Har Molde kommunestyre ansvar for å rydde opp på Raudsand?

Tilsvar til Sørensen og Sjøli frå Bjørn Jacobsen.

Bjørn Jacobsen. Arkiv. 
Bjørn Jacobsen. Arkiv. 

Raudsand aktørane ved Geir A Sørensen påstår at Molde kommunestyre har fatta eit ulovleg vedtak og at Molde kommune har ansvar for å rydde opp. Fleire vil nok vere einig med han i det. Mellom andre ordførar Torgeir Dahl og dei i kommunestyret som vil ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Eg trur først og fremst at dei er ueinige i vedtaket og vil gje tillatelse til å fylle drygt 1 million tonn avfall oppå det gamle deponiet. Dekke til ikkje rydde opp. Kommunestyret tillot å dekke til, men ikkje fylle opp med ein million kubikk avfall oppå der igjen. Skal det vere å ikkje ta ansvar og vere ulovleg?

Det kan hende at vedtaket er ulovleg og i ein rettsstat som Norge er det rettsvesenet som i siste omgang avgjer slikt. Av statsmaktane er det kun den dømmande, rettsvesenet, som hittil har handla slik at svakaste partane i saka har blitt hørt. Folket som bor på Raudsand og miljøet i Sunndalsfjorden. Høgsterett sin dom i Raudsand saka er ein påle i norsk miljø og industrirett; Industrien kan ikkje ustraffa utsette miljøet og boområder for miljøgiftar.

Nesset kommune har nyss blitt slått i hop med Midsund og Molde kommune. Raudsand aktørane meiner at Molde kommune skal godta blindt vedtak fatta i Nesset kommune. Og om ikkje sitt Molde kommune med ansvaret for å rydde opp etter industriskandalen!

Dette stemmer sjølvsagt ikkje. Det er staten sitt ansvar når konkurs inntrer og det må ryddast opp etter miljøtragedien. Staten har hittil ikkje gjort det han har lova via ei lang rekkje statsrådar. Staten har gitt tillatelse til å dekke til ikkje rydde opp i spesialavfallet. Dette er etter mitt syn ulovleg og staten prøver via kommunaldepartemenet, miljøverndepartementet og Miljødirektoratet å få Molde kommune til å gjere nokke som ikkje held dagens standarder for korsen ein handterar farleg avfall.

Så kan ein sei at det er rimeleg at staten får områ seg og inngå avtalar med nye næringsaktørar og rydde opp. Men då får staten gå inn med midlar og dekke opp for eit eventuelt underskudd det vil vere å rydde opp og ikkje dekke til i det gamle deponiet. Molde kommunestyre har gått langt i legge til rette for at det skal dekkast til og ikkje ryddast opp. Men vi satte foten ned ved 1 million kubikk nytt avfall oppå det gamle. Vi tok vårt ansvar, men lot det ikkje ta heilt av.

Sørensen viser på beste vis at verken han eller Raudsand aktørane er spesielt truverdige i det å handtere farleg uorganisk avfall.

Anne-Karin Sjøli kjem med påstandar om at eg mottek pengar frå nokken. Påstandar så ville at eg undrar korsen nokken redaksjon kan sette dei på trykk.

Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/11/Har-Molde-kommunestyre-ansvar-for-%C3%A5-rydde-opp-p%C3%A5-Raudsand-22277863.ece

Raudsand for dummies

Leserbrev i Romsdals Budstikke av Geir A Sørensen på vegne av Raudsand aktørene

Som prosjektleder for Stena Recycling og Veidekkes prosjekter på Raudsand opplever jeg stadig at politikere og meningsytrere presenterer det vi
planlegger, med lite relevante data.

Enkelt forklart har aktørene bak prosjektene i en snart ti-årig historie ønsket å etablere ordinære deponier oppe på fjellet på Raudsand, og i den sammenheng sagt at dersom vi får det, vil vi også rydde opp i de forurensingene som ligger på fjellet og som vi ikke har hatt noe med at ble plassert der i sin tid. Dette er en type deponi som Moldes befolkning kjenner godt fra Årødalen. Sistnevnte er brukt opp, og man har ikke deponikapasitet i egen kommune lengre. Det har vi fått tillatelse av Miljødirektoratet til å starte på Raudsand, og det er i tråd med reguleringsplanen for området, godkjent av Regjeringen i vår.

Miljødirektoratet har vurdert flere måter å avslutte det lovlige deponiet med de hvite storsekkene og kommet til at å låse forurensingene inne med en dobbel membran er beste løsning. Vi kombinerer det med å legge et ordinært deponi på toppen av denne doble membranen. Det sikrer avfallet under membranen ytterligere mot regn og utlekking samtidig som det skaffer oss økonomien som skal til for å gjøre sikringsjobben først.

Når kommunestyret da legger hindringer i veien for at vi kan utføre arbeid i området og der enkelte med klar stemme sier de ikke vil ha deponiet på toppen av sekke-deponiet, ja da tar de også på seg ansvaret for å rydde opp. Men det er det ingen som sier at de evner eller vil. Unntatt oss, de eneste som faktisk har gjort noe i disse 20 årene for å rydde opp. Men vi leker ikke butikk, ingen rydding uten nytt deponi på toppen. Så kan politikere av mange farger klage, men det er kun de som har satt Molde i den situasjonen man har nå med fortsatt utlekking i fjorden og skjemmende sekker i fjellsiden.

Det tilsynelatende svakeste argumentet som er fremmet er fra SV; man vil ikke tillate det lovlig besluttede deponiet for vanlig avfall (typisk bygg og rivningsavfall, lett forurenset jord, forbrenningsrester fra avfallsforbrenning etc.) fordi man ikke vil tillate det andre prosjektet på Raudsand. Det andre prosjektet er uavhengig av deponiet oppe i fjellet, nemlig gjenvinningsanlegget for farlig uorganisk avfall. Et samlet norsk industrimiljø krever at Regjeringen sørger for at det opprettholdes kapasitet i Norge når det største av Norges to deponier for slikt avfall går full i 2024. Konsekvensutredningen har vist at Raudsand er velegnet til formålet. Og partene bak har økonomisk bæreevne til et slikt markant miljøløft for all norsk industri.

Men vi har ikke levert søknad om dette anlegget, vi er i dialog med markedet om hva potensielle kunder har bruk for, så det er ingen som vet hva vi skal ta imot, i hvilke mengder, hvordan det skal behandles og hva vi skal gjøre med de restene som blir igjen som ikke er gjenvinnbare. Ingen vet. Men vi har kunnskap til å løse dette på flere måter avhengig av hva hvilket avfall vi og kundene blir enige om å sende til gjenvinning på Raudsand.

Vi har en reguleringsplan som sier hva området kan brukes til, men vi foreslår at folk avventer de faktiske søknader om industrianlegget for gjenvinning, utforming av fjellhaller for deponi samt utforming og dimensjonering av sjøfylling før man fremmer massiv kritikk. Kanskje diskusjonen blir litt mer saklig enn den synes å være i dag?

En slik søknad vil gå til Miljødirektoratet og Molde Kommune er den viktigste høringspartner for søknaden. Når den kommer.

Men inntil videre gjelder saken et ulovlig kommunalt vedtak om å stoppe et lovlig prosjekt og en trenering av mulighet for å krysse riksvei 666 med anleggsmaskiner i perioden det tar å bygge en undergang under den samme riksveien.

Svar til Bjørn Jacobsen

«Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik.»

Anne Karin Sjøli - Seniorrådgiver i Personal- og organisasjonsavdelingen i Molde kommune og representant for Høyre i Molde kommunestyre.
Anne Karin Sjøli – Seniorrådgiver i Personal- og organisasjonsavdelingen i Molde kommune og representant for Høyre i Molde kommunestyre.

Enda en gang kommer du med et innlegg der du viser til Statsmakten og domsstolene når det gjelder Raudsand. Har du virkelig så tynne argument at du må bruke usannheter for å fremme saken din? Jeg har vanskelig for å tro at du ikke forstår hva initiativtakerne på Aluscan ble dømt for? Dersom du ikke vet det, er det skremmende. Du kaster frem påstander på en slik måte at det skal forsvare ditt samarbeide med storkapitalen i arbeidet med å få lagt et nasjonalt deponi for farlig avfall til Brevik. Alle som vil kan gå inn og lese hva dommen mot Aluscangrunderne var. De ble dømt for ikke å ha søkt om å lede prosessavløpsvannet til sjø, i stedet for til underjordsgruva som tillatelsen deres gikk ut på. I tillegg ble de dømt for diffuse utslipp til luft. Produksjonslokalene ble ikke utbedret tidlig nok. I tiltalen var også deponering av møllestøv med, men det ble de faktisk frikjent for Bjørn Jacobsen. I det norske rettsystemet er prinsippet at det er dommen som gjelder, ikke tiltalen.

Her måtte Miljødirektoratet (dengang SFT) innrømme at det var de som ikke hadde kontroll på hvem som gjorde hva. Redaktøren i Romsdals budstikke gikk i 7. mai 2017 ut og beklaget at de hadde skrevet om ulovlig lagring av møllestøv. Han hadde lest igjennom dommen, og beklaget at de hadde skrevet dette. Flere andre har også bedt om unnskyldning.

Jacobsen gjentar også gang på gang at noen betalte for å få resirkulert dette møllestøvet. Det er nok feil Jacobsen, de betalte for å få det levert. Akkurat slik du og jeg betaler for å få levert vårt avfall. Har du en garanti for at det blir resirkulert? Les årsrapporten fra RIR, og en mengde andre avfallsselskap. Du mer enn antyder at møllestøvet burde bli gjenvunnet, ikke overdekket. Ja, det skulle vært gjenvunnet, noe av det, men det er sånn med møllestøv som med saltslagg, det er på en måte ferskvare. Etter så mange år har nok alt metallet oksidert, og oksiden er det heller ikke teknologi som kan håndtere, enda. Konkursen på Aluscan satte en effektiv stopper som den teknologiutviklingen som det var satset millioner på å utvikle. Dessverre. Jeg velger også å tro at Bjørn Jacobsen vet at når en bedrift går konkurs så er det tomt for penger. Ergo skriver han dette av ren ondskap. Eller han antyder noe mye verre. Da må han være mer presis slik at det er mulighet for å forsvare seg. Han kjenner vel noen som satt i gjeldsnemnda? Gjorde de ikke jobben sin?

Han ønsker seg en ny rettssak om Raudsand. Ja kanskje skal det bli det. Da bør alle som har uttalt seg siden 2017 finne frem og begrunne det de har presentert. Det kan bli ille for noen.

Bjørn Jacobsen bør også spørre sine venner i Senterpartiet om sammenhengen i at det produseres matfisk for 750 mill årlig i dette området i Tingvollfjorden og at Senterpartiet ved Gagnat, Gunnerød og Skjengen sier at det ikke finnes bedre fjord i Norge for stamfiskoppdrett. Det stemmer dårlig med det Jacobsen skriver. Hvem lurer hvem? Og hvem varsler mattilsynet og internasjonale myndigheter om hvor laksen produseres?

Jeg lurer også på hvilke helseplager Jacobsen kan dokumentere kommer fra møllestøvdeponiet? Dersom det er slik at bare noen påstår at de har helseplager så er det en sannhet. Da kan jeg opplyse Jacobsen om at det han driver med også påfører folk helseplager, store helseplager. Ingenting er vel så skadelig som å bli utsatt for løgn, og spesielt organisert løgn.

Hva er det som driver en tidligere stortingsrepresentant og nå kommunestyrerepresentant og fylkesleder i SV til å gjenta en løgn som han etter all sannsynlighet vet er løgn? Er det hevntanker som driver han? Eller er det penger? Er han med å kjemper om toppgevinsten? Har hørt den er høy, 12 millioner, blir jo noen kroner, selv om man må dele?

Anne-Karin Sjøli

https://www.driva.no/meninger/2020/07/10/Svar-til-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-22268337.ece

Tiltalt for å ville berge helse og miljø på Raudsand?

Med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Bjørn Jacobsen. Arkiv. 
Bjørn Jacobsen

Ingen må vere i tvil om at eg og SV vil gjøre alt vi kan for å hindre etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Vi vil ha opprydding ikkje tildekking av spesialavfallet som ligg der.

No vil ordføraren i Molde ha lovligheitskontroll på vedtak fatta av kommunestyret. Bergmesteren AS har klaga oss inn til Fylkesmannen.

Kommunestyret vil, som Formannskapet, ta liv, helse og miljø på alvor. Vi ser den motstanden som er blant kommunane og folk langs Sunndalsfjorden som eit tegn i tida om at deponi og tildekking er avlegs. Gjenvinning og opprydding er det som gjelder i dag. Folk er lei politikarar, næringsliv og stasbyråkratar som ikkje handle på vegne av miljøet.

Det skal bli moro om Raudsand saka skal opp for rettsvesenet igjen. Den einaste statsmakta som har tatt folk og miljø langs Sunndalsfjorden på alvor er den dømmande. Skal Molde kommune dømmast for å kun tillate tildekking av spesialavfall og ikkje for å tillate drygt ein million tonn avfall oppå der? Om vi skulle dømmast for nokke måtte det vere for ikkje å krevje full opprydding og gjenvinning av spesialavfallet som ligg der.

Dette spesialavfallet som staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å dekke til og ikkje rydde opp i har nokken betalt for at skulle gjenvinnast og nokken har mottatt betaling for det same. Det er per definisjon forbudt å deponere slikt spesialavfall i naturen. Namnet spesialavfall er av staten bytta ut med farleg avfall sidan avfallet kom til Raudsand. Det skal bli interessant å sjå kordan rettsvesenet vurdera denne tillatelsen og dermed hindre opprydding i dag.

Romsdal Tingrett, Frostating Lagmannsrett og Høgsterett sine dommar vil gje godt grunnlag for retten til å vurdere om ikkje folket og fjorden har tålt nok?

I tillegg finns det ei 20 år lang rekke av miljøstatsrådar som har lovt folket og fjorden at det skal ryddast opp. Sist aktive statsråd var kommunalministeren som godkjente ein reguleringsplan laga av 3 tusen i Nesset for å gjelde for 32 tusen i Molde. Rettvist?

Så er det trist at vi ei slik vanskeleg sak nærast er utan ordførar. Ordførar si rolle er å prøve å bringe i hop eit kommunestyre. Torgeir Dahl kjøre eit løp som er heilt motsett med kontakt og møter med departementet prega av hemmeleghald og kun for dei han held med.

Høgre som det største partiet må kunne ha andre, som til dømes gruppeleiar til å føre ordet for seg og ikkje ordføraren. Eller er det heilt tilfeldig at alle representantane frå Høgre og gamle Nesset ikkje skriv under krav om Lovligheitskontroll? Når ein ser på eigarinteresser i Nesset Vekst AS er det rimeleg klart at fleire av desse kommunestyrerepresentantane er inhabile til å handsame Raudsand i kommunestyret. Ordføraren gjør ingenting for å belyse dette.

Molde kommune har kompetanse til å lage ny reguleringsplan for Raudsand fordi det er kommen andre interesser til dvs Midsund og Molde kommunar. Vi er planmynde og kan gjere kva vi vil. Men med ein slik ordførar vi har verkar det nesten umuleg at vi skal styre i eiga hus. Han leitar ikkje etter det vi kan bli einige om, men er blitt hovudtalsmann for eine sida i saka.

Når saka kjem opp igjen vil det ligge føre eit forslag frå Raudt som vi i SV kan støtte. Dette har vi ikkje støtta tidlegare av redsel for at det kunne øydelegge for det fleirtalet vi har vore med å stable på beina frå møte til møte. Dette forslaget vil gjere Moldes folkevalte til dei som skal bestemme kva som skal skje i Molde og ikkje ein reguleringsplan laga av Nesset kommune, som ikkje finns lenger.

Lovverket vi no støttar oss til kjem politisk mykje frå «Arbeidsmiljølovens far», Thorbjørn Berntsen, som tok erfaringane frå det arbeidet med seg som miljøvernminister og fekk fart på avfallspolitikken. Dette arbeidet må vi halde fram med fordi det vil skape mange miljøarbeidsplassar og spare miljøet. Det er dette vi treng i det Grøne skiftet vi er inne i. Avfall som handsamast mest muleg der det oppstår har ein tendens til å ende i kraftig avfallsreduksjon. Det er det vi treng og ikkje store deponi som er farlege og gjer det lettare å ikkje avfallsminimere.

Staten ved Miljødirektoratet, kommunalministeren og miljøvernministeren ryddar ikkje opp i gifta, men prøver å presse Molde kommunestyre til å dekke over og ikkje rydde opp i gamle synder. Eg trur både rettsvesenet og folket i val vil merke seg dette.

Bjørn Jacobsen – kommunestyrerepresentant SV

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22257741.ece

https://www.auraavis.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-5-203363

https://www.tk.no/tiltalt-for-a-ville-berge-helse-og-miljo-pa-raudsand/o/5-51-828644

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/07/09/Tiltalt-for-%C3%A5-ville-berge-helse-og-milj%C3%B8-p%C3%A5-Raudsand-22262896.ece

Raudsand – Vol. 2

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Rausand i Nesset. Foto: Steinar Melby / KSU.NO
Rausand i Nesset. Foto: Steinar Melby / KSU.NO

Av Asbjørn Næverlid

Debatten om avfallsdeponi på Raudsand er en føljetong som har vart lenge, og den er dessverre blitt sterkt polarisert (splittende).

Følelser har i enkelte tilfeller vunnet over saklighet. Det er en uskikk å ta mannen i stedet for ballen, og slikt fører ofte til at kampen hardner til.

Men det er et element her som ikke skal glemmes, denne debatten er på en måte fremtid mot fortid. Det finnes ingen sikre fakta om fremtiden, men desto flere fra fortiden. Det er liten tvil om at dersom motstanderne av deponi ser bakover, så har dem mye ammunisjon å hente.

Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vært en våre mest forurensede fjorder, og advarsler om å hente mat fra deler av fjorden har vært gitt. Luktproblemer og forurensning har også oppstått i nyere tid. Løfter om opprydding har vært gitt, men fortsatt finnes store mengder avfall liggende åpent. Områder i kan i dag utvilsomt kalles «dumpingplass» uten at man beskyldes for å fare med løgn.

Ovenstående er noen kalde fakta fra fortiden, og kan ikke benektes av noen, heller ikke av tilhengerne av deponi. Mot disse fakta står tilhengernes argumenter om fremtiden på Raudsand. Argumentene inkluderer løfter, fakta, påstander, lovprisning og planer for Raudsand som «nasjonal dumpingplass». Ser man på fortiden, er det ikke rart at det finnes motstand mot et deponi, og det bør tilhengerne i høyeste grad ta inn over seg. Det er dessuten faglig uenighet om geologisk egnethet og utbyggingsplaner knyttet til dypvannskai.

Det skal ikke benektes at også motstanderne har malt fanden på veggen og kommet med dommedagsprofetier. Men de har noen dårlige erfaringer, og erfaringer kan ikke verdsettes før man har fått de. Dersom deponiet plasseres på Raudsand, kan ikke tilhengerne presentere sine erfaringer før om noen tiår. Det er i dag umulig å vite om deponiet kan bli til glede for alle, eller sorg for mange. Skulle det bli til sorg, vil den uansett vare evig. Slike deponier forsvinner ikke.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-2/o/5-5-203282

https://www.driva.no/meninger/2020/07/09/Framtid-mot-fortid-p%C3%A5-Raudsand-22258054.ece

https://www.tk.no/meninger/raudsand-vol-2/o/5-51-828273

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101558-raudsand-vol-2

Vindkraft, Raudsand og lokalbefolkning

«Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!»

Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak, meiner lesarbrevskribenten.  

Lokalpolitikarar angrar på at dei stemte for konsesjon til vindkraftselskap. Dei må gjerne angre, men det er ikkje det som er viktig i desse og liknande saker! Det som har skjedd på dette området viser at regjeringane og Stortinget sine ordningar når det gjeld å gje konsesjon til store industriselskap er uhaldbare.

Det er ordningar som berre er til for lettvint å kunne overkøyre lokalbefolkningar. Eit fleirtal i eit kommunestyre er ofte heilt tilfeldig, og ofte har vedtaka karakter av reine kupp. For dei store industriselskapa er ofte på banen og driv med reine bestikkelsar, feilinformasjon og personleg pleie for å oppnå fleirtal.

Men i slike skjebnetunge spørsmål for ei lokalbefolkning må det andre vilkår for handsaming av saker på plass! Det må sikrast at heile befolkninga blir orientert i grundige prosessar , og når kommunen skal gjere vedtak, må det vere klart for alle innbyggjarane i kommunen kva kommunen er i gang med å vedta!

Statsråd Tina Bru sprang nettopp frå denne problemstillinga. Sjølvsagt må det sikrast at utbyggjarar ikkje blir lurt, men å gje all makt til privatinteresser til å ture fram som dei vil, er noko heilt anna! Det er det regjeringane og Stortinget har gjort i lang tid. Og det gjeld ikkje berre vindkraft!. Det gjeld i alle saker der sterke privatinteresser er involvert.

Regjeringane og Stortinget har innført ordningar som gjer lokalbefolkningar til offer for eit spel mellom politikarar og utbyggjarinteresser! Dei tek grunnleggjande rettar frå lokalbefolkningar utan å blunke. Slik er det når det gjeld gruver og anna rasering av natur og eigedom. Slik er det når det gjeld deponi for giftavfall og for ulv. Dei leiiande norske politikarane og Stortinget har laga eit system der rettane til lokalbefolkningane er lagt på skraphaugen!

Her i området er det klart at det nettopp er slik når det gjeld planene om deponi for farleg avfall på Raudsand. Utbyggjingsplanene vart godtekne i Nesset kommune gjennom eit kuppliknande vedtak! Dei som stod bak planene har iherdig og utan blygsel på alle vis prøvd å hindre at Molde kommune skulle ta opp saka på nytt. Men dei tapte den kampen. Men likevel står utbyggjarane enda svært sterkt. For departementet held framleis liv i prosjektet, trass i protestane frå dei 3 kommunane som har størst interesser i fjorden. Og trass i åtvaringar frå ekspertar i Miljødirektoratet.

Enda dei sparsame undesøkingane av Sunndal/Tingvoll/Bergsøyfjorden som per dato ligg føre, skulle tilseie at politikarane nasjonalt sa stopp med ein gong! Iallfall heilt til nøytrale og uavhengige ekspertar har undersøkt fjorden, lekkasjane til fjorden, kva anlegget på Raudsand er god for og kva utbyggjing av eit stort hamneanlegg og transport langs ein farleg kyst og inn tronge fjordar kan få.

Men dei sit på gjerdet og ventar. Ventar dei på at lokalbefolkningane skal ta avgjerda for dei, slik at dei sjølve har nokon å leggje skulda på om noko skulle gå gale? Slik dei nettopp har gjort når det gjeld vindkrafta på Haramsøya? Der dei til og med tillet at ei lita privat gruppe kunne mobilisere politiet mot dei som var mot utbyggjinga?

Magnar Husby

https://www.driva.no/meninger/2020/07/02/Vindkraft-Raudsand-og-lokalbefolkning-22211597.ece

Raudsand, Miljøvernforbundet og aktørene bak prosjektet

Av for Bergmesteren Raudsand AS/Veidekke og Stena Recycling AS: Harald Storvik

Harald Storvik. (Arkiv)

Det var bortimot med glede man leste leserbrevet fra Rune Birger Nilsen i Aura i går. Høflig i formen og et klart forsøk på en saklig debatt, det setter vi stor pris på.

Fra hans bakgrunnsbeskrivelse om Raudsand er det et forhold vi finner nødvendig å poengtere. Han sier at miljøsårene har pågått i mange år og at forbrytelsene er mange og dype. Her håper vi hans oppfatning av forbrytelse er mer i retning av belastning av naturen enn kriminelle forhold. Det aller meste som har foregått og alt som foregår på Raudsand i dag, er i hht lovverket. Med unntak av sist vedtak i Kommunestyret.

Selv om mange sitter med et inntrykk av det motsatte er det et faktum at deponiene i dagen (deponi 1 og deponi 2) er lovlig anlagt (tillatelse er gitt av miljømyndighetene og massene som er lagt i deponiene er i innhold og mengde i tråd med gitte tillatelser). Poenget er at disse deponiene aldri ble avsluttet slik de skulle fordi virksomheten gikk konkurs. Vi som i dag står bak Bergmesteren jobber nettopp med å få lov til å avslutte disse deponiene slik Miljødirektoratet har gitt oss tillatelse til. Deponi 1 er som kjent endelig avsluttet og godkjent i tråd med pålegget som gjaldt her. Nå er det møllestøvsekkene i deponi 2 som står for tur og hvor Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren tillatelse til å etablere et deponi for ordinært avfall og som tar opp i seg avslutningen av møllestøvsekkene.

Vi vil først låse dagens forurensing inne slik at den ikke kommer ut i naturen slik den gjør i dag. Kjernepoenget her er å hindre at vann (regn, snø, bekk som går gjennom dagbruddet) kommer i kontakt med sekkene og drar med seg forurensing i vannveiene og ut i fjorden. Dernest vil vi over møllestøvsekkene bygge et moderne avfallsdeponi for forurensede masser. Dette har to viktige poenger, 1) det gjør at vi over tid får brakt terrenget tilbake dit det var før gruvedriften. Og 2), det gjør at vi klarer å finansiere den nødvendige avstengningen av de hvite sekkene i åsen. Denne finansieringen er nødvendig for å klare å gjøre noe som helst med situasjonen oppe på fjellet.

Vi har god kontroll på hva som finnes i disse sekkene, mange analyser gir oss god kunnskap om dette, i all hovedsak er det aluminiumsoksid og noe hydrat forurenset med litt kobber, sink, bly og nikkel. Tungmetallene er lite vannløselige, men det har nok felt ut en del ammoniakk igjennom årene og noe kobber og sink. Og dessverre, en betydelig andel av saltene har regnet allerede ført ut i fjorden i løpet av disse 20 årene, noe vi ønsker å stoppe men hvor Kommunestyrets flertall har sagt nei. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor..

Videre har Nilsen en oppfatning at man ikke vet hva som ligger i gruvene, der er vi ikke enig med ham. For det første er det ikke «dumpet» avfall hverken lovlig eller ulovlig i sjaktene. Miljødirektoratet, eller KLIF som det het den gang, ga Aluscan tillatelse til å bruke sjaktene til rensing av avløpet sitt ved at sedimenterende materiale skulle felle ut og forbli i gruva. Dette har i stor grad vært vellykket, det er lite fast materiale i utslippet fra gruva. Det utslippet som skjer, er en kombinasjon av vannet fra Real Alloy sine renseanlegg og avrenning fra de deponerte sekkene på fjellet. I tillegg var det tidligere også avrenning fra deponi 1, det deponiet har Bergmesteren effektivt lukket igjen og i prinsippet kommer det ikke utslipp til sjøen derfra nå.

Så det som ligger i sjaktene er produksjonsrester fra gjenvinning av aluminium på Raudsand og det som bobler opp fra sjakten er svært små mengder hydrogen og metan, langt under eksplosjonsgrense, fra aluminiumsrester og muligens fra trevirket i de gamle gruvegangene.

Fremover blir utslippene til sjø enda bedre! Først ved lukking av områdene med de hvite sekkene, og så vil vi ta imot det vannet som Real Alloy slipper ut i dag og behandle i gjenvinningsanlegget for farlig avfall. Dette vannet inneholder salt og mindre mengder tungmetall, begge deler som vi planlegger utvunnet av avfallet.

Sirkulær økonomi i et nøtteskall! Saltet som tas ut kan brukes på Rød og vil være av høyere kvalitet enn det de bruker i dag. Resultat – sikrere arbeidsplasser også der.

Så kommer vi til Nilsens utfordringer om EU direktivene innenfor fagfeltet vårt:

– Deponidirektivet: Metode for avslutning av møllestøvdeponi og etablering av deponi 2 (og 3,4 og 5 lengre frem i tid) følger regelverket. Her må vi av hensyn til leserne henvise til våre søknader til Miljødirektoratet for detaljer, ville fylt hele avisen om det skulle inn her. Miljødirektoratet har satt klare krav til etableringene, helt som forventet og i tråd med direktivene. Vi følger også opp i forhold til Best Practices for deponier, gjeldende fra 2019.null

  • Avfallsdirektivet fra 2008 i kombinasjon med rammedirektiv for avfall som del av EUs sirkulære økonomipakke 2020, er viktige grunnpilarer for etablering av gjenvinningsanlegget for farlig, uorganisk avfall. Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning, sterkere produsentansvar, redusert deponering og et velfungerende indre marked med færre handelshindre og konkurransebegrensninger. Sistnevnte klippet fra Regjeringen. Selve direktivet sier lite om farlig avfall, det går inn under den norske avfallsforskriftens paragrafer, direktivet sier bare at nasjonene skal ha gjenvinningsordninger for diverse typer avfall og kontroll på mottak av farlig avfall – 100% sammenfallende med det vi planlegger på Raudsand.
  • Vanndirektivet, og da Tingvollfjorden spesielt, tilsier at siden den er så forurenset som den faktisk er, det er en kjensgjerning, lang historie med industri på Sunndal og Raudsand, samt nye, store utslipp av tungmetaller og nitrogen fra oppdrett i store deler av fjorden, må denne vurderes særlig. Dagens utslipp har gitt en langsom forbedring frem til 2013, de siste analysene NIVA har gjort for oss indikerer at økt aktivitet i industri og oppdrett har gjort at forbedringskurven har flatet ut. Gjennomføring av prosjektene på Raudsand, hvor teknologien vår nettopp går ut på å fjerne og re-sirkulere tungmetaller, vil derfor gi forbedret vann og sedimentkvalitet. Til og med sjøfyllingen vil forbedre fjorden, siden de verste forurensingene lokalt utenfor Raudsand vil dekkes til. Ekspertene i NIVA har simulert spredning under utfylling og konkluderer med at det vil være nesten ingen spredning av sediment, det er lite bevegelse i vannet på disse dypene og sedimentet er såpass tungt at det som virvles opp vil raskt falle ned igjen.

For ytterligere lesestoff til Nilsen og andre spesielt interesserte, foreslår vi at dere leser vår bindtunge konsekvensutredning på Bergmesterens hjemmeside, tungt men detaljert stoff om mangt rundt Raudsand, og som er gjennomført helt i tråd med de lovkrav som gjelder.

Takk for oppmerksomheten og god sommer!

https://www.auraavis.no/raudsand-miljovernforbundet-og-aktorene-bak-prosjektet/o/5-5-201773

Plukk opp, rens opp, beskytte, bevare og forbedre

Leserbrev av Rune Birger Nilsen – medlem av Norges Miljøvernforbund

Overskriften er beskrivende for Raudsand gruver og deponier. Systematisk forurensning av miljøet i sin helhet har pågått i årevis og forbrytelsene er mange og dype. Det er ikke bare forbrytelsene som setter dype spor. Miljøsårene er så store at selv etter opprydning og rensing vil det ta svært mange år før miljøet finner tilbake til god tilstandsklasse. Særlig angår dette vannmiljøet som er meget tett tilknyttet disse gruver og deponier. Ukjent innhold i gruver og deponier på land og i sjø er utført på ulovlige måter, og avfallet påvirker omgivelsene kontinuerlig.

Næringslivet ønsker å rydde opp, det skal de har kreditt for, ingen skal ta fra næringslivet viljen til å rydde opp. Noe helt annet er å «justere» deponier inneholdende mikset ukjent farlig avfall, og i tillegg anlegge et nasjonalt deponi for farlig avfall, som også resulterer til mer masse dumpes ut i Tingvollfjorden. Vi vet at både jord og vann er forurenset og deler av fjordsystemet innehar kjemisk og økologisk tilstand dårligere enn god. Næringslivet og politikerne i særdeleshet skal ha kunnskap om kontrollgrunnlaget. Kontrollgrunnlaget er en forsikring mot at avgjørelser ikke fattes på feil grunnlag.

Jeg vil med det utfordre næringslivet og politikere på en påstand som næringslivet og politikere må svare ut med en gode begrunnelser. Dere har muligheten til å opplyse meg selv og leserne, benytt muligheten.

Innledning til påstand: Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalen. Dette innbefatter en rekke rettsakter som blant annet angår vannmiljøet, deponi og avfall.

Påstand:

Inneværende avfall i gruver, deponier og etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand bryter med følgende direktiver (kontrollgrunnlaget):

2000/60/EC (Vanndirektivet)

1999/31/EC (Deponidirektivet)

2008/98/EC (Avfallsdirektivet)

Begrunn hvorfor disse direktiver ikke brytes i dag og hvorfor de ikke brytes ved etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

https://www.auraavis.no/raudsand-plukk-opp-rens-opp-beskytte-bevare-og-forbedre/o/5-5-201512

Raudsand – vol. 1: En beslutning for evigheten

Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. (Arkiv)
Hvor bærekraftig er dette for Raudsand, spør innsenderen. 

En giftdeponiplassering på Raudsand er en beslutning for evigheten. Avfall som blir lagret der, blir ALDRI flyttet/fjernet igjen. Raudsand vil for alltid være synonymt med bygda hvor det nasjonale giftlageret er, akkurat som Langøya. Tilflytting og ønske om fortsatt å bo på Raudsand vil sannsynligvis påvirkes negativt, folk vil heller bo andre steder i Molde kommune og eventuelt pendle til arbeid ved anlegget.

Bygda har mistet arbeidsplasser, skole, butikk og post. Å skape arbeidsplasser der ved hjelp av et nasjonalt giftdeponi vil kun skape økonomiske fordeler for Molde kommune på Raudsand sin bekostning. Bygda er liten og en ytterkant som nå kan bli belastet med ulemper for å skape fordeler og inntekter til storkommunen.

Så er det store spørsmålet: Hvor bærekraftig er dette for Raudsand? «Bærekraftig brukes her i betydning «tilfredsstille dagens generasjons behov, men uten å skade eller skape ulemper for kommende generasjoner». Det som er sikkert, er at om 100 år, og for all fremtid vil Raudsand være «giftbygda».

Dersom utsiden av anlegget om 100 år har rustne låser og ødelagte dører, så vil virkelig skilt advarsler om «farlig område» være på sin plass. Skulle en lekkasje til fjorden skje, så har Molde kommune fått en katastrofe i sin periferi som også vil skade store områder utenfor kommunen.

Det har også vært motstridende påstander om de geologiske forhold på Raudsand, og om fjellstrukturen er egnet for å etablere et evigvarende avfallsdeponi.

Nasjonalt sett er en plassering på Raudsand ulogisk. En avkrok på Nordvestlandet, med et dårlig lokalt veinett, uten gode veier, kryss og fortau, og foreløpig også uten nødvendig infrastruktur også på sjøsiden. Angående sjøtransport, så er sjøveien lang og via havstrekninger som Stadhavet og Hustadvika fra steder hvor mesteparten av avfallet produseres. Hvem betaler for lange transportstrekninger? Er det i norsk industris interesse med slike utgifter?

Men det er uansett viktig for lokalbefolkningen at ALLE flagger sitt klare standpunkt i denne saken, med begrunnelser som viser hvordan fordeler og

Ulemper er ivaretatt og vurdert. «Bærekraftig opptreden» har her et ansikt som er svært synlig for Raudsand. Beslutningstakere (politikere) har i denne saken et særlig ansvar for å tenke lengre enn sin egen levetid og dessverre kan ikke gravsteiner stilles til ansvar.

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-1-en-beslutning-for-evigheten/o/5-5-200201

https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/101227-raudsand-vol-1

Ope brev til Molde kommunestyre

Leserbrev i papirutgaven av Romsdals Budstikke fra Gjemnes Senterparti og Møre og Romsdal Senterparti

Tove Henøen, Møre og Romsdal
Tove Henøen – fylkesleder i Møre og Romsdal Senterparti

Gode kommunestyrerepresentantar i Molde kommune!

Før kommunevalet i 2019 hadde Gjemnes Sp programfesta motstand mot etablering av deponi på Raudsand. Det var fordi vi som nære naboar til deponiområdet har vore vitne til og fått god kjennskap til det som har gått føre seg på staden etter gruveavviklinga i 1982-83. Miljøkonsekvensane av aktiviteten frå 1990-talet og utover gjer at vi ser med stor uro på alle vidare planer for deponering på Raudsand. Vi vil neppe nokon gong få friskmeldt Tingvollfjorden med stadig ny tilførsel av ureine og uønska massar.

Forureining av fjord og grunnvatn med alvorlege og langsiktige konsekvensar for liv og helse er eit lite omtala tema hos tilakshavar og støttespelarar i Nesset. Forståeleg nok; for rein fjord og deponi i dårleg berg går liksom ikkje i hop.

Mange av oss som lever av og forvaltar norsk natur er gjerne Sp-veljarar. Den grøne kløveren vår uttrykkjer ei tru på grøne næringar og vi ser at eit godt omdømme er viktig for at det naturbaserte næringslivet skal vere levedyktig. Difor vil vi tru at Sp-folk lettare forstår verdien av rein fjord og reint vatn i matproduksjonssamanheng. Siste månadene har akkurat dette fått ekstra fokus, og det må gle alle som er opptekne av berekraftig naturforvaltning. Langsendt avfall til ueigna deponilokasjon er det motsette.

At først Nesset kommune, og no Molde kommune, med nokre få km strandlinje langs Tingvollfjorden, skal få avgjera deponispørsmålet åleine, meiner vi er heilt urimeleg. Ikkje minst ut ifrå det faktum at deponiområdet praktisk tala ligg på kommunegrensa, og tilstøytande grunneigarar på Gjemnessida er sterkt imot vidare deponeringsaktivitet.

Molde og Gjemnes kommune har ei lang felles grense frå øvst i Batnfjordsfjella/Langdalen til Tingvollfjorden ved Raudsand. Dei har over tid oppretta eit godt samarbeid på mange felt. Dette samarbeidet må no og gjelde felles ansvar for vidareføring av eit intakt naturgrunnlag for at komande generasjonar kan bygge og bu her. Fjorden er eit felleseige med fleire andre kommunar, og inngrep her vil påverke store deler av fylket. Vi synest Molde kommune må vise naboane respekt ved å legge føre var-prinsippet til grunn og gå imot deponiplanene på Raudsand. Det vil utan tvil vera det beste for regionen vår framover.

Gjemnes Sp ønskjer med dette å støtte Molde Sp og øvrige kommunestyrerepresentantar i kampen vidare mot deponiplaner på Raudsand. Lykke til!


STYRET I GJEMNES SENTERPARTI

KOMMUNESTYREGRUPPA GJEMNES SENTERPARTI

TOVE HENØEN, Møre og Romsdal Senterparti

Vi vant!

Et klart og tydelig Nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand blir innarbeidet i strategiplaner.

Glad for vedtak: Gunnhild Meringdal i Molde Frp.
Foto: Bjørn Brunvoll

Skrevet av Gunnhild Meringdal, fylkesrepresentant for FrP

Vi i FRP har jobbet lenge mot etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand. På dagens (16/06) fylkestingsmøte ble følgende forslag fremlagt:

  • Møre og Romsdall fylkeskommune sier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Molde kommune.
  • Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, et forsterka grunnlag for å hindre at et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir etablert på Raudsand., samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Vi er fornøyd med at vårt vedtak ble vedtatt med et klart flertall, 34 stemmer. Vårt tilleggsforslag blir nå lagt under saken som omhandler regional planstrategi 2020-2024. Der vil dette gi føringer for det videre arbeidet, og et klart og tydelig Nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir innarbeidet i strategiplaner.

Dette medfører at denne saken nå har fylkeskommunen i ryggen i det videre arbeidet inn mot regjering og Storting for å kunne hindre en slik etablering her i fylket.

Så vi sier ikke en ting og gjør noe annet, som enkelte andre gjør, men er tro mot våre velgere og står på så godt vi kan i saker som vi blant annet frontet i valgkampen. Deponisaken var en viktig sak for FRP når det gjaldt kommune- og fylkesvalget 2019.

Gunnhild Meringdal, fylkesrepresentant for FrP

Glad for deponi-vedtak

Er fornøgd med vedtak i fylkestinget.

Frank Sve, Frp 
Frank Sve, Frp 

Møre og Romsdal FrP er svært fornøgd med at eit stort fleirtal i Fylkestinget sitt møte i dag den 16/6-2020, støtta FrP sitt framlegg i Regional planstrategien for Møre og Romsdal Fylke 2020-2024 med eit klart og tydelig,

– NEI til etablering av eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand.

Møre og Romsdal fylke må no arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall blir etablert på Raudsand i Molde kommune, og at det vert gjennomført grundige og nødvendige miljøundersøkingar av fjorden.

Dette betyr at arbeidet, «Nei til deponi av uorganisk farlig avfall på Raudsand» -har fylkeskommunen i ryggen i dette arbeidet inn mot regjering og Storting for å kunne hindre ei slik etablering her i fylket.

Mvh

Frank Sve

Fylkesleiar og gruppeleiar i Møre og Romsdal FrP .

https://www.driva.no/meninger/2020/06/16/Glad-for-deponi-vedtak-22090819.ece

Kem skal rydde opp i giftdeponiet i Molde om 50 år?

Leserbrev av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Kommunestyrerepresentant for SV: Bjørn Jacobsen. 
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
Kommunestyrerepresentant for SV:Bjørn Jacobsen.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Langøyene i Oslo hadde avfallsdeponi fram til 1950. No 70 år etterpå kostar det kommunen opp mot 300 millionar kroner å rydde opp etter år med utlaking av giftstoff og no seinast kom bosset rett opp av bakken.

«Det er særlig konsentrasjoner av bly, kvikksølv og såkalte polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som kan utgjøre en helserisiko» heiter det i Multiconsult sin rapport. Dette har fått Oslo kommune til å reagere og stenge øya fram til 360 tusen tonn jord er påført og sikring av deponiet er utført.»

Er dette situasjonen i Molde når alle har forlatt Raudsand og berre avsiget er igjen? Kva vil det koste i kommunebudsjettet for ikkje å snakke om tilhøva for folket på Raudsand og i Sunndalsfjorden?

Er det Miljødirektoratet, Kommunaldepartementet, Miljøverndepartementet eller kanskje Nesset Næringsforening som skal rydde opp i framtida?

Er det dette vi i Molde skal by framtidige generasjonar på? Kan vi aldri lære at å fylle avfall oppå avfall som ikkje er sikra mot avsig i botnen umuleg kan bli bra?

Då har eg enda ikkje nemnt planane om Nasjonalt deponi for farleg uorganisk avfall. Høgsterett har dømt, utøvande makt gjer tillatelse til å fortsette og lovgivande makt klare ikkje å komme opp med ein avfallspolitikk som samsvarar med den nasjonale avfallspyramiden. Den som skulle ha vore nasjonal politikk i snart ein generasjon!

Dømmande, utøvande og lovgivande makt må bli einige. Kor lenge skal folket og fjorden lide for gamle og nye miljøsynder?

Molde kommune har per definisjon planmyndigheit og kan omregulere heile Raudsand området om vi vil. Og vi vil sette miljø og helse først og med det ikkje gje tilatelse til nokke nytt deponi.

Molde SV kjem i kommunestyret til å støtte formannskapets innstilling om å ikkje gje tillatelse til å bruke ei avkjøring som føre til stort deponi.

Det er ikkje opprydding i møllestøvsekkane, men tildekking vi snakka om. Vi treng då ei avgrensing i m2 masse og enda tydelegare tidsavgrensing.

Molde SV vurdere derfor å foreslå følgjande tillegg til Molde Formannskap sitt vedtak:

«Det gis en tillatelse til å bruke avkjøringa for å dekke til møllestøvsekkene som ligg i deponi 2 med inntil 21700 m2 ikkje farleg masse. Dette tidsbegrensast til ut 2020.»

Dette på tross av at møllestøvsekkane burde vore behandla som det spesialavfallet det er og som avsendar har betalt for. Og nokken har mottatt betaling for.

Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/14/Kem-skal-rydde-opp-i-giftdeponiet-i-Molde-om-50-%C3%A5r-22072461.ece

Kom i gang med opprydding og drift på Raudsand!

Bergmesteren Raudsand. 
        
            (Foto: Øyvind Leren)
Bergmesteren Raudsand.  FOTO: ØYVIND LEREN

Skrevet av Styret i Nesset Næringsforening

Bergmesteren Raudsand har endelig fått tillatelse fra Miljødirektoratet til å starte oppryddingen i Møllestøvdeponiet og etablere deponi 2 for ordinært avfall. For å komme i gang må de søke Molde kommune om en ordinær byggetillatelse og dispensasjon for å få krysse fylkesveg 666 for å komme seg fra Kristenvika og opp til møllestøvsekkene og deponi 2. Dispensasjonen gjelder frem til Bergmesteren Raudsand har fått søkt om og bygd en undergang/kulvert, som løser de trafikale utfordringene med kryssingen av fylkesvegen.

Det er ikke det Nasjonale gjenvinningsanlegget som skal bygges. Det er en sak som handler om å komme i gang med tildekkingen av møllestøvsekkene og etablere deponi 2 for ordinært avfall. Etter flere års arbeid er reguleringsplanen endelig godkjent, og de nødvendige tillatelser er gitt av Miljødirektoratet. Nå er det kommunestyret som skal behandle byggesøknaden.

Normalt er det kommuneadministrasjonen v/Teknisk, Plan, Næring og Miljø som behandler og gir byggetillatelser, men for Raudsand har politikerne altså vedtatt at alle saker, også ordinære byggesøknader, skal behandles av politikerne og ikke fagekspertisen i Teknisk. Forstå det den som kan.

Formannskapets innstilling til kommunestyret i 6 punkt framstår som uforståelig for uinnvidde: I ett punkt sier man kategorisk nei til deponi, mens man i et annet punkt åpner for deponering.

Den røde tråden i forslaget er mistilliten til Bergmesteren, forsøk på overprøving av tillatelsen gitt av Miljødirektoratet, og en omkamp på reguleringsplanen vedtatt av Kommunaldepartementet. Politikerne har tydeligvis ikke vurdert hvorvidt et formannskap eller et kommunestyre har myndighet til å overprøve en tillatelse gitt av vår øverste forurensningsmyndighet, eller om nevnte organ kan endre en reguleringsplan godkjent av Kommunaldepartementet.

Nesset Næringsforening gjennom årene deltatt aktivt i arbeidet med tidligere Nesset kommune sin Strategiske næringsplan. Arbeidet har i stor grad handlet om å se de naturgitte mulighetene og fortrinnene vi har for å legge til rette for nye arbeidsplasser rundt om i bygdene våre. Med Raudsands industrihistorie har fokuset vært å blant annet utnytte de mulighetene i de gamle dagbruddene til tidligere Rødsand Gruber til en «bærekraftig utvikling av deponi for forsvarlig lagring av avfall.»

Aldri før har vi vært så nærme en løsning! At det finnes politikere som skulle forsøke å trenere eller ta omkamp på lovlig fattede vedtak og tillatelser, opplever vi i Nesset Næringsforening som en lite tillitsvekkende handling.

I tillatelsen til deponi 2 og møllestøvsekkene gitt av Miljødirektoratet den 27. april er blant annet tillatte masser, krav til utformingen av deponiet, krav til møllestøvdeponiet, krav til miljøovervåking og etterdrift utførlig beskrevet. Her er det landets fremste fagmiljø som har satt vilkårene! Det er bekymringsfullt både i denne saken og andre saker der «selvutnevnte forståsegpåere» skal overprøve både etablerte fagmiljø og våre fagmyndigheter.

Fra tillatelsen til Miljødirektoratet kan vi nevne: Gateoppsop, bunnaske etter utsortering av metaller, avgangsmasse fra gruveindustrien, betong, sedimenter fra mudringsoperasjoner, skytebanemasser, masser fra bygg- og anleggsvirksomhet og gravemasser fra urbane og industrielle områder.

Vi har ventet på opprydding og muligheter for ny virksomhet på Raudsand i snart 20 år. Mangel på tiltakshavere, reguleringsplan og nødvendige tillatelser har så langt vært de største bremseklossene for å komme i gang. Nå er det på plass. La oss derfor komme i gang med oppryddingen og grunnlaget for ny virksomhet og nye arbeidsplasser på Raudsand!

Navnet deponi 2 kommer til orientering som en følge av at deponi 1 allerede er fullført og isådd en gressblanding bestående av fåresingel, rødsvingel, engkvein og hvitkløver slik at naturlig vegetasjon kan spire og gro.

Nesset Næringsforening
Styret

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/11/Kom-i-gang-med-opprydding-og-drift-p%C3%A5-Raudsand-22054034.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/06/11/Kom-i-gang-med-opprydding-og-drift-p%C3%A5-Raudsand-22047900.ece

Svar på innlegg om Raudsand: Mørke krefter og stygge påstander

Leserbrev Av John Strand, Bergmesteren Veidekke ASA/Bergmesteren Raudsand AS, Max Trandem, Geir Sørensen, Stena Recycling AS og Harald Storvik Bergmesteren Raudsand AS

Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)
Harald Storvik, Bergmesteren Raudsand AS. (Arkiv)

Det var med undring vi leste innlegget i Aura Avis tirsdag 9. juni fra styreleder Lodve Solholm og nestleder Stig O. Jacobsen på vegne av styret i organisasjonen Giftfritt Molde. Undring over hvor mye feil man kan fremsette på så lite plass. Vi fatter oss i korthet her, vi tror ikke det brede publikum er interessert i denne dialogen.

Vår oppgave er å sørge for at lokale og sentrale politikere har korrekt beslutningsgrunnlag. For de forskjellige beslutningen som tas rundt industriområdet på Raudsand. Derfor ligger våre mer enn 100 dokumenter åpent på Bergmesterens hjemmeside.

Solholm og Jacobsen mener vi er «krasse og nedlatende» i vår avvising av diverse påstander fra Chiara Isola og Ola Øverlie. Påstander uten dekning blir ikke riktigere av å gjentas. Vi baserer oss på fagmiljøene fra Norconsult, Multiconsult, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Rambøll, Sweco og Kystverket og deres rapporter.

Som eksempel på hvor feil de tar, en påstand om at Nordens ledende avfallsselskap ikke har løftet et gram farlig avfall. I Sverige er Stena den desidert største aktøren i farlig avfallsmarkedet og de innehar også en ledende posisjon i Norge, der man sitter i styret for Norsk Forening for Farlig Avfall. Tror ikke vi trenger si mer om kompetansen til Jacobsen og Solholm.

I forhold til Raudsand har Veidekke hovedsakelig sin kompetanse innenfor tunnel og anlegg samt etablering av industribygg, men vi kan også nevne at de nylig har avsluttet et omfattende oppdraget utført for Exxon Mobil utenfor Tønsberg? Dette har vært omtalt som Nord-Europas mest forurensede grunn etter flere hundre års industri- og senere oljeraffinerivirksomhet, inkludert bomber fra krigen. Nå er alt ryddet opp. På Langøyene i Oslofjorden rydder man opp i Oslo kommunes tidligere avfalsdeponi og tilrettelegger for badeliv og rekreasjon? Lokalt synes de herrer allerede å ha glemt opprydningen i deponi 1 på Raudsand og at vi har startet å rydde i de gamle storsekkene på fjellet?

Vår språkbruk ved gjentatte kritikker av Solholm og Jacobsens tidligere innlegg får publikum ha sin oppfatning om, vi påstår at vi konsekvent holder en faglig tone, usaklighetene synes å komme fra andre aktører.

Videre synser og spekulerer Solholm og Jacobsen fritt rundt hvilke interesser vi har for prosjektet og konkluderer selv med økonomi. Der har de selvsagt helt rett, ingen aktører tar på seg milliardinvesteringer uten å ha en forventning om forrentning av investeringen. I motsetning til hva enkelte lokalpolitikere synes å tro, er både Veidekke og Stena private, ikke statlige selskaper som holder mange tusen arbeidsplasser i live og skaper god avkastning til eierne. Slik sett er det heldig for Molde at Veidekke hadde tilgjengelig tomt på Raudsand etter tidligere asfaltproduksjon på stedet.

Om metodevalg for oppryddingen etter «gamle miljøsynder» har også Solholm og Jacobsen sine meninger. De burde ha fått med seg at det ikke er Bergmesteren, Veidekke eller Stena som har bestemt hvordan dette skal utføres, men Miljødirektoratet. Løsninger som tiltakshaverne er helt enige i.

Avslutningsvis håper vi på et høyere saklighetsinnhold i eventuelle fremtidige innlegg imot prosjektene våre, det er viktigere for oss å ha fremgang i prosjektet enn å bruke ressurser på unødvendig slakt.

https://www.auraavis.no/svar-pa-innlegg-om-raudsand-morke-krefter-og-stygge-pastander/o/5-5-198787

https://www.driva.no/_incoming/2020/06/10/M%C3%B8rke-krefter-og-stygge-p%C3%A5stander-22043061.ece

Store selskaper – sterke krefter

Leserbrev av Styret i organisasjonen Giftfritt Molde: Lodve Solholm, styreleder, Stig O. Jacobsen, nestleder

Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll.
Raudsand sett fra Honnhammaren i Tingvoll. Foto: Tommy Rustad

Planene om å etablere et nasjonalt anlegg og deponi for farlig avfall på Raudsand er nå stadig i fokus gjennom at man til slutt måtte akseptere at et flertall i Molde kommunestyre forlanger å få å ha et ord med i laget i denne viktige saken.

I den sammenheng registrerer vi at tiltakshaver, Bergmesteren Raudsand AS (BMR), sin retorikk, språkbruk og holdning overfor motstanderne tar en stadig krassere og mer nedlatende form. Vi ser at ethvert argument knyttet til usikkerhet og risiko ved prosjektet, konsekvent avskrives og underkjennes som skremselspropaganda, løgn og desinformasjon. At det overhodet ikke skal være risiko forbundet med et slik prosjekt, er usannsynlig og gir ingen troverdighet. Hvorfor har det tatt så mange år å nødvendige tillatelser tross sterkt press fra utbygger og andre? Miljødirektoratets konklusjoner senest nå i april, tyder klart på at våre myndigheter fortsatt er usikre på prosjektet.

Organisasjonen Giftfritt Molde finner det oppsiktsvekkende at høytstående representanter fra de ulike samarbeidende selskaper i prosjektet, dvs. konsernadvokat Jon Strand (Veidekke), Geir A. Sørensen (innleid konsulent Stena Recycling) og Harald Storvik (daglig leder BMR), gjør forsøk på å overkjøre enhver form for motstand i den offentlige debatt. En bør kunne forvente at et ansvarlig børsnotert selskap ikke opptrer fullt så arrogant overfor andre meningsbærere slik som vi for eksempel har vært vitne i reaksjonene på leserinnlegget fra Chiara Isola i Romsdals Budstikke 14.05.20.

«Isola-rapporten» ble utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie i 2017. Giftfritt Molde vil understreke at vår organisasjon, herunder ledelse eller styre, hverken har hatt noen befatning med rapportens innhold eller dens finansiering slik det påstås. Arbeidet med rapporten var ukjent for organisasjonen helt frem til den ble offentliggjort. Isola og Øverlie er for øvrig blant flere kompetente idealister som har engasjert seg i deponisaken. I tillegg til en variert arbeidserfaring har Isola en BSc fra Polyteknisk Universitet i Milano (Fakultet for sivil- og miljøteknikk) og flere mastergrader bl.a. i Energiledelse og miljøteknikk, samt MBA-studier ved Blekinge Tekniske høyskole. Ola Øverlie er bergingeniør og har vært direktør ved flere gruveselskaper opp gjennom sin lange karrière. Han har inngående kjennskap til den tidligere gruvevirksomheten på Raudsand. Disse to må derfor anses å ha legitime synspunkter og relevante saksopplysninger å komme med. Det oppleves som sjofelt å gjøre disse to selvstendige ressurspersonene til redskap som er kjøpt og betalt av vår organisasjon.

Økonomiske interesser

Hvilke interesser har så tiltakshaver? Det må vel være lov å anta at det private selskapet BMR AS og dets aksjonærer nærmest utelukkende har økonomiske interesser av Raudsand-prosjektet. Og når det gjelder «farlig avfall» snakker vi dessuten om store penger. For så vidt ikke noe galt med det, men argumentene til aktørene bak prosjektet må vel primært bedømmes ut fra nettopp dette forhold?

Det vises ofte til at det er store selskaper som står bak BMR. De forsøker å skape et inntrykk av at det er en garanti for ansvarlig, etisk og lovlig drift. Det er riktignok store aktører på aksjonærsiden her, men historien viser at det i deres tilfelle ikke er noen garanti for opptreden i henhold til lover og regler. Veidekke er dømt for ulovlig prissamarbeid for kort tid siden i tidenes største skandale i denne sektor. Stena har hatt flere saker der myndighetene har truet med stenging av anlegg som de opererer, på grunn av brudd på gjeldende lover og bestemmelser.

Det er rimelig grunn til å anta at Veidekke neppe er kommet frivillig inn i Raudsandprosjektet. De har eid arealer i området etter en overtagelse av annen virksomhet. Nå sitter de nærmest fast her, i et område med forurenset grunn og mangeårige myndighetskrav mot BMR om opprydding og trussel om dagmulkter på grunn av brudd på forutsetninger som var avtalt.

Videre er det svært viktig å merke seg at ingen av selskapene som nå er involvert på Raudsand, har noen gang løftet ett gram farlig avfall. De har industrierfaring, ja – men mangler kompetanse og erfaring på området farlig avfall. Det er mulig at gjenvinningsløsningen de selger inn kan bli til noe i fremtiden, men pr. i dag er den på forsøksstadiet. Den er hverken uttestet eller kjørt i industriell skala. Det er svært betenkelig og må i høyeste grad kunne karakteriseres som risikobetont. Disse forhold har også Miljødirektoratet stilt spørsmål ved.

Ikke blind tillit

Ovenstående viser at man ikke skal ha blind tillit til selskaper bare fordi de er av en viss størrelse. Selskapenes størrelse blir heller ikke mer legitimt som argument for tillit, selv om det gjentas aldri så mange ganger. Det er etter vår oppfatning betimelig å spørre om aktørene bak Raudsand-prosjektet fortjener befolkningens tillit i denne saken. Farlig avfall er en krevende type virksomhet som krever betydelig kompetanse og erfaring. Det har ikke aktørene bak Raudsand! Vi lar oss ikke overbevise av glanset papir, oppdragsrapporter og ensidig fokus på arbeidsplassregnskapets positive side. Disse gjennomgripende og risikofylte planene krever noe mer!

Det må tas på alvor og bør gjøre inntrykk at en rekke fremtredende fagpersoner, institusjoner og nasjonale myndigheter stiller kritiske spørsmål til prosjektet. Flere av disse har sendt sine skeptiske merknader som høringsuttalelser når det har vært aktuelt.

Det viktigste argumentet for tiltaket synes å være nye industriarbeidsplasser til Nesset. Det må da gå an å skaffe arbeidsplasser på annen måte enn gjennom et så risikobetont tiltak? Og uten det går på bekostning av allerede etablerte virksomheter?

Gamle synder

Opprydding er et omstridt begrep hva gjelder «gamle miljøsynder» på Raudsand. Mange er av den klare oppfatning at så lenge man ikke kan dokumentere hva som er dumpet i grunnen fra tidligere tiders virksomhet, bør ikke arealet bare tildekkes; og i særdeleshet ikke med nytt avfall. Tildekking kan ikke alltid skjønnmales som opprydding!

Der vi står nå, ser det ut som kampen hardner til.

Takk til de partier og de folkevalgte som har som nå står opp mot sterke krefter i denne saken – til det beste for Molde og for kommunene rundt. De politikere som er skeptiske til at et «giftdeponi» får etableres i vår kommune, tar åpenbart sin rolle som ombud for sine innbyggere på det største alvor. De gjør en viktig jobb for miljøet, befolkningen og næringslivet i vårt område – i vår tid og for kommende generasjoner.

https://www.tk.no/deponisaken-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-51-813957

https://www.auraavis.no/raudsand-store-selskaper-sterke-krefter/o/5-5-198090

https://www.driva.no/nyheter/2020/06/05/Store-selskaper-%E2%80%93-sterke-krefter-22003774.ece

Det er tydelig at det ikke bare «deponimotstanderne» som er usikker og skeptisk til prosjektet

Torbjørn Polden har hatt et leserinnlegg i flere lokalaviser de siste dagene. Han er bekymret for at deponidebatten er ubalansert, lite faglig fundert og preget av mistro og mistenkeliggjøring.

Synnøve Almaas Harstad 
        
            (Foto: Privat)
Synnøve Almaas Harstad  FOTO: PRIVAT

Skrevet av Synnøve Almaas Harstad

Han ønsker seg en debatt som er faglig forankret og tar avstand fra «selvoppnevnte eksperter» og «forståsegpåere» sine meningsytringer.

Om man leser hele hans lange innlegg, blir det åpenbart at før han er ferdig med sitt innlegg, har mannen falt for eget grep. Det er et strålende ekspemel på hvordan gå i ring og til slutt bite seg selv i halen. Han gjør selv nettopp det som han advarer mot og beskylder andre for.

Han oppkaster seg ellers til overdommer i deponisaken, deler ut karakteristikker, bedømmer hva som er «riktige» synspunkter og hva som ikke er det, og hvem som med troverdighet kan fremme ytringer. Han fremstår selv som den fremste representanten for useriøse ytringer, beskyldninger og mistenkeliggjøring av andres holdninger og motiv.

I sin retorikk gjør han seg bruk av teknikken «gjentagelser» for å styrke opplevelsen av sannhetsgehalt i sitt innlegg. Videre karakteriserer han motstanderne relativt ensidig som folk som mangler faglig innsikt og etisk standard. Han påstår at man fabrikerer bevis og ikke har ærlig manns fremferd. Dette er så grove beskyldninger at om man hadde ansett Polden for å ha injurierende kraft, kunne dette fått konsekvenser.

Polden viser til ulike rapporter som tiltakshaver har lagt frem. Det relevante spørsmålet her er: Hvilken av de nevnte rapporter gir prosjektet og planene som helhet sin godkjenning? Hvor vanskelig er det å få godkjenningsstempel om bestilllingsmandatet er avgrenset til et smalt felt, og om det i tillegg er formulert tjenlig for saken og ønsket resultat? Hvis det er så enkelt som Polden hevder, hvorfor er ikke prosjektet godkjent for lengst og trekker ut over mange år? Det er tydelig at det ikke bare «deponimotstanderne» som er usikker og skeptisk til prosjektet.

Det må være lov å minne om at våre fremste fagmyndigheter gjennom flere år har stilt en rekke kritiske spørsmål til Raudsandprosjektet. En kan her henvise til utallige rapporter fra Miljødirektoratet helt siden 2015, og senest nå fra april 2020. Her pekes det bl.a. på

– Geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forhold – ikke tilstrekkelig avklart om Raudsand er egnet som lokalitet for farlig avfall.

– Planlagt behandlingsmetode (Halosep) – ikke gjennomført pilotforsøk i større skala. Ikke dokumentert at metoden vil fungere etter intensjonen.

– Steinfylling for dypvannskai – vurdering om steinfylling planlagt etablert i sjø vil ha tilstrekkelig stabilitet mangler, og om steindumping vil føre til spredning av eksisterende forurensing (bunnsedimenter).

– Tidsplanen – mange usikkerheter og investeringer gjenstår for å kunne starte opp i henhold til BMR sin plan (2024/25).

Miljødirektoratet konkluderer ut fra disse og andre forhold at man er usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/25, selv dersom alt går etter planen for tiltakshaver.

Når Torbjørn Polden påberoper seg å ville ha en faglig forankret debatt, er det godt gjort å overse de foran nevnte forhold. Han foreleser deponimotstanderne om hvordan debatten bør foregå, om hvilke synspunkter som er faglig holdbare og hvilke som ikke er det. I dette lys, er hans innsats for å lage et «vrengebilde» av faglige opplysninger som foreliggger og som blir fremført av deponimotstanderne, intet mindre enn en imponerende prestasjon.

Synnøve Almaas Harstad

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/05/%C2%ABDet-er-tydelig-at-det-ikke-bare-%C2%ABdeponimotstanderne%C2%BB-som-er-usikker-og-skeptisk-til-prosjektet%C2%BB-22002326.ece

SV-politiker Bjørn Jacobsen farer ikke med løgner

Svar til blant annet Thorbjørn Polden om planene på Raudsand.

Bildet kan inneholde: 1 person, smiler, nærbilde og innendørs
Skrevet av  Ann-Karin Sæther

Det forundrer meg alle påstander som kommer mot Bjørn Jacobsen (SV) når det gjelder deponi for farlig avfall på Raudsand. En velkjent og betent sak spesielt siden motstanden mot søknaden om det nye nasjonale/internasjonale deponi for uorganisk farlig avfall ( Giftdeponi) startet for 3 år siden av Bergmesteren Raudsand AS v/ Harald Storvik. For det første så har ikke navnet Bergmester`en noe særlig med navnet «Bergmester» å gjøre, siden navnet heller handler om Mineralkunnskap i fjell, men derimot lagring av enormt store deponier med uorganisk farlig avfall, så deretter navnet «Giftavfall» som vi kaller det som ei forenkling av og en dagligdags omtale av rett og slett Giftig avfall.

Jeg har lest i aviser i det siste og mange kommentarer og er rimelig overrasket over truslene og ordbruken som foregår i sosiale media (FB) hvor Molde Kommune og Bjørn Jacobsen får kraftige beskyldninger mot seg som en uvitende løgner som ikke har satt seg inn i saken når han velger å stå frem som en stor motstander imot planene. Det påstås at han ikke har vist noen interesse av å kreve opprydding av de mye omtalte deponiene som har ligget åpne på Raudsand i ca 20 år uten noen form for opprydding heter det fra de som roper høyest.

Det er der jeg spesielt stusser på om noen egentlig har fått med seg historikken i denne saken? For i Spørretimen på stortinget 16 oktober 2002 var allerede Bjørn Jacobsen bekymret for små og store innbyggere både på Raudsand, nabokommunene og ikke minst det forurensede miljøet.

Det er mange som påstår at vi som ikke bor i bygda Raudsand, ikke har noe med denne saken å gjøre. Men dette handler ikke om Raudsand alene, men Sunndal/Tingvollfjorden og dets allerede forurensede område, og nei, det er ikke alle i Bygda Raudsand som ønsker disse planene velkommen. Men mange tør rett og slett ikke å stå frem pga. nettopp sjikane og trusler de må leve med i samme bygd. Da er det greit å ha andre til å snakke for seg. Jeg tar her for meg KUN 1 av 3 saker hvor Bjørn Jacobsen har stilt bekymringsspørsmål på Stortinget vedrørende forurensningen og tidligere miljøkriminaliteten på Raudsand.

Det høres så flott ut når Bergmesteren Raudsand AS (BMR) og Veidekke sier de skal rydde opp. Det er IKKE opprydding de bedriver, det er overdekking på toppen av farlig avfall de driver med. avfallet ligger der fortsatt i utett fjell og renner hist og her i fjord og grunnvann. Få det inn en gang for alle. Hadde det blitt ryddet opp og vekk, hadde forståelsen og respekten kansje blitt noe annerledes. Tror virkelig noen at en kasserolle med lokk på toppen er potte tett, når bunnen er full av sprekker og hull? Dessuten har Bergmesteren Raudsand hatt krav om å rydde opp siden 2011. Og BMR V/Harald Storvik tok over i full vitende Selskapet i 2012 med dette kravet. Han har ikke vist til viljen å rydde opp de 8 årene han har hatt ansvaret for deponiene, men stadig fått utsettelser frem til nå fra Miljødirektoratet. Samtidig har det vært tilsig i Sunndal/Tingvollfjorden hvert bidige sekund fra de giftige deponiene og slik har det fått lov til å være med statens velsignelse… Skal vi da måtte stole på samme aktør at han er den mest seriøse til å forvalte Norges største deponi for giftig avfall til vår egen Nordmørsfjord? Ikke i mine øyne og mange med meg som sitter med utallig stor kunnskap som er årsaken til vår motstand.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/021016/ordinarsporretime/16/

Sitat Stortingets spørretime til Miljøvernminister Børge Brende (Høyre) 16 oktober 2002:

Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren: «Økokrim har gjeve bedrifta Aluscan i Nesset kom­mune i Møre og Romsdal ei bot på 2 mill. kr for brot på forureiningslova. Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand sidan Aluscan starta i 1989 og fram til i dag, synest statsråden SFT har gjeve utsleppsløyve og følgt opp med kontrollar som er i samsvar med norsk miljølovgjeving, og kva til­ tak bør setjast i verk for eit godt arbeidsmiljø og for å sik­re naboane eit forureiningsfritt nærmiljø?»

Sitat Bjørn Jacobsen (SV) » Ifølgje naboar har dei på varme dagar, når dei har vendt seg til kommunehelsetenesta, fått beskjed om å halde ungane inne og kjøpe klimaanlegg. Er dette forhold vi skal ha i Noreg i 2002?

Statsråd Børge Brende:

De forholdene tilbake til 1990­tallet som representanten Jacobsen tok opp, var jo ulovlige. Økokrim har etterforsket det, og bedriften har fått store bøter. Det som skjedde, var at man hadde laget et rør som gikk rett ut i fjorden, der man slapp ut ulovlige stoffer, og som tilsynsmyndighetene ikke hadde oppda­get. Det foregår faktisk kriminalitet her i samfunnet, også miljøkriminalitet, som forsøkes holdt skjult. Men da man ble klar over det, ble det anmeldt, og det er da fulgt opp.

Sitat Bjørn Jacobsen (SV)

Vi snakkar om eit område der oppdrettsanlegg ligg tett i tett. Rett opptil der vi produserer mat til Europa, tømmer vi spesialavfall frå det same Europa. Kan folk i Nesset, Tingvoll, Sunndal og Halsa rekne med at statsrå­den ein gong for alle tek initiativ til å rydde opp i denne saka?

Sitat Børge Brende ( Høyre):

Dette dreier seg om mange hundre arbeidsplasser. Derfor får vi selvsagt håpe at man finner frem til en løsning som er bra for miljøet, og også bra for lokalsamfunnet. Men den forurensningen som har skjedd, har bl.a. ødelagt sko­gen, og den har forurenset fjorden.

I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for oppryd­ding av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prin­sipp i forurensningsloven som heter forurenser betaler­ prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo be­driften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstil­latelsene. Så dette skal vi se meget nøye på, og vi skal få ryddet opp i dette i den nærmeste tiden.» sitat slutt.

Ann-Karin Sæther

https://www.rbnett.no/meninger/2020/06/05/SV-politiker-Bj%C3%B8rn-Jacobsen-farer-ikke-med-l%C3%B8gner-21994673.ece

https://www.tk.no/meninger/sv-politiker-bjorn-jacobsen-farer-ikke-med-logner/o/5-51-813477

Hvem og hva skal en tro på?

– Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer, skriver Torbjørn Polden.
– Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer, skriver Torbjørn Polden.

Leserbrev av Torbjørn Polden, Raudsand

Å orientere seg i den store informasjonsmengden som har blitt – og som fortsatt blir produsert i denne saken, kan være vanskelig for alle og enhver. Å finne ut hva det er hold i kan også være en utfordring. For meg blir dette et spørsmål om tillit. I dette inngår en analyse av hvem som informerer og i hvilken hensikt. Her kan det være forskjellige utgangspunkt, og enkelte ser ut til å overse fakta for på best mulig måte å tjene egne interesser.

Hvorfor engasjere seg

Jeg har gjennom et tidligere leserinnlegg gjort rede for det meste av mine synspunkter i denne saken. Så hvorfor «gripe til pennen igjen»? Eller sagt på en annen måte: Hvorfor skal en bry seg? For meg som bor på Raudsand har utfallet av denne saken stor betydning. Alle ser at det kan være utfordringer med de planene som nå foreligger, men det er og store muligheter. De fleste har sikkert blitt påvirket av informasjonen i sin stillingtaken. Hvem skal en tro på? Skal en tro på de fremste faginstansene i Norge, eller skal en tro på mere eller mindre selvoppnevnte eksperter og forståsegpåere. Her ser det ut til å gå et klart skille mellom de som er for eller imot prosjektet. Tilhengerne støtter seg i all hovedsak til de analyser og rapporter som er lagt fram. Mens motstanderne ikke har tillit til fagfolkene, og stort sett støtter seg til et virvar av andre uttalelser. I beste fall har de en egen oppfatning av fagmateriellet. At det kan være mulig å gå seg vill i informasjonsmengden for folk flest, er forståelig. Men at ressurssterke personer med bakgrunn fra næringslivet og erfarne politikere ikke fester lit til fagfolk, er bemerkelsesverdig. Til store prosjekter er det nærmest en forutsetning å hyre inn fagfolk for å utarbeide et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I denne saken er det stikk motsatt. Her legges fagmateriellet til side, og lokale beslutninger tas på grunnlag av uttalelser fra personer som virker å ha lite kunnskap om de forskjellige forholdene i prosjektet.

I realiteten er det en situasjon der en må finne ut om utfordringene er så store at det kan få konsekvenser for å gå videre med planene. Ut fra det som hittil er kommet fram fra fagfolk og faginstanser er det ingen ting som tyder på at de ser problemer som kan stoppe videre framdrift. Det forundrer meg at det da fortsatt er slik at en del tror mere på selvoppnevnte forståsegpåere og fortsetter å argumentere med påstander som har blitt tilbakevist flere ganger.

I diverse innlegg i media blir det hevdet at det er stor motstand mot prosjektet blant innbyggerne på Raudsand. At det er motstandere vet alle, men at motstanden er så stor som enkelte hevder, er ikke tilfelle. Når en ser hvem som uttaler seg og hvem som slutter opp om uttalelsene på nettet, ser en at det i hovedsak er utenbygds folk. Ja, de fleste er til og med bosatt utenfor gamle Nesset kommune. Er det de som skal påvirke hva som skal skje på Raudsand? Hvilken rett har de til å gjøre sitt ytterste for å ta fra oss mulighetene. Og hva er grunnen til motstanden? At det er ulike oppfatninger er å forvente, og kan til og med være en fordel for å få fram best mulige løsninger. Men når det stadig vekk dukker opp påstander som er så tendensiøse at det må betegnes som skremselspropaganda, vil det skape unødig bekymring. Her er det mange som sitter med ansvar. Og det er dette som på sett og vis er mitt hovedanliggende denne gangen.

De som orienterer

Fra tiltakshaver er det orientert gjennom en stor mengde rapporter og analyser som er utført av noen av de fremste fagmiljøene vi har her i landet. De har og orientert gjennom svar på diverse uttalelser og innlegg i media fra motstandere av prosjektet. Disse utspillene kommer mest fra Giftfritt Molde og fra diverse politikere. Stor aktivitet er det også på nettstedet neitilgiftdeponi.com, og det har kommet en del uttalelser som har sitt utspring i dette forumet. En fellesnevner for alt det som kommer fra motstanderne er mistillit til tiltakshaver. Debatten har fra første stund vært preget av mistro og mistenkeliggjøring. Det er påfallende at alt som er lagt fram av tiltakshaver blir betraktet som bestillingsverk, mens deres egne utsagn er sannhet – uansett hvor lite faktabasert det er.

I en prosess bør det være rom for meningsutveksling, men når hovedhensikten blir å kritisere framfor å komme med konstruktive innspill, er det ikke mye å ta hensyn til. For neitilgiftdeponi.com sin del kommer det ikke fram hvem som administrerer nettstedet. Folk som anonymt sitter og presenterer stoff som er tatt ut av sin sammenheng, og som gjør sitt ytterste for å sverte både enkeltpersoner og foretak, har jeg ikke sansen for.

De som er positive til prosjektet på Raudsand har etablert nettstedet Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset. Her går det fram hvem som er ansvarlig, og Per Olav Eidsæter gjør en stor innsats.

Når folk slippes fri på nettet kan det sikkert bli enkelte sleivspark på begge sider.

Giftfritt Molde og Ciara Isola

Giftfritt Molde har igjen vært på banen med eget utspill og indirekte med et utspill fra Ciara Isola.

Som jeg har nevnt tidligere, hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning. Her må det stilles ekstra store krav til at en opptrer ryddig og holder seg til fakta. Derfor blir det ille når Giftfritt Molde, med Stig Jacobsen og Lodve Solholm som frontfigurer, gang på gang omgår sannheten. Disse herrene vil jeg tro er vant til at det stilles etiske standarder til hvordan en skal opptre. Likeledes vil jeg tro at de er i stand til både å skaffe seg relevante opplysninger og å finne ut hvilke opplysninger som er troverdige. Når dette tydeligvis ikke skjer, sitter en nødvendigvis igjen med at utspillene er gjort for å tilfredsstille andre hensikter. Å være imot de arbeidsplassene som nå kan etableres på Raudsand er for så vidt en ærlig sak, men å fabrikkere bevis for å hindre at det skjer, er ikke ærlig manns framferd.

I og med at jeg i tidligere innlegg har vært innom det meste av de påstandene som igjen blir presentert av Giftfritt Molde og Ciara Isola, ser jeg liten hensikt i å gå igjennom alt dette enda en gang. Fra tiltakshaver er det og gitt fyldige svar. Jeg velger likevel å hefte meg ved noen punkter for å vise sannhetsinnholdet i det de skriver. Først ved det som Giftfritt Molde kaller «Dispensasjonsveldet». Det blir nærmest satt likhetstegn mellom det å søke om en foreløpig dispensasjon for en avkjørsel og det å ta imot atomavfall. Her viser de nevnte herrene til fulle hvor lettsindige de er med å holde seg til fakta. Etter min oppfatning er det nesten enda verre at de viser overfor andre hvor uredelig de mener det er akseptabelt å opptre. Dette virker til at det blir legitimt å komme med påstander som ligger langt utenfor det som er forankret i fakta.

Så til en påstand om arbeidsplasser. Det hevdes at om en får noen nye, står en samtidig i fare for å miste langt flere i de næringene som anses å være framtidsrettet og bærekraftige. Her skulle det vært greit og fått en dokumentasjon på hvilke arbeidsplasser en står i fare for å miste, og hvorfor. Jeg har ennå til gode å se en faglig rapport som konkluderer med at en utbygging på Raudsand vil gå utover andre næringer. Men det er tilgjengelig dokumentasjon som viser at industriarbeidsplasser frambringer andre arbeidsplasser. Derfor vil dette styrke lokalsamfunnet og ha betydelige ringvirkninger. Naturlig vis alt etter hvor mange arbeidsplasser det blir. Men dersom en kan bygge opp et senter for gjenvinning kan det være et stort potensial. For lokale maskinentreprenører har Bergmesteren allerede bidratt med en del aktivitet.

Videre blir det påstått at «Ingen arbeidsplass kan etableres utelukkende for arbeidsplassens skyld – spesielt ikke når en beveger seg på terskelen av det miljøuforsvarlige». Da må det være berettiget å stille spørsmål om hva som er bærekraftig og miljøforsvarlig. Og mener virkelig Giftfritt Molde at det er mere framtidsrettet, bærekraftig og til fordel for miljøet å dumpe avfallet i ett hull, uten å gjenvinne noe som helst.

Jeg synes ellers det er synd at jeg, og mange andre, blir tillagt holdninger innen bærekraft og miljø som ikke stemmer. Det finnes ikke hold i at de som er motstandere av prosjektet er mere opptatt av disse verdiene enn de som har et mere positivt syn.

Fra Ciara Isola og andre blir vanadiumforekomsten som finnes på Raudsand brukt som begrunnelse for å stoppe tiltakshavers planer. Om dette er den lille forekomsten som er avdekket i forbindelse med forundersøkelsene til fjellhallene, eller det er snakk om totale mengder som kan finnes, virker noe uklart. Uansett ser ikke dette ut til å bli påvirket av en mulig utbygging. Den «nye» forekomsten er dessuten så liten at den neppe kan være drivverdig. Her er det ellers viktig å være klar over at vanadium utgjør en bitte liten del av råmalmen, og at det kreves en omstendelig prosess for å skille den ut. Å tømme gruva for få adkomst til de store ressursene virker som et fantasiprosjekt ut fra dagens situasjon. Når hverken staten eller andre var interesserte da gruvedrifta ble nedlagt, er det neppe noen som ser muligheten i dag. Undertegna var aktivt med i prosessen for fortsatt gruvedrift, og foreslo å holde gruva tom for vann i to år for å få mere tid til å finne løsninger. Dette var kostnadsregna til ca. en halv million kroner. Vi var i møte i Industridepartementet om saken, men fikk ingen støtte, og eieren, Elkem, var også avvisende. Det hører med til historien at det var klargjort for å sprenge ut flere hundre tusen tonn med råmalm på dette tidspunktet. Elkem innrømte riktig nok noen år senere å ha tatt feil med hensyn til nedleggelsen, men da var det allerede for sent.

Når jeg tar med såpass mye om vanadium, er det for å vise hvor lett det er å uttale seg på sviktende grunnlag. Dette gjelder også overfor andre forhold i saken om gjenvinning/deponi. Jeg sier ikke med dette at det ikke er lov å ha egne oppfatninger, men det vil lønne seg å legge avgjørende vekt på det som blir sagt fra faginstanser framfor synsing fra personer som ikke kjenner forholdene.

Politikernes rolle

Før jeg sier mere om politikernes rolle, må jeg igjen få presisere at det er en del politikere som står oppreist i kaoset, og det skal de ha all honnør for.

At det finnes personer i motstandsgruppene som opptrer i avisene med leserinnlegg som er så tendensiøst at det aldri skulle vært på trykk, for så være. Men når politikere som vil bli oppfattet som seriøse opptrer på samme nivå, gir det grunn til å stoppe opp og stille seg spørsmål om hva det er som foregår. Nå sist var det Bjørn Jacobsen som demonstrerte sine kunnskaper om saken på et absolutt bunnivå, og samtidig får seg til å henge ut personer som ikke har noe med saken å gjøre. Dette er ikke bare en simpel måte å drive politikk på – det vitner også om total mangel på folkeskikk. Dobbelt trist blir det når folk får seg til å like dette på nettstedet neitilgiftdeponi.com. Tidligere har representanter for andre politiske partier opptrådt på en lite verdig måte, og satt fram løgnaktige påstander. Jeg synes først og fremst at dette er sørgelig, men det verste er at det svekker troverdigheten til våre politikere og dermed er med på å undergrave det politiske systemet.

Jeg respekterer at andre har et annet syn, og at det blir gjort vedtak jeg er uenig i, men når det blir tatt beslutninger på et grunnlag som ikke er tuftet på faktaopplysninger, synes jeg lokalpolitikerne er på ville veier. Og jeg har ærlig talt trodd at alle politikere er forpliktet til å arbeide etter etiske retningslinjer der fjusk og fanteri ikke var akseptert, men der har jeg tatt feil. Noe som gjør at jeg mister all respekt. Det er ikke slike politikere vi vil ha.

Det må ellers være en stor ressurs for Molde kommune å sitte inne med kompetanse blant politikerne som overgår de beste fagmiljøene i Norge. Dette må jo være helt unikt og bør utnyttes på kommersielt vis.

Nå er det vel slik at det er sentrale myndigheter som til syvende og sist kommer til å avgjøre hva som skal skje på Raudsand, men i mellomtiden ser det ut til at Molde kommune gjør sitt ytterste for å trenere saken og gjøre forholdene vanskeligst mulig for tiltakshaver. Selv om endelige vedtak skal gjøres på sentralt hold, synes jeg det er viktig at beslutningene er godt forankret i lokalmiljøet. Dette virker det som om Molde kommune ikke bryr seg det minste om. Men det er ikke for sent å snu.

Veien videre

Så kan en spørre seg om det er vits i bry seg. Det ser i alle fall ut til å være vanskelig å påvirke for personer som har en positiv holdning til en mulig utbygging. Ett er at privatpersoner ikke blir tatt høytidelig, men at tiltakshaver får en så nedverdigende behandling, er direkte skammelig. Samtidig må det og være merkelig for de fagmiljøene som har utarbeidet analyser og rapporter å ikke bli tatt på alvor.

På meg virker det som om tiltakshaver gjør en god innsats for å oppfylle de krav og forventninger som blir stilt fra forskjellige hold. Naturligvis er det ingen som er feilfri, og å gjøre alle til lags er en umulig oppgave. I det videre arbeidet hviler det et stort ansvar på tiltakshaver med å foreta en utbygging som blir til det beste for lokalmiljøet.

Flere av motstanderne har poengtert at det ikke kan etableres arbeidsplasser for enhver pris. Hvilken pris er det snakk om? Det er selvfølgelig ingen som vil etablere arbeidsplasser som kan være til skade for bygda, men alle må være klar over at Raudsand har betalt en høy pris i form av tapte arbeidsplasser gjennom mange år. Og jeg tror tross alt at mine sambygdinger ønsker en utvikling med større aktivitet i bygda. Dessuten vil det være en unik mulighet for Molde kommune til å være med å styrke indre strøk, og å bevise at kommunesammenslåingen ikke var en ren fiasko.

https://www.auraavis.no/raudsand-hvem-og-hva-skal-en-tro-pa/o/5-5-197722

Dei blei dømt for miljøkriminalitet!

Leserbrev av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Anne-Karin Sjøli latar som at leiinga ved Raudsand ikkje blei dømt for miljøkriminalitet. Dei blei dei i alle rettsinstansar. Dommane vil i all framtid bli ståande som pålar i norsk miljøhistorie fordi ein fekk rettskraftige dommar som dømte industrileiarar for miljøkriminalitet.

Eg veit ikkje om Sjøli godtek NRK si versjon av dommen: «Høgsterett er samd med Økokrim, og meiner at to tidlegare leiarar i gjenvinningsbedrifta Aluscan i Møre og Romsdal må sone 45 dagar i fengsel.»

Mitt ærend er ikkje å gå etter dei som blei dømt for når du har tatt di straff er du like god som nokken andre, men det viktige med desse dommane er at det ikkje skal skje igjen. Derfor legg eg som kommunestyrerepresentant inn andre forslag til vedtak.

Mitt ærend er at Norge med vår eigen havrettsminister, Jens Evensen, fekk FN sin Havrettskommisjon med på å rettsleggjere alt som har med hav å gjere. Norge fekk av dette om lag 2 millionar kvadratkilometer med hav. Med olje, gass og fisk. Enorme verdiar som vi må ta vare på. Og det følgjer og med ei plikt til ikkje å forureine desse områda. Staten ved dømmande makt har felt dom over verksemda på Raudsand med utslepp til sjø, men den utøvande makta, Regjeringa bryr seg ikkje med å rydde opp. Sjølv om tilsynsmakta Miljødirektoratet sei at fjorden har fått nok gift. Ho ber meg som kommunestyrerepresentant å legge til rette for å fylle meir avfall oppå det gamle deponiet. Det har eg tenkt å stemme i mot og legge fram andre forslag. Det kan virke som at Anne-Karin Sjøli ikkje vil innrømme meg den retten.

Så sausar Sjøli dette i hop med om eg kan praktisk arbeid og om to ubemidlede menn som har jobba mykje og er besteforeldre. Og ho vil ha seg fråbedt at eg skriv om folket på Raudsand. Kva det har med saken å gjere veit ikkje eg, men dei juridiske fakta i saken er klar.

Aluscan dommane er og vil alltid bli eit fyrtårn i arbeidet mot miljøkriminalitet og forureining frå industri.

Tidligere leserbrev fra kommunestyrerepresentantene i Molde:

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Fylkeslederen i SV farer med løgn