Veidekke vil ha avklaring om farlig avfall før møte med Molde kommune

Bildet er fra gass som utvikles av avfallet som er dumpet i gruvene

Ordføreren i Molde kommune unngår å opplyse om årsak til at Veidekke ikke vil møte kommunen nå. Veidekke vil først avklare om fremtiden til farlig avfall på Raudsand. Kommunestyret i Molde vedtok den 17. september 2020 en reguleringsendring for giftdeponiet på Raudsand. Ordføreren jobber aktivt for å unngå å starte arbeidet med en reguleringsendring.

Bergmesteren Raudsand / Veidekke er tydelig på at det er uaktuelt med et møte om reguleringsendring på Raudsand nå. Opplysningene kommer frem i en e-post sendt til Molde kommune 3. februar 2021. Først må en avklaring om fremtiden til farlig avfall på Raudsand foreligge. Salget av statens eiendom på Raudsand må også avklares før et møte gjennomføres. Eiendommen Veidekke vil kjøpe av staten inneholder store miljøutfordringer som Veidekke ikke vil rydde opp i.

Utdrag fra epost sendt fra juridisk direktør i Veidekke til Molde kommune 3. februar 2021

Ordføreren ufarliggjør informasjon fra Veidekke

Ordføreren i Molde kommune unngår å opplyse til kommunestyret om at Veidekke ikke vil ha et møte før det er avklart om farlig avfall til Raudsand, og overdragelse av statens eiendom på Raudsand. Hvorfor ordføreren holder tilbake disse opplysningene er ukjent. Opplysningene fra kommunestyret kommer frem i innlegget: Kommunestyrevedtak treneres av Ordføreren i Molde.

Ordfører hjelper Veidekke med å unngå krav om opprydding

E-posten fra Veidekke er sendt til kommunen på samme tid som ordføreren er i kontakt med departementet for å hjelpe Veidekke med å kjøpe eiendommen på Raudsand fra staten. En eiendom hvor Veidekke ikke vil ha ansvar for oppryddingskrav. Mer informasjon finnes i artikkelen «Staten selger miljøbombe – Veidekke slipper ansvar«.

Staten vil selge gruvene hvor det er dumpet enorme mengder farlig avfall

Staten vil selge gruvene hvor det er dumpet farlig avfall. Det er ingen som vet hva som er dumpet i gruvene. Et tidligere innlegg beskriver om Enorme mengder deponert i gruvene. Ordføreren burde påse at noen rydder opp i det giftige avfallet i gruvene.

Kommunen unngår å journalføre dokumenter

Nei til Giftdeponi ba om innsyn i e-posten fra Veidekke som ordføreren siterte fra i et kommunestyremøte. Nei til Giftdeponi fikk innsyn etter 8 dager. Kommunen journalførte e-posten først etter innsynsforespørselen. Hvor mange dokumenter er det kommunen ikke journalfører?

Inhabil Statsforvalter

Statsforvalteren behandlet en lovlighetskontroll av en behandling i Molde kommune samtidig som hun er søker til den øverste stillingen i kommunen. Statsforvalteren er sannsynligvis inhabil i avgjørelsen og vedtaket er dermed fattet av en inhabil statsforvalter.

Fra organisasjonskartet til Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Statsforvalteren i Møre og Romsdal behandlet en lovlighetskontroll om igangsettelse på Raudsand. Lovlighetskontrollen gjaldt om igangsettingstillatelsen på Raudsand skulle behandles av kommunestyret. Vedtaket som flere kommunestyrerepresentanter ønsket lovlighetskontroll av, var fremlagt av kommunedirektøren med ordføreren som aktiv støttespiller.

Statsforvalteren har søkt stillingen som Kommunedirektør i Molde. Når Statsforvalteren har søkt stillingen som kommunedirektør er hun inhabil til å fatte avgjørelser i saker som omhandler Molde kommune frem til ny kommunedirektør er ansatt.

Tidslinje

Romsdals Budstikke 27. februar 2021

Forvaltningsloven

I følge forvaltningsloven er nåværende statsforvalter sannsynligvis inhabil (ugild) i alle saker om Molde kommune når hun søker stillingen som kommunedirektør. Alle ansatte hos Statsforvalteren er inhabil når øverste leder er inhabil.

Forvaltningsloven: Når det foreligger forhold «som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» skal det «legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv«.

«Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan«.

https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§6

Oppsummering

  • Nåværende kommunedirektør er ansvarlig for saksframlegget og vil også være med i prosessen for å ansette ny kommunedirektør.
  • Ordføreren er i kontakt med statsforvalteren om saker som omhandler lovlighetskontrollen.
  • Ordføreren er satt opp som kontaktperson i utlysningen som kommunedirektør.
  • Er avgjørelsen til Statsforvalteren påvirket av hennes søknad som ny kommunedirektør i Molde?
  • I henhold til forvaltningsloven er Statsforvalteren i Møre og Romsdal sannsynligvis inhabil i lovlighetskontrollen.

Kommunestyrevedtak treneres av Ordføreren i Molde

Molde kommunestyret vedtok en reguleringsendring på Raudsand. Politisk ledelse i kommunen trenerer endring av reguleringsplanen og ønsker en reguleringsendring tidligst i 2025. Bergmesteren Raudsand kan søke om deponi for farlig uorganisk farlig avfall og kommunen har ikke mulighet til å hindre etableringen før en ny reguleringsplan er vedtatt.

Ordfører i Molde kommune ved kommunestyremøtet den 17. september 2020

Molde kommunestyre vedtok den 17.september 2020 å be kommunedirektøren forberede en egen sakom reguleringsendring knyttet til deponiet for uorganisk farlig avfall på Raudsand. På kommunestyremøtet den 18. mars 2021 etterlyste Bjørn Jacobsen status for den nye reguleringsplanen på Raudsand.

Reguleringsendring tidligst i 2025

Administrasjonen vil i løpet av 2021 legge fram forslag til prioritering av alle reguleringsplanoppgavene i kommunen for planutvalget. I følge en kilde i Molde kommune vil oppstart av en reguleringsendring for deponiet for uorganisk farlig avfall tidligst starte i 2023. Tidligst i 2025 vil det være mulig med en politisk behandling av reguleringsendringen. Prioriteringen/treneringen er styrt av politisk ledelse med ordføreren i spissen.

Alternativer for behandling og håndtering av uorganisk farlig avfall

Bergmesteren Raudsand opplyser til kommunen at virksomheten på Raudsand vil bli delt i to. Bergmesteren Raudsand / Veidekke vil jobbe med ordinært avfall, og Bergmesteren Recycling (Storvik) vil jobbe med uorganisk farlig avfall. Bergmesteren Recycling vil jobbe med alternativer for behandling og håndtering av uorganisk farlig avfall.

Kommunen med møteforespørsel

Kommunen har sendt en forespørsel om et møte med styrelederen i Bergmesteren Raudsand. Bergmesteren Raudsand er generelt positive til et møte med kommunen, men vil gjennom våren ha fokus på å tildekke Møllestøvsekkene. Tiltakshaver ser for seg et møte med kommunen etter sommerferien.

Manglende journalføring

Nei til Giftdeponi har bedt om innsyn i dokumentene i kommunikasjonen med Bergmesteren Raudsand / Veidekke som er omtalt i kommunestyremøtet den 18. mars 2021. Kommunen har ikke svart på innsynsforespørselen og dokumentene er heller ikke journalført.

Saksprotokoll ifm med interpellasjon fra Bjørn Jacobsen (SV):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/2021031-interpellasjon.pdf

Nei til Giftdeponi med 4-årsdag

1. april 2017 startet Nei til Giftdeponi og feirer nå 4-årsdag. I løpet av av disse fire årene er det samlet mengder med informasjon om arbeidet med giftdeponi på Raudsand. Med egen nettside, facebook-side, youtube-kanal og nystartet twitter-konto når informasjon ut til mange.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er logo.png

Det siste året har som vanlig medført utfordringer. Ett år med:

  • Trusler om anmeldelse.
  • Trusler om søksmål.
  • Diskreditering fra den konservative lokalavisa.
  • Utsagn om en brent død djevel.
  • Inspeksjon av ulovlig bygging av deponi.
  • Inspeksjon av ulovlig bygde veier.
  • Frustrasjon over myndighetenes hemmelighold.
  • Stor bekymring over økning i utslipp til fjorden.

Siden er uavhengig og har ingen inntekter og minimale utgifter. I løpet av året donerte mange for å støtte driften av nettsiden. Drivkraften er hensyn til miljø og natur. En stor takk til alle som bidrar med informasjon og hjelp.

Staten selger miljøbombe – Veidekke slipper ansvar

Bildet viser gruvegangene på Raudsand. I disse gruvegangene er det deponert enorme mengder oksid/avfall.

  • Staten vil selge sine eiendommer på Raudsand.
  • Det er en mengde miljøavvik på eiendommene.
  • Ordføreren i Molde jobber aktivt for at staten skal selge til Veidekke.
  • Ordføreren unngår miljøgiftene i gruvesystemet.
  • Ordføreren er i tett kontakt med statssekretær i departementet for å hjelpe Veidekke med kjøpet av eiendommene.
  • Veidekke vil ikke kjøpe hvis de må rydde opp i gruvene.
  • Gruvene er sterkt forurenset etter at gruvene er brukt for deponering av avfall.
  • Deponeringen førte til at gruvene ble oppfylt og gikk tett.
  • Det er dumpet ulovlig avfall i gruvene.
  • Staten holder miljøopplysninger om salget hemmelig.

Staten vil selge eiendommene på Veidekkes vilkår.

Departementet med hemmelighold

Nei til Giftdeponi ba om innsyn til departementet om en mail fra en statssekretær fra Høyre i departementet til Høyre-ordføreren i Molde. Etter purring ga departementet delvis innsyn i mailen. En del av mailen var sladdet med henvisning til forhandlingene. I ettertid viser det seg at staten prøver å skjule miljøinformasjon.

E-post fra Nærings- og fiskeridepartementet hvor deler er sladdet
  • Innsynskrav ble sendt til departementet den 3. februar 2021.
  • Klage på manglende svar sendt 15. februar 2021.
  • 16. februar 2021 svarte departementet med: «på grunn av pandemisituasjonen er vi dessverre noe forsinket».
  • 18. mars 2021 ga departementet delvis avslag på innsyn i e-post til ordføreren i Molde.
  • Staten har avslått innsyn i flere andre dokument fra 2021 om salget.
Teksten som finnes under sladden. Miljønformasjonen er holdt hemmelig av departementet.

Kommunen med hemmelighold

E-poster i saksbehandling skal journalføres fortløpende. E-posten mellom statssekretæren og ordfører ble journalført kun noen timer etter at Nei til Giftdeponi ba om innsyn. Da hadde ordføreren unnlatt å journalføre den i 52 dager. Hvorfor journalføres ikke kommunens dokument fortløpende? Kommunen ga innsyn i hele e-posten, departementet hemmeligholdt deler avden samme mailen.

Kommunalsjefen i Molde med smilefjes og «Det er vel flere saker om Raudsand.»

Veidekke vil unngå opprydding

I følge e-post fra departementet vil Veidekke unngå fremtidige pålegg om opprydding i gruvesystemet. Hvorfor departementet prøver å hindre at disse opplysningene blir offentlige er betenkelig. Her er delen av e-posten som er sladdet av departementet.

«DMF opplyser at VDI foreløpig har gått med på å påta seg ansvaret for alle de kjente miljøavvikene, unntatt ansvaret for eventuelle fremtidige pålegg om opprydding i det eksisterende gruvesystemet etter gruvedriften på Raudsand. Et endelig omforent kontraktsforslag er ikke klart enda.«

Salgsprospekt: Kjøper overtar all forurensning

Fra salgsprospektet fra Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet

Opplysninger i salgsprospektet beskriver: Kjøper vil overta alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensning. Ansvaret gjelder grunnforurensning og sedimentsforurensning på sjøbunnen. Veidekke ønsker å unngå ansvar for opprydding i gruvene. Når et salg ikke er i samsvar med salgsprospektet er det muligens ulovlig.

Enorme mengder deponert i gruvene

  • Gruvegangene på Raudsand er oppfylt med oksid/avfall.
  • Gruva er så oppfylt at den gikk «tett«.
  • Det kan være flere hundre tusen tonn oksid/avfall som er deponert i gruvene.
  • Det er deponert farlig avfall i gruvene.
  • Det finnes ikke oversikt over hva som er deponert i gruvene.
  • Det finnes ikke målinger av hvilke miljøgifter som slippes ut i fjorden fra gruvene.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/06/08/enorme-mengder-deponert-i-gruvene/

Deponi avsluttet i 2018 – fortsatt store utslipp

Høsten 2018 ble Deponi 1 avsluttet og tildekket. Deponiet bestod av farlig avfall med store mengder av det giftige saltslagget. I deponiet er det dumpet også annet avfall. Ingen har oversikt over hva som finnes i deponiet. De to påfølgende årene viser målinger om fortsatt store og økende utslipp av miljøgifter. Utslippene renses ikke. Veidekke har fått tillatelse til nytt stort deponi i området.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Utslipp av stoffene Kobber og Sink er i «Klasse IV» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Utslipp av stoffene Krom og Kvikksølv er i «Klasse III» og beskrives som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Miljødirektoratet: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020

Kobber

Kobber er et tungmetall. Utslipp av stoffene Kobber er i «Klasse IV» noe som beskrives i Miljødirektoratets veileder som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering.

Krom

Krom er et grunnstoff. Stoffet er oppført på listen over nasjonalt prioriterte miljøgifter. Utslipp av Krom er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering. Utslippet fra deponiene på Raudsand er betydelig større i 2019 og 2020 enn foregående år.

Sink

Utslipp av stoffene Sink er i «Klasse IV» og beskrives som Dårlig: Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Økningen i utslippene de siste årene er på over 2000 %.

Ammonium

Utslipp av Ammonium var i 2020 på 4250 kg. I 2018 og 2019 var utslippet på 7250 kg. Utslippene av Ammonium fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av ammonium kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøvdeponiet.

Fluorid

Utslipp av fluorid var i 2020 nesten 1500 kg. Utslippene av Fluorid fortsetter selv etter at Deponi 1 er avsluttet. Utslipp av fluorid kommer i følge Multiconsult ikke fra Møllestøv og tilhørende deponi.

Klorid

Utslipp av klorid var i 2020 på 120 tonn og i 2019 på 140 tonn.

Sulfat

Utslipp av Sulfat er i 2020 på 10 500 kg.

Mangan

Utslipp av Mangan var i 2020 mangedoblet i forhold til tidligere år

Jern

Utslippet av Jern viste i 2020 en stor økning. Utslippet var på 8500 kg.

Kvikksølv

Det er målt Kvikksølv i utslippene de to siste årene. Utslipp av Kvikksølv i 2019 er i «Klasse III» og beskrives i Miljødirektoratets veileder som Moderat: Kroniske effekter ved langtidseksponering.

Kilder og annen informasjon finnes:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Ukontrollerte utslipp

Utslippene fra Veidekkes deponi på Raudsand viser en økning av sink i utslippene med 21 ganger ( 2100 %). Utslippene økte samtidig som deponi 1 ble avsluttet høsten 2018. Utslippene skulle minke eller forsvinne etter at deponiet ble avsluttet. Det motsatte skjedde og det er ukontrollerte utslipp til fjorden.

Figur som viser de årlige utslippene av sink i årene 2014-2020

Bergmesteren Raudsand / Veidekke rapporterer de årlige utslippene fra deponiene. Siste rapport publiserte Miljødirektoratet den 3. mars 2021. Sammenfattet med tidligere rapporter viser utslippene av sink en voldsom økning. Denne økningen kom samtidig med avslutningen av Deponi 1.

Akutt toksiske effekter

De nåværende store utslippene vil føre til en klassifisering som «Dårlig«. Klassifiseringen beskrives i Miljødirektoratets veileder som «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«.

Gjennomsnittet for utslipp av sink i årene 2019 – 2020 er 21 ganger større enn snittet for årene 2014 – 2018. Økningen er på utrolige 2141 %.

Økning av sink også i sedimentene

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Målingene utført i 2019 viser en økning av sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Innholdet av sink i sedimentene i fjorden øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Tilstandsklassifisering og vanndirektivet

Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering med hensyn på vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no

EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006. Hensikten er å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden.

Samleside om «Miljøgifter i fjorden» med link til årsrapporten:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Endring av eiere i Bergmesteren Raudsand

Veidekke Industri overtok den 9. februar 2021 alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS. Dette kommer frem i en mail fra Mepex-konsulenten Sørensen til Miljødirektoratet.

Bilde fra Deponi 2. Bildet viser igangsatt byggearbeid før nødvendige tillatelser var på plass.

Bunnaskefabrikken

Mepex-konsulenten undertegner mailen med informasjon om at Veidekke Industri overtok alle aksjer i Bergmesteren Raudsand AS som «Rådgiver for Bergmesteren Raudsand«. Informasjonen kommer frem i en mail sendt om bunnaskefabrikken som er planlagt på Raudsand. Eierforholdene er ennå ikke registrert i Brønnøysundregistrene.

Mail fra Mepex til Miljødirektoratet den 11. februar 2021

Miljødirektoratet har ikke journalført mailen

Mailen sendt fra Mepex-konsulenten den 11. februar 2021 er ikke å finne på eInnsyn. Miljødirektoratet er pliktig å journalføre alle dokumenter fortløpende. Det er mange dokumenter i saken som ikke er journalført og flere dokumenter hemmeligholdes. Hjemmesiden til Bergmesteren Raudsand er ikke oppdatert.

http://bergmesteren.no/planene-pa-raudsand-omfatter/ – 4. mars 2021

Salg av Statens grunn for å realisere «Deponi 2»

Mepex-konsulenten opplyser at bunnaskefabrikken er avhengig av salg av Statens eiendom for å settes i drift. Salg av Statens grunn er også avhengig for at «Deponi 2» kan realiseres.

Se også:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp

Bedriften Real Alloy på Raudsand fikk en utslippstillatelse høsten 2020 av Miljødirektoratet. Bedriften klagde på tillatelsen i januar 2021 og fire dager etter ga Miljødirektoratet tillatelse til mye større utslipp. Utslippene av kobber er nå 500 % større enn den første tillatelsen.

Real Alloy Raudsand

Utslippet av kobber er fem ganger større enn den første tillatelsen

Real Alloy Germany GMBH opplyser om et årlig utslipp av opptil 3 000 kg kobber til fjorden. Tillatelsen som Miljødirektoratet ga 10. september 2020 var på 600 kg årlig. Bedriften skal utrede utslippene før direktoratet gir nye utslippsgrenser. Den tyske bedriften ber nå om en midlertidig tillatelse på 2 000 kg kobber årlig. Miljødirektorater ga en utslippstillatelse på 600 kg kobber basert på BAT (Beste tilgjengelige teknikker).

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

I klagen innsendt av Real Alloy Germany GMBH viser bedriften til at utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Miljødirektoratet har tatt initiativ til å endre og oppdatere Real Alloy Raudsands tillatelse for å sikre at bedriftens utslipp er i tråd med hva som er mulig å oppnå ved bruk av beste tilgjengelige teknikker, BAT (Best Available Techniques).

Kobberkonsentrasjonene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i en rapport fra 7. oktober 2020 utført for Bergmesteren Raudsand om sedimentene i fjorden utenfor Raudsand: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene i fjordbunnen utenfor Real Alloy er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder «Svært dårlig» og gir «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av de andre målestasjonene har de samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

NIVA (2020): «Det kan tenkes at høye konsentrasjoner av noen av miljøgiftene (især kobber) kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen i området

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Utslippene av suspendert stoff er 600 % større enn tillatelsen

Bedriften har fått en tillatelse til å slippe ut 27 000 kg suspendert stoff årlig, men ber om å få slippe ut 140 000 kg årlig. Dette er fem ganger så mye som Miljødirektoratet angir.

Bedriften har målt utslipp som tilsvarer hele 160 000 kg suspendert stoff årlig. Tillatelsen fra Miljødirektoratet er på 27 000 kg. Etter produksjonsøkningen er utslippene nå 600 % større enn tillatelsen. Opplysningene om de store utslippene kommer frem i dokument innsendt av Real Alloy.

Fjorden vil ikke bli bra

Den tyske bedriften Real Alloy Germany GMBH opplyser at det er forventet at utslippene av kobber vil føre til en økning av kobber i sedimentene i fjorden. Dette vil føre til vansker med å nå målet om god kjemisk tilstand i fjorden. Bedriften opplyser at det er utfordrende å redusere kobberutslippet til fjorden.

Umulig å nå miljømål

Reduseres ikke utslippene vil fjorden fortsatt klassifiseres som dårlig. Miljømålet for vannforekomsten «Tingvollfjorden ved Raudsand» er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i perioden 2022-2027. Med fortsatt store utslipp fra Real Alloy er det umulig å nå dette miljømålet.

Kilder:

Klage (18.januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210118_letter_operating-permit-appeal.pdf

Omgjøring av tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-vedtak-om-omgjoring-av-tillatelse-som-folge-av-klage-real-alloy-norway-as.pdf

Tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven-for-real-alloy-raudsand.pdf

Tillatelse (10. september 2020):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20200910-tillatelse-til-virksomhet.pdf

Storvik forlater styret i Bergmesteren Raudsand

Storvik forlater styret i Bergmesteren Raudsand AS. I følge en kunngjøring fra Brønnøysundregistrene er styret endret. Storvik har sittet i styret i Bergmesteren Raudsand AS siden 26. mars 2012 da han kjøpte selskapet og forpliktelsene. Helt frem til 19. februar 2021 har Storvik og en fra den nærmeste familien sittet i styret.

Veidekke med alle posisjoner i styret

Alle i det nye styret i Bergmesteren Raudsand AS er fra Østlandet og jobber i Veidekke.

  • John Strand fortsetter som styreleder i Veidekke og gikk inn som styreleder 23. oktober 2013. Han er Juridisk direktør i Veidekke.
  • Nytt styremedlem er Kari Helland Berntsen. Hun er Direktør Pukk og grus i Veidekke.
  • Lars Merakerås fortsetter som styremedlem. Han er Distriktsleder Pukk og grus Deponi i Veidekke.
  • Øystein Aardalsbakke fortsetter som varamedlem i styret. Han er Økonomisjef i Veidekke.

Ingen i det nye styret har erfaring med avfall eller gjenvinning. Styremedlemmene er ledere innen deponi og pukk i Veidekke.

Også ute av eierselskapet

Storvik kom inn i eierselskapet «Envoilution Norge AS» 30. oktober 2013 samtidig med at John Strand i Veidekke gikk inn som styreleder i forbindelse med at Veidekke gikk inn i Bergmesteren Raudsand AS.

Også i eierselskapet er det nye personer i styret og Storvik har forlatt styret også her. Det nye styret er det samme som i Bergmesteren Raudsand AS.

Hemmelighold av kommune, direktorat og departement

Staten planlegger å selge eiendommer på Raudsand til Veidekke. Veidekke planlegger å bygge fjellhaller for å deponere giftig avfall på eiendommene. Molde kommune, Direktorat og Departement hemmeligholder dokumenter i forbindelse med salget.

31 miljøavvik på eiendommen som staten selger til Veidekke

I januar 2021 er det journalført fem dokumenter om salget av statens grunn på Raudsand. Salget gjelder fem eiendommer på hele 700 000 m2. I salgsprospektet ble det opplyst om 31 miljøavvik. Det er kun Veidekke som meldte sin interesse for å kjøpe eiendommene.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/15/kjoper-ma-ta-miljoavvikene/

Molde kommune og departement hemmeligholder informasjon om salg

Nærings- og fiskeridepartementet sendte en henvendelse til Molde kommune om salget 26 januar 2021 og Molde kommune svarte departementet samme dag. Begge dokumentene er oppført med samme dokumentdato.

  • Nei til Giftdeponi sendte en innsynsforespørsel til departementet den 3. februar 2021.
  • Nei til Giftdeponi sendte klage på manglende dokumentinnsyn den 15. februar 2021.
  • Molde kommune har ikke journalført henvendelse og svar til og fra departementet.
  • Kommunen er pliktig til å føre journalføre dokumenter i henhold til offentlighetsloven $10.
  • Departementet svarte Nei til Giftdeponi den 16. februar 2021 med at de er forsinket med saksbehandlingen pga pandemisituasjonen!
  • Nei til Giftdeponi har ikke mottatt svar pr 20. februar 2021.

Direktoratet for mineralforvaltning hemmeligholder

Den 14. februar 2021 sendte Nei til Giftdeponi innsynsforespørsel på tre andre dokumenter fra Direktoratet for mineralforvaltning til Nærings- og fiskeridepartementet om salg av statens grunn på Raudsand. Alle dokumentene er datert i januar 2021. Nei til Giftdeponi har ikke mottatt svar. Manglende svar vil påklages.

Veidekke vil kjøpe eiendommen for giftdeponi

Veidekke la inn bud på fire av eiendommene på Raudsand. Alle eiendommene er på om lag 700.000 kvadratmeter.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/03/det-har-kommet-inn-ett-bud-pa-raudsand-gruver-veidekke-vil-kjope/

Nei til Giftdeponi har flere artikler om hemmelighold og bruker unødvendig tid på ulovlig hemmelighold. Hvorfor er det viktig for myndighetene å hemmeligholde informasjon?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/04/12/myndighetenes-hemmelighold/

Med ulov skal giftavfallet deponeres

Å true med anmeldelse er ikke ulovlig. Å bygge uten tillatelse er ulovlig.

Ulovlig bygging av deponi

Opparbeidingen av deponiet startet opp lenge før godkjent reguleringsplan og før kommune har gitt byggetillatelse.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/14/ulovlig-bygging-av-deponi/

Deponering av masse uten tillatelse

De forurensede massene vart tilført området uten tillatelse fra Miljødirektoratet eller kommunen. Avfallsmassene er idag lagt ut på et område uten overdekking og med fri avrenning til Sunndalsfjorden. Det er målt utslipp av flere miljøfarlige stoff i avløpsvann fra massene når de var lagret på kaiområdet. De miljøfarlige stoffene er: Bly, Krom, Arsen, Kadmium og Kopper. Over 2 år etter at massen er tilført området ligger den fortsatt utsatt for vær og vind.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/17/deponering-av-masse-uten-tillatelse/

Manglende oppfølging av ulovlige handlinger fra kommunen

Kommunen er kjent med ulovligheter men følger ikke opp ulovlighetene. Etter Plan- og bygningsloven $32.1 har kommunen PLIKT til å forfølge ulovligheter.

https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§32-1

Ulovlig bygging av vei

Veidekke har anlagt 1200 meter med ny vei. Nesten 600 meter av veien er anlagt i et urørt område som er beskrevet som «jomfruelig terreng». Deler av veien er anlagt i et område som i kommuneplanens arealdel er et LNF-område. Byggingen var utført i et uregulert område søknad om tiltaket kan ikke fremlegges av Molde kommune.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Trusler om anmeldelse

Bergmesteren Raudsand varsler via Romsdals Budstikke at de vil vurdere anmeldelse mot Nei til Giftdeponi. Å true med anmeldelse er ikke ulovlig. Igangsettelse av tiltak er derimot lovlig.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/07/20/reagerer-pa-deponikritikk-vil-ha-nettside-stengd/

Ulovlig bygging av vei – politikere ikke orientert

På fjellet i et urørt skog og myrområde bygde Veidekke i 2016 en lang vei uten tillatelse. Kommunen opprettet i november 2020 tilsynssak om forholdet. Samtidig gir kommunen nye tillatelser uten å orientere politikerne om tilsynssaken.

Forsidefoto: Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020

  • Molde kommune har opprettet tilsynssak om ulovlig bygging av vei.
  • Veien var oppført i 2016 med en lengde på 1.2 kilometer.
  • Deler av veien ble bygd i et uregulert LNF-område.
  • Kommunen legger ikke frem dokumentasjon på byggetillatelse.
  • Kommunen trenerer å gjennomføre tilsyn.
  • Kommunen orienterer ikke politikere.
  • Kommunen har ikke spurt grunneierne om de har byggetillatelse. 
  • Grunneiere er Staten, Veidekke og Bergmesteren Raudsand.

Norges Miljøvernforbund (NMF) etterlyste den 7. oktober 2020 dokumentasjon på byggetillatelse basert på artikkelen fra Nei til Giftdeponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/09/25/veibygging-i-jomfruelig-terreng/

Tilsynssak

Kommunen opplyser til Norges Miljøvernforbund den 12. november 2020 om «anførsler om ulovlige tiltak er registrert som en tilsynssak hos kommunen med saksnummer BYGG-20/01787«. Kommunen har ikke journalført noen oppfølging av veibyggingen etter opprettet tilsynssak.

Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020

Politikerne er ikke orientert

Politikere i kommunestyret, formannskapet eller planutvalget er ikke orientert om at det er opprettet tilsynssak. Kommunen har i tiden etter opprettelsen av tilsynssaken vedtatt sak om igangsettingstillatelse i deponiet uten at de er orientert om den ulovlige byggingen.

Veibygging i uregulert område. Bildet er tatt oktober 2020

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201112-nmf-molde-kommune-tillatelser.pdf

Fisk forsvinner. Bunnen er råtten og livløs. Det foregår noe skummelt i flere av fjordene våre

Miljømyndighetene og forskere advarer om at situasjonen kan bli alvorlig hvis den negative utviklingen i miljøtilstand i de sårbare fjordene får fortsette. Da kan det artsrike livet på fjordbunnen dø ut.

Artikkel i Bergens Tidende 24. januar 2021

Forskere advarer: urovekkende ting skjer i fjordene våre.

  • Havene blir varmere, surere og fylles med miljøgifter, kloakk og plast.
  • I det stille pågår også en annen forandring.
  • Sjøen mister oksygen.
  • Vi får flere såkalte døde soner.
  • Mange av fjordene er særlig sårbare.
  • Noen av dem holder på å bli kvalt.
  • Når fjordene blir syke av oksygensvinn og våre aktiviteter, rammes artene som lever i dem.

En artikkel i Bergens Tidende beskriver hva som skjer i fjordene våre. Også fjorden utenfor Raudsand er hardt belastet av miljøgifter. Veidekke planlegger fortsatt utslipp av miljøgifter til fjorden. Sjøbunnen i Tingvollfjorden utenfor Raudsand er «død». I en rapport utgitt i oktober 2020 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er den økologiske tilstanden nedgradert til «moderat» . Molde kommune gir tillatelser til fortsatt utslipp til fjorden.

Les artikkelen fra Bergens Tidende her:

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/AlllOz/fisk-forsvinner-bunnen-er-raatten-og-livloes-det-foregaar-noe-skummelt

NIVA hemmeligholder informasjon om rapport finansiert av Veidekke

NIVA vil ikke gi ut informasjon om bestilling og utkast til rapport. Rapporten er om miljøgifter i sedimentene utenfor Raudsand. Rapporten er laget av NIVA for oppdragsgiver Veidekke. Det er Veidekke som betaler NIVA for oppdraget og kan forlange hva rapporten skal omhandle.

Forsidebildet viser tidspunkt for målinger og publisering av rapport sammen med kommunestyrets behandlinger av saker hvor rapporten burde vært fremlagt.

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav den 12. oktober 2020 til NIVA for tilgang til en rapport om undersøkelser i sedimentene utenfor Raudsand. Den 13. desember 2020 purret Nei til Giftdeponi innsynskravet og konkretiserte hva innsynet omfattet.

Nei til Giftdeponi sender purring på innsynskrav til NIVA den 13. desember 2020

Viseadministrerende direktør ved NIVA svarte den 15. desember 2020 med å ikke gi den etterspurte informasjon om rapport og bestilling av rapport. NIVA opplyser at de er en privat stiftelse og ikke er underlagt lov om offentlig ettersyn. Senere i denne artikkelen vises det til informasjon som motsier at NIVA er en privat stiftelse.

Viseadministrerende direktør i NIVA opplyser den 15. desember 2020 at de ikke vil gi ut informasjon med henvisning til at de er en privat stiftelse.

Utkast til rapport

NIVA har sendt et utkast til Veidekke om godkjenning av rapporten. NIVA hemmeligholder utkastet og vil ikke opplyse om sin kommunikasjon med oppdragsgiver. Det er Veidekke som bestiller og betaler for rapporten. Sannsynligvis er det Veidekke som beskriver hvilken informasjon rapporten fra NIVA skal inneholde.

Veidekke bruker informasjon fra et utkast til rapport om sedimenter i fjorden i forbindelse med søknad om byggetillatelse til deponi. NIVA nekter å utlevere utkastet til Nei til Giftdeponi.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Opplysninger hentet fra forvaltningsdatabasen viser at NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Informasjonen er motstridende med hva viseadministrerende direktør i NIVA opplyser.

NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Opplysningene er hentet fra forvaltningsdatabasen (nsd.no)

NIVA ble opprettet i 1958, og er i dag en stiftelse med et styre som innstilles av en valgkomité oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Norges Forskningsråd. Opplysningen er hentet fra hjemmesiden til NIVA.

Stiftelsen NIVA mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Basisbevilgningen og bevilgningen til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) er instituttets viktigste ressurser for strategisk styrt forskningsinnsats og meritterende kompetansebygging. Opplysningene er hentet fra årsrapporten til NIVA for 2019.

Offentlighetsloven og stiftelsen NIVA

Offentlighetsloven er etter Nei til Giftdeponis mening gjeldende for stiftelsen NIVA siden det offentlige oppnevner mer enn halvparten av styret.

Stiftelser som NIVA er sannsynligvis underlagt offentlighetsloven.

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene. Rapporten var ikkr forelagt kommunen som vedtok rammetillatelse. Kommunen etterlyste rapporten og noen dager senere publiserte NIVA rapporten.

Er årsaken til manglende publisering av rapport at den er ufordelaktig for Veidekke? En rapport som viser en fordobling av miljøgifter i fjorden de siste seks årene. Og er det Veidekke som betaler for å utelate en undersøkelse av det området som er mest forurenset? Er det Veidekke som bestiller publiseringstidspunktet for å ikke «forstyrre» saksbehandling i kommunen?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Oversikt over rapporter og artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Planutvalget i Molde nekter kommunestyret å behandle byggetillatelse til deponi

Bjørn Jacobsen (SV) går inn for å la kommunestyret behandle byggetillatelsen til deponi. MDG, FRP, AP og posisjonspartiene gikk alle i mot.

Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø (planutvalget) vedtok 19. januar 2021 å ikke følge kommunestyrets vedtak om at alle saker om deponi skal til kommunestyret for vedtak.

Planutvalget stadfestet byggetillatelsen og samtidig vedtok utvalget å ikke sende saken til kommunestyret. Kravet om lovlighetskontroll fra flere kommunestyrerepresentanter vil planutvalget sende til Statsforvalteren (fylkesmannen) for avgjørelse.

Fylkesmannen gir ordføreren juridiske råd

Ordføreren i kommunen har tidligere bedt statsforvalteren (fylkesmannen) om juridiske råd i saken om reguleringsplanen for deponiet. Det kan virke som ordføreren har fått juridiske råd også denne gang fra etaten som skal avgjøre å vedtaket om byggetillatelse er lovlig fattet.

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene enig om byggetillatelse

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene i planutvalget gikk i mot at kommunestyret skal behandle byggetillatelsen. SV-representanten var den eneste som gikk inn for å la kommunestyrets behandle vedtaket. Partiene vedtok samtidig å be Statsforvalteren (fylkesmannen) avgjøre saken om lovlighetskontroll.

Innlegg om kommunedirektørens forslag:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/18/kommunaldirektoren-vil-ikke-la-kommunestyret-behandle-byggesoknad-om-deponi/

Kommunaldirektøren vil ikke la kommunestyret behandle byggesøknad om deponi

Kommunedirektøren i Molde vil ikke gi kommunestyret muligheten til å behandle dispensasjon fra reguleringsplanen og byggetillatelse for deponi på Raudsand. Kommunestyret vedtok i mai 2020 at alle saker om temaet skulle behandles av kommunestyret. Planutvalget vedtok i november 2020 byggetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplanen. Utvalget ville ikke legge frem vedtaket for kommunestyret. Vedtaket om byggetillatelse sammen med å ikke la kommunestyret behandle saken er sendt til lovlighetskontroll. Statsforvalteren (Fylkesmannen) skal avgjøre om vedtaket er riktig.

Bildet er fra et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø.

Lovlighetskontroll

Representanter fra AP, MDG, FRP og SV har bedt om lovlighetskontroll av vedtaket. Kommunedirektøren foreslår at vedtaket i planutvalget og vil sende vedtaket til Statsforvalteren (Fylkesmannen) for avgjørelse. Planutvalget vil behandle saken 19. januar 2021.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/23/molde-kommune-vil-vedta-en-okning-i-utslippene-til-fjorden/

Kommunen bytter søknadsform

Molde kommune forandret søknaden om tillatelse til Deponi 2 på Raudsand til rammetillatelse. Kommunen kan ikke fritt forandre søknadsform og forandringen er sannsynligvis en saksbehandlingsfeil. Grunngivingen i saksframlegget er at saken ikke ble behandlet i et-trinn da et rekkefølgekrav ikke var oppfylt.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/05/molde-kommune-med-saksbehandlingsfeil/

Kommunen tolker hva lovlighetskontrollen gjelder

I forbindelse med tillatelsen til deponi måtte et rekkefølgekrav oppfylles. Kommunen tolker kravet om lovlighetskontrollen til å ikke omhandle rekkefølgekravet. Kommunen skriver i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har derimot ikke vurdert eller omtalt den nye rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene i fjorden. Kommunen baserer sitt vedtak på en vurdering fra Miljødirektoratet som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/12/19/lovlighetskontroll-av-tillatelse-til-deponi/

Statsforvalteren avgjør

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) må avgjøre om vedtaket er lovlig. Planutvalget vil sende vedtaket til kommunestyret. Kommunedirektøren tolker vedtaket til å ikke gjelde om rekkefølgekravet er oppfylt. Det er da opp til Statsforvalteren å tolke hva som menes i vedtaket.

Omfattende toksiske effekter

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning viser en økning. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Samleside om Miljøgifter i fjorden

Utslipp av miljøgifter til Tingvollfjorden er problematisk. Miljøgiftene i sedimentene i fjorden viser en fordobling de siste årene.

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/01/20201209-krav-om-lovlighetskontroll.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/01/20210119-lovlighetskontroll-deponi-2..pdf

Store jordskred på Raudsand

På og utenfor industriområdet til Veidekke på Raudsand er det flere kjente skred og ras. Både i 1953, 1975 og 1980 raste store deler av kaiområdet ut i fjorden. Det er påvist mye leire i sjøbunnen utenfor industriområdet. Årsaken til alle skredene er ikke kjent eller vurdert i forbindelse med utbygging av industriområdet.

Foto: Flere spisebrakker flyter i fjorden etter at en stor del av området raste ut i 1980.

Stort skred i 1980

Store deler av kaiområdet på Raudsand ut i 1980. En spisebrakke og flere andre bygninger raste sammen med store mengder jord og stein ut i fjorden. Ingen vart skadd i raset.

I samme område som raset gikk i 1980 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Ras av sjøfylling i 1975

I et notat fra 2017 vurderer Multiconsult stabilitetsforholdene for giftdeponi-industriområdet. I notatet omtales det et ras i 1975 hvor en sjøfylling sammen med store mengder pukk raste ut i fjorden.

Notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurderinger på området.

Multiconsult: «I 1975 raste en sjøfylling ut ved Raudsand. Fyllingen hadde en høyde på 6-8 m over sjønivå og området ble benyttet som et lagerområde for pukkmasser hvor det ble lagret store hauger med pukk».

I samme område som raset gikk i 1975 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Undersjøisk jordskred i 1953

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det registrert et stort undersjøisk skred på Raudsand i 1953:

NVE: «Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade.«

I den nasjonale skredhendelsesdatabasen hos NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) er det informasjon om et undersjøisk ras som også tok med seg en stor del av kaia og kaiområdet i en bredde på 50 meter. Et stort område på land vart også tatt. Raset gikk 27. august 1953.

I samme område som raset gikk i 1953 planlegges det et behandlingsanlegg for giftig avfall.

Leire utenfor industriområdet

I undersøkelser utført av GeoPhysix i 2017 er det påvist store mengder leire i en bredde på 145 meter utenfor industriområdet.

Utdrag av et notat fra Multiconsult i 2017 om stabilitetsvurdering av utfylling

Det er påvist leire i den sørlige delen av området. Tykkelsen på leiren er av Multiconsult påvist til å være 3-4 meter i 145 meters lengde. Leiren ligger på et morenelag. Leiren og morenen har en tykkelse på mellom 6 og 8 meter. Denne massen ligger i en forholdsvis bratt del av fjorden.

Sammenheng

Er det en sammenheng mellom alle rasene i fjorden utenfor Raudsand og den påviste forekomsten av leire i samme område?

Striden om Langvassdalen

Ei historie om når eidsvågingane stjal tømmer på nordmørssida. Snarsinte eidsvågingar som var overlegne nordmøringane både med krefter og munnbruk. Om slosskamper med karane oversmurt av blod og med kleda så ødelagt at ein ikkje kunne sjå kven dei var. Etterpå delte dei brennevin og heldt leven med kvarandre.

Striden om Langvassdalen fra boka Gammalt frå Nesset av Ola Hola

På garden Øyen i Eidsvåg begynte dei å setre i Langvassdalen sommaren 1740. Oppsittarane på dei gardane som grensa til på Nordmørssida  – især Rausand, Brakstad og Blikkås likte dette dårleg.

Denne misnøya kom meir og meir til orde etter kvart som det vart fleire og fleire frå Eidsvågbygda som begynte å søkje til dei gode fjellslåttane i Langvassdalen. Frå først av sette dei høystakkar, seinare bygde dei og ein del løer til foret, og køyrde det så heim til bygda på vinterføre. Etter kvart vart det ein god slump høy som vart køyrt heim derifrå kvar vinter. Enkelte fekk heim opptil 20 vinterlass kvart år. Det gjorde til dømes plassmannen Ole Jorfald-Trøen og fleire .. i 1860 og 1870 åra.

Etter kvart som det vart mange som søkte til desse fjellslåttane, vart grensa stadig utvida mot aust og nord mot Nordmørsgrensa. I 1804 meinte oppsittarane der at romsdalingane var komne langt innpå deira fjellmarker.

Dette året møttest nokre menn frå begge partar ved «Glahaugen» for å bli einige om grenselinje, men dette mislykkast, og dei måtte skiljast med uforretta sak.

Utveksling av høystakkar

Fjellslått-drifta auka stadig, og dermed også misnøya frå Nordmørssida. Det kom og til ymse rivningar fram igjennom åra.

I 1850 slo plassmannen Lars Jorfalddalen gras nærmast Blikkåsbytet, og det gjorde han etter slik eidsvågingane tolka og gjorde krav på bytelinja. Det var mykje gras der, og han Lars sette to store høy­stakkar.

Ungdommer på en høystakk på Storløken i Langvassdalen

Kort etter kom han Kristian Blikkås med hestar og mannskap og flytta begge høystakkane borti si høyløe, då han meinte at høyet var frå hans fjellmark. Seinare, då han Lars fekk høyre korleis det hadde gått til med høystakkane, tok han med seg folk, henta høyet tilbake, og sette det i stakkar der det stod før. Men han Kristian kom att, tok høystakkane og køyrde dei på Langvatnet.

Det var elles ikkje berre slått og hamnegang tvisten gjekk på. Ved Langvatna var det ein utmerkt fin furuskog, og oppsittarane frå Eidsvågen hogg kvar vinter ei betydeleg mengd med tømmer. Fleire gonger kom mennene frå andre sida for å fordrive eidsvågingane frå skogen ved Langvatna, men desse baud hardt imot hardt, og var ikkje til å rikke.

Enkelte gonger fram igjennom åra kom det og til avgjersler på gammelmåten, nemleg ved å prøve krefter, men som regel var det eidsvågingane som var overlegne både med krefter og munnbruk. Det var grunnen til at nordmøringane ikkje var lystne på at det skul­le komme til samanstøyt.

Fint sledeføre

Ved nyårsleite i 1840 var det mykje snø, og så vart det mildver nokre dagar slik at snøen vart kram. Sia vart det klårt og temmeleg kaldt i fleire veker framover. Det var fint skareføre, og ein kunne køyre som etter eit golv frå fjøre til fjell.

Ein dag først i februar drog ein heil bråte med karar og hestar frå Eidsvågen til fjells. Dei skulle til Langvassdalen etter tømmer, for no var det både fint føre og vêr. Men det var så kaldt at då dei køyrde over isen på «Storløken» om morgonen, vart både karane og hestane kvitrima. Nokre av dei stansa eit stykke ovafor dalen, men dei fleste drog ned til Langvatnet, og nokre endå lenger på austsida åt vatna, der det stod tett med skog og store fine furutre i blant.

Han Gammel-Steffå køyrde eit stykke vidare bortigjennom lia, der det stod nokre endå større tre.

– Du må akte deg no Steffå, du ser vel at du kjem for langt, ropa dei andre.

– Skitt, her e’ nok åt nordmøringå! svara han Steffå, og gav seg i kast med eit av dei største trea.

Dei bruka ikkje sag til å felle trea med den tida, men ei gammel­dags tjukk-egga «bøløks» var alt dei trengte til skogsarbeid. Etter eit iherdig arbeid greidde dei å få treet av ved rota, og så kvista dei og delte treet opp i lengder på 4-5 alen. Rotenden av dei største trea var i denne lengda eit fullstendig stort nok lass.

nyårsleite: nyttårstid
1 alen: 0,6 m.
Kart fra 1877 da Raudsand tilhørte Nordmøre

Nordmøringane kjem

Så hadde mennene fått på lassa sine, og var alt på veg oppover dalen. Dei hadde i meste laget på lasset, og det gjekk heller sakte oppover, då det er ei dryg stigning der før ein når oppå flatfjellet.

Han Knut Knutson Eidsvåg .. og fleire som var med den gongen .. har fortalt korleis det gjekk til den dagen:

-To-tri tå oss fremste køyrarå va’ såvidt komne opp dal’n og oppå flatfjellet, der me kunn’ sjå framover åt Holseter’n. Me stansa der so at dei andre kunn’ komme seg ette.’ Det va’ ei lang rekkje med lass og køyrara’ nedover .. rondt tjue hesta’ .. og dei attaste va’ utrule’ langt neri dala endå. Om ei lita stønn kom’n Rød au oppå flata og stansa der.

Då vart me var ein flokk kar langt neri dala. Dei kom fort ette’ oss, og det rannst ti oss på timen, at det var nordmøringa’ so ville oss angkvart.

No ska’ me køyre hestann våre nåkkå lenger fram, og gje dei lite for, so går me åt karå, og ser kva dettan kan vare, sa han Rød.

Me so gjor.’ Då me kom frampå høgda att.. slek at me kunn’ sjå nedover dal’n .. va’ dessane karann komne so nær,’ at me kunn’ sjå at dei va’ åtte menn, og det gjekk ikkje lenge hell’ før dei nådde att dei attaste køyrarann. Ein tå dessane karå bar ei stor «bølåks» på ak­sel’n, og det såg ut te vare ein høgvaksinn og sprek kar au.

– Du ska’ sjå her bli komeli no ei ri, sa’n Rød.

– Med det same dei nådde att første køyrarann, delte dei seg, slekat to tå dei kom på nedre side åt lassa, og dei andre på øvre side. Fremst gjekk han so bar åksa. Då han kom åt første lassa, hogde han raskt åv begge reipa, og ein anna kar rulla stokkann tå sledå, og slek gjor’ dei med alle lasså. Va’ det nåkkån so sette seg på bakføt’n, so vart’n berre grepinn og kasta te sides. Dessane to karann so dei ha’ fått med seg denna gongjinn, skull’ vare tå dei alle’ sterkaste karå so fanst på Nordmør’ den tida, og det va’kje pire å vare eidsvåging hell’ då, skal i sei deg!

rannst ti oss: me forstod
komeli: spell, komedie.

Så barka dei saman

Det som vidare hende var at dei snart nådde att han Gammel-Steffå. Men med det same ein av nordmøringane skulle til å rulle stokkane av sleden hans, flaug han Steffå på han. Du kan skjønne at så snar­sint som han Steffå var, gjekk det ikkje vel det! Og sia var han så reinhekla til å slåst au, så det var reint som han skulle skamraske nord­møringen, endå han var både større og sterkare. Nordmøringen vart snart så oversmurt av blod at ein ikkje kunne sjå kva han var av.

Denne karen vart heftande der med han Steffå, men dei andre dreiv på same måten med å hogge av reipa og velte av stokkane. Dei nådde og snart att han Gammel-Jo Myr’n.

-Ondra meg på kor dettan fe’ ga, når dei treffe’n Jo?, sa’n Gammel-Rød.

Han Jo var ikkje på noko vis så snarsint som han Steffå, og ikkje så snåp til å slåst heller, men noko sterkare kar var han. Hende det at han kakka til nokon ein gong, så fekk den mannen minnast det ei stund au.

Han Jo brukte ikkje å vere så brå på di, men då han fekk sjå at nordmøringen hogde av dei nye lærreipa sine, då stakk det’n. Han sprang over lasset, og smurde kroppen ein setopp så han stupte som ein sekk. Men då tok den andre av desse sterke karane kloa i han Jo au. Og det bar te! … Det var saktens ikkje nokon smågutleik ei ri då. Var han Jo maktau kar, så jammen trongst det den gongen.

Ingen av dei kunne legge den andre på rygg, men på kne var dei begge fleire gonger. Så kasta han seg rundt han Jo, og sleit seg laus frå nordmøringen som stod att med begge nevane fulle av kleda hans. Då nytta han Jo høvet til å gje nordmøringen eit par durabelege trebilatusa’ attmed øyrene nokon stan. Endå me visste at han Jo var tung på labben, såg det ut til å gjere like så mykje som om han skulle ha hakka på ein stabbe. Nordmøringen hadde snart kloa i han Jo att, og dei drogst hardt ei ri.

reinhekla: god
snåp: snar, rask
setopp: slag
ein trebilatus: eit velretta slag

Forsoning

Så sei han det nordmøringen:

-Kanskje det li’ so langt at vi kan kvil’ ei økt?

-Ja, .. kan det då, svara’n Jo, og så slepte dei kvarandre, og giekk bortåt nokre tuer som var berrføkne, og sette seg attmed kvarandre. Han Steffå og den andre nordmøringen drogst endå, men då ropa han som sat attmed han Jo:

-Kvil ei økt di au, og kom og sett dåkkår ei stynn! Då slutta dei og kom og sette seg. Endå det var utruleg kaldsnekje oppå høgda der, så var karane godt fjelgne sag det ut til. Dei hadde fått noko-lite alle fire, både på kropp og klede. Det var utuplukka store stykke utu kleda hans Jo, så me såg snaue kroppen mange stan, og eine broklåret og meir til lenger oppe var borte på nordmøringen. På han Steffå fanst det ikkje meir att av skinnbroka hans enn ein ring under knivskei-beltet, så han stod der i snaue striskjorta. Endå var ho og rett utruleg skamfaren såg det ut til, og dugeleg blodete var dei begge to.

Då dei hadde sett seg bortpå tua

Då dei hadde sett seg bortpå tua der alle fire, sa den nordmøringen som hadde dregest med han Jo:

– Det e’ ei løkk’ at vi e’ kvitt fluåinn i dag, ellest ha’ det vorte slæmt, slik so vi e’ kledd!

Så ropa’n på han som bar nisteskreppa deira, og nordmøringen tok ut av skreppa ein brennvins-butull, slo i ein dugeleg dram og leverte til han Jo.

Men han Jo ville ikkje drikke drammen sjølv, han gjekk bortåt han som hogde av reipa hans .. han hadde ikkje komme seg på føtene att endå, men sat bortpå snøen.

– Drekk drammen du far, so kvikna du! sa’n Jo til han. Han retta fram staupet, og han angra seg då han Jo for at han hadde smurt til guten, det hadde vel vorte nerå tungt, ser du.

-Det kom so brått på meg derma gongjinn, sa’n Jo.

Om ei lita stund kom han seg på føtene att karen, og kom og sette seg attmed dei andre han og, men han såg bleik ut. Karane vart sitjande bortpå tua der ei god stund, for både han Jo og han Steffå hadde litt brennevin med seg i nisteskreppa si, og mange av oss andre hadde og ein skvett. Karane vart reint blide då, og heldt leven med kvarandre, og då ville nordmøringane at han Steffå skulle få med seg lassa sine heim. Men han Jo var ikkje huga å laste sitt, utan at dei andre skulle ha sine og. Så vart dei forlikte om det då, at dei kunne ha med seg kvar sine alle saman, men då hadde stordelen av karane allereie køyrt sin veg. Det tømmeret som då vart att-liggjande, var det ingen som tok sia.

Nordmøringane lesste på att lasset hans Jo og hans Steffå, og karane sette i veg framover flatfjellet, over vatna og køyrde heimover. Dei såg ut, .. mesta nakne begge to, men eg høyrde ikkje at dei fraus heller!

Etter denne ferda, vart det ikkje hogge noko vidare tømmer med det første på det omstridde området. Men med slåtten i Langvassdalen fortsette det som før, og vel så det fram til 1880-90-åra, då denne bedrifta var på det høgste. Frå den tid gjekk det meir tilbake, til det tok heilt slutt. Setringa i Langvassdalen tok slutt omkring år 1900.

økt: stund 
kaldsnekje: gråkaldt, sur trekk 
fjelgne: varme 
knivskei: knivslire
dragast: slåst
fluåinn: flugene
butull: flaske 
nerå tungt: vel tungt

Lovlighetskontroll av tillatelse til deponi

Medlemmer i SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi gitt i Hovedutvalg for Teknisk, Plan, Næring og Miljø den 24. november 2020. Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020 at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet blir lagt fram til behandling i kommunestyret. Lovlighetskontrollen fører til at det vil være fylkesmannen som vil avgjøre om vedtaket om tillatelse er lovlig.

Publisert 19. desember 2020

Krav om Lovlighetskontroll

Fire medlemmer fra SV, AP, FRP og MD har bedt om lovlighetskontroll av tillatelse til deponi.

Utdrag fra Krav om Lovlighetskontroll datert 9. desember 2020

Kommunedirektørens vurdering

Kommunedirektøren skrev i saksframlegg til kommunestyremøtet den 14. mai 2020 at byggetillatelse for etablering av deponi 2 fremmes til behandling i kommunestyret.

Saksframlegg til kommunestyremøtet 14. mai 2020

Kommunestyrets vedtak

Kommunestyret vedtok den 14. mai 2020:»Molde kommunestyre ber om at alle saker i forbindelse med etablering av virksomhet i henhold til godkjent reguleringsplan Bergmesteren Raudsand blir lagt fram til behandling i kommunestyret«.

Kommunestyrets vedtak saksbehandlingsprosess den 14. mai 2020

Ordfører feiltolker vedtak?

Ordføreren i samarbeid med leder i planutvalget tolker kommunestyrets vedtak til kun å gjelde farlig avfall. I deponiet hvor planutvalget vedtok tillatelse skal det deponeres bunnaske fra forbrenningsanlegg. Bunnasken kan være farlig avfall før behandling, og behandlingen er avhengig av deponi 2. Deponi 2 er en del av prosessen for å deponere farlig avfall.

Fylkesmannen avgjør

I kommunestyrets diskusjon i saken var det flere innlegg som gikk i mot at sakene skulle til kommunestyret. Også disse tolket vedtaket til at alle vedtak til reguleringsplanen skulle til kommunestyret. Det vil nå være fylkesmannen som avgjør hva som er riktig saksbehandling.

Krav om lovlighetskontroll:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/12/20201209-lovlighetskontroll.pdf