Innlegg

Molde støtter fortsatt Giftdeponi

Molde kommunestyre vedtok å støtte deponi for uorganisk farlig avfall (giftdeponi) torsdag 17. september 2020. Samtidig ville ikke kommunen stoppe et deponi (Deponi 4) som vil legges i et jomfruelig terreng bestående av mye myr på fjellet.

Kommunen vedtok riktignok å si nei til nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall, men dette var allerede avklart fra minister Rotevatn at var uaktuelt. Veidekke kan fortsatt benytte reguleringsplanen til deponi for uorganisk farlig avfall.

Vedtaket om å fortsette med et deponi for farlig uorganisk avfall ble vedtatt med støtte fra:

  • Høyre
  • Venstre
  • et flertall i Krf
  • et flertall i Arbeiderpartiet
  • et flertall i Senterpartiet
  • et mindretall i SV

Frp, Mdg og Rødt var samlet imot.

Kampen mot deponi for farlig avfall fortsetter

Nei til Giftdeponi vil fortsette å kjempe mot deponi for farlig avfall. Import av avfall for deponering på urørte fjellområder er viktig å stoppe. Det vil fokuseres på sak og ikke på personer. Det er feil som ordfører i Molde uttaler at dette vil være en slutt.

Her er hva besøkende som kommer til Molde ser:

Bilde av budskapet
Bildet fra hovedveien

Ord er null – Handling er gull

Motsatt vei vil besøkende til kommunen lese: Ord er null – Handling er gull.

  • Det er bekymringsfullt med politikere som går bort fra valgløfter.
  • Det er bekymringsfullt med feil i saksbehandlingen.
  • Det er bekymringsfullt med forsøk på å hindre et flertall i kommunestyret med feilaktige tolkninger av kommuneloven.
  • Det er bekymringsfullt at utbygger tar seg tilrette med bygging av deponi uten tillatelser.
  • Det er bekymringsfullt med truslene som er fremsatt i saken.

Kampen mot deponi vil fortsette uansett utfall

Vil politikerne stå ved sine lovnader?

Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Tingvollfjorden

Leserbrev fra Styrkar Gagnat

Er det nå i anledning behandlingen av deponisaken på Raudsand at de politiske partiene i Nye Molde kommunestyre skal vise hva de står for i forhold til miljøet nå og for fremtidige generasjoner, og i forhold til egen befolkning og sine naboer som vil bli bli berørt? Vil politikerne som tidligere har flagget sin motstand og blitt gitt tillit av folket stå ved sine lovnader, eller vil de velge ut fra det som nå gavner dem selv og deres egen posisjon?

Gir kommunestyret tillatelse vil det berøre mange på en måte som skaper utrygghet og som skaper mistillit, ikke bare for de som berøres i dag, men også for de som kommer etter oss.

Trygghet og tillit har vært bærende for utviklingen av det gode samfunn vi har i dag, og en svekkelse av dette kan raskt koste oss dyrt. Beslutningen kommunestyret treffer har derfor en større betydning enn det å gi profittører anledning til å drive innbringende og risikofylt virksomhet. Vi er i en tid der økonomer har advart mot at vi kan stå overfor en betydelig økonomiske nedgang, noe som kan skape utfordringer for forsvarlig drift og det å være i stand til å verne miljøet.

Molde kommune har blitt forelagt muligheten for arbeidplasser og inntekter, men har de blitt til del likeverdig informasjon om hvilke kostnader de negative konsekvensene kan ha? Jeg håper alle representantene i Molde kommunestyre har lest og forstått de risikovurderinger som er utarbeidet for de planlagte tiltakene på Raudsand, og forstår hvilket ansvar de har! Nei til deponi ble i alle fall min konklusjon etter å ha lest utredningene!

Vil skalere ned Raudsand-anlegg

Bergmesteren Raudsand informerer Molde kommune om at dei vil skalere ned kraftig det planlagde anlegget for gjenvinning av uorganisk farleg avfall på Raudsand. Dei informerer om dette i forkant av behandlinga i kommunestyremøtet torsdag, og skriv at nedskaleringa i stor grad møter innvendingane mot deponi-planane. Planane var at anlegget skulle kunne ta imot store mengder svovelsyre på Raudsand, men no har den største leverandøren av dette avfallet, Krono Titan i Fredrikstad, funne ei anna løysing enn Raudsand, og dermed kan dei lage eit mindre anlegg, opplyser Bergmesteren.

https://www.nrk.no/mr/vil-skalere-ned-raudsand-anlegg-1.15162061

Molde kommune – fra næringsvennlig til næringsfiendtlig? Veidekke og Raudsand ved en korsvei

Av John Strand, juridisk direktør/advokat, Veidekke ASA

Til ordfører i Molde kommune

Spørsmålet er høyst relevant fordi Molde formannskap, i forbindelse med en «enkel» klagesak på Raudsand hvor kommunestyret har gjort et ulovlig vedtak, med et «knips» innstiller på å sette til side reguleringsplanen for Raudsand. En reguleringsplan som er resultatet av det som må være en av norgeshistoriens grundigste planprosesser, en planprosess som har pågått i mer enn 5 år, med full medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter, det være seg Nesset som vertskommune (da planprosessen startet), naboer, nabokommuner, fylkeskommunen, Regional planforum, fylkesmannen, NVE, NGU, Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Planprosessen fikk, etter et bunnsolid kommunestyrevedtak i Nesset kommune, etter innsigelser fra nabokommunene og etter behandling hos Fylkesmannen og i regjeringskollegiet, endelige løsning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand*» ble vedtatt. Dette har m.a.o. vært en fullt ut demokratisk prosess og helt i tråd med allment aksepterte regler i plan- og bygningsloven, slik Stortinget har bestemt at slike prosesser skal foregå. Dette er hva flertallet i formannskapet mener er riktig å neglisjere, og er en prosess som MDG’ Knut Iversen Fosseide beskriver som en «dårlig prosess». Jeg er dypt uenig. Å sette til side en reguleringsplan som etter en slik prosess nettopp er vedtatt vil reelt sett være misbruk av samfunnets ressurser. Og den negative effekten av dette er at det skapes uforutsigbarhet for næringslivet. Dét reiser ett grunnleggende spørsmål: Kan næringslivet stole på en vedtatt og gyldig reguleringsplan i Molde kommune?

Hvorfor investerer Veidekke så mye tid, penger og ressurser på Raudsand? Jo, kjernen er at vi på Raudsand kan få til ikke mindre enn tre positive virkninger, gjennom ett og samme tiltak. For det første kan vi klare å skape ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand, det i seg selv er kjempespennende i den gamle industribygda! For det andre ivaretar vi miljøhensyn ved å få til en god løsning på den eksisterende forurensingssituasjonen på Bergmesteren og over tid reparere de store terrengsårene som gruvedriften har forårsaket, dét har ingen, verken stat, kommune, private, enn si stortingspolitikere, klart på de over 20 årene møllestøvsekkene har ligget åpnet for vær og vind i deponi 2. Bergmesteren Raudsand har allerede lukket deponi 1, som var en betydelig miljømessig utfordring. Det er ikke deponi 1 lengre. Men, det er nå Raudsand har muligheten for at noe skjer med de synlige dagbruddene. For det tredje, og dét er en forutsetning for de to foregående, vi skaper virksomhet for selskapet som bærer seg økonomisk, vi klarer å skape en +krone for selskapet, noe som Veidekke som børsnotert selskap plikter å gjøre. Alt dette kan vi klare å få til på Raudsand, Men, det betinger at tiltakshaver og kommunen trekker i samme retning. Hvis ikke går det ikke.

Det er dette som står på spill nå, en reell mulighet for å få til vekst og ny bærekraftig næringsvirksomhet på Raudsand. Det er ikke hverdagskost at distriktet får slike muligheter som vi står overfor her. Og det er et lite paradoks, da Midsund bruk sto i fare for å miste 42 arbeidsplasser gikk dagens varaordfører (Sp) på barrikadene og sloss for arbeidsplassene i distriktet (som naturlig og riktig er), men når det kommer til industriarbeidsplasser på Raudsand står Sp og varaordfører på barrikadene for å slåss mot industrietablering og arbeidsplasser i distriktet. Den indre logikken er vanskelig å forstå.

Likevel, når jeg i overskriften skriver «Raudsand ved en korsvei» er det ut fra to forhold. For det første fordi Veidekke har en klar forventning om at planprosesser, beslutninger og vedtak følger norsk lov og at når prosesser er gjennomført i tråd med de lovkrav som gjelder så blir de respektert – av alle. Det betyr en forventning om at Molde kommunestyre respekterer den planprosess og den reguleringsplan som ble resultatet av denne. For det andre fordi investeringer alltid må ha et bærekraftig økonomisk grunnlag og tas dette grunnlaget bort er det selvfølgelig heller ikke eksistensgrunnlag for noen industrietablering.

Svikter disse to forholdene må Veidekke naturligvis vurdere om det fortsatt er økonomisk grunnlag for fortsatt videre investeringer og arbeid med Raudsand-prosjektene, eller ikke. Og en ny, langvarig og kostbar, reguleringsprosess for Raudsand slik formannskapet innstiller på er jeg trygg på at vil bety tap for Veidekke, tap for Raudsand, tap for kommunen og, ikke minst, tap for miljøet – samtidig som Molde kommunes ry som næringsvennlig kommune får en alvorlig knekk. Jeg har større tiltro til Molde kommunestyre enn at dette blir konsekvensen og håper Molde kommunestyre den 17.9 viser at jeg ikke tar feil.

https://www.auraavis.no/molde-kommune-fra-naringsvennlig-til-naringsfiendtlig-veidekke-og-raudsand-ved-en-korsvei/o/5-5-214193

https://www.driva.no/meninger/2020/09/15/Her-er-brevet-Veidekke-ASA-har-sendt-til-ordf%C3%B8rer-Dahl-22671262.ece

Nytt forslag – ingen gjenvinning

I et intervju med Romsdals Budstikke 15. september 2020 kommer Bergmesteren Raudsand med nye opplysninger. Firmaet vil ikke ta imot flygeaske og et resultat er at hele gjenvinningsanlegget (Halosep) faller bort.

Ingen gjenvinning

Bergmesteren Raudsand opplyser i intervjuet at det fortsatt vil være et primæranlegg for farlig avfall fra norsk og internasjonal industri. Det farlige avfallet vil ikke gjenvinnes, men vil lagres i fjellhaller. Dette er uorganisk farlig avfall og giftdeponi er fortsatt en dekkende betegnelse.

Fortsatt deponering av gift i fjellhaller

De nye planene fortsetter med å deponere det giftige avfallet i fjellhaller. Forskjellen nå er at avfallet som vil lagres til evig tid i fjellhallene vil være forholdsvis giftigere.

Vil trekke seg ut hvis de ikke får alle tillatelser

Utbygger vil trekke seg ut hvis de kun får tillatelse til «Deponi 2». I intervjuet uttaler de at manglende tillatelser vil føre til at det ikke forsvarer investeringene. Nei til Giftdeponi antar at utbygger dermed krever tillatelse til å lagre giftig avfall i fjellhaller, hvis ikke trekker de seg ut.

Transport på vei

Utbygger opplyser i intervjuet at kaianlegget utgår. Når kaianlegget utgår vil mange av forutsetningene av transport sjøveien falle bort og en større andel vil transporteres på vei. Det vil også være mange flere båtanløp siden anlegget ikke kan ta imot større båter.

Feil i ROS-analysen

ROS-analysen til reguleringplanen baserer seg på flygeaske og syre. Når dette faller bort kan det kreves ny ROS-analyse. Sammen med en mindre kai faller mye av forutsetningene i reguleringsplanen bort.

Kommunen må vedta et midlertidig forbud inntil de nye planene kan behandles.

Kutter kraftig i deponiplanene på Raudsand

Deponiplanene på Raudsand nedskaleres – avfallsmengde for deponi i fjellet estimeres redusert med 80-90 prosent.

Bergmesteren Raudsand, BMR, hadde mandag styremøte, der framtida for deponiprosjektene på Raudsand var tema. Etter møtet lanserer tiltakshaver nå «Raudsand Versjon 2.0».

– De første planene våre tok utgangspunkt i å dekke Miljødirektoratets etterspørsel for et nasjonalt anlegg. Nå ser vi at markedet er annerledes, derfor har vi de siste månedene jobbet med en tilpasset og nedskalert løsning, sier Geir A. Sørensen i Stena Recycling til Rbnett. Som kjent samarbeider Bergmesteren Raudsand med Stena Recycling og Veidekke om prosjektene på Raudsand.

(Pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22669047.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/09/15/Kutter-kraftig-i-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-dette-droppes-22671214.ece

Hvor stor motstand på Raudsand?

Av Asbjørn Næverlid (utflyttet raudsanding)

Er det de som bor i bygda som eier saken? Jeg brukte to feriedager for å sette meg bedre inn i hva bygdefolket mener. Vil flertallet ha deponi eller vil de ikke ha deponi i bygda si? Etter å ha blitt inspirert av en avisartikkel som konkluderte med at det trolig ikke var så mye motstand mot å få et deponi i bygda.

Jeg har vokst opp der, men har flytta ut. Jeg kjørte/gikk rundt og ringte på og samlet inn underskrifter. Jeg har kanskje en personlighet som vekker tillit og får folk til å slappe av og si sin innerste mening. Flere inviterte meg inn på kjøkkenet/stua. Folk jeg aldri har hilst på, folk jeg ikke har møtt på over 40 år og hus jeg ikke har vært inne i på like lenge, gjorde noe med meg. Jeg glemmer ikke vedkommende som sa: «Kan jeg skrive under 10 ganger?» Som har nær familie som har jobbet sitt yrkesaktige liv bare i Rødsand Gruver.

Og over til folk som er ivrige ja-folk. Og til familier hvor skillet går i ektesenga. Til andre som vegret seg mot å skrive under pga av naboen. Men som likevel heldigvis fulgte sin innerste overbevisning og skrev under. Mye engasjement hos folk altså, både for og imot. Jeg ble glad og inspirert. Glad for at nå det kom fram at det også er mye skepsis og motstand hos bygdefolket. Det er slik det bør være.

Hva ble resultatet? Det bor ca 180 mennesker over 18 år i bygda. Av disse skrev 116 under. Altså nesten 70 %. Hva sier dette? At motstanden er mye større enn jeg trodde. Som nei-mann ble jeg glad inni meg. Hvilket resultat skaper minst sår hos folket? Som trenger kortest tid å gro? Selvsagt et nei til deponi.

Skal man overse denne motstanden? Tre avgjørelsen ned over hodet på folk? Denne bygda er nærmest så liten og så mye utkant som man kan komme i Molde kommune. Men er ikke flertallet sitt syn viktig for det? Hadde vi ganget dette resultatet med 100.000, ville motstanden vært overveldende, ja enorm.

Noe annet som også var påfallende, var hvor mye naboen sitt syn påvirket ens egen mening. Hos flere var bygdefreden det viktigste, derfor ville de ikke skrive under. Dette var jeg klar over. I ei lita bygd, er «bygdedyret» stort. Man styres nærmest av naboen. Men det jeg reagerer voldsomt på, er ufin oppførsel. Så som å gjøre skadeverk og nærmest skremme folk i naboområdet til taushet. Dette er ufint og ikke et demokrati verdig. Dette bør vi være for siviliserte og høflige til!

Torsdag skal denne saken opp i Molde kommunestyre. Og stemmes over. Jeg appellerer til den enkelte politiker om å følge sin og sitt eget parti sitt syn. Og ikke la seg påvirke/presse av andre. Eller drive «hestehandel». Vær stolt over din egen overbevisning. Og tenk som vedkommende innbygger i Raudsand: Får jeg lov å stemme imot 10 ganger!

https://www.tk.no/hvor-stor-motstand-pa-raudsand/o/5-51-863033

https://www.auraavis.no/raudsand-vol-5/o/5-5-214139

Deponisaka på Raudsand er kjempeviktig

– Deponisaka på Raudsand er kjempeviktig her lokalt. I årevis har vi kjempet mot at Møre og Romsdal skal bli en dumpingplass for giftig avfall. Vi ønsker å bevare den flotte naturen vi har her, og jeg håper nå at Molde kommune sørger for å skrote alle disse planene, sier Sylvi Listhaug.

– Det handler om merkevaren Møre og Romsdal, turistdestinasjonen, matfylket – både i blått og grønt – at vi ikke skal ha et giftdeponi midt oppi matfatet vårt.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/15/Dette-vil-Frp-jobbe-for-her-lokalt-22668153.ece

Deponiplanene for Raudsand er inne i en avgjørende fase

«Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier.»

Det ble i sin tid vedtatt en reguleringsplan i tidligere Nesset kommune. Planen legger til rette for

· Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (store fjellhaller)

· Deponier for såkalt ordinært avfall (dagdeponier 1-6) hvor det nå aktuelle deponi 2 er tildekking av de gamle og til dels ødelagte møllestøvsekkene (avfall fra aluminiumsindustrien)

· Mottaksanlegg for bunnaske (400.000 tonn pr. år); noe av avfallet karakteriseres som ordinært og noe som farlig

· Nasjonalt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall (planlagt teknologi fortsatt på teststadiet; ikke utprøvd i industriell skala)

Mye tyder på at så vel sentrale myndigheter som flertallet i Molde kommunestyre nå vender tommelen ned for det nasjonale «giftdeponiet» med tilhørende behandlingsanlegg. Det er en svært gledelig utvikling, og som er et resultat av stor og massiv motstand i lokalsamfunnet samt faglige vurderinger.

Giftfritt Molde registrerer imidlertid at det i kommunen fortsatt arbeides for at planene for de enorme dagdeponiene 1-6 skal opprettholdes. Det er viktig å være klar over hva dette innebærer. Det er snakk om enorme mengder med avfall som skal dumpes over store områder på Raudsand i Molde kommune. Noe av avfallet som skal tas imot, karakteriseres som farlig i henhold til opplysninger fra Miljødirektoratet. Tiltaket forsøkes «ufarliggjort» gjennom betegnelsen ordinært avfall.

Hele planområdet utgjør i henhold til planbeskrivelsen 2.000 mål eller 350 fotballbaner for å gjøre størrelsen mer tilgjengelig for folk.

Vi registrerer med stor bekymring at mange av Moldes politikere fortsatt ikke synes å forstå omfanget, kompleksiteten eller konsekvensene av avfallslagring i store dagdeponier. Samlet volum/kapasitet for dagdeponiene alene utgjør 6 millioner m3.

Selv om tiltakshaver viser til etterfylling og tilsåing med jord slik at det hele skal se pent ut på overflaten, forandrer ikke dette realiteten, nemlig at under det «grønne teppet» ligger fortsatt enorme mengder avfall. Avfall av uviss karakter som blir liggende der inn i evigheten.

Etter vår oppfatning påhviler det nå våre folkevalgte i Molde kommune, som ombud for sin befolkning, å ta kloke og miljømessig bærekraftige avgjørelser i denne saken i kommunestyre-møtet torsdag 17. september. Vi ber om at dere kjenner på det store ansvaret på vegne av innbyggerne i egen kommune og i alle berørte nabokommuner.

At en aktør som representerer storkapitalen og der de fleste eierselskapene har hovedkontor utenlands, nærmest skal kunne presse gjennom et høyrisikoprosjekt som Raudsand ut fra trusler om erstatningskrav, blir kraftig kost i et demokrati. Landets fremste jurister på forvaltningsrett har vurdert deres trusler som grunnløse og slått fast at de ikke vil føre frem, gitt at kommunestyret gjør vedtak som er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Vi oppfordrer Molde kommunestyre til å sette en endelig stopper for planene om etablering av enorme giftdeponier på Raudsand – enten de er tenkt lagt under jorda, eller oppå. Ta grep nå og sørg for at reguleringsplanen tas opp til ny vurdering.

Molde, 13. september 2020

Organisasjonen Giftfritt Molde

Lodve Solholm styreleder

Stig O. Jacobsen – nestleder

https://www.driva.no/meninger/2020/09/14/Deponiplanene-for-Raudsand-er-inne-i-en-avgj%C3%B8rende-fase-22665249.ece

Kommunen overser rekkefølgekrav – fører til ulovlig vedtak om deponi

Reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand har et rekkefølgekrav som må oppfylles før tillatelse gis til Deponi 2. Rekkefølgekravet i reguleringsplanen er ikke behandlet i saksframlegget. En sak om tillatelse som mangler oppfølging av et rekkefølgekrav fører til en ugyldig byggetillatelse.

Molde kommunestyre skal behandle tillatelse til Deponi 2 i kommunestyremøte 17. september 2020. I reguleringsplanen som ble stadfestet av departementet er det et rekkefølgekrav som ikke er med i saken. Rekkefølgekravet 9.4: «Før nye tiltak innenfor … Deponi 2 … igangsettes skal effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp«. Nei til Giftdeponi finner ikke at disse undersøkelsene finnes i forslaget i kommunestyresaken. Et vedtak som ikke tar hensyn til et rekkefølgekrav er ulovlig og fører til ugyldig byggetillatelse.

Departementet

Departementet (KMD) og minister Astrup har også omtalt forholdet om utslipp i godkjenningen av reguleringsplanen: «Det skal og dokumenterast kva effekt utslepp i fjorden vil ha for vassførekomsten» – «før det vert gjeve løyve til nye tiltak innanfor planområdet«.

Vedtaksbrevet fra minister og departement.
Punkt i departementets vedtaksbrev om at utslippene til fjorden.

Plan- og bygningsloven

I plan og bygningslovens formål er hensynet til miljø, vern av ressurser og langsiktige løsninger viktig. Konsekvenser for miljøet skal beskrives. Dette forsterker viktigheten av å følge rekkefølgekravet.

  • Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner
  • Tiltak skal utføres forsvarlig
  • Det skal legges vekt på langsiktige løsninger
  • Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives

Rekkefølgekrav

Rekkefølgekravene skal behandles før tillatelse gis. I denne saken er rekkefølgekrav 9.4 ikke behandlet. Det er Bergmesteren Raudsand som må søke om dispensasjon fra å følge rekkefølgekravet. Bergmesteren Raudsand har ikke søkt om dispensasjon. Det er kommunen som har ansvaret for å utrede saken forsvarlig før det gjøres vedtak. Her er ikke saken forsvarlig utredet av kommunen.

  • Rekkefølgekravet knyttes til igangsetting/byggetillatelse.
  • Rekkefølgekrave skal hindre at utbygging gjennomføres før vilkårene er oppfylt.
  • Rekkefølgebestemmelsene er bindende for kommunen.

Miljødirektoratet

Selv om Miljødirektoratet har gitt tillatelse til Deponi 2 fratar det ikke kommunens plikt å behandle rekkefølgekravet. Det er kommunen som er ansvarlig for å følge plan- og bygningsloven. Det er ikke utredet hvordan utslippene fra deponiet påvirker fjorden. Denne mangelen er også påpekt av Miljødirektoratet.

Ugyldig byggetillatelse.

Et vedtak som ikke tar hensyn til et rekkefølgekrav er ulovlig og fører til ugyldig byggetillatelse.

Dokument:

Vedtatte planbestemmelser – oppdatert 6. mars 2020 (8 sider – 1.2 MB). Rekkefølgekrav på side 7 – 8:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20200306-planbestemmelser_bmr_270319_060320.pdf

Vedtaksbrev fra KMD 6. mars 2020 (8 sider – 0.1 MB):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/vedtaksbrev-raudsand-kmd-6.-mars.pdf

Saksframlegg til kommunestyremøte 17. september 2020 (262 sider – 41 MB):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20200917-innkalling_-molde-kommunestyre-17.09.2020.pdf

Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?

Ved Høyesterettsdom HR-2012-01254-A ble det fastsatt at i de tilfellene der forurenser ikke er solvent, så er grunneier pliktig til å bekoste opprydning av miljøforurensing. I dag er staten grunneier av mye forurenset grunn på Raudand. Er det miljømessig forsvarlig å overlate dette opprydningsansvaret til en privat profittmaksimerende virksomhet? 

Det vil utvilsomt være en økonomisk risikosport for Molde kommune å tilrettelegge for at staten avhender de forurensede områdene på Raudsand. Forutsatt kommunal tilrettelegging for fremtidig giftdeponi på Raudsand, så er det sannsynlig at staten selger sine forurensede eiendommer på Raudsand. Dersom staten selger sine eiendommer på Raudsand, så blir staten samtidig kvitt opprydningsansvaret. I et tenkt tilfelle der et nasjonalt giftdeponi blir etablert på Raudsand, så er det sannsynlig at dette området får tilført enda mer forurensing enn hva som er der i dag. De nye industriherrene på Raudsand kommer trolig til å sørge for å få høye lønninger og god profitt på sine investeringer. Det ligger imidlertid i sakens natur at det farlige avfallet vil komme til å ligge på Raudsand i et evighetsperspektiv. Det vil derved være behov for å sikre området mot avrenning ned til Tingvollfjorden i et evighetsperspektiv. En dag i fremtiden så kommer deponikapasiteten på Raudsand til å ta slutt, og da stopper også inntektene opp. Ved inntekstfrafall så er det sannsynlig at virksomheten og grunneieren går konkurs. –Hvem sitter da med «Svarteper» og opprydningsansvaret av miljøforurensingen? 

Advokatselskapet Wikborg Rein hadde 22. april 2016 en presentasjon, “Miljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?”, hvorfra siteres:“I den grad avfall/forurensning utgjør en fare vil det være offentlige organers ansvar å besørge tiltak for opprydding/fjerning/behandling, uavhengig om kostnadene i siste instans kan veltes over på noen andre. I den grad kostnaden ikke kan kanaliseres til en privat part, er det allmennheten som blir sittende med «Svarteper».” 

Av forurensingsloven § 81 følger at det er kommunen som er forurensningsmyndighet på kommunalt nivå. Det er mye som taler for at det ved en eventuell fremtidig konkurs er Molde kommune som må overta opprydningsansvaret for forurensningen på Raudsand. Spørsmålet er:

  • Hvor fornuftig og fremtidsrettet er det av politikerne i Molde kommune gjennom sine kommunale reguleringer å legge til rette for et statlig salg av eiendommene på Raudsand?

«Karma vil bite dere bak, vær trygg», sto det i en tekstmelding fra en tidligere minister i Norge.

Det vil være svært lite fremtidsrettet dersom politikerne i Molde tilrettelegger for et statlig salg av eiendommene på Raudsand. Etter at industrivirksomheten har gått konkurs så er det sannsynlig at Molde kommune vil bli påført årlige utgifter i millionklassen, dette i et evighetsperspektiv. I et slikt tilfelle der det ikke eksisterer noen grunneier, får Molde kommune opprydningsansvaret, og må altså finansiere all etterdrift og vedlikehold.


Kilder:

Høgsteretts dom, 18.06.2012, HR-2012-01254-A, (sak nr. 2012/285)

https://www.domstol.no/Enkelt-domstol/hoyesterett/avgjorelser/2012/hoyesterett-sivil/forurensningsmyndighet/  

Wikborg ReinMiljøproblemer i konkurs – hvem sitter med «Svarteper»?Naturressurslunsj 22. april 2016

https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/naturressurs/interne/2016/2016-04-21-presentasjon—miljoproblemer-i-konkurs—endelig-versjon.pdf

Miljøvennlug hilsen,

Norges Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv, Perly Grande og Trygve W. Moxness

Tillatelse til farlig avfall

400 000 tonn bunnaske årlig til Raudsand. Ordinært eller farlig avfall. Mengden tilsvarer 100 båtanløp på Raudsand. En stor del fra England og resten av Europa. Godkjent av Miljødirektoratet – gir Molde kommune tillatelse?

Reguleringsplan

Deponiplanene på Raudsand består av mange element. Dagens reguleringsplan gir utrolig mange muligheter for Veidekke. Kommunen har få muligheter til å bestemme hva som skjer på Raudsand uten å forandre reguleringsplanen. Hvis kommunen ønsker en kontroll må kommunen ta opp reguleringsplanen til behandling.

Bunnaske og farlig avfall

Utbygger med sine våpendragere selger inn at saken nå gjelder vedtak om ordinært avfall. Dette er feil. Utbygger har tillatelse til mottak av farlig avfall.

Miljødirektoratets tillatelse fra 30. august 2019.

Enorme mengder

Det er enorme mengder det er snakk om. Bare når det gjelder tillatelsen til bunnaske gir denne en mulighet på inntil 400 000 tonn per år eller 2 000 tonn per dag. Det er antagelig ikke gjennomførbart å frakte massene opp i fjelldeponiene på vinteren så mye av arbeidet må gjennomføres sommer og høst. Hvis en antar at en båtlast kan ta 4 000 tonn gir det 100 båtlaster årlig.

Bunnaske

Bunnaske er tidligere karakterisert som ordinært avfall. Nye retningslinjer fra EU viser til at bunnaske må vurderes som miljøskadelig (HP 14). Mye av bunnasken vil muligens karakteriseres som farlig avfall. Bunnaske er askerester som samles opp fra bunnen av brennkammeret til forbrenningsanlegget. Hvorvidt bunnaske er farlig avfall eller ikke, vil avhenge av hva som er forbrent i forbrenningsanlegget

Transport med båt

Bunnasken må transporteres med båt til Raudsand med tilhørende miljøutslipp. Denne transporten bryter med prinsippet om at avfallet skal behandles i nærheten av hvor avfallet oppstår. Bare for bunnaske vil det være et stort antall båtanløp. Det er ikke kjent returfrakt fra Raudsand og båtene vil dermed gå tomme.

Bingsa i Ålesund

Mye av avfallet i Møre og Romsdal håndteres på forbrenningsanlegget i Bingsa i Ålesund. Bingsa håndterer 20 000 tonn bunnaske årlig og håndterer bunnasken lokalt.

Internasjonalt

For å få tilgang til bunnaske vil utbygger hente inn aske fra Europa. I følge et intervju i Romsdals Budstikke 15. september 2018 vil det være aktuelt å ta imot bunnaske fra hvilket som helst av 2 900 anlegg som produserer bunnaske i Europa.

Tidligere artikler om bunnaske:

https://neitilgiftdeponi.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/24/bunnaske-skal-transporteres-over-lange-avstander-miljodirektoratet-mener-det-ikke-medforer-unodvendig-transport/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

Bildet er fra anlegget til Bingsa i Ålesund

Tillatelse fra Miljødirektoratet 30. august 2019:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/09/20190830-miljodirektoratet-bunnaske-tillatelse.pdf

Slik svarer Fylkesmannen etter Raudsand-klage

Kan kommunestyrerepresentanter legge fram sakspapir – og blir de i så fall inhabile? Nå har moldepolitikerne fått Fylkesmannens svar.

(pluss-artikkel)

– Det er bare om den folkevalgte har behandlet saka som ansatt, at vedkommende blir inhabil. At en representant legger fram saksdokument, medfører ikke i seg selv inhabilitet. 

………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/09/12/Slik-svarer-Fylkesmannen-etter-Raudsand-klage-22624365.ece

En død djevel

Nei til Giftdeponi stoppet for 14 dager nettsiden. En av grunnene til at siden ble stoppet var mange usaklige angrep. I dag lørdag 12. september startet siden opp igjen etter gjentatte oppfordringer. Og hvilken «brennhet» velkomst!

På siden «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser i Nesset» orienterte administrator om at siden er oppe igjen.

En død djevel. Brent.

Kort tid etter dukket mobben opp med kommentaren «Som om djevelen ble levende begravd og vekket – Jeg ser for meg en død djevel. Brent. og asken utover i hagen til Dahl«.

En annen følger opp: «Umm, jeg har opp til flere ganger lastet Big Bags til Langøya som har bestått av aske fra brente, kremerte lik

Sosialist og svindlere, Opdøl og Reitgjerdet

Videre oppfølging i tråden omtaler «en tullete sosialist«, «sykebil kjapt til opdøl«, «ingen svindlere er fredet» og «Reitgjerdet er et alternativ«

Det er bekymringsfullt at mange leser kommentarene uten å reagere. Administrator kan være unnskyldt, av erfaring er det umulig å følge opp innlegg 24 timer i døgnet.

Skjebnetid for deponisaken

Av Torbjørn Polden

Torsdag den 17. september skal Molde kommunestyre ta stilling til om arbeidet med Deponi 2 kan fortsette og om det skal utarbeides ny reguleringsplan. Hvis vedtaket i formannskapet om å utarbeide ny reguleringsplan blir videreført av kommunestyret, har tiltakshaver signalisert at dette vil bety kroken på døra for en videre satsing på Rausand – med de konsekvenser dette vil medføre for kommunen.

Undertegna har i flere leserinnlegg prøvd å signalisere hva denne saken dreier seg om. Å forvente at alle vil være enige i mine vurderinger er selvfølgelig urealistisk. Motstanderne av prosjektet har stadig vekk gjentatt sine udokumenterte påstander. Påstander som merkelig nok har hatt større gjennomslagskraft hos politikerne enn de analysene som er utarbeidet av de beste fagmiljøene i Norge. For meg er disse analysene tilstrekkelig dokumentasjon.

Med forbehold om at noen har en annen agenda, må en del politikere ta innover seg at de er ført bak lyset av sterke krefter blant motstanderne. Det er nå på tide å legge de reelle problemstillingene til grunn når det skal gjøres vedtak. Et ja til ny reguleringsplan er et nei til videre utbygging på Rausand. Om det blir et ja, betyr det i klartekst at politikerne i Molde kommune ikke vil ha disse arbeidsplassene. Det er det som blir stående som ettermæle.

Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre til å gå inn for å videreføre arbeidet med Deponi 2, og la være å gjøre noe med reguleringsplanen. Det er riktig nok skissert hvilke planer tiltakshaver har for en utbygging, men dette er ikke omsøkt enda, og en vet derfor ikke konkret hva dette vil innebære. Å gå inn for en ny reguleringsplan uten at en vet sikkert hva en utbygging vil gå ut på, vil etter min mening være helt meningsløst. Når dette blir en realitet vil alle forhold bli klargjort, og politikerne får rikelig tid til å behandle dette. Nå blir det bare skyggeboksing. Eller kanskje slik som faren som regnet med at sønnen ville komme til å gjøre noe galt, og ga ham juling på forskudd.

https://www.auraavis.no/skjebnetid-for-deponisaken/o/5-5-212907

https://www.driva.no/meninger/2020/09/11/Skjebnetid-for-Deponisaken-22649798.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/09/14/Skjebnetid-for-deponisaken-22660084.ece