Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Saksbehandling av ordfører og inhabilitet

Kommuneadvokaten i Molde stiller spørsmål om habilitet for politikere som utarbeider saksframlegg. Tidligere ordfører i Nesset kommune var saksbehandler i arbeidet med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Var tidligere ordfører inhabil?

Kommuneadvokaten i Molde la frem den 29. januar 2020 et notat om kommunestyrebehandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Notatet var en bestillingen fra ordfører.

  • Notatet er datert 29. januar 2020.
  • 2. februar sendte Nei til Giftdeponi en innsynsforespørsel for å få dokumentet før kommunestyremøtet 6. februar.
  • 12. februar sendte Nei til Giftdeponi klage på manglende svar på innsynsforespørselen.
  • 13. februar sendte endelig kommunen notatet, en uke etter kommunestyremøtet.

I notatet er det mange problemstillinger. Et av spørsmålene er om «habilitetsproblematikk for de politikere som har utarbeidet/står bak et saksframlegg«. Denne tolkningen er en effektiv stopper for alle saksframlegg fra politikere til behandling i kommunestyret.

Notatet fastslår «inhabilitet for ansatte som har behandlet en sak og som senere kommer i befatning med den som politiker«. Det bør stilles spørsmål om inhabilitet til daværende ordfører i Nesset kommune og saksbehandlingen av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand.

Fra kommuneadvokatens notat

Nei til Giftdeponi har i tidligere innlegg sett på tidligere ordførers saksbehandling:

Saksbehandling av ordfører del 1

Eksemplet er hentet fra et referat fra et møte mellom Nesset kommune, DMF, NFD og Miljødirektoratet den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.

I møtereferatet er det flere vedlegg som er overlevert ordfører og som ikke er ført på kommunens postliste med antagelig manglende journalføring:

Videre i rapporten kommer det frem ordførerens kommentarer, meninger og konklusjoner:

Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er sannsynligvis ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:

Videre legges det frem rykter om hvilken gass som oppstår i gruvene og årsaken til gassdannelsen. Saksbehandling?

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/15/ordforer-som-saksbehandler/

Saksbehandling av ordfører del 2

I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.

I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».

Dette er to eksempler på saksbehandling av ordfører. Det er sannsynligvis mange flere. Burde kommuneadvokaten sett på problemstillingen?

En vurdering blir at ordføreren var inhabil i behandlingen av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/02/ordforer-som-saksbehandler-del-2/

Å hoi! Molde Høyre vil overstyre flertallet i kommunestyret

En leder i Molde Høyre sendte en e-post til nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken med oppfordring om å vedta reguleringsplanen på Raudsand. Lederen i Molde Høyre var usikker på utfallet i kommunestyret 6. februar og oppfordret departementet til å ta en avgjørelse før kommunestyret fikk uttale seg.

Mailen starter med «Å hoi! Så bra. Håper at reguleringsplanen på Raudsand blir ferdig en av dagene. Hiim lovte oss planen før jul.»

Journalført melding i departementet

Statssekretær Hiim (H) i departementet lovte Høyre planen vedtatt før jul. Avsender «begynner å bli passende oppgitt over hysteriet rundt giftdeponi.» Han er usikker på utfallet i kommunestyret og ber om en avgjørelse før den tid (kommunestyremøtet).

Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.

Denne meldingen vart sendt samtidig som en annen påvirkningsmail sendt fra ordføreren i Molde (H) til statssekretæren: https://neitilgiftdeponi.com/2020/02/08/ordforer-en-verkebyll-i-kommunestyret/

Ordfører: En verkebyll i kommunestyret

Ordfører i en melding til statssekretær i departementet 28. januar 2020: «Når  blir saken formelt  avgjort? Saken  ligger som  en  verkebyll  i kommunestyret. Vi  trenger  avgjørelsen nå. Nytt  kommunestyremøte  den 6. februar.  Da må  saken  være  avklart. Greier  dere  det?»

Journalført melding i departementet

Her vil ordføreren at departementet stadfester reguleringsplanen før kommunestyret får diskutert saken.

Nyutnevnt statssekretær Heidi Nakken fra Høyre var mottaker av meldingen. Statsekretæren kommer fra Fiksdal og har vært fylkessekretær i Møre og Romsdal Høyre i en lengre periode. Heidi Nakken journalførte meldingen som hun mottok.

Meldingen er undertegnet «Torgeir» noe som Nei til Giftdeponi antar er ordfører Torgeir Dahl i Molde. Det er kun ordføreren som har kunnskapen i meldingen. Ordføreren ønsket ikke at flertallet i Molde kommunestyre kunne få uttale seg om saken. Ordføreren nektet å sette saken på dagsorden ut ifra et hemmeligholdt og tvilsomt notat fra kommuneadvokaten.

Molde kommune vil behandle sak om etablering

Kommunestyret i Molde vedtok 6. februar 2020 å behandle sak om etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. Vedtaket viser stor motstand mot giftdeponiet.

Etter en interpellasjon fra Bjørn Jacobsen (SV) vedtok kommunestyret med et flertall (31 mot 18) for:

«Eventuell etablering av deponi av farlig avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for, og saksbehandles på lik linje med andre saker som hører til under saksområdet for Hovedutvalget for teknisk, plan, næring og miljø.»

«Saka går videre til formannskap og kommunestyre, og det vurderes tiltak for å oppfylle informasjonsplikten kommunen har til folk flest om et så omfattende tiltak undervegs.»

Ordføreren (H) stemte for forslaget og imot eget parti.

Molde kommune hemmeligholder informasjon

Nei til Giftdeponi søkte mandag 3. februar 2020 kl 08:53 om innsyn i kommuneadvokatens vurdering  i forbindelse med
avvisning av forslaget om å ta opp igjen saken om reguleringsplanen
for Bergmesteren Raudsand. Kommunen har ikke svart på forespørselen og det oppfattes som et hemmelighold av informasjon.

Ordføreren omtaler saken her:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/01/30/krev-omkamp-om-deponiplan-ordforaren-seier-nei/

I henhold til offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven skal allmenheten sikres tilgang til denne type informasjon. Mange politikere omtaler og siterer dokumentet på sosiale medier.

Innsynskrav skal behandles «uten ugrunnet opphold»

Innsynskrav skal behandles ”uten ugrunnet opphold”, jf. offentlighetslovens § 29 første ledd. I henhold til praksis og forarbeider betyr dette krav om behandling samme dag og senest innen 1-3 virkedager.

Sivilombudsmannen har i flere av sine uttalelser lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager, og at en saksbehandlingstid på over åtte dager er uakseptabel lang, med mindre det foreligger forhold ved selve innsynskravet som krever lenger saksbehandlingstid.

Et alminnelig krav om behandling innen 1-3 dager er gjentatt flere steder i forbindelse med arbeid med den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16, jf. NOU:30 s. 220 og Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 151, og er også tatt inn i Justisdepartementets rettleiar til offentleglova.

Er det politisk å vente med innsyn til etter dagens kommunestyremøte?

Kontrollutvalget purrer Fylkesmannen

Kontrollutvalget i Nesset purrer på svar fra Fylkesmannen om reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Kontrollutvalget i Molde vil følge saken videre.

Gjentatte henvendelser

I en epost sendt 19. desember 2019 etterlyser kontrollutvalget svar på spørsmål om reguleringsplanene er i tråd med gjeldende arealdel i kommuneplanen. Fylkesmannen har konferert med kommunaldepartementet om problemstillingen, men fylkesmannen har ennå ikke svart kontrollutvalget. Fylkesmannen svarte tidlig på spørsmål om egen habilitet.

Oppsummering av brevet:

  • Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
  • Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.

Link til kontrollutvalgets brev:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/kopi-nesset-kommune-spc3b8rsmc3a5l-om-kommuneplanens-arealdel-og-dens-betydning-for-reguleringsplanen-for-be24489.pdf

Avventer Fylkesmannen departementets vurdering? Vil ikke Fylkesmannen forta en selvstendig vurdering uten en samordning med politisk ledelse i departementet?

Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall

I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand.  Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.

E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.

Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn med bentonitt som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.

I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.

Hvem eier frykten?

Nessetordføreren anklager motstandere av giftdeponiet for å «spre frykt». I årsrapporten for Nesset kommune oppsummerer ordføreren 2018: «Gjennom året har det blitt brukt mye tid og ressurser på å dokumentere og dementere påstander som har bidratt til å spre frykt og usikkerhet rundt den planlagte etableringen på Raudsand

Det er nødvendig å påpeke hvilken frykt Nesset kommune påfører sine innbyggere og naboer med å legge til rette for deponi for farlig avfall. Storparten av nordmørskommunene er sterkt imot utbyggingen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har levert innsigelse sammen med Fylkeskommunen. Hvem eier frykten?

Ordføreren beklager seg over at det er brukt mye tid og ressurser. Hvor store ressurser har nabokommunene, fylkeskommunen og andre brukt på saken?

Utbygger og ordfører har i hvert fall ikke klart å overbevise Miljødirektoratet om at Raudsand er egnet. Er det Miljødirektoratet som sprer frykt og usikkerhet?

Alle store miljøvernorganisasjoner er sterkt imot. Bellona uttaler at «planene på Raudsand er useriøse». Er det miljøvernorganisasjonene som sprer frykt og usikkerhet?

Frykter Molde kommune aksjonene som vil komme?

Årsrapport

Ordfører som saksbehandler del 2

Ordføreren i Nesset kommune er saksbehandler for reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Er ordføreren inhabil i videre behandling av saken?

I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.


I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».

Et av vedleggene er en rapport utarbeidet Veidekke hvor de har målt om det finnes radioaktiv stråling. Målingene er de samme personene som jobber med prosjektet på Raudsand. Rapporten er datert 22. januar 2019.

Rapporten fra Veidekke er et vedlegg til brevet som ordføreren sender til direktoratet og er datert 5. februar 2019. Rapporten er ikke å finne på kommunens postlister og dokumentet er da ikke journalført. I henhold til arkivlova og arkivforskriften har offentlige virksomheter journalføringsplikt.

Å utarbeide dokument i en sak, er å saksbehandle, og det å saksbehandle, er å påvirke utfallet i en sak. Etter vår vurdering er ordføreren inhabil i deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile.

I en tidligere artikkel har vi også sett på ordførerens rolle som saksbehandler og inhabilitet:

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/15/ordforer-som-saksbehandler/

Bygging av fjellhaller for deponering av importert avfall er ikke godkjent av EU

  • Nesset kommune svarer ikke på mangler i Veidekke’s oppsummering av høring.
  • Kommunen har ikke svart på vår henvendelse en måned etter vår etterlysning.
  • I henhold til forvaltningsloven $11a skal kommunen svare innen en måned.
  • Det er heller ikke sendt bekreftelse på mottatt mail noe kommunen etter eForvaltningsforskriften $6 er pålagt.

Nei til Giftdeponi sendte inn svar på høring den 1. juni 2018. Her var ett av seks moment «Det er usannsynlig at det uorganiske avfallet kan importeres». Som bakgrunnsmateriale viste vi til disse to artiklene i et vedlegg til høringssvaret:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/06/30/import-av-flygeaske/

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/12/03/import-av-flygeaske-del-2/

I konsekvensutredningen (KU) er det et notat fra Sweco. Sweco-notatet som er hentet fra KU finnes her: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2017/12/8-sweco-notat-vurdering-av-r-status.pdf

Utdrag fra Sweco’s vurdering i KU

Grunngivingen vår baserer seg også på «Mepex Consult AS for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall» og Miljøstyrelsen i Danmark 7. juli 2015 – Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliseringsprocessen på Langøya.

Utfordringen med import av farlig avfall for deponering i fjellhaller bygd for formålet er påpekt og problematisert gjentatte ganger, og det er useriøst at KU ikke behandler dette grundigere. De har heller ikke vært i kontakt med Miljøstyrelsen i Danmark eller Naturvårdsverket i Sverige om temaet.

Håndteringen av import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er implementert i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006 I Norge er EUs forordning om eksport av avfall implementert gjennom avfallsforskriften kapittel 13.

Det er ikke kommet troverdige uttalelser som motbeviser at import av flygeaske vil godkjennes for deponi på Raudsand, ihvertfall ikke uten syre fra Kronos Titan.

I Veidekkes «merknad til høringsuttalelser» er ikke problemstillingen om import nevnt. Det føyer seg inn i rekken når Veidekke unngår å besvare problemstillinger. Hvorfor Nesset kommune gjennomfører høring når de ikke vil behandle høringsuttalelser er bekymringsfullt. Når de i tillegg ikke svarer på mail som de er forpliktet til etter Forvaltningsloven er det useriøst.

Kommunestyret i Nesset godtar lagring av askeavfall på Raudsand

Et enstemmig kommunestyre i Nesset godtar på visse betingelser at inntil 10.000 trailerlass med avfallsaske mellomlagres på Raudsand. – Folk er bekymra. Det store slaget om avfallsdeponering på Raudsand vil stå til våren, sier Anders Torvik (Ap).

Anders Torvik (Ap), til venstre, og ordfører Rolf Jonas Hurlen i Nesset.                      (Foto: Richard Nergaard)
Anders Torvik (Ap), til venstre, og ordfører Rolf Jonas Hurlen i Nesset.  FOTO: RICHARD NERGAARD

10.000 trailerlass

Planene om å ta imot avfall på Raudsand har skapt høyt engasjement blant politikerne i Nesset. Torsdag skulle kommunestyret gi sin uttale til Miljødirektoratet om planene selskapet Bergmesteren Raudsand AS har for å motta avfall i form av bunnaske.

Avfallet selskapet søker om å få ta imot og mellomlagre på Raudsand, er bunnaske fra forbrenningsanlegg for avfall. Hensikten er å hente ut restmetall fra asken. Restavfallet er tenkt deponert i fjelldeponiet Deponi 2.

Delt på midten

Kommunestyret delte seg på midten da Anders Torvik (Ap) mente kommunen burde avvise planene om mottak av bunnaske på Raudsand.

– Vi er veldig bekymret. Mange frykter at mottak og mellomlagring av bunnaske bare er første steg i en omfattende avfallsdeponering på Raudsand, sier Anders Torvik til Romsdals Budstikke.

Ifølge Bergmesteren Raudsand AS gjelder søknaden mellomlagring av bunnaske, opptil 400.000 tonn årlig.

400 vogntog annenhver måned

Selskapet opplyser at ei båtlast avfall vil være 10.000 tonn. Ei båtlast tilsvarer 400 vogntog med avfall. 25 båtlaster med bunnaske vil i så fall utgjøre rundt 10.000 vogntog med avfall.

Formannskapet hadde laget en positiv uttelse til Miljødirektoratet som skal si ja eller nei til søknaden fra Bergmesteren Raudsand AS. Bergmesteren Raudsand AS vil uansett ikke kunne ta imot og mellomlagre bunnaske før Nesset kommune har vedtatt reguleringsplan for Raudsand-området. Etter det Romsdals Budstikke får opplyst hos kommunen, ventes reguleringsplanen til behandling i løpet av våren.

……………………………………………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/12/13/%E2%80%93-H%C3%A5per-p%C3%A5-arbeidsplasser-18064196.ece

.

Nesset kommune er positiv til sorteringsanlegg og deponering av bunnaske.

Formannskapet i Nesset har ingen innvendinger mot etablering av et sorteringsanlegg for bunnaske på Raudsand. Kommunen viser til at det er «gjennomført konsekvensutredninger for mange ulike temaer«. Typiske problemstoffer for bunnaske er Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.

Vedtak i Nesset formannskap 06122018

Begrunnelsen om at det er gjennomført konsekvensutredninger (KU) for mange ulike temaer er ihvertfall riktig. Men det som også er riktig er at KU ikke behandler sorteringsanlegget for bunnaske. Vi har sett igjennom samtlige 3386 sider i 100 dokument og sorteringsanlegget er ikke omtalt.

Vedtaket viser til at «forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom«. Det kan virke som om kommunen mener at det er positivt for salget at det etableres sorteringsanlegg for bunnaske!

I vedtaket står det: «En avklaring av spørsmålet om bunnaske er å regne som farlig avfall«. Hva kommunen mener her er komplett uforståelig.

Siden kommunen baserer vedtaket på konsekvensutredningen viser vi til en rapport i KU fra Sweco (24-Sweco-Delrapport-prosess_04072017). Sweco tar utgangspunkt i 60 000 tonn pr år. Dette er kun 15 % av hva det er søkt om.

sweco1

Sweco uttaler i samme rapport om typiske problemstoffer for bunnaske: Klorid, Fluorid, Kobber, Antimon, Løst organisk karbon og Bly.

sweco2

I formannskapet kom et forslag om å ikke tillate bunnaske i deponiet, dette forslaget falt med tre mot fire stemmer.

Tidligere innlegg:

“Hemmelig” søknad om mobilt gjenvinningsanlegg for aske

Søknad om deponering av farlig avfall

 

 

Nesset må støtte arbeidet med å rydde opp

Av Asbjørn Næverlid, utflytta raudsanding

Jeg viser til artikkelen i Driva hvor rådmannen i Nesset kommune tilrår å si nei til søknaden fra Norges Miljøvernforbund om å støtte økonomisk i arbeidet med å opprette ei kontroll- og ressursgruppe som har som mål å rydde opp i gamle avfallslagre på Raudsand. Dette er jo noe helt annet enn kampen om å få et deponi for uorganisk avfall til Raudsand.

Jeg har ingen problem med å forstå at som kommune må en være nøytral og formell ved slike søknader. Derfor kan jeg for så vidt skjønne at hun er negativ.

Jeg synes derimot at en ved denne søknaden kan være romslig nok til å tilrå den.

Jeg synes det var genialt av Oddekalv å komme med dette forslaget. Her oppmuntrer han til å rydde opp i gamle avfallsdeponier. Han fokuserer på noe jeg trodde var i alles interesse: Nemlig å rydde opp. Dette skal vi få til – sammen. Ja, kanskje mer enn det også. Indirekte oppfordrer han også til en mulig dialog mellom de steile partene. Han fikk en positiv dialog med ordføreren i Nesset. Jeg håper grunneierne Bergmesteren AS og Staten også er spurt om å være med. Jeg oppfordrer Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Kr. sund kommuner også til å bidra. Er alle positive til å bidra, ville det slik jeg ser det være bakstreversk av Nesset kommune å si nei. Jeg får lyst å bruke ordene «direkte pinlig».

Derfor oppfordrer jeg politikerne i Nesset til å stemme ja. Håper de samstemt sier «Et slikt positivt forslag vil vi vi støtte. Vi ønsker som vertskommune å være med å rydde opp».

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/raudsand-nesset-ma-stotte-arbeidet-med-a-rydde-opp/o/5-5-134886

 

 

 

Rådmannen i Nesset kommune vil ikke støtte samarbeid om opprydding på Raudsand

Rådmannen i Nesset kommune viser tydelig at de ikke ønsker hjelp med oppryddingen på Raudsand. Kommunen henviser til at de skal være objektive og nøytrale men støtter Veidekke og Bergmesteren Raudsand økonomisk med å utvikle det planlagte giftdeponiet.   

krg
Fra søknaden fra Miljøvernforbundet om støtte

Rådmannen innstiller på å avslå søknaden om støtte til en tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe for opprydding på Raudsand. Grunngivingen fra rådmannen er «at det ikke vil være riktig å gi en slik støtte. Dette med tanke på den objektive og nøytrale rollen en kommune skal ha.»

I forrige formannskapsmøte vedtok kommunen etter forslag fra rådmannen å støtte et selskap eid av Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Langset og Nesset vekst. I sakspapirene i tildelingen vises det til «målsetning om å utvikle næringer knyttet til det planlagte gjenvinningsanlegget på Raudsand».

Saken behandles på torsdag i formannskapet og vi forventer en støtte til opprettelse av kontroll- og ressursgruppe. Ordføreren er positiv til tiltaket i følge avisartikler.

 

Formannskapet overkjører kommunestyret

I Nesset kommune overkjører formannskapet kommunestyret. I forbindelse med kommunens behandling av søknaden om deponering av bunnaske er det på sin plass å minne om denne spesielle kommunal saksbehandlingen:

I Nesset kommunestyre 18. mai 2017 vedtok Nesset kommune «at det stilles krav om dobbel bunntetting, spesielt under de gamle møllestøvsekkene» i forbindelse med en søknad om deponi, også omtalt som Deponi 2. Uttalen vart sendt inn til Miljødirektoratet.

uttale fra nesset kommunestyre

Noen uker etterpå møttes formannskapet (8. juni 2017). Her vedtok formannskapet etter forslag fra ordføreren om å gå i mot kommunestyrets vedtak om dobbel bunntetting. Dette vart sendt inn til Miljødirektoratet. Her har ordføreren og formannskapet overprøvd kommunestyret.

uttale fra nesset formannskap

I et leserbrev etter formannskapsmøtet står det: Ved en befaring i Bergmesteren der Formannskapet og Bergmesteren var representert, bemerket Bergmesterens representant at hvis det kreves dobbel membran blir det ikke noe deponi. Dette føyer seg inn i rekken: får vi det ikke som vi vil rydder vi ikke opp.

I en video viser vi Veidekke og Bergmesteren Raudsand som presser Nesset kommune:

Et formannskap som sender inn en ny uttale som går imot kommunestyrets vedtak er en spesiell kommunal saksbehandling. Her setter formannskapet vedtaket i kommunestyret til side. 

Nesset kommune med støtte til etablering av deponi

  • Forutsetter at deponiet for farlig avfall blir bygd
  • Tar ikke hensyn til Miljødirektoratet som betegner Raudsand som uegnet
  • Kommunen med støtte til etablering av deponi

Nesset kommune foreslår å støtte det nystartede selskapet Sirkulært kompetansesenter. Selskapet vil arrangere et møte med nettverksbygging på Kavli Moen gård. Arrangementet anslås til å koste kr 150 000 og søknaden om støtte fra kraftfondet er på kr 45 000. Saksbehandler i kommunen er skogbrukssjefen.

nesset vekst

Hvis formannskapet godkjenner søknaden mener de at utbyggingen av deponiet på Raudsand blir gjennomført. Miljødirektoratet beskriver Raudsand som «uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» og formannskapet vil ikke vente på kommunestyrets behandling.

Nesset kommune skriver i saksframlegget: «Skal selskapet lykkes med å etablere senteret på Raudsand, er de helt avhengig av at det blir etablert et gjenvinningsanlegg på Raudsand».

vurdering
Del av saksframlegget

I retningslinjene for kraftfondet som kommunen henviser til står det: «Det kan gis tilskudd til bedriftsutviklingstiltak».  Kommunen forutsetter at deponiet for farlig avfall blir bygd, og tar ikke hensyn til Miljødirektoratet som betegner Raudsand som uegnet. De vil ikke utsette saken til kommunestyrets behandling.

Eierne av selskapet som søker støtte er Veidekke industri, Veidekke Entreprenør, Bergmesteren Raudsand, Bergmesteren Recycling, Langset og Nesset Vekst.  Største eier i Nesset Vekst er Nesset kommune. Nesset Vekst og Sirkulært kompetansesenter har samme daglige leder og har et utstrakt samarbeid med Bergmesteren Raudsand.