Selvmotsigelser av Miljødirektoratet

I forbindelse med tillatelsen Miljødirektoratet har gitt om tildekking av «Deponi 2/ Møllestøvdeponiet « kommer direktoratet med flere selvmotsigelser. Det påstås at sekkene ikke kan flyttes samtidig som en stor del av sekkene skal flyttes.

Foto: De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand. Foto Miljødirektoratet .

Miljødirektoratet publiserte nyhetssaken hvor de gir tillatelse til tildekking av sekkene med grunngivingen: «det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget«. Dette er helt forskjellig i forhold til planen vedtaket bygger på.

Fra Miljødirektoratets nyhetssak.

Miljødirektoratet baserer seg på en plan fra Norconsult som viser til flytting av ca 30 – 40 % av møllestøvet.

Fra Norconsults Avslutningsplan «Deponi for møllestøv på Raudsand» datert 20. august 2019

Fra avslutningsplanen: «Av miljøhensyn er det viktig at møllestøvet flyttes minst mulig. Arealet som ligger under og inntil dagens møllestøv er kupert med noen synlige og skjulte terrengsprang og ujevnheter. En ønsker videre å flytte og arrondere møllestøvet med minst mulig påvirkning på omgivelsene. Det tilstrebes derfor å mest mulig flytte møllestøvet i sekkene (big-bags) det ligger i.» I planen er det ikke redegjort for hvordan de gamle sekkene skal flyttes og om det er mulig å flyttes i sekkene..

Tverrsnitt av sekkene med møllestøv. Området som er merket med sort skal fjernes og flyttes til området som er merket med rød farge. Det er store mengder møllestøv som skal flyttes.

I tegningen over er det vist et tverrsnitt av deponiet. Det som er merket med svart farge skal flyttes til området opp mot sidene som er merket med rød farge.

Harald Storvik uttalte til Driva i januar 2013: «Det vil likevel ikke være bra å begynne å flytte på sekkene da det kan være en kjerne i dem som ikke er ferdig reagert

I en rapport fra Multiconsult i 2013 bestilt av Bergmesteren Raudsand ved Harald Storvik opplyses det at deponi 2 inneholder annet avfall enn de såkalte møllestøvsekkene.

I rapporten står det at prøvene inneholder «fluorid, ammonium og fosfor». og «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv». I en oppsummering står det «en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet».

I forbindelse med en tidligere artikkel målte vi opp mengden med møllestøv som er undersøkt. Mengden er det samme som finnes i glasset.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/02/04/hvilket-avfall-finnes-under-sekkene/

Manglende prøver av innholdet i deponiet

Det er minimale undersøkelser på hva som finnes i deponiet selv om det er sikkert at det finnes annet avfall enn møllestøv. Det vises til en materialprøve av stoffet. Denne prøven er på 211 gram. Mengden som finnes i deponiet er 30 000 – 40 000 tonn.

Fra Norconsults avslutningsplan datert 20. august 2019

Materialprøven av møllestøvet viser meget store mengder svært verdifulle metaller. Det er en gåte hvorfor en gjenvinningsbedrift vil grave ned store verdier.

Norconsult baserer sin avslutningsplan på test av annet «møllestøv» enn det som er lagret på Raudsand. Gir dette et riktig bilde når tidligere tester viser en helt annen sammensetning?

Miljødirektoratet mener at sekkene ikke skal flyttes på, samtidig henviser de til en plan som forutsetter flytting av 30 – 40 % av møllestøvet. Det er ikke dokumentert hvilket annet avfall som finnes i deponiet. Hvorfor Miljødirektoratet ikke krever en undersøkelse av innholdet i deponiet er uforståelig. Det er kun 211 gram av ca 35 000 000 kg som er undersøkt. Hva er det som skjules? Hvorfor brukes det en utlekkingstest på møllestøv fra andre plasser? Møllestøvet som er deponert var vanskelig å behandle og vil sannsynligvis oppføre seg på en annen måte enn møllestøvet som avslutningsplanen baserer seg på.

Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall

I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand.  Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.

E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.

Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn med bentonitt som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.

I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.

Tillater askesortering og deponi

Miljødirektoratet tillater askesortering og deponi for ordinært avfall. Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før evt. oppstart av deponiet.

Bildet viser en grøft med mengde gamle sekker med møllestøv, avfall fra aluminiumsproduksjon.
De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand kan dekkes til med et deponi for ordinært avfall.|Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter Forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.

Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.

– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.

– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.

Får etablere deponi for ordinært avfall

Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.

Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.

Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning. Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.

For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.

Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi

Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.

Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30 % av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.

Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/tillatelser-raudsand/

Miljødirektoratet fornekter innholdet i deponi 2

I et deponi i Bergmesteren på Raudsand som Veidekke / BMR er ansvarlig for er det deponert avfall i sekker som er gått i oppløsning. Miljødirektoratet har hevdet i lengre tid at innholdet er møllestøv. Nei til Giftdeponi har tidligere påpekt at det også er deponert annet avfall, avfall som ikke er møllestøv men avfall som må bli karakterisert som farlig avfall. BMR påpeker nå ovenfor Miljødirektoratet at det er deponert annet avfall (saltslagg). Saltslagg er farlig avfall.

Miljødirektoratet sendte varsel om om pålegg og utkast til tillatelse for møllestøvdeponiet den 10. mai 2019:

Her beskriver Miljødirektoratet at «avfallet i sekkene er finmalt aluminiumoksid» (møllestøv) og at dette er ordinært avfall.

I «Krav til Møllestøvdeponiet» uttaler Miljødirektoratet: «Det er kun tillatt at det er deponert møllestøv i deponiet.»

Den 22. mai 2019 sendte BMR merknader på utkastet til Miljødirektoratet:

I tilbakemeldingen til Miljødirektoratet skriver daglig leder i BMR at det finnes saltslagg i deponiet etter vannanalyser:

Tilbakemeldingen er undertegnet av daglig leder i BMR. Postadressen er nå Veidekke Industri i Oslo. Tidligere har postadressen vært Raudsand eller Kristiansund.

Grunnlaget for Miljødirektoratets tillatelse til avslutning av deponiet skjer på sviktende grunnlag og med mangelfulle opplysninger. Saltslagg er farlig avfall og tildekkingen må skje på egnet vis. Ordinært avfall og farlig avfall (saltslagg) kan etter avfallsforskriftens kap. 9 ikke deponeres sammen. Et deponi for farlig avfall kan i henhold til avfallsforskriften ikke dekkes over av et deponi for ordinært avfall. Miljødirektoratet må ta hensyn til at deponiet inneholder farlig avfall.

Kilder:

Miljødirektoratet: Varsel om pålegg (10. mai 2019)

Miljødirektoratet: Utkast til tillatelse (10. mai 2019)

Veidekke/BMR: Merknader til utkast (22. mai 2<019)

Tidligere innlegg som omhandler annet avfall i deponiet:

Hvilket avfall finnes under sekkene? (4. februar 2019)

Hvor lite vannglass trenger man for å ufarliggjøre farlig avfall? (14. februar 2019)

Minister Elvestuen feilinformerer Stortinget (20. februar 2019)

BMR: Bergmesteren Raudsand AS – et firma kontrollert av Veidekke.

Miljødirektorat er kritisk til Halosep

Utdrag av Miljødirektoratets beskrivelse av Halosep:

Metallprodukt fra Halosep forsøk.
  1. Halosep er lite utprøvd og det er uklart om den vil fungere.
  2. Halosep for annet uorganisk avfall enn flyveaske og avfallssyre er usikkert om er i tråd med avfallsregelverket.
  3. Det er uklart om Halosep er egnet for å behandle annet uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behandlingsbehov for.
  4. Det er ikke gjort forsøk med annet uorganisk farlig avfall .
  5. Halosep er ikke testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører.
  6. Halosep er ikke testet for større mengde syre fra Kronos Titan. 
  7. Halosep må anses som en umoden metode.
  8. Det er uklart hvilke mengder Halosep kan håndtere.

Miljødirektoratet: Behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall

Miljødirektoratet med pålegg til Veidekke

Veidekke pålegges å avslutte «møllestøvdeponiet» innen 31. oktober 2020. Dette kommer frem i et pålegg av 10. mai 2019. Avslutningen av deponiet skal skje uavhengig av om reguleringsplanen for området blir godkjent.

Miljødirektoratet bekrefter med dette at deponiet kan avsluttes selv om reguleringsplanen ikke godkjennes.

Bilde av møllestøvsekker på Raudsand.
Møllestøvsekkene på Raudsand har ligget lenge i terrenget. Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet bekrefter at det er Veidekke og BMR som holdes ansvarlig for å sikre at møllestøvsekkene ikke medfører fare for forurensning. Veidekke og juridisk direktør prøver å skyve ansvaret over på staten. Miljødirektoratet viser til at Veidekke har et langsiktig leieforhold på eiendommene og dermed «har» forurensningen på eiendommene de har ansvar for. Veidekke må dermed sikre området så det ikke medfører fare for forurensning innen 31. oktober 2020.

Kilde:

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/mai-2019/mollestovsekkene-i-raudsand-ma-tildekkes/

Varsel om tvangsmulkt på 300 000 til Veidekke fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet med varsel om tvangsmulkt på kr 300 000. Fristen for å avslutte deponi 1 er nå 1. juni 2019.

Miljødirektoratet krever at Veidekke retter opp feilene:

  • deponiet skal bygges opp med tilstrekkelig helning
  • tilfredsstillende gassdrenering
  • tilfredsstillende tetting mot bergvegg

Veidekke har ennå IKKE avsluttet deponi 1. Veidekke fikk en frist med å avslutte deponiet til 1. oktober 2018, hvis deponiet ikke var avsluttet ville de få en mulkt på kr 1 250 000. Miljødirektoratet har frafalt (!) denne mulkten men varsler nå ny mulkt på kr 300 000.

Veidekke fikk på ny utsatt fristen for å avslutte deponiet siden de ikke kunne rette opp i feilene når det er snø. Veidekke skriver i brevet «at de over lang tid har demonstrert vilje til å avslutte deponi 1» og «et vilkår om tvangsmulkt lett kan misforstås av de som ikke ønsker at BMR skal lykkes med å løse forurensningssituasjonen på Raudsand

Vi kan ikke se at Veidekke har «demonstrert vilje» til å avslutte deponiet. Vi har satt opp en oversikt over saksgangen som vi har oversikt over. Det består av 48 dokument som kun omhandler deponi 1. I tillegg til dette kommer det mange e-poster. Å påstå at de vil «løse forurensningssituasjonen på Raudsand» når de planlegger et internasjonalt deponi for farlig avfall på samme sted er en sammenheng som kun selgere forstår.

Saksgang for deponi 1 (utdrag):

  • 1. oktober 2012 – MDIR: Vedtak om nye frister og varsel om tvangsmulkt
  • 7. oktober 2012 – BMR: Plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 sendt Miljødirektoratet
  • 19. mars 2013 – MDIR: Pålegg om avslutningstiltak med frist 1.desember 2013.
  • 22. april 2013 – MDIR: Plan for lukning og etterdrift fra Multiconsult
  • 20. august 2013 – BMR: Anmodning om fristutsettelse
  • 19.november 2013 – MDIR: Utsatt frist fra 1.desember til 1.juli 2014
  • 11. desember 2013 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 14. januar 2014 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • 19. februar 2014 – BMR: Søknad om dispensasjon for deponering av gravemasser fra skytebaneområde
  • 20. mars 2014 – MDIR: Skeptisk til mottak av store mengder organisk materiale
  • 25. april 2014 – BMR: Ikke i stand til å avslutte før utgangen av august 2015
  • 29. august 2014 – BMR: Forslag om å tillate deponering av opptil klasse 5 avfall
  • 3. september – møte BMR – Miljødirektoratet i Trondheim
  • 5. september 2014 – BMR: Juridisk betekning om omgjøringsadgang
  • 24. september 2014 – MDIR: Svar på spørsmål om omgjøringsadgang
  • 5. november 2014 – BMR: Revidert plan for avslutning og etterdrift – deponi 1
  • 3. februar 2015 – BMR: Usaklig forskjellsbehandling
  • 9. februar 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 23. februar 2015 – BMR: Endelig søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 6. mars 2015 – MDIR: Tilbakemelding på søknad om tillatelse til klasse 4 og klasse 5 avfall
  • 1. mars 2015 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • mai 2015 la BMR frem en ny plan i et møte med MDIR
  • 24.juli 2015 – MDIR: Endret pålegget om avslutningstiltak
  • 9. september 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 1. oktober 2015 – MDIR: Dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 17. november 2015 – BMR: Søknad om deponering av 10000 m3 inerte masser
  • 7. desember 2015 – MDIR: Avslag på søknad
  • 25. januar 2016 – MDIR: dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. mars 2016 – BMR: Forslag til akseptkriterier
  • 18. april 2016 – MDIR: Svar på påstand om usaklig forskjellsbehandling
  • 23. februar 2017 – BMR: Tillatelse til midlertidig mellomlagring
  • 6. mars 2017 – BMR: Klage på tillatelse
  • 7. april 2017 – MDIR: Endret tillatelse
  • 3. juli 2017 – MDIR: Ny frist og varsel om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 21. september 2017 – MDIR: vedtak om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 28.august 2018 – BMR: Revidert avslutningsplan
  • 25. september 2018 – Miljødirektoratet på tilsyn
  • 13. oktober 2017 – MDIR: svar på henvendelse om rammebetingelser
  • 8. desember 2017 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. januar 2018 – MDIR: Svar på dispensjonssøknad
  • 3. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med avvik
  • 5. oktober 2018 – BMR: Tilbakemelding til Miljødirektoratet
  • 12. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med pålegg
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Pålegg om opplysninger med frist
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Opplysningene mottatt på frist
  • 18. januar 2019 – MDIR: Vedtak med varsel om tvangsmulkt
  • 8. februar 2019 – BMR: Tilbakemelding
  • 4. mars 2019 – MDIR: Revidert avslutningsplan og varsel om tvangsmulkt
  • 1. juni 2019 – frist for endelig avslutning av deponi 1
  • 1. juli 2019 – frist for sluttrapport med beskrivelse av gjennomførte avslutningstiltak
  • MDIR: Miljødirektoratet
  • BMR: Bergmesteren Raudsand / Veidekke

Deponi 1 drives av Bergmesteren Raudsand AS (BMR). Det har tidligere vært benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og slagg. Saltslagget er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det kan være fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Deponiet dekker et areal på ca. 7000 m2. Total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Avfallet kan danne ammoniakk, fosfin- og metangass i kontakt med vann og er klassifisert som farlig avfall.