Raudsand – hva nå?

Staten sin eiendom i Raudsand er solgt.  Hva kan man forvente videre? 

Leserbrev fra Industri og Næringspartiet (INP)

I en høyesterettsdom i 2012 slår man fast at eier har en plikt til å rydde opp. Møre og Romsdal INP mener at det er det det må gjøres i Raudsand. RYDDE OPP.

I avtalen går det blant annet frem at den nye eieren er ansvarlig for deponiene over bakken, mens staten beholder ansvaret for det under bakken. Så får man i første omgang stole på at faginstansene i staten ha foretatt en riktig vurdering av hvordan deponiene i dagen skal sikres, at man ikke bare dekker til, men at det også tas hensyn til avrenning til grunnen. Det ligger videre føringer fra selger om at den nye eier skal overvåke gassutvikling fra gruva. Gassutslipp?

Hva med Sunndal- og Tingvollfjorden?

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregion myndigheten.

Når kan vi forvente at Staten tar ansvar for opprydding av dumpet avfall i gruva. De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

Ei gruve som lekker og er oversvømt, der vil det også lekke ut i sjøen det er noe de fleste av oss skjønner. Kan det ikke være på tide å gi naturen mulighet til å rense opp i Tingvollfjorden?

I årene som har gått siden den industrielle revolusjonen har vi hatt varierende syn på miljø og hva som er skadelig, Med årene har vi heldigvis blitt flinkere til å ta miljøhensyn. Vi skal ikke dømme for det som er blitt gjort etter datidens norm. Møre og Romsdal INP erfarer derimot at det som har skjedd i gruvene i Raudsand miljøkriminalitet, en bevist handling.I en tid man viste bedre. Skal man da bare akseptere at dette blir liggende ute av syne ute av sinn og fortsette forurensingen av fjorden ikke bare for oss i dag, men for fremtidige generasjoner.

På Raudsand er det og registrert betydelige mengder av Jern, Vanadium, Chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når Staten som ansvarlig for forurensingen i Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier. Vi kan derimot ikke stille se på at gamle miljøsynder blir feid under teppe på en enkel måte.

Finn Arne Follestad

Fylkesleder

Industri og Næringspartiet (INP)

https://www.driva.no/meninger/2021/10/02/Raudsand-hva-n%C3%A5-24661529.ece

Er løpet kjørt for Raudsand?

Her på Raudsand foregår en storstilt anleggsvirksomhet oppe på fjellet. Det sprenges og knuses fjell i store mengder. Alt legges til rette for deponering av giftig avfall. Hva med lovligheten av dette, og skal vi stilletiende finne oss i dette? Skal vi la oss styre av storkapitalen i samarbeid med lokale og sentrale høyre-politikere? Hva skal til for å stoppe denne galskapen?

Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal ser ikke ut til å ha det store engasjementet lengre i denne saken! Innbyggerne i Brevik ser ut til å ha forstått hva som skal til. En folkereisning. Her har både Erna og Jonas stått frem og sagt at giftdeponi der er uaktuelt. Alle som har kunnskap om fjell, sier at kalkfjellet i Brevik er det best egnede til deponering av giftig avfall. Derimot på Raudsand er fjellet oppsprukket og fullt av slepper. Det lekker som en sil.

I snart 32 år har lukt, støyplager, eksplosjoner og forurensing av fjorden ridd Raudsandbygda som en mare. Skal vi i tillegg få et giftdeponi tror jeg bygda avfolkes etter hvert. Alt blir negativt.

All ære til organisasjonen «Giftfritt Molde» og Fremskrittspartiet som har stått på i motstandskampen.

Men dessverre blir det for smått i den store sammenhengen. Det må bli en folkereisning til, med politikere i posisjon som leder an.

Måtte bare få ut disse synspunktene.

Arnfinn M. Rausand

https://www.driva.no/meninger/2021/08/23/Er-l%C3%B8pet-kj%C3%B8rt-for-Raudsand-24462232.ece

Strandsonen brukes til deponi på Lubbenes

Satelittbilde av deponiområdet på Lubbenes i Molde. Deponiområdet er ytterst mot sjøen.

Det at Molde kommune i over 10 år ikke har fulgt sin vedtatte reguleringsplan om at området sør for rensestasjonen er regulert til friområde er et problem.

Molde kommune har brukt strandsonen, sør for rensestasjonen, som et industrielt mellomdeponi for asfalt, grus og jordmasser i over 10 år. Mye eroderes ut i sjøen og er et miljø- og forurensingsproblem. Av og til siver det bensin/oljeflak både inn i bukta og mot Kviltorp Camping.

Det er å håpe at Miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Møre og Romsdal kan gripe fatt i saken som har pågått i alt for mange år.

Det deponeres også industrielt «utstyr» på permanent basis. Tre store glassfibertanker har i ca. 10 år «prydet» området i øst. Denne «utsikten» kan nytes av besøkende på Moldes eminente campingplass. Området er regulert til friområde av selveste Molde kommune!

Hverken for vi som har naust i bukta, Romsdal Kystlag eller de mange turgåere, er det mulig å få et svar fra kommunen når Molde skal følge sin egen reguleringsplan. Les: slutte med å bruke strandsonen til deponi av forurensende masser.

En privat bedrift hadde aldri kunnet komme unna med å bryte en reguleringsplan som omhandler en strandsone i over 10 år.

Forøvrig: Lubbenesfjæra, Nøisomhedsfjæra og Slemmenfjæra (helt i øst) er ikke Retiro.

Utdrag av leserinnlegg i papirutgava av Romsdals Budstikke

Kjære statsråd: Vi trenger ikke nye ord, men handlinger

På vegne av beboere på Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i Molde kommune: Torbjørn Raudsand, Arnfinn Raudsand, Anders Torvik

Barn og voksne som staten «glemte» i bygdene Raudsand, Meisalstranda og Eidsøra og langs Sunndals- og Tingvollfjorden

Kjære klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, du har hørt om oss, og du vet om oss, og de forurensinger som er påført oss, som skaper fortsatt frykt og usikkerhet. Dette, Sveinung, er en sterk påstand, men det er en riktig påstand.

Med hvilket grunnlag og rett har vi for å hevde og rope det ut? Da vil vi minne deg om vår henvendelse til statsminister Erna Solberg av 24.07.19, med følgende overskrift:» Staten har siden 2002 «Snudd Ryggen» til vår vedtatte rettighet til miljø og helse, etter grunnloven §110 b og ny § 112, som skal garantere vår rett til et miljø, som er,» tilstrekkelig for helse og trivsel.

Det var i ovennevnte henvendelse vedlagt 78 underskrifter fra bygdene, Raudsand, Eidsøra og Meisalstranda i tidligere Nesset kommune, nå Molde kommune. Statsministerens kontor oversendte den 9. august 2019 vår henvendelse til klima- og miljødepartementet, som rette fagdepartement.

Sveinung, derfor hevder vi at du både har hørt og vet om oss, og at du og er kjent med forurensingene vi har og blir utsatt for, pga. tidligere virksomhet Aluscan AS, som gikk konkurs i 2003.

Vi vil i tillegg minne deg om følgende:

* Dom som ble avsagt av Norges Høyesterett 2004 – 11- 02, brudd på forurensingsloven §78 første ledd, både på land og i sjø, se Lovdata HR – 2004- 1840-A—Rt- 20041645, mot de to eierne av daværende Aluscan AS.

* Tidligere stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fremmet skriftlig spørsmål, den 28.11.2002, til daværende miljøminister Børge Brende , vedr. opprydding av forurensingene, etter nevnte virksomhet. Børge Brende viste til at han ville ta initiativ til å igangsette et arbeide, som skulle avklare dette. Fremdeles er det ingen opprydding fra Staten!

* Vi tillater oss og å vise til at daværende SFT (nå Miljødirektoratet), den 24.06.2002 med ref : 98/3414- BeS 408-066- behandlet søknad fra Aluscan om utslipp av prosessvann direkte til sjø. På side 2, femte avsnitt, i ovenfor nevnte sak, viser Sft til følgende månedlige utslipp til sjø fra bedriften, etter rapport av 26.06.02 fra NIVA: 2500 tonn aluminiumsoksid, 1125 tonn løst aluminium, 11 tonn kobber, 4,5 tonn sink, 2,7 tonn bly og ett tonn nikkel.

Sterkt forurenset

På årsbasis kan det derfor ha vært utslipp på: 30 000 tonn aluminiumsoksid, 13 500 tonn løst aluminium, 132 tonn kobber, 54 tonn sink, 32,4 tonn bly og 12 tonn nikkel. Til sammen 43 730,2 tonn pr. år, med farlig avfall !

Sunndalsfjorden og Tingvollsfjorden er fortsatt sterkt forurenset, ved fortsatt avrenning til fjorden. Omfanget av forurensinger kan verifiseres av Møre og Romsdal vassregion, ved henvendelse til prosjektkoordinator Håkon Slutaas, Møre og Romsdal fylkeskommune..

Sveinung, hva med statens ansvar og dermed plikt til opprydding som grunneier på Raudsand, og dermed plikten og ansvaret til å hindre at, vår helse og livskvalitet kan bli redusert og ødelagt?

Sveinung, etter flere år med bekymringer og frykt, krever vi nå et svar, som handlinger med gode løsninger. Kan du gi oss det, som og statens representant for vår lovfestede rett til bo her, sammen med våre barn og barnebarn?

Du som statsråd for klima og miljø bør være garantisten, på vegne av regjeringa for å sikre vår rett. Dere er en stor grunneier og nabo til vår hverdag, og det er ikke «god folkeskikk» å ikke rydde opp søpla som vi er utsatt for, som gode naboer bør gjøre.

Dom i Høyesterett

Som du og kjenner til, Sveinung, avsa Norges Høyesterett dom i avgjørelse, vedrørende ansvar og risikofordeling ved forurensing, jf. Rt. 2012 s. 944 I dommen fastslo Høyesterett:

…den som eier grunnen har ansvaret, og : «grunneier er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre. Slik vi forstår dommen, så gjelder dette, selv om grunneier ikke har forurenset.

Kjære Sveinung, vi trenger ikke nye ord, men handlinger, vis oss den respekt at, vi blir hørt og tas på alvor, slik at vi kan «puste ut» og være trygg på fremtida til oss og våre etterkommere. La oss fortsatt ikke leve i frykt for vår og våre barn og barnebarn sin helse!

Vær så snill å ta hensyn til vår rett!

Da venter vi på et snarlig positivt svar fra deg, Sveinung, på vegne av regjeringa.

https://www.tk.no/kjare-statsrad-vi-trenger-ikke-nye-ord-men-handlinger/o/5-51-994308

https://www.driva.no/_incoming/2021/06/16/Barn-og-voksne-som-staten-glemte-i-bygdene-Raudsand-Meisalstranda-og-Eids%C3%B8ra-%E2%80%93-og-langs-Sunndals-%E2%80%93-og-Tingvollfjorden-%C3%A5pent-brev-til-statsr%C3%A5d-Rotevatn-24136006.ece

Forurensing og verdier på Raudsand

Nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand er skrinlagt av Staten. Staten har fortsatt en forpliktelse for samfunnet Raudsand – kommunene langs Sunndals- og Tingvollfjorden, som: Opprydding av dumpet avfall på Raudsand og i gruvesjaktene, fra tidligere virksomhet Aluscan AS , jfr.. dom 11.02.2004 i Norges Høyesterett.

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregionmyndigheten.

Med andre ord: Når skal Staten, som også er største grunneier, ta ansvar for opprydding av dumpet avfall? De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand-malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Vi vet at Sunndals- og Tingvollfjorden blir mer og mer forurenset. Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige og stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når eierne av Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier.

https://www.tk.no/forurensing-og-verdier-pa-raudsand/o/5-51-979176

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Leserbrev i Romsdals Budstikke 13. april 2021. Skrevet av Morten Walløe Tvedt – Lagleder Rødt Molde

Morten Walløe Tvedt (R) – kommunestyremøte 17. september 2020

Rødt Molde ønsker svar fra Hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø angående når Molde kommune vil starte omregulering av den delen av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. Dette gjelder området som er regulert til industriområdet på fjordsiden av riksvei 666 ned til fjorden og hensynssonene som strekker seg ut i fjorden. Dette gjelder også reguleringene under bakken, det vil si fjellhallene for nasjonalt deponi.

I mai 2019 vedtok kommunestyret i Nesset reguleringsplanen Raudsand. Ettersom det kom inn en serie med innsigelser mot planen var den ikke endelig før Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet planen den 6. mars 2020. Kommunestyret i Molde burde hatt saken til behandling for å kunne be departementet om å få planen tilbake til Molde kommune i møtet den 6. februar 2020. Ordførerens opptreden i forkant av møtet ble kritisert av kontrollutvalget og av fylkesmannen (nå statsforvalter).

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir Bergmesteren en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Den 17. september vedtok Molde kommunestyret blant annet følgende:

«Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver – forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganisk farlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).»

Det er flere problemer knyttet til dette vedtaket. Det første spørsmålet er når en slik reguleringsplanendring skal settes i gang?

Det store problemet er at vedtaket ikke har noen bindende betydning frem til en omregulering er satt i gang eller gjennomført. Frem til ny reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret, har dette vedtaket liten rettslig betydning. Det at Molde kommune ikke har påbegynt en omregulering, gir et politisk signal til regjeringen om at Raudsand ennå er en aktuell lokasjon for nasjonalt deponi.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra Hovedutvalget om når slik omregulering skal settes i gang.


MORTEN WALLØE TVEDT
Lagleder Rødt Molde

Farlig avfall eller trygg sunn mat?

Sjømat Norge: Planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

Av Trina Galloway, AquaGen, Stig Nidar Selvåg, Lerøy Midt og Øyvind A. Haram, Sjømat Norge

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Her fra en demonstrasjon mot planene på Raudsand.

Midt i idyllen vil det etableres et deponi for farlig avfall

54 kilometer. På det dypeste 365 meter. Omgitt av natur med fantastiske fjell. Enorme mengde vann som døgnet rundt går inn og ut av et enormt fjordbasseng og gjør det helt perfekt for et mangfold av liv. I over 50 år har dette vært rammen for å produsere sunn mat til folk over hele verden, som i økende grad setter pris på det vi gjør. Midt i denne idyllen ønsker nå sterke krefter å etablere et mottak og avfallsdeponi for farlig avfall.

Helt siden tidlig 1970-tallet har Tingvollfjorden vært en viktig brikke for havbruksnæringen i Norge. Innerst på Sunndalsøra samlet Akvaforsk inn avlsmaterialet fra 40 norske elver, slik at en kunne avle frem en robust oppdrettslaks. 50 år etter er produksjonen hele 1,1 millioner tonn til en verdi av over 70 milliarder. Sjømat og avlsselskapet AquaGen er et av verdens ledende innen akvakultur. Med sine anlegg i sjø og ett på land på Rimstad er selskapets operasjoner i fjorden en svært viktig brikke for å avle fram en god stamfisk som igjen gir rogn og liv til millioner av laks som settes ut i sjø i resten av Norge.

Enorme ringvirkninger

For sjømatselskapet Lerøy er Tingvollfjorden en svært viktig faktor til at selskapet årlig skaper verdier for over 1, 1 milliarder i Møre og Romsdal. Med fire lokaliteter i fjorden er ringvirkningene enorme. Bare fra aktiviteten, som for det meste knytter seg til Nordmøre, kjøpes det inn varer og tjenester fra 582 leverandører for 1,7 milliarder hvert år.

Som bransjeorganisasjon er Sjømat Norge svært stolte over den fantastiske verdiskapingen som skjer i Tingvollfjorden. Årlig produseres det millioner av måltider. Møre og Romsdal har en stor marin og maritim virksomhet og potensialet for å videreutvikle disse næringene på en bærekraftig måte, er stor. Å etablere et mottak og deponering av enorme mengder farlig avfall på Raudsand, midt i fjorden, vil uten tvil være i konflikt med bærekraftig matproduksjon.

Sjømat Norge er på ingen måte imot næringsutvikling, men er svært skeptiske til det som er planlagt på Raudsand er naturlig. Plandokumenter fra Bergmesteren viser at transporten av avfallet skal skje sjøveien, forbi våre anlegg. Ulykker skjer, selv hos de beste. En liten lekkasje fra Raudsand vil selvsagt få alvorlige konsekvenser. For alle med et snev av logikk er det også snodig at en ønsker et deponianlegg for farlig giftig avfall like ved produksjonen av millioner av måltid med sunn mat?

Må skrinlegges

Videre mener vi at det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvorfor skal etablerte naturbaserte, grønne og fremtidsrettede næringer – som har gjort og stadig gjør betydelige investeringer i sine virksomheter og som i vårt område representerer arbeidsplasser – utsettes for risiko på bekostning av en nyetablering innenfor det mer «brune» segmentet? Arbeidsplassregnskapet er ikke et holdbart argument for Raudsand, det vil tvert imot gi et negativt nettoresultat.

Vi mener planene for farlig avfallsvirksomhet på Raudsand må skrinlegges en gang for alle. I den grad Norge behøver slike anlegg ennå en stund, bør de etableres nærmere der avfallet oppstår. Det er ikke i Molde kommune, ikke i kommunene rundt Tingvollfjorden, og ikke i Møre og Romsdal.

https://www.tk.no/farlig-avfall-eller-trygg-sunn-mat/o/5-51-960409

Kva skjer på Raudsand

Ein høre knapt om anna enn juss og lovligheitskontroll.

Det er stille rundt Raudsand saka. Kjem det ei robust helsekonsekvensutredning, utarbeidd av kommunen og kva gjer kommunen for å imøtekomme folkets sine bekymringar med tanke på miljø- og helsekonsekvenser?

Mange spør meg om dette og derfor invitere SV alle politisk parti i Molde til å delta i debatten i kommunestyret.

Molde kommunestyre vedtok 17.september 2020:

«5. Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver –forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganiskfarlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).Temaene bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektlegges, i tråd med Miljødirektoratets føringer for moderne gjenvinningsindustri.»

På korsen måte er dette vedtaket fulgt opp?

Det skjer mykje godt arbeid for å hindre at avfall oppstår. På forbrenningsanlegget i Ålesund klarar ein no å lage grus/fyllmasse av bunnaska. På Hjelset i Molde tok ein vekk malinga på det gamle sjukehuset før ein reiv det og massen kunne då brukast til fyllmasse og måtte ikkje til deponi.

Har ordføraren på nokka vis fulgt opp kommunestyrets vedtak om at bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning og miljø skal vektleggast?

Er registrering av mineralforekomstane satt i gang ?

Meiner kommunen at reguleringsplanarbeidet kan settast i gang før mineralane er registrert i kommunen sin arealplan i kommuneplanen, da arealplan, etter lov om kommuneplan er bestemmande for reguleringsplanar ?

Er kommunedirektøren i gang med å førebu ein eigen sak om reguleringsendring? Er tiltakshavar gjort klar over at mottak av farleg uorganisk avfall ikkje vil bli godtatt av Molde kommune?

Interpellasjon frå Bjørn Jacobsen SV til Molde kommunestyre

https://www.driva.no/meninger/2021/03/13/Kva-skjer-p%C3%A5-Raudsand-23641964.ece

Er ikke arbeidsplassene giftige nok?

Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

 
Skrevet av Synnøve Almås Harstad

Er ikke arbeidsplassene giftige nok, Torgeir Dahl?

Leser i avisene at Molde kommune ikke en gang har tenkt å vise interesse for den nye batteri fabrikken som er planlagt til Norge.

Jeg kan ha forståelse for at kommunen har noen utfordringer med å oppfylle visse krav til prosjektet. Men hvorfor skal Molde kommune snu ryggen til denne muligheten uten å ha prøvd? Noen har bestemt at vi ikke skal vise interesse en gang?

Det er ikke det at jeg personlig verken er for eller mot prosjektet, men reagerer sterkt på ignoransen til sjansen og muligheten dette kunne gitt en kommune som Molde. Det har i mange sammenhenger blitt ropt høyt om hvor lite industri det finnes i kommunen vår, er det slik at det kun er farlig avfall og deponi arbeidsplasser vi skal ønske varmt velkommen? Leser at Dahl sier regionen ikke har en arbeidskrafts reserve på 2000. Så fantastisk da! Hva med tilflytting og lys i hvert hus? Ordføreren snakker om at Molde pr i dag ikke har nok strøm til å forsyne et slik anlegg. Kan stemme det, men hva med å tenke nytt?

Her er det mange muligheter for ideer. Vi oppfyller en del krav også. Andre kommuner som oppfyller mindre krav, enn hva Molde gjør, har kastet seg på og sendt søknad. Det er bemerkelsesverdig hvordan denne kommunen prioriterer hvilke satsinger som blir fremmet. Hvorfor prøves alt av mulige krumspring for å få enorme deponier som ødelegger i stort omfang og de knappe arbeidsplassene dette genererer? Arbeidsplasser er brukt som det eneste positive argumentet i deponisaken. Hvorfor kan vi ikke gjøre det når det gjelder batterifabrikken?

Det skader ikke å vise interesse!

Synnøve Almås Harstad

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2021/01/28/Er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-Torgeir-Dahl-23398504.ece

https://www.tk.no/er-ikke-arbeidsplassene-giftige-nok-torgeir-dahl/o/5-51-940191

Har vi likevel ikke forhindret at store mengder farlig avfall skal dumpes på Raudsand?

I kommunestyret 17. september 2020 ble det vedtatt at man ikke ønsker et nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall lagt til Raudsand i Molde kommune. Da innkasserte de fleste deponimotstanderne dette som en full seier. Men så enkelt er det dessverre ikke!

Raudsand

I tiltakshavers presentasjoner av de nye, reviderte planene for Raudsand fremgår det tvert i mot at de fortsatt legger opp til mottak av store mengder farlig (uorganisk) avfall. Riktignok ikke til et anlegg med «nasjonal» status – det er vi selvsagt glade for – men det endrer ikke realiteten for hva også den «nye» virksomheten skal bygge på.

Planene for etablering av et gjenvinningsanlegg på stedet er imidlertid ikke like tydelige lenger. Stena Rycling sier at de vurderer anlegg på forbrenningsanleggene lokalt i stedet for ett sentralt anlegg på Raudsand. Hvilke planer finnes da for gjenvinning på Raudsand? Det enkle svaret er: Få eller ingen. Den nye løsningsmodellen for Raudsand synes faktisk nå primært å innebære ren dumping av det aller farligste avfallet.

De nye planene baserer seg på deponering av enorme mengder avfall i dagdeponier som i henhold til planen vil dekke et areal på om lag 400.000 m2. Det totale området tilsvarer hele 70 fotballbaner! Med andre ord, store områder der avfallet er synlig, i dagen! Og, det skal i tillegg fortsatt bygges fjellhaller – riktignok med noe lavere takhøyde enn tidligere planlagt – for deponering av farlig avfall.

Videre fremkommer det i planpresentasjonene at «det internasjonale salgsarbeidet» har startet. Det betyr med stor sannsynlighet at en uviss mengde, sikkert ikke ubetydelig, skal importeres fra utlandet.

Altså: Ikke nok med at det skal dumpes store mengder farlig avfall på Raudsand, i fjellhaller og i dagen, men det skal for en stor del også være det farlig avfallet som andre land vil kvitte seg med.

Det er selvsagt vanskelig å tro at våre sentrale myndigheter vil gi nødvendige tillatelser til slik virksomhet, men basert på den lange og vonde forurensingshistoren for Raudsand og myndighetens unnlatelsessynder overfor befolkning og næringsvirksomhet rundt og i fjordsystemet, kan man definitivt ikke føle seg 100% sikker.

Oppfordringen til Moldes befolkning og folkevalgte er: Følg med og engasjer dere – denne saken er dessverre ennå ikke over eller vunnet!

Molde, 6. januar 2021
Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm
styreleder

Stig O. Jacobsen
nestleder

https://www.auraavis.no/har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-pa-raudsand/o/5-5-243098

https://www.driva.no/meninger/2021/01/06/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23274952.ece

https://www.tk.no/var-det-ikke-full-seier-pa-raudsand-likevel/o/5-51-932516

https://www.rbnett.no/meninger/2021/01/08/Har-vi-likevel-ikke-forhindret-at-store-mengder-farlig-avfall-skal-dumpes-p%C3%A5-Raudsand-23280554.ece

Statlige særorgan underslår offentlige opplysninger som har allmennhetens betydning

Norge er helt avhengig av at vårt demokrati fungerer og at lovene blir etterlevd. En av disse viktige lovene i så måte er Miljøinformasjonsloven. Den sier vi skal kontinuerlig opplyses om miljøtilstand og forutsi ting som kan true vårt liv og helse omkring der vi bor.

Leserbrev av Odd Klokset

Slike ansvarsforhold som for industri ble det den gang delegert ned på kommunalt nivå, av kommunalminister Mæland. Det er nå tvingende nødvendig at viktige oppdateringer umiddelbart tilflyter kommunal forvaltning, ikke ett og et halvt år etter at den er oppstått.

Dette var tilfellet med NIVAs statusrapport om Tingvollfjorden, datert ferdigstilt medio 2019.

I mellomtiden har både Molde kommune og Miljødirektoratet gjort vedtak om konsesjoner på feil grunnlag.

Begge vedtakene angår Tingvollfjordens helse som er livsgrunnlaget for alle vannlevende organismer og den biologiske produksjon vi forventer skal forbedres i henhold til krav i EU `s overordnede vanndirektiv.

Uforståelig er det da at det bare var tiltakshaverne som i tiden etter visste om rapporten (kom med lekkasjer til kommunen) når dette innholdet absolutt var helt avgjørende for de nevnte vedtak som da ble gjort.

Dette er et grovt brudd på regelverk som Miljøinformasjonsloven omhandler av et statlig særorgan, som tydeligvis har underslått sin informasjonsplikt. Slik kan vi ikke ha det.

Resultatet er at Miljødirektoratet har gitt utvidet konsesjon for å lagre, behandle og deponere mer ustabilisert miljøfarlig avfall ved fjorden, i deponi 2, i en bratt skråning med stor avrenning, helt i mot de forordninger som er nevnt i vanndirektivet. Dette må derfor rapporteres inn til ESA.

Det andre er at staten ikke har gjort sin plikt med å loggføre og ajourføre kart over såkalt Grunnforurensing, verken på land eller sjø før de kommunale vedtakene som er gjort om nye industriareal på Raudsand. Dette gjelder viktige planreguleringsvedtak gjort både i Nesset -og Molde kommune og vedtak om det samme gjort i kommunaldepartementet.

Her skulle departementet ha bestilt oppdateringsrapporten fra NIVA og vært orientert som kutyme og fått opplysninger om miljø og fjordens tilstand på plass, også i Miljødirektoratet. Her kan stilles mange kritiske spørsmål om hvordan dagens offentlig forvaltning fungerer og om det er forsvarlig kommunal forvaltning i plansaker når informasjon ikke tilflyter de som gjør de viktige vedtakene, tidsnok. Dermed ga kommunen klarsignal om mer deponering av farlig avfall på flere steder beliggende i det samme industriplanområdet her ved fjorden da pga. tilbakeholdt informasjon in saken. Dette ser nesten ut som en ønsket agenda fra øverste nivå.

Dermed må Molde kommune vente på en domsavgjørelse angående om det siste vedtaket er i samsvar med at Tingvollfjorden skal friskmeldes innen 2027.

Vi må i fortsettelsen se på denne miljøforvaltningssaken og vurdere alt som skal foregå i nærheten av denne akvatiske resipienten som siden 2003 er blitt overvåket av det samme NIVA som har gitt den dårlige kjemiske og biologiske tilstand.

Nå kreves at man følger opp EUs overordnede vanndirektiv som absolutt er et nasjonalt anliggende, altså ansvaret med å friskmelde som nå er det delegert til M&R- vassregion og fylkeskommune. Det må fylkesordføreren ta tak i.

Noen må derfor spørre om hva som foregår på dette nivå når departementene tydeligvis kortslutter alle nødvendige forordninger på det de har bestilt om forbedringer når de gjør motstridende forvaltningsvedtak som klart forurenser mer. Slik vi nå forvalter, så graves undergangen for den blå åkeren og all fremtidig akvakulturlangt utover i fjordsystemet. Og mye er allerede ødelagt i lokaliteten når man ser på NIVA-rapportene sier. Og staten og Miljødepartement synes ennå å være helt uinteressert i dette problemet. Slik kan vi ikke forvalte våre lokaliteter bærekraftig.

Odd Klokset

cand. real

Trist som f…

Leserbrev av Ann-Karin Sæther, Sunndalsøra

Da ser det ut til at 3,5 års kamp mot deponiplanene på Raudsand er over. Vi tapte mot Moldes Høyres sterke klan.

Dette takket også politikere fra AP, Sp, Venstre og KrF som ikke holder hva de lover til sine medlemmer og velgere.

Bare noen få personer i disse partiene kan med god samvittighet si at de virkelig har stått på og all ære til de få som har valgt å stå i stormen tross sjikane og trusler. Resten kan bare skamme seg langt fram i evigheten når de velger å gå imot sine egne rått og brutalt. Takk til Fremskrittspartiet som har stått klar og tydelig i stormen og ikke sviktet sine kolleger og velgere og de har virkelig stått på! Spesielt Anders, Gunnhild og David skal ha en stor takk.

Takk til de andre partiene også som har kjempet imot.

Men det hjalp dessverre ikke. Vi tapte, nabokommunene tapte, Tingvollfjorden tapte, mange naboer til deponiene og som har kjempet imot gamle deponier og gjenvinningsbedrifter gjennom flere tiår tapte. Og ikke minst naturen taper aller mest nok en gang, jeg er både skuffet og lei meg. Når det er mer synd i de som har forårsaket både nåværende og tidligere forurensninger og ødeleggelser i både sjø og på land enn de som uskyldig har måttet leve i dette forurensede området i alle år.

Ja, da er det ikke håp for den vanlige «mann i gata» å bli hørt noen steder. Trist, leit og bekymringsfullt for fremtidig utbygging av enorme deponier man nesten ikke kan tro er mulig.

https://www.auraavis.no/trist-som-f/o/5-5-214802

Vil politikerne stå ved sine lovnader?

Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Tingvollfjorden

Leserbrev fra Styrkar Gagnat

Er det nå i anledning behandlingen av deponisaken på Raudsand at de politiske partiene i Nye Molde kommunestyre skal vise hva de står for i forhold til miljøet nå og for fremtidige generasjoner, og i forhold til egen befolkning og sine naboer som vil bli bli berørt? Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Gir kommunestyret tillatelse vil det berøre mange på en måte som skaper utrygghet og som skaper mistillit, ikke bare for de som berøres i dag, men også for de som kommer etter oss.

Trygghet og tillit har vært bærende for utviklingen av det gode samfunn vi har i dag, og en svekkelse av dette kan raskt koste oss dyrt. Beslutningen kommunestyret treffer har derfor en større betydning enn det å gi profittører anledning til å drive innbringende og risikofylt virksomhet. Vi er i en tid der økonomer har advart mot at vi kan stå overfor en betydelig økonomiske nedgang, noe som kan skape utfordringer for forsvarlig drift og det å være i stand til å verne miljøet.

Molde kommune har blitt forelagt muligheten for arbeidplasser og inntekter, men har de blitt til del likeverdig informasjon om hvilke kostnader de negative konsekvensene kan ha? Jeg håper alle representantene i Molde kommunestyre har lest og forstått de risikovurderinger som er utarbeidet for de planlagte tiltakene på Raudsand, og forstår hvilket ansvar de har! Nei til deponi ble i alle fall min konklusjon etter å ha lest utredningene!

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?

Ved Høyesterettsdom HR-2012-01254-A ble det fastsatt at i de tilfellene der forurenser ikke er solvent, så er grunneier pliktig til å bekoste opprydning av miljøforurensing. I dag er staten grunneier av mye forurenset grunn på Raudand. Er det miljømessig forsvarlig å overlate dette opprydningsansvaret til en privat profittmaksimerende virksomhet? 

Det vil utvilsomt være en økonomisk risikosport for Molde kommune å tilrettelegge for at staten avhender de forurensede områdene på Raudsand. Forutsatt kommunal tilrettelegging for fremtidig giftdeponi på Raudsand, så er det sannsynlig at staten selger sine forurensede eiendommer på Raudsand. Dersom staten selger sine eiendommer på Raudsand, så blir staten samtidig kvitt opprydningsansvaret. I et tenkt tilfelle der et nasjonalt giftdeponi blir etablert på Raudsand, så er det sannsynlig at dette området får tilført enda mer forurensing enn hva som er der i dag. De nye industriherrene på Raudsand kommer trolig til å sørge for å få høye lønninger og god profitt på sine investeringer. Det ligger imidlertid i sakens natur at det farlige avfallet vil komme til å ligge på Raudsand i et evighetsperspektiv. Det vil derved være behov for å sikre området mot avrenning ned til Tingvollfjorden i et evighetsperspektiv. En dag i fremtiden så kommer deponikapasiteten på Raudsand til å ta slutt, og da stopper også inntektene opp. Ved inntekstfrafall så er det sannsynlig at virksomheten og grunneieren går konkurs. –Hvem sitter da med «Svarteper» og opprydningsansvaret av miljøforurensingen? 

Advokatselskapet Wikborg Rein hadde 22. april 2016 en presentasjon, “Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?”, hvorfra siteres:“I den grad avfall/forurensning utgjør en fare vil det være offentlige organers ansvar å besørge tiltak for opprydding/fjerning/behandling, uavhengig om kostnadene i siste instans kan veltes over på noen andre. I den grad kostnaden ikke kan kanaliseres til en privat part, er det allmennheten som blir sittende med «Svarteper».” 

Av forurensingsloven § 81 følger at det er kommunen som er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå. Det er mye som taler for at det ved en eventuell fremtidig konkurs er Molde kommune som må overta opprydningsansvaret for forurensningen på Raudsand. Spørsmålet er:

  • Hvor fornuftig og fremtidsrettet er det av politikerne i Molde kommune gjennom sine kommunale reguleringer å legge til rette for et statlig salg av eiendommene på Raudsand?

«Karma vil bite dere bak, vær trygg», sto det i en tekstmelding fra en tidligere minister i Norge.

Det vil være svært lite fremtidsrettet dersom politikerne i Molde tilrettelegger for et statlig salg av eiendommene på Raudsand. Etter at industrivirksomheten har gått konkurs så er det sannsynlig at Molde kommune vil bli påført årlige utgifter i millionklassen, dette i et evighetsperspektiv. I et slikt tilfelle der det ikke eksisterer noen grunneier, får Molde kommune opprydningsansvaret, og må altså finansiere all etterdrift og vedlikehold.


Kilder:

Høgsteretts dom, 18.06.2012, HR-2012-01254-A, (sak nr. 2012/285)

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2012/hoyesterett-sivil/forurensningsmyndighet/  

Wikborg ReinMiljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?Naturressurslunsj 22. april 2016

https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/naturressurs/interne/2016/2016-04-21-presentasjon—miljoproblemer-i-konkurs—endelig-versjon.pdf

Miljøvennlug hilsen,

Norges Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv, Perly Grande og Trygve W. Moxness

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece