Veidekke truer kommunestyret

I et brev sendt fra Veidekke til Molde kommune 11. juni 2020 truer Veidekke kommunen for å få byggetillatelse. Juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke vil ha en lovlighetskontroll hvis kommunestyrets sier nei til deponi. I brevet truer Veidekke med å bruke «domstolene som rettsinstans» og rettighetshavere må «bringe saken inn for domstolene» for å få gjennomslag for bygging av deponi.

3. juni 2020 gjennomførte Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Miljødirektoratet og Molde kommune et video-møte om saken.

Veidekke: I tilfelle kommunestyret gjør tilsvarende vedtak som formannskapet ber de kommunen merke seg at domstolene som rettsinstans har myndighet til å etterprøve om de rettslige vilkårene er tilstede.

Veidekke er ikke grunneier av området, men leier deler av området og er medeier i et annet område.

Veidekke vil «bringe saken inn for domstolene» for en avklaring av grensene

Molde kommune er ikke ansvarlig for Miljødirektoratets oppheving av vedtak om tildekking av møllestøvdeponiet før byggetillatelsen er gitt.

Hele brevet finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/06/20200611-raudsand-deponi-2-veidekke-lovkrav.pdf

Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Miljødirektoratet er usikker på etablering av deponiet

Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.

Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.

Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:

Lokalitetens egnethet som deponi

Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:

  • Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
  • Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
  • Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering

Planlagt behandlingsmetode

Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:

  • Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
  • Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.

Steinfylling

Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:

  • Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
  • Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.

Mulig oppstart

Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og
etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/april-2020/vurdering-av-deler-av-ekspertutvalgets-rapport-om-farlig-avfall/

Kronos Titan nekter å sende avfall til Raudsand

Advarer moldepolitikere mot Raudsand-alternativet – og vil avstå fra å sende avfall hit.

Ikke til Raudsand: Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit. 
        
            (Foto: Kronos Titan)
Jan Klauset, adm.dir. ved Kronos Titan AS i Fredrikstad, fraråder Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall. Han utelukker å sende syreavfall fra Fredrikstad dit.  FOTO: KRONOS TITAN

I brev til «besluttende myndigheter» i Molde, advarer Kronos Titan AS mot Raudsand som lokalitet for deponi for farlig avfall fra 2024, når det er fullt på Langøya. Kronos Titan i Fredrikstad leverer i dag store mengder tynnsyre til deponiet.

– Haster

Adm.dir. Jan Klauset i Kronos Titan poengterer at det haster med en løsning, og konkluderer med at alternativet Raudsand «er beheftet med betydelig økonomisk og faglig usikkerhet, og teknologisk og tidsmessig risiko.» Han er for øvrig opprinnelig fra Molde, har 12 års fartstid i Kronos Titan i Fredrikstad, de siste to åra som adm.dir.

– Kommer ikke til å skje

Bedriften avviser nå å sende syreavfallet til Raudsand.

– Vi kan her og nå fastslå at det ikke kommer til å skje, skriver Klauset. Han viser blant annet til store kostnader med skipstransport med spesialbygde skip, og enorme investeringer i fjellhaller og kaianlegg.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/03/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21239291.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/03/04/Kronos-Titan-nekter-%C3%A5-sende-avfall-til-Raudsand-21245390.ece

Veidekke: Neven kan lukke seg

«Når en åpen utstrakt neve blir avvist kan det jo være at neven lukker seg….» – Veidekke/Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar.

Juridisk direktør i Veidekke og styreleder i Bergmesteren Raudsand med kraftfull kommentar til nyheten hvor Kronos Titan advarer mot Raudsand planene.

Facebook-kommentar

Samtidig skriver styrelederen og direktøren i Romsdals Budstikke om «Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister.» Hvilket uttrykk kan en bruke om beskrivelsen fra utbygger: «at neven lukker seg

Kronos Titan advarer mot Raudsand

Kronos Titan advarer på det sterkeste mot at et deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Nesset blir valgt til nasjonalt deponi. Kronos Titan er en av Norges største brukere av deponiet for farlig avfall på Langøya. De engasjerer seg nå i diskusjonen om et nytt deponi for farlig avfall og sier klart i fra at de ikke vil levere såkalla tynnsyre til et anlegg på Raudsand. Det vil dermed ikke være mulig å behandle uorganisk avfall der med tynnsyre, slik Bergmesteren Raudsand forutsetter. Kronos Titan konkluderer med at alternativet på Raudsand er eksperimentelt og ikke testet og åpenbart ikke bærekraftig.

FOTO: RAINER PRANG / NRK

https://www.nrk.no/mr/kronos-titan-advarer-mot-raudsand-1.14926116

Ordskifte med Knut Ødegård om Raudsand – jord, vann og folk – og Volva

Når jeg leser en mektig lokal kulturpersonlighet som Knut Ødegård i RB 27.2 gå i rette med Raudsand-prosjektene hadde jeg håpet å lese en nøktern tilnærming som vurderer både fordeler og ulemper med prosjektene på Raudsand, ingenting er svart/hvitt selv om man skulle tro det når man ser argumentasjonen som ellers føres om Raudsand-prosjektene. Knut Ødegård starter imidlertid med en synsk Volva som ser inn i fremtiden der «jag etter gull og makt fører til at skaperverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket». Raudsand-prosjektet vil altså ødelegge skaperverket og lede mot dødsriket, ikke mindre enn det, ifølge forfatteren.

Leserinnlegg av John Strand i Veidekke

Men så forvirrer han ved å uttrykke at «det er vel ingen som hevder det», Antakelig er det for å ta brodden ut av utsagnet. Men hvorfor skrive det slik da, hvis han ikke mener det? Kunne han ikke bare skrevet det han sier deretter, hvor han mener at det er mangt som tyder på at (Raudsand-prosjektene) vil få «negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet». Og hvor han avslutter innlegget sitt med at «For der (på Raudsand) er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot ei slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jord og til sjø og vatn…»

Jeg oppfordrer Ødegård, både av hensyn til oss som jobber med Raudsand-prosjektene, og til de leserne som er interessert i saken, å belegge påstandene sine ved å vise hvilken dokumentasjon han støtter seg på. Ødegård hevder jo tross alt at Raudsand-prosjektene vil ødelegge skaperverket og vil ha «vesentlig, negativ verknad på folk, jord og vatn». I mangel av slik dokumentasjon vil jo ellers utsagnene fremstå uten grunnlag – og slik være rene postulat, altså en ytring uten begrunnelse eller nærmere bevis. Jeg for min del mener Bergmesteren Raudsand, gjennom planprosessen, konsekvensanalyser (KU) og gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), har dokumentert at Ødegårds påstander er grunnløse. Nedenfor skal jeg si litt om hvorfor, knyttet til påstandene om vann, jord og folk.

Først; vil Raudsand-prosjektene få svært negative verknader på vatnet? Det er uklart om Ødegård mener sjøvann, grunnvann eller drikkevann. Uansett, han mener ja, uten å grunngi det. Jeg mener nei, fordi

1) Bergmesteren allerede har tettet Deponi 1 og redusert sigevannet herfra til et minimum.

2) Fordi Bergmesteren er i ferd med å avslutte Møllestøvsekkene i Deponi 2 og sigevann herfra til fjorden vil bli stoppet. Siden halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn er denne jobben avhengig av at reguleringsplanen for området vedtas og at kjøpet av statens grunn går i orden. I motsatt fall vil Ødegårds påstand være delvis rett fordi sigevannet herfra vil fortsette, slik det har gjort de siste 20 årene (med mindre staten fortsetter den jobben Bergmesteren har startet, noe staten ikke har gjort på 20 år).

3) Fordi deponering av behandlet uorganisk farlig avfall vil skje 1 km inne i grunnfjellet på Raudsand, et fjell som Ødegård påstår er uegnet, men hvor statens fagetat på fjell, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), etter faktiske undersøkelser, boringer, beregninger og analyser, har konkludert med er godt egnet til bygging av fjellhaller og lagring av behandlet farlig avfall. At fjellet er egnet, er også konklusjonen i KU, det samme er konklusjonene fra Norconsult og fra Sweco, som er ledende fagmiljøer innenfor sine områder.

4) Fordi behandlet rest-avfall til deponi vil ha en sterkt redusert fare-grad sammenlignet med avfallet før behandling. Flyveasker, som sammen med syrer vil utgjør de store volumene på Raudsand, karakteriseres som farlig avfall særlig fordi asken inneholder tungmetaller. Når avfallet blir behandlet gjennom Halosep-teknologien er det nettopp tungmetallene som tas ut av avfallet. Hva skjer da? Jo, siden de farlige komponentene fjernes blir rest-avfall til deponi (nødvendigvis) tilsvarende mindre farlig. Den danske miljøstyrelsen rapporterer at flyveaske som blir behandlet i Halosep gir et rest-avfall til deponi som inneholder så begrensede mengder tungmetaller at det er i nærheten av å kunne legges på et deponi for ordinært avfall.

5) Fordi behandlet rest-avfall som legges i fjellhallene vil ha en tetthet tilsvarende fjellet rundt. Det betyr at grunnvannet ikke vil trenge inn i avfallet, men vil ta «letteste motstands vei» gjennom sprengningsriss/sprekker og randsoner. Trenger ikke grunnvannet inn i den deponerte massen, kan grunnvannet heller ikke bli forurenset.

6) Fordi grunnvannet er svakt basisk og derfor i seg selv ikke kan løse opp deponert materiale.

7) Fordi grunnvannet fra fjellhallene, for å nå ut til Tingvollfjorden, må trenge gjennom 1000 meter tett gneis. Ifølge geologene er gneis en forholdsvis tett bergart, og lekkasjer i denne type bergart vil typisk måtte skje i sprekker. Skulle grunnvann fra fjellhallene trenge ut i Tingvollfjorden må det være minimum én sammenhengende sprekk fra nærmeste fjellhall til fjorden. Fjellsprekkene er undersøkt og analysert av NGU og viser at fjellet er tett. Noen sprekk eller sammenhengende sprekkesystem fra fjellhall til fjord er ikke påvist.

KU identifiser ikke noen drikkevannskilde som resipient for utslipp fra Raudsand-prosjektene og drikkevann vil ikke bli påvirket da det ikke er noen drikkevannskilde ved fjellhallene. Skal vann fra fjellhallene, som ligger 400 meter under bakken, til eksempel nå frem til Raudsandvatnet må grunnvannet renne oppover 400-500 høydemeter gjennom fjellet for å komme frem. Tilsvarende for det høyest liggende dagdeponiet som er planlagt, som ligger lavere i terrenget enn Raudsandvatnet og som i tillegg vil bli liggende ca. 1,5 km unna demningen på Raudsandvatnet. Dagdeponiene bygges etter myndighetenes strenge krav og forskrifter, nettopp for å unngå at sigevann går ukontrollert ut i terrenget. Men, skulle likevel sigevann komme utenfor dagdeponiene, må altså også her vannet renne i oppoverbakke i 1.5 km for å nå Raudsandvatnet. Dette tror jeg er forståelig for de fleste at ikke vil skje.

Utslipp av vann fra Gjenvinningsanlegget, gruvene og dagdeponiene til sjø er beregnet i KU til å ikke forverre tilstanden i fjorden. Vi jobber imidlertid for en løsning som vil innebære et null-utslipp av vann fra prosjektet, noe som vil bety en forbedring av tilstanden i fjorden. Det er motsatt av hva Ødegård påstår vil skje. Min påstand er at realiseres ikke Raudsand-prosjektene vil det ikke skje noen verdens ting som vil bedre tilstanden i fjorden. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Men, dette er bare en påstand fra min side fordi vi ennå ikke vet hva som ligger foran oss. Av de to scenariene vet jeg imidlertid hvilket alternativ jeg ville valgt.

Vil så Raudsand-prosjektene påvirke jordsmonnet vesentlig og negativt? Det er fristende å spørre om hvilket jordsmonn? Gjenvinningsanlegget, kaiområder og tilgang til de nye fjellhallene vi skal bygge, vil være på fjell og steingrunn. Jeg har over vist at det ikke blir noe utslipp fra disse. De områder der man er i nærhet av jordsmonn, vil da måtte være tilknyttet deponiene vi planlegger oppe på Bergmesteren. Eller tenker Ødegård at det vil renne forurenset vann fra fjellhallene tvers igjennom fjellet forbi nabotomten og til Raudsandbygda og kanskje løftes oppover skråningen der?

Den (manglende) muligheten for at deponert rest-avfall i fjellhallene skal komme ut i det fri, til et jordsmonn som ikke er der, sammen med den lave forurensingsgraden som rest-avfallet vil ha, gjør at jeg er uenig i Ødegårds påstand om at jordsmonnet vil få «vesentlig, negativ verknad» som følge av deponering av rest-avfall i fjellhaller.

Vil det så være sigevann fra dagdeponiene til jordsmonnet? Nei, det er nettopp et av målene ved oppbygging av et dagdeponi, å hindre ukontrollert sigevann ut i terrenget. Miljødirektoratet, som øverste statlige fagmyndighet på miljøspørsmål har gitt Bergmesteren Raudsand tillatelse til Deponi 2 og har derigjennom gjort sin faglige vurdering av at den beskrevne oppbygningen av Deponi 2 er i tråd med gjeldende lov- og forskriftskrav (forurensingslov og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Hadde det vært nevneverdig risiko for forurensing til jordsmonnet ville ikke Miljødirektoratet utstedt slik tillatelse. Miljødirektoratets faglige vurdering mener jeg har betydelig større vekt, enn Ødegårds påstand om det motsatte.

Hva så med folket, vil Raudsand-prosjektene få «vesentleg, negativ verknad» for folket, slik Ødegård påstår? Jeg er tilbøyelig til å si – vil skaperverket bli ødelagt? Her er ikke mye fakta som kan oppdrives, verken for den som mener Raudsand-prosjektene er positivt eller for de som er negative til prosjektene. Ett virker imidlertid sikkert sett fra mitt ståsted, og det er at den negative omtalen som har blitt Raudsand-prosjektene til del de siste 2 år har bidratt vesentlig mer til å skade Raudsands omdømme enn hva prosjektet i seg selv vil gjøre. Her kan vises til poengtert leserinnlegg fra Marit Rasten Leirvoll i RB 24.2, hvor hun avrunder med at det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten og at det er «nok nå». Når det ellers gjelder spørsmålet om Raudsand-prosjektet vil ha omdømmekonsekvenser mener jeg den nærmeste og beste sammenligningen ligger i sammenligning med dagens anlegg som NOAH har på Langøya i Oslofjorden. Og det Rasten Leirvoll beskriver i nevnte leserinnlegg, etter å ha bodd i en årrekke med utsikt ut mot Langøya, går klart motsatt av det Ødegård påstår. Både langs vestfoldkysten og i Oslo er boliger og hytter som kjent høyt priset, og også besøkt av et stort antall turister. Jeg tror, og her sier jeg tror i mangel av beviselige fakta, at Langøya-situasjonen er vesentlig mer beskrivende for Raudsand-prosjektene enn Ødegård’ scenarie.

Og har så jeg belegg for utsagnene overfor? Ja, det mener jeg. Alt av undersøkelser, vurderinger, analyser og dokumentasjon som er frembrakt i planprosess og KU over de siste 4 år gir belegg for dette, en planprosess som fullt ut, og vel så det, har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type prosjekter. Fullt ut lovmessig og demokratisk. Dette grunnlagsmaterialet ligger åpent og offentlig tilgjengelig på Bergmesteren.no, og det er fritt frem for enhver å gå inn og sette seg inn grunnlaget som Raudsand-prosjektene er tuftet på.

Avslutningsvis vil jeg til det generelle ordskiftet i Raudsand-saken, og ikke som kommentar til Ødegård, gjengi noen tanker generalsekretær Roar Hansen i Norsk Forening for Farlig Avfall har i Avfallsbransjen.no 27.2.2020 og som jeg mener gir grunnlag for refleksjon.

«Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister i samfunnsdebatten er dessverre i ferd med å ødelegge folks forståelse av en kompetansekrevende bransje som Norge og miljøet er totalt avhengig av, sier generalsekretær Roar Hansen i NFFA til avfallsbransjen.no.

Han mener løsrevne insinuerende momenter nærmest framstår som injurierende for en hel bransje.

– Det er ikke farlig avfallsbransjen som skaper det farlige avfallet. Det er vi som sørger for en trygg destruering av det, sier Hansen.

Han viser til folks bilde av farlig avfall som tønner med gift som ligger på en søppelplass. Dette er et vrengebilde av virkeligheten som det er vanskelig å snu, men at politikerne har et særskilt ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre. Noen av påstandene som er fremmet i sosiale medier er helt horrible. Når politikerne lar seg bruke, så blir det et demokratisk problem, mener han.

-Vår bransje tåler all verdens kritiske blikk, men politikerne må nå innse at insinuasjoner, ukunnskap og konspirasjonsteorier kan forårsake at Norge kan miste kompetansemiljøer som er avgjørende for den sirkulære økonomien. Vi som håndterer farlig avfall tilser at miljøgifter tas ut av kretsløpet og ikke gjenbrukes slik at de fortsatt utgjør en fare for samfunnet. Uten å gå inn på de spørsmålene som nå stilles miljøvernministeren, er de dessverre basert på manglende forståelse for det strenge regime vår bransje er underlagt. Selvsagt er bl.a. kontroller, tilsyn, myndighetsrapportering, prøvetaking, eksport- og importtillatelser en del av hverdagen til oss som håndterer farlig avfall. Vi er trolig en av de mest gjennomregulerte bransjer i Norge, med strenge regelverk og forskriftskrav om å kunne fremvise dokumentert kompetanse på høyt utdanningsnivå som grunnlag for våre driftstillatelser, sier Hansen»

John Strand, Styreleder Bergmesteren Raudsand AS

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/02/Ordskifte-med-Knut-%C3%98deg%C3%A5rd-om-Raudsand-jord-vann-og-folk-%E2%80%93-og-Volva-21228882.ece

Saksbehandling av ordfører og inhabilitet

Kommuneadvokaten i Molde stiller spørsmål om habilitet for politikere som utarbeider saksframlegg. Tidligere ordfører i Nesset kommune var saksbehandler i arbeidet med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Var tidligere ordfører inhabil?

Kommuneadvokaten i Molde la frem den 29. januar 2020 et notat om kommunestyrebehandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Notatet var en bestillingen fra ordfører.

  • Notatet er datert 29. januar 2020.
  • 2. februar sendte Nei til Giftdeponi en innsynsforespørsel for å få dokumentet før kommunestyremøtet 6. februar.
  • 12. februar sendte Nei til Giftdeponi klage på manglende svar på innsynsforespørselen.
  • 13. februar sendte endelig kommunen notatet, en uke etter kommunestyremøtet.

I notatet er det mange problemstillinger. Et av spørsmålene er om «habilitetsproblematikk for de politikere som har utarbeidet/står bak et saksframlegg«. Denne tolkningen er en effektiv stopper for alle saksframlegg fra politikere til behandling i kommunestyret.

Notatet fastslår «inhabilitet for ansatte som har behandlet en sak og som senere kommer i befatning med den som politiker«. Det bør stilles spørsmål om inhabilitet til daværende ordfører i Nesset kommune og saksbehandlingen av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand.

Fra kommuneadvokatens notat

Nei til Giftdeponi har i tidligere innlegg sett på tidligere ordførers saksbehandling:

Saksbehandling av ordfører del 1

Eksemplet er hentet fra et referat fra et møte mellom Nesset kommune, DMF, NFD og Miljødirektoratet den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.

I møtereferatet er det flere vedlegg som er overlevert ordfører og som ikke er ført på kommunens postliste med antagelig manglende journalføring:

Videre i rapporten kommer det frem ordførerens kommentarer, meninger og konklusjoner:

Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er sannsynligvis ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:

Videre legges det frem rykter om hvilken gass som oppstår i gruvene og årsaken til gassdannelsen. Saksbehandling?

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/15/ordforer-som-saksbehandler/

Saksbehandling av ordfører del 2

I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.

I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».

Dette er to eksempler på saksbehandling av ordfører. Det er sannsynligvis mange flere. Burde kommuneadvokaten sett på problemstillingen?

En vurdering blir at ordføreren var inhabil i behandlingen av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/02/ordforer-som-saksbehandler-del-2/

Å hoi! Molde Høyre vil overstyre flertallet i kommunestyret

En leder i Molde Høyre sendte en e-post til nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken med oppfordring om å vedta reguleringsplanen på Raudsand. Lederen i Molde Høyre var usikker på utfallet i kommunestyret 6. februar og oppfordret departementet til å ta en avgjørelse før kommunestyret fikk uttale seg.

Mailen starter med «Å hoi! Så bra. Håper at reguleringsplanen på Raudsand blir ferdig en av dagene. Hiim lovte oss planen før jul.»

Journalført melding i departementet

Statssekretær Hiim (H) i departementet lovte Høyre planen vedtatt før jul. Avsender «begynner å bli passende oppgitt over hysteriet rundt giftdeponi.» Han er usikker på utfallet i kommunestyret og ber om en avgjørelse før den tid (kommunestyremøtet).

Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.

Denne meldingen vart sendt samtidig som en annen påvirkningsmail sendt fra ordføreren i Molde (H) til statssekretæren: https://neitilgiftdeponi.com/2020/02/08/ordforer-en-verkebyll-i-kommunestyret/

Ordfører: En verkebyll i kommunestyret

Ordfører i en melding til statssekretær i departementet 28. januar 2020: «Når  blir saken formelt  avgjort? Saken  ligger som  en  verkebyll  i kommunestyret. Vi  trenger  avgjørelsen nå. Nytt  kommunestyremøte  den 6. februar.  Da må  saken  være  avklart. Greier  dere  det?»

Journalført melding i departementet

Her vil ordføreren at departementet stadfester reguleringsplanen før kommunestyret får diskutert saken.

Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.

Meldingen er undertegnet «Torgeir» noe som Nei til Giftdeponi antar er ordfører Torgeir Dahl i Molde. Det er kun ordføreren som har kunnskapen i meldingen. Ordføreren ønsket ikke at flertallet i Molde kommunestyre kunne få uttale seg om saken. Ordføreren nektet å sette saken på dagsorden ut ifra et hemmeligholdt og tvilsomt notat fra kommuneadvokaten.

Molde kommune vil behandle sak om etablering

Kommunestyret i Molde vedtok 6. februar 2020 å behandle sak om etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. Vedtaket viser stor motstand mot giftdeponiet.

Etter en interpellasjon fra Bjørn Jacobsen (SV) vedtok kommunestyret med et flertall (31 mot 18) for:

«Eventuell etablering av deponi av farlig avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for, og saksbehandles på lik linje med andre saker som hører til under saksområdet for Hovedutvalget for teknisk, plan, næring og miljø.»

«Saka går videre til formannskap og kommunestyre, og det vurderes tiltak for å oppfylle informasjonsplikten kommunen har til folk flest om et så omfattende tiltak undervegs.»

Ordføreren (H) stemte for forslaget og imot eget parti.

Molde kommune hemmeligholder informasjon

Nei til Giftdeponi søkte mandag 3. februar 2020 kl 08:53 om innsyn i kommuneadvokatens vurdering  i forbindelse med
avvisning av forslaget om å ta opp igjen saken om reguleringsplanen
for Bergmesteren Raudsand. Kommunen har ikke svart på forespørselen og det oppfattes som et hemmelighold av informasjon.

Ordføreren omtaler saken her:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/30/krev-omkamp-om-deponiplan-ordforaren-seier-nei/

I henhold til offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven skal allmenheten sikres tilgang til denne type informasjon. Mange politikere omtaler og siterer dokumentet på sosiale medier.

Innsynskrav skal behandles «uten ugrunnet opphold»

Innsynskrav skal behandles ”uten ugrunnet opphold”, jf. offentlighetslovens § 29 første ledd. I henhold til praksis og forarbeider betyr dette krav om behandling samme dag og senest innen 1-3 virkedager.

Sivilombudsmannen har i flere av sine uttalelser lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager, og at en saksbehandlingstid på over åtte dager er uakseptabel lang, med mindre det foreligger forhold ved selve innsynskravet som krever lenger saksbehandlingstid.

Et alminnelig krav om behandling innen 1-3 dager er gjentatt flere steder i forbindelse med arbeid med den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16, jf. NOU:30 s. 220 og Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 151, og er også tatt inn i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova.

Er det politisk å vente med innsyn til etter dagens kommunestyremøte?

Frykter at Fredrikstad mister 700-1.000 arbeidsplasser

Fredrikstad Næringsforening er svært bekymret for Kronos Titans fremtid. Daglig leder Kjell Arne Græsdal varsler klima- og miljøministeren om at bedriften blir lagt ned, hvis ikke regjeringen sørger for et nytt deponi.

Alvorlig bekymret for arbeidsplassene: Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen, hvis ikke regjeringen finner en deponiløsning. (Arkivfoto: Felix C. Ellingsrud)
Alvorlig bekymret for arbeidsplassene: Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen, hvis ikke regjeringen finner en deponiløsning. (Arkivfoto: Felix C. Ellingsrud)

Fredrikstad Næringsforening skriver rett ut at ringvirkningene av at regjeringen ikke løser deponisaken, vil resultere i at Kronos Titan AS vil legge ned produksjonen.

– Det innebærer tap av arbeidsplasser i størrelsesorden 700-1.000 arbeidsplasser innbefattet ringvirkninger for en rekke relaterte bedrifter, samt at vårt betydelige klimaengasjement vil bli sterkt svekket, skriver Græsdal.

– Jeg håper jeg tar feil, men vi er nødt til å melde fra om faren for nedleggelse, sier Græsdal til Fredriksstad Blad.

………………………………………..

Må ligge i rimelig avstand

Han peker også på at det ikke finnes noen reelle alternativer til deponi på lang tid. Det er også viktig at deponiet ligger i rimelig avstand fra Fredrikstad, og det er Brevik som peker seg ut.

– Det er ingen løsning for Kronos Titan hvis regjeringen oppretter et nytt deponi på Nordvestlandet, avstandene blir for lange, sier han.

(pluss-artikkel)

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/arbeidsplasser/fredrikstad-naringsforening-roper-varsku-i-deponistriden-frykter-at-fredrikstad-mister-700-1-000-arbeidsplasser/s/5-59-1750779

I en tidligere artikkel uttalte Kronos Titan sjefen at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart og at de ikke kan vente på ny teknologi som ikke finnes.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/17/vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/

Vi kan ikke vente på ny teknologi som ikke finnes

Kronos Titan-sjef Jan Klauset sier i svaret til ekspertrapporten om farlig avfall at det ikke finnes noe alternativ til Brevik som er teknisk eller økonomisk gjennomførbart. Avfall Norge frykter opphoping av husholdningsavfall.

Avhengig av deponi: Administrerende direktør Jan Klauset (til venstre) og fagforeningsleder Per Øistein Kivijärvi ved Kronos Titan mener det ikke finnes noe reelt alternativ til Dalen gruver i Telemark. Per i dag har ikke bedriften noe sted å deponere tynnsyre etter 2024. (Arkivfoto: Øivind Lågbu)

Kontrastene er sterke i høringsuttalelsene til rapporten, som hadde frist 15. januar. Det er kommet inn 86 svar per 17. januar, og brevene kan plasseres i to grupper: Motstandere og tilhengere av et nytt deponi i Brevik. Det er flest av de førstnevnte.

Næringsliv og offentlige etater i Fredrikstad vil redde arbeidsplasser på Øra og vil ha på plass et nytt deponi for farlig avfall så snart som mulig, og Dalen gruver ved Brevik er per i dag det eneste reelle alternativet som kan holde tidsfristene.

Avviser at det finnes teknologisk alternativ nå

Fagforeningsleder ved Kronos Titan, Per Øistein Kivijärvi, avviser at det finnes egnet teknologi nå som kan erstatte et deponi.

– Vi erkjenner at det en gang i fremtiden kan komme ny teknologi som reduserer behovet for et deponi for farlig avfall, men vi må forholde oss til den teknologi som er kjent akkurat nå, skriver han på vegne av Titan Arbeiderforening.

Lokalsamfunn og eksperter i Grenland sier et massivt nei til å bruke gruvegangene under Telemarks-byen som deponi.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ikke bestemt seg for om han skal skjære gjennom og plassere et deponi eller velge andre løsninger. Lettere blir ikke avgjørelsen av høringsrunden.  Ekspertutvalget anbefaler ham å ikke presse gjennom Brevik.

Vil forlenge levetiden for Langøya: Frevar-direktør Fredrik Hellström mener staten bør sørge for at NOAHS anlegg kan ta imot tynnsyre og flygeaske til minst 2030. (Foto: Øivind Lågbu)
Vil forlenge levetiden for Langøya: Frevar-direktør Fredrik Hellström mener staten bør sørge for at NOAHS anlegg kan ta imot tynnsyre og flygeaske til minst 2030. (Foto: Øivind Lågbu)

Havnedirektøren frykter tap av arbeidsplasser

Direktør Tore Lundestad ved Borg havn etterlyser et sterkere statlig engasjement for å få på plass et deponi. Han minner om at Kronos Titan har 160 ansatte, og at bedriften i tillegg sørger for arbeidsplasser i samme størrelsesorden i andre virksomheter. Lundestad ønsker fortgang i arbeidet med å finne et nytt deponi, som kan erstatte Langøya ved Holmestrand, når det er fullt i 2024.

– Mangel på statlig besluttsomhet setter mange arbeidsplasser i fare, fastslår havnedirektøren som ber regjeringen jobbe for å forlenge levetiden til NOAHs anlegg på Langøya, som tar imot tynnsyre fra Kronos Titan, og sikre arbeidsplasser i mange år.

Stans i avfallsmottak etter få uker

I dag blandes tynnsyren fra Kronos Titan med flygeaske fra forbrenningsanlegg, og miksen blir til gips. Når deponiet på Langøya er fullt, er det ikke bare Kronos Titan som rammes, men også forbrenningsanleggene, som er helt avhengige av å bli kvitt asken.

Avfall Norge roper varsku. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind opplyser at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flygeaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av en til to uker.

– Dette rammer mottak av farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes (restavfall). En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra både nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid, skriver hun i høringssvaret.

Bellona peker også på konsekvensene for avfallsanleggene i sin høringsuttalelse. Bellona vil ha nytt deponi i Brevik.

Fredrikstad kommune vil ikke ha lokale lagre

Ekspertutvalget nevner muligheten for å øke kapasiteten i dagens deponier og opprette mellomlagre ved bedriftene, noe som Fredrikstad kommune er skeptisk til i sin høringsuttalelse, undertegnet av kommunaldirektør Bente Meinert.

– Fredrikstad kommune tror disse overgangsløsningene vil kunne skape stor uro og usikkerhet i lokalbefolkningen, særlig med tanke på at tiltakene må iverksettes på kort tid. Det vil også redusere forutsigbarheten for næringslivet og skape uro blant eiere, virksomheter og ansatte. Overgangsløsninger anbefales derfor i utgangspunktet ikke, skriver kommunen.

Også Fredrikstad kommune er svært bekymret for konsekvensene av ikke å ha et deponi etter 2024:

– For Fredrikstad er Kronos Titan en viktig bedrift både fordi de sysselsetter 176 ansatte og de inngår i en verdikjede som blir brutt om selskapet skulle bli borte. Antallet arbeidsplasser som eventuelt blir rammet, er vesentlig større enn bedriften selv, er en av konklusjonene i høringsbrevet.

https://www.f-b.no/nyheter/kronos-titan/jan-klauset/sterk-uenighet-om-brevik-deponi-vi-kan-ikke-vente-pa-ny-teknologi-som-ikke-finnes/s/5-59-1740995

Veidekke presser departementet

Veidekke presser departementet ved å bruke Byggenæringens Landsforening (BNL). Veidekke er medlem i foreningen. BNL ringer og sender mail til statsekretæren i departementet med Veidekkes fremstilling av saken. Veidekke er opptatt av å få departementet til å ta en avgjørelse før Molde kommunestyre behandler saken.

Mail fra administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening til statssekretæren i Kommunaldepartementet hvor de fronter Veidekkes interesser av å få vedtatt planvedtaket.

Samarbeid Molde kommune og Veidekke

Veidekke sender mail til BNL samme dag som interpellasjonen om omgjøring av planvedtaket vart trekt. Denne informasjonen MÅ være kommunisert til Veidekke fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekke skriver i mailen at kommunestyret vil få forelagt saken rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte. Denne informasjonen MÅ komme fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekkes uttalelser

  • Prosjektet på Raudsand er avhengig av reguleringsplanen
  • Det er overhengende risiko for at kommunestyret i nye Molde kommune vil få forelagt saken påny rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte
  • Dersom KMD på dette tidspunktet ikke har fattet planvedtaket er det en klar risiko for at Nesset kommunestyres planvedtak kan bli omgjort.
  • Omgjøres planvedtaket vil det gi en dramatisk forsinkelse for prosjektgjennomføringen og umuliggjør at et nytt anlegg kan stå ferdig til dagens anlegg på Langøya er full (2024)
  • Staten og næringslivet kan av den grunn bli sterkt skadelidende om KMD utsetter planvedtaket sitt over nyttår.
Mail sendt 17. desember 2019 kl 15:36 fra Juridisk direktør og Konsernadvokat i Veidekke

Veidekke presser departementet ved hjelp av Byggenæringens Landsforening og ledelsen i Molde kommune til å bekrefte reguleringsplanen før kommunestyret får behandlet planvedtaket.

Kontrollutvalget purrer Fylkesmannen

Kontrollutvalget i Nesset purrer på svar fra Fylkesmannen om reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Kontrollutvalget i Molde vil følge saken videre.

Gjentatte henvendelser

I en epost sendt 19. desember 2019 etterlyser kontrollutvalget svar på spørsmål om reguleringsplanene er i tråd med gjeldende arealdel i kommuneplanen. Fylkesmannen har konferert med kommunaldepartementet om problemstillingen, men fylkesmannen har ennå ikke svart kontrollutvalget. Fylkesmannen svarte tidlig på spørsmål om egen habilitet.

Oppsummering av brevet:

  • Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
  • Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.

Link til kontrollutvalgets brev:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/kopi-nesset-kommune-spc3b8rsmc3a5l-om-kommuneplanens-arealdel-og-dens-betydning-for-reguleringsplanen-for-be24489.pdf

Avventer Fylkesmannen departementets vurdering? Vil ikke Fylkesmannen forta en selvstendig vurdering uten en samordning med politisk ledelse i departementet?