Deponi i jomfruelig terreng

Trykk på videoen for å starte

På fjellet på Raudsand planlegger Veidekke i samarbeid med Molde kommune et enormt deponi. Hele området som er vist på videoen vil omformes til et av Norges største deponi. Til sammen 6 700 000 tonn deponert masse. Deponiet skal bygges i et urørt fjellområde som ligger på 245 – 370 meter over havet. Deponiet har en lengde på 1,2 kilometer og en bredde på 200 meter. Deponiet er det største av flere planlagte deponi.

Deponiområdet består av myr og skogsområder. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen er området beskrevet som «jomfruelig». Området er rikt på dyreliv og Nei til Giftdeponi observerte hjort, rådyr, orrfugl og rype i området.

Video: Nei til Giftdeponi 27. august 2021

Null gjenvinning på Raudsand

Veidekke lovde sirkulær næring, gjenvinning og fremtidsrettede arbeidsplasser på Raudsand. Dagens planer er null gjenvinning, kun deponering og minimalt med arbeidsplasser.

Forsidebilde: Fra Veidekkes informasjonsbrosjyre fra 2018

Ført bak lyset

Veidekke Industri bekrefter i et intervju med avisa Driva 21. september 2021 at planene for Raudsand er deponi. Veidekke nevner ikke planer for gjenvinning. Reguleringsplanen for området ble vedtatt for tilgang til arbeidsplasser innen gjenvinning. Er kommunestyret ført bak lyset?

Minimalt med arbeidsplasser og ingen skatteinngang

Veidekkes informasjonsbrosjyre fra 2018

Veidekke lovde 50 – 70 direkte arbeidsplasser og indirekte mellom 200 og 250 nye arbeidsplasser. Veidekke lovde også VESENTLIGE positive ringvirkninger for kommunen og regionen og økt skatteinngang. Resultatet er noen få arbeidsplasser, tilnærmet ingen ringvirkninger og ingen skatteinngang. Firmaet har kontoradresse i Oslo og skatter til hovedstaden. Anlegget vil omtrent ikke betale eiendomsskatt til Molde.

Få sesongarbeidsplasser

I konsekvensutredningen som er utarbeidet er det oppgitt fem arbeidsplasser for driftsperioden for deponi 2. Behovet for arbeidsplasser er sesongavhengig da deponering i vinterhalvåret er utfordrende med liten tilgang på masser for deponering. Transport opp på deponiområdet på fjellet er også utfordrende på vinterføre.

Departementet går i mot stortingsvedtak

Nærings- og fiskeridepartementet salg av statens eiendommer på Raudsand til Veidekke strider mot et stortingsvedtak fra 2019.

Forsidebilde: Næringsminister Iselin Nybø (V). Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Når statsbudsjettet for 2019 ble saldert vedtok Stortinget at regjeringen må håndtere forurensningen på statens grunn når eiendommene på Raudsand selges.

Vedtak fra salderingen av statsbudsjettet for 2019 (link)

Veidekke tar ikke ansvar for forurensningen

Avtalen som er publisert den 20. september 2021 med Veidekke bekrefter at regjeringen gikk med på kravene til Veidekke om å ikke ta ansvar for forurensningen og avfallet under bakken. Staten beholder risiko og ansvar for forurensing/avfall under bakken. Dette gjelder forurensningen som allerede finnes i det gruvesystemet under eiendommene. Denne avtalen strider mot stortingets vedtak.

Utdrag fra departementets nyhet om salget

Godkjente salget på valgdagen!

Næringsminister Iselin Nybø fra Venstre brukte valgdagen den 13. september til å godkjenne salget. En uke etterpå publiserer departementet en nyhetssak om salget. Statsråden sitter i et tilnærmet forretningsministerium siden statsministeren har varslet regjeringens avgang etter valgnederlaget. Det er vanlig at kontroversielle vedtak ikke fattes når regjeringen sitter i et forretningsministerium. Næringsministeren fra venstre vedtok salget, et salg det har vært forhandlet om over lang tid. Et salg som strider mot stortingets vedtak.

Salgsprospekt: Kjøper overtar all forurensning

Fra salgsprospektet fra Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet

Opplysninger i salgsprospektet beskriver: Kjøper vil overta alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensning. Ansvaret gjelder grunnforurensning og grunnvannsforurensning. Veidekke ønsker å unngå ansvar for opprydding. Når et salg ikke er i samsvar med salgsprospektet er det muligens ulovlig.

Kilde (saldering av statsbudsjettet 2019):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=73607

Statens eiendommer på Raudsand er solgt til Veidekke

Nærings- og fiskeridepartementet og Veidekke er enige om salg av statens eiendommer på Raudsand.

Staten beholder risiko og ansvar for eventuelle pålegg som måtte gjelde forurensing/avfall under bakken, dvs. forurensningen som allerede finnes i det gruvesystemet som eksisterer på overtakelsen under eiendommene.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statens-eiendommer-pa-raudsand-er-solgt/id2871937/

Tomt uten tillatelse

Dronebilde fra 29. juni 2021 som viser bygging av ei ny tomt.

Veidekke bygger en ny tomt på fjellet på Raudsand. Byggeområdet er på flere mål. Tomten bygges i et området som ikke er regulert for formålet. Byggingen er en del av mange tiltak uten tillatelse.

Satellittbilde av området datert 3. juli 2021. Området merket med den blå ringen viser bygging av en tomt uten tillatelse. Den røde ringen viser et deponiområde uten tillatelse.

Mangler byggetillatelse

Tomten som er anlagt mangler byggetillatelse. Tomten ligger i et LNF-område hvor det ikke tillates bygging. For å få mulighet til å bygge i et LNF-område kreves det dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er ikke gitt dispensasjon for tiltaket. Reguleringsplanen er godkjent i kommunestyret og stadfestet av departementet.

Plankart vedtatt av departementet 6. mars 2020. Området merket med blå ring er den nybygde tomta. Området er et LNF-område og det er ikke gitt byggetillatelse.

Kommunens oppfølgingsplikt

Kommunens plikt til å følge opp ulovligheter følger av plan- og bygningsloven § 32-1. Bestemmelsen lyder som følgende:

Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.

Hovedregelen er altså at alle ulovligheter skal forfølges. Dette må ses i sammenheng med kommunens tilsynsplikt etter plan- og bygningsloven § 25-1.

Konsekvensene av ulovligheter

Dersom det avdekkes ulovligheter kan kommunen pålegge å rette eller stanse forholdet, jf. plan- og bygningsloven § 32-3, og/eller ilegge tvangsmulkt (§ 32-5) samt overtredelsesgebyr (§ 32-8).

Når det gjelder pålegg om stans og retting så skal det settes en frist for oppfyllelse overfor tiltakshaver. I visse tilfeller kan slike pålegg også kreves med øyeblikkelig virkning. Her er det imidlertid forutsatt at det foreligger ulovlige forhold som kan medføre fare eller uopprettelig skade. Kommunen har derfor også mulighet til å innhente bistand fra politiet til å få gjennomført et pålegg som skal gis øyeblikkelig virkning.

Tvangsmulkt innebærer en plikt til å betale et pengebeløp ved brudd på lovbestemte vilkår. Det fastsettes for å få gjennomført pålegg innen en angitt frist. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre, og det kan derfor ikke pålegges dersom det foreligger hindringer for å gjennomføre pålegget som ikke skyldes den skyldige.

I motsetning til tvangsmulkt så krever ileggelse av overtredelsesgebyr at det foreligger skyld hos tiltakshaver. Det skal imidlertid ikke mye til for å konstatere skyld dersom det først er slått fast at det foreligger en ulovlighet. Den ansvarlige har krav på særskilt varsling før gebyret vedtas og skal gis anledning til å uttale seg innen en frist på minimum tre uker.

Nytt deponi uten tillatelse

En annen artikkel fra 7. september 2021 viser bygging av et mindre deponi uten tillatelse:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/09/07/nytt-deponi-uten-tillatelse/

Deponi misfarger fjorden

Dronebilde fra 27. august 2021 viser utslipp til fjorden

Dronebilder viser utslipp til fjorden fra deponiområdet. Utslippene misfarger fjorden. En sannsynlig utslippskilde er det nye deponiet som er bygd uten byggetillatelse. Reguleringsplanen angir området som et LNF-området hvor deponi ikke er tillatt. Kommunen har ikke behandlet tiltaket.

Manglende rensing av utslipp

Det er ikke anlagt noe oppsamling eller rensing av utslipp i dette området. Alle utslipp fra de nybygde deponiene sendes på fjorden. Utslippene vises tydelig på bildet. Ingen andre bekker i området var misfarget den samme dagen.

Dronebilde fra 27. august 2021 viser utslipp til fjorden

Utslipp fra nye deponi

Utslippet til fjorden stemmer overens med utløpet fra de nye deponiområdene. Rognbekken er en bekk som går gjennom deponiområdet og ender i fjorden i området som er misfarget. Artikkel om «Nytt deponi uten tillatelse«.

Deponi på myr

Bilde fra et deponi på fjellet i et nytt deponiområde. Bildedato 27. august 2021.

På fjellet i det som kalles Deponi 4 er det også anlagt et deponi/masselager. Deponiet er anlagt på myr og avrenning samles ikke opp. Sannsynligvis vil utslippene fra dette deponiet renne ut i fjorden som vist på bildene.

Nytt deponi uten tillatelse

Dronefoto fra 27. august 2021. Det nye deponiet er markert med en rød sirkel. Mot fjorden vises industriområdet. Mellom det nye deponiområdet og fjorden ligger fylkesveien.

På et utilgjengelig område på Raudsand har Veidekke anlagt et nytt deponi. Deponiet er lagt til et LNF-område som reguleringsplanen angir til skogbruk. Det er ikke søkt om dispensasjon eller byggetillatelse. Deponiet er sannsynligvis ulovlig.

Satellittbilde datert 3. juli 2021 og viser området hvor det er deponert masse uten tillatelse.

Deponiområdet er på nesten 4 mål. Området ligger nedenfor «Deponi 1» og er et gammelt steinbrudd. Det nye deponiet ligger mellom deponiene og fylkesveien. Det er deponert store mengder masse.

Gammelt steinbrudd

I gamle satellittbilder vises området som et gammelt steinbrudd. Bunnen av steinbruddet bestod av forurenset vann. Området er nå fylt med masser.

Satellittbilde datert 5. august 2019 og viser området før det er deponert masse uten tillatelse. I bunnen av steinbruddet var det forurenset vann.

Dam med forurenset vann

I et flyfoto fra 2017 kommer det frem at området bestod av vann. Vannet er sannsynligvis forurenset og vannet har en grønnlig farge.

Flyfoto fra 2017 som viser en dam i steinbruddet.

Skogbruksområde

Plankartet er vedtatt av kommunestyre og departement og beskriver området som et LNF-område for skogbruk. LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder. Området er avsatt til skogbruksformål og det er kun tillatt med plukkhogst. Området skal være åpent for allmennheten. Deponering av masser krever tillatelse etter forurensningsloven og tiltaket krever tillatelse etter Plan- og bygningsloven.

Plankart vedtatt av departementet 6. mars 2020. Området hvor det er deponert masse er et LNF-området for skogbruk.

Deponiområde strider mot reguleringsplan

Forsiden til planbestemmelsene til reguleringsplanen

Området hvor det er deponert masse er i reguleringsplanen definert som LNF-område for skogbruk. Det er ikke tillatt å deponere masse i området uten en dispensasjon fra reguleringsplanen. Reguleringsplanen ble godkjent av departementet 6. mars 2020. Nåværende tiltak er ikke omsøkt.

LNF-område – Skogbruk

I planbestemmelsene for reguleringsplanens omtales området som er definert til skogbruk i reguleringsplanen.

I planbestemmelsen og plankartet er området beskrevet som LNF-område for skogbruk. Arealet skal kun brukes til skogbruk. Området skal danne en «skjerm» mot deponiene og området skal være tilgjengelig for alle.

Krever tillatelse etter forurensningsloven

I planbestemmelsene for reguleringsplanen beskrives det at deponering av masser krever tillatelse.

I planbestemmelsene er det spesifikt nevnt at deponering av masser krever tillatelse etter forurensningsloven og avfallsforskriften.

Staten er grunneier

Det nye deponiområdet er anlagt på statens grunn. Grunneier er Kommunal- og Næringsdepartementet. Det lokale firmaet som utfører arbeidet er BHL Entreprenør på vegne av Veidekke. Veidekke har en leieavtale på området. Veidekke er avhengig av tillatelse fra kommunen, noe de sannsynligvis ikke har til det aktuelle tiltaket.

Kilder:

Planbeskrivelse for reguleringsplan

Planbestemmelser for reguleringsplan

Plankart

Kommunen undersøker lovbrudd fra Veidekke

Molde kommune varsler Veidekke om tilsyn. Dokumentene er unntatt offentlighet siden tilsynet omfatter et mulig lovbrudd. Dokumentene omhandler sannsynligvis en sak om ulovlig oppstart av deponi og ulovlig bygging av vei.

Lovbrudd fra Veidekke Industri

Et dokument som er unntatt offentlighet etter Offentligloven $ 24 annet ledd vil omhandle lovbrudd. Kommunen kan kun hemmeligholde dokument som omhandler konkrete lovbrudd eller undersøkelser om lovbrudd. Når kommunen unntar dokumentene offentlighet bekrefter kommunen at dokumentene omhandler lovbrudd. Grunneieren på tilsynsområdet er Veidekke Industri. Fortolkningen av å unnta offentlighet finnes i rettlederen til Offentlighetsloven.

Norges Miljøvernforbund varslet om mulige ulovlige tiltak

Tilsynet omhandler tips fra Norges Miljøvernforbund (NMF) høsten 2020. Dokumentene om tilsyn er journalført med samme saksnummer som kravet fra NMF om oppfølging av ulovlige tiltak på fjellet på Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201112-nmf-molde-kommune-tillatelser.pdf

1 600 meter vei uten tillatelse

Fører kommunen tilsyn om ulovlig veibygging ?

Veidekke bygde en 1 600 meter lang vei i 2016 uten tillatelse. Veien ligger på fjellet på Raudsand i et urørt skogsområde. Veien er delvis bygd i et uregulert LNF-område. Området er nå regulert, men ingen byggetillatelse er gitt.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/09/01/vei-uten-tillatelse/

Ulovlig bygging av deponi

Fører kommunen tilsyn om ulovlig byggestart av deponi ?

Byggingen av deponiet startet opp høsten 2018. Byggetillatelse ble først gitt høsten 2020. Miljødirektoratets tillatelse forutsatte godkjent reguleringsplan. Reguleringsplanen vart godkjent 6. mars 2020 og kommunen ga ikke gitt tillatelse til bygging av nytt deponi før høsten 2020.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Veidekke bygger uten byggetillatelse

Fører kommunen tilsyn om ulovlig bygging av deponi ?

Veidekke deponerer masse på et nytt område på Raudsandfjellet. Området hvor det deponert masse er i Deponi 4. Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til deponiet. Massene fraktes fra nedre del av deponi 2 til fjellområdet som er nevnt som Deponi 4. Deponeringen skjer direkte på myr. Det er ikke gitt byggetillatelse.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/07/05/veidekke-bygger-i-deponi-4/

Støre (AP) vil ikke legge et giftdeponi på Raudsand når nabokommunene er i mot

Statsministerkandidat Støre (AP) vil i følge avisa Driva si nei til giftdeponi hvis nabokommunene er i mot. Dette kom frem når Støre var på Sunndalsøra torsdag 19. august 2021.

Foto: Statsministerkandidat Støre (AP) og ordfører Refstie (AP) fra Sunndal.

Ingen skal tvinges på et deponi

I et intervju i avisa Driva uttaler statsministerkandidat fra Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre: «Vårt prinsipp er at dette må basere seg på at kommunen og kommunene i rundt gir sin tilslutning til planene«. Bekreftelsen på at Støre og Arbeiderpartiet vil gå i mot et giftdeponi på Raudsand kom frem i forbindelse med et besøk på Sunndalsøra.

Dette skal ikke tvingens på noen, sier Støre. Opplysningene kommer frem i en artikkel i avisa Driva. Til Romsdals Budstikke uttaler Støre: Vi har den prinsipielle haldninga at vi ikkje innfører et slikt tiltak i strid med den lokale viljen.

Møre og Romsdal Ap med klart nei

– Møre og Romsdal Ap har sagt klart nei til deponi på Raudsand, det har også fylkeskommunen gjort. Alle kommunene rundt Molde har gjort negative vedtak, og til og med Molde kommune er i mot nasjonalt mottak. Så det er urealistisk å tenke seg, det er ingen som vil ha det, sier Arbeiderpartiets lokale førstekandidat Per Vidar Kjølmoen til Romsdals Budstikke.

Dumping av store mengder giftig prosessavfall i Tingvollfjorden

Det pumpes store mengder med prosessavfall til Tingvollfjorden etter behandling av europeisk spesialavfall. Prosessavfallet blandes med forurenset avrenning fra deponiene på fjellet. Avrenningen fra deponiene sendes gjennom forurenset giftig avfall som er deponert i gruvene under fjorden. Alt sendes samlet ut i Tingvollfjorden. Miljødirektoratet gir flere forskjellige utslippstillatelser som går ut i fjorden i samme rør. Sover Miljødirektoratet?

Illustrasjon: Vegard Aarseth i Kampen mot gruvedeponi i Førdefjorden

1 160 000 000 liter giftig avfallsvann og forurenset avrenning

Real Alloy sender giftig avfallsvann ut i Tingvollfjorden. I 2020 oppga den tysk-eide bedriften et utslipp på 980 000 m3 (980 000 000 liter) avfallsvann til fjorden. Avfallsvannet inneholder flere giftige stoffer og kommer fra prosessering av saltslagg. Saltslagget er et avfallsstoff fra aluminiumsindustrien. Bergmesteren Raudsand driver deponivirksomhet og sender avrenning fra deponiene og gruvene ut i fjorden. I 2020 oppga det Veidekke kontrollerte selskapet et utslipp på 180 000 m3 (180 000 000 liter). Begge utslippene går ut i Tingvollfjorden i samme utslippspunkt. Mengden som går ut i fjorden er på 1 160 milliarder liter. Eller 4 millioner liter hver dag de 280 dagene Real Alloy produserer.

Febrilsk tildekking på fabrikkområdet når Miljøvernforbundet er på observasjon.

Utslipp med 1 170 kg av den prioriterte miljøgiften Kobber

Kobber er en prioritert miljøgift. Real Alloy hadde en tillatelse til å slippe ut 600 kg pr år. Bedriften slapp ut det dobbelte av hva de hadde tillatelse til i 2020. Det er også vist en økning av den prioriterte miljøgiften Kobber i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand.

Utslippet av prosessvannet fra Real Alloy avviker fra tillatelsen

Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH. Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt av pH er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.

Miljødirektoratet påpeker avvik

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen

Utslipp av 6 860 tonn Natrium

Real Alloy slapp ut 6 860 000 kg Natrium i 2020 eller 24 500 kg hver dag med produksjon. Natrium er et salt. Utslipp av Natrium viser en markant økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %).

Utslipp av 38,7 tonn Aluminium

Real Alloy slipper ut 38,7 tonn Aluminium i Tingvollfjorden. Aluminium er stoffet som bedriften ønsker å utvinne fra slagget. I Batnfjordselva var det gjennomført forsøk med å utrydde lakselus fra laksen i vassdraget ved hjelp av utslipp av Aluminium. Hvilken påvirkning aluminiumsutslippet har på faunaen i Tingvollfjorden er ikke kjent. Høye konsentrasjoner av Aluminium kan være toksisk og gi lokale effekter rundt utslippspunktet.

Årlig utslipp av 621 tonn Ammonium og 1845 tonn Klorid

Mengden med Ammonium som slippes ut i fjorden er 621 000 kg. Høye konsentrasjoner av Ammonium kan gi toksiske effekter rundt utslippspunktet i Tingvollfjorden.

I tillegg slippes det ut 1 845 000 kg Klorid i Tingvollfjorden pr år.

Sover Miljødirektoratet?

Miljødirektoratet gir flere utslippstillatelser i samme utslippspunkt.

Utslippene fra Real Alloy, deponiene og gruvene går alle sammen ut i samme rør i fjorden. Miljødirektoratet gir tillatelser som om det er egne utslipp og vurderer ikke helheten ved utslipp av flere giftige stoffer i samme utslipp. I konsekvensutredningen som er grunnlag for reguleringsplanen for området er utslippene for Real Alloy ikke vektlagt. Sover Miljødirektoratet?

Økning av miljøgiften PCB

Fjordbunnen utenfor Raudsand er sterkt forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av verdens farligste miljøgifter. Stoffet er på listen over prioriterte miljøgifter og utslippene skulle vært stanset. PCB er akutt giftig for marine organismer. Innholdet i prøver fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/26/fordobling-av-miljogiften-pcb-pa-seks-ar/

Utslipp av kvikksølv til fjorden uten tillatelse

Real Alloy har ikke tillatelse til å slippe ut kvikksølv. Bedriftens egne målinger viser kvikksølvutslipp, men rapporterer ikke utslippet til Miljødirektoratet.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/06/06/utslipp-av-kvikksolv-til-fjorden-uten-tillatelse/

Rapporter, undersøkelser, dokument og innlegg i forbindelse med miljøgifter i Tingvollfjorden:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Fortsatt mulighet for giftdeponi på Raudsand

Både statsminister Solberg fra Høyre og statsministerkandidat Støre fra Arbeiderpartiet bekrefter at giftdeponi i Brevik er uaktuelt. Molde kommune vil ikke omregulere deponiområdet på Raudsand. Er alternativet for Støre (A) og Solberg (H) et giftdeponi på Raudsand?

Støre (A): Ikke deponi i Brevik

Statsministerkandidat for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre bekreftet den 5. august 2021 til Porsgrunns Dagblad «Med AP i regjering blir det ikke deponi i Brevik«. Støre (A) har ikke vist motstand for deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.pd.no/rort-til-tarer-da-jonas-lukket-deponidora-for-godt/s/5-40-536305

Solberg (H): Det blir ikke deponi i Brevik

Statsminister for Høyre Erna Solberg bekreftet 17. august 2021 at det ikke blir deponi i Brevik. Solberg (H) har ikke uttalt motstand mot deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.varden.no/nyheter/klokkeklart-fra-erna-solberg-nei-det-blir-ikke-deponi-i-brevik

Deponi for farlig avfall på Raudsand er fortsatt aktuelt.

Molde kommune vedtok omregulering for området for snart et år siden. Det er en gyldig reguleringsplan for området. Veidekke kan starte søknadsprosessen for deponi for farlig avfall i samarbeid med Miljødirektoratet. Kommunestyret i Molde vedtok kun motstand mot «Nasjonalt deponi for farlig avfall». Deponi for farlig avfall på Raudsand er fortsatt aktuelt.

Staten selger deponiområdet til Veidekke

Departementet møter Veidekke for å gjennomføre salget av statens grunn på Raudsand nå i august. Veidekke vil ikke ha ansvaret for forurensningen i gruvegangene og i sjøen utenfor Raudsand.

Bilde: Kjartan Alexander Lunde (V) er statssekretær for næringsminister Iselin Nybø (V) og statssekretær for klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). 

I et brev fra statssekretær fra Kjartan Alexander Lunde (V) den 11. juli 2021 opplyses det at Næringsdepartementet møter Veidekke for å gjennomføre salget av statens grunn på Raudsand nå i august. Embetsverket i departementet ledet av Venstre vil delta aktivt. Veidekke har tidligere uttalt at de ikke vil overta eiendommen hvis de blir pålagt ansvar for forurensningen i gruvegangene og under havnivå.

Departement og direktorat jobber med å selge forurenset grunn

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har med bistand fra advokatfirmaet Simonsen Vogt og Wiig forhandlet med Veidekke om salg av statens eiendom på Raudsand. I disse forhandlingene har krav til opprydding og sikring av miljø- og forurensningsspørsmålet vært sentrale.

Veidekkes våpendragere i Høyre og Venstre

Det har vært en sterk påvirkning fra lokale politikere fra partiene Høyre og Venstre for å gjennomføre salget av statens grunn til Veidekke før valget. Våpendragerne for Veidekkes deponiplaner ser utfordringer med å få gjennomført salget hvis det må utsettes til etter valget. Ingen lokalpolitikere i Molde kommune har arbeidet med å lage tiltaksplan for opprydding av forurensningen i gruvegangene og under havnivå.

Staten pålegger skipsverft å rydde opp – gir bort egen forurenset grunn

Staten pålegger skipsverft å kartlegge sjøbunnsforurensning og lage tiltaksplan for å rydde opp i forurensningen. På Raudsand er forurensningen ikke kartlagt og det finnes ikke noen tiltaksplan. I stedet gir Miljødirektoratet nye utslippstillatelser i området. Målinger viser økende miljøgifter i sedimentene. Innholdet av PCB i sedimentene utenfor Raudsand viser økning i de suste årene. PCB er en miljøgift som har vært forbudt siden 1980. Det finnes ingen kjente forklaringer på økningen av miljøgiften PCB i sedimentene utenfor Raudsand. Det er også flere andre miljøgifter utenfor Raudsand som viser en økning. Dette kommer i tillegg til de høye konsentrasjonene rett utenfor industriområdet som Staten selger.

Lokalt politisk råd er sterkt kritisk til miljøpålegg

Romsdal Interkommunalt politisk råd (ROR) er sterkt kritiske til at det bare er verftene som har fått et pålegg om opprydding av  sjøbunnsforurensning. ROR har ikke noen uttale om forurensningen på statens grunn utenfor Raudsand, men uttaler at det kan bli kan bli kroken på døra for verftene.

Statens hemmelighold av miljøinformasjon

Nei til Giftdeponi har mange innsynskrav på departementets dokumenter i forbindelse med salget av statens grunn på Raudsand. Departementet svarer ikke som de er pålagt etter Offentleglova. Nei til Giftdeponi har også bedt om utvidet begrunnelse for avslag på innsyn men departementet overholder ikke svarfrister som Sivilombudsmannen og Rettleiar for offentleglova beskriver. Hvorfor vil staten hemmeligholde salget?

Mattilsynet advarer mot å spise fisk

Mattilsynet og Havforskningsinstituttet advarer mot å spise fisk i Hardangerfjorden og Sognefjorden. Fisk i Tingvollfjorden er ikke undersøkt. Fjorden har utslipp av kvikksølv og tungmetaller fra bedrifter på Raudsand. Fjordbunnen viser en økning av miljøgiften PCB. Molde kommune gir nye tillatelser til avfallsdeponi. Samtidig ligger 20 år gammelt «møllestøv» åpent med avrenning til fjorden uten at kommunen og Miljødirektoratet reagerer.

https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/mai/dette-vet-vi-om-fisk-og-kvikksolv-i-norske-fjorder

https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mattilsynet-advarer-mot-aa-spise-fisk-fra-hardangerfjorden-og-sognefjorden.gs0a-3yCX

https://www.dagbladet.no/nyheter/advarer-mot-kvikksolvfisk/74033194

OL i fristutsettelse

Tildekking av møllestøvsekkene på Raudsand er en lang historie. Fortsatt gjenstår tildekking av halvparten av sekkene. Møllestøvet var plassert i området tidlig på 2000-tallet etter en konkurs. Leier av området er Veidekke med Nærings- og fiskeridepartementet som eier. I 12 år har Miljødirektoratet forsøkt med frister og tvangsmulkt for å avslutte deponiet.

Til å begynne med var kontrollmyndigheten Statens Forurensningstilsyn (SFT) før det skiftet navn til Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF). I dag er det Miljødirektoratet som er myndighet. Det har vært arrangert 6 OL siden varsel om avslutning av møllestøvsekkene. OL nummer 7 starter snart!

Frist for avslutning 1. september 2009

15. mai 2009 gjennomførte SFT kontroll i deponiområdet. Her påpekte SFT at det ikke var satt i gang tiltak for oppsamling av sigevann.

I kontrollen av deponiet til Bergmesteren Raudsand den 20. april 2009 vurderte SFT å sette frist for avslutning til 1. september 2009.

Frist 11. november 2011

Den 30. mai 2011 satte SFT en frist om avslutning til 11. november 2011. Det ble ogs varslet om tvangsmulkt.

SFT 15. mai 2009

Frist 1. desember 2013

Klima- og Forurensningsdirektoratet endret fristen den 1. oktober 2012 til å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.

Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012

Tvangsmulkt

Klima- og Forurensningsdirektoratet varslet den 1. oktober 2012 om en tvangsmulkt på kr 500 000 ,- for å ferdigstille begge deponiområdene til 1. desember 2013.

Klima- og Forurensningsdirektoratet 1. oktober 2012

Behandling av deponi 2 stilt i bero

Bergmesteren Raudsand var pålagt avslutning av et annet deponi i området og Miljødirektoratet varslet den 24. juli 2015 at behandlingen av avslutningsplanen for deponi 2 er foreløpig stilt i bero.

Miljødirektoratet 24. juli 2015

Frist 30. juni 2020

Miljødirektoratet innvilget tillatelse til Deponi 2 den 29. august 2019 med frist for topptetting av møllestøvsekkene til den 30. juni 2020.

Miljødirektoratet 29. august 2019

Frist 31. oktober 2020

Miljødirektoratet satte ny frist den 24. september 2019 for å avslutte Møllestøvdeponiet til 31. oktober 2020.

Frist 30. juni 2021

Den 13. november 2020 satte Miljødirektoratet fristen til 30. juni 2021 for et ferdig avsluttet Møllestøvdeponi. Nå når fristen er ute er kun halvparten av møllestøvsekkene tildekket.

Fortsatt ikke tildekket

Nei til Giftdeponi har en egen artikkel om sekkene som fortsatt ikke er tildekket:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/06/29/mollestovsekkene-fortsatt-ikke-tildekket/

Kynisk spill med forurensning som våpen

Veidekke søker om å bygge et stort deponi uten å dekke til møllestøvsekkene. All saksbehandling har forutsatt tildekking av møllestøvet. Utslipp fra møllestøvsekkene vil i følge søknad gå til terrenget uten rensing. Veidekke søker om å bruke statens grunn, men vil ikke håndtere utslippene fra samme eiendom. Det er et kynisk spill om eiendommer og tillatelser med gammel forurensning som våpen.

Møllestøvsekkene som Veidekke vil unngå å dekke til for å få tillatelse til å starte opp deponidrift. Deler av sekkene er allerede overfylt med masse. Foto 29. juni 2021.

Miljødirektoratets tillatelse fra 13. november 2020 stiller vilkår om en helhetlig løsning. Den helhetlige løsningen forutsatte tildekking innen 30. juni 2021. I en søknad den 4. juni 2021 til Miljødirektoratet skriver Veidekke at tillatelsen må endres slik at deponering i Deponi 2 kan starte før det er ryddet opp i møllestøvdeponiet.

Fortsatt utslipp til terrenget

Søknaden fra Veidekke dokumenterer at halvparten av møllestøvsekkene ikke vil tildekkes. Veidekke oppgir at det ligger 15 000 sekker som ikke vil dekkes til.  Sigevann fra møllestøvsekkene vil dessuten ledes til terreng sammen med annet overvann. Utslippene vil gå til terrenget nedenfor deponiet i følge søknaden.

Bygger tomt på statens eiendom

Veidekke bygger tomt på statens eiendom. Foto 29. juni 2021.

Veidekke vil bruke deler av statens areal til etablering av et anlegg nedenfor Deponi 2. Samtidig vil ikke Veidekke håndtere utslippene fra møllestøvsekkene på en miljøvennlig måte. Veidekke har sendt forespørsel til Næringsdepartementet om bygging på statens eiendom. Svaret er ikke kjent og departementet gir ikke innsyn i dokumentene.

Kynisk spill om eiendomsrett

Veidekke ønsker å overta eiendommen på Raudsandfjellet for deponivirksomhet gjennom sitt heleide selskap Bergmesteren Raudsand. Veidekke vil kjøpe statens eiendom, men ikke overta ansvaret for å rydde opp i kjente og ukjente miljøforurensninger. For å få byggetillatelse var Veidekke tidligere tydelig på at de vil «rydde opp».  Nå søker de om å ikke ta ansvar for å dekke til møllestøvet. Veidekke bruker møllestøvsekkene kynisk som virkemiddel for å overta statens eiendom på 673 mål (672 502 m2).

Miljødirektoratet: Svært skjemmende

I et brev fra Miljødirektoratet til Molde kommune den 8. september 2020 skriver direktoratet: «Møllestøvdeponiet har ligget utildekket i en årrekke og er svært skjemmende. Vi ser det som viktig at det gjennomføres tiltak for å redusere forurensningsrisikoen som er der når avfallet ligger utsatt for vær og vind.» og «Miljødirektoratet ser alvorlig på at det nå ser ut til å bli ytterligere forsinkelser i arbeidet med å dekke til møllestøvsekkene.«

Brev fra Miljødirektoratet den 8. september 2020 om utsatt frist for tildekking av Møllestøvdeponiet.

Tillatelse fra kommunen forutsatte avsluttet Møllestøvdeponi

Molde kommune vedtok den 24. november 2020 tillatelse til Deponi 2. Denne tillatelsen forutsatte at Møllestøvdeponiet avsluttes, noe som ville gi en positiv effekt på forurensningen fra møllestøvet. Vedtaket er sannsynligvis ikke lenger gyldig siden halve møllestøvdeponiet ( 15 000 sekker) ikke er tildekket og avsluttet.

Fra saksframlegg om igangsettingstillatelse til møte 24. november 2020 – kommunalsjefens forslag

Veidekke 11. juni 2020: Viktig å avslutte møllestøvdeponiet

Veidekke sendte den 11. juni 2020 et notat til Molde kommune i forbindelse med byggetillatelse av deponi 2. Veidekke skriver: «Som et viktig steg i byggingen av deponi 2 skal møllestøvdeponiet avsluttes i tråd med krav fra Miljødirektoratet. Det er et mål å unngå at vann renner gjennom møllestøvet og drar med seg forurensning videre i vannveiene og ut i Tingvollfjorden.» Ett år etterpå søker de om å starte bygging av Deponi 2 uten å dekke til møllestøvdeponiet.

Veidekke med notat til Molde kommune den 11. juni 2020
Utdrag fra et notat fra Veidekke til Molde kommune den 11. juni 2020

Møllestøvsekkene fortsatt ikke tildekket

Innlegg fra 29. juni 2021:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/06/29/mollestovsekkene-fortsatt-ikke-tildekket/

Video fra 2018: Får vi ikke lov – rydder vi ikke opp:

Søknad om endring av tillatelse (4. juni 2021):

Mange av opplysningene i artikkelen kommer fra en søknad til Miljødirektoratet om en «Mindre endring» av tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/07/20210604-endringssoknad-trinnvis-tillatelse.pdf

Veidekke bygger i Deponi 4

Veidekke deponerer masse på et nytt område på Raudsandfjellet. Området hvor det deponert masse er i Deponi 4. Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til deponiet.

Video av deponering 29. juni 2021

Massene fraktes fra nedre del av deponi 2 til fjellområdet som er nevnt som Deponi 4. Deponeringen skjer direkte på myr. Det er ikke gitt byggetillatelse i området hvor massene deponeres. Det nye deponiet er i området hvor Veidekke bygde en lang vei uten tillatelse i 2016.

Ikke byggetillatelse

Molde kommune har ikke gitt byggetillatelse til tiltaket. Deponeringen av massene i Deponi 4 er på eiendommen hvor Veidekke leier. Nærings- og fiskeridepartementet (Staten) eier eiendommen.

Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021

Deponeres på myr

Massene som er hentet fra deponi 2 deponeres direkte på myr i Deponi 4. Vegetasjonen fjernes ikke og massene fylles på myr/jord.

Deponering av masse. Foto: 29. juni 2021

Deponi 4

Deponi 4 er et enormt deponi i et urørt terreng. Deponiet strekker seg 1,2 kilometer opp på snaufjellet.

Oversikt over Deponi 4. Rød prikk er området hvor massene er deponert. Illustrasjon hentet fra KU – Forprosjekt for etablering og drift av deponiene nr 3, 4 og 5 på Raudsand.

Oppstart av Deponi 2

Bygging av Deponi 2. Video 29. juni 2021

Ulovlig bygging av vei

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/31/ulovlig-bygging-av-vei-politikere-ikke-orientert/

Møllestøvsekkene fortsatt ikke tildekket

15 000 – 20 000 tonn med møllestøv i Bergmesteren på Raudsand er den 29. juni 2021 fortsatt ikke tildekket. Dette gjelder møllestøvsekkene som var plassert i det gamle dagbruddet på fjellet i Raudsand i 2003 etter konkursen til Aluscan. Dette møllestøvet stod igjen på industriområdet til Aluscan og ble fraktet opp på fjellet i 2003.

Foto: Møllestøvsekkene i Bergmesteren. Bildet er fra 29. juni 2021

Frist 30. juni 2o21

Bergmesteren Raudsand fikk frist til 30. juni 2021 med å sørge for å dekke til og avslutte møllestøvsekkene. Sekkene ligger på en eiendom som Veidekke leier og Nærings- og fiskeridepartementet eier eiendommen.

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand frist til 30. juni 2021 for å sørge for å dekke til og avslutte møllestøvdeponiet.

Møllestøvsekkene ligger åpent for vær og vind – i 18 år

Halvparten av møllestøvsekkene i området er tildekket og den andre halvparten ligger fortsatt åpent for vær og vind. Sekkene har ligget åpent i 18 år siden 2003. Sekkene går i oppløsning og avrenningen renner via gruvene og ut i Tingvollfjorden.

Bilde av møllestøvsekkene i Bergmesteren. Bildet fra 29. juni 2021

Miljødirektoratet: Møllestøvsekkene har ligge utildekket i en årrekke og er svært skjemmende

Miljødirektoratet: Ved å dekke dem til med tett dekke, vil de beskyttes for vær og vind og forurensningsrisikoen vil reduseres betraktelig. Dette fordi avfallet ikke lenger vil være i kontakt med vann.

Når vil Miljødirektoratet sette krav om opprydding?

Svikt i tilsynsapparatet

Hvilken rolle har Molde kommune / kommunestyret for å ivareta folkehelseperspektivet i Raudsand-saken, med tanke på det store uoversiktlige forurensningsbildet av farlig ukjent avfall med avrenning til fjorden, og nå tilrettelegging for ny deponering av farlig, ukjent avfall?

Norges Miljøvernforbund (NMF) brev til kommune, statsforvalter, direktorat og departement.

Bekymringsmelding

Leder i Norges Miljøvernforbund Ruben M Oddekalv sammen med leder i Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal Perly Grande Eikås sender brev til kommune, statsforvalter, direktorat og departement med spørsmål og bekymringsmelding rundt flere av forholdene som berører området Raudsand og Tingvollfjorden.

NMF krever svar på følgende:

  1. Hvor mange tilsyn er utført på Raudsand etter Aluscan-skandalen, og hva viser tilsynsrapportene?
  2. Hvem i kommunen har ansvar for å ta vare på folkehelsen i denne saken, og hva legger man i begrepet helsevern?
  3. Er det tatt prøver fra forurensningsområdene inklusive fjellvatn, bekker, elver, jordsmonn, bær, trær, sopp og dyr?
  4. Er det tatt prøver av fisk, reke, krabbe og bunnfisk i fjorden over tid?
  5. Er det tatt prøver av gass-utslipp – hvilke gasser slippes ut og hva viser verdiene?
  6. Er det utført tidligere og nylige grunnvannsundersøkelser av området?
  7. Er det lagret radioaktivt materiale i området?

Hvorfor er ikke Tingvollfjorden friskmeldt etter utallige år?

Norges Miljøvernforbund: Vi er på overtid med bekymring for livsgrunnlag og mulig negativ påvirkning på helsa vår over mange år og videre framover. Retten til å bli ivaretatt, retten til miljøinformasjon, rådgivning/veiledning, og å bli opplyst i saken er til dags dato ikke hensyntatt. Vi har rett til å spørre og de ansvarlige myndigheter har plikt til å svare. Ved den minste tvil skal «føre-var»-prinsippet gjelde.

NMF: Vi ønsker å minne om Miljøinformasjonsloven, Folkehelseloven, Plan- og bygningsloven, Grunnlovens miljøparagraf 112, samt Naturmangfoldloven

Hele bekymringsmeldingen finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210605-bekymringsmelding-rausand-05.06.21-.pdf

I tillegg til brevet er det lagt ved 3 sider med underskrifter.

Venstre ønsker salg uten ansvar for forurensning

Gruppelederen i Molde Venstre påvirker Venstre-statsråden i Nærings- og Fiskeridepartementet med å selge statens eiendom på Raudsand til Veidekke. Ønsket er at departementet selger til Veidekke uten at Veidekke kan stilles til ansvar for forurensning under bakken / havnivå. Hva er det Veidekke kjenner til av miljøforurensning i gruvene som fører til at de ikke vil kjøpe?

Oversikt over eiendommene som Molde Venstre ønsker at departementet selger til Veidekke uten ansvar for forurensninger under bakken. Veidekke eier et stort fjellområdet hvor deler av det urørte området er planlagt til deponi.

Urimelige krav !

Gruppelederen i Molde Venstreskriver brev til departementet for å hjelpe Veidekke med kjøpet av statens eiendom på Raudsand. Styrelederen i entreprenørselskapet som er innleid av Veidekke for å dekke til møllestøvsekkene kontaktet gruppelederen i Venstre. Styrelederen i entreprenørselskapet skriver: «Dersom Staten skulle stille urimelige krav bl.a. knyttet til ansvaret for forurensningen skapt av tidligere gruve- og deponivirksomheter, frykter vi at kjøper trekker seg fra forhandlingene.» Vedkommende er også daglig leder i «Sirkulært kompetansesenter» og uttaler at planene om kompetansesenteret vil termineres hvis salget til Veidekke ikke gjennomføres.

Skjulte forurensninger

Molde Venstre ber departementet om at Staten tar ansvar for skjulte miljøforurensninger under bakkenivå i tidligere gruveganger på Raudsand for å hjelpe Veidekke med å unngå forpliktelser. Mailen til venstre-statsråden i Nærings- og Fiskeridepartementet er for å hjelpe Veidekke med å kjøpe statens eiendom på Raudsand.

Mail fra Molde Venstre til departementet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210413-henvendelse-om-situasjonen-omkring-salg-av-statens-grunn-pa-raudsand.pdf

Egen eiendom for Farlig avfall

I mailen kommer det frem en plan om en egen eiendom til Bergmesteren Recycling. I følge opplysninger gitt av ordføreren i Molde vil Bergmesteren Recycling satse på behandling av Farlig avfall. På oversiktsbilde som er sendt til statsråden vises hvor eiendommen er tenkt plassert. Området har en godkjent reguleringsplan.

Definisjon av farlig avfall fra KU

Hva er skjult i gruvene ?

Veidekke overtok i 1986 en leieavtale av Statens eiendom på Raudsand gjennom oppkjøp. Veidekke har leid eiendommen i 35 år og har inngående kunnskap om forholdene etter utarbeidelse av en reguleringsplan for området. Hva er det Veidekke kjenner til av miljøforurensning i gruvene som fører til at de ikke vil kjøpe? Veidekke har brukt et ti-talls millioner kroner på en reguleringsplan for området. Markedsverdien for eiendommene er satt til Kr. 0,-. Hva er det Veidekke kjenner til som fører til at de ikke vil kjøpe eiendommen?

Forurensing på Raudsand må fjernes

Miljøforurensning på en eiendom er grunneiers ansvar. Venstre må stå på for en opprydding av miljøforurensningen på Raudsand. Det er Statens ansvar som grunneier å rydde opp. I forbindelse med et salg MÅ forurensningen ryddes opp i.

Veidekke med ny søknad om dispensasjon

Veidekke søker om ny dispensasjon fra reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Reguleringsplanen ble godkjent i mars 2020 av departementet. Nå er ny søknad om dispensasjon for å anlegge en ny vei til Deponi 2, 3, 4 og 5. I første omgang vil veien brukes for Deponi 2 og  legge til rette for deponering av bunnaske. Bunnaske er kategorisert som farlig avfall før behandling og deponering. Veien skal bygges av Veidekke på statens eiendom på østsiden av fylkesveien.

Industriområdet for Veidekke og Real Alloy. For å få innvilget dispensasjon må  fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene.

Dispensasjon frem til anlegget med farlig avfall blir bygget

Veidekke og Molde kommune gjennomførte en forhåndskonferanse den 14. juni 2021. Fra Veidekke deltok 2 personer sammen med 1 person fra Norconsult. Kommunen stilte med 3 personer. I referatet fra møtet er det gitt som grunnlag for dispensasjonen at farlig avfallsmottaket ikke er «aktuelt akkurat nå». Veidekke har dermed ikke lagt bort planene om mottak av farlig avfall på Raudsand.

Ordføreren opplyste ikke kommunestyret

Ordføreren opplyste ikke kommunestyret om dispensasjonssøknaden. Rødt fremmet en interpellasjon i kommunestyremøtet den 17. juni 2021 om å starte reguleringsendring i planen som det nå søkes dispensasjon fra. Reguleringsendringen var vedtatt av Molde kommunestyre den 17. september 2020. Hvorfor holder ordføreren tilbake opplysninger om dispensasjonssøknaden?

Møte med politisk ledelse

I følge kilder gjennomførte Veidekke et møte med politisk ledelse i Molde kommune samme dag. Veidekke opplyste i møtet at kjøpet av statens eiendom på Raudsand ennå ikke er gjennomført og orienterte om forandringen i ledelse og eiere i Bergmesteren Raudsand. Veidekke opplyste at tildekkingen av møllestøvet på Veidekkes eiendom var tilnærmet ferdig og viste frem bilder av arbeidet. Veidekke påpekte den manglende tildekking av møllestøvet på statens grunn. Veidekke ønsker å kjøpe men vil ikke ta ansvar for forurensningen på eiendommen.

Området skal omreguleres – administrasjonen unngår problemstillingen

Molde kommunestyre vedtok 17. september 2021 en reguleringsendring for området hvor det nå søkes dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Administrasjonen i kommunen går mot kommunestyrevedtaket ved å legge til rette for dispensasjon. En reguleringsendring vil derimot kunne legge til rette for den aktuelle veiløsningen.

Veidekke søker om vei på Statens grunn

Veidekke er leietaker av eiendommen og staten er eier. Veidekke har i mange år ønsket å kjøpe men vil ikke ta ansvar for forurensning på eiendommene. I referatet fra forhåndskonferansen om dispensasjon er ikke eierforholdene omtalt.

Kilde – Referat fra forhåndskonferanse:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/06/20210614-referat-fra-forhandskonferanse-raudsand.pdf

Ulovlig bygging av vei

På fjellet i et urørt skog og myrområde bygde Veidekke i 2016 en lang vei uten tillatelse. Kommunen opprettet i november 2020 tilsynssak om forholdet. Kommunen følger ikke opp den ulovlige veibyggingen og innstiller på nye tillatelser.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/31/ulovlig-bygging-av-vei-politikere-ikke-orientert/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/08/30/tillater-askesortering-og-deponi-for-ordinaert-avfall/