Store luktplager på Veidekke-anlegg

Husøya næringspark i Kristiansund har store utfordringer med luktutslipp. Storparten av klagene er relatert til luktutslipp fra anlegget til Veidekke Industri. Det er samme firma som står bak deponiene på Raudsand.

Kommuneoverlegen i Kristiansund har gått gjennom disse meldingene. I følge kommuneoverlegen er det helt klart at lukten forringer bomiljøet i mange bydeler. Kommunen er en aktiv pådriver opp mot Veidekke Industri for at pålegg om luktreduserende tiltak skal gjennomføres.

De aller fleste klagene beskriver en ubehagelig lukt. Noen beskriver symptomer som etter kommuneoverlegens vurdering kan gi helseplager. Disse sammenfaller med perioder hvor det har vært større luktbelastning. Her spiller flere forskjellige faktorer inn, som produksjonsaktivitet og ikke minst værforhold.

Symptomer som er beskrevet er gjerne plager fra øvre luftveier, som hoste, rennende nese og sår hals. I tillegg andre plager som hodepine og kvalme.

https://www.kristiansund.kommune.no/tjenester/natur-og-miljo/luftkvalitet/plagsom-lukt-i-kristiansund/luktproblemer-og-helse.32773.aspx

Utslipp av kvikksølv til fjorden uten tillatelse

Real Alloy har ikke tillatelse til å slippe ut kvikksølv. Bedriftens egne målinger viser kvikksølvutslipp, men rapporterer ikke utslippet til Miljødirektoratet.

Gjeldende utslippstillatelse fra Miljødirektoratet

Ingen tillatelse

Bedriften har siden 2012 ikke tillatelse til utslipp av kvikksølv (Hg). Real Alloy klagde på utslippstillatelsen høsten 2020 med fokus på pH og kobberutslipp. Utslippsgrensen for kvikksølv var ikke påklaget. Bedriften måler utslipp av kvikksølv høsten 2020, men unnlater å opplyse Miljødirektoratet om utslippet.

Målinger utført av Real Alloy utført 26. november 2020 av prosessvannet til fjorden. Målingene er innsendt NIVA og publisert i et forslag til overvåkingsprogram.

Ikke rapportert avvik på utslippstillatelsen

Miljødirektoratet skal følge opp overskridelser av utslippstillatelsen. Real Alloy har utslippsvann med alt for høy pH som direktoratet meldte avvik på. Utslippet av kvikksølv er ikke innrapportert og er derfor ikke behandlet. Utslippsmålingene finnes i et notat fra NIVA. Målingene er innsendt til NIVA 21. desember 2020 av en leder i Real Alloy. Målingen er utført i november 2020.

Ingen kontroll

Miljødirektoratet «stoler» på egenrapportene til bedriftene. Det er ingen kontroll av utslipp som ikke oppgis. Miljødirektoratet gjennomfører ikke uanmeldte kontroller eller målinger. Direktoratet sjekker ikke om målingene stemmer med hva som er rapportert inn.

Folkehelsebekymring

«Kvikksølv slippes ut i miljøet, og dette kvikksølvet kan fortsette å sirkulere fritt i tusenvis av år. Kvikksølv i vann og sedimenter er hovedbekymringen, ettersom det er i en svært giftig form og kan lett tas opp av dyr og dermed finner veien til den menneskelige næringskjeden. Verdens helseorganisasjon har identifisert 10 kjemikalier av stor folkehelsebekymring og fire av disse er tungmetaller: kadmium, kvikksølv, bly og arsenikk.»

Kilde: https://www.eea.europa.eu/no/articles/kvikksolv-en-vedvarende-trussel-for

Skifte av styreleder

Foto: John Strand orienterer Nesset kommunestyre

Bergmesteren Raudsand skifter styreleder. John Strand har jobbet som styreleder siden 2014. Strand som har jobbet tett sammen med Storvik om planene med giftdeponiet slutter nå som styreleder i selskapet. Strand fortsetter som styremedlem. Det er Kari Berntsen fra Jar som tar over som ny styreleder. Tidligere gikk Harald Storvik av som daglig leder og sluttet i styret Bergmesteren Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Alle nøkkelpersonene ute

Med forandringene i styret og ledelse er alle som frontet planene om giftdeponi ute. Veien videre for deponiplanene er usikkert. John Strand tiltrådte som styreleder 6. september 2014.

Kilde:

https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000219948&sokeverdi=988408999

Real Alloy øker utslippene

Real Alloy på Raudsand øker utslippene av miljøgifter til fjorden. Miljødirektoratet melder avvik på pH i utslipp av prosessvannet og bedriften ber direktoratet om lov til økte utslipp i fjorden. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke kan nås.

Utslippet av suspendert stoff 325 % over tidligere tillatelser

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2020 oppgir bedriften et utslipp på 87 800 kg, 325 % over tidligere tillatelse. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg, 141 % over gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av suspendert stoff, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

. Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet vedtok den samme grensen på 600 kg noe som Real Alloy sendte inn en klage på. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2020 var 3,4 kg med høyeste målte verdi på 3,72 kg noe som er like under utslippsgrensen og viser en økning i utslippene de siste årene.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium viser en markant økning i 2020 til 6 860 tonn, en økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %). I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslippstillatelse for 2020

Miljødirektoratet bestemte den 10. september 2020 utslippsgrensene for Real Alloy. De pålegger bedriften en «utredning om reduksjon av utslipp«. Bedriften klagde på utslippstillatelsen og krever økte utslippsgrenser.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 10. september 2020

Utslippstillatelse med tilbakevirkende kraft

Miljødirektoratet vedtok den 22. januar 2021 ny utslippsgrense med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 10. september. Denne tillatelsen inneholder ikke en utslippsgrense for Kobber og Suspendert stoff. Hvis ikke Miljødirektoratet har gitt tilbakevirkende kraft på utslippstillatelsen vil utslippet av kobber og suspendert stoff vært et brudd på forurensningsloven.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 22. januar 2021

Uklar miljøgevinst

Miljødirektoratet mener de gamle utslippsgrensene har en uklar miljøgevinst og medfører en urimelig kostnad for Real Alloy. Hvorfor denne kostnaden er større nå enn tidligere år er ikke beskrevet. En økning i utslippsgrensene uten en utredning av miljøpåvirkningen i fjorden er uvanlig.

Miljødirektoratets 22. januar 2021

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med miljøgifter. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

Miljødirektoratet melder avviket i en tilbakemelding på egenkontrollrapporten fra Real Alloy for 2020. Et avvik defineres som brudd på gjeldende lover og forskrifter.

Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH og Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.

Miljødirektoratet forutsetter at Real Alloy iverksetter tiltak for å overholde utslippstillatelsen og behandle avviket. Miljødirektoratet skriver i sin tilbakemelding at de muligens vil følge opp avviket ved neste tilsyn.

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med høy pH. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Flere store utslipp på samme plass

Utslippet fra Real Alloy er i samme rør som Deponi 1 og Deponi 2 til Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Gruvegangene som er delvis fyllt med farlig avfall har også samme utløp sammen med utslipp fra avfall i det ulovlige Deponi 3. Utslipp fra Real Alloy og deponiene har to forskjellige utslippstillatelser men sendes ut i fjorden i på samme plass.

Påvirkningen på fjorden vurderes som egne utslipp men bør vurderes samlet. Reaksjoner som kommer av miksing av forskjellige tungmetaller fra deponiene og det alkaliske prosessvannet fra Real Alloy er ikke vurdert. Real Alloy har også store utslipp av tungmetaller i det samme røret.

Tidligere artikler:

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Febrilsk tildekking:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/23/febrilsk-tildekking/

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp

Bedriften Real Alloy på Raudsand fikk en utslippstillatelse høsten 2020 av Miljødirektoratet. Bedriften klagde på tillatelsen i januar 2021 og fire dager etter ga Miljødirektoratet tillatelse til mye større utslipp. Utslippene av kobber er nå 500 % større enn den første tillatelsen.

Real Alloy Raudsand

Utslippet av kobber er fem ganger større enn den første tillatelsen

Real Alloy Germany GMBH opplyser om et årlig utslipp av opptil 3 000 kg kobber til fjorden. Tillatelsen som Miljødirektoratet ga 10. september 2020 var på 600 kg årlig. Bedriften skal utrede utslippene før direktoratet gir nye utslippsgrenser. Den tyske bedriften ber nå om en midlertidig tillatelse på 2 000 kg kobber årlig. Miljødirektorater ga en utslippstillatelse på 600 kg kobber basert på BAT (Beste tilgjengelige teknikker).

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

I klagen innsendt av Real Alloy Germany GMBH viser bedriften til at utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Miljødirektoratet har tatt initiativ til å endre og oppdatere Real Alloy Raudsands tillatelse for å sikre at bedriftens utslipp er i tråd med hva som er mulig å oppnå ved bruk av beste tilgjengelige teknikker, BAT (Best Available Techniques).

Kobberkonsentrasjonene kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skriver i en rapport fra 7. oktober 2020 utført for Bergmesteren Raudsand om sedimentene i fjorden utenfor Raudsand: «De påviste kobberkonsentrasjonene tilsvarte klasse V (svært dårlig tilstand) og kan medføre omfattende toksiske effekter på sedimentlevende organismer«.

Innholdet av Kobber på alle målestasjonene i fjordbunnen utenfor Real Alloy er i følge Miljødirektoratets klassifiseringsveileder «Svært dårlig» og gir «Omfattende toksiske effekter«.

Innholdet av Kobber viser en økning på 58 % på den nærmeste målestasjonen. To av de andre målestasjonene har de samme verdiene i 2019 som i 2013 og en målestasjon viser en økning på 33 %.

NIVA (2020): «Det kan tenkes at høye konsentrasjoner av noen av miljøgiftene (især kobber) kan være en medvirkende årsak til de lave arts- og individtallene som har blitt observert hos bunnfaunaen i området

https://neitilgiftdeponi.com/2020/11/01/omfattende-toksiske-effekter/

Utslippene av suspendert stoff er 600 % større enn tillatelsen

Bedriften har fått en tillatelse til å slippe ut 27 000 kg suspendert stoff årlig, men ber om å få slippe ut 140 000 kg årlig. Dette er fem ganger så mye som Miljødirektoratet angir.

Bedriften har målt utslipp som tilsvarer hele 160 000 kg suspendert stoff årlig. Tillatelsen fra Miljødirektoratet er på 27 000 kg. Etter produksjonsøkningen er utslippene nå 600 % større enn tillatelsen. Opplysningene om de store utslippene kommer frem i dokument innsendt av Real Alloy.

Fjorden vil ikke bli bra

Den tyske bedriften Real Alloy Germany GMBH opplyser at det er forventet at utslippene av kobber vil føre til en økning av kobber i sedimentene i fjorden. Dette vil føre til vansker med å nå målet om god kjemisk tilstand i fjorden. Bedriften opplyser at det er utfordrende å redusere kobberutslippet til fjorden.

Umulig å nå miljømål

Reduseres ikke utslippene vil fjorden fortsatt klassifiseres som dårlig. Miljømålet for vannforekomsten «Tingvollfjorden ved Raudsand» er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i perioden 2022-2027. Med fortsatt store utslipp fra Real Alloy er det umulig å nå dette miljømålet.

Kilder:

Klage (18.januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210118_letter_operating-permit-appeal.pdf

Omgjøring av tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-vedtak-om-omgjoring-av-tillatelse-som-folge-av-klage-real-alloy-norway-as.pdf

Tillatelse (22. januar 2021):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20210122-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven-for-real-alloy-raudsand.pdf

Tillatelse (10. september 2020):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/02/20200910-tillatelse-til-virksomhet.pdf

Lukt fører til kvalme, hodepine og sår hals

Deponiet på Raudsand er startet opp av Veidekke. Naboene til Veidekkes anlegg i Kristiansund klager over kløe, svie i ansikt, sår hals, kvalme og hodepine. Fylkesmannen konkluderer med at anlegget til Veidekke i Kristiansund ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering ikke er god nok. Helse og Miljø er ikke ivaretatt.

Tidens Krav 25. november 2020:

– Vi føler oss lurt av lovnader som ble gitt av Veidekke på nabomøtet på Husøya 2019. Da ble det lovet at nytt renseanlegg skulle bli montert våren 2020 før produksjonsoppstart. Renseanlegget skulle redusere utslipp av lukt og helseskadelige stoffer ned til et minimum. Vi merker ikke så mye til det.

– Små barn, eldre og syke er de som er og blir mest påvirket. Den mistenkte «giftige» lukta vi klager på, har eskalert og fører til vantrivsel for alle oss berørte, og medfører usikkerhet om langtidseksponering kan gi skadelige helseeffekter. Mange er virkelig redde for sine barn. Da synes jeg ikke det er vi innbyggerne som skal måtte kjempe denne kampen på egen hånd. Nå vil vi ha handling, ikke bare tomme løfter og svar som at «dette ikke er farlig».

…………………………….

Et tilsyn som Fylkesmannen gjennomførte den 11. november konkluderer med at Veidekke ikke overholder utslippskrav på lukt, og at virksomhetens miljørisikovurdering er ikke god nok. 

(pluss-artikkel)

https://www.tk.no/lukt-forer-til-kvalme-hodepine-og-sar-hals/s/5-51-911299

Store luktplager ved anlegget til Veidekke – bryter reguleringsbestemmelsene

Veidekke bryter reguleringsbestemmelsene ved asfaltfabrikken i Kristiansund. I en langvarig konflikt med lokalsamfunnet har fylkesmannen grepet inn og pålegger Veidekke å innordne seg etter lovverket.

På asfaltverket i Kristiansund er naboene utsatt for luktplager uten at Veidekke har foretatt seg noe. Naboene har klaget i over ti år uten at noe er gjort. Nå har fylkesmannen grepet inn og pålagt Veidekke å innordne seg etter lovverket.

Naboene til anlegget til Veidekke forteller nærmest daglig at de må skalke alle luker, de kan ikke lufte, sitte på verandaen, oppholde seg i hagen, kan ikke sove med åpent soveromsvindu eller ha klær til tørk utendørs. Lukta trekker inn i husene. Folk blir kvalme, får hodepine, svie i øynene og opplever pustevansker. Utsagnene er hentet fra Facebook-gruppa «Luktplager i Kristiansund».

Veidekke truer kommunestyret

I et brev sendt fra Veidekke til Molde kommune 11. juni 2020 truer Veidekke kommunen for å få byggetillatelse. Juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke vil ha en lovlighetskontroll hvis kommunestyrets sier nei til deponi. I brevet truer Veidekke med å bruke «domstolene som rettsinstans» og rettighetshavere må «bringe saken inn for domstolene» for å få gjennomslag for bygging av deponi.

3. juni 2020 gjennomførte Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Miljødirektoratet og Molde kommune et video-møte om saken.

Veidekke: I tilfelle kommunestyret gjør tilsvarende vedtak som formannskapet ber de kommunen merke seg at domstolene som rettsinstans har myndighet til å etterprøve om de rettslige vilkårene er tilstede.

Veidekke er ikke grunneier av området, men leier deler av området og er medeier i et annet område.

Veidekke vil «bringe saken inn for domstolene» for en avklaring av grensene

Molde kommune er ikke ansvarlig for Miljødirektoratets oppheving av vedtak om tildekking av møllestøvdeponiet før byggetillatelsen er gitt.

Hele brevet finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/06/20200611-raudsand-deponi-2-veidekke-lovkrav.pdf

Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Miljødirektoratet er usikker på etablering av deponiet

Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.

Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.

Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:

Lokalitetens egnethet som deponi

Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:

  • Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
  • Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
  • Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering

Planlagt behandlingsmetode

Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:

  • Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
  • Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.

Steinfylling

Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:

  • Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
  • Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.

Mulig oppstart

Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og
etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/april-2020/vurdering-av-deler-av-ekspertutvalgets-rapport-om-farlig-avfall/

Kronos Titan nekter å sende avfall til Raudsand

Advarer moldepolitikere mot Raudsand-alternativet – og vil avstå fra å sende avfall hit.

I brev til «besluttende myndigheter» i Molde, advarer Kronos Titan AS mot Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall fra 2024, når det er fullt på Langøya. Kronos Titan i Fredrikstad leverer i dag store mengder tynnsyre til deponiet.

– Haster

Adm.dir. Jan Klauset i Kronos Titan poengterer at det haster med en løsning, og konkluderer med at alternativet Raudsand «er beheftet med betydelig økonomisk og faglig usikkerhet, og teknologisk og tidsmessig risiko.» Han er for øvrig opprinnelig fra Molde, har 12 års fartstid i Kronos Titan i Fredrikstad, de siste to åra som adm.dir.

– Kommer ikke til å skje

Bedriften avviser nå å sende syreavfallet til Raudsand.

– Vi kan her og nå fastslå at det ikke kommer til å skje, skriver Klauset. Han viser blant annet til store kostnader med skipstransport med spesialbygde skip, og enorme investeringer i fjellhaller og kaianlegg.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/03/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21239291.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/03/04/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21245390.ece

Veidekke: Neven kan lukke seg

«Når en åpen utstrakt neve blir avvist kan det jo være at neven lukker seg….» – Veidekke/Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar.

Publisert 2. mars 2020

Juridisk direktør i Veidekke og styreleder i Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar til nyheten hvor Kronos Titan advarer mot Raudsand planene.

Facebook-kommentar

Samtidig skriver styrelederen og direktøren i Romsdals Budstikke om «Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister.» Hvilket uttrykk kan en bruke om beskrivelsen fra utbygger: «at neven lukker seg

Kronos Titan advarer mot Raudsand

Kronos Titan advarer på det sterkeste mot at et deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Nesset blir valgt til nasjonalt deponi. Kronos Titan er en av Norges største brukere av deponiet for farlig avfall på Langøya. De engasjerer seg nå i diskusjonen om et nytt deponi for farlig avfall og sier klart i fra at de ikke vil levere såkalla tynnsyre til et anlegg på Raudsand. Det vil dermed ikke være mulig å behandle uorganisk avfall der med tynnsyre, slik Bergmesteren Raudsand forutsetter. Kronos Titan konkluderer med at alternativet på Raudsand er eksperimentelt og ikke testet og åpenbart ikke bærekraftig.

https://www.nrk.no/mr/kronos-titan-advarer-mot-raudsand-1.14926116

Ordskifte med Knut Ødegård om Raudsand – jord, vann og folk – og Volva

Når jeg leser en mektig lokal kulturpersonlighet som Knut Ødegård i RB 27.2 gå i rette med Raudsand-prosjektene hadde jeg håpet å lese en nøktern tilnærming som vurderer både fordeler og ulemper med prosjektene på Raudsand, ingenting er svart/hvitt selv om man skulle tro det når man ser argumentasjonen som ellers føres om Raudsand-prosjektene. Knut Ødegård starter imidlertid med en synsk Volva som ser inn i fremtiden der «jag etter gull og makt fører til at skaperverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket». Raudsand-prosjektet vil altså ødelegge skaperverket og lede mot dødsriket, ikke mindre enn det, ifølge forfatteren.

Men så forvirrer han ved å uttrykke at «det er vel ingen som hevder det», Antakelig er det for å ta brodden ut av utsagnet. Men hvorfor skrive det slik da, hvis han ikke mener det? Kunne han ikke bare skrevet det han sier deretter, hvor han mener at det er mangt som tyder på at (Raudsand-prosjektene) vil få «negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet». Og hvor han avslutter innlegget sitt med at «For der (på Raudsand) er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot ei slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jord og til sjø og vatn…»

Jeg oppfordrer Ødegård, både av hensyn til oss som jobber med Raudsand-prosjektene, og til de leserne som er interessert i saken, å belegge påstandene sine ved å vise hvilken dokumentasjon han støtter seg på. Ødegård hevder jo tross alt at Raudsand-prosjektene vil ødelegge skaperverket og vil ha «vesentlig, negativ verknad på folk, jord og vatn». I mangel av slik dokumentasjon vil jo ellers utsagnene fremstå uten grunnlag – og slik være rene postulat, altså en ytring uten begrunnelse eller nærmere bevis. Jeg for min del mener Bergmesteren Raudsand, gjennom planprosessen, konsekvensanalyser (KU) og gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), har dokumentert at Ødegårds påstander er grunnløse. Nedenfor skal jeg si litt om hvorfor, knyttet til påstandene om vann, jord og folk.

Først; vil Raudsand-prosjektene få svært negative verknader på vatnet? Det er uklart om Ødegård mener sjøvann, grunnvann eller drikkevann. Uansett, han mener ja, uten å grunngi det. Jeg mener nei, fordi

1) Bergmesteren allerede har tettet Deponi 1 og redusert sigevannet herfra til et minimum.

2) Fordi Bergmesteren er i ferd med å avslutte Møllestøvsekkene i Deponi 2 og sigevann herfra til fjorden vil bli stoppet. Siden halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn er denne jobben avhengig av at reguleringsplanen for området vedtas og at kjøpet av statens grunn går i orden. I motsatt fall vil Ødegårds påstand være delvis rett fordi sigevannet herfra vil fortsette, slik det har gjort de siste 20 årene (med mindre staten fortsetter den jobben Bergmesteren har startet, noe staten ikke har gjort på 20 år).

3) Fordi deponering av behandlet uorganisk farlig avfall vil skje 1 km inne i grunnfjellet på Raudsand, et fjell som Ødegård påstår er uegnet, men hvor statens fagetat på fjell, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), etter faktiske undersøkelser, boringer, beregninger og analyser, har konkludert med er godt egnet til bygging av fjellhaller og lagring av behandlet farlig avfall. At fjellet er egnet, er også konklusjonen i KU, det samme er konklusjonene fra Norconsult og fra Sweco, som er ledende fagmiljøer innenfor sine områder.

4) Fordi behandlet rest-avfall til deponi vil ha en sterkt redusert fare-grad sammenlignet med avfallet før behandling. Flyveasker, som sammen med syrer vil utgjør de store volumene på Raudsand, karakteriseres som farlig avfall særlig fordi asken inneholder tungmetaller. Når avfallet blir behandlet gjennom Halosep-teknologien er det nettopp tungmetallene som tas ut av avfallet. Hva skjer da? Jo, siden de farlige komponentene fjernes blir rest-avfall til deponi (nødvendigvis) tilsvarende mindre farlig. Den danske miljøstyrelsen rapporterer at flyveaske som blir behandlet i Halosep gir et rest-avfall til deponi som inneholder så begrensede mengder tungmetaller at det er i nærheten av å kunne legges på et deponi for ordinært avfall.

5) Fordi behandlet rest-avfall som legges i fjellhallene vil ha en tetthet tilsvarende fjellet rundt. Det betyr at grunnvannet ikke vil trenge inn i avfallet, men vil ta «letteste motstands vei» gjennom sprengningsriss/sprekker og randsoner. Trenger ikke grunnvannet inn i den deponerte massen, kan grunnvannet heller ikke bli forurenset.

6) Fordi grunnvannet er svakt basisk og derfor i seg selv ikke kan løse opp deponert materiale.

7) Fordi grunnvannet fra fjellhallene, for å nå ut til Tingvollfjorden, må trenge gjennom 1000 meter tett gneis. Ifølge geologene er gneis en forholdsvis tett bergart, og lekkasjer i denne type bergart vil typisk måtte skje i sprekker. Skulle grunnvann fra fjellhallene trenge ut i Tingvollfjorden må det være minimum én sammenhengende sprekk fra nærmeste fjellhall til fjorden. Fjellsprekkene er undersøkt og analysert av NGU og viser at fjellet er tett. Noen sprekk eller sammenhengende sprekkesystem fra fjellhall til fjord er ikke påvist.

KU identifiser ikke noen drikkevannskilde som resipient for utslipp fra Raudsand-prosjektene og drikkevann vil ikke bli påvirket da det ikke er noen drikkevannskilde ved fjellhallene. Skal vann fra fjellhallene, som ligger 400 meter under bakken, til eksempel nå frem til Raudsandvatnet må grunnvannet renne oppover 400-500 høydemeter gjennom fjellet for å komme frem. Tilsvarende for det høyest liggende dagdeponiet som er planlagt, som ligger lavere i terrenget enn Raudsandvatnet og som i tillegg vil bli liggende ca. 1,5 km unna demningen på Raudsandvatnet. Dagdeponiene bygges etter myndighetenes strenge krav og forskrifter, nettopp for å unngå at sigevann går ukontrollert ut i terrenget. Men, skulle likevel sigevann komme utenfor dagdeponiene, må altså også her vannet renne i oppoverbakke i 1.5 km for å nå Raudsandvatnet. Dette tror jeg er forståelig for de fleste at ikke vil skje.

Utslipp av vann fra Gjenvinningsanlegget, gruvene og dagdeponiene til sjø er beregnet i KU til å ikke forverre tilstanden i fjorden. Vi jobber imidlertid for en løsning som vil innebære et null-utslipp av vann fra prosjektet, noe som vil bety en forbedring av tilstanden i fjorden. Det er motsatt av hva Ødegård påstår vil skje. Min påstand er at realiseres ikke Raudsand-prosjektene vil det ikke skje noen verdens ting som vil bedre tilstanden i fjorden. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Men, dette er bare en påstand fra min side fordi vi ennå ikke vet hva som ligger foran oss. Av de to scenariene vet jeg imidlertid hvilket alternativ jeg ville valgt.

Vil så Raudsand-prosjektene påvirke jordsmonnet vesentlig og negativt? Det er fristende å spørre om hvilket jordsmonn? Gjenvinningsanlegget, kaiområder og tilgang til de nye fjellhallene vi skal bygge, vil være på fjell og steingrunn. Jeg har over vist at det ikke blir noe utslipp fra disse. De områder der man er i nærhet av jordsmonn, vil da måtte være tilknyttet deponiene vi planlegger oppe på Bergmesteren. Eller tenker Ødegård at det vil renne forurenset vann fra fjellhallene tvers igjennom fjellet forbi nabotomten og til Raudsandbygda og kanskje løftes oppover skråningen der?

Den (manglende) muligheten for at deponert rest-avfall i fjellhallene skal komme ut i det fri, til et jordsmonn som ikke er der, sammen med den lave forurensingsgraden som rest-avfallet vil ha, gjør at jeg er uenig i Ødegårds påstand om at jordsmonnet vil få «vesentlig, negativ verknad» som følge av deponering av rest-avfall i fjellhaller.

Vil det så være sigevann fra dagdeponiene til jordsmonnet? Nei, det er nettopp et av målene ved oppbygging av et dagdeponi, å hindre ukontrollert sigevann ut i terrenget. Miljødirektoratet, som øverste statlige fagmyndighet på miljøspørsmål har gitt Bergmesteren Raudsand tillatelse til Deponi 2 og har derigjennom gjort sin faglige vurdering av at den beskrevne oppbygningen av Deponi 2 er i tråd med gjeldende lov- og forskriftskrav (forurensingslov og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Hadde det vært nevneverdig risiko for forurensing til jordsmonnet ville ikke Miljødirektoratet utstedt slik tillatelse. Miljødirektoratets faglige vurdering mener jeg har betydelig større vekt, enn Ødegårds påstand om det motsatte.

Hva så med folket, vil Raudsand-prosjektene få «vesentleg, negativ verknad» for folket, slik Ødegård påstår? Jeg er tilbøyelig til å si – vil skaperverket bli ødelagt? Her er ikke mye fakta som kan oppdrives, verken for den som mener Raudsand-prosjektene er positivt eller for de som er negative til prosjektene. Ett virker imidlertid sikkert sett fra mitt ståsted, og det er at den negative omtalen som har blitt Raudsand-prosjektene til del de siste 2 år har bidratt vesentlig mer til å skade Raudsands omdømme enn hva prosjektet i seg selv vil gjøre. Her kan vises til poengtert leserinnlegg fra Marit Rasten Leirvoll i RB 24.2, hvor hun avrunder med at det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten og at det er «nok nå». Når det ellers gjelder spørsmålet om Raudsand-prosjektet vil ha omdømmekonsekvenser mener jeg den nærmeste og beste sammenligningen ligger i sammenligning med dagens anlegg som NOAH har på Langøya i Oslofjorden. Og det Rasten Leirvoll beskriver i nevnte leserinnlegg, etter å ha bodd i en årrekke med utsikt ut mot Langøya, går klart motsatt av det Ødegård påstår. Både langs vestfoldkysten og i Oslo er boliger og hytter som kjent høyt priset, og også besøkt av et stort antall turister. Jeg tror, og her sier jeg tror i mangel av beviselige fakta, at Langøya-situasjonen er vesentlig mer beskrivende for Raudsand-prosjektene enn Ødegård’ scenarie.

Og har så jeg belegg for utsagnene overfor? Ja, det mener jeg. Alt av undersøkelser, vurderinger, analyser og dokumentasjon som er frembrakt i planprosess og KU over de siste 4 år gir belegg for dette, en planprosess som fullt ut, og vel så det, har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type prosjekter. Fullt ut lovmessig og demokratisk. Dette grunnlagsmaterialet ligger åpent og offentlig tilgjengelig på Bergmesteren.no, og det er fritt frem for enhver å gå inn og sette seg inn grunnlaget som Raudsand-prosjektene er tuftet på.

Avslutningsvis vil jeg til det generelle ordskiftet i Raudsand-saken, og ikke som kommentar til Ødegård, gjengi noen tanker generalsekretær Roar Hansen i Norsk Forening for Farlig Avfall har i Avfallsbransjen.no 27.2.2020 og som jeg mener gir grunnlag for refleksjon.

«Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister i samfunnsdebatten er dessverre i ferd med å ødelegge folks forståelse av en kompetansekrevende bransje som Norge og miljøet er totalt avhengig av, sier generalsekretær Roar Hansen i NFFA til avfallsbransjen.no.

Han mener løsrevne insinuerende momenter nærmest framstår som injurierende for en hel bransje.

– Det er ikke farlig avfallsbransjen som skaper det farlige avfallet. Det er vi som sørger for en trygg destruering av det, sier Hansen.

Han viser til folks bilde av farlig avfall som tønner med gift som ligger på en søppelplass. Dette er et vrengebilde av virkeligheten som det er vanskelig å snu, men at politikerne har et særskilt ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre. Noen av påstandene som er fremmet i sosiale medier er helt horrible. Når politikerne lar seg bruke, så blir det et demokratisk problem, mener han.

-Vår bransje tåler all verdens kritiske blikk, men politikerne må nå innse at insinuasjoner, ukunnskap og konspirasjonsteorier kan forårsake at Norge kan miste kompetansemiljøer som er avgjørende for den sirkulære økonomien. Vi som håndterer farlig avfall tilser at miljøgifter tas ut av kretsløpet og ikke gjenbrukes slik at de fortsatt utgjør en fare for samfunnet. Uten å gå inn på de spørsmålene som nå stilles miljøvernministeren, er de dessverre basert på manglende forståelse for det strenge regime vår bransje er underlagt. Selvsagt er bl.a. kontroller, tilsyn, myndighetsrapportering, prøvetaking, eksport- og importtillatelser en del av hverdagen til oss som håndterer farlig avfall. Vi er trolig en av de mest gjennomregulerte bransjer i Norge, med strenge regelverk og forskriftskrav om å kunne fremvise dokumentert kompetanse på høyt utdanningsnivå som grunnlag for våre driftstillatelser, sier Hansen»

John Strand, Styreleder Bergmesteren Raudsand AS

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/02/Ordskifte-med-Knut-%C3%98deg%C3%A5rd-om-Raudsand-jord-vann-og-folk-%E2%80%93-og-Volva-21228882.ece