Internasjonale forpliktelser

«Norge har et nasjonalt mål og internasjonale forpliktelser om å ta hånd om eget avfall, enten ved å bruke gjenvinning eller ved at avfallet er sikret en god nasjonal behandling.»

Kilde: NGU 2015 – Vurdering av geologiske forhold

Den internasjonale forpliktelsen er «å ta hånd om eget avfall», det er ikke en internasjonal forpliktelse om å importere eller eksportere avfall.

«Under en felles erklæring av miljøministrene fra de fem nordiske land (1994) kan behandlingskapasitet for farlig avfall i Norden utnyttes under ett. Dermed eksporterer Norge i dag mye organisk farlig avfall til Sverige, Finland og Danmark for destruksjon, mens Norge importerer betydelige mengder uorganisk farlig avfall fra de samme landene.»

Kilde: NGU 2015 – Vurdering av geologiske forhold

Det er en 23 år gammel erklæring om å se behandlingskapasitet for Norden under ett. Daværende miljøvernminister var Torbjørn Berntsen. Berntsen uttalte følgene til VG 6.9.2017:

«– Brevik er ut i fra alle faglige bedømminger et ideelt sted. Jeg vet ikke andre steder med bedre muligheter. Hvis det nå skal komme ytterligere utredninger, risikerer vi at et nytt anlegg ikke står klar når Langøya er full. Da kan vi få tilstander hvor gift blir liggende rundt omkring i påvente av lagring. Det har vi ingen gode erfaringer med, sier Berntsen.»

Med andre ord er Raudsand i følge tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen dårlig egnet.

 

 

Eiere og samarbeidspartnere

4. mars 2021: Veidekke Industri overtok alle aksjene i Bergmesteren Raudsand AS 9. februar 2021:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/03/04/endring-av-eiere-i-bergmesteren-raudsand/

Eiere (19. september 2019):

Selskapet kontrolleres fra et selskap Luxemburg. (oppdatert 19.9.2019)

Samarbeidspartnere:

Hustadmarmor

Stena Recycling

Harald Storvik solgte seg for noen år siden ut av renovasjonsbransjen og satt igjen med mellom 50 og 100 millioner som senere er investert på ulikt vis. Businessen har han nå flyttet til Luxemburg.

Utdrag fra en artikkel i Tidens Krav i 2007:

Daglig leder i Bergmesteren Raudsand Harald Storvik valgte i 2006 å ta med seg hele formuen til Luxemburg, samtidig som han meldte flytting til Frankrike.

Han gir norske politikere og deres stadige påfunn skylda. Etter hans mening finnes det ikke forutsigbarhet i den norske skattepolitikken.

– Jeg synes det er kjempetrist, men har valgt å innrette meg deretter, sa Storvik i 2007.

https://www.tk.no/nyheter/til-luxemburg-som-skatteflyktning/s/1-113-3055030

I 2008 uttalte Storvik følgende til Adresseavisen:

Jakten på gullkalven

– Jeg har gitt meg. Har flyttet ut av landet. Lei av beskatning, og av helseårsaker, sier Harald Storvik.

Han tjente ca. 50 mill. kroner på salg av Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning. Satset mye av innsatsen på bygging av Kristiansunds nye bydel Storkaia Brygge som åpnet i 2005. Etter en del andre investeringer, flyttet han formuen til Luxembourg og bosatte seg i Frankrike.

https://www.adressa.no/nyheter/dokument/article1099465.ece

Bilde fra samarbeid med Saudi-Arabia

Syre

Syre fra Kronos Titan

Kronos Titan på Øra i Fredrikstad får store mengder tynn svovelsyre som biprodukt når de produserer Titandioksid fra Titanmalm (hovedsakelig fra Hauge i Dalane). Denne syren inneholder relativt store mengder jernsulfat, noe som i utgangspunktet vanskeligjør ombruk av syren.  Denne syren er den direkte årsaken til at det i det hele tatt ble deponi på Langøya, da Kronos Titan sendte syren dit for nøytralisering med rester av kalkstein fra gruvene på øya. Den nøytraliserte slurryen ble så sedimentert og overskytende vann renset og pumpet i Oslofjorden.  Etter hvert har kalksteinen blitt erstattet av andre basiske produkter, hovedsakelig flygeaske med høyt innhold av kalsium. Volumet råsyre er betydelig, ca. 260.000 tonn med en konsentrasjon på 20-22%.

Kronos Titan oppgir at de per i dag ikke har relevante alternativer til dagens behandling med nøytralisering med gipsproduksjon basert på aske og/eller kalkstein.

kronos

Kilde: Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlige avfall

 

En artikkel som beskriver bl.a. Kronos Titan finnes her:

Gull, gråstein og grums

Flygeaske

 

Om flygeaske

Flygeaske er et restprodukt fra røykgassrensingen i et forbrenningsanlegg. Ved avfallsforbrenning vil flygeasken inneholde ulike typer miljøgifter som gjør at den klassifiseres som farlig avfall. Typisk sammensetning er gitt i tabellen under.

Sammensetning av flygeaske

I tabellen nedenfor, følger en oversikt over hva flygeasker typisk inneholder. Tallene er hentet fra det svenske forskningsprogrammet Askprogrammet som ble driftet av Värmeforsk frem til 2015. Tallene er et gjennomsnitt per grunnstoff for de prøver som er tatt av flygeaske fra avfallsforbrenning. Så selv om det f.eks. står CaO i tabellen er det mengde Ca som er oppgitt.

Kilde Värmeforsk – Alaska databasen

Grunnstoff  Enhet  Gjennomsnitt verdi  Antall prøver 

mg/kg TS 1 1
Al2O3 % TS 5 77
As mg/kg TS 281 76
B mg/kg TS 173 5
Ba mg/kg TS 1 980 70
Be mg/kg TS 1 37
Bi mg/kg TS 6 1
Br mg/kg TS 800 1
CaO % TS 18 77
Cd mg/kg TS 94 76
Cl % TS 7,6 63
Co mg/kg TS 25 75
Cr mg/kg TS 504 75
Cu mg/kg TS 3 360 76
Fe mg/kg TS 20 800 18
Fe2O3 % TS 2 59
Hg mg/kg TS 3 58
K2O % TS 3 77
La mg/kg TS 17 27
Li mg/kg TS 83 1
MgO % TS 1 77
MnO % TS 0 75
MnO2 % TS 0 1
Mo mg/kg TS 20 75
Na2O % TS 3 77
Nb mg/kg TS 11 36
Ni mg/kg TS 101 75
P mg/kg TS 4 430 20
P2O5 % TS 0 57
Pb mg/kg TS 3 450 76
Rb mg/kg TS 122 1
S mg/kg TS 29 500 72
Sb mg/kg TS 643 58
Sc mg/kg TS 3 36
Se mg/kg TS 7 13
SiO2 % TS 13 76
Sn mg/kg TS 428 55
Sr mg/kg TS 391 50
Th mg/kg TS 9 1
TiO2 % TS 1 75
Tl mg/kg TS 13 8
U mg/kg TS 24 2
V mg/kg TS 45 74
W mg/kg TS 118 35
Y mg/kg TS 16 36
Zn mg/kg TS 17 000 76
Zr mg/kg TS 164 48
TS-halt % TS 96,6 39
LOI, 1000 °C % TS 10,4 30
LOI, 550°C % TS 5,5 14
TOC % TS 1,1 7
pH 12,6 2

Noen hovedtrekk: Asken leveres tørr (96.6% tørrstoff), den har svært høy pH (på nivå med en 10% lutblanding), men er ferdig utbrent slik at totalt organisk karbon i massene er nede i 1.1%. Mesteparten er termisk stabilt, kun 10% forsvinner om den varmes til 1.000 oC.

Av ressurser i asken er metallinnholdet av sink (17 gram/kg), kobber (3.4 g/kg) og bly (3.6 g/kg) interessante. Aluminiumet antas å være helt oksidert og ansees i denne sammenheng for mindre interessant. Derimot vil kalkinnholdet som omregnet til oksyd (CaO) bli ca. 24% av samlet vekt og fosfor med 4 gram per kilo kunne være interessante bidragsytere til sirkulær økonomi innen gjødsel.

flygeaske

Kilde: Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Tunnelene

Tunnelene som planlegges er av enorme dimensjoner. Med en høyde på 60 meter er de høyere enn Stad skipstunnel. For at de største hurtigrutene skal kunne passere er Stad skipstunnel 49 meter noe som er 11 meter lavere enn tunnelene på Raudsand. I løpet av fem år vil det bli fraktet ut mer stein fra fjellet på Raudsand enn fra hele Stad skipstunnel.  Hvert år må det skytes ut  450 000 m3 med stein. Dette tilsvarer ca 1.26 millioner tonn med sprengt fjell noe som gir cirka  5 500 tonn med sprengt fjell hver arbeidsdag som må fraktes bort!

Stad skipstunnel er dimensjonert for de største hurtigruteskipene.

For å sammenligne høyden på tunnelene er Seilet hotell 54 møter høyt (uten masta). Det vil fortsatt være igjen seks meter for å nå høyden på deponitunnelene.

Halosep-prosessen

Halosep har blitt utviklet i Danmark av firaet Watech, som i 2003 ble kjøpt opp av RGS90. RGS90 fikk store økonomiske problemer i 2006 samtidig med pilotforsøkene på Halosep. Som en konsekvens av dette ble firmaet solgt til DSV Miljø i 2007. Utviklingsaktivitetene i selskapet sammen med Halosep ble i 2008 videresolgt til Stena Metall A/S. Det er dermed Stena Metall A/S som i dag eier det registrerte varemerket Halosep. Stena Recycling har i dag et pilotanlegg i drift. Hoved prosess trinnene er veldig like Fluwa prosessen, men Halosep tar ut en relativt ren saltfraksjon (kloridbasert) som man mener skal kunne brukes til veisalting o.l. samt at man tar ut en tungmetallfraksjon tilsvarende det man får fra Fluwa anleggene. Prosessen er beskrevet i figuren nedenfor.

halosep

Prosess oversikt Halosep (kilde Miljøstyrelsen 2015). (RGA står for RøkGassAvfall, OS = oversize, FP = Filterpresse og TMT15 er et hjelpestoff for utfelling.)

Denne prosessen er tenkt brukt på Raudsand, det må bemerkes at denne prosessen kun har vært prøvd i små forsøk og det er ikke forsøkt i drift.

halosep-blanding

Bilde: BLANDING AF RÅ WET RGA (FLYVEASKE) SAMLEPRØVER FRA VESTFORBRÆNDING (Bilde fra forsøk)

wet rga

Bilde: UDTAGNING AF RÅ WET RGA (FLYVEASKE) DELPRØVER  (Bilde fra forsøk)

Kilder:

Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Sambehandling af RGA og scrubber væske fra forbrændingsanlæg med HALOSEP processen Miljøprojekt nr. 1648, 2015

Direktoratet negativ til deponi

Utdrag fra konklusjonen til Direktoratet for mineralforvaltning’s høringssvar om deponi:

Hensynet til eventuell fremtidig over- eller underjordsdrift må ivaretas. Forelagte søknad ser ikke ut til å ta tilstrekkelig høyde for de ulike rettigheter og forpliktelser som eksisterer i området, samt konsekvensene av tidligere og eventuell ny gruvedrift.

Hvordan eventuell ny underjordsdrift og nedbør vil kunne påvirke vannveier/avrenningen, samt konsekvenser knyttet til flytting av møllestøv bør utredes/dokumenteres nærmere før avgjørelse fattes. I tillegg anbefaler DMF at det gjennomføres en geologisk kartlegging for å dokumentere at fjellbunnen utgjør en geologisk barriere, slik søker anfører. DMF stiller seg negativ til en løsning som forutsetter inntrengning av forurenset grunnvann til gruverommet.

Direktoratet for mineralforvatning anser saken som utilstrekkelig utredet, og stiller seg negativ til at søknaden innvilges.

 

Kilde:

http://www.miljodirektoratet.no/PageFiles/38014/Horing2017-45_uttalelse_fra_Direktoratet%20for%20mineralforvaltning.pdf

 

Import av flygeaske

Bakgrunn

«Det er viktig å ha forståelse for at dagens import av flygeaske fra Danmark er godkjent av danske myndigheter som gjenvinning, med basis i at asken erstatter kalk i første trinn av behandlingen. For Sverige er dette ikke et krav, men Naturvårdsverket uttrykker et ønske om at asken erstatter andre materialer.»

s 4 Mepex – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Tillatelse til eksport av flygeaske fra Danmark.

«For å akseptere eksport av farlig avfall er et av temaene i vurderingene klassifisering av behandlingsprosessen som gjenvinning/recovery. Miljøstyrelsen i Danmark tok beslutningen sommeren 2015 at NOAHs håndtering klassifiseres som gjenvinning (notat fra Miljøstyrelsen «Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliserings processen på Langøya» 7.juli 2015). Dette vil også være en betingelse for eksport til eventuell framtidig behandlingsløsning i Norge. For Sverige er dette også ønskelig men vi kan ikke se at det er et absolutt krav.»

side 26 Mepex – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

I forbindelese med at syren fra Kronos Titan ikke er aktuell for Raudsand er det sannsynlig at Miljøstyrelsen i Danmark ikke vil tillate eksport av flygeaske når den ikke erstatter et annet produkt (kalk). Fra Sverige er det uttalt at det ikke er ønskelig med slik eksport.

Fjellhaller vil  ikke kunne brukes da disse er bygd for formålet og avfallet brukes ikke til å fylle igjen og sikre gruver. Deponi for uorganisk avfall på Raudsand vil dermed ikke være en løsning for flygeaske fra Danmark og Sverige.

(Oppfølging etter fremlagt KU)

Kilder:

Mepex Consult AS for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Miljøstyrelsen i Danmark 7. juli 2015 – Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliseringsprocessen på Langøya

Mepex

Manglende stabilisering

Bergmesteren Raudsand mangler en metode for å stabilisere det farlige avfallet.

Giftavfallet som Bergmesteren Raudsand vil lagre er i all hovedsak flygeaske og syre. Det er viktig at den prosessen som benyttes binder metaller og stabiliserer avfallet. Som eksempel kan nevnes prosessen på nåværende deponi, hvor syre nøytraliseres med den basiske flygeasken og det dannes en gipsslurry som binder metallene i avfallet.

Syren genereres av hovedsakelig av en bedrift, Kronos Titan i Fredrikstad. Kronos Titan vurderer at det ikke vil være mulig å sende syre til Nesset på grunn av kostnadene. Kostnadene er først og fremst knyttet til investering i og drift av tankbåt, samt behov for økt lagring i Fredrikstad.

Bergmesteren Raudsand oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et problem hvis Bergmesteren Raudsand forutsetter samme stabiliseringsmetode for flygeasken som blir brukt i dag.

Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter. Dette innebærer at tiltakshaverne må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

 Les tidligere artikkel:

Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring.

Hvordan kommune og stortingspolitikere kan omfavne dette er en gåte.

Kilde: Miljødirektoratet 2016 – Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall

Konsekvensutredning og søknad

«Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter av flygeasken. Det må etableres en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske. Alternative behandlingsløsninger må være på plass før konsekvensutredning og søknad utarbeides.»

Miljødirektoratet opplyser at behandlingsløsning må være på plass, dette finnes ikke i informasjon som er tilgjengelig.  Hvordan en konsekvensutredning kan utarbeides uten en metode for å lagre avfallet er uforståelig.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Miljøutslipp i forbindelse med frakt

Mesteparten av importert avfall kommer fra svenskekysten og østlige Danmark.

Norconsult har gjort grove beregninger av utslipp fra transport. Beregningen er gjort med utgangspunkt i enveistransport av alt avfall på sjø, og inkluderer import av flygeaske fra Norden.

Grove anslag på utslipp ved sjøtransport gir 14 774 CO₂-ekvivalenter (tonn/år) og 233 SO₂-ekvivalenter (tonn/år).

Disse tallene er kun som en antydning da syren fra Fredrikstad faller bort, men den må kompenseres av importert avfall som vil medføre større utslipp. Miljøeffekten av transport av utsprengt stein og pukk fra gruven er ikke medtatt.

Ved å legge et deponi langt fra der hvor avfallet produseres og med stor import vil føre til store miljøutslipp på grunn av lang transport.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Over 80 % av uorganisk avfall må importeres

Kronos Titan opplyser til Miljødirektoratet at det er uaktuelt å transportere syren til Raudsand.

Tilbake er det 90-100 000 tonn uorganisk avfall i Norge som kan deponeres i Nesset.

Til Langøya vart det i 2014 deponert 60 000 tonn flygeaske fra Norge. De importerte 214 000 tonn. Mesteparten av det importerte avfallet kommer fra svenskekysten og østlige Danmark. Flygeaske er avfall fra forbrenningsanlegg.

Bergmesteren Raudsand utreder deponi for 500 000 tonn årlig. For å nå dette må over 400 000 tonn importeres fra utlandet. Importen fra utlandet er en konsekvens av at det ikke er forsvarlig med frakt av syre fra Fredrikstad. For å oppnå de volum som Bergmesteren Raudsand ser for seg må over 80 % importeres.

Når samtidig avfallet fra aluminiumsindustrien minker vil importandelen øke ytterligere.

Nesset blir et stort giftdeponi for internasjonalt avfall.

 

Kilde: Miljødirektoratet 2016 – Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall

Bortfall av syre fra Kronos Titan

Giftavfallet som Bergmesteren Raudsand vil lagre er i all hovedsak flygeaske og syre. Det er viktig at den prosessen som benyttes binder metaller og stabiliserer avfallet. Som eksempel kan nevnes prosessen på nåværende deponi, hvor syre nøytraliseres med den basiske flygeasken og det dannes en gipsslurry som binder metallene i avfallet.

Syre fra Kronos Titan er svovelsyre på 20% med pH 2-3 og er svært etsende. Den må derfor nøytraliseres, siden en lav pH vil kunne gi en betydelig utlekking av tungmetaller fra andre typer uorganisk farlig avfall som deponeres sammen med syren.

Kronos Titan har overfor direktoratet indikert at det av økonomiske hensyn ikke er aktuelt å transportere svovelsyre så langt som til Nesset. Dersom svovelsyren fra Kronos Titan ikke er aktuell for en deponiløsning i Nesset, innebærer det at tiltakshaverne i Nesset må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

Bergmesteren Raudsand oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et problem hvis Bergmesteren Raudsand forutsetter samme stabiliseringsmetode for flygeasken som blir brukt i dag.

Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter. Dette innebærer at tiltakshaverne må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Uorganisk avfall i Norge

De tre største kildene for uorganisk farlig avfall i Norge som vart deponert i 2016:

1: Avfallsforbrenningsanlegg (50-60 tusen tonn)

2: Primæraluminiumsindustrien (ca. 40 tusen tonn)

3: Kronos Titan i Fredrikstad (200-250 tusen tonn)

Mesteparten av avfallet genereres på kyststrekningen fra Østfold til Aust-Agder.

Til Langøya vart det i 2014 deponert 60 000 tonn flygeaske. De importerte 214 000 tonn. Mesteparten av det importerte avfallet kommer fra svenskekysten og østlige Danmark.

Flygeaske er et restprodukt fra røykgassrensingen i et forbrenningsanlegg. Ved avfallsforbrenning vil flygeasken inneholde ulike typer miljøgifter som gjør at den klassifiseres som farlig avfall.

 

Kilde: Framtidige mengder uorganisk farlig avfall 2016, Mepex Consult AS

 

 

Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring

miljødir

Utdrag fra Miljødirektoratets vurderinger:

«Kompetanse er en viktig faktor for å sikre forsvarlig behandling og deponering av farlig avfall. Bergmesteren Raudsand har ikke relevant kompetanse på dette feltet i dag.»

«Bergmesteren Raudsand oppgir å ha intern anleggs- og industrikompetanse gjennom Veidekke, som driver innen industri, bygg- og anlegg, eiendom, asfalt, pukk og grus. De har også erfaring fra opprydning av industriområder og håndtering av farlig avfall som har oppstått som følge av opprydningen.»

«Bergmesterens andre aksjeeier, Envoilution International AS har etter sigende spisskompetanse innen ytre miljø offshore og innen behandling og gjenbruk av offshore-avfall. Envoilution International AS er etter opplysninger fra Brønnøysundregistrene et norskeid investeringsselskap. De har ikke tillatelse til å behandle farlig avfall i Norge og har etter det vi kan se, ikke direkte erfaring fra bransjen. Det opplyses imidlertid i svarbrevet fra Nesset at selskapets aksjeeiere har lang erfaring fra håndtering av avfallsstrømmer fra oljebransjen. Å håndtere avfallsstrømmer er noe annet enn å behandle avfall.»

«Det gis inntrykk av at BMR har god tilgang til teknisk ekspertise. For å drive et behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall er man imidlertid nødt til å ha betydelig kompetanse innen kjemi og industrielle prosesser. Ut fra det som er fremlagt, ser det ikke ut til at Bergmesteren Raudsand besitter en slik kunnskap i dag. Vi vurderer kompetanse som en svært vesentlig del av driften av et behandlingsanlegg for farlig avfall.»

Alt dette er hentet fra Miljødirektoratet sin vurdering av informasjon fra Nesset kommune. Direktoratet skriver at Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring fra å håndtere farlig avfall. Den eneste erfaringen de har er fra oppryddingen, det er milevis unna å drive et anlegg i de dimensjoner de jobber for. Dette er ikke første gangen området er utnyttet med  store miljøutfordringer. Det er uansvarlig å gi et firma som mangler kunnskap mulighet til å bygge ut og drifte et nasjonalt anlegg.

Hvordan kommune og stortingspolitikere kan omfavne dette er en gåte.

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Oppdatering 12. mars 2018:

Stena recycling og Raudsand