Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Miljødirektoratet er usikker på etablering av deponiet

Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.

Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.

Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:

Lokalitetens egnethet som deponi

Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:

  • Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
  • Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
  • Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering

Planlagt behandlingsmetode

Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:

  • Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
  • Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.

Steinfylling

Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:

  • Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
  • Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.

Mulig oppstart

Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og
etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/april-2020/vurdering-av-deler-av-ekspertutvalgets-rapport-om-farlig-avfall/

Kronos Titan nekter å sende avfall til Raudsand

Advarer moldepolitikere mot Raudsand-alternativet – og vil avstå fra å sende avfall hit.

Ikke til Raudsand: Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit. 
        
            (Foto: Kronos Titan)
Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit.  FOTO: KRONOS TITAN

I brev til «besluttende myndigheter» i Molde, advarer Kronos Titan AS mot Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall fra 2024, når det er fullt på Langøya. Kronos Titan i Fredrikstad leverer i dag store mengder tynnsyre til deponiet.

– Haster

Adm.dir. Jan Klauset i Kronos Titan poengterer at det haster med en løsning, og konkluderer med at alternativet Raudsand «er beheftet med betydelig økonomisk og faglig usikkerhet, og teknologisk og tidsmessig risiko.» Han er for øvrig opprinnelig fra Molde, har 12 års fartstid i Kronos Titan i Fredrikstad, de siste to åra som adm.dir.

– Kommer ikke til å skje

Bedriften avviser nå å sende syreavfallet til Raudsand.

– Vi kan her og nå fastslå at det ikke kommer til å skje, skriver Klauset. Han viser blant annet til store kostnader med skipstransport med spesialbygde skip, og enorme investeringer i fjellhaller og kaianlegg.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/03/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21239291.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/03/04/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21245390.ece