Statlige særorgan underslår offentlige opplysninger som har allmennhetens betydning

Norge er helt avhengig av at vårt demokrati fungerer og at lovene blir etterlevd. En av disse viktige lovene i så måte er Miljøinformasjonsloven. Den sier vi skal kontinuerlig opplyses om miljøtilstand og forutsi ting som kan true vårt liv og helse omkring der vi bor.

Leserbrev av Odd Klokset

Slike ansvarsforhold som for industri ble det den gang delegert ned på kommunalt nivå, av kommunalminister Mæland. Det er nå tvingende nødvendig at viktige oppdateringer umiddelbart tilflyter kommunal forvaltning, ikke ett og et halvt år etter at den er oppstått.

Dette var tilfellet med NIVAs statusrapport om Tingvollfjorden, datert ferdigstilt medio 2019.

I mellomtiden har både Molde kommune og Miljødirektoratet gjort vedtak om konsesjoner på feil grunnlag.

Begge vedtakene angår Tingvollfjordens helse som er livsgrunnlaget for alle vannlevende organismer og den biologiske produksjon vi forventer skal forbedres i henhold til krav i EU `s overordnede vanndirektiv.

Uforståelig er det da at det bare var tiltakshaverne som i tiden etter visste om rapporten (kom med lekkasjer til kommunen) når dette innholdet absolutt var helt avgjørende for de nevnte vedtak som da ble gjort.

Dette er et grovt brudd på regelverk som Miljøinformasjonsloven omhandler av et statlig særorgan, som tydeligvis har underslått sin informasjonsplikt. Slik kan vi ikke ha det.

Resultatet er at Miljødirektoratet har gitt utvidet konsesjon for å lagre, behandle og deponere mer ustabilisert miljøfarlig avfall ved fjorden, i deponi 2, i en bratt skråning med stor avrenning, helt i mot de forordninger som er nevnt i vanndirektivet. Dette må derfor rapporteres inn til ESA.

Det andre er at staten ikke har gjort sin plikt med å loggføre og ajourføre kart over såkalt Grunnforurensing, verken på land eller sjø før de kommunale vedtakene som er gjort om nye industriareal på Raudsand. Dette gjelder viktige planreguleringsvedtak gjort både i Nesset -og Molde kommune og vedtak om det samme gjort i kommunaldepartementet.

Her skulle departementet ha bestilt oppdateringsrapporten fra NIVA og vært orientert som kutyme og fått opplysninger om miljø og fjordens tilstand på plass, også i Miljødirektoratet. Her kan stilles mange kritiske spørsmål om hvordan dagens offentlig forvaltning fungerer og om det er forsvarlig kommunal forvaltning i plansaker når informasjon ikke tilflyter de som gjør de viktige vedtakene, tidsnok. Dermed ga kommunen klarsignal om mer deponering av farlig avfall på flere steder beliggende i det samme industriplanområdet her ved fjorden da pga. tilbakeholdt informasjon in saken. Dette ser nesten ut som en ønsket agenda fra øverste nivå.

Dermed må Molde kommune vente på en domsavgjørelse angående om det siste vedtaket er i samsvar med at Tingvollfjorden skal friskmeldes innen 2027.

Vi må i fortsettelsen se på denne miljøforvaltningssaken og vurdere alt som skal foregå i nærheten av denne akvatiske resipienten som siden 2003 er blitt overvåket av det samme NIVA som har gitt den dårlige kjemiske og biologiske tilstand.

Nå kreves at man følger opp EUs overordnede vanndirektiv som absolutt er et nasjonalt anliggende, altså ansvaret med å friskmelde som nå er det delegert til M&R- vassregion og fylkeskommune. Det må fylkesordføreren ta tak i.

Noen må derfor spørre om hva som foregår på dette nivå når departementene tydeligvis kortslutter alle nødvendige forordninger på det de har bestilt om forbedringer når de gjør motstridende forvaltningsvedtak som klart forurenser mer. Slik vi nå forvalter, så graves undergangen for den blå åkeren og all fremtidig akvakulturlangt utover i fjordsystemet. Og mye er allerede ødelagt i lokaliteten når man ser på NIVA-rapportene sier. Og staten og Miljødepartement synes ennå å være helt uinteressert i dette problemet. Slik kan vi ikke forvalte våre lokaliteter bærekraftig.

Odd Klokset

cand. real

Trist som f…

Leserbrev av Ann-Karin Sæther, Sunndalsøra

Da ser det ut til at 3,5 års kamp mot deponiplanene på Raudsand er over. Vi tapte mot Moldes Høyres sterke klan.

Dette takket også politikere fra AP, Sp, Venstre og KrF som ikke holder hva de lover til sine medlemmer og velgere.

Bare noen få personer i disse partiene kan med god samvittighet si at de virkelig har stått på og all ære til de få som har valgt å stå i stormen tross sjikane og trusler. Resten kan bare skamme seg langt fram i evigheten når de velger å gå imot sine egne rått og brutalt. Takk til Fremskrittspartiet som har stått klar og tydelig i stormen og ikke sviktet sine kolleger og velgere og de har virkelig stått på! Spesielt Anders, Gunnhild og David skal ha en stor takk.

Takk til de andre partiene også som har kjempet imot.

Men det hjalp dessverre ikke. Vi tapte, nabokommunene tapte, Tingvollfjorden tapte, mange naboer til deponiene og som har kjempet imot gamle deponier og gjenvinningsbedrifter gjennom flere tiår tapte. Og ikke minst naturen taper aller mest nok en gang, jeg er både skuffet og lei meg. Når det er mer synd i de som har forårsaket både nåværende og tidligere forurensninger og ødeleggelser i både sjø og på land enn de som uskyldig har måttet leve i dette forurensede området i alle år.

Ja, da er det ikke håp for den vanlige «mann i gata» å bli hørt noen steder. Trist, leit og bekymringsfullt for fremtidig utbygging av enorme deponier man nesten ikke kan tro er mulig.

https://www.auraavis.no/trist-som-f/o/5-5-214802

Vil politikerne stå ved sine lovnader?

Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Tingvollfjorden

Leserbrev fra Styrkar Gagnat

Er det nå i anledning behandlingen av deponisaken på Raudsand at de politiske partiene i Nye Molde kommunestyre skal vise hva de står for i forhold til miljøet nå og for fremtidige generasjoner, og i forhold til egen befolkning og sine naboer som vil bli bli berørt? Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Gir kommunestyret tillatelse vil det berøre mange på en måte som skaper utrygghet og som skaper mistillit, ikke bare for de som berøres i dag, men også for de som kommer etter oss.

Trygghet og tillit har vært bærende for utviklingen av det gode samfunn vi har i dag, og en svekkelse av dette kan raskt koste oss dyrt. Beslutningen kommunestyret treffer har derfor en større betydning enn det å gi profittører anledning til å drive innbringende og risikofylt virksomhet. Vi er i en tid der økonomer har advart mot at vi kan stå overfor en betydelig økonomiske nedgang, noe som kan skape utfordringer for forsvarlig drift og det å være i stand til å verne miljøet.

Molde kommune har blitt forelagt muligheten for arbeidplasser og inntekter, men har de blitt til del likeverdig informasjon om hvilke kostnader de negative konsekvensene kan ha? Jeg håper alle representantene i Molde kommunestyre har lest og forstått de risikovurderinger som er utarbeidet for de planlagte tiltakene på Raudsand, og forstår hvilket ansvar de har! Nei til deponi ble i alle fall min konklusjon etter å ha lest utredningene!

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?

Ved Høyesterettsdom HR-2012-01254-A ble det fastsatt at i de tilfellene der forurenser ikke er solvent, så er grunneier pliktig til å bekoste opprydning av miljøforurensing. I dag er staten grunneier av mye forurenset grunn på Raudand. Er det miljømessig forsvarlig å overlate dette opprydningsansvaret til en privat profittmaksimerende virksomhet? 

Det vil utvilsomt være en økonomisk risikosport for Molde kommune å tilrettelegge for at staten avhender de forurensede områdene på Raudsand. Forutsatt kommunal tilrettelegging for fremtidig giftdeponi på Raudsand, så er det sannsynlig at staten selger sine forurensede eiendommer på Raudsand. Dersom staten selger sine eiendommer på Raudsand, så blir staten samtidig kvitt opprydningsansvaret. I et tenkt tilfelle der et nasjonalt giftdeponi blir etablert på Raudsand, så er det sannsynlig at dette området får tilført enda mer forurensing enn hva som er der i dag. De nye industriherrene på Raudsand kommer trolig til å sørge for å få høye lønninger og god profitt på sine investeringer. Det ligger imidlertid i sakens natur at det farlige avfallet vil komme til å ligge på Raudsand i et evighetsperspektiv. Det vil derved være behov for å sikre området mot avrenning ned til Tingvollfjorden i et evighetsperspektiv. En dag i fremtiden så kommer deponikapasiteten på Raudsand til å ta slutt, og da stopper også inntektene opp. Ved inntekstfrafall så er det sannsynlig at virksomheten og grunneieren går konkurs. –Hvem sitter da med «Svarteper» og opprydningsansvaret av miljøforurensingen? 

Advokatselskapet Wikborg Rein hadde 22. april 2016 en presentasjon, “Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?”, hvorfra siteres:“I den grad avfall/forurensning utgjør en fare vil det være offentlige organers ansvar å besørge tiltak for opprydding/fjerning/behandling, uavhengig om kostnadene i siste instans kan veltes over på noen andre. I den grad kostnaden ikke kan kanaliseres til en privat part, er det allmennheten som blir sittende med «Svarteper».” 

Av forurensingsloven § 81 følger at det er kommunen som er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå. Det er mye som taler for at det ved en eventuell fremtidig konkurs er Molde kommune som må overta opprydningsansvaret for forurensningen på Raudsand. Spørsmålet er:

  • Hvor fornuftig og fremtidsrettet er det av politikerne i Molde kommune gjennom sine kommunale reguleringer å legge til rette for et statlig salg av eiendommene på Raudsand?

«Karma vil bite dere bak, vær trygg», sto det i en tekstmelding fra en tidligere minister i Norge.

Det vil være svært lite fremtidsrettet dersom politikerne i Molde tilrettelegger for et statlig salg av eiendommene på Raudsand. Etter at industrivirksomheten har gått konkurs så er det sannsynlig at Molde kommune vil bli påført årlige utgifter i millionklassen, dette i et evighetsperspektiv. I et slikt tilfelle der det ikke eksisterer noen grunneier, får Molde kommune opprydningsansvaret, og må altså finansiere all etterdrift og vedlikehold.


Kilder:

Høgsteretts dom, 18.06.2012, HR-2012-01254-A, (sak nr. 2012/285)

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2012/hoyesterett-sivil/forurensningsmyndighet/  

Wikborg ReinMiljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?Naturressurslunsj 22. april 2016

https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/naturressurs/interne/2016/2016-04-21-presentasjon—miljoproblemer-i-konkurs—endelig-versjon.pdf

Miljøvennlug hilsen,

Norges Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv, Perly Grande og Trygve W. Moxness

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece

Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har

På vegne av Bergmesteren, Veidekke og Stena ønsker vi å gi tilsvar til innlegget fra NMF på onsdag:

Aktørene bak planene for gjenvinning på Raudsand har registrert at Norges Miljøvernforbund har kritisk innstilling til utslipp på Raudsand og antar at dette gjelder utslipp til fjorden fra de godkjent lagrede storsekkene i tilknytning til deponi 2 på Raudsand uten at dette klart kommer frem.

Den samme organisasjonen har kommet med sterke påstander om lagret radioaktivt avfall på det samme sted. Vi har som tidligere omtalt, gjennomført undersøkelser i de aktuelle gruvegangene uten at det finnes spor av stråling. Vi foreslår at NMF fremlegger den dokumentasjonen de sier de har før de kommer med flere beskyldninger.

Som kjent arbeider vi gjennom selskapet Bergmesteren for å fjerne utslippet, uten at vi har hatt ansvar for å ta imot avfallet i sin tid. Vi anbefaler derfor at NMF heller støtter vårt arbeid med å fjerne utslippene til sjøen fra sekkene på fjellet i stedet for å hause opp stemningen, noe de har fått betalt av Tingvoll Kommune for å gjøre. Troverdigheten deres er svært lav.

Geir A Sørensen og John Strand

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Vi-foresl%C3%A5r-at-NMF-fremlegger-den-dokumentasjonen-de-sier-de-har-22651860.ece

Det er deponering av uorganisk farlig avfall som er kjernen i saken, men vedtaket gir et signal om «null»

Skrevet av Kjell Johan Vatne, leder Molde Venstre, medlem av kommunestyret og TPNM

Rausandsaken kommer på nytt opp i kommunestyret 17. september.

Formannskapet vedtok å ta klagen til følge, i likhet med Hovedutvalget TPNM. Men innstiller til kommunestyret samtidig på et tillegg som i praksis vil bety stans i alt arbeid ut over dispensasjonssøknaden ad deponi 2 fra Bergmesteren, – for så å starte opp arbeidet med en ny reguleringsplan. Dvs forkaste den gjeldende som nylig er vedtatt av Departementet.

Det er deponering av uorganisk farlig avfall som er kjernen i saken, men vedtaket gir et signal om «null» avfallsbehandling/deponering på Rausand. Det gjør meg urolig for skjebnen til oppryddingen og sikringen av Møllestøvdeponiet. For meg blir dette også uryddig. Klagesaken og reguleringsspørsmålet burde behandles som adskilte saker.

Kommunestyret kan når som helst vedta å starte opp et arbeid med en ny reguleringsplan, likeså en endring av gjeldende reguleringsplan. Det er mest vanlig at behov for slike prosesser fremmes og begrunnes av administrasjonen. Planarbeid skal ha et mål, og behandlingsprosessen er den samme for en reguleringsendring som for en ny plan.

En reguleringsendring trenger ikke alltid en full stopp av gjeldende plan, dvs legge ned bygge- og deleforbud, slik tilleggsvedtaket fra Formannskapet legger opp til. Kommunestyret i Molde har vedtatt at alt som omsøkes på Rausand skal behandles helt opp til kommunestyret. Det gir etter mitt skjønn en tilstrekkelig god kontroll på utviklingen i de øvrige områdene i reguleringsplanen, mens en prosess med en eventuell reguleringsendring pågår. Bygge- og deleforbud er her ikke nødvendig. Molde Venstre velger en reguleringsendring, ikke en ny reguleringsplan.

Reguleringsplanen på Rausand er en ordinær reguleringsplan for et industriområde på et sted som har en 100-årig industrihistorie bak seg, og der arealene nå åpner for aktiviteter, prosesser og deponering rundt avfallsbehandling. Dersom det kun er deponering av uorganisk farlig avfall som ønskes hindret her, er det etter mitt skjønn kun nødvendig å endre teksten i bestemmelsene på noen få paragrafer, samt formålet på fjellhallen som er tenkt nyttet til deponering av dette. Alt annet gjelder mottak, behandling, gjenvinning og deponering av ordinært avfall, slik som bla i våre avfallsanlegg i Årødalen. Skal de også legges ned??

Molde Venstre er som kjent, bla fra sitt program, mot deponering av uorganisk farlig avfall på Rausand, mye pga av den lange og delvis farlige transporten dit. Men vi er for å skape nye arbeidsplasser der gjennom ny industri, og da gjerne behandling av ordinært avfall om det er mulig. Vi kan mene mangt om «avfallsbergene» vi etterlater oss gjennom vårt levesett, herunder dumping av bygningsavfall og bilvrak i naturen. Vi må gjerne ha strategier for å endre dette. Men avfallet må vi til enhver tid håndtere.

Kjell Johan Vatne, leder Molde Venstre, medlem av kommunestyret og TPNM

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/11/Raudsand-Det-er-deponering-av-uorganisk-farlig-avfall-som-er-kjernen-i-saken-men-vedtaket-gir-et-signal-om-%C2%ABnull%C2%BB-22649181.ece

Deponiplanane på Raudsand – fylkeskommunen si rolle

Fylkesordføraren orienterer.

Det går ein stor debatt rundt planane for eit nasjonal deponi for farleg avfall ved Raudsand i Molde kommune. Mange etterspør kva holdning fylkeskommunen har til planane. Eg vil gjere greie for kva Møre og Romsdal fylkeskommune har fatta av vedtak i saka.

04.06.18 behandla fylkesutvalet sak U 38/18: «Nesset kommune –detaljregulering – reguleringsplan Bergmesteren Raudsand AS gbnr 40/81 m.fl. – fråsegn ved offentlig ettersyn»

Vedtak:

  1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har følgande merknader til konsekvensutgreiingane: Det er nokre manglar i utgreiinga knytt til sjømatproduksjon og omdømetap, og til vassmiljømåla i medhald av regional vassforvaltningsplan.
  2. 2. Fylkesutvalet finn likevel ikkje grunn til å krevje tilleggsutgreiingar, og meiner såleis at vedtak kan gjerast på grunnlag på den kunnskapen som ligg føre.
  3. 3. Fylkesutvalet reiser motsegn til planframlegget med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.
  4. Fylkesutvalet viser også til at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.
  5. Det er prinsippielt uønska at farleg avfall frå industriproduksjon skal eksporterast bort frå opprinnelsen til problemet. Behandling av industrielt risikoavfall bør skje nærast mogleg produksjonskjeldene for å redusere risikoen for ulukker under transport.

25.03.19 behandla fylkesutvalet sak U 23/19 (etter at Nesset kommune reviderte planforslaget med ny høring): «Nesset kommune – detaljregulering – reguleringsplan for gbnr 40/81 m.fl. – deponi for ureina masser og farleg avfall m.m. – Bergmesteren Raudsand AS – fråsegn til avgrensa ettersyn».

Vedtak:

1. Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltningsplan.

  1. Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.
  2. Fylkesutvalet understrekar, som i vår tidlegare fråsegn, at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.

16.06.20 behandla fylkestinget sak T 47/20: Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020-2024 – kor tinget mellom anna vedtok følgande:.

1. Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av et nasjonalt deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.

  1. Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.

Politisk leiing arbeider no saman med administrasjonen for å sjå på korleis vi kan følge opp vedtaket frå fylkestinget.

Tove-Lise Torve, fylkesordførar.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/10/Deponiplanane-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-fylkeskommunen-si-rolle-22643553.ece

https://www.tk.no/deponiplanane-pa-raudsand-fylkeskommunen-si-rolle/o/5-51-859400

Hvem eier Raudsandsaken?

Av NMF, avdeling Nordmøre og Romsdal, styret

5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var NMF v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styres-maktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Raudsandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Raudsandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henven-delser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleg-gerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Raudsandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid):

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. VI SETTER FOTEN NED FOR YTTER-LIGERE TILFØRSEL AV FORURENSET AVFALL OG ETABLERING AV MOTTAK OG DEPONI FOR FARLIG, UORGANISK AVFALL!

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.

https://www.driva.no/meninger/2020/09/09/Hvem-eier-Raudsandsaken-22636138.ece

https://www.auraavis.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-5-212845

https://www.tk.no/hvem-eier-raudsandsaken/o/5-51-860168

La oss få ny reguleringsplan for Raudsand!

Skrevet av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Så flott Torgeir Dahl at du vil gå for at Molde kommune skal regulere det som skjer i Molde kommune. Også på Raudsand. Slik tolkar eg ditt siste innlegg der du skriv at ordføraren ikkje kan gjere dette aleine, men i lag med kommunestyret.

Molde SV vil støtte alle slike forslag også det frå Rødt. Korfor vi ikkje støtta dette i kommunestyret har eg forklart før, men vi kan på dette punktet gjere bot og bedring og stemme for.

Det ville vore fint om du som ordførar tek tak, og med utgangspunkt i forslaget frå Rødt lagar eit forslag vi alle kan gå for? Så slepp vi lovkontroll hos Fylkesmannen og vi slepp mitt forslag, som ble vedtatt, om at alt om Raudsand skal til all muleg behandling. Vi får starte opp å diskutere politikk og ikkje så mykje juss.

Dette vil føre til at vi får ein heilt vanleg prosess og ein reguleringsplan vi kan styre etter. Og uansett kva resultatet av prosessen blir, vil reguleringsplanen bli allment akseptert, fordi han er laga av tilsette, folket i høyring og politikarar i Molde kommune.

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/23/La-oss-f%C3%A5-ny-reguleringsplan-for-Raudsand-22538738.ece

Raudsand Vol 4

Leserbrev av Asbjørn Næverlid (oppvokst på Raudsand)

Det ryktes at noen (navn nevnes ikke) har uttalt: «Raudsand er en bakgård, og der kan vi gjøre hva vi vil». Kanskje vedkommende vet hva han/hun snakker om? Mye mer interessant er spørsmålet om befolkningen på Raudsand og naboområder er klar over hva som ligger i fremtiden dersom det blir lokalisert et deponi i bygda. Representanter for Bergmesteren Raudsand (BMR) henviser noen ganger til sine hjemmesider på nettet. De burde de være litt forsiktige med, her er det tankevekkende lesning, inkludert kvalifisert synsing og utelatelser av negative forhold.

Asbjørn Næverlid

Dette innlegget vil kortfattet omtale punkter i ROS – analysen gjennomført av Norconsult i 2017. Norconsult skriver at ROS – analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Mange som har lest noen ROS – analyser vil være enige om at slike analyser egentlig er dyrekjøpt kvalifisert synsing på overordnet nivå, og «detaljer» vil nødvendigvis forsvinne på et slikt nivå. Slik er det også med denne analysen.

Noen eksempler nevnes her, og det er bla. analysens svake fokus på bygda. Deponiet skal ta imot 500.000 tonn årlig, 98 % med båt. De resterende tonn kommer på lastebil gjennom bygda, på toppen av persontransport, materielltransport og muligens produkttransport (pukk). Denne trafikkbelastningen og forurensingen lang riksvei 666 er ikke nevnt eksplisitt som en belastning for en tredjepart (befolkningen). Utsprenging av enorme fjellhaller beskrives, men masseplassering omtales lite. Bortsett fra at utfylling i fjorden antas å gi små forurensninger rundt et oppdrettsanlegg 2,5 km borte på den andre siden av fjorden. Pga strømforholdene inn/ut i fjorden blir det lite forurensning, står det. Hva da med Raudsandsiden av fjorden, der kommer det sannsynligvis til å bli bare gråvann i fremtiden.

Lite fisk å få der, kanskje.

Norconsult er totalt svært lite opptatt av fjorden og strandsonen utenom oppdrettsvirksomheten. Analysen omtaler 2-3 skipsanløp pr. uke, størrelse opp til 20. 000 tonn. Tungoljerøyken fra disse vil utvilsomt merkes i bygda, men dette nevnes ikke. Norconsult skriver i sin konklusjon at: «Videre må krav til hensynssoner verifiseres for å sikre at avstanden til tredje person er « tilstrekkelig». Da blir spørsmålet: Hva er «tilstrekkelig» for å beholde et godt, rent og miljømessig bomiljø?

Det bor mange i Norge innenfor områder hvor avstanden er «tilstrekkelig», men det kan likevel være slitsomt å bo nær en flyplass eller nær en kirke hvor klokkene ringer tidlig søndag og ellers i uken.

Og du kanskje kommer fra nattevakt. Eller nær kaffefabrikken Friele i Bergen. Kaffelukt hele døgnet blir man også lei av. Norconsult skriver at «Planområdet fremstod som svært sårbart for transport av farlig gods og moderat sårbart for brann og eksplosjon ved industrianlegg og deponi, etablering av fylling i sjø, kjemikalieutslipp samt fysisk skade på 3. person. For disse hendelsene ble det utført en risikoanalyse.» Det er positivt at Norconsult opplyser dette, men de kan ikke gi pålegg. Det blir derfor bedriften som må innrømme at risiki finnes, og innrette seg deretter. Selvsagt vil også myndigheter gi pålegg og utøve kontroll når det gjelder etablering og drift, dette omtales ikke nå.

Et annet spørsmål er hva slags avfall som kan bli plassert på Raudsand. En kategori er uorganisk avfall som er relativt detaljert beskrevet. Men hva menes med «ordinært» avfall og deponier for dette?

Er det Molde kommune som skal skaffe seg ny søppelplass? Ordinært avfall kan egentlig være alt annet enn «farlig avfall» og «spesialavfall», og burde defineres nærmere i en slik rapport.

En anbefaling til slutt: Les BMR sine internett sider nøye, og still spørsmål både ved det som er uklart og det som er usagt. Mistanken om at noen vil bli rike på andres bekostning og trivsel er ikke svekket.

Veien videre for Raudsand

Å legge frem feilaktige fremstillinger av det rettslige rammeverket med den konsekvens at en sak ikke kommer på sakskartet er et overtramp av de demokratiske spillereglene. Vi venter på at ordføreren setter saken om å oppheve reguleringsplanen på sakskartet i neste kommunestyremøte med et forslag om å starte prosess for ny reguleringsplan for Raudsand.

Leserbrev av Rødts kommunestyregruppe

Morten Walløe Tvedt og Ivar Aasgaard Rødsand

Det har de siste ukene foregått et ordskifte mellom ordfører Torgeir Dahl og kommunestyrerepresentant Bjørn Jacobsen angående den pågående politiske behandlingen av reguleringsplanen på Raudsand. Dette er en stor og komplisert sak, og ordskiftet har vært og er røft. Vi i Rødt ønsker å påpeke noen av momentene som har kommet opp i saken og i den politiske behandlingen gjennom vinteren, våren og sommeren.

Rødt vil gi ordføreren rett i at det er viktig at kommunestyret fatter lovlige vedtak. Nettopp derfor kom Rødt med et eget forslag i kommunestyret den 18. juni som ville holdt vann juridisk.

Det er ordfører som skal legge til rette for at lovlige forslag med flertall i kommunestyret, blir fattet. Her kunne, og burde, ordføreren ha gjort mer ved møtet 19. desember, 6. februar og 18. juni. Da kunne kommunestyret ha samlet seg om et lovlig vedtak uten at enkeltpersoner måtte gå gjennom et til dels stygt ordskifte i media.

Dessverre skriver avviket fra en demokratisk prosess seg inn en rekke hendelser som Rødt har påpekt helt siden i vinter. Rødt klaget behandlingen av reguleringsplanen for Raudsand inn for kontrollutvalget. Foruten selv å behandle saken, sendte kontrollutvalget flere av våre spørsmål til juridisk avdeling hos Fylkesmannen.

Rødt etterspør nå en tilbakemelding fra ordfører Torgeir Dahl angående brudd på reglene i forvaltningsloven og kommuneloven, som feilinformerte kommunestyrerepresentanter i behandlingen av reguleringsplanen for Raudsand 19. desember og forut for møtet 6. februar. Konsekvensene av usikkerheten han skapte og manglende veiledning fra ordføreren gjorde at saken ikke kom på dagsorden til kommunestyremøtet den 6. februar. Ordføreren har gjort feil som har påvirket det at reguleringsplanen for Raudsand ble stadfestet av departementet.

Kontrollutvalget skrev i sitt vedtak:

«Kontrollutvalget vurderer at ordfører har opptrådt slik det er forventet; ved å innhente råd fra kommuneadvokat, fylkesmann og annen juridisk kompetanse.»

I et av innleggende til ordføreren stoppet han der i sitatet. Det er bra ordføreren innhentet råd fra kommuneadvokat, fylkesmann og annen juridisk kompetanse. Problemet er at noen av disse rådene ordfører fikk var basert på feilaktig tolkning av jusen.

Vedtaket fra Kontrollutvalget også sier at:

«Det er viktig at informasjons og veiledningsplikten overfor kommunestyrerepresentanter sikres. I dette tilfellet har representanten til tross for gjentatte henvendelser, etter kontrollutvalgets oppfatning, fått manglende konkret veiledning. Selv om det lett kan oppstå misforståelser i en slik dialog, påligger det ordføreren en særlig plikt til å sørge for at representantene får veiledning om de regler som gjelder for å få en sak inn på sakskartet.»

I det andre punktet fra kontrollutvalget slås det fast at ordfører Dahl brøt forvaltningsloven § 11 om veiledningsplikt. Denne loven er slik at hver gang ordføreren gir feil eller manglende veiledning, er det ett lovbrudd. Rødt har i sin klage til kontrollutvalget vist til en serie slike feil. Kontrollutvalget var enstemmig i sin kritikk av ordføreren. Manglene i veiledningen gjordet at ordføreren bidro til at en sak, hvor hans parti har en klar interesse, ikke kom på sakskartet. Ordføreren brukte feil fremstilling av jusen slik at saken feilaktig ikke kom på dagsorden. Den tverrpolitiske gruppa som stilte forslaget hadde en lovfesta rett til å få saken votert over på møtet den 6. februar. Dette underbygges av juridisk direktør hos Fylkesmannen, Helge Mogstad, i brev av 9. juni 2020 til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget bad fylkesmannen om en vurdering av to av de rettslige feilene som ordfører Dahl bygget på for å unngå at saken kom på dagsorden for møtet den 6. februar.

For det første informerte ordføreren om at kommunestyremedlemmer ikke kunne legge fram saksdokumenter. Det er feil, som vi i Rødt opplyste om i februar. Juridisk direktør Mogstad fikk dette spørsmålet: «1. Gir kommuneloven § 11-3 noen begrensninger i forhold til kommunestyrerepresentantenes mulighet til å legge frem sakspapir?»

Det viktige i svaret fra juridisk direktør hos fylkesmannen er følgende:

«Fylkesmannen kan likevel ikke se at § 11-3 er til hinder for at en kommunestyrerepresentant kan legge frem dokumenter i en sak. Utgangspunktet må imidlertid være at slike dokumenter da blir en del av saksutredningen for øvrig som forestås av kommunedirektøren, og at sakspapirene i sin helhet følger innkallingen, jf. det som fremgår ovenfor om at møteleder eller en tredel av medlemmene kan motsette seg realitetsbehandling dersom dette ikke er gjort. Bestemmelsen i § 11-3, 5. ledd gir likevel bare en adgang til å motsette seg at det blir fattet vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, eller der (alle) saksdokumentene ikke har fulgt innkallingen. Dersom denne adgangen ikke blir benyttet, åpner således bestemmelsen for at organet kan realitetsbehandle og fatte vedtak i saken. Det vil i siste omgang være organet selv som avgjør om en sak er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet.»

Ordføreren framstilte det slik at det ikke var mulig for en representant å legge frem sakspapirer. Gruppa som fremma saken la ved kommunens egne sakspapirer, både fra den gangen saken var oppe i gamle Nesset, og dokumenter som var kommet frem etter vedtaket fattet i gamle Nesset kommune. Dermed var saken fulgt opp med grundige sakspapirer som allerede hadde tjent som grunnlag for en reguleringsplan. I brevet fra kommuneadvokaten som ordføreren bygget på, er jusen på dette punktet feil framstilt når det sammenlignes med det Mogstad hos fylkesmannen konkluderte.

Det andre spørsmålet til Fylkesmannen var «Blir de representantene som fremmer et forslag med sakspapirer inhabile til å behandle en sak jf. kommuneloven § 11-10 eller forvaltningsloven § 6 2. ledd?» Konklusjonen på dette spørsmålet er, som Rødt hevdet under møtet den 6. februar, og Mogstad konkluderer med: «Det kan heller ikke ses at det at det blir lagt frem saksdokumenter fra en representant i seg selv vil medføre inhabilitet». Dette står i kontrast til det som kommuneadvokaten la frem til møtet 6. februar.

Å legge frem feilaktige fremstillinger av det rettslige rammeverket med den konsekvens at en sak ikke kommer på sakskartet er et overtramp av de demokratiske spillereglene. Vi venter på at ordføreren setter saken om å oppheve reguleringsplanen på sakskartet i neste kommunestyremøte med et forslag om å starte prosess for ny reguleringsplan for Raudsand. Da vil Molde kommunestyre få diskutere hvordan vi kan skape industriarbeidsplasser på Raudsand. Samtidig som området ikke blir deponi for farlig avfall for Nord-Europa eller en fylling for avfall fra anleggsarbeider i hele Norge som legges i de åpne deponiene i fjellet. At ting har trukket ut i så lang ting er ikke ideelt for verken befolkningen på Raudsand, tiltakshaver på Raudsand, Molde kommune eller deponimotstanderne. En ting hele kommunestyret er enige om, opprydning på Raudsand må skje – og industri både kan og bør bygges på lokaliteten.

Bjørn Jacobsen og demokrati

Skrevet av Torgeir Dahl, ordfører i Molde

Jeg registrerer at Bjørn Jacobsen maler videre på sin misnøye med meg som ordfører. Det må jeg akseptere, men jeg vil understreke at min ambisjon er at vi i Molde skal ha et respektfullt politisk ordskifte basert på våre vedtatte reglement og selvsagt på norsk lov.

Videre mener jeg at sannferdighet, ryddighet og åpenhet styrker politikkens omdømme. Dessverre har dette ordskiftet avdekket at disse spillereglene ikke etterleves av Bjørn Jacobsen fra SV. Og han viser ingen tegn til erkjennelse eller endring når han blir ettertrykkelig avslørt!

I sitt siste tilsvar kritiserer han meg for at Molde ikke har opphevd dagens vedtatte reguleringsplan for Raudsand og startet en ny reguleringsprosess for området. I et demokrati kan selvsagt ikke ordføreren oppheve en reguleringsplan. Det må i tilfelle et flertall i kommunestyret vedta. Da er det interessant at SV ikke støttet et slikt forslag fra Rødt i kommunestyremøtet 16. juni i år.

Torgeir Dahl, ordfører i Molde

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/21/Bj%C3%B8rn-Jacobsen-og-demokrati-22527454.ece

Torgeir Dahl, du hindra folkestyret og arbeidet for eit betre miljø!

Tilsvar til innlegg fra Torgeir Dahl.

Skrevet av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Mine anklager mot Torgeir Dahl står ved lag og eg kan føye til fleire gode eksempel på lite demokratisk framferd frå han som ordførar. Som det var sagt i frå ein representant i kommunestyret; «Det er ei anna stemning i salen når varaordføraren leiar ordskiftet»

Men for folk på Nordmøre og i Romsdal blir påstandane som fyk i mellom mykje flisespikkeri og koka ned til eit spørsmål til ordføraren;

Korfor kan vi ikkje ha ei heilt vanleg behandling av reguleringsplanen som omhandla Raudsand i Molde kommune slik at alle får vere med å bestemme framtida i kommunen vår?

Korfor må du som ordførar bruke alle knep for å hindre at 32 tusen innbyggarar i Molde ved deira valte representantar skal gjennomføre ein reguleringsplan som vil vere legitim? Ved ei kommunesamanslåing oppstår ein ny situasjon som gjer den nye kommunen rett til å regulere.

Derfor var det viktig for Torgeir Dahl å under bordet påverka Kommunaldepartementet til å godkjenne reguleringsplana laga av Nesset og hindre forslag om ny reguleringsplan. Molde kommune endte opp med vedtaket frå interpellasjonsdebatten satt i gang av meg der alt i høve Raudsand skal behandlast i frå teknisk utval til kommunestyret.

Dette syner seg å ikkje vere spesielt bra fordi både administrasjonen og vi politikarar saksbehandlar etter ein reguleringsplan dei aller fleste av oss ikkje har vore med å lage. Ingenting i vegen med interpellasjonsdebattar og vedtak, men det er ikkje gjennom dei vi skal planlegge og styre så store saker.

Korfor er du så redd for ei god demokratisk behandling av ein reguleringsplan som av alle vil oppfattast som legitim i kommunen du er ordførar i Torgier Dahl? Spesielt du som er så lovlydig burde jo sette alle krefter inn på at her skal vi ha ein god prosess.

Korfor legg du ned det kommunale sjølvstyret og er som eit kopplam på fanget til Kommunaldepartementet og Miljødirektoratet som leite med lys og lykte for å finne ein plass dei kan lagre giftstoffa frå Austlandet ved å etablere Nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall i Molde.

Dette etter at Næringsdepartementet i salsannonsen for Raudsand skriv: «Kjøp av eiendommen innebærer risiko for å bli pålagt et betydelig ansvar knyttet til forurensing, bl.a. til opprydding.»

Er du redd for at omsynet til folk og miljø skal bli meir tatt omsyn til i ein ny reguleringsplan enn i den gamle? Tida er inne for å rydde opp i avfallet, ikkje dekke til, stoppe all utlaking av giftige stoff og hindre import av uante mengder med farleg uorganisk avfall til Molde.

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/19/Torgeir-Dahl-du-hindra-folkestyret-og-arbeidet-for-eit-betre-milj%C3%B8-22516343.ece

Bjørn, du lyver!

Skrevet av Torgeir Dahl, ordfører i Molde

I et nytt leserinnlegg fortsetter Bjørn Jacobsen, SV, sine anklager mot meg som ordfører. Jeg har i tidligere innlegg dokumentert Bjørn Jacobsens salige blanding av fakta og fri diktning. Nå viser han i tillegg en lettvint omgang med sannheten:

· Bjørn Jacobsen hevder at både kontrollutvalget og Fylkesmannen har «gode kritiske merknader om Torgeir Dahl som ordfører». Realiteten er at et enstemmig kontrollutvalg vedtok:» Kontrollutvalget vurderer at ordfører har opptrådt slik det er forventet; ved å innhente råd fra kommuneadvokat, fylkesmann og annen juridisk kompetanse.» Så er det riktig at kontrollutvalget påpeker ordførers veiledningsplikt, men jeg som ordfører kan ikke – og vil ikke – medvirke til å undergrave kommunedirektørens ansvar for at alle saker er forsvarlig utredet.

· Kontrollutvalget ønsket fylkesmannens juridiske vurdering av kommuneloven og forvaltningsloven og Fylkesmannen presiserer i sitt svar datert 09.06.: «Spørsmålene er (likevel) generelt utformet, og vil bli besvart på generelt grunnlag:» Vurderingene i notatet er identisk med mine og kommuneadvokatens vurderinger. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at Fylkesmannen er kritisk til ordførerens håndtering av saken. Tvert imot har både juridisk sjef i fylkeskommunen og hos fylkesmannen tidligere i oppslag i Romsdals Budstikke 27.02.2020 gitt full støtte til mine juridiske vurderinger: «Også Helge Mogstad, direktør for justisavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er enig i Dahls tolkning av lovverket.»

· Bjørn Jacobsen påstår at ordføreren prøvde å unngå at formannskapets innstilling skulle voteres over. Dette er selvsagt feil og kan heldigvis dokumenteres i kommune-TV overføringen. Det er imidlertid interessant at Bjørn Jacobsen stemte for et forslag som han visste er ulovlig. Han påstår at han ikke hadde lest svaret fra Miljødirektoratet. Troverdig? Blant annet representant Morten Walløe Tvedt fra Rødt var i møtet tydelig på at forslaget ikke var lovlig.

· Bjørn Jacobsen påstår at undertegnede har brukt hele min tyngde for å hindre debatt i Raudsand-saken. Realiteten er at jeg blant annet valgte å støtte hans forslag til vedtak i interpellasjonen som nettopp åpner for debatt i både hovedutvalg, formannskap og kommunestyre i alle saker som vedrører Raudsand. Har du glemt det, Bjørn? Eller passer det ikke inn i bildet som du forsøker å skape?

Jeg er sjokkert over at en så erfaren debattant som Bjørn Jacobsen, velger å ha en så lettvint omgang med sannheten. Vi har sett en tilsvarende unøyaktighet i det muntlige ordskiftet, men å forsøke samme metode i et skriftlig ordskifte er mer enn dristig.

– Bjørn Jacobsen brukte overskriften: «Norsk lov gjelder for kommunestyret og ordføreren i Molde». Der er vi helt enig, men det er ikke tilstrekkelig å bare si eller skrive det. Det må også følges opp med handling! En god start kan være at han medvirker til at kommunestyret gjør et lovlig vedtak i kommunestyremøtet den 17. september når vi skal behandle lovlighetskontrollen som jeg sammen med representanter fra 6 partier – Høyre, Ap, Sp, SV, KrF og Venstre – har fremmet.

Torgeir Dahl, ordfører i Molde

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2020/08/18/Bj%C3%B8rn-du-lyver-22504489.ece

Deponisaken nok en gang

Nå må motstanderne dokumentere sine påstander.

Leserbrev av Torbjørn Polden

Både før og etter kommunestyremøtet den 18. juni har det vært stor aktivitet med leserinnlegg og heftige debatter på nettet. Hva er det som får politikere til å gjøre vedtak som går mot beslutninger som er gjort av høyere myndighet? Dette er jo bemerkelsesverdig i seg selv, og når det i tillegg resulterer i at arbeidet med sikring av møllestøvsekkene stopper opp, er det helt uforståelig. Svaret ligger nok i påvirkning fra sterke krefter blant motstanderne. Fra den kanten blir mange av de samme feilaktige argumentene brukt om og om igjen. En del påstander blir nærmest presentert som sannheter, selv om de er tilbakevist fra flere hold. Fasiten er det naturligvis bare framtida som kan fortelle. Jeg vil likevel påstå at det nærmeste en kommer sannheten er de analysene som er gjort av de fremste fagmiljøene vi har i Norge. Jeg er fullstendig klar over at motstanderne er uenige i dette. Men hvis Giftfritt Molde og andre sitter inne med kompetanse og dokumentasjon som setter fagfolkenes vurderinger til side, er nå tiden inne for at dette legges fram!

Fagmiljøene har gjort en rekke utredninger for å belyse konsekvensene av en utbygging på Raudsand. Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon som imøtegår dette. At det kan være rom for ulike tolkninger av de analysene som har kommet fram er forståelig, men det er langt derfra til å ha helt andre svar på alle avgjørende spørsmål og konsekvenser. Det blir presentert som sannheter at fjorden blir mere forurenset – at matproduksjonen forsvinner, eller i beste ball blir satt i fare – at omdømme og reiseliv blir sterkt påvirket i negativ retning – at Raudsand blir å betrakte som «giftbygda», og at dette vil ha konsekvenser langt utover Raudsand sine grenser, for å nevne noe.

Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor en skal vise engasjement i denne saken. Kan en ikke bare godta de beslutningene som blir tatt? Det er dette som blir helt feil for meg. Ikke det at jeg ikke kan godta beslutninger som får et annet utfall enn det jeg selv ønsker, men beslutningene må tas på det faktagrunnlaget som er tilgjengelig, og ikke som resultat av ubegrunnede framstillinger fra maktgrupper i samfunnet. Og det er når politikere lar seg dirigere av slike krefter at dette får alvorlige følger. Både for politikernes anseelse, og ikke minst for behandlingen av tiltakshaver i dette tilfellet.

Utspill fra Giftfritt Molde

Dagen før nevnte kommunestyremøte rykket Giftfritt Molde inn en helsides annonse i Romsdals Budstikke der de hadde en egen presentasjon av deponiplanene på Raudsand. I samme avis var det og en helsides annonse med formaninger til politikerne. Underskrevet av 30 næringslivsledere – hovedsakelig fra Molde kommune. Jeg velger å se disse annonsene i sammenheng. Annonsene retter seg mot planene i videste forstand, og ikke bare mot det som skulle behandles i kommunestyremøtet. Presentasjonen er vinklet slik at virkeligheten skal vise at motstanderne ikke farer med skremselspropaganda. Når en legger beslag på to hele sider i Romsdals Budstikke skjønner alle at det er gjort for å fange lesernes oppmerksomhet. Da påhviler det vedkommende et stort ansvar med å presentere dette på en korrekt måte. Etter min oppfatning inneholder innslagene usannheter og en rekke udokumenterte påstander, og framstår absolutt som skremselspropaganda.

Når det gjelder formaningene til politikerne blir det hevdet at dette blir gjort for å klargjøre ulike holdninger i befolkningen. Så vidt jeg kan se er annonsen kjemisk renset for ulike holdninger. Vi kjenner igjen argumentene som har blitt brukt tidligere. Det er verdt å merke seg at fjellkvaliteten igjen blir et poeng. Hvem av personene som har underskrevet oppropet har kompetanse på områdene som er nevnt? Hvilke faglige begrunnelser har de støttet seg på? For meg blir dette misbruk av posisjon og tittel. Jeg har generelt stor respekt for folk, men det medfølger lite respekt i å bruke sin posisjon og tittel til å oppnå et spesielt politisk resultat i en sak der jeg tør påstå de fleste av disse har begrenset kunnskapsnivå. Og jeg respekterer ikke at faglige vurderinger blir satt til side. I min virkelighet er det da det dukker opp selvoppnevnte forståsegpåere.

En kan og stille seg spørsmål om det er slik næringslivsledere vil bli møtt av Molde kommune når de skal starte næringsvirksomhet. Skal en hindre næringsutvikling for andre, må en være sikker i sin sak. Har disse tenkt over hva de er med på, eller har de bare latt seg bruke i et politisk spill. For mange må dette være et tankekors.

På meg virker utspillene fullstendig useriøse, men jeg ser at de kan påvirke holdningen til de som ikke har satt seg inn i hva dette egentlig dreier seg om.

Min oppfatning av hva prosjektet går ut på

Ut fra de opplysningene jeg har funnet tilgjengelig synes jeg behandlingen av denne saken har gått ut over alle grenser. Ikke det at prosjektet både er stort og utfordrende, men at det må stilles krav til at ansvarlige personer behandler saken ut fra faglige og konkrete dimensjoner.

Ellers har det blitt skrevet og sagt mye, og det kan være vanskelig å orientere seg i alt som blir presentert. Så er det slik at det ikke alltid er mengde som blir skrevet som er avgjørende, men å greie å trekke ut det essensielle. Jeg har ved flere anledninger uttrykt forståelse for at enkelte kan være bekymret. Alle har vel på sin måte gjort sine refleksjoner i forhold til prosjektet. Da er det viktig å holde seg til realitetene. Med fare for å gjenta meg selv, vil jeg likevel i grove trekk prøve å forklare hva som er viktig i «Deponisaken».

For meg har prosjektet på Raudsand fem hovedelementer:

1. Opprydding.

2. Konsekvenser vedr. deponering.

3. Utfordringer ved selve utbyggingen.

4. Muligheter vedr. gjenvinning.

5. Sysselsetting.

Opprydding

Tiltakshaver har nå drevet med opprydding i dagstrossene i flere år. Dette har skjedd i nær forståelse med Nesset kommune og relevante direktorat og departement. Fra første stund har det vært en del motstand mot prosjektet, men saken tok en ny og dramatisk vending etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i vedtak som har trenert saken og foreløpig satt en stopper for videre opprydding. Det er reist tvil om metoden for å sikre møllestøvsekkene i deponi 2. En metode som er godkjent og anbefalt av fagmyndighetene og som sikrer deponiet mot avrenning. Det er å håpe at noen ser galskapen i det som nå skjer og tar nødvendige grep slik at tiltakshaver kan fullføre arbeidet.

Konsekvenser vedr. deponering

Alt annet avfall enn det som skal deponeres i fjellhallene er avfall som ikke representerer noen fare. På sikt vil dette naturligvis føre til en forandring av landskapet, men utgangspunktet er langt fra noe jomfruelig terreng og fyllingene vil fremstå som en positiv forandring. Fra flere hold er det hevdet at en ikke vet hva som er i møllestøvsekkene. Dette er feil. Det finnes mange analyser som viser hva innholdet er, og mye av dette har nå avreagert og utgjør liten fare. Når avrenningen fra møllestøvsekkene blir sikret, sitter en i realiteten bare igjen med utfordringene rundt fjellhallene.

Om vi går igjennom alle bekymringer og motforestillinger for å finne kjernen til det hele, ender vi opp med ett hovedpunkt: Forurensing av fjorden. Det meste av det andre er på en måte avledet fra dette. Hvordan kan så forurensing fra deponiene havne i fjorden? Fra motstanderne blir det hevdet at bergkvaliteten er for dårlig i området der fjellhallene skal anlegges, og da spesielt mellom hallene og det gamle gruveanlegget. Det blir hevdet at det er geologer som ser annerledes på dette enn geologene i NGU, og at forurensing fra fjellhallene vil havne i gruva. Hvilke geologer er dette? Fra Giftfritt Molde er Ola Øverli brukt som et sannhetsvitne for denne oppfatningen. For at dette ikke skal bli stående som et slag i løse luften, må Ola nå stå fram å dokumentere hva dette går ut på. Om ikke Ola eller noen annen gjør det, blir dette fullstendig meningsløst.

Vi må heller ikke glemme at Veidekke, som skal utføre arbeidet, trolig sitter inne med det fremste av kompetanse som finnes her i landet med hensyn til utsprengning og tetting av fjellhaller. Nå må det fra motstanderne dokumenteres at Veidekke ikke er i stand til å løse denne oppgaven. Når en ser hvordan både Veidekke og Stena Recycling blir omtalt av motstanderne får vi inntrykk av at dette er selskaper med null kompetanse. Dette er direkte skammelig og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Utfordringer ved selve utbyggingen

Tiltakshaver har ikke på noen måte lagt skjul på at det er utfordringer ved prosjekt. Men på ingen måte utfordringer som ikke lar seg løse. Ett av forholdene ved utbyggingen som har avstedkommet en del skepsis, er utfyllingen i sjøen. Mange er bekymret for at forurenset botnslam kan bli virvlet opp under utfylling. Dette kan sikkert være berettiget, men etter det jeg har forstått, vil utfyllingen måtte skje på en spesiell måte og være underlagt et meget strengt regime. Hvis dette blir utført etter gitte anvisninger og prosedyrer skal det medføre liten fare, og i alle tilfelle ikke representere problemer for lakseoppdretterne i fjorden.

Muligheter vedr. gjenvinning

Mengde av farlig uorganisk avfall som må deponeres vil være avhengig av hvor mye som kan gjenvinnes. Her er vi ved det mest interessante ved prosjektet. Både sett ut fra et miljømessig perspektiv og med hensyn til arbeidsplasser. I utbyggingen på Raudsand planlegger tiltakshaver å etablere en forsknings- og utviklingsavdeling. Her ligger det et stort potensial.

Målet er selvfølgelig at så lite som mulig må deponeres i fjellhallene. På sikt kan det kanskje være mulig å gjenvinne eller behandle alt på en måte som gjør lagringen overflødig.

Motstanderne gjør sitt ytterste for å markedsføre at prosjektet bare dreier seg om deponering av gift. Dette er helt feil. Tiltakshaver satser her på et prosjekt som bygger på bærekraft og på den måten er til det beste for miljøet. I og med at det nasjonalt nå er et sterkt behov for å etablere et nytt deponi for farlig uorganisk avfall, må det være i alles interesse at dette gjøres på en måte der gjenvinning er selve fundamentet i prosjektet. Per i dag er det bare alternativet på Raudsand som ivaretar disse verdiene.

Sysselsetting

Det er gjennom mulighetene med gjenvinning den største sysselsettingseffekten vil komme. Dette er sårt tiltrengte arbeidsplasser for Raudsand og indre deler av kommunen. Giftfritt Molde har som svar på dette at det må da gå an å finne på noe annet. Hva da? Nei, situasjonen er ikke slik at en kan velge eller vrake. Vi må nå ta vare på den muligheten vi har. Jeg trodde i alle fall at dette måtte være en hovedoppgave for politikerne.

Jeg har tidligere vist til hvordan prosjektet vil avlede arbeidsplasser i andre næringer. For lokale maskinentreprenører vil nå dette være av meget stor betydning.

Konklusjon

Det er ikke min hensikt å male noe glansbilde av prosjektet, men jeg mener det nå er på høy tid å konsentrere seg om realitetene. Mange er sikkert uenige i framstillingenmen jeg våger den påstand; at når anlegget blir sikret mot avrenning til fjorden, er det ingen andre punkter som representerer fare. I realiteten er det dette som er avgjørende. Det andre blir bare støy.

Politikerne sitter med nøkkelen

Etter fadesen i kommunestyremøtet den 18. juni må nå de politikerne som var ansvarlig for dette vise handlekraft og ordne opp. Jeg skjønner det kan sitte langt inne, men jeg håper de fleste nå innser at dette er eneste farbare vei. For meg er det en gåte at en del politikere kan tro på- og legge til grunn en framstilling av prosjektet som er feilaktig og grundig tilbakevist.

Jeg ser at hovedargumentet for vedtaket som ble gjort, var at et positivt vedtak kunne kobles til en videre utvikling av prosjektet. Ja, og hva så? Nå er det på tide at politikerne begynner å være sitt ansvar bevisst og behandle denne saken på et nivå der den hører hjemme. Om Giftfritt Molde og andre prøver å påvirke saken med falske kort og uredelige midler, må en forlange at politikerne ikke lar seg påvirke til å være med på et slikt spill. En av de fremste aktørene blant de negative politikerne innehar og en annen framtredende posisjon. En posisjon som er lite forenlig med å kjempe mot næringsutvikling. Jeg trodde ærlig talt at det var i alle politikeres interesse å arbeide for å utvikle nye arbeidsplasser. I stedet ser det nå ut til at de ved en videre behandling hos Fylkesmannen håper å få hele reguleringsplanen opp til ny vurdering.

For meg er det helt ubegripelig at politikere vil behandle tiltakshaver så uansvarlig og nedverdigende, og i tillegg heve seg over både høyere myndighet og den beste fagkompetansen som finnes i Norge.

Behandlingen av denne saken i Molde kommune kom skjevt ut helt fra starten. Det er nå behov for en ny oppstart der en begynner i riktig ende. For å komme inn på et mere konstruktivt spor vil jeg så sterkt som mulig oppfordre politikere og saksbehandlere om snarest å ta en befaring på Raudsand for ved selvsyn å få dokumentert hvordan området ser ut, og samtidig få en skikkelig orientering av tiltakshaver – inkl. Veidekke og Stena Recycling. Dette tror jeg helt bestemt vil være en forutsetning for å få en troverdig fortsettelse og et første skritt på veien for å legge realitetene til grunn i den videre behandlingen. Når kommunedirektøren anser behandlingen så spesiell og krevende for Molde kommune at det må benyttes en egen saksbehandlingsprosess, vil det være en fordel å vite hva en snakker om.

Det er nå tid for at en del politikere legger de virkelige forholdene til grunn, og ikke la seg styre av Giftfritt Molde. Denne saken har på ulikt vis så store konsekvenser i seg at den fortjener en seriøs behandling.

Når en ser på innslagene som har kommet i media etter kommunestyremøtet kan en bli nokså oppgitt. Jeg velger likevel både å henstille og ha tro på at noen av politikerne som har vært negative nå innser at de har handlet feil og legger prestisjen til side for å være med på å bidra med positive vedtak og konstruktive løsninger for prosjektet på Raudsand. Det er enda ikke for sent å innta et annet standpunkt i denne saken, selv om det nå er gjort stor skade ved å trenere framdriften i arbeidet. Så får heller Bjørn Jacobsen kjøre sitt eget løp med å redde befolkningen langs Sunndalsfjorden fra en evig fortapelse i gift og forurensing.

Torbjørn Polden

https://www.auraavis.no/deponisaken-na-ma-motstanderne-dokumentere-sine-pastander/o/5-5-207604

https://www.driva.no/_incoming/2020/08/14/Deponisaken-nok-en-gang-22479159.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/17/Deponisaken-nok-en-gang-22494941.ece

Norsk lov gjeld for kommunestyret og ordføraren i Molde

Skrevet av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Ein ordførar som ikkje leite etter dei gode politiske løysingane, men heller «anmelder» fleirtalet i kommunestyret sitt til Fylkesmannen er det vi slit med i Molde. Samme Fylkesmann som melder tilbake til kontrollutvalet i Molde at ordføraren og kommuneadvokaten tar feil i si tolking av kommunelova, når dei hindra at saken om Raudsand i det heile tatt kom opp i kommunestyret.

Kontrollutvalet skriv 24. april i år at det påligg ordføraren ei særleg plikt til å veilede representantane om reglar, noko som manglar i høve det å få Raudsand saka på sakskartet.

Gode kritiske merknadar om Torgeir Dahl som ordførar frå to institusjonar som skal holde auge med oss politikarar. Og eg vil gjere merksam på at kommuneadvokaten, som er underlagt kommunedirektøren, også er opposisjonen sin kommuneadvokat og skal gje råd til alle i kommunestyret.

Ordførar Torgeir Dahl påstår at eg held tilbake informasjon gitt til meg av Miljødirektoratet. Torsdag 18. juni i år får eg ein epost klokka 00.41 frå Miljødirektoratet. Torsdag 18. juni klokka 10.00 starta kommunestyrets møte. Eg hadde ikkje eingong sett eposten før møtet starta. I brevet, som er referert tidlegare i Budstikka, står det ikkje at Formannskapet sitt vedtak er ulovleg. Det står at direktoratet er forureingsmynde for deponi og at reguleringsplanen frå Nesset gjeld. Dette hindrar ikkje oss i Molde å ha meiningar om folk og miljø, som vi vil sikre mot forureining, og utforme vedtak deretter.

Før dette møtet var det laga eit felles forslag frå mange parti som fekk fleirtal. Og det er dette fleirtalsvedtaket som ordføraren med fleire har meldt til Fylkesmannen. Under voteringa prøvde ordføraren seg på at formannskapet si innstilling ikkje skulle voterast over. Eg visste at det ville falle, men eg ville at det skulle voterast over fordi det inneholdt at det skulle ryddast opp i det gamle avfallet og ikkje dekkast til.

Og etter møtet gjaldt ikkje Formannskapet sitt vedtak lenger slik at behovet for å informere om svaret frå Miljødirektoratet var ikkje der. Men vedtaket skal eg gjere alt kva eg kan for at skal komme opp igjen og bli vedtatt fordi det seier rydd opp i gamle synder, forureinaren skal betale og ikkje la folk og miljø langs fjorden på nytt få kasta på seg deponering av gift.

Eg har vore medlem av Stortingets Lagting og eg kan forsikre Budstikkas lesarar at ingen av lovgjevarane der ville på nokon som helst måte utforme lovar som skulle hindre debatt og medverking. Dekke til gammalt avfall og tvinge Molde kommune til å styre etter ein reguleringsplan laga av Nesset kommune er stridsspørsmålet no. Klart vi skal debattere. Klart vi skal ikkje la Miljødirektoratet tvinge oss til å gjere nokke ulovleg, som å dekke til gammalt avfall-vi skal rydde opp- og klart vi skal lage vår eigen reguleringsplan i Molde!

Torgeir Dahl har som ordførar i Raudsand saken satt heile si politiske tyngde inn på å hindre debatt, nekte å ta reguleringsplanen opp til behandling, tolkar kommunelova feil og misligheld si særlege plikt som ordførar om å rettleie representant som vil ha ei sak på sakskartet.

https://www.rbnett.no/meninger/2020/08/14/Norsk-lov-gjeld-for-kommunestyret-og-ordf%C3%B8raren-i-Molde-22479359.ece