Veidekke truer kommunestyret

I et brev sendt fra Veidekke til Molde kommune 11. juni 2020 truer Veidekke kommunen for å få byggetillatelse. Juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke vil ha en lovlighetskontroll hvis kommunestyrets sier nei til deponi. I brevet truer Veidekke med å bruke «domstolene som rettsinstans» og rettighetshavere må «bringe saken inn for domstolene» for å få gjennomslag for bygging av deponi.

3. juni 2020 gjennomførte Veidekke, Bergmesteren Raudsand, Miljødirektoratet og Molde kommune et video-møte om saken.

Veidekke: I tilfelle kommunestyret gjør tilsvarende vedtak som formannskapet ber de kommunen merke seg at domstolene som rettsinstans har myndighet til å etterprøve om de rettslige vilkårene er tilstede.

Veidekke er ikke grunneier av området, men leier deler av området og er medeier i et annet område.

Veidekke vil «bringe saken inn for domstolene» for en avklaring av grensene

Molde kommune er ikke ansvarlig for Miljødirektoratets oppheving av vedtak om tildekking av møllestøvdeponiet før byggetillatelsen er gitt.

Hele brevet finnes her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/06/20200611-raudsand-deponi-2-veidekke-lovkrav.pdf

Veidekkes deponi med mange avvik

Det er skremmende at Veidekkes deponi mangler kontroll av mottatt avfall, har mangelfull kontroll av oppfylling, har mangelfull kontroll med utslipp til vann og mangler ved internkontroll. Og dette er selskapet som skal anlegge et internasjonalt deponi på Raudsand.

Fylkesmannen i Oslo og Viken gjennomførte 14. november 2019 en inspeksjon ved Esval Massedeponi. Esval Massedeponi er eid av Veidekke Industri og ligger på Frogner i Lillestrøm kommune. Veidekke Industri er samme selskap som er ledende i utbyggingen av deponiene på Raudsand. Fylkesmannen avdekket 4 avvik med mange underpunkt under inspeksjonen.

Et avvik er alvorlig og beskrives som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov.»

Avvik 1: Kontroll av mottatt avfall har mangler

Avvik fra: Tillatelse etter forurensningsloven og Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

  • Virksomheten har ikke satt krav til avfallsprodusent om utlekkingstester ved levering til deponiet
  • Det har vært overskridelser for molybden, antimon og krom
  • ikke vurdert analyser av sigevann
  • Det gjøres heller ikke kolonnetester
  • Mottatte masser er ikke kontrollert opp mot kravet til innhold av totalt organisk karbon (TOC)
  • Det er tatt imot betong med armering som knuses på deponiet. Knusing av betong inngår ikke i dagens tillatelse fra Fylkesmannen

Avvik 2: Kontroll av oppfylling er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen punkt 12.4.

  • Virksomheten kan ikke vise til oversikt over årlig utvikling
  • kunne ikke vise til et tall for hvor store mengder (volum, vekt) som per i dag er kjørt inn på anlegget
  • Det er ikke laget adskilte celler

Avvik 3: Kontroll med utslipp til vann er mangelfull

Avvik fra: Tillatelsen og Avfallsforskriften.

  • Virksomheten har ikke laget et vannbalanseregnskap for deponiet
  • Det er ikke arbeidet med å begrense aktivt deponiareal for å redusere sigevannsmengden
  • Overløp registreres ikke
  • kan ikke vise til hvilke sigevannsmengder renseanlegget er dimensjonert for eller hvilke mengder som blir tilført
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Det tas ingen prøver av grunnvann
  • Det gjøres analyserer på uran ordi tidligere deponert syredannende masser ligger i grunnen under deponiet, men det gjøres ingen vurderinger av analyseresultatene
  • Det er påvist overskridelse av krom (total) i masser til deponiet

Avvik 4: Internkontrollen har mangler

Avvik fra: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • Virksomheten har mangelfull kjennskap til kravene i tillatelsen fra Fylkesmannen
  • ingen dokumentert vurdering av kompetansebehovet for de aktiviteter som foregår eller dokumentasjon på opplæring av personer som arbeider på deponiet (mottakskontroll mm)
  • Miljørisikovurderingen kan forbedres
  • Virksomheten har ikke laget en egen miljøoppfølgingsplan
  • Kart over ledningsnett for sigevann og overvann finnes ikke i internkontrollsystemet
  • ikke skriftlig rutine for visuell kontroll av renseanlegget for sigevann internkontrollsystemet
  • ikke kontrollert om måleprogrammet er dekkende for kravene i tillatelsen
  • Virksomheten kunne ikke dokumentere at de har foretatt en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen

Veidekke har sendt inn svar på inspeksjonen og fylkesmannen tok den 25. mars 2020 «redegjørelsen til orientering» og vil følge opp tilbakemeldingene. Fylkesmannen minner om at Veidekke er ansvarlig for å overholde krav i gjeldende tillatelse og holde seg oppdatert på lover og regler som gjelder for sin drift.

I svaret til Fylkesmannen er Norconsult brukt som konsulent. Veidekke bruker Norconsult på Raudsand og samme person som jobber med Raudsand-prosjektet har jobbet med svaret til fylkesmannen.

En geolog i Veidekke har utarbeidet deler av dokumentet og er samme person som jobber med deponiene på Raudsand. Prosjektlederen på Raudsand har også jobbet med Esval massedeponi hvor fylkesmannen har påvist mange avvik.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Ordskifte med Knut Ødegård om Raudsand – jord, vann og folk – og Volva

Når jeg leser en mektig lokal kulturpersonlighet som Knut Ødegård i RB 27.2 gå i rette med Raudsand-prosjektene hadde jeg håpet å lese en nøktern tilnærming som vurderer både fordeler og ulemper med prosjektene på Raudsand, ingenting er svart/hvitt selv om man skulle tro det når man ser argumentasjonen som ellers føres om Raudsand-prosjektene. Knut Ødegård starter imidlertid med en synsk Volva som ser inn i fremtiden der «jag etter gull og makt fører til at skaperverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket». Raudsand-prosjektet vil altså ødelegge skaperverket og lede mot dødsriket, ikke mindre enn det, ifølge forfatteren.

Men så forvirrer han ved å uttrykke at «det er vel ingen som hevder det», Antakelig er det for å ta brodden ut av utsagnet. Men hvorfor skrive det slik da, hvis han ikke mener det? Kunne han ikke bare skrevet det han sier deretter, hvor han mener at det er mangt som tyder på at (Raudsand-prosjektene) vil få «negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet». Og hvor han avslutter innlegget sitt med at «For der (på Raudsand) er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot ei slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jord og til sjø og vatn…»

Jeg oppfordrer Ødegård, både av hensyn til oss som jobber med Raudsand-prosjektene, og til de leserne som er interessert i saken, å belegge påstandene sine ved å vise hvilken dokumentasjon han støtter seg på. Ødegård hevder jo tross alt at Raudsand-prosjektene vil ødelegge skaperverket og vil ha «vesentlig, negativ verknad på folk, jord og vatn». I mangel av slik dokumentasjon vil jo ellers utsagnene fremstå uten grunnlag – og slik være rene postulat, altså en ytring uten begrunnelse eller nærmere bevis. Jeg for min del mener Bergmesteren Raudsand, gjennom planprosessen, konsekvensanalyser (KU) og gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), har dokumentert at Ødegårds påstander er grunnløse. Nedenfor skal jeg si litt om hvorfor, knyttet til påstandene om vann, jord og folk.

Først; vil Raudsand-prosjektene få svært negative verknader på vatnet? Det er uklart om Ødegård mener sjøvann, grunnvann eller drikkevann. Uansett, han mener ja, uten å grunngi det. Jeg mener nei, fordi

1) Bergmesteren allerede har tettet Deponi 1 og redusert sigevannet herfra til et minimum.

2) Fordi Bergmesteren er i ferd med å avslutte Møllestøvsekkene i Deponi 2 og sigevann herfra til fjorden vil bli stoppet. Siden halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn er denne jobben avhengig av at reguleringsplanen for området vedtas og at kjøpet av statens grunn går i orden. I motsatt fall vil Ødegårds påstand være delvis rett fordi sigevannet herfra vil fortsette, slik det har gjort de siste 20 årene (med mindre staten fortsetter den jobben Bergmesteren har startet, noe staten ikke har gjort på 20 år).

3) Fordi deponering av behandlet uorganisk farlig avfall vil skje 1 km inne i grunnfjellet på Raudsand, et fjell som Ødegård påstår er uegnet, men hvor statens fagetat på fjell, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), etter faktiske undersøkelser, boringer, beregninger og analyser, har konkludert med er godt egnet til bygging av fjellhaller og lagring av behandlet farlig avfall. At fjellet er egnet, er også konklusjonen i KU, det samme er konklusjonene fra Norconsult og fra Sweco, som er ledende fagmiljøer innenfor sine områder.

4) Fordi behandlet rest-avfall til deponi vil ha en sterkt redusert fare-grad sammenlignet med avfallet før behandling. Flyveasker, som sammen med syrer vil utgjør de store volumene på Raudsand, karakteriseres som farlig avfall særlig fordi asken inneholder tungmetaller. Når avfallet blir behandlet gjennom Halosep-teknologien er det nettopp tungmetallene som tas ut av avfallet. Hva skjer da? Jo, siden de farlige komponentene fjernes blir rest-avfall til deponi (nødvendigvis) tilsvarende mindre farlig. Den danske miljøstyrelsen rapporterer at flyveaske som blir behandlet i Halosep gir et rest-avfall til deponi som inneholder så begrensede mengder tungmetaller at det er i nærheten av å kunne legges på et deponi for ordinært avfall.

5) Fordi behandlet rest-avfall som legges i fjellhallene vil ha en tetthet tilsvarende fjellet rundt. Det betyr at grunnvannet ikke vil trenge inn i avfallet, men vil ta «letteste motstands vei» gjennom sprengningsriss/sprekker og randsoner. Trenger ikke grunnvannet inn i den deponerte massen, kan grunnvannet heller ikke bli forurenset.

6) Fordi grunnvannet er svakt basisk og derfor i seg selv ikke kan løse opp deponert materiale.

7) Fordi grunnvannet fra fjellhallene, for å nå ut til Tingvollfjorden, må trenge gjennom 1000 meter tett gneis. Ifølge geologene er gneis en forholdsvis tett bergart, og lekkasjer i denne type bergart vil typisk måtte skje i sprekker. Skulle grunnvann fra fjellhallene trenge ut i Tingvollfjorden må det være minimum én sammenhengende sprekk fra nærmeste fjellhall til fjorden. Fjellsprekkene er undersøkt og analysert av NGU og viser at fjellet er tett. Noen sprekk eller sammenhengende sprekkesystem fra fjellhall til fjord er ikke påvist.

KU identifiser ikke noen drikkevannskilde som resipient for utslipp fra Raudsand-prosjektene og drikkevann vil ikke bli påvirket da det ikke er noen drikkevannskilde ved fjellhallene. Skal vann fra fjellhallene, som ligger 400 meter under bakken, til eksempel nå frem til Raudsandvatnet må grunnvannet renne oppover 400-500 høydemeter gjennom fjellet for å komme frem. Tilsvarende for det høyest liggende dagdeponiet som er planlagt, som ligger lavere i terrenget enn Raudsandvatnet og som i tillegg vil bli liggende ca. 1,5 km unna demningen på Raudsandvatnet. Dagdeponiene bygges etter myndighetenes strenge krav og forskrifter, nettopp for å unngå at sigevann går ukontrollert ut i terrenget. Men, skulle likevel sigevann komme utenfor dagdeponiene, må altså også her vannet renne i oppoverbakke i 1.5 km for å nå Raudsandvatnet. Dette tror jeg er forståelig for de fleste at ikke vil skje.

Utslipp av vann fra Gjenvinningsanlegget, gruvene og dagdeponiene til sjø er beregnet i KU til å ikke forverre tilstanden i fjorden. Vi jobber imidlertid for en løsning som vil innebære et null-utslipp av vann fra prosjektet, noe som vil bety en forbedring av tilstanden i fjorden. Det er motsatt av hva Ødegård påstår vil skje. Min påstand er at realiseres ikke Raudsand-prosjektene vil det ikke skje noen verdens ting som vil bedre tilstanden i fjorden. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Men, dette er bare en påstand fra min side fordi vi ennå ikke vet hva som ligger foran oss. Av de to scenariene vet jeg imidlertid hvilket alternativ jeg ville valgt.

Vil så Raudsand-prosjektene påvirke jordsmonnet vesentlig og negativt? Det er fristende å spørre om hvilket jordsmonn? Gjenvinningsanlegget, kaiområder og tilgang til de nye fjellhallene vi skal bygge, vil være på fjell og steingrunn. Jeg har over vist at det ikke blir noe utslipp fra disse. De områder der man er i nærhet av jordsmonn, vil da måtte være tilknyttet deponiene vi planlegger oppe på Bergmesteren. Eller tenker Ødegård at det vil renne forurenset vann fra fjellhallene tvers igjennom fjellet forbi nabotomten og til Raudsandbygda og kanskje løftes oppover skråningen der?

Den (manglende) muligheten for at deponert rest-avfall i fjellhallene skal komme ut i det fri, til et jordsmonn som ikke er der, sammen med den lave forurensingsgraden som rest-avfallet vil ha, gjør at jeg er uenig i Ødegårds påstand om at jordsmonnet vil få «vesentlig, negativ verknad» som følge av deponering av rest-avfall i fjellhaller.

Vil det så være sigevann fra dagdeponiene til jordsmonnet? Nei, det er nettopp et av målene ved oppbygging av et dagdeponi, å hindre ukontrollert sigevann ut i terrenget. Miljødirektoratet, som øverste statlige fagmyndighet på miljøspørsmål har gitt Bergmesteren Raudsand tillatelse til Deponi 2 og har derigjennom gjort sin faglige vurdering av at den beskrevne oppbygningen av Deponi 2 er i tråd med gjeldende lov- og forskriftskrav (forurensingslov og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall). Hadde det vært nevneverdig risiko for forurensing til jordsmonnet ville ikke Miljødirektoratet utstedt slik tillatelse. Miljødirektoratets faglige vurdering mener jeg har betydelig større vekt, enn Ødegårds påstand om det motsatte.

Hva så med folket, vil Raudsand-prosjektene få «vesentleg, negativ verknad» for folket, slik Ødegård påstår? Jeg er tilbøyelig til å si – vil skaperverket bli ødelagt? Her er ikke mye fakta som kan oppdrives, verken for den som mener Raudsand-prosjektene er positivt eller for de som er negative til prosjektene. Ett virker imidlertid sikkert sett fra mitt ståsted, og det er at den negative omtalen som har blitt Raudsand-prosjektene til del de siste 2 år har bidratt vesentlig mer til å skade Raudsands omdømme enn hva prosjektet i seg selv vil gjøre. Her kan vises til poengtert leserinnlegg fra Marit Rasten Leirvoll i RB 24.2, hvor hun avrunder med at det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten og at det er «nok nå». Når det ellers gjelder spørsmålet om Raudsand-prosjektet vil ha omdømmekonsekvenser mener jeg den nærmeste og beste sammenligningen ligger i sammenligning med dagens anlegg som NOAH har på Langøya i Oslofjorden. Og det Rasten Leirvoll beskriver i nevnte leserinnlegg, etter å ha bodd i en årrekke med utsikt ut mot Langøya, går klart motsatt av det Ødegård påstår. Både langs vestfoldkysten og i Oslo er boliger og hytter som kjent høyt priset, og også besøkt av et stort antall turister. Jeg tror, og her sier jeg tror i mangel av beviselige fakta, at Langøya-situasjonen er vesentlig mer beskrivende for Raudsand-prosjektene enn Ødegård’ scenarie.

Og har så jeg belegg for utsagnene overfor? Ja, det mener jeg. Alt av undersøkelser, vurderinger, analyser og dokumentasjon som er frembrakt i planprosess og KU over de siste 4 år gir belegg for dette, en planprosess som fullt ut, og vel så det, har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type prosjekter. Fullt ut lovmessig og demokratisk. Dette grunnlagsmaterialet ligger åpent og offentlig tilgjengelig på Bergmesteren.no, og det er fritt frem for enhver å gå inn og sette seg inn grunnlaget som Raudsand-prosjektene er tuftet på.

Avslutningsvis vil jeg til det generelle ordskiftet i Raudsand-saken, og ikke som kommentar til Ødegård, gjengi noen tanker generalsekretær Roar Hansen i Norsk Forening for Farlig Avfall har i Avfallsbransjen.no 27.2.2020 og som jeg mener gir grunnlag for refleksjon.

«Nettroll, angstpushere, kunnskapsløse, klimafornektere og populister i samfunnsdebatten er dessverre i ferd med å ødelegge folks forståelse av en kompetansekrevende bransje som Norge og miljøet er totalt avhengig av, sier generalsekretær Roar Hansen i NFFA til avfallsbransjen.no.

Han mener løsrevne insinuerende momenter nærmest framstår som injurierende for en hel bransje.

– Det er ikke farlig avfallsbransjen som skaper det farlige avfallet. Det er vi som sørger for en trygg destruering av det, sier Hansen.

Han viser til folks bilde av farlig avfall som tønner med gift som ligger på en søppelplass. Dette er et vrengebilde av virkeligheten som det er vanskelig å snu, men at politikerne har et særskilt ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre. Noen av påstandene som er fremmet i sosiale medier er helt horrible. Når politikerne lar seg bruke, så blir det et demokratisk problem, mener han.

-Vår bransje tåler all verdens kritiske blikk, men politikerne må nå innse at insinuasjoner, ukunnskap og konspirasjonsteorier kan forårsake at Norge kan miste kompetansemiljøer som er avgjørende for den sirkulære økonomien. Vi som håndterer farlig avfall tilser at miljøgifter tas ut av kretsløpet og ikke gjenbrukes slik at de fortsatt utgjør en fare for samfunnet. Uten å gå inn på de spørsmålene som nå stilles miljøvernministeren, er de dessverre basert på manglende forståelse for det strenge regime vår bransje er underlagt. Selvsagt er bl.a. kontroller, tilsyn, myndighetsrapportering, prøvetaking, eksport- og importtillatelser en del av hverdagen til oss som håndterer farlig avfall. Vi er trolig en av de mest gjennomregulerte bransjer i Norge, med strenge regelverk og forskriftskrav om å kunne fremvise dokumentert kompetanse på høyt utdanningsnivå som grunnlag for våre driftstillatelser, sier Hansen»

John Strand, Styreleder Bergmesteren Raudsand AS

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/02/Ordskifte-med-Knut-%C3%98deg%C3%A5rd-om-Raudsand-jord-vann-og-folk-%E2%80%93-og-Volva-21228882.ece

Veidekke presser departementet

Veidekke presser departementet ved å bruke Byggenæringens Landsforening (BNL). Veidekke er medlem i foreningen. BNL ringer og sender mail til statsekretæren i departementet med Veidekkes fremstilling av saken. Veidekke er opptatt av å få departementet til å ta en avgjørelse før Molde kommunestyre behandler saken.

Mail fra administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening til statssekretæren i Kommunaldepartementet hvor de fronter Veidekkes interesser av å få vedtatt planvedtaket.

Samarbeid Molde kommune og Veidekke

Veidekke sender mail til BNL samme dag som interpellasjonen om omgjøring av planvedtaket vart trekt. Denne informasjonen MÅ være kommunisert til Veidekke fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekke skriver i mailen at kommunestyret vil få forelagt saken rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte. Denne informasjonen MÅ komme fra ledelsen i Molde kommune!

Veidekkes uttalelser

  • Prosjektet på Raudsand er avhengig av reguleringsplanen
  • Det er overhengende risiko for at kommunestyret i nye Molde kommune vil få forelagt saken påny rett over nyttår, i et ekstraordinært innkalt møte
  • Dersom KMD på dette tidspunktet ikke har fattet planvedtaket er det en klar risiko for at Nesset kommunestyres planvedtak kan bli omgjort.
  • Omgjøres planvedtaket vil det gi en dramatisk forsinkelse for prosjektgjennomføringen og umuliggjør at et nytt anlegg kan stå ferdig til dagens anlegg på Langøya er full (2024)
  • Staten og næringslivet kan av den grunn bli sterkt skadelidende om KMD utsetter planvedtaket sitt over nyttår.
Mail sendt 17. desember 2019 kl 15:36 fra Juridisk direktør og Konsernadvokat i Veidekke

Veidekke presser departementet ved hjelp av Byggenæringens Landsforening og ledelsen i Molde kommune til å bekrefte reguleringsplanen før kommunestyret får behandlet planvedtaket.

Veidekke anker til Høyesterett

Veidekke krever erstatning fra Rauma kommune for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.

Veidekke anker til Høesterett etter tap i lagmannsretten.

Veidekke Entreprenør er et av Veidekkes selskap som direkte og indirekte står bak utbyggingsplanene for farlig avfall (giftdeponi) på Raudsand. Selskapet tapte en anbudskonkurranse om å bygge helsehus på Åndalsnes. Veidekke tapte søksmålet i Frostating lagmannsrett men respekterer ikke dommen og anker til Høyesterett.

Veidekke krever 25.7 millioner kroner i erstatning av Rauma kommune. Dette er utgifter selskapet ikke har hatt.

Veidekke godtar ikke dommen i lagmansretten hvor kommunen ble frikjent. Veidekke krever erstatning for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.

Miljødirektoratet med pålegg til Veidekke

Veidekke pålegges å avslutte «møllestøvdeponiet» innen 31. oktober 2020. Dette kommer frem i et pålegg av 10. mai 2019. Avslutningen av deponiet skal skje uavhengig av om reguleringsplanen for området blir godkjent.

Miljødirektoratet bekrefter med dette at deponiet kan avsluttes selv om reguleringsplanen ikke godkjennes.

Bilde av møllestøvsekker på Raudsand.
Møllestøvsekkene på Raudsand har ligget lenge i terrenget. Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet bekrefter at det er Veidekke og BMR som holdes ansvarlig for å sikre at møllestøvsekkene ikke medfører fare for forurensning. Veidekke og juridisk direktør prøver å skyve ansvaret over på staten. Miljødirektoratet viser til at Veidekke har et langsiktig leieforhold på eiendommene og dermed «har» forurensningen på eiendommene de har ansvar for. Veidekke må dermed sikre området så det ikke medfører fare for forurensning innen 31. oktober 2020.

Kilde:

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/mai-2019/mollestovsekkene-i-raudsand-ma-tildekkes/

Giftdeponiet i Molde avhengig av import av store mengder farlig avfall

Veidekke skriver i et brev til departementet at anlegget for farlig uorganisk avfall (giftdeponi) på Raudsand er avhengig av import av store mengder farlig avfall. Hvis det ikke tillates import av store mengder farlig avfall er det ikke økonomi i prosjektet.


Forsiden på dokumentet

Informasjon i dokumentet er forsøkt hemmeligholdt av Veidekke og KMD. Nei til Giftdeponi har tilgang til en kopi av originaldokumentet. Juridisk direktør i Veidekke nekter utlevering av dokumentet.

Det forventes ikke tilstrekkelig økonomi i prosjektet uten import.

Utbygger er tydelig på at det ikke er økonomi i prosjektet med bare avfall fra Norge.

Import av 170 000 tonn flyveaske årlig fra Norden og kontinentet

Flyveasken skal hentes fra oppsamlingsstasjoner i utlandet. I Sverige er oppsamlingsstasjoner av denne typen ikke tillatt. En dom i Svea Hovrett 20. desember 2018 setter en stopper for denne typen oppsamlingsstasjoner. Hovrett er det samme som lagmanssretten i Norge.

«Man må ha inn et betydelig volum basisk materiale fra utlandet»

Veidekke vil ta imot over en million tonn (1 000 000 000 kg) årlig eller nesten 5 000 tonn hver arbeidsdag. For å få økonomi i anlegget må det importeres store mengder farlig avfall.


Godt over en million tonn (1 000 000 000 kg) avfall ønskes importert til Raudsand. Dette er i tillegg til avfall fra Norge.

I en tidligere artikkel har vi publisert informasjon fra samme dokument om deponering av store mengder kvikksølvholdig avfall: https://neitilgiftdeponi.com/2018/11/07/deponering-av-store-mengder-kvikksolvholdig-avfall/

Her er dokumentet: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/04/20180919-bmr-kmd.pdf

Varsel om tvangsmulkt på 300 000 til Veidekke fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet med varsel om tvangsmulkt på kr 300 000. Fristen for å avslutte deponi 1 er nå 1. juni 2019.

Miljødirektoratet krever at Veidekke retter opp feilene:

  • deponiet skal bygges opp med tilstrekkelig helning
  • tilfredsstillende gassdrenering
  • tilfredsstillende tetting mot bergvegg

Veidekke har ennå IKKE avsluttet deponi 1. Veidekke fikk en frist med å avslutte deponiet til 1. oktober 2018, hvis deponiet ikke var avsluttet ville de få en mulkt på kr 1 250 000. Miljødirektoratet har frafalt (!) denne mulkten men varsler nå ny mulkt på kr 300 000.

Veidekke fikk på ny utsatt fristen for å avslutte deponiet siden de ikke kunne rette opp i feilene når det er snø. Veidekke skriver i brevet «at de over lang tid har demonstrert vilje til å avslutte deponi 1» og «et vilkår om tvangsmulkt lett kan misforstås av de som ikke ønsker at BMR skal lykkes med å løse forurensningssituasjonen på Raudsand

Vi kan ikke se at Veidekke har «demonstrert vilje» til å avslutte deponiet. Vi har satt opp en oversikt over saksgangen som vi har oversikt over. Det består av 48 dokument som kun omhandler deponi 1. I tillegg til dette kommer det mange e-poster. Å påstå at de vil «løse forurensningssituasjonen på Raudsand» når de planlegger et internasjonalt deponi for farlig avfall på samme sted er en sammenheng som kun selgere forstår.

Saksgang for deponi 1 (utdrag):

  • 1. oktober 2012 – MDIR: Vedtak om nye frister og varsel om tvangsmulkt
  • 7. oktober 2012 – BMR: Plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 sendt Miljødirektoratet
  • 19. mars 2013 – MDIR: Pålegg om avslutningstiltak med frist 1.desember 2013.
  • 22. april 2013 – MDIR: Plan for lukning og etterdrift fra Multiconsult
  • 20. august 2013 – BMR: Anmodning om fristutsettelse
  • 19.november 2013 – MDIR: Utsatt frist fra 1.desember til 1.juli 2014
  • 11. desember 2013 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 14. januar 2014 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • 19. februar 2014 – BMR: Søknad om dispensasjon for deponering av gravemasser fra skytebaneområde
  • 20. mars 2014 – MDIR: Skeptisk til mottak av store mengder organisk materiale
  • 25. april 2014 – BMR: Ikke i stand til å avslutte før utgangen av august 2015
  • 29. august 2014 – BMR: Forslag om å tillate deponering av opptil klasse 5 avfall
  • 3. september – møte BMR – Miljødirektoratet i Trondheim
  • 5. september 2014 – BMR: Juridisk betekning om omgjøringsadgang
  • 24. september 2014 – MDIR: Svar på spørsmål om omgjøringsadgang
  • 5. november 2014 – BMR: Revidert plan for avslutning og etterdrift – deponi 1
  • 3. februar 2015 – BMR: Usaklig forskjellsbehandling
  • 9. februar 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 23. februar 2015 – BMR: Endelig søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 6. mars 2015 – MDIR: Tilbakemelding på søknad om tillatelse til klasse 4 og klasse 5 avfall
  • 1. mars 2015 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • mai 2015 la BMR frem en ny plan i et møte med MDIR
  • 24.juli 2015 – MDIR: Endret pålegget om avslutningstiltak
  • 9. september 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 1. oktober 2015 – MDIR: Dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 17. november 2015 – BMR: Søknad om deponering av 10000 m3 inerte masser
  • 7. desember 2015 – MDIR: Avslag på søknad
  • 25. januar 2016 – MDIR: dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. mars 2016 – BMR: Forslag til akseptkriterier
  • 18. april 2016 – MDIR: Svar på påstand om usaklig forskjellsbehandling
  • 23. februar 2017 – BMR: Tillatelse til midlertidig mellomlagring
  • 6. mars 2017 – BMR: Klage på tillatelse
  • 7. april 2017 – MDIR: Endret tillatelse
  • 3. juli 2017 – MDIR: Ny frist og varsel om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 21. september 2017 – MDIR: vedtak om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 28.august 2018 – BMR: Revidert avslutningsplan
  • 25. september 2018 – Miljødirektoratet på tilsyn
  • 13. oktober 2017 – MDIR: svar på henvendelse om rammebetingelser
  • 8. desember 2017 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. januar 2018 – MDIR: Svar på dispensjonssøknad
  • 3. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med avvik
  • 5. oktober 2018 – BMR: Tilbakemelding til Miljødirektoratet
  • 12. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med pålegg
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Pålegg om opplysninger med frist
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Opplysningene mottatt på frist
  • 18. januar 2019 – MDIR: Vedtak med varsel om tvangsmulkt
  • 8. februar 2019 – BMR: Tilbakemelding
  • 4. mars 2019 – MDIR: Revidert avslutningsplan og varsel om tvangsmulkt
  • 1. juni 2019 – frist for endelig avslutning av deponi 1
  • 1. juli 2019 – frist for sluttrapport med beskrivelse av gjennomførte avslutningstiltak
  • MDIR: Miljødirektoratet
  • BMR: Bergmesteren Raudsand / Veidekke

Deponi 1 drives av Bergmesteren Raudsand AS (BMR). Det har tidligere vært benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og slagg. Saltslagget er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det kan være fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Deponiet dekker et areal på ca. 7000 m2. Total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Avfallet kan danne ammoniakk, fosfin- og metangass i kontakt med vann og er klassifisert som farlig avfall.

Veidekke varsles om tvangsmulkt på kr 300 000

Miljødirektoratet med ny frist for avslutning av deponi 1.  «Deponiet skal bygges opp slik at det får tilstrekkelig helning og flukter med bergskjæringene rundt».

Bildet viser at deponiet ikke «flukter med bergskjæringene». Foto Veidekke

I et brev fra Miljødirektoratet (MDIR) sendt 18. januar 2019 til Veidekke settes det en ny frist for avslutning av Deponi 1. Den nye fristen er 1. mars 2019.

Årsaken er at Veidekke avsluttet deponiet uten tilstrekkelig helning og at det ikke flukter med bergskjæringene. Helningen på deponiet må justeres for å lede bort vann.

Det skal etableres en ny såkalt hulkil oppå den gamle hulkilen. Den gamle var dårlig «dokumentert».

Kanalene for gassen fra deponiet er tett og for å slippe ut gassen skal det lages «lufterør» ned til kanalene.

  • Ny frist for å avslutte deponiet er 1.mars 2019
  • Sluttrapport sendes innen 1.april 2019
  • Tvangsmulkt på kr. 300 000 hvis Miljødirektoratet ikke har mottatt sluttrapport 3 uker etter vedtak

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/01/20190118-mdir-varsel-om-tvangsmulkt.pdf

Veidekke har ikke tillit til Miljødirektoratet

I et brev fra juridisk direktør i Veidekke til  Klima- og miljødepartementet den 8. november 2018 angripes miljødirektoratet for mangelfull og ubalansert utredning.

Sitat fra brevet:

  • «overprøvd og neglisjert av direktoratet»
  • «direktoratet med sin ubalanserte vurdering»
  • «i den grad det ligger noen usikkerhet her ligger dette i forvaltningens evne til effektiv saksbehandling»
  • «forventer at forvaltningen foretar nødvendige prioriteringer»
  • «finner direktoratets utredning ubalansert og misvisende»
  • «de mangelfulle fremstillingene i direktoratets brev»
  • «ikke ivaretatt i direktoratets redegjørelse på en adekvat måte»
  • «viser dette at direktoratet ikke har forstått»
  • «direktoratets ytringer om Raudsand-utredningenes usikkerhet bør etterprøves»
Veidekke_logo

Alt dette er hentet fra brevet sendt fra Bergmesteren Raudsand forfattet av juridisk direktør i Veidekke og viser manglende tillit til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er faglig uavhengig men underlagt politisk styring fra Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet behandler flere søknader fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Flere av disse er på høring. Hvilke fagmiljø er det utbygger mener er objektiv når de underkjenner Miljødirektoratet?

Veidekke med to utgaver av samme dokument

Veidekke leverer to forskjellige «merknader til høringsuttalelser»:

  • En til Klima- og Miljøverndepartementet og til Miljødirektoratet
  • En annen til Nesset kommune

merknader-tiltakshaver

Juridisk direktør i Veidekke har sendt inn merknadene til høringen som de har fått utarbeidet. Som nevnt i en tidligere artikkel skjulte kommunen dette dokumentet. Dokumentet er sendt til Klima- og Miljøverndepartementet og til Miljødirektoratet den 7.9.2018. Dokumentet er tilgjengelig her: Veidekke- merknader

I e-posten som følger fra juridisk direktør i Veidekke står det at innholdet «kan være underlagt taushetsplikt» og at «Informasjon i e‐posten må ikke brukes». Vi velger å publisere oppsummeringen til Veidekke da vi ikke kan se at noe skal være unntatt offentlighet.

Etter at vi publiserte artikkelen lørdag publiserte Nesset kommune sent mandag en oversikt over dokumentene. Dokumentet som er publisert på kommunens nettside er betydelig forskjellig fra dokumentet som er sendt departement og direktorat for nesten fire uker siden. Dokumentet er ikke datert og det finnes ikke noen endringslogg i dokumentet.

At det ikke uttrykkelig gis uttrykk om at det finnes forskjellige versjoner av dokumentet er useriøst. Hvorfor det finnes flere utgaver er vanskelig å forstå. Det siste dokumentet er forøvrig opprettet og/eller lagret av en Seniorrådgiver i Norconsult.