Innlegg

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Interpellasjon frå Rødt til kommunestyremøtet 17. juni

Morten Walløe Tvedt (R) med interpellasjon til kommunestyremøtet 17. juni 2021

Rødt Molde ønsker at ordfører redegjør i kommunestyret for når Molde kommune vil starte en omregulering av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. I kommunestyremøtet den 17. september 2020 ble posisjonens forslag om at Molde kommune ikke ønsker nasjonalt deponi med fjellhaller vedtatt. Rødt Molde etterlyser konkrete skritt for å gjennomføre de nødvendige omreguleringer som sikrer kommunestyrets vedtak.

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir tiltakshaver en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren/Veidekke søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra ordføreren om når en slik omregulering skal settes i gang, og etterspør en klar plan for fremgangsmåte for en omforent og rask reguleringsplanprosess.

Forslag til vedtak fra Rødt:
Kommunedirektøren setter straks i gang omregulering, i dialog med tiltakshaver, av området i reguleringsplan for Raudsand fra riksvei 666 ned til og ut i fjorden, samt planene som gjelder under bakken, slik at reguleringsplanen ikke lenger åpner for etablering av nasjonalt deponi ihht tidligere vedtak i kommunestyret.

Utslipp av kvikksølv til fjorden uten tillatelse

Real Alloy har ikke tillatelse til å slippe ut kvikksølv. Bedriftens egne målinger viser kvikksølvutslipp, men rapporterer ikke utslippet til Miljødirektoratet.

Gjeldende utslippstillatelse fra Miljødirektoratet

Ingen tillatelse

Bedriften har siden 2012 ikke tillatelse til utslipp av kvikksølv (Hg). Real Alloy klagde på utslippstillatelsen høsten 2020 med fokus på pH og kobberutslipp. Utslippsgrensen for kvikksølv var ikke påklaget. Bedriften måler utslipp av kvikksølv høsten 2020, men unnlater å opplyse Miljødirektoratet om utslippet.

Målinger utført av Real Alloy utført 26. november 2020 av prosessvannet til fjorden. Målingene er innsendt NIVA og publisert i et forslag til overvåkingsprogram.

Ikke rapportert avvik på utslippstillatelsen

Miljødirektoratet skal følge opp overskridelser av utslippstillatelsen. Real Alloy har utslippsvann med alt for høy pH som direktoratet meldte avvik på. Utslippet av kvikksølv er ikke innrapportert og er derfor ikke behandlet. Utslippsmålingene finnes i et notat fra NIVA. Målingene er innsendt til NIVA 21. desember 2020 av en leder i Real Alloy. Målingen er utført i november 2020.

Ingen kontroll

Miljødirektoratet «stoler» på egenrapportene til bedriftene. Det er ingen kontroll av utslipp som ikke oppgis. Miljødirektoratet gjennomfører ikke uanmeldte kontroller eller målinger. Direktoratet sjekker ikke om målingene stemmer med hva som er rapportert inn.

Folkehelsebekymring

«Kvikksølv slippes ut i miljøet, og dette kvikksølvet kan fortsette å sirkulere fritt i tusenvis av år. Kvikksølv i vann og sedimenter er hovedbekymringen, ettersom det er i en svært giftig form og kan lett tas opp av dyr og dermed finner veien til den menneskelige næringskjeden. Verdens helseorganisasjon har identifisert 10 kjemikalier av stor folkehelsebekymring og fire av disse er tungmetaller: kadmium, kvikksølv, bly og arsenikk.»

Kilde: https://www.eea.europa.eu/no/articles/kvikksolv-en-vedvarende-trussel-for

Skifte av styreleder

Foto: John Strand orienterer Nesset kommunestyre

Bergmesteren Raudsand skifter styreleder. John Strand har jobbet som styreleder siden 2014. Strand som har jobbet tett sammen med Storvik om planene med giftdeponiet slutter nå som styreleder i selskapet. Strand fortsetter som styremedlem. Det er Kari Berntsen fra Jar som tar over som ny styreleder. Tidligere gikk Harald Storvik av som daglig leder og sluttet i styret Bergmesteren Raudsand.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/24/storvik-forlater-styret-i-bergmesteren-raudsand/

Alle nøkkelpersonene ute

Med forandringene i styret og ledelse er alle som frontet planene om giftdeponi ute. Veien videre for deponiplanene er usikkert. John Strand tiltrådte som styreleder 6. september 2014.

Kilde:

https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20210000219948&sokeverdi=988408999

Bøller prøver å skremme oss til stillhet

Deponimotstander Perly Grande Eikås i Nesset opplever en rekke personangrep på grunn av sin motstand mot etablering av giftdeponi på Raudsand.

Perly Grande Eikås: Det er trist og det er ondt. Det er et angrep på ytringsfriheten.

Postkasse er knust, fyrverkeri avsatt på riksvegen i 80 sona den 26. oktober, da reguleringsplanen ble vedtatt i Molde kommune, like ved hestebeite og nå stygge personkarakteristikker skrevet i all offentlighet på kommuneveg i Eidsvåg. Eikås sier det tar på å være under stadig angrep for sitt standpunkt.

https://www.driva.no/nyheter/2021/05/30/B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24041636.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/06/01/%E2%80%93-B%C3%B8ller-pr%C3%B8ver-%C3%A5-skremme-oss-til-stillhet-24050690.ece

Real Alloy øker utslippene

Real Alloy på Raudsand øker utslippene av miljøgifter til fjorden. Miljødirektoratet melder avvik på pH i utslipp av prosessvannet og bedriften ber direktoratet om lov til økte utslipp i fjorden. Utslipp av Kobber og Suspendert stoff viser en betydelig økning i forhold til tidligere år. Økning i utslippet fører til at miljømålene for fjorden ikke kan nås.

Utslippet av suspendert stoff 325 % over tidligere tillatelser

Tillatelsen til Real Alloy for utslipp av Suspendert stoff var i tillatelsen frem til 2020 på 27 000 kg. I 2020 oppgir bedriften et utslipp på 87 800 kg, 325 % over tidligere tillatelse. I 2019 rapporterte Real Alloy et utslipp av Suspendert stoff til fjorden på 37 940 kg, 141 % over gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av suspendert stoff, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

. Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Kobber

Utslipp av Kobber til Tingvollfjorden er en av hovedårsakene til den dårlige miljøtilstanden. Utslippene av Kobber fra Real Alloy i 2020 var på 1170 kg, nesten dobbelt så mye som utslippsgrensen på 600 kg. Utslippsgrensen på 600 kg var gjeldende frem til 10. september 2020. Miljødirektoratet vedtok den samme grensen på 600 kg noe som Real Alloy sendte inn en klage på. Miljødirektoratet ga den 22. januar 2021 bedriften en ny tillatelse uten begrensning i utslippet av kobber, men Miljødirektoratet har gitt bedriften pålegg å utrede at utslippet ikke er skadelig for fjorden.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Bly

Grensen for utslipp av bly er på 4 kg årlig. Utslippet i 2020 var 3,4 kg med høyeste målte verdi på 3,72 kg noe som er like under utslippsgrensen og viser en økning i utslippene de siste årene.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Natrium

Utslipp av Natrium viser en markant økning i 2020 til 6 860 tonn, en økning fra 2019 med 14 ganger (1400 %). I 2019 var utslippet av Natrium på 489 tonn.

Kilder: Real Alloy og Miljødirektoratet

Utslippstillatelse for 2020

Miljødirektoratet bestemte den 10. september 2020 utslippsgrensene for Real Alloy. De pålegger bedriften en «utredning om reduksjon av utslipp«. Bedriften klagde på utslippstillatelsen og krever økte utslippsgrenser.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 10. september 2020

Utslippstillatelse med tilbakevirkende kraft

Miljødirektoratet vedtok den 22. januar 2021 ny utslippsgrense med tilbakevirkende kraft gjeldende fra 10. september. Denne tillatelsen inneholder ikke en utslippsgrense for Kobber og Suspendert stoff. Hvis ikke Miljødirektoratet har gitt tilbakevirkende kraft på utslippstillatelsen vil utslippet av kobber og suspendert stoff vært et brudd på forurensningsloven.

Miljødirektoratets utslippsgrense datert 22. januar 2021

Uklar miljøgevinst

Miljødirektoratet mener de gamle utslippsgrensene har en uklar miljøgevinst og medfører en urimelig kostnad for Real Alloy. Hvorfor denne kostnaden er større nå enn tidligere år er ikke beskrevet. En økning i utslippsgrensene uten en utredning av miljøpåvirkningen i fjorden er uvanlig.

Miljødirektoratets 22. januar 2021

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med miljøgifter. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Miljødirektoratet merker innsynskrav som søppelpost

Nei til Giftdeponi sendte flere innsynskrav til Miljødirektoratet i april 2021 og sendte klage i mai på manglende svar. Innsynskravet gjaldt egenkontrollrapporten for Real Alloy for 2021 og noen andre dokument. Miljødirektoratet sendte ikke dokumentene da de hadde merket e-postene som søppelpost, men måtte sende dokumentene etter klage.

Mail fra Miljødirektoratet etter klage på manglende dokumentinnsyn

Egenkontrollrapporteringen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten i utslippstillatelsene.

Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de stoffer som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante stoffer.

Klage på manglende innsyn

Nei til Giftdeponi sendte to klager til Miljødirektoratet på manglende innsyn. Direktoratet skal sende svar på innsynskrav etter 1-3 dager. Klagene gjaldt flere dokumenter som omhandler utslipp til fjorden.

Direktoratet merket innsynskravene som søppelpost

Miljødirektoratet svarte på klagene med tilbakemelding om at innsynskravene var merket som søppelpost. Direktoratet sendte dokumentene etter klagene.

Dokumentene viser en økning i utslippene

Egenkontrollrapportene viser en økning i utslippene og Miljødirektoratet påpeker avvik på pH-nivået på prosessvannet som bedriften slipper ut i fjorden. Den høye verdien på pH til prosessvannet er dødelig for fisk og bunndyr.

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/24/avvik-i-utslippstilatelsen/

Avvik i utslippstillatelsen

Miljødirektoratet: Real Alloy bryter utslippstillatelsen. Direktoratet ser alvorlig på avviket og pålegger bedriften tiltak for å holde seg til tillatelsen.

Miljødirektoratet melder avviket i en tilbakemelding på egenkontrollrapporten fra Real Alloy for 2020. Et avvik defineres som brudd på gjeldende lover og forskrifter.

Real Alloy sitt utslipp av prosessvann til Tingvollfjorden overskred utslippstillatelsen på pH og Miljødirektoratet kaller overskridelsen et avvik. Middelverdien som er målt er på 10,5 og høyeste måling på 10,7. Utslippet skulle ha en pH mellom 7,5 og 10. Miljødirektoratet ser alvorlig på at utslippet avviker fra tillatelsen.

Miljødirektoratet forutsetter at Real Alloy iverksetter tiltak for å overholde utslippstillatelsen og behandle avviket. Miljødirektoratet skriver i sin tilbakemelding at de muligens vil følge opp avviket ved neste tilsyn.

Umiddelbar produksjonsstopp på Raudsand og Rød hvis ikke Miljødirektoratet øker tillatelsen til utslipp

Real Alloy Germany GMBH krever en økning i tillatelsen til å slippe ut prosessvann med høy pH. Nåværende utslippstillatelse vil føre til store økonomiske problemer på Raudsand. Siden produksjonen på Rød er avhengig av å sende saltslagget til anlegget på Raudsand vil også anlegget på Rød rammes umiddelbart og vil føre til produksjonsstopp på begge plassene.

Flere store utslipp på samme plass

Utslippet fra Real Alloy er i samme rør som Deponi 1 og Deponi 2 til Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Gruvegangene som er delvis fyllt med farlig avfall har også samme utløp sammen med utslipp fra avfall i det ulovlige Deponi 3. Utslipp fra Real Alloy og deponiene har to forskjellige utslippstillatelser men sendes ut i fjorden i på samme plass.

Påvirkningen på fjorden vurderes som egne utslipp men bør vurderes samlet. Reaksjoner som kommer av miksing av forskjellige tungmetaller fra deponiene og det alkaliske prosessvannet fra Real Alloy er ikke vurdert. Real Alloy har også store utslipp av tungmetaller i det samme røret.

Tidligere artikler:

Real Alloy på Raudsand krever økte utslipp:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/02/28/real-alloy-pa-raudsand-krever-okte-utslipp/

Febrilsk tildekking:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/06/23/febrilsk-tildekking/

Ulovlig deponert avfall

Deponi 3 er et planlagt deponi på fjellet på Raudsand. Det er allerede ulovlig deponert avfall i rasområdet som er planlagt til deponi. Myndighetene har ikke kunnskap om hvilket avfall som finnes i deponiet. Veidekke ønsker å kjøpe eiendommen, men vil ikke ta ansvar for hva som finnes i gruvene.

Bilde av ravinen hvor det planlegges deponi. Rasområdet er i området hvor det er ulovlig deponert avfallsmasser av ukjent kvalitet.

Rasområde

Deponi 3 ligger rett vest for eksisterende Deponi 1. Den østlige delen strekker seg i en lengde på 80 til 90 meter og ble tidlig på 1970 tallet utsatt for et ras. Raset var en del av en stor underjordisk rasutvikling som omfattet store deler av gruvesystemet for «Z-Malmen». Raset utviklet seg fra -150 meter og helt opp i dagen på +235 meter over havet med en total høydeforskjell på 385 meter. Raset kom opp i dagen i to områder. Det ene området er det som i dag betegnes som Deponi 1 og det andre rasområdet er den østlige delen av Deponi 3. I begge områdene falt overflaten ned om lag 30 til 40 meter.

Nedbøren renner gjennom deponiet og til forurenset avfall

I forprosjekt for etablering av Deponi 3 oppgir Veidekke at «avrenningen av overflatevann som renner inn i deponiet og videre ned gjennom gruvesystemet, hvor det er lagret forurenset avfall«. Noe av avfallet som er lagret i gruvesystemet er saltslagg som defineres som farlig avfall. Mengden nedbør som renner igjennom det ulovlige deponiet er mellom 13 000 000 og 20 000 000 liter pr år. Hvor denne nedbøren havner er ikke kartlagt.

Fra for-prosjekt for etablering av deponi 3 av Vidar Aarvold 3. april 2017

Veidekke: Utenkelig å tette

Deponi skal i henhold til deponiforskriften tettes i bunnen og sidene. Veidekke uttaler i et forprosjekt for deponiet: «det er utenkelig å installere noen som helt form for bunn- eller sidetetninger». Det er et nedbørsområde på 27 000 m2 hvor regnvannet renner ned i gruvene hvor det er lagret forurenset avfall. Det er ingen som har oversikt over hva som er deponert i rasområdet som kalles Deponi 3.

Avfall i Deponi 3 er av nyere dato

COWI AS EDD FASE 1 for Direktoratet for Mineralforvaltning 23. februar 2018

Avfallet i Deponi 3 er ulovlig deponert. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at det ulovlig deponerte avfallet er av nyere dato. Det er usikkert hvilket avfall som er deponert.

Veidekke vil ikke kjøpe hvis de blir pålagt opprydding

Direktoratet for mineralforvaltning kjenner til at det er ulovlig deponert avfall men vet ikke hvor mye og hvilket avfall det er snakk om. Direktoratet har ikke gjennomført noe for å oppklare ulovlighetene. Veidekke som vil kjøpe eiendommen vil ha klausul ved kjøpet for å slippe ansvaret for oppryddingen i gruvene.

Statens eiendom

Eier av Deponi 3 er Staten. Veidekke vil kjøpe eiendommen, men de vil ikke kjøpe hvis de blir ansvarlig for miljøgiftene som ligger i gruvene. Deponiet ligger i samme området som Deponi 1. Dette deponiet viser varmeutvikling våren 2021. Avrenning fra nedbørsområdet til Deponi 3 kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i Deponi 1.

Deponi 1: Farlig avfallsdeponi uten bunntetting:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/05/11/farlig-avfallsdeponi-uten-bunntetting/

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/

Farlig avfallsdeponi uten bunntetting

Deponi 1 på Raudsand består av en stor og ukjent mengde farlig avfall. Deponiet er på toppen av et 385 meter høyt ras. Deponiet ble godkjent avsluttet av Miljødirektoratet, men viser våren 2021 gass- og varmeutvikling. Deponiet mangler bunntetting og utlekking av det farlige avfallet kan bevege seg gjennom steinmasser fra raset på 1970-tallet og ut i fjorden.

Tegning av rasområdet under Deponi 1/3. Den gule streken viser hvordan sigevannet fra deponiene muligens når fjorden.

Deponi 1

Bilde fra 2002 som viser toppen av deponiet med røykutvikling. Hva som finnes i selve deponiet er ukjent.

Deponiet ble etablert på toppen av den sammenraste gruven. I det 40 meter dype krateret ble det på slutten av nittitallet deponert store mengder saltslagg fra aluminiums-gjenvinning. Saltslagget er farlig avfall og er lagt direkte på grove steinmasser med åpen avrenning ned i dypet som fører til fjorden. Hvor vannet føres er ikke undersøkt. Fra det nærliggende deponi 3 er det ikke noen begrensning på tilførsel av nedbør. Nedbøren kommer muligens i kontakt med det farlige avfallet i deponi 1.

Tilfredsstiller ikke deponiforskriften

Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet»2013

I pålegg om avslutning fra Klima- og Forerensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fra 2013 opplyses det om at deponiet ikke tilfredsstiller kravene om dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann. Miljødirektoratet har ikke gjennomført en miljøanalyse for manglende bunntetting av deponiet. I rasområdet er det mange tunneler som kan presse fuktig luft opp gjennom deponiet. Det er varmeutvikling i deponiet 20 år etter. Fra havoverflaten og opp igjennom diverse tuneller er det en høydeforskjell på flere hundre meter.

Deponiet tilfredsstiller ikke avfallsforskriften – Pålegg om avslutningstiltak for Deponi 1 «Miljødirektoratet» 2013

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/05/20130319-palegg-om-avslutningstiltak-pa-deponi-1-bergmesteren-raudsand-as-1.pdf

Departement og direktorat godkjente manglende bunntetting

Myndighetene godkjente deponeringen av farlig avfall i en sammenrast gruve. En gruve uten noen som helst sigevannsoppsamling før miljøgiftene havner i fjorden. Hvor sigevannet fra Deponi 1/3 havner er ikke dokumentert eller undersøkt.

Vidar Aarvold – Veidekke lagde den 5. september 2017 et notat: På slutten av nittitallet hadde Aluscan AS behov for å deponere saltslaggskaker fra sin virksomhet innen aluminiums-gjenvinning. Selskapet søkte Staten om å få tillatelse til å fylle igjen krateret i Z-Malmen (Deponi 1). Næringsdepartementet som eier av område og SFT (direktorat) som tilsynsmulighet ga begge sin tilslutning og godkjente tiltaket.

Statens Forurensningstilsyn (SFT) tilsvarer dagens Miljødirektorat.

Et deponi med farlig avfall uten bunntetting er i dag ulovlig, men for 20-30 år godkjente direktorat og departement deponering av farlig avfall i deponiet.

Russermasse

Aluvest søkte 2. mai 2002 om deponering av forurenset saltslagg og metallholdig «russermasse». På grunn av innholdet av tungmetaller og potensiale for utvikling av giftige og brannfarlige gasser, er saltslagget klassifisert som spesialavfall. Bedriften deponerte i følge SFT frem til 2002 ca. 140 000 tonn aluminiumsoksid i den åpne gruvesjakten uten bunntetting i Bergmesteren.

Aluvest deponerte nye 17 800 tonn frem til januar 2003 og hadde tillatelse til å deponere ytterligere 100 000 tonn saltslagg i deponiet. Disse tillatelsene ga SFT selv om deponiforskriften krevde dobbel bunntetting..

https://neitilgiftdeponi.com/2002/06/24/svar-pa-soknad-datert-10-06-02-og-varsel-om-stans-av-import-av-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2003/01/21/deponering-av-saltslagg-og-filterstov-fra-aluvest-as/

Fjellet er gjennomhullet av tuneller

En tidligere kjentmann i gruvene beskriver hvordan tuneller fra gruvedriften er oppfylt med grove steinmasser. Kjentmannen mener den varme og fuktige luften kanskje presses opp gjennom det farlig avfallet?

Beskrivelse: «Fjellet under deponi 1 er gjennomhullet av tuneller og magasin fra gruvedriften. Opp til havnivå er gruven fylt med vann, men ikke over. Det meste er i dag gjenfylt med til dels grove fyllmasser. Kan det tenkes at varm luft fra Tuneller som fortsatt er åpne stiger opp gjennom steinmassene og forårsaker snøsmelting? «

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi

Fra en tidligere artikkel på Nei til Giftdeponi:

Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?

Bilde som viser den unaturlige snøsmeltingen på deponiet

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/21/gass-og-varmeutvikling-i-avsluttet-deponi/

Veidekke

Eier av Deponi 1 er Veidekke-selskapet Bergmesteren Raudsand. Veidekke fikk våren 2021 full kontroll over Bergmesteren Raudsand. Selskapet er ansvarlig for forurensningen på eiendommen og i gruvene under eiendommen.

Forurensing og verdier på Raudsand

Nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand er skrinlagt av Staten. Staten har fortsatt en forpliktelse for samfunnet Raudsand – kommunene langs Sunndals- og Tingvollfjorden, som: Opprydding av dumpet avfall på Raudsand og i gruvesjaktene, fra tidligere virksomhet Aluscan AS , jfr.. dom 11.02.2004 i Norges Høyesterett.

Det er beregnet at det er dumpet inntil 1,5 millioner tonn av farlig avfall i gruvesjaktene av virksomheten som ble dømt av Norges Høyesterett. Store mengder fra dumpet avfall renner og ut i fjorden, som og er påpekt av vannregionmyndigheten.

Med andre ord: Når skal Staten, som også er største grunneier, ta ansvar for opprydding av dumpet avfall? De har hatt muligheten siden 2003 ved daværende SFT, nå Miljødirektoratet. Gjelder ikke Grunnlovens § 112 for Staten – er det bare tomme ord for de som ikke bor i sentrale strøk?

På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, chrome og Ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn, av den omtalte Raudsand-malmen, vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, og som kan gi nye muligheter.

Vi vet at Sunndals- og Tingvollfjorden blir mer og mer forurenset. Gruvene og forurensningen ligger i Molde kommune og vi har rett til å mene at Molde kommune skal bidra til at fjorden blir renere.

Industri og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige og stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Når eierne av Raudsand gruver har ryddet opp i den miljøbomba som ligger i gruva og lekker i fjorden, skal den ettertraktede malmen gi nye arbeidsplasser ved produksjon av mineraler for resirkulerbare batterier.

https://www.tk.no/forurensing-og-verdier-pa-raudsand/o/5-51-979176

Fryktar eksplosjon

FOTO: OLA ØVERLIE

Organisasjonen Et giftfritt Molde fryktar ein ny eksplosjon ved dei gamle gruvene på Rausand. Der er lagra store mengder giftig avfall og det har tidlegare vore fleire eksplosjonar i området. Eit luftfoto viste det som organiasjonen fryktar er snøsmelting som følge av gassutslepp, og dei varslar statlege styresmakter om funnet. Miljøgeolog Tore Frogner hos Veidekke har i avisa Driva avvist at det er ekskplosjonsfare. Han seier det er usikker kva som er årsaka til varmeutviklinga i det gamle deponiet.

https://www.nrk.no/mr/fryktar-eksplosjon-1.15485239

Høring av regional vassforvaltningsplan

Regional vassforvaltningsplan med tiltaksprogram og handlingsprogram er lagt ut til høring i perioden 1. mars til 31. mai 2021. Høringsfristen er 31. mai 2021. Nei til Giftdeponi oppfordrer alle med interesse for vannforvaltning til å svare på høringen.

Tingvollfjorden med deponiområdet

Fjorden utenfor Raudsand er forurenset. Veidekke har etablert et stort nytt deponi som vil gi utslipp til fjorden. Det er planer for deponi for farlig avfall sammen med nye enorme deponi på fjellet. Samtidig lekker det fra eksisterende deponi. Utslipp fra deponerte masser i underjordsgruvene og utslipp av forurenset vann fra gruvene er ikke undersøkt. Fjordbunnen er sterkt forurenset og det foreligger ingen plan om opprydding. Real Alloy på Raudsand ønsker å øke sin produksjon med tilhørende økning av utslipp.

Det ser ut til at myndighetene ikke gjennomfører tiltak som kan forbedre fjordens tilstand. Det er viktig å svare på høringen til Regional vassforvaltningsplan for å øke kunnskapsgrunnlaget med tiltak og miljømål for å friskmelde fjorden utenfor Raudsand.

Mangler i utkast

Utkastet til planen inneholder svært lite om problemstillingene rundt miljøgiftene i fjorden. Det er viktig å svare på høringen for å legge til rette for å bedre tilstanden til Tingvollfjorden.

Miljøgifter i fjorden

Nei til Giftdeponi har en samleside med undersøkelser og innlegg om fjordens tilstand. Materialet kan brukes for å svare på høringen:

https://neitilgiftdeponi.com/miljogifter-i-fjorden/

Tilstanden til fjorden utenfor Raudsand er forverret

En undersøkelse fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) datert 7. oktober 2020 om miljøgifter og metaller i sedimentene i Tingvollfjorden utenfor Raudsand viser at tilstanden er forverret i forhold til tidligere undersøkelser.

https://neitilgiftdeponi.com/2020/10/20/tilstanden-til-fjorden-utenfor-raudsand-er-forverret/

Fylkeskommunen ønsker spesielt innspill på:

  • Kunnskapsgrunnlaget
  • Tiltak og miljømål
  • Prioriteringer i plan

Høringsinnspill sendes til: dokpost@mrfylke.no

Høringsfrist: 31.mai 2021

https://www.vannportalen.no/vannregioner/more-og-romsdal/aktuelt-fra-more-og-romsdal/regional-vassforvaltningsplan-for-more-og-romsdal-er-no-lagt-ut-pa-hoyring/

Neppe naturlig snøsmelting

Facebookgruppa Nei til giftdeponi publiserte for noen dager siden et dronebilde som de mener kan tyde på at det er varmgang i det avslutta deponi 1 i Bergmesteren.

Det er neppe naturlig snøsmelting som er årsak til at et mindre område i deponiet er snøfritt. -Her tyder det meste på at det er varmeutvikling i deponiet som er årsaka.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23884362.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/naeringsliv/2021/04/29/%E2%80%93-Neppe-naturlig-sn%C3%B8smelting-23887620.ece

Gass- og varmeutvikling i avsluttet deponi

Snøen smelter på en del av deponiet. Det er målt gassutvikling og det er registrert ammoniakklukt fra det samme området på Deponi 1 på Raudsand. Deponiet var tettet i 2018. Hva er årsaken til den kjemiske reaksjonen?

Deponiet er ikke tett?

Bedriften Aluscan deponerte betydelige mengder aluminiumholdig avfall (saltslagg) i deponiet over en tiårs periode fram til 2002. Saltslagg vil i kontakt med vann reagere og utvikle hydrogen, metan og ammoniakk. En mulig forklaring på gassdannelsen og snøsmeltingen er at det fortsatt lekker vann inn i deponiet og at tettelaget av bentonitt ikke er tett. En annen forklaring er at det er annet uregistrert avfall som reagerer.

Deponi 1 på Raudsand ble avsluttet i 2018. Siste deponering av saltslagg var i 2002. Snart 20 år etter siste deponering og 3 år etter tetting av deponiet viser et foto tatt 18. april 2021 at det er varmeutvikling i deponiet. På en del av området smelter snøen. Det er på samme området det er målt utslipp av Hydrogen, Nitrogendioksid og Karbonmonoksid høsten 2020.

Oversikt over målepunkt i Deponi 1. Hentet fra overvåkningsrapport for 2020 utarbeidet av Bergmesteren Raudsand

Fortsatt gassutvikling og ammoniakklukt

Det har ikke vært drift i deponiet på over ti år, men målinger utført av Bergmesteren Raudsand viser at det fortsatt er gassutvikling i et målepunkt. I dette målepunktet opplyses det i egenkontrollrapporten for 2020 at det registreres ammoniakklukt. Dette er på samme sted som snøen er smeltet og som vises på et foto fra 18. april 2021.

Miljødirektoratet mener løsningen er uheldig

Miljødirektoratet skrev den 4. april 2019 at slik deponiet er utformet vil det kunne medføre at vann blir liggende på toppen av deponiet. Særlig når det er snakk om mye snø som smelter når våren kommer. Miljødirektoratet fant dette uheldig men Nei til Giftdeponi finner ingen videre oppfølging av denne problemstillingen.

Miljødirektoratets tilbakemelding 4. mars 2019

Kilder:

Miljødirektoratet 4. mars 2019 – Tilbakemelding på deponi 1 og varsel om
tvangsmulkt:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20190304-tilbakemelding-og-varsel-om-tvangsmulkt.pdf

Veidekke 11. juni 2019- Sluttrapport deponi 1:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20190612-sluttrapport-deponi-1.pdf

Bergmesteren Raudsand 23. februar 2021 – Overvåkningsrapport 2020:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2021/04/20210223-overvakingsrapport-2020-gass.pdf

Venstre er for deponi og Venstre er mot deponi

Molde Venstre hjelper Veidekke med å unngå ansvaret for forurensningen i gruven på Raudsand. Molde Venstre hjelper Veidekke med kjøp av forurenset eiendom på Raudsand uten å stille krav om opprydding. Eiendommen er nødvendig for å legge til rette for deponi for farlig avfall. Stikk i strid med vedtaket i  Møre og Romsdal Venstre. Fylkespartiet er tydelig på at Raudsand ikke skal ha deponi for farlig avfall.

Gruppelederen i Molde Venstre har kontaktet sine partifeller i regjeringsapparatet for å hjelpe Veidekke med å kjøpe Statens eiendom på Raudsand. Han opplyser at han denne uka har kontaktet statssekretæren Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet, og stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (V) og Ketil Kjenseth (V)  for å hjelpe Veidekke med kjøpet. Dette kommer frem i et intervju med Romsdals Budstikke den 17. april 2021.

Avisartikkel i Romsdals Budstikke 17. april 2021

Molde Venstre jobber for at Veidekke skal slippe å rydde opp

Gruppelederen fra Venstre i Molde uttaler til Romsdals Budstikke at salget på Raudsand ikke er gjennomført på grunn av at Veidekke ikke vil  ha ansvar for forurensningen under havnivå. Veidekke ønsker ikke å ha ansvar for ting som kan ligge skjult i gruveganger flere hundre meter under overflaten..

Hva er deponert i gruvene ?

Veidekke er tydelig på at de ikke vil ha ansvaret for innholdet i gruvene. Veidekke sitter med den beste kompetansen på hva som finnes i gruvene. Hva er deponert i gruvene som er så farlig at Veidekke ikke vil kjøpe eiendommen?

Møre og Romsdal Venstre klart imot deponi

Styret i Møre og Romsdal Venstre vedtok 1. april 2020 :

Raudsand må ikke bli deponi for farlig avfall

https://www.venstre.no/artikkel/2020/04/04/uttalelse-raudsand-ma-ikke-bli-deponi-for-farlig-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2021/04/17/kan-bli-full-stopp-pa-raudsand/

Kan bli full stopp på Raudsand

Veidekke ASA kan komme til å trekke seg fra videre engasjement i Bergmesteren på Raudsand dersom de ikke får en snarlig avklaring på salgsprosessen av statens eiendommer i området.

……………..

Romsdals Budstikke er kjent med at det har vært kommunikasjon på e-post mellom Veidekke og lokale aktører som gjerne ser at det videre arbeidet med opprydning i Bergmesteren kan fortsette. Styreleder i Bergmesteren Raudsand, John Strand, skriver blant annet at han «dessverre er redd for at ting er i ferd med å renne ut i sanden.»

Strand poengterer i e-posten at Veidekke trenger avklaring på eiendomsforholdene så snart som overhodet mulig, og seinest 1. mai dersom bedriften skal ha mulighet for å ivareta også statens andel av møllestøvsekkene innenfor fristen som gjelder.

………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2021/04/17/Kan-bli-full-stopp-p%C3%A5-Raudsand-23817854.ece

https://www.driva.no/nyheter/2021/04/17/%E2%80%93-Kan-bli-full-stopp-p%C3%A5-Raudsand-23821269.ece

Når skal Reguleringsplanen Raudsand endres?

Leserbrev i Romsdals Budstikke 13. april 2021. Skrevet av Morten Walløe Tvedt – Lagleder Rødt Molde

Morten Walløe Tvedt (R) – kommunestyremøte 17. september 2020

Rødt Molde ønsker svar fra Hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø angående når Molde kommune vil starte omregulering av den delen av reguleringsplanen for Raudsand som gjelder deponi for uorganisk avfall. Dette gjelder området som er regulert til industriområdet på fjordsiden av riksvei 666 ned til fjorden og hensynssonene som strekker seg ut i fjorden. Dette gjelder også reguleringene under bakken, det vil si fjellhallene for nasjonalt deponi.

I mai 2019 vedtok kommunestyret i Nesset reguleringsplanen Raudsand. Ettersom det kom inn en serie med innsigelser mot planen var den ikke endelig før Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet planen den 6. mars 2020. Kommunestyret i Molde burde hatt saken til behandling for å kunne be departementet om å få planen tilbake til Molde kommune i møtet den 6. februar 2020. Ordførerens opptreden i forkant av møtet ble kritisert av kontrollutvalget og av fylkesmannen (nå statsforvalter).

Den rettslige situasjonen i dag er at reguleringsplanen gir Bergmesteren en rettighet til å søke om bygging av nasjonalt deponi på Raudsand. Hvis Bergmesteren søker Molde kommune om å sette i gang tiltak som følger av planen, er kommunen pr i dag rettslig forpliktet til å innvilge tiltak som er hjemlet i planen.

Den 17. september vedtok Molde kommunestyret blant annet følgende:

«Kommunestyrets flertall er mot et Nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand og ber derfor kommunedirektøren – i en god dialog med tiltakshaver – forberede en egen sak om reguleringsendring for arealbruk og reguleringsbestemmelser som er knyttet til det nasjonale deponiet for uorganisk farlig avfall, jf. også presiseringer i brev av 17.08.2020 fra Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).»

Det er flere problemer knyttet til dette vedtaket. Det første spørsmålet er når en slik reguleringsplanendring skal settes i gang?

Det store problemet er at vedtaket ikke har noen bindende betydning frem til en omregulering er satt i gang eller gjennomført. Frem til ny reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret, har dette vedtaket liten rettslig betydning. Det at Molde kommune ikke har påbegynt en omregulering, gir et politisk signal til regjeringen om at Raudsand ennå er en aktuell lokasjon for nasjonalt deponi.

Rødt Molde ønsker derfor svar fra Hovedutvalget om når slik omregulering skal settes i gang.


MORTEN WALLØE TVEDT
Lagleder Rødt Molde