasjonskartet til Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Statsforvalteren i Møre og Romsdal behandlet en lovlighetskontroll om igangsettelse på Raudsand. Lovlighetskontrollen gjaldt om igangsettingstillatelsen på Raudsand skulle behandles av kommunestyret. Vedtaket som flere kommunestyrerepresentanter ønsket lovlighetskontroll av, var fremlagt av kommunedirektøren med ordføreren som aktiv støttespiller.

Statsforvalteren har søkt stillingen som Kommunedirektør i Molde. Når Statsforvalteren har søkt stillingen som kommunedirektør er hun inhabil til å fatte avgjørelser i saker som omhandler Molde kommune frem til ny kommunedirektør er ansatt.

Tidslinje

Romsdals Budstikke 27. februar 2021

Forvaltningsloven

I følge forvaltningsloven er nåværende statsforvalter sannsynligvis inhabil (ugild) i alle saker om Molde kommune når hun søker stillingen som kommunedirektør. Alle ansatte hos Statsforvalteren er inhabil når øverste leder er inhabil.

Forvaltningsloven: Når det foreligger forhold «som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» skal det «legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv«.

«Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan«.

https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§6

Oppsummering

  • Nåværende kommunedirektør er ansvarlig for saksframlegget og vil også være med i prosessen for å ansette ny kommunedirektør.
  • Ordføreren er i kontakt med statsforvalteren om saker som omhandler lovlighetskontrollen.
  • Ordføreren er satt opp som kontaktperson i utlysningen som kommunedirektør.
  • Er avgjørelsen til Statsforvalteren påvirket av hennes søknad som ny kommunedirektør i Molde?
  • I henhold til forvaltningsloven er Statsforvalteren i Møre og Romsdal sannsynligvis inhabil i lovlighetskontrollen.

Kommunestyrevedtak treneres av Ordføreren i Molde

Molde kommunestyret vedtok en reguleringsendring på Raudsand. Politisk ledelse i kommunen trenerer endring av reguleringsplanen og ønsker en reguleringsendring tidligst i 2025. Bergmesteren Raudsand kan søke om deponi for farlig uorganisk farlig avfall og kommunen har ikke mulighet til å hindre etableringen før en ny reguleringsplan er vedtatt.

Ordfører i Molde kommune ved kommunestyremøtet den 17. september 2020

Molde kommunestyre vedtok den 17.september 2020 å be kommunedirektøren forberede en egen sakom reguleringsendring knyttet til deponiet for uorganisk farlig avfall på Raudsand. På kommunestyremøtet den 18. mars 2021 etterlyste Bjørn Jacobsen status for den nye reguleringsplanen på Raudsand.

Reguleringsendring tidligst i 2025

Administrasjonen vil i løpet av 2021 legge fram forslag til prioritering av alle reguleringsplanoppgavene i kommunen for planutvalget. I følge en kilde i Molde kommune vil oppstart av en reguleringsendring for deponiet for uorganisk farlig avfall tidligst starte i 2023. Tidligst i 2025 vil det være mulig med en politisk behandling av reguleringsendringen. Prioriteringen/treneringen er styrt av politisk ledelse med ordføreren i spissen.

Alternativer for behandling og håndtering av uorganisk farlig avfall

Bergmesteren Raudsand opplyser til kommunen at virksomheten på Raudsand vil bli delt i to. Bergmesteren Raudsand / Veidekke vil jobbe med ordinært avfall, og Bergmesteren Recycling (Storvik) vil jobbe med uorganisk farlig avfall. Bergmesteren Recycling vil jobbe med alternativer for behandling og håndtering av uorganisk farlig avfall.

Kommunen med møteforespørsel

Kommunen har sendt en forespørsel om et møte med styrelederen i Bergmesteren Raudsand. Bergmesteren Raudsand er generelt positive til et møte med kommunen, men vil gjennom våren ha fokus på å tildekke Møllestøvsekkene. Tiltakshaver ser for seg et møte med kommunen etter sommerferien.

Manglende journalføring

Nei til Giftdeponi har bedt om innsyn i dokumentene i kommunikasjonen med Bergmesteren Raudsand / Veidekke som er omtalt i kommunestyremøtet den 18. mars 2021. Kommunen har ikke svart på innsynsforespørselen og dokumentene er heller ikke journalført.

Saksprotokoll ifm med interpellasjon fra Bjørn Jacobsen (SV):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/2021031-interpellasjon.pdf

Nei til Giftdeponi med 4-årsdag

1. april 2017 startet Nei til Giftdeponi og feirer nå 4-årsdag. I løpet av av disse fire årene er det samlet mengder med informasjon om arbeidet med giftdeponi på Raudsand. Med egen nettside, facebook-side, youtube-kanal og nystartet twitter-konto når informasjon ut til mange.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er logo.png

Det siste året har som vanlig medført utfordringer. Ett år med:

  • Trusler om anmeldelse.
  • Trusler om søksmål.
  • Diskreditering fra den konservative lokalavisa.
  • Utsagn om en brent død djevel.
  • Inspeksjon av ulovlig bygging av deponi.
  • Inspeksjon av ulovlig bygde veier.
  • Frustrasjon over myndighetenes hemmelighold.
  • Stor bekymring over økning i utslipp til fjorden.

Siden er uavhengig og har ingen inntekter og minimale utgifter. I løpet av året donerte mange for å støtte driften av nettsiden. Drivkraften er hensyn til miljø og natur. En stor takk til alle som bidrar med informasjon og hjelp.

Staten selger miljøbombe – Veidekke slipper ansvar

Bildet viser gruvegangene på Raudsand. I disse gruvegangene er det deponert enorme mengder oksid/avfall.

  • Staten vil selge sine eiendommer på Raudsand.
  • Det er en mengde miljøavvik på eiendommene.
  • Ordføreren i Molde jobber aktivt for at staten skal selge til Veidekke.
  • Ordføreren unngår miljøgiftene i gruvesystemet.
  • Ordføreren er i tett kontakt med statssekretær i departementet for å hjelpe Veidekke med kjøpet av eiendommene.
  • Veidekke vil ikke kjøpe hvis de må rydde opp i gruvene.
  • Gruvene er sterkt forurenset etter at gruvene er brukt for deponering av avfall.
  • Deponeringen førte til at gruvene ble oppfylt og gikk tett.
  • Det er dumpet ulovlig avfall i gruvene.
  • Staten holder miljøopplysninger om salget hemmelig.

Staten vil selge eiendommene på Veidekkes vilkår.

Departementet med hemmelighold

Nei til Giftdeponi ba om innsyn til departementet om en mail fra en statssekretær fra Høyre i departementet til Høyre-ordføreren i Molde. Etter purring ga departementet delvis innsyn i mailen. En del av mailen var sladdet med henvisning til forhandlingene. I ettertid viser det seg at staten prøver å skjule miljøinformasjon.

E-post fra Nærings- og fiskeridepartementet hvor deler er sladdet
  • Innsynskrav ble sendt til departementet den 3. februar 2021.
  • Klage på manglende svar sendt 15. februar 2021.
  • 16. februar 2021 svarte departementet med: «på grunn av pandemisituasjonen er vi dessverre noe forsinket».
  • 18. mars 2021 ga departementet delvis avslag på innsyn i e-post til ordføreren i Molde.
  • Staten har avslått innsyn i flere andre dokument fra 2021 om salget.
Teksten som finnes under sladden. Miljønformasjonen er holdt hemmelig av departementet.

Kommunen med hemmelighold

E-poster i saksbehandling skal journalføres fortløpende. E-posten mellom statssekretæren og ordfører ble journalført kun noen timer etter at Nei til Giftdeponi ba om innsyn. Da hadde ordføreren unnlatt å journalføre den i 52 dager. Hvorfor journalføres ikke kommunens dokument fortløpende? Kommunen ga innsyn i hele e-posten, departementet hemmeligholdt deler avden samme mailen.

Kommunalsjefen i Molde med smilefjes og «Det er vel flere saker om Raudsand.»

Veidekke vil unngå opprydding

I følge e-post fra departementet vil Veidekke unngå fremtidige pålegg om opprydding i gruvesystemet. Hvorfor departementet prøver å hindre at disse opplysningene blir offentlige er betenkelig. Her er delen av e-posten som er sladdet av departementet.

«DMF opplyser at VDI foreløpig har gått med på å påta seg ansvaret for alle de kjente miljøavvikene, unntatt ansvaret for eventuelle fremtidige pålegg om opprydding i det eksisterende gruvesystemet etter gruvedriften på Raudsand. Et endelig omforent kontraktsforslag er ikke klart enda.«

Salgsprospekt: Kjøper overtar all forurensning

Fra salgsprospektet fra Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet

Opplysninger i salgsprospektet beskriver: Kjøper vil overta alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensning. Ansvaret gjelder grunnforurensning og sedimentsforurensning på sjøbunnen. Veidekke ønsker å unngå ansvar for opprydding i gruvene. Når et salg ikke er i samsvar med salgsprospektet er det muligens ulovlig.

Enorme mengder deponert i gruvene

  • Gruvegangene på Raudsand er oppfylt med oksid/avfall.
  • Gruva er så oppfylt at den gikk «tett«.
  • Det kan være flere hundre tusen tonn oksid/avfall som er deponert i gruvene.
  • Det er deponert farlig avfall i gruvene.
  • Det finnes ikke oversikt over hva som er deponert i gruvene.
  • Det finnes ikke målinger av hvilke miljøgifter som slippes ut i fjorden fra gruvene.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/06/08/enorme-mengder-deponert-i-gruvene/

Deponi avsluttet i 2018 – fortsatt store utslipp

Høsten 2018 ble Deponi 1 avsluttet og tildekket. Deponiet bestod av farlig avfall med store mengder av det giftige saltslagget. I deponiet er det dumpet også annet avfall. Ingen har oversikt over hva som finnes i deponiet. De to påfølgende årene viser målinger om fortsatt store og økende utslipp av miljøgifter. Utslippene renses ikke. Veidekke har fått tillatelse til nytt stort deponi i området.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Utslipp av stoffene Kobber og Sink er i «Klasse IV» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Utslipp av stoffene Krom og Kvikksølv er i «Klasse III» og beskrives som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Kobber

Kobber er et tungmetall. Utslipp av stoffene Kobber er i «Klasse IV» noe som beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering.

Krom

Krom er et grunnstoff. Stoffet er oppført på listen over nasjonalt prioriterte miljøgifter. Utslipp av Krom er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering. Utslippet fra deponiene på Raudsand er betydelig større i 2019 og 2020 enn foregående år.

Sink

Utslipp av stoffene Sink er i «Klasse IV» og beskrives som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Økningen i utslippene de siste årene er på over 2000 %.

Ammonium

Utslipp av Ammonium var i 2020 på 4250 kg. I 2018 og 2019 var utslippet på 7250 kg. Utslippene av Ammonium fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av ammonium kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøvdeponiet.

Fluorid

Utslipp av fluorid var i 2020 nesten 1500 kg. Utslippene av Fluorid fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av fluorid kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøv og tilhørende deponi.

Klorid

Utslipp av klorid var i 2020 på 120 tonn og i 2019 på 140 tonn.

Sulfat

Utslipp av Sulfat er i 2020 på 10 500 kg.

Mangan

Utslipp av Mangan var i 2020 mangedoblet i forhold til tidligere år

Jern

Utslippet av Jern viste i 2020 en stor økning. Utslippet var på 8500 kg.

Kvikksølv

Det er målt Kvikksølv i utslippene de to siste årene. Utslipp av Kvikksølv i 2019 er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Kilder og annen informasjon finnes:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Ukontrollerte utslipp

Utslippene fra Veidekkes deponi på Raudsand viser en økning av sink i utslippene med 21 ganger ( 2100 %). Utslippene økte samtidig som deponi 1 ble avsluttet høsten 2018. Utslippene skulle minke eller forsvinne etter at deponiet ble avsluttet. Det motsatte skjedde og det er ukontrollerte utslipp til fjorden.

Figur som viser de årlige utslippene av sink i årene 2014-2020

Bergmesteren Raudsand / Veidekke rapporterer de årlige utslippene fra deponiene. Siste rapport publiserte Miljødirektoratet den 3. mars 2021. Sammenfattet med tidligere rapporter viser utslippene av sink en voldsom økning. Denne økningen kom samtidig med avslutningen av Deponi 1.

Akutt toksiske effekter

De nåværende store utslippene vil føre til en klassifisering som «Dårlig«. Klassifiseringen beskrives i Miljødirektoratets veileder som «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«.

Gjennomsnittet for utslipp av sink i årene 2019 – 2020 er 21 ganger større enn snittet for årene 2014 – 2018. Økningen er på utrolige 2141 %.

Økning av sink også i sedimentene

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Målingene utført i 2019 viser en økning av sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Innholdet av sink i sedimentene i fjorden øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Tilstandsklassifisering og vanndirektivet

Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering med hensyn på vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no

EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006. Hensikten er å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden.

Samleside om «Miljøgifter i fjorden» med link til årsrapporten:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Endring av eiere i Bergmesteren Raudsand

Veidekke Industri overtok den 9. februar 2021 alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS. Dette kommer frem i en mail fra Mepex-konsulenten Sørensen til Miljødirektoratet.

Bilde fra Deponi 2. Bildet viser igangsatt byggearbeid før nødvendige tillatelser var på plass.

Bunnaskefabrikken

Mepex-konsulenten undertegner mailen med informasjon om at Veidekke Industri overtok alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS som «Rådgiver for Bergmesteren Raudsand«. Informasjonen kommer frem i en mail sendt om bunnaskefabrikken som er planlagt på Raudsand. Eierforholdene er ennå ikke registrert i Brønnøysundregistrene.

Mail fra Mepex til Miljødirektoratet den 11. februar 2021

Miljødirektoratet har ikke journalført mailen

Mailen sendt fra Mepex-konsulenten den 11. februar 2021 er ikke å finne på eInnsyn. Miljødirektoratet er pliktig å journalføre alle dokumenter fortløpende. Det er mange dokumenter i saken som ikke er journalført og flere dokumenter hemmeligholdes. Hjemmesiden til Bergmesteren Raudsand er ikke oppdatert.

http://bergmesteren.no/planene-pa-raudsand-omfatter/ – 4. mars 2021

Salg av Statens grunn for å realisere «Deponi 2»

Mepex-konsulenten opplyser at bunnaskefabrikken er avhengig av salg av Statens eiendom for å settes i drift. Salg av Statens grunn er også avhengig for at «Deponi 2» kan realiseres.

Se også:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp

Bedriften Real Alloy på Raudsand fikk en utslippstillatelse høsten 2020 av Miljødirektoratet. Bedriften klagde på tillatelsen i januar 2021 og fire dager etter ga Miljødirektoratet tillatelse til mye større utslipp. Utslippene av kobber er nå 500 % større enn den første tillatelsen.

Real Alloy Raudsand

Utslippet av kobber er fem ganger større enn den første tillatelsen

Real Alloy Germany GMBH opplyser om et årlig utslipp av opptil 3 000 kg kobber til fjorden. Tillatelsen som Miljødirektoratet ga 10. september 2020 var på 600 kg årlig. Bedriften skal utrede utslippene før direktoratet gir nye utslippsgrenser. Den tyske bedriften ber nå om en midlertidig tillatelse på 2 000 kg kobber årlig. Miljødirektorater ga en utslippstillatelse på 600 kg kobber basert på BAT (Beste tilgjengelige teknikker).

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

I klagen innsendt av Real Alloy Germany GMBH viser bedriften til at utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Miljødirektoratet har tatt initiativ til å endre og oppdatere Real Alloy Raudsands tillatelse for å sikre at bedriftens utslipp er i tråd med hva som er mulig å oppnå ved bruk av beste tilgjengelige teknikker, BAT (Best Available Techniques).

Kobberkonsentrasjonene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i en rapport fra 7. oktober 2020 utført for Bergmesteren Raudsand om sedimentene i fjorden utenfor Raudsand: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene i fjordbunnen utenfor Real Alloy er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder «Svært dårlig» og gir «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av de andre målestasjonene har de samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

NIVA (2020): «Det kan tenkes at høye konsentrasjoner av noen av miljøgiftene (især kobber) kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen i området

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Utslippene av suspendert stoff er 600 % større enn tillatelsen

Bedriften har fått en tillatelse til å slippe ut 27 000 kg suspendert stoff årlig, men ber om å få slippe ut 140 000 kg årlig. Dette er fem ganger så mye som Miljødirektoratet angir.

Bedriften har målt utslipp som tilsvarer hele 160 000 kg suspendert stoff årlig. Tillatelsen fra Miljødirektoratet er på 27 000 kg. Etter produksjonsøkningen er utslippene nå 600 % større enn tillatelsen. Opplysningene om de store utslippene kommer frem i dokument innsendt av Real Alloy.

Fjorden vil ikke bli bra

Den tyske bedriften Real Alloy Germany GMBH opplyser at det er forventet at utslippene av kobber vil føre til en økning av kobber i sedimentene i fjorden. Dette vil føre til vansker med å nå målet om god kjemisk tilstand i fjorden. Bedriften opplyser at det er utfordrende å redusere kobberutslippet til fjorden.

Umulig å nå miljømål

Reduseres ikke utslippene vil fjorden fortsatt klassifiseres som dårlig. Miljømålet for vannforekomsten «Tingvollfjorden ved Raudsand» er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i perioden 2022-2027. Med fortsatt store utslipp fra Real Alloy er det umulig å nå dette miljømålet.

Kilder:

Klage (18.januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210118_letter_operating-permit-appeal.pdf

Omgjøring av tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-vedtak-om-omgjoring-av-tillatelse-som-folge-av-klage-real-alloy-norway-as.pdf

Tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven-for-real-alloy-raudsand.pdf

Tillatelse (10. september 2020):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20200910-tillatelse-til-virksomhet.pdf