NIVA hemmeligholder informasjon om rapport finansiert av Veidekke

NIVA vil ikke gi ut informasjon om bestilling og utkast til rapport. Rapporten er om miljøgifter i sedimentene utenfor Raudsand. Rapporten er laget av NIVA for oppdragsgiver Veidekke. Det er Veidekke som betaler NIVA for oppdraget og kan forlange hva rapporten skal omhandle.

Forsidebildet viser tidspunkt for målinger og publisering av rapport sammen med kommunestyrets behandlinger av saker hvor rapporten burde vært fremlagt.

Nei til Giftdeponi sendte innsynskrav den 12. oktober 2020 til NIVA for tilgang til en rapport om undersøkelser i sedimentene utenfor Raudsand. Den 13. desember 2020 purret Nei til Giftdeponi innsynskravet og konkretiserte hva innsynet omfattet.

Nei til Giftdeponi sender purring på innsynskrav til NIVA den 13. desember 2020

Viseadministrerende direktør ved NIVA svarte den 15. desember 2020 med å ikke gi den etterspurte informasjon om rapport og bestilling av rapport. NIVA opplyser at de er en privat stiftelse og ikke er underlagt lov om offentlig ettersyn. Senere i denne artikkelen vises det til informasjon som motsier at NIVA er en privat stiftelse.

Viseadministrerende direktør i NIVA opplyser den 15. desember 2020 at de ikke vil gi ut informasjon med henvisning til at de er en privat stiftelse.

Utkast til rapport

NIVA har sendt et utkast til Veidekke om godkjenning av rapporten. NIVA hemmeligholder utkastet og vil ikke opplyse om sin kommunikasjon med oppdragsgiver. Det er Veidekke som bestiller og betaler for rapporten. Sannsynligvis er det Veidekke som beskriver hvilken informasjon rapporten fra NIVA skal inneholde.

Veidekke bruker informasjon fra et utkast til rapport om sedimenter i fjorden i forbindelse med søknad om byggetillatelse til deponi. NIVA nekter å utlevere utkastet til Nei til Giftdeponi.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Opplysninger hentet fra forvaltningsdatabasen viser at NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Informasjonen er motstridende med hva viseadministrerende direktør i NIVA opplyser.

NIVA er en statstilknyttet stiftelse underlagt Klima- og miljødepartementet. Opplysningene er hentet fra forvaltningsdatabasen (nsd.no)

NIVA ble opprettet i 1958, og er i dag en stiftelse med et styre som innstilles av en valgkomité oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Norges Forskningsråd. Opplysningen er hentet fra hjemmesiden til NIVA.

Stiftelsen NIVA mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Basisbevilgningen og bevilgningen til nasjonale oppgaver fra Klima- og miljødepartementet (KLD) er instituttets viktigste ressurser for strategisk styrt forskningsinnsats og meritterende kompetansebygging. Opplysningene er hentet fra årsrapporten til NIVA for 2019.

Offentlighetsloven og stiftelsen NIVA

Offentlighetsloven er etter Nei til Giftdeponis mening gjeldende for stiftelsen NIVA siden det offentlige oppnevner mer enn halvparten av styret.

Stiftelser som NIVA er sannsynligvis underlagt offentlighetsloven.

Undersøkelser er hemmeligholdt i 1 år og 6 måneder

Undersøkelsene av fjordbunnen var gjennomført i starten av april 2019. Målingene og rapporten ble først publisert over 1 år og 6 måneder etter gjennomføringen av målingene. Rapporten var ikkr forelagt kommunen som vedtok rammetillatelse. Kommunen etterlyste rapporten og noen dager senere publiserte NIVA rapporten.

Er årsaken til manglende publisering av rapport at den er ufordelaktig for Veidekke? En rapport som viser en fordobling av miljøgifter i fjorden de siste seks årene. Og er det Veidekke som betaler for å utelate en undersøkelse av det området som er mest forurenset? Er det Veidekke som bestiller publiseringstidspunktet for å ikke «forstyrre» saksbehandling i kommunen?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Oversikt over rapporter og artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Planutvalget i Molde nekter kommunestyret å behandle byggetillatelse til deponi

Bjørn Jacobsen (SV) går inn for å la kommunestyret behandle byggetillatelsen til deponi. MDG, FRP, AP og posisjonspartiene gikk alle i mot.

Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø (planutvalget) vedtok 19. januar 2021 å ikke følge kommunestyrets vedtak om at alle saker om deponi skal til kommunestyret for vedtak.

Planutvalget stadfestet byggetillatelsen og samtidig vedtok utvalget å ikke sende saken til kommunestyret. Kravet om lovlighetskontroll fra flere kommunestyrerepresentanter vil planutvalget sende til Statsforvalteren (fylkesmannen) for avgjørelse.

Fylkesmannen gir ordføreren juridiske råd

Ordføreren i kommunen har tidligere bedt statsforvalteren (fylkesmannen) om juridiske råd i saken om reguleringsplanen for deponiet. Det kan virke som ordføreren har fått juridiske råd også denne gang fra etaten som skal avgjøre å vedtaket om byggetillatelse er lovlig fattet.

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene enig om byggetillatelse

MDG, FRP, AP og posisjonspartiene i planutvalget gikk i mot at kommunestyret skal behandle byggetillatelsen. SV-representanten var den eneste som gikk inn for å la kommunestyrets behandle vedtaket. Partiene vedtok samtidig å be Statsforvalteren (fylkesmannen) avgjøre saken om lovlighetskontroll.

Innlegg om kommunedirektørens forslag:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/01/18/kommunaldirektoren-vil-ikke-la-kommunestyret-behandle-byggesoknad-om-deponi/

Molde kommune vil vedta en økning i utslippene til fjorden

Molde kommune vil i et møte i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø tirsdag den 24. november 2020 vedta en tillatelse som fører til en økning av miljøgiftene i fjorden. Miljødirektoratet har ikke vurdert en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 8. oktober 2020. Kommunen vurderer ikke rapporten som viser til en stor økning i Miljøgiftene i fjorden. NIVA skriver i rapporten: Den økologiske tilstanden nedgraderes på grunn av overskridelse av miljøgifter i sedimentene.

Kommunen med feilaktig fremstilling av Miljødirektoratets tillatelse

Kommunen skriver i sitt saksframlegg at et rekkefølgekrav i reguleringsplanen er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke omtalt rapporten fra NIVA som viser en økning i miljøgiftene fjorden. Miljødirektoratet har ikke journalført undersøkelsen. NIVA publiserte undersøkelsen den 7. oktober 2020. Miljødirektoratet ga tillatelse den 27. april 2020 og har sannsynligvis ikke vurdert økningen i utslippene siden de ikke kjente til rapporten.

Kommunen viser i sitt saksframlegg at rekkefølgekravet er ivaretatt i tillatelsen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke vurdert de økte verdiene av miljøgifter i fjorden

Saksframlegget finnes her (20 MB og 320 sider): https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/11/20201124-saksfremlegg-hovedutvalg-for-teknisk-plan-naering-og-miljo.pdf

Hvilke utslipp av miljøgifter kunne stoppet tillatelsen?

I forbindelse med at kommunen gir igangsettingstillatelse kan det stilles spørsmål om hva som skal til for at rekkefølgekravet ikke oppfylles sett i lys av rapport om økning i miljøgiftene i fjorden.

Kommunen vurderer at det kan gis igangsettingstillatelsen

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Utbyggers trenering av rapport

Utbygger hemmeligholdt NIVA-rapporten når kommunestyret behandlet rammetillatelsen. Behandlingen av rammetillatelsen var over ett år etter gjennomførte undersøkelser. Er det lovlig å hemmeligholde informasjon?

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

Kommunen: Ingen klimakonsekvenser

Kommunen konkluderer om klimakonsekvenser: «saken ikke fører med seg andre konsekvenser enn det som normalt følger at et slikt byggeprosjekt«!

En vurdering av at konsekvensene er noe som normalt følger et slikt byggeprosjekt er en påstand og ikke en konklusjon.

Kommunen henviser til Miljødirektoratets vurdering når de gir tillatelse til økte utslipp i fjorden. En vurdering som Miljødirektoratet ikke har gjennomført da direktoratet ikke hadde tilgang til rapporten. Tillatelse til utslippene fører utvilsomt til økning av miljøgifter til fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Forsidebilde er fra sedimentprøver i 2013

Omfattende toksiske effekter

Utenfor Raudsand er det en stor økning i forurensningen i fjorden. Innholdet av kobber i sedimentene i fjorden kan gi omfattende toksiske effekter på organismer og mengden av forurensning er økende. Alle målingene i undersøkelsen utført i 2019 viser en økning av miljøgiftene bly, kobber, kadmium, nikkel, krom og sink i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2013.

Kobber

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i sin rapport fra 7. oktober 2020: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020 «Svært dårlig» med «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av målestasjonene har samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

Kobber (Cu)20132019 
RU136057058 %
RU21901900 %
RU618024033 %
RU74904900 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kart over målestasjonene

Kart over målestasjonene som er brukt i en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020 om bløtbunnsfauna, miljøgifter og metaller i Tingvollfjorden ved Raudsand.

Bly

Målingene av bly i sedimentene i fjorden utenfor Raudsand viser en økning på alle målestasjonene. De som ligger nærmest industriområdet (RU1 og RU7) har størst forurensning. Alle målestasjonene viser en økning på mellom 15 % og 69 % i forhold til målingene fra 2013.

Bly (Pb)20132019 
RU1355969 %
RU2263015 %
RU6304343 %
RU7678628 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Sink

Innholdet av sink øker på de tre nærmeste målestasjonene i 2019 i forhold til 2013. Det er på målestasjonene nærmest industriområdet det er målt størst verdi på miljøgiften Sink. Disse målingene gir i følge Miljødirektoratets klassifisering «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer.

Sink (Zn)20132019 
RU115021040 %
RU21201200 %
RU612016033 %
RU718022022 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Krom

Målingene av miljøgiften Krom i sedimentene i Tingvollfjorden viser en økning fra 2013 til 2019.

Krom (Cr)20132019 
RU1538560 %
RU254576 %
RU6497757 %
RU77610032 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

PCB7

Målingene av PCB7 i innholdet viser en fordobling på tre av målestasjonene. stasjonen lengst unna industriområdet viser en nedgang. Verdien på de to nærmeste målestasjonene beskrives som «Kroniske effekter ved langtidseksponering» på organismer. Målingen med høyest verdi er helt opp mot «Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering«. Beskrivelsene er fra Miljødirektoratets klassifiseringsveileder fra 30. oktober 2020.

PCB720132019µg/kg
RU16,614112 %
RU21,750,6-66 %
RU61,754,4151 %
RU717,939118 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i µg/kg.

Aluminium

Innholdet av aluminium i sedimentene viser en sterk økning på alle målingene med høyest verdi på de to nærmeste til industriområdet.

Aluminium (Al)20132019 
RU12000042000110 %
RU2170002600053 %
RU61600032000100 %
RU7260004200062 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Jern

Innholdet av Jern i målingene er høy og viser en økning på tre av målestasjonene. Målestasjonen RU2 har samme høye verdi som i 2013 .

Jern (Fe)20132019 
RU1360005100042 %
RU234000340000 %
RU6340005000047 %
RU7250004400076 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Litium

Innholdet av Litium i sedimentprøvene er omtrent fordoblet i 2013 i forhold til 2019.

Litium (Li)20132019 
RU12245105 %
RU2183383 %
RU61843139 %
RU72551104 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Vanadium

Innholdet av Vanadium i målingene i sedimentene fra Tingvollfjorden viser en femdobling på tre av målestasjonene. På den fjerde målestasjonen er det godt og vel fordoblet.

Vanadium (V)20132019 
RU135190443 %
RU226130400 %
RU630160433 %
RU767160139 %
Verdiene er hentet fra en rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020. Verdiene er i mg/kg.

Kilder:

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 7. oktober 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Rapport fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) 24. oktober 2013:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Fordobling av miljøgiften PCB i fjorden på seks år

Fjordbunnen utenfor Raudsand er forurenset og det er en økning av miljøgiften PCB på fjordbunnen. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av verdens farligste miljøgifter. Stoffet er på listen over prioriterte miljøgifter og utslippene skulle vært stanset. PCB er akutt giftig for marine organismer. Innholdet i prøvene fra 2019 viser en fordobling i forhold til målingene i 2013.

Foto: Tingvollfjorden

Publisert 26. oktober 2020

Oversikt over målestasjonene hvor innholdet av PCB er fordoblet på 6 år. Rød prikk viser utslippspunkt fra industriområdet.

Målestasjon «RU7» med økning på 118 %

Økning av miljøgiften PCB med 118 %

Den nærmeste målestasjonen ligger 1 200 meter fra industriområdet. Det er målt en økning på 118 % av miljøgiften PCB i forhold til 2013-målingen. I 2013 ble PCB målt til 17,9 µg/kg og i 2019 viste målingen 39 µg/kg. En økning på 2,18 ganger i løpet av 6 år.

Målestasjon «RU1» med økning på 112 %

Økning av miljøgiften PCB med 112 %

På en målestasjon som ligger 1 300 meter fra industriområdet er økningen i miljøgiften PCB på 112 % eller 2,12 ganger. I 2013 målte NIVA 6,6 µg/kg noe som økte til 14 µg/kg i 2019.

Målestasjon «RU6» med økning på 151 %

Økning av miljøgiften PCB med 151 %

På målestasjonen med en avstand på 2 100 meter fra industriområdet er det en økning på hele 2,51 ganger eller 151 %. Denne målestasjonen ligger lengst ute i fjorden. I 2013 målte NIVA 1,75 µg/kg noe som økte til 4 µg/kg i 2019. Denne økningen i forekomsten av miljøgiften PCB fører til at tilstandsklassen senkes til «moderat».

PCB

PCB (polyklorerte bifenyler) bedømmes som en av verdens farligste miljøgifter. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. https://no.wikipedia.org/wiki/Polyklorerte_bifenyler

Hvor kommer PCB i Tingvollfjorden fra?

NIVA har ingen forklaring på hva som feiler fjorden og de kommer heller ikke med tiltak for å stoppe forurensningen.

Mulige utslipp for utslipp av PCB i fjorden utenfor Raudsand:

  • Utslipp fra avfall som er deponert i gruvene
  • Nedgravd avfall på industriområdet
  • Utslipp fra avfall i dagdeponiene
  • Utslipp fra Real Alloy

Å fortsette å tilføre fjorden miljøgifter uten å fjerne tilførselen av den farlige miljøgiften PCB er en ødeleggelse av fjorden.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Målestasjoner i de forurensede områdene mangler

NIVA har gjennomført måling av tilstanden på fjordbunnen utenfor Raudsand. Målingene viser at miljøgiftene i fjorden er økt. Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler for undersøkelsen. De fire nærmeste målestasjonene til industriområdet er ikke undersøkt i 2019. To av fire målestasjoner ligger i Tingvoll kommune. Rapporten er publisert først 1 år og 6 måneder etter at målingene er utført.

De fire nærmeste målestasjonene utelatt

Kart over målestasjoner fra undersøkelse i 2013. Målestasjonene med rød ring er ikke med i undersøkelsen som er publisert i 2020

I NIVA-undersøkelsen fra 2019 er de fire målestasjonene nærmest utslippet ikke med i undersøkelsen. Disse var undersøkt i mange undersøkelser tidligere. Disse fire målestasjonene fremstod i 2013 som sterkt forurenset.

Området er sterkt forurenset med bly, sink og PCB. Kilden til PCB er ikke kjent. Hvis det er brukt eller lagret PCB på industriområdet, kan PCB lekke ut i fjorden. Det er ikke gjennomført undersøkelser i nærområdet til utslippspunktet. Dette området var sterkt forurenset med PCB, bly og sink i 2013.

To målestasjoner i Tingvoll

To av målestasjonene ligger i Tingvoll kommune, de to andre ligger kloss opptil kommunegrensa og langt ifra industriområdet.

Kart over målestasjonene som er undersøkt. To av stasjonene ligger i Tingvoll kommune. De fire nærmeste undersøkte stasjonene i 2013 er ikke undersøkt i 2019.

Områdene med mest forurensning er utelatt

Undersøkelsene av fjordbunnen er gjennomført i starten av april 2019. Det er kun undersøkt fire områder. De områdene som var undersøkt tidligere og var sterkt forurenset er utelatt i den nyeste undersøkelsen.

Posisjonene til de fire målestasjonene som er undersøkt i 2019.

I de tidligere undersøkelsene er målestasjonene AF2, AF6, AF7 og AF11 sterkt forurenset. De andre målestasjonene har en forverret tilstand i rapporten som er publisert i 2020.

Veidekke påvirker hva som måles og når rapporten publiseres

Det er Veidekke ved Bergmesteren Raudsand som bestiller og betaler undersøkelsen. I samarbeid med NIVA er de nærmeste målestasjonene utelatt.

Veidekke brukte deler av et utkast av NIVA-rapporten i en mail sendt til Molde kommune den 28. september 2020. Molde kommune etterspurte NIVA-rapporten 30. september 2020. NIVA publiserte deretter rapporten 7. oktober 2020!

Tidligere artikler:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/22/hemmeligholdt-malinger-av-fjorden/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/12/veidekke-produserer-egen-dokumentasjon/

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20131024-niva-report-sunndalfjorden.pdf

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

Oppdragsgiver for undersøkelsen er Bergmesteren Raudsand / Veidekke. Undersøkelsen er datert 7. oktober 2020.

Undersøkelse av miljøtilstanden til fjorden

Undersøkelsen fra NIVA er gjennomført i forbindelse med anleggsarbeider og oppstart av Deponi 2. Anleggsarbeidene knyttes til sjøfylling og kaianlegg. Det er utført undersøkelser av biologiske og kjemiske parametere i sedimentene for å bestemme miljøtilstanden i forkant av anleggsarbeidene.

Konklusjonen fra NIVA-rapporten

Den økologiske tilstanden er dårligere

Den samlede økologiske tilstanden nedgraderes til «moderat» på grunn av overskridelse av grenseverdier for stoffene kobber, sink og PCB7 i
sedimentene. På flere av stasjonene er både arts- og individtall lave.

Kjemisk tilstand «ikke god»

Kjemisk tilstand ble vurdert på bakgrunn av bly, kadmium og nikkel i sedimentene og nikkel hadde konsentrasjonsmålinger over grenseverdien. Tilstanden ble dermed klassifisert som «ikke god».

Konsentrasjonene av kobber i sedimentene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Nivåene av nikkel, sink og PCB i sedimentene kan ha kronisk negative effekter på organismene. De høye konsentrasjonene av disse miljøgiftene kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen.

Det ble påvist høye konsentrasjoner av metallene aluminium, litium, vanadium og jern.

Antall arter og individer av organisk karbon for bløtbunnsfauna i tidsrommet 1988-2019 utenfor Raudsand. Resultatene viser en vesentlig nedgang i antall arter og individer.

Nedgang i arter og individer i bløtbunnsfaunaen

Sammenliknet med forrige miljøundersøkelse i 2013 viser resultatene fra 2019 en nedgang i tilstanden for bløtbunnsfauna i antall registrerte arter- og individer på stasjonene. For miljøgifter i sedimentene viser tre av fire stasjoner en økning i konsentrasjonen av miljøgifter for de fleste stoffene.

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret. Nei til Giftdeponi mener at planene om å bygge ut området for deponi må stoppes. Molde kommune kan ikke gi tillatelse til å fortsette utslipp av miljøgifter som forhindrer en forbedring av fjorden.

Rapport fra NIVA:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20201009-niva-tingvollfjorden-blotbunnsfauna.pdf

Veidekke produserer egen dokumentasjon

Veidekke Entreprenør sender inn et egenprodusert dokument for å fylle kravene som reguleringsplanen setter. Dokumentet er udatert, mangler underskrift, mangler kilder til fremsatte påstander. Veidekke mener at siden fiskeoppdrett og Real Alloy har store utslipp må kommunen godkjenne utslippene fra nye store deponi. Kommunen etterspør mer dokumentasjon.

Manglende dokumentasjon

Veidekke sender egenlaget dokumentasjon for å dokumentere utslippene

Veidekke Entreprenør sender inn et udatert dokument som er produsert for å oppfylle reguleringsplanens krav. Kravet skal sørge for å undersøke utslippenes virkning på fjorden. Dokumentet mangler navn på forfatter. En mengde påstander mangler dokumentasjon.

Dokumentasjon er egenprodusert og mangler informasjon på hvem som ef forfatter

Mepex-partner forfatter av dokument

Dokumentet som er innsendt er opprettet av Mepex-partneren Geir Sørensen. Sørensen har tidligere representert Stena Recycling, Bergmesteren Raudsand, Veidekke Industri og nå Veidekke Entreprenør. Hvorfor undertegner ikke vedkommende som skriver dokumentet?

I dokumentets egenskaper kommer forfatterens navn frem.

Må få tillatelse når fiskeoppdrett og Real Alloy har utslipp

Veidekke viser til undersøkelser fra NIVA. Dokumentet fra NIVA er ikke publisert. Veidekke viser også til udokumenterte påstander om utslipp fra oppdrettsmærdene. Veidekke påstår at oppdrettsnæringen slipper ut nesten 7000 kg fra mærdene. En får en forståelse om at hvis andre forurenser må også Veidekke få tillatelse til å forurense fjorden. En tilnærming på å dokumentere egne utslipp som er meget uvanlig.

Veidekkes dokument mangler totalt referanser for påstander.

Veidekke viser også til utslipp fra Real Alloy. Også her er det vanskelig å forstå at det er en dokumtering av av utslippene til fjorden.

Bruker utredning om steinfylling

I innsendt dokument vises det til utredning fra Multiconsult om spredning av forurenset bunnsediment i forbindelse med å fylle ut industriområdet. Denne utredningen brukes for å dokumentere utslippene fra deponiene og påvirkning på fjorden. Bruken av en utredning for spredning av bunnsediment for å vise til spredning av utslipp i fjorden fra deponiene er høyst tvilsom.

Molde kommune

Molde kommune etterspør dokumentasjon som Veidekke henviser til i dokumentet. Molde kommune bør sørge for å få et konsulentselskap med kunnskap til å utrede utslippene for å oppfylle kravene i reguleringsplanen.

Dokument:

I linken under finnes dokumentet som er sendt kommunen og skal oppfylle rekkefølgekravet:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/10/20200928-deponi-2_-effekt-pa-vannforekomsten.pdf

Eiere og samarbeidspartnere

Eiere:

Selskapet kontrolleres fra et selskap Luxemburg. (oppdatert 19.9.2019)

Samarbeidspartnere:

Hustadmarmor

Stena Recycling

Harald Storvik solgte seg for noen år siden ut av renovasjonsbransjen og satt igjen med mellom 50 og 100 millioner som senere er investert på ulikt vis. Businessen har han nå flyttet til Luxemburg.

Utdrag fra en artikkel i Tidens Krav i 2007:

Daglig leder i Bergmesteren Raudsand Harald Storvik valgte i 2006 å ta med seg hele formuen til Luxemburg, samtidig som han meldte flytting til Frankrike.

Han gir norske politikere og deres stadige påfunn skylda. Etter hans mening finnes det ikke forutsigbarhet i den norske skattepolitikken.

– Jeg synes det er kjempetrist, men har valgt å innrette meg deretter, sa Storvik i 2007.

https://www.tk.no/nyheter/til-luxemburg-som-skatteflyktning/s/1-113-3055030

I 2008 uttalte Storvik følgende til Adresseavisen:

Jakten på gullkalven

– Jeg har gitt meg. Har flyttet ut av landet. Lei av beskatning, og av helseårsaker, sier Harald Storvik.

Han tjente ca. 50 mill. kroner på salg av Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning. Satset mye av innsatsen på bygging av Kristiansunds nye bydel Storkaia Brygge som åpnet i 2005. Etter en del andre investeringer, flyttet han formuen til Luxembourg og bosatte seg i Frankrike.

https://www.adressa.no/nyheter/dokument/article1099465.ece

Bilde fra samarbeid med Saudi-Arabia