Askesorteringsanlegg dumpet miljøfarlig avfall i friluftsområde

Et gjenvinningsanlegg i Sørum ga bort miljøfarlig avfall fra et askesorteringsanlegg som veidekke. De lovde å rydde opp, men det tok lang tid før noe skjedde. Daværende leder av askesorteringsanlegget er nå spesialkonsulent i Stena Recycling og fronter planene for askesorteringsanlegg på Raudsand. Lederen sluttet i firmaet etter at massen var brukt som veidekke og før firmaet ryddet opp. Ryddingen skjedde etter pålegg fra Fylkesmannen.

SKADELIG: Massene er forurenset. – Vi fant bly, kadium, kobber, krom, arsen, nikkel og sink, sier Ingvil Grande, rådgiver miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.
SKADELIG: Massene er forurenset. – Vi fant bly, kadmium, kobber, krom, arsen, nikkel og sink, sier Ingvil Grande, rådgiver miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Avfallet fra Norsk Gjenvinning på Esval i Sørum ble brukt til veidekke i et turområde. Den forurensede massen var brukt som dekke tre steder, på gårdsplassen til en grunneier og på to biter av en skogsbilvei. Veien var tilsammen to kilometer lang.

Massen bestod av stein og porselen i tillegg til synlig metallavfall, ledninger, og batterier. Etter at saken ble behandlet hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, gikk Norsk Gjenvinning Norge AS med på å fjerne massen, men det tok lang tid å fjerne massen fra friluftsområdet.

Kvittet seg med restprodukter

Utmarksoppsynet var en av de første som varslet om massen som hadde blitt brukt. I august 2015 uttaler oppsynet han ikke forstår hvorfor den ennå er der og håper at Norsk Gjenvinning Norge AS snart holder hva de har lovet.

– Det er skremmende at det ikke er gjort noe enda, det sier jo seg selv at dette forurenser området.

En prosjektleder i Nes kommune sa til avisa at han var overrasket over at veien fortsatt ikke var ryddet.

– Norsk Gjenvinning kvittet seg med restprodukter på en måte som de ikke hadde lov til, sa prosjektlederen i kommunen.

TURSTI: Skogsbilvegen var mye brukt som tursti og ligger i jaktområde.
TURSTI: Skogsbilvegen var mye brukt som tursti og ligger i jaktområde.

Forventet rydding

Kommunen overlot saken til fylkesmannen som kom fram til en avtale med Norsk Gjenvinning. Massen skulle skrapes opp og grunnen ryddes.

– Det er klart at da vi overlot saken til fylkesmannen hadde vi en klar forventning om at oppryddingen ble tatt hånd om. Norsk Gjenvinning tok på seg ansvaret og da måtte de gjøre noe med det, og fylkesmannen skulle påse at avtalen vart holdt.

Prosjektlederen sa at han ikke kunne utelukke at kommunen kan komme på banen igjen dersom ikke noe blir gjort. Da må kommunen vurdere om de henvender seg på nytt til fylkesmannen.

– Vi kan ikke bestemme over Norsk Gjenvinning Norge AS, men vi kan stille spørsmål til partene om hvorfor ingenting blir gjort. Avtalen slik den er i dag er så langt ikke oppfylt, sier Knutson.

Etter å ha inspisert området anslo miljøvernavdelingen ved fylkesmannen i Oslo og Akershus at det er brukt opp mot 400 tonn blandet avfall til veidekke.

– I alt dreide det seg om mellom 200 og 400 tonn masse fordelt på de tre stedene. Dette var utregnet ut ifra tjukkelsen på laget, og at veien den ligger på er rundt to kilometer lang, uttalte en rådgiver ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Massene er forurenset

– Prøvetakingen påviste at massen var forurenset. Vi fant bly, kadmium, kobber, krom, arsen, nikkel og sink. En viss utlekking av forurensninger har sannsynligvis allerede skjedd, uttalte fylkesmannen.

METALL: Massen som grunneier Jan-Ludvig Runden fikk inneholder flere typer resirkulert avfall.
METALL: Massen som grunneieren fikk inneholder flere typer resirkulert avfall.

Må ta ansvar

Grunneieren sier Norsk Gjenvinning har vært i kontakt med ham for å få massen fjernet igjen.

– De ga meg noe de ikke skulle ha gjort, og nå er det deres ansvar å hente det opp igjen, sier han. Fyllmassen ble gitt grunneieren som kompensasjon for ulempe ved at støv fra Esvals askeanlegg i miljøparken kom inn på eiendommen hans.

Fylkesmannen bekrefter at slik masse fra gjenvinningsanlegg kan brukes til fyllmasse, dersom den ikke gjør miljømessig skade. I dette tilfellet fant de imidlertid at massen inneholdt en så høy grad av forurensing og synlige og skarpe fremmedlegemer at den kan være skadelig.

I varselet fra fylkesmannen til Norsk Gjenvinning står det: «Massene er uegnet for nyttiggjøring. Det har framkommet informasjon om at det har skjedd punkteringer på veien som følge av skarpe metallbiter og at både hundeeiere, syklende og gående nå lar være å benytte veien.»

Utmarksoppsynet bekreftet at folk benytter området mindre.

– Folk vil ikke sykle eller gå her med hunden når de ser at underlaget kan være skadelig, sier han.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga Norsk Gjenvinning Norge AS pålegg om å skrape opp massen innen 15. oktober 2015. I tillegg skulle massen kjøres til godkjent mottak.

Informasjonen er hovedsaklig hentet fra:

https://www.rb.no/nyheter/nes/soppel/ma-fjerne-400-tonn-forurenset-vei/s/5-43-117223

Tillatelser og avvik

Tillatelse fra Fylkesmannen til askesorteringsanlegg. Saksbehandleren hos fylkesmannen jobber nå ved Miljødirektoratet med planene på Raudsand
Personen bak søknaden om askesorteringsanlegget er nåværende spesialkonsulent i Stena Recycling.
I en kontroll i 2014 var nåværende spesialkonsulent i Stena Recycling leder i bedriften med askesorteringsanlegget. Kontrollen avdekket mange avvik.
Fylkesmannen avdekte 5 avvik ved kontrollen.

Spesialkonsulenten fra Stena Recycling er leder for Veidekkes askesorteringsanlegg på Raudsand. Firmaet som spesialkonsulenten ledet brukte miljøfarlig avfall som masse til en to kilometer lang vei. Fylkesmannen krevde opprydding. Det samme firmaet fikk mange avvik på kontroller som fylkesmannen gjennomførte.

Tidligere artikkel om askesorteringsanlegget:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/05/18/spesialkonsulentens-sot-fabrikk/

Stena Recyclings spesialkonsulent og sot-fabrikken

Sorteringsanlegget for bunnaske på Sørum i Lillestrøm kommune har påført naboene og kommunen store problemer. Anlegget var i sin tid ledet av vedkommende som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling. Denne spesialkonsulenten fronter Raudsand-prosjektet. Naboene til anlegget fikk i 2014 rettens medhold i en sak mot anlegget og de fikk erstatning for verdifall på hus. Øvre Romerike tingrett satte erstatningen til kr 824 540 til et nabopar. Andre naboer fikk erstatninger i samme størrelse. Personen som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling sluttet i jobben som sjef for bunnaske-fabrikken like etter at kommunen tapte rettsaken på grunn av støvutslipp fra hans daværende firma.

Sot-fabrikken

Deponiet på Sørum mottok bunnaske fra Energigjenvinningsetaten i Oslo. Flere naboer til deponiet orket ikke mere lukt- og støvplager og noen vart tvunget til å flytte fra barndomshjemmet.

Et nabopar fikk store problemer med støv og sot fra askemottaket. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden av huset. Askemottaket vart bare omtalt for sot-fabrikken. Naboene gjorde hovedrent i huset før jul i 2011. Da de to måneder senere dro en hvit klut over innsiden av vinduet inne i huset, ble den helt svart. De tok bilder og sendte dem til kommunen. Da ble det gjort undersøkelser, og rapporten fra denne sier at soten stammer fra askemottaket.

HAR FÅTT NOK: ? Det er skremmende at vi får sot fra askemottaket 962 meter unna inn i huset vårt, men prøver har vist at det er tilfellet. Nå har vi fått nok av alle plagene og vil vekk herfra, sier Per Martinsen.Begge foto: Tom Gustavsen
Det er skremmende at vi får sot fra askemottaket 962 meter unna inn i huset vårt, men prøver har vist at det er tilfellet. Nå har vi fått nok av alle plagene og vil vekk herfra, sier Per Martinsen. Foto: Tom Gustavsen

Støvet i boligen kom fra anlegget

I konklusjonen heter det at «støvprøvene 1 og 2 som er tatt inne i boligen til PM, viser en kjemisk sammensetning som er lik sammensetningen i askeprøve 3 tatt rundt anlegget». Og videre: «Støvskyen (…) viser en støvtransport som med riktig vindretning vil kunne nå boligen til Per Martinsen».

Etter at rapporten forelå kvittet firmaet seg med den asketypen som de mente var problemet. Naboene mente imidlertid at sotplagene ikke var ute av verden. De demonstrerte dette ved å vise at kluten fortsatt var sotsvart etter at den var dratt over vinduet.

Naboen uttalte i 2013: «I ett år har jeg hatt et sår i nesa som ikke vil gro, og astmaplagene til datteren vår er ikke akkurat blitt bedre på det året hun har bodd hjemme.»

Måtte holde vinduene lukket

Ekteparet tok kontakt med helsemyndighetene, men ingen prøver vart analysert. Folkehelseinstituttet sa at sotsaken var interessant. Og han som lagde rapporten, anbefalte ekteparet å holde dører og vinduer lukket. Vi trivdes ikke akkurat med tanken på at vi måtte holde vinduene stengt på fine sommerdager. Det er ikke sånn vi vil ha det når vi har bosatt oss på landet.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/vi-tvinges-til-a-flytte/s/1-95-6085625

Våknet med lukta

– Lukta var det verste. Mens kona reagerte med kvalme, reagerte jeg mer med sinne. Særlig når jeg våknet med den om morgenen, sa naboen i retten.

– Jeg jobber skift. Jeg kunne komme hjem på morgenkvisten og møte kjerringa som ikke hadde sovet på to–tre timer på grunn av lukta, sa han.

Da aktiviteten i 2010 ble utvidet med aske- og metallgjenvinningsanlegg i regi av Norsk Gjenvinning Metall, fikk ekteparet enda mer å slite med. De begynte etter kort tid å kalle det for «sotfabrikken».

Middag i garasjen

– Hva førte fram til beslutningen å om å selge huset? spurte deres advokat.

– Det var da vi fikk «sotfabrikken» oppå luktproblemene og måtte begynne å gjøre rent i huset for å få bort sota som la seg på vinduene inne i huset.

– Vi fikk en gang fylt opp huset med folk som skulle vaske. Jeg opplevde at jeg måtte sitte i garasjen og spise middag. Da sa jeg til meg selv at det ikke var jeg som hadde forårsaket at slik vask var nødvendig.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/ble-kvalme-og-sinte/s/1-95-7578619

Avvik og mangler i 2014

Geir A Sørensen jobber som leder/fagsjef i «sot-fabrikken» i 2014.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus avdekket 5 avvik på anlegget hvor Geir A Sørensen var leder/fagsjef

Link til kontrollrapport 2014:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Avvik og mangler i 2012

I 2012 var Geir A Sørensen fagansvarlig for firmaet, firmaet fikk avvik og anmerkning for mangler ved tiltak for å forhindre spredning av aske til naboeiendommer.

Link til kontrollrapport 2012:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Askesorteringen førte til støvflukt og støvnedfall. Dette påførte naboer og miljø store belastninger, i følge en avisartikkel i Romerikes Blad i 2015. Askeresten, den mest forurensede delen av bunnasken med stort innhold av miljøgifter, vart ikke gjenvunnet. Askerester i store mengder vart deponert på og forsterket avrenning og tilsig av forurenset sigevann til Vorma og tilhørende vassdrag.

15 år med luktplager

Naboen valgte å flytte etter å ha levd med luktplagene i 15 år og de siste årenene også med aske- og sotplager fra Esval. Prisantydningen var 2.790.000 kroner, men huset i Sorgenfrivegen ble i april i 2013 solgt for 2,3 millioner kroner.

Årsaken til at huset gikk 500.000 kroner under prisantydning var ifølge eiendomsmegleren nærheten til miljøparken.

Retten er ikke i tvil om at Nes kommunes virksomhet på Esval har påført naboene i Sorgenfrivegen betydelge luktplager i årevis. Det gjelder også andre naboer. Retten mener at luktplagene til tider har vært svært intense, med direkte utslag i form av nedsatt livskvalitet for mange i nabolaget til Esval.

Kommunen ansvarlig for bunnaskeanlegget

I tillegg kom utslipp av støv fra det nye askesporteringsanlegget, eller «sotfabrikken», som naboene omtaler anlegget. Dette var i full drift fra 2010/2011.

Selv om Norsk Gjenvinning Metall AS var driver anlegget, var det etter rettens mening ingen tvil om at Nes kommune etter naboloven var ansvarlig også for denne delen av virksomheten på Esval.

NABOPLAGER: Esval Miljøpark er god økonomi for Nes kommune, men den siste tiden har det haglet med nabokrav om kompensasjon for ulemper.Foto: Per Stokkebryn
Det haglet med nabokrav mot kommunen om kompensasjon for ulemper.Foto: Per Stokkebryn

Romerikes blad: Fakta

  • Esval Miljøpark KF i Nes har i mange år påført naboene ulemper i form av lukt, støv og støy.
  • Et nabopar ble i 2014 tilkjent 250.000 kroner i erstatning i Øvre Romerike tingrett.
  • I 2015 vedtok kommunestyret å betale henholdsvis 500.000 og 250.000 kroner i kompensasjon til to andre naboer.
  • Senere ble det åpnet for at andre naboer kunne søke om kompensasjon ut fra gitte kriterier.
  • Øvre Romerike tingrett dømte i 2014 kommunen til å betale 250.000 kroner i erstatning og 574.540 kroner i saksomkostninger til naboekteparet.
  • På toppen måtte kommunen betale sine egne saksomkostninger.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/anker-ikke-esval-dommen/s/1-95-7709955

Link til dommen:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20141107-dom_i_esvalsaken.pdf

Artikkelen forteller en historie om et askesorteringsanlegg i Sørum. Anlegget kan sammenlignes med Veidekke og Stena Recycling sitt anlegg som planlegges på Raudsand. Lederen på anlegget i Sørum i 2012-2014 er samme person som leder Stena Recycling sine planer om askesorteringsanlegg på Raudsand. Askesorteringsanlegget var årsaken til at kommunen vart dømt til å betale erstatning til naboer. Vedkommende som da var sjef på firmaet med askesorteringsanlegget sluttet på anlegget like etter dommen i tingretten og han jobber nå i Stena Recycling som spesialkonsulent. Dommen var for sotplagene som naboene vart utsatt for. Naboene slet også med luktplager og støy sammen med støvplagene fra anlegget i mange år. Fortsatt i 2020 er det store konflikter mellom firmaene, kommunen og naboene på grunn av aktivitet ved deponiet.

Lastebåt med farlig avfall med motorstans på Hustadvika

Et 90 meter langt lastefartøy fikk motorstans på Hustadvika i dag tidlig. Det var lastebåten Falkefjord som fikk motorstans. Båten frakter farlig avfall fra Kyrksæterøra til deponi for farlig avfall på Langøya.

Kart fra Marinetraffic som viser hvor den 90 meter lange lastebåten Falkfjord fikk motorstans.

Båten fikk hjelp av slepebåten Waterlord og redningskøyta Erik Bye og blir hjulpet inn til Kristiansund. Heldigvis ser det ut til å gå bra.

Når Raudsand blir deponi for farlig avfall (giftdeponi) vil trafikken med farlig avfall over den værharde Hustadvika øke voldsomt. Sannsynligheten for uhell er stor med tilhørende utslipp av farlig avfall.

https://www.nrk.no/mr/lastebat-fikk-motorstans-1.15015016

Hemmelighold

Konsulentselskapet Mepex sendte inn en presentasjon til departementet på vegne av Molde kommune. Deler av presentasjonen har departementet unntatt offentlighet. Hvilken informasjon er så farlig at den må hemmeligholdes?

Kommunen i team med utbygger fronter prosjektet

Presentasjonen var brukt i møtet med Klima- og miljøminister Rotevatn 20. mars 2020. Molde kommune presenterte planene i samarbeid med Veidekke, Stena og BMR. Mepex-partneren som er utleid til Stena Recycling og jobber for Veidekke har utarbeidet dokumentet. Dokumentet er innsendt på vegne av «Ordfører Dahl og resten av teamet på vår side«.

Mail sendt fra Mepex til Karoline i departementet
Sladdet side fra presentasjonen

Sladdet informasjon

Etter innsynskrav og klage fikk Nei til Giftdeponi tilsendt en sladdet versjon av dokumentet. Departementet viser ikke til hva som gir grunnlag for avslaget. Grunnlagt for avslaget SKAL opplyses i henhold til offenlighetsloven.

Klima- og miljødepartementet hemmeligholder deler av dokumentet.
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)

Hemmelighold av miljøinformasjon skal grunngis. Hemmelighold og å holde tilbake informasjon er et mønster fra kommune og departement. Kommune og departement etterlever ikke lov og forskrift. Hvorfor?

Forsidebildet er redigert

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Veidekke søker dispensasjon fra reguleringsplanen

Veidekke søker dispensasjon fra den nylig godkjente reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Det søkes dispensasjonen om å avvike et krav fra Statens Vegvesen om avkjørsel til deponiene. Kravet i reguleringsplanen vart vedtatt for trafikksikkerheten. Veidekke vil omgå kravet og ønsker å benytte eksisterende avkjørsel for trafikk til deponiene og ikke løsningen som vart vedtatt av politikerne.

Det anslås at 100 biler vil bruke avkjørselen i døgnet. Rekkefølgekravet det søkes dispensasjon fra er: «Eksisterende avkjørsler langs fv. 666 skal stenges«.

Utdrag fra dispensasjonssøknaden

Statens vegvesen har stilt krav om at det skal ryddes opp i kryss- og
avkjørselsforhold. Vegvesenet har ønsket kryssing i tunnel under riksvegen. Dette vart vedtatt i reguleringsplanen gjennom et rekkefølgekrav. Krysset er nær en sving og en uoversiktlig høydeforskjell i en 80-sone. Det vil være en betydelig trafikkøkning med tungtransport på veien og i krysset. Ved å gjennomføre en trafikkfarlig løsning vil ulempene ved å gi dispensasjon være klart større enn fordelene.

Molde kommune og Statens vegvesen kan ikke gi tillatelser som gir trafikkfarlige forhold på strekningen. Det vil føre til stor trafikk av store og tunge kjøretøy som i en uoversiktlig sving vil gi farlige kjøreforhold i en 80-sone. Rekkefølgekravet vil ikke være verdt noe hvis det gis dispensasjon. En dispensasjon som vil bi varig.

Perspektivskisse av deponiet

NGU har for lite informasjon

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har gjennomført undersøkelser på Raudsand. Undersøkelsene er betalt av utbygger Veidekke/Bergmesteren Raudsand. Undersøkelsene er svært begrenset. NGU uttaler at de ikke ser forhold som skaper problemer for etablering av deponi ut ifra de data som foreligger. Når det nesten ikke foreligger data er det tilnærmet løgn fra utbygger å påstå at fjellet er tett. Miljødirektoratet mener det må gjennomføres betydelige undersøkelser for å beskrive fjellets egnethet.

Det er gjennomført fem boringer for å undersøke fjellet. Boringene er gjennomført av et selskap i Veidekke-konsernet. Det er kun to boringer som så vidt har nådd det planlagte hallområdet. Miljødirektoratet mener det er for få undersøkelser.

Fjellet er ikke tett.

Rapport fra NGU

Borehull i utkanten av hallområdet

Utbygger referer til NGU når de sier at fjellet er tett. NGU har IKKE konkludert med at fjellet er tett. Denne beskrivelsen er en usannhet fra utbygger. Uttalen til NGU er: Ut fra de data som foreligger …. ser ikke NGU at geologiske forhold vil skape problemer. Det er ikke andre data som foreligger enn boringene som Veidekke sitt eget selskap utførte. Det er kun to av boringene som går gjennom «taket» på fjellhallene og få av borehullene er i selve hallområdet.

  • Borehull 1 var ikke boret i hallområdet
  • Borehull 2 er så vidt nede i hallområdet
  • Borehull 3 er boret halvveis ned i hallområdet
  • Borehull 4 stoppet på grunn av en knusningssone
  • Borehull 5 når akkurat ikke hallområdet

Knusningssone

Borehull 4 traff en knusningssone som de ikke kunne bore gjennom. Denne knusningssonen vart oppdaget etter 240 meter med boring. Sonen ligger like over hallområdet og er ikke omtalt i utredningene.

Forvitringssone

NGU uttaler i rapport 2017.024 :»en kan konkludere med at en forvitringssone er meget sannsynlig«. Miljødirektoratet følger opp denne usikkerheten og konkluderer med at det ikke kan fastslås om fjellet er egnet.

I NGU rapport 2017.024 konkluderer NGU for borehull 2 med: «berget er forvitret» og for borehull 3: «også her indikeres en forvitringssone«.

Malmkropper

NGU påpeker i rapport 2019.020 at det er en sannsynlig malmkropp på ca. 4 millioner tonn over de planlagte deponihallene og det kan ikke utelates at malmårer når hallområdet. Like nord for hallområdet er det en dypere malmkropp også på ca. 4 millioner tonn (Bergmestergangen). Beregningene er basert på datasimuleringer.

Flere malmkropper

I NGU rapport 2016.043 finnes det oversikt over flere mulige malmkropper i området basert på målinger fra helikopter. I rapporten er det inntegnet 17 haller mot reguleringsplanens 10 haller. Utvidelsen vil nå andre mulig malmkropper. Utbredelsen og størrelsen på disse er ikke utredet. Helikopter-målingene viser ikke resultat fra annet enn overflaten, hva som finnes under må det boringer til for å fastslå.

Bilde av magnetiske data ved Raudsand.

Det er tilnærmet løgn fra utbygger å påstå at fjellet er tett. Miljødirektoratet mener det må betydelige flere undersøkelser til for å finne ut om fjellet er tett. Opplysningene fra utbygger villedet politikere og befolkning.