Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Miljødirektoratet er usikker på etablering av deponiet

Miljødirektoratets vurdering av mulige lokaliteter for nytt deponi for farlig avfall viser at deponi på Raudsand ikke er grundig nok utredet. Direktoratet mener det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget.

Miljødirektoratet vurderer at Raudsand ikke er utredet godt nok med hensyn til om lokaliteten er egnet som deponi for farlig avfall, og om den planlagte behandlingsmetoden vil fungere som planlagt.

Her er et utdrag fra rapporten datert 8. april 2020:

Lokalitetens egnethet som deponi

Det er nødvendig med mer kunnskap om følgende før det kan tas stilling til om fjellet er tilstrekkelig tett:

  • Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget der deponiet skal være
  • Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen
  • Opplysningene i punktene ovenfor må innarbeides i en stedsspesifikk risikovurdering

Planlagt behandlingsmetode

Følgende forhold gjenstår å få belyst før det kan tas endelig stilling til om den planlagte behandlingen av uorganisk farlig avfall vil være forsvarlig i Raudsand:

  • Det må utføres realistiske tester (inkludert testing av flyveaske fra flere leverandører) i større skala for behandlingsløsningen Halosep.
  • Det må besluttes hvordan annet avfall enn flyveaske og syre skal behandles og det må gjennomføres miljørisikovurderinger av behandlingsmetoden.

Steinfylling

Følgende forhold gjenstår å få belyst rundt den planlagte steinfyllingen:

  • Det må gjennomføres omfattende undersøkelser av stabilitet
  • Det må gjennomføres grundige undersøkelser av spredning av forurensning fra sedimentene ved etablering av fyllinga.

Mulig oppstart

Det er knyttet usikkerhet og store kostnader til anleggsfasen med utsprenging av fjellhaller, men også til utvikling av behandlingsanlegg og
etablering av sprengsteinfyllinga som skal utgjøre kaiområde og gi plass til behandlingsanlegget. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette usikker på om det vil være mulig å få dette deponiet etablert innen 2024/2025.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/april-2020/vurdering-av-deler-av-ekspertutvalgets-rapport-om-farlig-avfall/

Selvmotsigelser av Miljødirektoratet

I forbindelse med tillatelsen Miljødirektoratet har gitt om tildekking av «Deponi 2/ Møllestøvdeponiet « kommer direktoratet med flere selvmotsigelser. Det påstås at sekkene ikke kan flyttes samtidig som en stor del av sekkene skal flyttes.

Foto: De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand. Foto Miljødirektoratet .

Miljødirektoratet publiserte nyhetssaken hvor de gir tillatelse til tildekking av sekkene med grunngivingen: «det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget«. Dette er helt forskjellig i forhold til planen vedtaket bygger på.

Fra Miljødirektoratets nyhetssak.

Miljødirektoratet baserer seg på en plan fra Norconsult som viser til flytting av ca 30 – 40 % av møllestøvet.

Fra Norconsults Avslutningsplan «Deponi for møllestøv på Raudsand» datert 20. august 2019

Fra avslutningsplanen: «Av miljøhensyn er det viktig at møllestøvet flyttes minst mulig. Arealet som ligger under og inntil dagens møllestøv er kupert med noen synlige og skjulte terrengsprang og ujevnheter. En ønsker videre å flytte og arrondere møllestøvet med minst mulig påvirkning på omgivelsene. Det tilstrebes derfor å mest mulig flytte møllestøvet i sekkene (big-bags) det ligger i.» I planen er det ikke redegjort for hvordan de gamle sekkene skal flyttes og om det er mulig å flyttes i sekkene..

Tverrsnitt av sekkene med møllestøv. Området som er merket med sort skal fjernes og flyttes til området som er merket med rød farge. Det er store mengder møllestøv som skal flyttes.

I tegningen over er det vist et tverrsnitt av deponiet. Det som er merket med svart farge skal flyttes til området opp mot sidene som er merket med rød farge.

Harald Storvik uttalte til Driva i januar 2013: «Det vil likevel ikke være bra å begynne å flytte på sekkene da det kan være en kjerne i dem som ikke er ferdig reagert

I en rapport fra Multiconsult i 2013 bestilt av Bergmesteren Raudsand ved Harald Storvik opplyses det at deponi 2 inneholder annet avfall enn de såkalte møllestøvsekkene.

I rapporten står det at prøvene inneholder «fluorid, ammonium og fosfor». og «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv». I en oppsummering står det «en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet».

I forbindelse med en tidligere artikkel målte vi opp mengden med møllestøv som er undersøkt. Mengden er det samme som finnes i glasset.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/02/04/hvilket-avfall-finnes-under-sekkene/

Manglende prøver av innholdet i deponiet

Det er minimale undersøkelser på hva som finnes i deponiet selv om det er sikkert at det finnes annet avfall enn møllestøv. Det vises til en materialprøve av stoffet. Denne prøven er på 211 gram. Mengden som finnes i deponiet er 30 000 – 40 000 tonn.

Fra Norconsults avslutningsplan datert 20. august 2019

Materialprøven av møllestøvet viser meget store mengder svært verdifulle metaller. Det er en gåte hvorfor en gjenvinningsbedrift vil grave ned store verdier.

Norconsult baserer sin avslutningsplan på test av annet «møllestøv» enn det som er lagret på Raudsand. Gir dette et riktig bilde når tidligere tester viser en helt annen sammensetning?

Miljødirektoratet mener at sekkene ikke skal flyttes på, samtidig henviser de til en plan som forutsetter flytting av 30 – 40 % av møllestøvet. Det er ikke dokumentert hvilket annet avfall som finnes i deponiet. Hvorfor Miljødirektoratet ikke krever en undersøkelse av innholdet i deponiet er uforståelig. Det er kun 211 gram av ca 35 000 000 kg som er undersøkt. Hva er det som skjules? Hvorfor brukes det en utlekkingstest på møllestøv fra andre plasser? Møllestøvet som er deponert var vanskelig å behandle og vil sannsynligvis oppføre seg på en annen måte enn møllestøvet som avslutningsplanen baserer seg på.

Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall

I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand.  Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.

E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.

Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn med bentonitt som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.

I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.

Tillater askesortering og deponi

Miljødirektoratet tillater askesortering og deponi for ordinært avfall. Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før evt. oppstart av deponiet.

Bildet viser en grøft med mengde gamle sekker med møllestøv, avfall fra aluminiumsproduksjon.
De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand kan dekkes til med et deponi for ordinært avfall.|Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter Forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.

Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.

– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.

– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.

Får etablere deponi for ordinært avfall

Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.

Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.

Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning. Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.

For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.

Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi

Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.

Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30 % av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.

Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/tillatelser-raudsand/

Miljødirektoratet fornekter innholdet i deponi 2

I et deponi i Bergmesteren på Raudsand som Veidekke / BMR er ansvarlig for er det deponert avfall i sekker som er gått i oppløsning. Miljødirektoratet har hevdet i lengre tid at innholdet er møllestøv. Nei til Giftdeponi har tidligere påpekt at det også er deponert annet avfall, avfall som ikke er møllestøv men avfall som må bli karakterisert som farlig avfall. BMR påpeker nå ovenfor Miljødirektoratet at det er deponert annet avfall (saltslagg). Saltslagg er farlig avfall.

Miljødirektoratet sendte varsel om om pålegg og utkast til tillatelse for møllestøvdeponiet den 10. mai 2019:

Her beskriver Miljødirektoratet at «avfallet i sekkene er finmalt aluminiumoksid» (møllestøv) og at dette er ordinært avfall.

I «Krav til Møllestøvdeponiet» uttaler Miljødirektoratet: «Det er kun tillatt at det er deponert møllestøv i deponiet.»

Den 22. mai 2019 sendte BMR merknader på utkastet til Miljødirektoratet:

I tilbakemeldingen til Miljødirektoratet skriver daglig leder i BMR at det finnes saltslagg i deponiet etter vannanalyser:

Tilbakemeldingen er undertegnet av daglig leder i BMR. Postadressen er nå Veidekke Industri i Oslo. Tidligere har postadressen vært Raudsand eller Kristiansund.

Grunnlaget for Miljødirektoratets tillatelse til avslutning av deponiet skjer på sviktende grunnlag og med mangelfulle opplysninger. Saltslagg er farlig avfall og tildekkingen må skje på egnet vis. Ordinært avfall og farlig avfall (saltslagg) kan etter avfallsforskriftens kap. 9 ikke deponeres sammen. Et deponi for farlig avfall kan i henhold til avfallsforskriften ikke dekkes over av et deponi for ordinært avfall. Miljødirektoratet må ta hensyn til at deponiet inneholder farlig avfall.

Kilder:

Miljødirektoratet: Varsel om pålegg (10. mai 2019)

Miljødirektoratet: Utkast til tillatelse (10. mai 2019)

Veidekke/BMR: Merknader til utkast (22. mai 2<019)

Tidligere innlegg som omhandler annet avfall i deponiet:

Hvilket avfall finnes under sekkene? (4. februar 2019)

Hvor lite vannglass trenger man for å ufarliggjøre farlig avfall? (14. februar 2019)

Minister Elvestuen feilinformerer Stortinget (20. februar 2019)

BMR: Bergmesteren Raudsand AS – et firma kontrollert av Veidekke.

Miljødirektorat er kritisk til Halosep

Utdrag av Miljødirektoratets beskrivelse av Halosep:

Metallprodukt fra Halosep forsøk.
  1. Halosep er lite utprøvd og det er uklart om den vil fungere.
  2. Halosep for annet uorganisk avfall enn flyveaske og avfallssyre er usikkert om er i tråd med avfallsregelverket.
  3. Det er uklart om Halosep er egnet for å behandle annet uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behandlingsbehov for.
  4. Det er ikke gjort forsøk med annet uorganisk farlig avfall .
  5. Halosep er ikke testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører.
  6. Halosep er ikke testet for større mengde syre fra Kronos Titan. 
  7. Halosep må anses som en umoden metode.
  8. Det er uklart hvilke mengder Halosep kan håndtere.

Miljødirektoratet: Behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall

Miljødirektoratet med pålegg til Veidekke

Veidekke pålegges å avslutte «møllestøvdeponiet» innen 31. oktober 2020. Dette kommer frem i et pålegg av 10. mai 2019. Avslutningen av deponiet skal skje uavhengig av om reguleringsplanen for området blir godkjent.

Miljødirektoratet bekrefter med dette at deponiet kan avsluttes selv om reguleringsplanen ikke godkjennes.

Bilde av møllestøvsekker på Raudsand.
Møllestøvsekkene på Raudsand har ligget lenge i terrenget. Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet bekrefter at det er Veidekke og BMR som holdes ansvarlig for å sikre at møllestøvsekkene ikke medfører fare for forurensning. Veidekke og juridisk direktør prøver å skyve ansvaret over på staten. Miljødirektoratet viser til at Veidekke har et langsiktig leieforhold på eiendommene og dermed «har» forurensningen på eiendommene de har ansvar for. Veidekke må dermed sikre området så det ikke medfører fare for forurensning innen 31. oktober 2020.

Kilde:

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/mai-2019/mollestovsekkene-i-raudsand-ma-tildekkes/

Varsel om tvangsmulkt på 300 000 til Veidekke fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet med varsel om tvangsmulkt på kr 300 000. Fristen for å avslutte deponi 1 er nå 1. juni 2019.

Miljødirektoratet krever at Veidekke retter opp feilene:

  • deponiet skal bygges opp med tilstrekkelig helning
  • tilfredsstillende gassdrenering
  • tilfredsstillende tetting mot bergvegg

Veidekke har ennå IKKE avsluttet deponi 1. Veidekke fikk en frist med å avslutte deponiet til 1. oktober 2018, hvis deponiet ikke var avsluttet ville de få en mulkt på kr 1 250 000. Miljødirektoratet har frafalt (!) denne mulkten men varsler nå ny mulkt på kr 300 000.

Veidekke fikk på ny utsatt fristen for å avslutte deponiet siden de ikke kunne rette opp i feilene når det er snø. Veidekke skriver i brevet «at de over lang tid har demonstrert vilje til å avslutte deponi 1» og «et vilkår om tvangsmulkt lett kan misforstås av de som ikke ønsker at BMR skal lykkes med å løse forurensningssituasjonen på Raudsand

Vi kan ikke se at Veidekke har «demonstrert vilje» til å avslutte deponiet. Vi har satt opp en oversikt over saksgangen som vi har oversikt over. Det består av 48 dokument som kun omhandler deponi 1. I tillegg til dette kommer det mange e-poster. Å påstå at de vil «løse forurensningssituasjonen på Raudsand» når de planlegger et internasjonalt deponi for farlig avfall på samme sted er en sammenheng som kun selgere forstår.

Saksgang for deponi 1 (utdrag):

  • 1. oktober 2012 – MDIR: Vedtak om nye frister og varsel om tvangsmulkt
  • 7. oktober 2012 – BMR: Plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 sendt Miljødirektoratet
  • 19. mars 2013 – MDIR: Pålegg om avslutningstiltak med frist 1.desember 2013.
  • 22. april 2013 – MDIR: Plan for lukning og etterdrift fra Multiconsult
  • 20. august 2013 – BMR: Anmodning om fristutsettelse
  • 19.november 2013 – MDIR: Utsatt frist fra 1.desember til 1.juli 2014
  • 11. desember 2013 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 14. januar 2014 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • 19. februar 2014 – BMR: Søknad om dispensasjon for deponering av gravemasser fra skytebaneområde
  • 20. mars 2014 – MDIR: Skeptisk til mottak av store mengder organisk materiale
  • 25. april 2014 – BMR: Ikke i stand til å avslutte før utgangen av august 2015
  • 29. august 2014 – BMR: Forslag om å tillate deponering av opptil klasse 5 avfall
  • 3. september – møte BMR – Miljødirektoratet i Trondheim
  • 5. september 2014 – BMR: Juridisk betekning om omgjøringsadgang
  • 24. september 2014 – MDIR: Svar på spørsmål om omgjøringsadgang
  • 5. november 2014 – BMR: Revidert plan for avslutning og etterdrift – deponi 1
  • 3. februar 2015 – BMR: Usaklig forskjellsbehandling
  • 9. februar 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 23. februar 2015 – BMR: Endelig søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 6. mars 2015 – MDIR: Tilbakemelding på søknad om tillatelse til klasse 4 og klasse 5 avfall
  • 1. mars 2015 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • mai 2015 la BMR frem en ny plan i et møte med MDIR
  • 24.juli 2015 – MDIR: Endret pålegget om avslutningstiltak
  • 9. september 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 1. oktober 2015 – MDIR: Dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 17. november 2015 – BMR: Søknad om deponering av 10000 m3 inerte masser
  • 7. desember 2015 – MDIR: Avslag på søknad
  • 25. januar 2016 – MDIR: dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. mars 2016 – BMR: Forslag til akseptkriterier
  • 18. april 2016 – MDIR: Svar på påstand om usaklig forskjellsbehandling
  • 23. februar 2017 – BMR: Tillatelse til midlertidig mellomlagring
  • 6. mars 2017 – BMR: Klage på tillatelse
  • 7. april 2017 – MDIR: Endret tillatelse
  • 3. juli 2017 – MDIR: Ny frist og varsel om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 21. september 2017 – MDIR: vedtak om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 28.august 2018 – BMR: Revidert avslutningsplan
  • 25. september 2018 – Miljødirektoratet på tilsyn
  • 13. oktober 2017 – MDIR: svar på henvendelse om rammebetingelser
  • 8. desember 2017 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. januar 2018 – MDIR: Svar på dispensjonssøknad
  • 3. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med avvik
  • 5. oktober 2018 – BMR: Tilbakemelding til Miljødirektoratet
  • 12. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med pålegg
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Pålegg om opplysninger med frist
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Opplysningene mottatt på frist
  • 18. januar 2019 – MDIR: Vedtak med varsel om tvangsmulkt
  • 8. februar 2019 – BMR: Tilbakemelding
  • 4. mars 2019 – MDIR: Revidert avslutningsplan og varsel om tvangsmulkt
  • 1. juni 2019 – frist for endelig avslutning av deponi 1
  • 1. juli 2019 – frist for sluttrapport med beskrivelse av gjennomførte avslutningstiltak
  • MDIR: Miljødirektoratet
  • BMR: Bergmesteren Raudsand / Veidekke

Deponi 1 drives av Bergmesteren Raudsand AS (BMR). Det har tidligere vært benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og slagg. Saltslagget er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det kan være fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Deponiet dekker et areal på ca. 7000 m2. Total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Avfallet kan danne ammoniakk, fosfin- og metangass i kontakt med vann og er klassifisert som farlig avfall.

Veidekke varsles om tvangsmulkt på kr 300 000

Miljødirektoratet med ny frist for avslutning av deponi 1.  «Deponiet skal bygges opp slik at det får tilstrekkelig helning og flukter med bergskjæringene rundt».

Bildet viser at deponiet ikke «flukter med bergskjæringene». Foto Veidekke

I et brev fra Miljødirektoratet (MDIR) sendt 18. januar 2019 til Veidekke settes det en ny frist for avslutning av Deponi 1. Den nye fristen er 1. mars 2019.

Årsaken er at Veidekke avsluttet deponiet uten tilstrekkelig helning og at det ikke flukter med bergskjæringene. Helningen på deponiet må justeres for å lede bort vann.

Det skal etableres en ny såkalt hulkil oppå den gamle hulkilen. Den gamle var dårlig «dokumentert».

Kanalene for gassen fra deponiet er tett og for å slippe ut gassen skal det lages «lufterør» ned til kanalene.

  • Ny frist for å avslutte deponiet er 1.mars 2019
  • Sluttrapport sendes innen 1.april 2019
  • Tvangsmulkt på kr. 300 000 hvis Miljødirektoratet ikke har mottatt sluttrapport 3 uker etter vedtak

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/01/20190118-mdir-varsel-om-tvangsmulkt.pdf

Veidekke har ikke tillit til Miljødirektoratet

I et brev fra juridisk direktør i Veidekke til  Klima- og miljødepartementet den 8. november 2018 angripes miljødirektoratet for mangelfull og ubalansert utredning.

Sitat fra brevet:

  • «overprøvd og neglisjert av direktoratet»
  • «direktoratet med sin ubalanserte vurdering»
  • «i den grad det ligger noen usikkerhet her ligger dette i forvaltningens evne til effektiv saksbehandling»
  • «forventer at forvaltningen foretar nødvendige prioriteringer»
  • «finner direktoratets utredning ubalansert og misvisende»
  • «de mangelfulle fremstillingene i direktoratets brev»
  • «ikke ivaretatt i direktoratets redegjørelse på en adekvat måte»
  • «viser dette at direktoratet ikke har forstått»
  • «direktoratets ytringer om Raudsand-utredningenes usikkerhet bør etterprøves»
Veidekke_logo

Alt dette er hentet fra brevet sendt fra Bergmesteren Raudsand forfattet av juridisk direktør i Veidekke og viser manglende tillit til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er faglig uavhengig men underlagt politisk styring fra Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet behandler flere søknader fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Flere av disse er på høring. Hvilke fagmiljø er det utbygger mener er objektiv når de underkjenner Miljødirektoratet?

Teknologi

Har prosjektene teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk, farlig avfall det er nasjonalt behov for?

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Miljødirektoratet mener det per i dag er uklart om BMR har en teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behov for.

BMR skal benytte Halosepmetoden som er utviklet for å behandle flyveaske på det anlegget asken oppstår. Ut fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for Miljødirektoratet foreligger det ikke tester i større skala av ulike typer flyveaske. Vi kan heller ikke se at prosessen er testet på annet uorganisk avfall som det er behov for å stabilisere. For den typen uorganisk farlig avfall som ikke er planlagt behandlet i Halosepmetoden, foreligger det kun overordnede planer. Det har derfor ikke vært mulig for Miljødirektoratet å vurdere om den planlagte behandlingen vil være miljømessig forsvarlig og i tråd med avfallsregelverket. Det er positivt at denne metoden har som mål å redusere deponibehovet og gjenvinne ressurser. På nåværende stadium oppfatter vi imidlertid at den ikke er ferdig utviklet.

I Raudsand foreligger det liten dokumentasjon om avfallets egenskaper ved deponering. Miljø-direktoratet kan ikke se at det er gjennomført utlekkingstester eller tester av gassdannelse av avfall som tilsvarer det som skal deponeres i Raudsand. Vi kan heller ikke se at BMR har estimert vann-mengde etter at deponiet er avsluttet og hvordan dette vannet vil påvirke avfallet. Dette vil ha betydning for innholdet av miljøgifter i sigevannet og mengden sigevann som slippes ut.

Geografisk plassering

Vurdering av geografisk plassering

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

I utredningen av lokaliteter for deponi for farlig avfall som Miljødirektoratet gjorde i 2016, ble det gjort en overordnet vurdering av hvor hovedstrømmene med farlig avfall kommer fra geografisk sett. Miljødirektoratet har ikke hatt nok informasjon for å gjøre en nærmere analyse av kostnader og miljøeffekter ved transporten, og har derfor ikke et godt grunnlag for å uttale oss om den geografiske plasseringen i seg selv vil være til hinder for et fungerende behandlingstilbud for farlig avfall. Raudsand ligger lenger vekk fra avfallet som blir produsert enn Brevik og dette vil være en ulempe. Vi antar likevel at det en eventuell monopolsituasjon, der kun er et deponi i Raudsand tar imot farlig uorganisk avfall i (Sør)-Norge, medfører at bedriftene i Norge likevel sender avfallet sitt dit selv om transportkostnadene kan øke. Et unntak her er Kronos Titan som har uttalt at de ikke vil sende avfallet til Raudsand, men også her kan situasjonen endre seg, blant annet avhengig av hvilke behandlingskostnader BMR kan tilby.

Utfylling i sjø

Vurdering av utfylling i sjø

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

 Utfyllingen i sjøområdet i Raudsand medfører fare for forurensning. Det er i lys av dette at Miljø-direktoratet har vurdert utfyllingen. I tillegg til de forurensningsmessige sidene ved utfyllings-tiltaket har vi også enkelte merknader knyttet til stabilitetsforholdene for utfyllingen. Dette fordi en eventuell utglidning av utfyllingen kan medføre at deler av industriområdet raser ut og medfører fare for forurensning fra avfall lagret på land og spredning av forurensede sedimenter.

I Raudsand er det planlagt å etablere en stor sprengsteinsfylling i sjø. Hensikten med utfyllingen er å skaffe nok areal til å etablere anlegget som skal ta imot og behandle avfallet, og å lage kaianlegg. Fyllingen skal gå i bratt undervannsterreng ned til -170 meter. Det skal tas ut nærmere 3 millioner m3 stein fra de planlagte fjellhallene og et område på land. Utfyllingen vil foregå over en periode på 1,5 år. Slik Miljødirektoratet forstår det, skal utfyllingen utføres fra en lekter fra kote -170 meter til kote -4. Øvrig utfylling skal skje fra land.

Forurensningsfare

Utfyllingen i sjø innebærer tilførsel av sprengstein som vil legge beslag på områder på sjøbunnen. I tillegg vil tilførsel av sprengsteinmasser føre til oppvirvling og spredning av sedimentpartikler i vannmassene. Utfyllingen med sprengstein i sjø fører altså til forurensning, og krever derfor tillatelse etter forurensningsloven § 11 for å kunne finne sted lovlig.

I denne saken forsterkes forurensningspotensialet av at utfyllingen i stor grad skal etableres på forurenset sjøbunn. PCB, nikkel, bly, kobber og sink er påvist i forhøyede konsentrasjoner i sjø-bunnen der fyllingen skal etableres. Utfyllingen vil føre til oppvirvling av sedimenter som vil gjøre at disse stoffene vil bli mobilisert og spredt i vannmassene. At den planlagte fyllingen er svært stor, øker forurensningspotensialet. I tillegg er det slik at sprengsteinmasser alltid inneholder nitrogen og som regel også plast (selv om det finnes metoder som reduserer plastbruken). Dette fører også til forurensning.

Dokumentet som beskriver utfyllingsmetode har ingen nærmere beskrivelse av tiltak for å hindre forurensning i forbindelse med tiltaksgjennomføringen.

Stabilitetsvurderinger

Miljødirektoratet mener det mangler dokumenterte geotekniske beregninger/modellering og vurderinger som viser at det er mulig å fylle ut den angitte mengden sprengsteinmasser i et så bratt sjøbunnterreng som angitt uten at massene glir ut og havner i bunnen av skråningen der utfyllingen planlegges. I tillegg mangler det en geoteknisk modellering og vurdering av bæreevnen til massene som må vise at ny byggegrunn er varig stabil. Det er vanlig at de påpekte forholdene dokumenteres grundig med utskifter fra modellering, beregninger og figurer.

Det er ikke redegjort for utfyllingsmassenes sammensetning av bergart og kornstørrelse samt metode for utfylling, komprimering og setninger i massene samt tidsramme for dette. Dersom det er mistanke om at det siltige dynnet på sjøbunnsoverflaten, har innvirkning på fyllingens stabilitet, spredning av partikler ol., så må dette vurderes og tas hensyn til i modelleringene. Sjiktet omtales av konsulent som et mulig glidesjikt med tanke på utfylling. Konsulenten hevder at dette må fjernes slik at fylling kan ligge stabilt. Vi savner en vurdering av foreslått mudring, transport og deponering av dette slammet før utfylling av masser.

Manglende dokumentasjon:

  • Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
  • Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
  • Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
  • For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
  • Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
  • Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.

Oppsummering utfylling i sjø

Fyllingsarbeidene vil medføre spredning av forurensing, særlig fordi utfyllingen skal etableres på forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort nærmere for tiltak for å motvirke/begrense forurensning fra tiltaket. Den planlagte steinfyllingen er svært stor og går bratt ned til et stort dyp. Dette gjør at fyllingen kan bli svært krevende å etablere. Dersom det oppstår problemer med stabiliteten, vil det forsinke prosjektet. Miljødirektoratet mener stabilitetsvurderingene er mangelfulle. Det er ikke godt nok dokumentert at byggegrunnen vil bli stabil og ha tilstrekkelig bæreevne. Disse forholdene mener vi derfor må utredes nærmere.

Utslipp til vann

Vurdering av utslipp til vann

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Vannforskriften setter rammer ved etablering av ny virksomhet som kan berøre vassdrag- og kystvann. Det er et mål at vannforekomster med dårlig tilstand for spesifikke prioriterte stoffer skal oppnå god tilstand innen en viss tidsfrist. Dersom en planlagt ny virksomhet har utslipp av disse stoffene, må det vurderes spesifikt om dette kan komme i konflikt med målet om å oppnå god tilstand. Det er derfor nødvendig å ha god oversikt over tilstanden i vannforekomsten slik at oppstart av nye virksomhet kan vurdere betydningen av det planlagte utslippet opp mot denne.

I Raudsand vil BMR samle sigevann fra deponiene i dagen, fjellhalldeponiet, avløpsvann fra det gamle gruvesystemet og fra prosessanlegget og sende dette via renseanlegg til Tingvollfjorden. Det er planlagt et utslippspunkt på ca. 30 meters dyp, men faktisk plassering fremkommer ikke av dokumentene. Det planlegges å utføre tiltak på de eksisterende deponiene og gruvesystemet, slik at sigevann fra disse kildene blir redusert.

Tidligere undersøkelser har vist at sedimentene utenfor det planlagte anlegget er forurenset. Økologisk tilstand er i hovedsak god, men det er indikasjoner på at området er næringssaltbelastet.

I forbindelse med spredningsberegning av et eventuelt utslipp fra BMR er det tatt vannprøver av sjøvann utenfor Raudsand. Vannprøvene ble tatt på ulike dyp. Resultatene viser at sjøvannet stort sett har god tilstand med hensyn på tungmetaller, men at det er dårlig kjemisk tilstand for arsen. Undersøkelsen er basert på en enkel analyseserie på et tidspunkt, og det er ikke nok dokumentasjon til å kunne si noe sikkert om tilstanden i fjorden. Det er usikkerhet knyttet til næringssaltbelastning i vannforekomsten og om sedimentene bidrar til forurensning i vannmassene

Forventede utslipp til Tingvollfjorden

Det er gjort spredningsberegninger for utslipp fra behandlingsanlegget. Fordi det er vanskelig å beregne hva utslippene vil bli, har BMR lagt til grunn et utslipp som tilsvarer utslippet fra Noahs prosess på Langøya i dag. De anser dette som et worst-case scenario og oppgir at utslippet fra Halosepmetoden som er angitt, vil være betydelig lavere.

Dersom det raskt skjer en fortynning i resipienten kan man ved noen anledninger legge til grunn at avløpsvannet er så fortynnet at det ikke medfører miljøeffekter. Spredningsberegningene viser at det ikke vil være mulig å fortynne arsen og nitrogen ned til god tilstand siden det allerede er dårlig tilstand for disse stoffene i vannmassene. Spredningsberegningen viser at utslippet av andre stoffer enn arsen, må fortynnes 66-170 ganger i resipienten for å oppnå god tilstand.

Det beskrives at etter gjennomføring av planlagte avbøtende tiltak som tildekking og avslutning av eksisterende deponier vil utslippene til Tingvollfjorden totalt bli redusert. Bergmesteren Raudsand er også i dialog med Real Alloy Raudsand om mulig rensing av deres avløpsvann slik at belastningen på fjorden blir mindre. Det er ikke angitt hva det totale utslippet til fjorden vil være, siden det ikke er tall for alle kilder. Det er uvisst hvor mye forurensning som vil komme fra sigevannet fra deponiene og gruvesystemet etter tiltak.

Usikkerhet ved utslipp til vann:

  • Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
  • Det bør gjennomføres en spredningsberegning med stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
  • Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
  • Det er usikkert hva som vil være samlet belastning i fjorden.

Vannets bevegelse i grunnen

Hydrogeologisk vurdering

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Sammenhengen mellom geologi og vannets bevegelse i grunnen har stor betydning for transport av forurensning fra deponiet. Kunnskap om de hydrogeologiske forholdene er derfor viktig for å kunne vurdere transport av stoffer med grunnvannet, både i bergartene, i sprekkesystemer og i deponert avfall. Strømningsmønsteret vil kunne endre seg etter endt deponering og det er derfor viktig å vurdere forholdene både under drift og for etterdriftsfasen.

Granittisk gneis på Raudsand har en lav vannledningsevne på ca. 1-3 x 10-8 m/s. Bevegelse av grunnvann gjennom granittisk gneis vil i all hovedsak foregå via sprekker i fjellet. Kunnskap om vannstrømning i berggrunnen er begrenset, og vurderinger er kun gjort ut fra boring av fem grunnvannsbrønner i området. Grunnvannsbrønnene er delvis boret der fjellhallene skal ligge, men ikke i dybde ned til bunnen av fjellhallene. De kan dermed ikke svare på om det er svake soner i fjellet der fjellhallene skal ligge. Det foreligger lite opplysninger om området der fjellhallene skal ligge. Ut fra topografien over fjellhallene må det regnes med en betydelig grunnvannsgradient ned til mulig deponi. Videre må det regnes med innlekkasje av grunnvann i gruven fra infiltrasjon gjennom dagbruddet og kollapsstrukturen (fra raset på 1970-tallet) og langs forkastningene. Det er lagt opp til tetting av berggrunnen i fjellhallene der det er vannførende sprekker.

BMR angir at det er minst 730 meter fra den nærmeste fjellhallen til dagens gruveanlegg i horisontalplanet og 1200 meter til resipienten, og at avstanden til resipienten dermed kan kompensere for lavere permeabilitet i fjellet enn det som er kravet til deponi for farlig avfall.

BMR opplyser at de stabiliserte massene skal komprimeres og fjellhallene skal fylles til 98 % av deres volum. De opplyser at de stabiliserte massene har vannledningsevne i samme størrelsesorden som berggrunnen. De opplyser at det vil være høyest ledningsevne i en 0,5 m sone i bergveggene nærmest hallene, og at grunnvannet vil strømme i denne sonen. Ut fra dette angir de at grunn-vannet bare vil ha et utlekkingspotensiale noen centimeter inn i de tettere askemassene i fjell-hallen. BMR har ikke opplyst om mengden vann som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponivirksomhet.

Det er mulig at det vil være «hulrom» rundt avfallet i driftsfasen i Raudsand, slik som BMR beskriver. Når driften har opphørt, og fjellhallene blir vannfylt, vil imidlertid avfallet bli fylt med vann og på sikt «flyte ut» og omfordele seg fjellhallene. Når fjellhallen er avsluttet vil avfallet «sette seg» og spre seg i hele bredden/lengden av fjellhallen og hulrommet rundt avfallet vil endres. Dette vil påvirke vannstrømningen i fjellhallen. Når denne endringen skjer, vil vann strømme gjennom avfallet, og ikke bare i sonen nærmest bergveggen. Dette kan medføre at det finner sted en utlekking av tungmetaller/miljøgifter fra hele det deponerte volumet.

Usikkerhet:

  • Det foreligger lite opplysninger om vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
  • Det er lite informasjon om vannledningsevnen til de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvilke vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponidrift.

Fjellhallenes egnethet

Vurdering av fjellhallenes egnethet

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

For å sørge for tilfredsstillende sikkerhet i forhold til miljøpåvirkning i et underjordisk deponi, er det viktig at det foreligger tilstrekkelig informasjon om berggrunnens beskaffenhet og samvirke mellom de kjemiske og fysiske egenskaper i avfallet som skal deponeres og berggrunnen.

Geologisk og geoteknisk vurdering

Den geologiske barrieren skal holde tilbake og hindre sigevann i å forurense omgivelsene rundt deponiet. I avfallsforskriften er det stilt konkrete krav til tettheten til den geologiske barrieren fordi den skal holde tilbake forurensning i hele deponiets levetid, det vil også si tiden etter at deponering er avsluttet. Det er derfor vesentlig å ha god kunnskap om geologien der deponiet skal anlegges og om den geologiske egnetheten som barriere.

Før avfall kan deponeres må det dokumenteres at bergrommene er tilstrekkelig stabile slik at det ikke oppstår situasjoner med ras eller annen deformering som gjør at det skapes transportveier for sigevann fra deponiet til omgivelsene. Dersom det oppstår reaksjoner mellom avfallet og berg-grunnen kan også avfallets sammensetning ha betydning for stabiliteten.

I Raudsand er det planlagt å etablere nye fjellhaller for deponering av farlig avfall. Deponering av avfall er planlagt under kote 0. Fjellmassene i området hvor fjellhallene er planlagt etablert består av granittisk gneis.

Selv om det har vært gruvedrift i området sør for det planlagte deponiet, så skal fjellhallene etableres i et område der det ikke er detaljert kunnskap om fjellets beskaffenhet. Det er utført geofysiske målinger fra helikopter og boret fem grunnvannsbrønner i området for å kartlegge bergarter og sammensetning i området. Boringene er ikke gjort i dybde ned til bunnen av fjell-hallene. Ut fra disse undersøkelsene er det påvist en ny, mindre forekomst av jernmalm i området hvor fjellhallene er planlagt etablert, og det er også påvist en mulig dypforvitringssone. Undersøkelsene indikerer at denne dypforvitringssonen går langs nordenden av de planlagte deponihallene. Geometrien antyder at denne sonen faller mot nord over hallene slik de i dag er planlagt. Det er ikke verifisert om malmforekomsten eller dypforvitringssonen strekker seg til det området hvor fjellhallene er planlagt etablert. Grunnvannsbrønnene sier noe om geologien i borehullene, men ikke om geologien i resten av fjellområdet.

Brytningsmetoden som ble benyttet i Rødsand gruve, som er lokalisert sør for området hvor det er planlagt å etablere fjellhaller for deponering av farlig avfall, resulterte i at det på begynnelsen av 1970-tallet eksisterte flere store, tomme gruverom. Belastning på gjenstående bergfester, nivå-skiller osv. i kombinasjon med svakhetssoner og slepper i bergmassen medførte omfattende ras-utvikling i den eldre delen av gruva fra 1970-1975. Det har vært flere ras i gruvens sjakter og stoller, hvorav et ras i 1974 kom helt opp i dagen.

BMR oppgir at gneisen i området er en forholdsvis massiv bergart med lav til moderat oppsprekking, og at den har god bergmassekvalitet. Gneisen har god mekanisk styrke og med orienteringen av fjellhallene som vist med hensyn til spenningsforhold i fjellet vil bergarten egne seg godt til etablering av fjellhaller. Det angis at i tråd med vanlig norsk praksis med bergsprengning og sikring, vurderes det anlegget som er planlagt etablert på Raudsand å være gjennomførbart på linje med andre prosjekter med store fjellhaller i Norge. Vurderingene av bergmassekvaliteten i Raudsand er gjort med tanke på stabiliteten til eventuelle fjellhaller og ikke for å vurdere tetthet på fjellet.

Granittisk gneis som vertsbergart har ikke gode kjemiske egenskaper med hensyn til det basiske avfallet, for eksempel vil pH-verdien for grunnvann, som eventuelt kommer i kontakt med avfallet, være under 8. Videre er det tidligere rapportert ca. 1 % sulfider i malmen i gamle Rødsand gruve. Sulfider kan oksideres og gi surt grunnvann, noe som igjen kan løse ut og mobilisere tungmetaller fra deponiet og forurense grunnvannet. Området hvor fjellhallene er tenkt etablert, i granittisk gneis, er ikke tilstrekkelig kartlagt med tanke på vertsbergart med mineralisering, særlig av sulfider.

Usikkerhet:

  • Kunnskapen om de geologiske og geotekniske forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
  • Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk farlig avfall.
  • Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig avfall med basiske egenskaper.
  • Om farlig avfall som planlegges tatt imot i Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
  • Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.

Behandlingsløsning

Behandlingsløsningen for annet uorganisk farlig avfall som ikke er flyveaske eller avfallssyre

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Et anlegg for farlig uorganisk avfall må i tillegg til flyveaske og svovelsyre, kunne behandle andre farlig avfallstyper dersom anlegget skal møte behovet for nasjonal behandlingskapasitet. BMR har oversendt en oversikt over farlig avfall i Norge men det fremgår ikke hvilke mengder som skal gå til de ulike behandlingsformene. Etter vår mening er det avvikende informasjon i notatet «Gjenvinningsanlegget og fjellhallene på Raudsand», datert 10. juli 2018 (oversendt til oss 7. september 2018) og informasjon om avfallet i et brev sendt til KLD, datert 19. september 2018. Det er blant annet derfor vanskelig å få oversikt over avfallsstrømmene. I tillegg er den konkrete håndteringen av avfallet ikke godt nok beskrevet.

BMR oppgir at det planlegges for et typisk årsmottak på ca. 550 000 tonn farlig avfall totalt, der hoveddelen vil gå via Halosepmetoden og bli stabilisert før deponering. I notatet av 10. juli 2018 heter det at 50 000 tonn annet farlig avfall enn aske og syre skal mottas. Det er anslått at ca. 5000 tonn av dette er flytende og vi får forståelse av at alt dette avfallet skal plasseres i betongkar i fjellhallene. I brev til KLD, datert 19. september 2018, ser det imidlertid ut til at det kun er ca. 2500 tonn annet farlig avfall som skal innstøpes i betongkarene. Det kan der tolkes som at de resterende typene farlig avfall skal behandles med Halosep, men dette fremkommer ikke klart.

I tillegg forstår vi at en del avfall skal gå til sortering, dvs. sikting og knusing. Her skal forurensede masser skilles fra renere masser slik at bare den mest forurensede andelen går til deponi for farlig avfall. Resten ønsker BMR å selge eller deponere det på ordinært deponi. Det øvrige skal deponeres i betongkarene. Betongkarene vil være 200 meter lange, 15 meter brede og 10 meter høye, dvs. at de vil ha et totalt deponeringsvolum på ca. 30 000 m3 avhengig av hvor tykke veggene vil være. Det er ikke oppgitt hvor lenge et slikt kar er planlagt å være i drift før det er fullt og hva total-kapasiteten for annet farlig avfall er i tonn. Det er planlagt å seksjonere betongkarene slik at ulike typer avfall kan legges i egne celler, men det er uklart om alle avfallsfraksjoner skal separeres. Flytende avfall skal oppbevares på fat. Etter lukking skal betongkarene få armerte betonglokk og dekkes av stabilisert flyveaske.

BMR oppgir også at de vurderer å bygge mindre celler for f.eks. kvikksølvholdig avfall og reaktivt avfall, men dette er løselig omtalt og det foreligger ikke konkrete planer for en slik disponering.

For Miljødirektoratet virker planene for håndtering av annet avfall prematurt på nåværende tidspunkt, og vi er usikre på om løsningen med betongkar lar seg gjennomføre. Kravet om steds-spesifikk risikovurdering gjelder også for annet avfall som skal deponeres i fjellhallene, men dette er ikke omtalt. Det er også beskrevet en del egenskaper for avfall som ikke er forenelig med deponering i underjordiske deponier. Det er for eksempel forbudt å deponere avfall i slike deponier dersom avfallet vil ha fysiske eller kjemiske egenskaper som gjør at det kan reagere med sine omgivelser eller hverandre, og stabiliteten skal være i samsvar med de geotekniske forholdene (jf. avfallsforskriften § 9-4 tredje ledd). Dette er ikke problematisert eller belyst i informasjonen fra BMR.

 

Usikkerhet ved håndtering av annet avfall:

  • Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres ved de ulike behandlingsmåtene.
  • Det er ikke gjort en stedsspesifikk risikovurdering for deponering av annet avfall.
  • Det er ikke tatt stilling til om ulike typer avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under lagring.

Oppsummering forbehandling og håndtering av avfall

Ut fra den informasjonen som foreligger, kan ikke Miljødirektoratets se at Halosepmetoden som er planlagt i Raudsand, er testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører eller større mengde syre fra Kronos Titan. Vi kan heller ikke se at metoden er testet på annet uorganisk avfall. Halosep må anses som en umoden metode og det er per i dag uklart om den vil fungere på alle de avfallsfraksjonene den er planlagt benyttet for. Videre foreligger det kun svært overordnede planer for håndtering av annet uorganisk avfall i Raudsand. Noe av dette avfallet ser også ut til å ha egenskaper som gjør det forbudt å deponere avfallet i fjellhaller. Det er på bakgrunn av disse uklarhetene ikke mulig å vurdere om håndteringen slik den er beskrevet, vil være i tråd med regelverket, og vil komme til å være miljømessig forsvarlig.

Håndtering av avfall

Vurdering av plan for for behandling og håndtering av avfall

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Behandlingsmetoden som BMR presenterer som sin hovedmetode, er en metode for behandling av flyveaske og syre. BMR vil basere sin behandling av flyveaske på Halosepmetoden. Dette er en prosess som er utviklet i Danmark for å ta hånd om flyveasken lokalt på forbrenningsanlegg ved å nøytralisere denne med egen, sur scrubbervæske i form av saltsyre. Hensikten med metoden å nøytralisere flyveasken med syra. Metoden reduserer innholdet av metaller og salter i asken.

I Halosepprosesssen blir fuktig flyveaske blandet med syre slik at det dannes en slurry. Deretter avvannes slurryen og det metallholdige vannet og filterkaken går til to separate prosesser. Vannet går til metallseparasjon og rensing, mens filterkaken går til vasking for å få ut mer salt og mer tungmetaller. Etter tørking går filterkaken til deponering.

Ved å behandle det tungmetallholdige vannet som ble separert ut, kan man felle ut metaller som kan gå til gjenvinning enten i Raudsand eller annet sted i et trinn to. Det er i de opplysningene vi har hatt tilgang til, ikke oppgitt hvilken metode som planlegges for å gjenvinne metallene.

Metoden danner ikke gips slik som Langøyametoden. Den har potensiale til å ta ut og gjenvinne metaller og salter. Dersom metoden fungerer etter intensjonen, er det sannsynlig at den vil redusere deponibehovet i forhold til den metoden som brukes på Langøya i dag. BMR oppgir at gassdannelse kan oppstå som følge av oksidasjon mellom metall og fuktighet, men at dette vil reduseres dersom metaller tas ut av avfallet.

Halosep er, etter det Miljødirektoratet forstår en liknende metode som FLUWA/FLUREC som er brukt i Sveits i over 15 år og som er godt gjennomtestet der. Miljødirektoratet har besøkt et slikt anlegg i Sveits. Der har de basert seg på at hvert enkelt forbrenningsanlegg har sin egen renseprosess (FLUWA) slik at den kan tilpasses innholdet i egen aske Innholdet av tungmetaller og andre komponenter i flyveaske vil variere. Spesielt vil den variere fra anlegg til anlegg, men for et enkelt anlegg vil den også variere med året og etter hva de har brent. Det er kun et større anlegg som tar imot aske fra ett eller to andre anlegg, men asken fra de andre holdes da adskilt fra egen aske slik at man lettere har kontroll på prosessen.

Planen til BMR er et anlegg i Raudsand som håndterer flyveaske fra mange ulike forbrenningsanlegg. Anlegget vil derfor være eneste i sitt slag og det må påregnes tid til testing og tilpasning for å få et slikt anlegg opp og gå i industriell skala. I sakspapirene fremkommer det ikke om og hvor mange tester i større skala som er gjennomført for å utvikle et anlegg som kan håndtere aske fra mange ulike forbrenningsanlegganlegg.

Halosep er beskrevet som en metode hvor flyveasken blir blandet med saltsyre. BMR oppgir at metoden også kan benyttes med svovelsyre, men så langt vi har brakt på det rene er forsøkene med svovelsyre kun gjennomført i liten skala.

Kuen beskriver ikke hvordan et eventuelt trinn to skal gjennomføres. I Sveits gjøres dette med elektrolyse, noe som krever store mengder energi. Derfor bygges anleggene i tilknytning til forbrenningsanlegg der de kan bruke energien de produserer direkte. Det finnes også andre alternativer metoder for å skille ut metallet.

BMR antyder at også andre avfallstyper enn syre og aske kan behandles i prosessen, men det foreligger heller ikke informasjon om dette er testet.

I Halosepmetoden er det som nevnt saltsyre som brukes i nøytraliseringsprosessen. Dersom anlegget i Raudsand skal håndtere alle avfallsfraksjoner som leveres til Langøya i dag, må det tas inn store mengder svovelsyre fra Kronos Titan i prosessen. Anlegget må da også håndtere forurensning av andre stoffer som finnes i denne syra. Om valg av syre vil ha betydning for metallinnhold i henholdsvis vannfraksjon og tørrstoff til deponering har vi ikke informasjon om.

Dersom BMR ikke skal ta imot syre fra Kronos må det benyttes annen syre til nøytraliseringen av flyveaske. Både deponibehov og syremengde vil gå noe ned ved et slikt scenario. BMR har anslått at det er behov for ca. 100 000 tonn syre dersom de skal benytte annen syre. De har oppgitt at de har tilbud på leveranse av syre på 5 – 15 000 tonn i dag og at de gjennom Stena sitt system har tilgang til syre fra hele Scandinavia.

I dag er det slik at det må importeres flyveaske fra Sverige og Danmark for å kunne nøytralisere syra fra Kronos. Dersom denne syra bortfaller, vil det kun være behov for å nøytralisere den norske flyveasken for å dekke nasjonale behov. Dette fordrer i så fall en annen løsning for syra fra Kronos Titan. Notatet til BMR problematiserer ikke dette og det er derfor uklart om 100 000 tonn gjelder nøytralisering av bare flyveaske oppstått i Norge, eller om det gjelder det volumet som mottas på Langøya i dag.

Usikkerhet ved Halosepmetoden:

  • Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
  • Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt. hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort forsøk med slikt avfall.
  • Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man planlegger å gjøre dette.
  • Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det ikke blir tilgang på syre fra Kronos.

Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet

Utdrag av Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet datert 31.10.2018.

I Raudsand har ikke Miljødirektoratet fått nok informasjon om geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold i saken til at det er grunnlag for å vurdere om fjellhallene i Raudsand vil være egnet for etablering av et deponi for uorganisk, farlig avfall. Det fremkommer heller ikke klart av dokumentene om Bergmesteren Raudsand AS vil ha en teknologi som er egnet for å behandle de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behandlingsbehov for. Behandlingsmetoden, Halosep, er lite utprøvd og det er per i dag uklart om den vil fungere på alle de avfallsfraksjonene den er planlagt for. Det er heller ikke klart om den alternative behandlingsmåten for annet uorganisk avfall enn flyveaske og avfallssyre, vil være i tråd med avfallsregelverket. Ettersom det gjenstår en god del miljømessige utredninger av fjellhaller og uttesting av planlagte behandlingsmetoder, mener Miljødirektoratet det blir urealistisk å få anlegget på plass.

Forbehandling og håndtering av avfall

  • Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
  • Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt. hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort forsøk med slikt avfall.
  • Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man planlegger å gjøre dette.
  • Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det ikke blir tilgang på syre fra Kronos.

Annet uorganisk farlig avfall

  • Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres ved de ulike behandlingsmåtene.
  • Det er ikke gjort en stedsspesifikk risikovurdering for deponering av annet avfall.
  • Det er ikke tatt stilling til om ulike typer avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under lagring.

Fjellhallenes egnethet

  • Kunnskapen om de geologiske og geotekniske forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
  • Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk farlig avfall.
  • Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig avfall med basiske egenskaper.
  • Om farlig avfall som planlegges tatt imot i Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
  • Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.

Vannets bevegelse i grunnen

  • Det foreligger lite opplysninger om vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
  • Det er lite informasjon om vannledningsevnen til de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvilke vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponidrift.

Reaksjoner mellom avfall

  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal deponeres i Raudsand.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt tidsperspektiv.

Utslipp til vann

  • Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
  • Det bør gjennomføres en spredningsberegning med stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
  • Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
  • Det er usikkert hva som vil være samlet belastning i fjorden.

Utfylling i sjø

  • Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
  • Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
  • Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
  • For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
  • Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
  • Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.

Oppsummering

Raudsand-alternativet er ikke godt nok utredet med tanke på de miljømessige forholdene i saken. Både fjellhallene, vannforekomsten og steinfylling må utredes videre. I tillegg så gjenstår det mye utvikling og testing for å få behandlingsanlegget i drift. Med Raudsand alternativet behefter det også stor usikkerhet om det kan ivareta alle de avfallsfraksjoner som i dag håndteres på Langøya.

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018