Juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Raudsand

Advokatfirmaet Føyen Torkildsen har foretatt en juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Den juridiske vurdering er utarbeidet av Føyen-advokatene Roar R. Lillebergen (t.v.) og Bård K. H. Berge.

Konklusjonen til advokatfirmaet er at planforslaget ikke ivaretar formålet i plan- og bygningsloven, og planvedtaket vil være ugyldig dersom reguleringsplanen vedtas uten endringer av bestemmelser og plankart.

Advokatfirmaets konklusjon

Vurderingene til advokatkontoret viser at det ikke er gitt rettslig bindende føringer i Planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanforslaget åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Reguleringsplanen vil ikke være et egnet styringsverktøy for samordning mellom de ulike sektormyndigheters vurdering av tiltak i området, og man risikerer derfor at det helhetlige perspektivet ikke blir ivaretatt og at ansvaret for forutsetningene for reguleringsplanen blir pulverisert mellom sektormyndighetene.

Planforslaget strider derfor med et av hovedformålene bak arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, slik det fremgår av lovens § 1-1 andre ledd. Saksbehandlingsfeilen er av en slik grunnleggende karakter at den klart kan anses å ha innvirket på innholdet i planvedtaket.

Dersom Planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/vedlegg-i-notat-juridisk-vurdering-av-reguleringsplanforslag.pdf

Merknader til departementet ved sluttbehandling av reguleringsplan

Derfor er Raudsand et uegnet sted for behandling og deponering av farlig og ordinært avfall:

  1. Nabokommunene på Nordmøre er sterkt imot etableringen og har fremmet innsigelse. Vi er også sterkt kritiske til innholdet planen, og mener den ikke er detaljert nok og at samfunnssikkerheten ikke er ivaretatt. Det er også en rekke feil og unøyaktigheter i plandokumentene og det er begått vesentlige saksbehandlingsfeil. Det er ikke gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.
  2. Nesset kommune forvalter kun en mindre del av Tingvollfjorden. All ulempe ved uhell og utslipp vil berøre Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden for all framtid. Innsigelsen er delvis avvist, mangelfullt omtalt og lite vurdert. Både fra Nesset kommune og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal mangler omtale og forsvarlige vurderinger, jf. pbl § 12-12 1. ledd « .. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. …»
  3. Raudsand ligger unødvendig langt fra der mesteparten av avfallet oppstår og transport gir en negativ CO2-effekt (1 100 km ekstra båttransport) og lokaliseringen gjør det vanskeligere å nå FNs bærekraftmål om å stoppe klimaendringene.
  4. Sunndalsfjorden er nasjonal laksefjord og det brukes nå store ressurser på å friskmelde Drivavassdraget. Behandling av farlig avfall bør holdes unna Vestlandsfjordene som kan ha stort potensiale for framtid verdiskapning.
  5. Raudsand ligger ved Tingvollfjorden som har stor verdiskaping fra akvakultur med minst 11 000 tonn laks årlig, i tillegg til et av landets større anlegg for lakserogn og settefisk. Behandling og deponering av farlig og ordinært avfall ved samme fjord medfører en grunnleggende og uønsket interessekonflikt. Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre ble vedtatt i de øvrige 10 kommunene i 2018, hvor det blant annet legges til rette for videre utvikling innen havbruk.
  6. Den regionale vassforvaltningen og viktige næringsinteresser med stort vekstpotensial kan bli negativt påvirket av deponivirksomheten på Raudsand. Vi mener utslipp fra behandling og deponi kommer i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.
  7. Regionens omdømme kan bli skadelidende med vesentlige negative konsekvenser for næringsliv, spesielt havbruk og reiselivsnæring. Tingvoll kommune har vært Økokommune siden 1990 og reguleringsplanen slik den ligger i dag er ikke i samsvar verdiene i økokommuneerklæringen.
  8. Sjøfyllingen gir kun få dekar med nytt industriareal og ikke areal for framtidig utvidelse av industrivirksomhet knyttet til vekst innen sirkulærøkonomien.
  9. Deponiene på Raudsandfjellet, Deponi 2, Deponi 3, Deponi 4 og Deponi 5 ligger mellom 200 – 400 m over havet og medfører unødvendig CO2-utslipp ved transport, først med båt fra andre deler av landet eller Europa og deretter høydemetrene opp på fjellet. Deponi 4 er et stort inngrep i jomfruelig terreng og har ingen effekt for utslipp fra gamle deponier.

Minst følgende tema mangler utredninger, eller er feil eller mangelfullt utredet og vurdert:

  1. Planområdet er for lite, kun 3,75 mill. m3 eller 10 fjellhaller for farlig avfall er utredet, og det samsvarer ikke med planbeskrivelsen og KU om langsiktighet.
  2. Fordeler med arbeidsplasser ved 80 års drift (farlig avfall) synes vektlagt ved planvedtaket. Ulemper, herunder usikkerhet ved fjellets egnethet, hydrologi og malmforekomster, er ikke utredet for tilsvarende areal. Plankartet som definerer planens omfang har kun areal til 10 års drift av farlig avfall-deponier, forutsatt dagens volum. Rådmannen i Nesset har ikke drøftet denne problemstillingen grundig.
  3. Det vil bli en betydelig hydraulisk grunnvannsgradient inn mot fjellhallene for farlig avfall via sprekker i overliggende fjell. Vurderingen av grunnvannets bevegelser ut mot resipienten og de mellomliggende gruvegangene er beheftet med usikkerhet.
  4. Fjellkvalitet/hydrologi i fjellhallområdet er mangelfullt utredet. Det er grunnboret kun i et lite område og ikke ned til bunnen eller under hallnivå.
  5. Industriområdet plasseres over de gamle sjaktene og gruvegangene som går ned i dypet under Tingvollfjorden. Gruvegangene er delvis sammenraste og nye ras kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet.
  6. Eksisterende avfallsdeponier i de gamle sjaktene og gruvegangene ligger under industriområdet, men er ikke med i planen, er ikke utredet og dermed ikke med i helhetsvurderingen i planvedtaket. Forurensningene er ikke registrert i Miljødirektoratets portal for Grunnforurensning og det er ikke opplyst i detalj hvor forurensningene ligger eller hva de inneholder. Er deponiene lovlige og er de i så fall forsvarlig avsluttet?
  7. Eksisterende deponier i de gamle sjaktene og gruvegangene har fortsatt produksjon av gass. Gasseksplosjon i grunnen kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet idet avbøtende tiltak under industriområdet er vurdert som nødvendige.
  8. Industriområdet plasseres delvis på sjøfylling i bratt fjordside og deler av fylling er i plankartet vist i et område som ifølge KU gir ustabil fylling. Ras/utglidninger kan heller ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet i noe område med den utfyllingsmetoden som er beskrevet. Storulykkevirksomhet kan ikke etableres på fyllingen så lenge ikke tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert.
  9. Konsekvenser ved at hele eller deler av sjøfyllingen på 3,2 mill. m3 kan rase ut i fjorden med påfølgende flodbølge er ikke utredet. Flodbølge kan potensielt ha stort skadepotensiale, bl.a. mulige konsekvenser for Hydro Aluminium på Sunndalsøra.
  10. Sjøfyllingen med stein i den sterkt forurensede fjordbunnen medfører spredning av store mengder forurensede sedimenter utover i vannmassene i Tingvollfjorden (tungmetall og PCB), anslagsvis 100 000 – 150 000 m3. Forurensningene stammer delvis fra tidligere gruvedrift, men også fra tidligere ulovlige utslipp på Raudsand (Aluscan). Konsekvenser for naturmangfoldet og økosystemet i fjorden er ikke utredet ved sjøfyllingen, en vesentlig mangel ved planen. Tiltaket er fullstendig uakseptabelt.
  11. Hele utbyggingsområdet under bakken er regulert til deponi, helt ut til industriområdet. Plassering av fjellhaller for farlig avfall er dermed ikke vist i plankartet eller definert i bestemmelsene. Geologisk barriere mellom fjellhaller og resipient er ikke definert. Adkomsttunnelen kan fylles med avfall med tillatelse i plan- og bygningsloven. Disse vesentlige avklaringene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  12. Reguleringsplanen definerer ikke hvilke typer avfall, volum eller høyder som kan fylles i deponiene 2 – 6. Det er ikke definert i plankartet hvor deponiene 1, 3 og 4 ligger, men de er vist til i planbestemmelsene. Det er heller ikke gitt tidsrammer for gjennomføring og avslutning. Disse vesentlige avklaringene og manglene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  13. Reguleringsplanen berører Gjemnes kommune og eiendom i Gjemnes kommune direkte, uten at disse forholdene er utredet eller vurdert av Nesset kommune eller nevnt i Fylkesmannens behandling. Siden tiltak i nabokommunen er avgjørende for gjennomføring av planen skulle forholdet være tatt opp direkte med kommunens planmyndighet og grunneierne. Dette er brudd på plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Det gjelder følgende tiltak:
    A. Eiendomsgrensen er ikke nøyaktig oppmålt og dermed er plangrensen tilsvarende unøyaktig. Nesset kommune har vedtatt plan for et ikke ubetydelig areal som sannsynligvis tilhører privat eiendom i Gjemnes kommune.
    B. Frisiktlinje ved avkjørselen til industriområdet og Real Alloy er vist 90 m inn i Gjemnes og berører privat eiendom.
    C. Terrengomarbeiding for flomsikring i Holåvollbekken er en forutsetning for planen, men halve bekken ligger på privat eiendom i Gjemnes.
    D. Hensynssoner for brann og eksplosjon går teoretisk inn i Gjemnes kommune.
    E. Sjøfylling er vist helt inn til kommunegrensen uten at byggegrense er vist.
    F. Mulige diffuse utslipp fra deponiene inn i nabokommunen er ikke utredet.
  14. Forutsatt behandlingsmetode for uorganisk farlig avfall (Halosep) er ikke utprøvd i stor skala og det er uavklart hvilke stoffer som skal behandles. Dagens teknologi må legges til grunn ved mengdeberegninger etc. Det er ikke tydelig definert i plankartet hvor storulykkevirksomhet (behandlingsanlegget) kan plasseres.
  15. Nesset kommune har fjernet rekkefølgebestemmelsen i planforslaget om permanent terrengomarbeiding av Holåvollbekken, som er og har vært en forutsetning for å sikre planområdet mot flomfare, uten saksbehandling. Forutsetninger i KU om sikkerhet ved flom er dermed ikke innarbeidet i planbestemmelsene og det rokker ved konklusjonen i KU. Samtidig er det begått en alvorlig saksbehandlingsfeil både av Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  16. Rekkefølgebestemmelsene framstår som uklare og mangelfulle og har ingen verdi. Det stilles krav om dokumentasjon, men det er ikke fastsatt hvilken dokumentasjon og hvilke tekniske eller miljømessige krav som må oppfylles, jf. bestemmelsene § 9:
  1. gasser fra eksisterende gruvesystem kartlegges og dokumenteres.
  2. geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene for fjellhallområdet dokumenteres med etablering av flere undersøkelsesborehull for overvåkning av grunnvann og måling av bergspenninger.
  3. grunnforholdene ute i sjøen dokumenteres ytterligere med supplerende geotekniske grunnundersøkelser inklusive kartlegging av mektighet på det bløte topplaget.
  4. effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp.
  1. Støy er utredet, men så langt vi kan se ikke med støygrenser knyttet til natt og helg og heller ikke for anleggsperioden på 2 år. Planbestemmelsene har ingen krav til driftstider, hverken dager eller klokkeslett, noe som burde vært fastsatt i reguleringsplan, jf. støyretningslinjene, T-1442. Konsekvens av støy er mangelfullt utredet.
  2. Risiko med transport er ikke særlig vektlagt. Uhell og ulykker med båter skjer stadig og bare siden planen ble lagt ut på høring har det vært flere svært alvorlige hendelser med skip på kysten av Møre og Romsdal. Risikoen for ulykke kan være undervurdert og konsekvensene av ulykke kan være svært store både for natur og befolkningen langs fjordene (spesielt store økonomiske konsekvenser dersom oppdrettsanlegg skulle bli rammet).
  3. Konsekvensen for Kulturminnene med hellemalingene på Honnhammaren i Tingvoll er ikke vurdert av kulturminnemyndighetene.
  4. Valgt Nullalternativ gir feil vurderingsgrunnlag av fordeler og ulemper ved tiltaket. For møllestøvdeponiet (deponi 2) er det allerede gitt oppryddingspålegg og tillatelse etter forurensningsloven, og det faller på sin egen urimelighet at avslutning av møllestøvdeponiet skal kunne vektlegges som argument for gjennomføring av farlig avfall behandling/deponi og deponi 4 og deponi 5.
  5. Risikofaktorer, jf. punktene ovenfor, samlet sett er for lite vektlagt i saksbehandlingen i Nesset kommune og av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og i for stor grad overlatt til sektormyndighetene som ikke ser helheten.
  6. Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ikke gjort tilstrekkelige egne vurderinger av KU, jfr. forskrift om konsekvensutredninger § 27. KU er bestilt og betalt av tiltakshaver som naturlig nok har interesse i at konklusjonen skal ha et visst utfall. Dette er legalt nok, men når området framstår som marginalt for utbygging stiller det spesielt store krav til planmyndighetens egne vurderinger som er grunnlaget for det endelige planvedtaket.

Det blir feil å ukritisk starte med reguleringsplanarbeid basert på en tilfeldig ide, uten først å ha gjort overordnede vurderinger. Et så stort og komplisert prosjekt burde vært behandlet i overordnet plan (minimum kommuneplan) slik at nabokommunenes interesser og alternative plasseringer kunne drøftes. Ikke minst de grenseovergripende elementene i grensen til Gjemnes skulle tilsi kommuneplanbehandling.

Både Nesset kommune og Fylkesmannens behandling av saken inneholder etter vårt skjønn vesentlige feil og mangler som i seg selv og ikke minst samlet sett gjør planvedtaket i Nesset ugyldig og deretter også Fylkesmannens anbefaling ugyldig, jf. vedlegg II.

Saken er etter vårt syn åpenbart ikke så godt opplyst som mulig før vedtak og det foreligger dermed brudd på forvaltningslovens utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

Planen vil være i strid med plan- og bygningsloven § 1-1 på grunn av vesentlige feil og mangler med påfølgende mulige vesentlige negative konsekvenser for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner langs Nordmørsfjordene.

KONKLUSJON

Vi stiller spørsmål ved at lokaliseringen av nasjonalt/internasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall skal avgjøres av et knapt flertall, 13 mot 8 stemmer, i en liten kommune som opphører innen kort tid. Innsigelseskommunene, som har en større andel av ulempene med prosjektet enn det Nesset kommune (og ikke minst nye Molde kommune fra 1/1-2020) har, valgte å opprettholde innsigelsen med 69 mot 1 stemme i kommunestyrene. Ser en på samlet stemmegivning i kommunestyrene i de 4 kommunene Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Nesset blir stemmetallet 14 for og 76 mot planforslaget. Det er en klar interesseovervekt mot reguleringsplanen.

Reguleringsplanen bærer preg av hastverksarbeid og inneholder mange feil og mangler. Juridisk vurdering av planforslaget utført av Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS konkluderer med at dersom planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig. Det framgår videre at det blant annet ikke er gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Raudsand framstår som lite egnet til formål behandling og deponi for farlig og ordinært avfall. Flere avgjørende spørsmål, som egnetheten ved fjell, sikkerhet ved skred, flom og ved sjøfyllingen og miljøkonsekvenser for fjorden, er essensielle spørsmål som må være avklart før planvedtak. Planen har flere grenseoverskridende elementer i kommunegrensen til Gjemnes uten nødvendige avklaringer, og det viser også at planområdet er for lite og dermed uegnet. Det er begått en rekke formelle og vesentlige saksbehandlingsfeil både hos Nesset kommune og hos Fylkesmannen.

Det er brukt store ressurser i forsøket på å påvise at et uegnet sted kan brukes til behandling og deponering av forurenset og farlig avfall. Når Norge skal etablere et framtidsrettet behandlingsanlegg og deponi bør i det minste stedets fysiske egenskaper være forsvarlige og det bør ikke være mulig å stille vesentlige kritiske spørsmål til sikkerhet ved prosjektet. Planområdet har kun plass til 10 års drift for farlig avfalls-deponier (forutsatt dagens volum), og planområdet er dermed for lite. Det foreligger ikke dokumentasjon på at gjennomføringen faktisk er mulig. Både fysiske og juridiske problemstillinger vil stå i kø og det må forventes at avklaringer kan ta svært lang tid. Det må påregnes at nabokommunene om nødvendig vil gå til rettslige skritt for å stanse reguleringsplanen.

En langt bedre løsning ville være å etablere behandlingsanlegg og deponi på et sted med fast fjell uten noen form for usikkerhet knyttet til stabilitet og eksisterende forurensning.

Vi ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet ta innsigelsen til følge og ikke godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Vedlegg 1:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/17/juridisk-vurdering-av-forslag-til-reguleringsplan-for-raudsand/

Vedlegg 2:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/bergmesteren-raudsand-uttalelse-til-kmd_04122019.pdf

Tillit til tiltakshaver

Vi har tidligere påstått at det drives en bit for bit-taktikk for å få prosjektet på Raudsand i gang. Planområdets manglede utbredelse er et godt eksempel på dette. Ved å ha uklare rekkefølgebestemmelser kan det synes som tiltakshaver ønsker å igangsette bygging av industriareal, tuneller og haller uten at vesentlige avklaringer er gjort. Når de store investeringene i infrastruktur iverksettes vil det være nærmest umulig å stanse prosjektet.

Tiltakshaver må hele tiden ha vært kjent med at tiltaket kommer inn i Gjemnes kommune, uten at dette kommer fram eller er drøftet. Tiltakshaver mangler privatrettslige rettigheter, samt også offentligrettslige forutsetninger til gjennomføring av planen.

Vi mener å ha påvist en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i planen uten på noen måte å ha laget en uttømmende liste. Tiltakshavers manglende ydmykhet for sine omgivelser, manglende miljøprofil og unøyaktighet i omgang med faglige spørsmål lover ikke godt for fortsettelsen dersom deponiprosjektene på Raudsand skulle bli gjennomført.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Nye opplysninger om industriområdet og storulykkevirksomhet

I Nesset kommune sitt saksframlegg ved plangodkjenning framkommer nye opplysninger beskrevet slik: «Selve behandlingsanlegget er så langt planlagt plassert på landdelen, på fast fjell. Det skal bl.a. sprenges ut areal for industriformål, slik illustrasjonen under viser.»

Figur 29 Fra Sluttbehandling – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, saksframlegg til Nesset kommunestyre.

Som vist i kartutsnittet skal anleggene nå plasseres på fjell på det som er landareal. Mener tiltakshaver det ikke er trygt å bygge på sjøfyllingen må det framgå av plankartet, det er ikke tilstrekkelig å legge fram en skisse.

Under befaringen 15.10.2019 bekreftet tiltakshaver v/Geir A. Sørensen at framtidig behandling av bunnaske også skal foregå i en hall plassert på det som er dagens landareal i nærheten til kaianlegget.

Figur 30 Illustrasjon som viser hensynssoner for skred (grønn), flom (gul), indre sone brann og eksplosjon (blå strek og opprinnelig strandkant (svart strek).

Dersom det er riktig at behandlingsanlegget for uorganisk farlig avfall, samt mottak og sorteringsanlegg for bunnaske kan anlegges på Raudsand uten sjøfyllingen, og dette ikke i det hele tatt er drøftet av Nesset kommune eller av Fylkesmannen som et alternativ, vil vi hevde det er en vesentlig mangel ved planen. Det kan bety at sjøfyllingen, eller deler av den, ikke er nødvendig og at overskuddsstein kunne vært dumpet et sted uten forurensning og rasfare, eller aller helst vært utnyttet som den ressurs 3 mill. m3 sprengtstein representerer. En enda større feil vil det være dersom KMD godkjenner planen uten at dette forholdet er drøftet i sin fulle bredde.

Det bemerkes likevel at plassering på «fast fjell» for sjøfyllingen IKKE er vist i plankart eller bestemmelser, og dermed kun er å anse som en uforpliktende illustrasjon. Tilsvarende gjelder for en mulig «buffersone» som er antydet i skissen, jf. figur 29.

Det er også antydet i søknaden om bunnaskemottak at anlegget for bunnaskesortering kan plasseres i deponi 2, men der er det ikke regulert til formålet.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Tillatelse til Bunnaske og deponi 2

Miljødirektoratet har 29.08.2019 gitt tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bergmesteren Raudsand AS. Henholdsvis mottak, lagring og sortering av bunnaske og nytt deponi 2.

Kan reguleringsplan godkjennes på vilkår om konsesjon etter forurensningsloven. Reguleringsplanen er bygd opp slik at det vil bli behov for en rekke konsesjoner/tillatelser etter forurensningsloven og annet lovverk. Hvordan tenker Fylkesmannen dette skal fungere? Vi mener det blir en svært uoversiktlig plan der det kan være uklart hva som er godkjent, og hva som ikke er godkjent. Skal ikke KMD sitt vedtak være endelig eller skal Miljødirektoratet faktisk gjøre det endelige planvedtaket stykkevis og delt?

Miljødirektoratet er etter vårt syn med på å undergrave reguleringsplanen ved å gi tillatelser uten at det finnes en godkjent plan. Siste eksempel på det er tillatelsene fra Miljødirektoratet til deponi 2 og til mottak og sortering av bunnaske. Tingvoll kommune påklaget disse to vedtakene, men klagen ble avvist fordi Tingvoll ikke er part i saken eller ikke har rettslig klageinteresse i saken. Det samme vil dermed kunne skje med alle de andre søknadene etter forurensningsloven, og det er da kun gjennom behandling av reguleringsplanen nabokommunen kan komme til orde. Derfor blir det alvorlig når viktige spørsmål ikke avgjøres i plan, men overlates til sektorloven (avvisningsvedtaket er påklaget til KLD).

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Saksbehandling – Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen har lent seg på Nesset kommune sine mangelfulle vurderinger. Herunder er blant annet ikke nevnt:

  • Planområdets manglende utbredelse
  • Manglende vurderinger knyttet til sjøfylling/ustabilt område
  • Ingen vurderinger i forhold til direkte inngrep i nabokommune
  • Fjerning av rekkefølgebestemmelse om flomsikkerhet er ikke kommentert

Vår konklusjon er at heller ikke Fylkesmannen har gjort vurderingene etter Forskrift om konsekvensutredninger §27, og dermed er det gjort en ny saksbehandlingsfeil.

Fylkesmannen har ikke satt seg tilstrekkelig grundig inn i saken og det har påvirket konklusjonen og anbefalingen overfor KMD.

Det er f.eks. brukt store ressurser på å unngå ras/steinsprang fra øversida av industriarealet og denne avklaringen kunne ikke utsettes til etter plannivå. Spørsmålet om hele sjøfyllingen kan rase i sjøen skal overlates til en framtidig konsulent. Vi ser ikke logikken i dette.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Saksbehandling – Nesset kommune

Nabokommunene påviser en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i plandokumentene. Denne jobben burde vært gjort av Nesset kommune og ikke overlatt til nabokommunene eller andre.

Dersom en ser på kartet som var grunnlaget i tidlig fase, burde nok også ordføreren i Gjemnes vært spurt, og ikke bare ordføreren i Nesset, som konkluderte med at (sitat fra rapporten «Utvalgte lokaliteters egnethet for mottak, behandling og deponering av uorganisk farlig avfall», Norconsult, punkt 6.1.2) «Det er ikke registrert eller anført særskilte hindringer på plassen. Nesset kommune har støttet planene bl.a. ut fra ønske om arbeidsplasser og fortsatt industriell aktivitet.»

Figur 26 Kart presentert av Bergmesteren i tidlig fase.


En del av planen er å rydde i gamle synder på Raudsand, dog ikke i deponiene i gruvegangene. Vi mener det ikke er tilstrekkelig utredet at deponiene i gruvegangene bare kan avsluttes uten at det er behandlet som en egen sak.

Tiltakshaver har hele tiden presentert prosjektet og gjennomføringen av det samlet, sjøl om reguleringsplanen er to-delt.

Høringsuttalelse fra Tingvoll kommune 31.07.2017 i forbindelse med utvidelse av planområdet i sjøen:
«Utvidelsen av fylling i sjø medfører at plangrensa kommer ca. 200 m nærmere kommunegrensen til Tingvoll. Med en fyllingsfot som ser ut til å gå ned til 150 m dybde blir dette et svært stort inngrep i fjorden. Pågående konsekvensutredning må blant annet omfatte vurdering av forurensningsfaren ved at «gamle synder» fra tidligere virksomhet på Raudsand blir virvlet opp i vannmassene med mulig fare for folkehelse, naturmiljø, fiske og fiskeoppdrett. Utvidelsen kan også ha ytterligere negative konsekvenser for bergkunstfeltet på Honnhammer. Utvidelsen er blant annet i strid med forslag til interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre. Nesset kommune har ikke kommet med innspill til arealbruk slik det her foreslås.»

Kun ulemper for fiskeoppdrett ble deretter seriøst vurdert i KU.

Figur 27 Arealer avsatt til framtidig akvakultur er ikke nevnt eller vurdert.

Utredning av spredning til oppdrettslokaliteter viste så lave konsentrasjoner at det ikke medfører uakseptable konsekvenser for lokalitetene Skjølsvik og Merraberget som ligger på samme side av fjorden. Strekningen mellom disse to lokalitetene blir belastet med større konsentrasjoner, avtagende fra Raudsand, en fjordstrekning på til sammen ca. 15 km. Kan lokale topologiske forhold som i Angvika og Tingvollvågen medføre «bakeevjevirkninger» der stoff kan samles og konsentreres opp?

Figur 28 Sammendrag av ikke-prissatte konsekvenser (tabell 9-1, Norconsult, Konsekvensutredning – Temarapport – Ikke-prissatte konsekvenser)

KU har ikke entydig positive vurderinger av konsekvensene, eksempelet ovenfor hentet fra «Ikke-prissatte konsekvenser». Vi mener det ikke er åpenbart at konklusjonen skulle bli positiv. Både Nesset kommune og Fylkesmannen burde drøftet dette langt mer grundig før de konkluderte med å godkjenne reguleringsplanen.

Det framgår av Forskrift om konsekvensutredninger § 27 at «Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene i kapittel 5, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Hvis det er behov for tilleggsutredninger skal disse sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelser til planforslaget eller søknaden, samt eventuelt andre myndigheter som blir berørt.»

Det har framkommet i media og i den offentlige debatten ved behandlingen i Nesset kommunestyret at hensynet til framtidige arbeidsplasser i Nesset/Nye Molde kommune var det ene argumentet som ble tyngst veiende. Vi mener det blir grunnleggende feil å vektlegge 80 års fordeler, men kun utrede areal og ulemper tilsvarende 10 – 20 års drift. Hvordan kan dette henge sammen?

Vi mener det ikke er tvil om at Gjemnes kommune blir direkte berørt av planforslaget og at dette temaet skulle vært utredet, samt at dette skulle vært tatt opp direkte med planmyndigheten i Gjemnes kommune. Nesset kommune burde sett denne problemstillingen og gjort vurderinger i forhold til eiendomsgrensen, som også er plangrense. Konsekvensen kan nå være at Nesset kommune har vedtatt plan i Gjemnes kommune, noe som åpenbart er saksbehandlingsfeil. Tilsvarende for inngrepet med senkning av Holåvollbekken og frisiktsone langt inn i Gjemnes kommune. Dersom det er behov for eiendomsinngrep (ekspropriasjon) i forbindelse med gjennomføring av en reguleringsplan må dette temaet være drøftet i planen, og behovet for utredninger blir ikke mindre av at det planlegges over i en nabokommune.

Rådmannen i Nesset har kommentert innsigelsen i brevet fra Nesset kommune til innsigelseskommunene 19.02.2019, samt også i saksframlegg. Rådmannens kommentarer etterfølger tiltakshavers egne kommentarer og støtter opp under tiltakshavers vurderinger. Vi mener det ikke tilfredsstiller kravet i Forskrift om konsekvensutredninger §27 til «…, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ..».

Nabokommunene har lest plandokumentene og mener å kunne påvise en rekke feil, mangler og unøyaktigheter i plandokumentene. Denne jobben burde vært gjort av Nesset kommune selv og ikke overlatt til nabokommunene eller andre.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/