Innlegg

72 grunnstøtinger langs norskekysten

– I 2017 registrerte Kystverket 72 grunnstøtinger langs norskekysten, noe som bekrefter at antallet grunnstøtinger er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en artikkel i Skipsrevyen 17. januar 2018.

Kystverket registrerte 72 grunnstøtinger i 2017. Lasteskipet Tide Carrier var i februar 2017 i ferd med å drive på grunn, da Kystverket aksjonerte. (Foto: Kystverket)

I 2017 håndterte Kystverkets beredskapsvaktlag 72 grunnstøtinger mot 69 i 2016. Grunnstøtingene er relativt jevnt geografisk fordelt langs hele Norskekysten.

Hendelser som Godafoss (2011), Full City (2009), Petrozavodsk (2009), Crete Cement (2008), Federal Kivalina (2008), Server (2007), Rocknes (2004), Gudrun Gisladottir (2002), John R (2000) og Green Ålesund (2000) var alle resultat av grunnstøtinger. De siste fire årene har det gjennomsnittlig vært 75 grunnstøtinger hvert år.

Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017. 594 av disse varslene omfattet hendelser med forurensning.

Grunnstøting i Freifjorden

federeal kivalina kart
Kart: Statens havarikommisjon for transport

For mindre enn 10 år siden (6. oktober 2008) gikk det 36 000 tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen fikk en bot på 30 tusen kroner.

Nødlossing

På grunn av dårlig vær var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var 36 000 tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp.

federeal kivalina
FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

Store mangler med analysen

I ROS-analysen (Risiko- og sårbarhetsanalyse) utarbeid av Norconsult AS for Bergmesteren Raudsand/Veidekke er båtfrakten ikke behandlet annet enn en beskrivelse av leden av Den Norske Los og at skipene skal overvåkes av Safepath AS.  Styreleder i Safepath AS er Harald Storvik som er en av eierne og daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS.

Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel.

Å ikke behandle og vurdere årsaker sammen med konsekvenser når en ser det store antallet uhell er etter vår mening useriøst og viser store mangler med KU og ROS-analysen. Analysen baserer seg på en usannsynlig lav båttrafikk for et anlegg i denne størrelsesorden med de store volumene av syre og flygeaske inn og pukk ut. Transporten er ikke behandlet i KU eller ROS-analysen.

Kilder:

https://www.skipsrevyen.no/antall-grunnstotinger-langs-norskekysten-er-for-hoyt/

https://www.nrk.no/mr/–losen-var-lokalkjent-1.6249917

https://www.nrk.no/emne/federal-kivalina-1.6250684

https://www.nrk.no/mr/feilnavigering-var-arsaken-1.6269154

Federal Kivalina presentasjon

Lastebåt grunnstøtte

 

 

Stena recycling med svært alvorlig avvik

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjennomførte en inspeksjon i 2016 av Stena recycling AS i Kristiansand. Inspeksjonen ble gjennomført etter melding om spesielle hendelser og tips om ulovlig farlig avfallsaktivitet. Fylkesmannen ville kontrollere om forurensningsloven ble overholdt.

_JJB1260 as Smart Object-1

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fant to avvik:
Avvik 1: Stena recycling AS sin håndtering av farlig avfall er ikke i tråd med regelverket.
Avvik 2: Stena recycling AS har mangelfull internkontroll.
Et avvik er definert som «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov»
Fylkesmannen ser svært alvorlig på avvik 1 som ble avdekket i forbindelse med håndteringen av farlig avfall. Det er alvorlig at virksomheten har levert farlig avfall til anlegg som ikke har tillatelse til å ta det imot.
Vi har tidligere omtalt at Stena Recycling på Ausenfjellet fikk varsel om stenging etter lagring av flere typer avfall på uforsvarlig vis:
Disse avvikene viser at selskapet ikke etterlever lover og regler for avfallshåndtering og ved en utbygging på Raudsand vil medføre fare for nye feil.
Kilder:

Ordføreren tar feil, det planlegges ikke et resirkuleringsanlegg

Ordføreren i Nesset kommune uttaler til Romsdals Budstikke 27. desember at «planene for nasjonalt deponi og resirkuleringsanlegg på Raudsand»  vil bli en viktig sak i 2018. At saken blir viktig er vi helt enig i, men at han kommer med uriktige påstander er ikke bra.

Vi er forundret over ordførerens uttalelse om resirkuleringsanlegg. Ordføreren har gjentatte ganger uttalt at konsekvensutredningen er viktig. Utredningen består av 78 dokument og er på tilsammen 2845 sider. Her finnes ikke ordet resirkulering, resirkuleringsanlegg eller lignende som beskrivelse på ny aktivitet på Raudsand.  Derimot finnes ordet deponi 1888 ganger.  Ord som inneholder deponi finner vi hele 3212 ganger.

Ordførerens beskrivelse av anlegget som et resirkuleringsanlegg er feil, ihvertfall når en leser konsekvensutredningen. Det som er riktig er at det planlegges et deponi. Deponiet som planlegges er ikke bare et nasjonalt, men også et internasjonalt deponi.

Ordførerens uttalelser om at dette er «viktige miljøarbeidsplasser» og at han nevner at dette skal være et resirkuleringsanlegg er misvisende og feil. Et gigantisk deponi med svært lang frakt til et område med utslipp fra eksisterende og tidligere industri er langt fra miljøarbeidsplasser.

KAMP FOR ARBEIDSPLASSER: Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen.            (Foto: Vidar Myklebust)
Ordfører i Nesset kommune

http://www.rbnett.no/pluss/2017/12/27/Disse-sakene-tror-ordf%C3%B8rerne-vil-prege-2018-15814381.ece

Lastebåt grunnstøtte

I forbindelse med at Veidekke/Bergmesteren Raudsand ønsker å deponere enorme mengder uorganisk avfall på Raudsand er vi svært bekymret for faren med frakt av giftavfallet langs den værharde norskekysten. Like før jul grunnstøtte en fraktebåt på nordmørskysten. Denne gangen gikk alt bra med mannskap, båt og miljø. Redningsmannskapene måtte ta risiko for å hindre katastrofe. Her er en oppsummering av ulykken:

Natt til 23.12.2017 grunnstøtte den snart 3000 tonn store og 88 meter lange «Optimar» på skjæret Bakkan utenfor Averøy. Den traff skjæret 15-20 meter fra den blinkende  lykta på skjæret. Mannskapet på 7 vart evakuert ved hjelp av et redningshelikopter. Båten fikk store skader.  – Vi kan se en 10–15 meter lang flenge i skroget. Det er hull i dobbeltbunnen, og vi frykter at vann skal komme inn i de store lasterommene sa redningsskøyteskipper Sigmund Kaplanski på Erik Bye.

optimar
Fraktebåten «Optimar» står på Brakan utenfor Averøy. Foto: Remi André Storebø, redningsskøyta «Erik Bye»

Utpå lørdagen skled lastebåten av skjæret, og selv om den har store hull i skroget, holdt den seg flytende.  – Vind, flo en stor brottsjø fikk båten av skjæret, sier Kaplanski. Men det var ikke slutt på dramatikken. Båten drev inn mot land på Averøy. – Det ble vurdert å sende et redningshelikopter, slik at de kunne heise ned en redningsmann som kunne ta imot sleper fra oss. Men vi klarte selv å få en mann ombord, sier Kaplanski. «Optimar» var bare noen minutter fra å drive opp i fjæresteinene på Averøy da Kaplanskis styrmann klarte å klatre ombord i havaristen.

– Det var grov sjø og nokså dramatisk. Men vi har et godt trent mannskap, og ved hjelp av redningsskøytas mobbåt fikk vi en mann og sleper ombord i «Optimar», sier Kaplanski. Litt før klokka 14 ble «Optimar» buksert til kai i Kristiansund.

optimar-rute
Optimar’s rute – marinetraffic.no

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/stor-fraktebat-pa-grunn-utenfor-averoy/s/5-51-390721

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/store-hull-i-havarist-ligger-dypere-i-sjoen/s/5-51-390760

https://www.nrk.no/mr/lastebat-grunnstotte_-havaristen-slepes-til-kristiansund-1.13838612

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/havarist-skled-av-skjaret-er-slept-til-kristiansund/s/5-51-390766

Sverige vil avslutte eksporten av flygeaske til Norge

En rapport fra Energimyndigheten i Sverige inneholder følgende:

«Flygaska från avfallsförbränning innehåller dioxiner, kvicksilver och andra tungmetaller och utgör en fara för människa och miljö. Av den mängd som idag genereras vid svenska förbränningsanläggningar exporteras en del för att fylla igen kalkbrottet vid Langøya i Norge, övrig del deponeras i Sverige. Det finns en   önskan från många håll om en mer hållbar hantering av flygaskan.»

«Sverige bör avsluta exporten av flygaska till Norge och utvärdera alla alternativa sätt att omhänderta och behandla flygaska från avfallsförbränning på ett mer hållbart sätt.»

I rapporten anbefales  «ArcFume»-prosessen for bruk i Sverige. Denne prosessen er noe dyrere enn nåværende deponering i Norge. «Kostnadsbilden är konkurrenskraftig jämfört med dagens alternativ att deponera flygaska, i synnerhet om man väger in miljömässiga egenskaper». Deponering på Raudsand er ikke et tema.

«Om en ikke tar hensyn til det økonomiske aspektet viser historien at man ofte gir avkall på miljøaspektet» er en påstand i rapporten.

Dette understreker våre beskrivelser om at deponi på Raudsand er uaktuelt for flygeaske fra Sverige. Det er usannsynlig at Sverige tillater eksport for deponering i nye fjellhaller med en lang frakt og tilhørende miljøutslipp.

 https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/06/30/import-av-flygeaske/


Rapport fra Energimyndigheten i Sverige, side 4:
«Sverige bör avsluta exporten av flygaska till Norge och utvärdera alla alternativa sätt att omhänderta och behandla flygaska från avfallsförbränning på ett mer hållbart sätt. Den nya metoden måste vara säker för människa och miljö, samt ekonomisk för att i praktiken vara rimlig att implementera. Om inte den ekonomiska aspekten kan uppfyllas visar historien att man ofta gör avkall på miljöaspekterna.«

Kilde:

http://resource-sip.se/content/uploads/2017/08/42450-1-slutrapport-metallurgisk-behandling-av-flygaska.pdf

Oversikt over ArcFume-prosessen:arcfume

 

– Nesset kommune setter 700 arbeidsplasser i Fredrikstad i fare

Ved å anbefale ett deponi For Bergmesteren Raudsand/Veidekke til Raudsand vil Nesset kommune sette 700 arbeidsplasser i Fredrikstad i fare.

Fredrikstad, Norway

Urealistisk å frakte tynnsyra til Møre og Romsdal

– Dette er bare tragisk, uttaler hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijarvi i LOs Industri Energi-forening i Kronos Titan i Fredrikstad.

– For oss er ikke Raudsand i Møre og Romsdal forsvarlig i det hele tatt. Vi får ikke det til med de rammebetingelsene vi har. Det er dette som setter arbeidsplassene våre i fare.

Kronos Titan anser ikke Raudsand som et alternativ for deponi som de teknisk og økonomisk sett kan bli med på. Raudsand i Møre og Romsdal blir for langt unna, mener  produksjonsleder Jan Klauset ved Kronos Titan.

Alternativet er nøytralisering på stedet

Kronos Titans administrerende direktør Per Thoen har luftet tanken om å se på om den kvarte millionen tonn med tynnsyre som Kronos Titan deponerer hvert år kan nøytraliseres på stedet, og dermed ikke trenger å deponeres. Men det blir dyrere, sier Thoen.

Nei til giftdeponi på Raudsand mener at en må se på mulighetene for å redusere behovet for deponering ved å nøytralisere tynnsyre på stedet. Det vil uten tvil være den mest fremtidsrettede løsningen. Faren som er forbundet med å frakte syren over 1000 km er en ikke akseptabel risiko.

I forbindelse med fremleggelsen av konsekvensutredning (KU) og ROS-analyse for utbygging på Raudsand er utfordringene med syren fra Kronos Titan nesten ikke behandlet noe som medfører at utredningene har liten eller ingen verdi.

Uttalelsene fra Kronos Titan finnes i artikler i VG og NRK.

Mottak av lavradioaktivt avfall på Raudsand

Ved fremleggelsen av konsekvensutredningen den 30. november svarte Seniorrådgiver Vidar Aarvoll i Veidekke på spørsmål fra salen om at Bergmesteren Raudsand ikke hadde uttalt at de ville ta imot lavradioaktivt avfall.

Seniorrådgiveren påsto at det var departementet som hadde bedt om svar på om det kunne lagres lavradioaktiv avfall på Raudsand men at de sa nei.

Dette er direkte feil !!

I et dokument datert 27.9.2016 sendt fra Nesset kommune til Klima- og Miljødepartementet som svar på et brev sendt fra statsråden den 2.9 viser følgende:

bmr-hode

På spørsmålet fra Klima- og miljødepartementet «Hvilke avfallstyper skal et fremtidig deponi kunne ta imot?» uttaler Bergmesteren Raudsand AS «For behandling av andre avfallstyper enn syre og flyveaske,  se tabell 4». I tabell 4 på side 19 har BMR en estimert mengde på 50 000 tonn lavradioaktivt avfall:

tabell4

Samme dag sendte Nesset kommune brevet til Klima- og miljøverndepartementet ved ministeren:

nk-hode

Dette brevet er undertegnet av ordfører Rolf Jonas Hurlen som også er oppført som saksbehandler.

Brevet fra Bergmesteren Raudsand AS er ikke ført inn på kommunens postliste, men brevet var lagt ved som referatsak til møte i Nesset formannskap den 6. okt 2016:

innkalling

Det er etter vår kunnskap ikke sendt noen andre opplysninger til departementet.

Dette viser at Veidekke/Bergmesteren Raudsand førte folkemøtet bak lyset med å benekte at de hadde gitt positiv tilbakemelding om mottak av lavradioaktivt avfall på direkte spørsmål fra tilhørerne.

Kilde:

http://www.nesset.kommune.no/kunde/web/dokument/F_Innkalling061016.pdf

deponimøte6

 

 

Import av flygeaske del 2

Oppfølging av vår artikkel fra i sommer om at «Deponi for uorganisk avfall på Raudsand vil dermed ikke være en løsning for flygeaske fra Danmark og Sverige.»

Dokumentene som er lagt fram i forbindelse med konsekvensutredningen (KU) bekrefter dette. Dokumentet som beskriver dette er fra Sweco. Notatet beskriver det som mindre sannsynlig at prosessen vil få samme godkjenning som prosessen på referanseanlegget (NOAH på Langøya). De nevner også usikkerheten om godkjennelse for prosessen i forbindelse med at det på Raudsand er nye fjellhaller som som skal brukes.

Dette er noe som Miljødirektoratet har påpekt og problematisert gjentatte ganger, og det er useriøst at KU ikke behandler dette grundigere. De har heller ikke vært i kontakt med Miljøstyrelsen i Danmark eller Naturvårdsverket i Sverige, og de har heller ikke hentet inn en uttale fra Miljødirektoratet som avgjør import til Norge.

Det kan konkluderes med at import av flygeaske ikke vil godkjennes for deponi på Raudsand, ihvertfall ikke uten syre fra Kronos Titan.

Kilde:  Sweco 30.06.2017 Vurdering av R-status for avfallsbehandling

sweco
Sweco 30.6.2017 – Betraktninger rundt R-status for avfallsbehandlingsanlegg

 

Avfall fra aluminiumverk

Karbondelen av katodeavfallet anses som farlig avfall på grunn av innholdet av fluorforbindelser, cyanid, PAH og reaktive metaller.

For å produsere minst mulig av dette avfallet jobber Hydro for å få cellene til å vare lenger. Andre bransjer kan også benytte noe av katodeavfallet i sin produksjon.

Hydro har som mål å fjerne deponering av SPL innen 2020.

Aluminiumavfall resirkuleres til råvare

https://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/Om-aluminium/Aluminiumens-livssyklus/Primarproduksjon

Internasjonale forpliktelser

«Norge har et nasjonalt mål og internasjonale forpliktelser om å ta hånd om eget avfall, enten ved å bruke gjenvinning eller ved at avfallet er sikret en god nasjonal behandling.»

Kilde: NGU 2015 – Vurdering av geologiske forhold

Den internasjonale forpliktelsen er «å ta hånd om eget avfall», det er ikke en internasjonal forpliktelse om å importere eller eksportere avfall.

«Under en felles erklæring av miljøministrene fra de fem nordiske land (1994) kan behandlingskapasitet for farlig avfall i Norden utnyttes under ett. Dermed eksporterer Norge i dag mye organisk farlig avfall til Sverige, Finland og Danmark for destruksjon, mens Norge importerer betydelige mengder uorganisk farlig avfall fra de samme landene.»

Kilde: NGU 2015 – Vurdering av geologiske forhold

Det er en 23 år gammel erklæring om å se behandlingskapasitet for Norden under ett. Daværende miljøvernminister var Torbjørn Berntsen. Berntsen uttalte følgene til VG 6.9.2017:

«– Brevik er ut i fra alle faglige bedømminger et ideelt sted. Jeg vet ikke andre steder med bedre muligheter. Hvis det nå skal komme ytterligere utredninger, risikerer vi at et nytt anlegg ikke står klar når Langøya er full. Da kan vi få tilstander hvor gift blir liggende rundt omkring i påvente av lagring. Det har vi ingen gode erfaringer med, sier Berntsen.»

Med andre ord er Raudsand i følge tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen dårlig egnet.

 

 

Eiere og samarbeidspartnere

Eiere:

Selskapet kontrolleres fra et selskap Luxemburg. (oppdatert 19.9.2019)

Samarbeidspartnere:

Hustadmarmor

Stena Recycling

Harald Storvik solgte seg for noen år siden ut av renovasjonsbransjen og satt igjen med mellom 50 og 100 millioner som senere er investert på ulikt vis. Businessen har han nå flyttet til Luxemburg.

Utdrag fra en artikkel i Tidens Krav i 2007:

Daglig leder i Bergmesteren Raudsand Harald Storvik valgte i 2006 å ta med seg hele formuen til Luxemburg, samtidig som han meldte flytting til Frankrike.

Han gir norske politikere og deres stadige påfunn skylda. Etter hans mening finnes det ikke forutsigbarhet i den norske skattepolitikken.

– Jeg synes det er kjempetrist, men har valgt å innrette meg deretter, sa Storvik i 2007.

https://www.tk.no/nyheter/til-luxemburg-som-skatteflyktning/s/1-113-3055030

I 2008 uttalte Storvik følgende til Adresseavisen:

Jakten på gullkalven

– Jeg har gitt meg. Har flyttet ut av landet. Lei av beskatning, og av helseårsaker, sier Harald Storvik.

Han tjente ca. 50 mill. kroner på salg av Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning. Satset mye av innsatsen på bygging av Kristiansunds nye bydel Storkaia Brygge som åpnet i 2005. Etter en del andre investeringer, flyttet han formuen til Luxembourg og bosatte seg i Frankrike.

https://www.adressa.no/nyheter/dokument/article1099465.ece

Bilde fra samarbeid med Saudi-Arabia

Det blir ikke et større ja for at beløpet er stort

I forbindelse med en artikkel på rbnett.no med overskriften «Har brukt 25 millionar kroner» hvor Storvik er «tydelig frustrert» og kaller politikere som er imot for «lite seriøse» har vi mottatt en kommentar fra Synnøve Almås Harstad:

Jeg legger merke til at Storvik er meget opptatt av hvor trist og lei han er for all motgangen i dette prosjektet. Dette bruker han i hver anledning. Om det er slik at prosjektet er så bra som han sier, så er det vel ikke noen grunn til at han skal bruke dette for at folk skal si ja. Dette handler om avfall, ikke tårer. At han bruker så mye midler på dette burde heller ikke vært et tema. Det blir ikke et større ja for at beløpet er stort.
Dette er så absolutt ikke bare en påkjenning for denne mannen.

At politikerne snur i sin mening står det stor respekt av. At de har fått mer informasjon om saken som gjør at de skifter mening er tydelig. Det at de får noen minutters briefing før de skal ta et «standpunkt», holder ikke mål.

Så kommer vi til hva kommunestyret ble enige om, de sier ja til konsekvensutredning.

I denne saken er det kjent at det er mange kort og stokke.
Så her er det viktig å holde tunga i rett munn!
Et ja til at Storvik kan komme med en konsekvensutredning, er IKKE et ja til deponi. Så om politkerne har sagt ja til denne så kan det ha kommet nok informasjon underveis til at de nå seier nei til deponi.

I denne saken er det ikke mer synd i hverken «meg eller deg».

Syre

Syre fra Kronos Titan

Kronos Titan på Øra i Fredrikstad får store mengder tynn svovelsyre som biprodukt når de produserer Titandioksid fra Titanmalm (hovedsakelig fra Hauge i Dalane). Denne syren inneholder relativt store mengder jernsulfat, noe som i utgangspunktet vanskeligjør ombruk av syren.  Denne syren er den direkte årsaken til at det i det hele tatt ble deponi på Langøya, da Kronos Titan sendte syren dit for nøytralisering med rester av kalkstein fra gruvene på øya. Den nøytraliserte slurryen ble så sedimentert og overskytende vann renset og pumpet i Oslofjorden.  Etter hvert har kalksteinen blitt erstattet av andre basiske produkter, hovedsakelig flygeaske med høyt innhold av kalsium. Volumet råsyre er betydelig, ca. 260.000 tonn med en konsentrasjon på 20-22%.

Kronos Titan oppgir at de per i dag ikke har relevante alternativer til dagens behandling med nøytralisering med gipsproduksjon basert på aske og/eller kalkstein.

kronos

Kilde: Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlige avfall

 

En artikkel som beskriver bl.a. Kronos Titan finnes her:

Gull, gråstein og grums

Flygeaske

 

Om flygeaske

Flygeaske er et restprodukt fra røykgassrensingen i et forbrenningsanlegg. Ved avfallsforbrenning vil flygeasken inneholde ulike typer miljøgifter som gjør at den klassifiseres som farlig avfall. Typisk sammensetning er gitt i tabellen under.

Sammensetning av flygeaske

I tabellen nedenfor, følger en oversikt over hva flygeasker typisk inneholder. Tallene er hentet fra det svenske forskningsprogrammet Askprogrammet som ble driftet av Värmeforsk frem til 2015. Tallene er et gjennomsnitt per grunnstoff for de prøver som er tatt av flygeaske fra avfallsforbrenning. Så selv om det f.eks. står CaO i tabellen er det mengde Ca som er oppgitt.

Kilde Värmeforsk – Alaska databasen

Grunnstoff  Enhet  Gjennomsnitt verdi  Antall prøver 

mg/kg TS 1 1
Al2O3 % TS 5 77
As mg/kg TS 281 76
B mg/kg TS 173 5
Ba mg/kg TS 1 980 70
Be mg/kg TS 1 37
Bi mg/kg TS 6 1
Br mg/kg TS 800 1
CaO % TS 18 77
Cd mg/kg TS 94 76
Cl % TS 7,6 63
Co mg/kg TS 25 75
Cr mg/kg TS 504 75
Cu mg/kg TS 3 360 76
Fe mg/kg TS 20 800 18
Fe2O3 % TS 2 59
Hg mg/kg TS 3 58
K2O % TS 3 77
La mg/kg TS 17 27
Li mg/kg TS 83 1
MgO % TS 1 77
MnO % TS 0 75
MnO2 % TS 0 1
Mo mg/kg TS 20 75
Na2O % TS 3 77
Nb mg/kg TS 11 36
Ni mg/kg TS 101 75
P mg/kg TS 4 430 20
P2O5 % TS 0 57
Pb mg/kg TS 3 450 76
Rb mg/kg TS 122 1
S mg/kg TS 29 500 72
Sb mg/kg TS 643 58
Sc mg/kg TS 3 36
Se mg/kg TS 7 13
SiO2 % TS 13 76
Sn mg/kg TS 428 55
Sr mg/kg TS 391 50
Th mg/kg TS 9 1
TiO2 % TS 1 75
Tl mg/kg TS 13 8
U mg/kg TS 24 2
V mg/kg TS 45 74
W mg/kg TS 118 35
Y mg/kg TS 16 36
Zn mg/kg TS 17 000 76
Zr mg/kg TS 164 48
TS-halt % TS 96,6 39
LOI, 1000 °C % TS 10,4 30
LOI, 550°C % TS 5,5 14
TOC % TS 1,1 7
pH 12,6 2

Noen hovedtrekk: Asken leveres tørr (96.6% tørrstoff), den har svært høy pH (på nivå med en 10% lutblanding), men er ferdig utbrent slik at totalt organisk karbon i massene er nede i 1.1%. Mesteparten er termisk stabilt, kun 10% forsvinner om den varmes til 1.000 oC.

Av ressurser i asken er metallinnholdet av sink (17 gram/kg), kobber (3.4 g/kg) og bly (3.6 g/kg) interessante. Aluminiumet antas å være helt oksidert og ansees i denne sammenheng for mindre interessant. Derimot vil kalkinnholdet som omregnet til oksyd (CaO) bli ca. 24% av samlet vekt og fosfor med 4 gram per kilo kunne være interessante bidragsytere til sirkulær økonomi innen gjødsel.

flygeaske

Kilde: Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Tunnelene

Tunnelene som planlegges er av enorme dimensjoner. Med en høyde på 60 meter er de høyere enn Stad skipstunnel. For at de største hurtigrutene skal kunne passere er Stad skipstunnel 49 meter noe som er 11 meter lavere enn tunnelene på Raudsand. I løpet av fem år vil det bli fraktet ut mer stein fra fjellet på Raudsand enn fra hele Stad skipstunnel.  Hvert år må det skytes ut  450 000 m3 med stein. Dette tilsvarer ca 1.26 millioner tonn med sprengt fjell noe som gir cirka  5 500 tonn med sprengt fjell hver arbeidsdag som må fraktes bort!

Stad skipstunnel er dimensjonert for de største hurtigruteskipene.

For å sammenligne høyden på tunnelene er Seilet hotell 54 møter høyt (uten masta). Det vil fortsatt være igjen seks meter for å nå høyden på deponitunnelene.

Halosep-prosessen

Halosep har blitt utviklet i Danmark av firaet Watech, som i 2003 ble kjøpt opp av RGS90. RGS90 fikk store økonomiske problemer i 2006 samtidig med pilotforsøkene på Halosep. Som en konsekvens av dette ble firmaet solgt til DSV Miljø i 2007. Utviklingsaktivitetene i selskapet sammen med Halosep ble i 2008 videresolgt til Stena Metall A/S. Det er dermed Stena Metall A/S som i dag eier det registrerte varemerket Halosep. Stena Recycling har i dag et pilotanlegg i drift. Hoved prosess trinnene er veldig like Fluwa prosessen, men Halosep tar ut en relativt ren saltfraksjon (kloridbasert) som man mener skal kunne brukes til veisalting o.l. samt at man tar ut en tungmetallfraksjon tilsvarende det man får fra Fluwa anleggene. Prosessen er beskrevet i figuren nedenfor.

halosep

Prosess oversikt Halosep (kilde Miljøstyrelsen 2015). (RGA står for RøkGassAvfall, OS = oversize, FP = Filterpresse og TMT15 er et hjelpestoff for utfelling.)

Denne prosessen er tenkt brukt på Raudsand, det må bemerkes at denne prosessen kun har vært prøvd i små forsøk og det er ikke forsøkt i drift.

halosep-blanding

Bilde: BLANDING AF RÅ WET RGA (FLYVEASKE) SAMLEPRØVER FRA VESTFORBRÆNDING (Bilde fra forsøk)

wet rga

Bilde: UDTAGNING AF RÅ WET RGA (FLYVEASKE) DELPRØVER  (Bilde fra forsøk)

Kilder:

Mepex Consult for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Sambehandling af RGA og scrubber væske fra forbrændingsanlæg med HALOSEP processen Miljøprojekt nr. 1648, 2015

Direktoratet negativ til deponi

Utdrag fra konklusjonen til Direktoratet for mineralforvaltning’s høringssvar om deponi:

Hensynet til eventuell fremtidig over- eller underjordsdrift må ivaretas. Forelagte søknad ser ikke ut til å ta tilstrekkelig høyde for de ulike rettigheter og forpliktelser som eksisterer i området, samt konsekvensene av tidligere og eventuell ny gruvedrift.

Hvordan eventuell ny underjordsdrift og nedbør vil kunne påvirke vannveier/avrenningen, samt konsekvenser knyttet til flytting av møllestøv bør utredes/dokumenteres nærmere før avgjørelse fattes. I tillegg anbefaler DMF at det gjennomføres en geologisk kartlegging for å dokumentere at fjellbunnen utgjør en geologisk barriere, slik søker anfører. DMF stiller seg negativ til en løsning som forutsetter inntrengning av forurenset grunnvann til gruverommet.

Direktoratet for mineralforvatning anser saken som utilstrekkelig utredet, og stiller seg negativ til at søknaden innvilges.

 

Kilde:

http://www.miljodirektoratet.no/PageFiles/38014/Horing2017-45_uttalelse_fra_Direktoratet%20for%20mineralforvaltning.pdf

 

Import av flygeaske

Bakgrunn

«Det er viktig å ha forståelse for at dagens import av flygeaske fra Danmark er godkjent av danske myndigheter som gjenvinning, med basis i at asken erstatter kalk i første trinn av behandlingen. For Sverige er dette ikke et krav, men Naturvårdsverket uttrykker et ønske om at asken erstatter andre materialer.»

s 4 Mepex – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Tillatelse til eksport av flygeaske fra Danmark.

«For å akseptere eksport av farlig avfall er et av temaene i vurderingene klassifisering av behandlingsprosessen som gjenvinning/recovery. Miljøstyrelsen i Danmark tok beslutningen sommeren 2015 at NOAHs håndtering klassifiseres som gjenvinning (notat fra Miljøstyrelsen «Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliserings processen på Langøya» 7.juli 2015). Dette vil også være en betingelse for eksport til eventuell framtidig behandlingsløsning i Norge. For Sverige er dette også ønskelig men vi kan ikke se at det er et absolutt krav.»

side 26 Mepex – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

I forbindelese med at syren fra Kronos Titan ikke er aktuell for Raudsand er det sannsynlig at Miljøstyrelsen i Danmark ikke vil tillate eksport av flygeaske når den ikke erstatter et annet produkt (kalk). Fra Sverige er det uttalt at det ikke er ønskelig med slik eksport.

Fjellhaller vil  ikke kunne brukes da disse er bygd for formålet og avfallet brukes ikke til å fylle igjen og sikre gruver. Deponi for uorganisk avfall på Raudsand vil dermed ikke være en løsning for flygeaske fra Danmark og Sverige.

(Oppfølging etter fremlagt KU)

Kilder:

Mepex Consult AS for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Miljøstyrelsen i Danmark 7. juli 2015 – Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliseringsprocessen på Langøya

Mepex

Deponi 2 Raudsand

Leserbrev fra Synnøve Almås Harstad

Det er nå ute på høring en søknad fra Bergmesteren A/S om å slippe dobbel membran som bunndekning i deponiet. De ønsker kun enkel membran. Norsk lov derimot krever dobbel membran. I kommunestyre møtet 18. mai i år ble det vedtatt, til det beste for miljø og beboere, at loven skulle følges. Ved en befaring i Bergmesteren der Formannskapet og Bergmesteren var representert, bemerket Bergmesterens representant at hvis det kreves dobbel membran blir det ikke noe deponi. Formannskapet går så i møte og vedtar mot en stemme at de går inn for enkel membran.
Kommunestyret er kommunens øverste organ, så formannskapet kan ikke «overprøve» vedtaket.
Men iflg et formannskapsmedlem, så ble dette vedtaket fattet fordi Norconsult rapporten sier at det er tilstrekkelig med et lag med membran. Det er en tilrådning som er i strid med norsk lov. Andre firma har fått bøter på oppunder 20 mill for å unnlate å bruke dobbel membran. Norconsult gjør etter mitt skjønn her en tilrådning som ikke er til det beste for miljø og beboere, men en tilrådning som er best for utbygger. Skal det være tillitvekkende at et konsulentfirma gir en tilrådning som går imot norsk lov?

 

Alternativt forslag til sak om deponi fra Sunndal AP og Sunndal SV i Sunndal kommune

Uttalelse til høring om deponi for ordinært avfall på Raudsand:

Den omsøkte driftssøknaden for deponi 2 på Raudsand kommer i tillegg til utslipp fra eksisterende deponi 1 og fra gruvene der eksisterende gruveganger er fylt med store mengder farlig avfall. Fjorden utenfor Raudsand har dårlig vannkvalitet og er dels sterkt forurenset. Det er varslet enda en søknad om utslipp fra deponiet for uorganisk farlig avfall på Raudsand, som behandles i samme reguleringsplan.
Før det gis nye tillatelser for avfallsdeponering på Raudsand, ber derfor Sunndal kommune om at Miljødirektoratet krever en kartlegging av hva slags avfall som er deponert i dagens deponi, og i hvilke mengder. Videre krever Sunndal kommune at det iverksettes nødvendig opprydding i eksisterende deponi og rensing av avrenning og annen forurensing.

Driftssøknaden er også første trinn i gjennomføring av en reguleringsplan som innebærer store konsentrasjoner av forurensede og farlige stoffer på Raudsand, samt prosessering av tilsvarende med utslipp til Tingvollfjorden. Kommunestyret i Sunndal er sterkt kritiske til at det allerede i første runde søkes dispensasjon fra krav i avfallsforskriften.

For Tingvollfjorden er det den samlede belastningen som er vesentlig. Alle utslipp, planlagte, ikke planlagte, godkjente og ikke godkjente vil før eller siden havne i Tingvollfjorden. Sunndal kommune finner det uakseptabelt at søknadene om etablering av deponi innenfor området på Raudsand kommer oppdelt og blir behandlet hver for seg av Miljødirektoratet. På denne måten mister man helhetsvurderingen og det vil være vanskelig å se hva den samlede faren for forurensing er.

Miljørisikovurderingen viser flere antagelser og sannsynligheter og den viser stor usikkerhet om konsekvenser ved anlegget. For Sunndal Kommune er det uakseptabelt at miljøkonsekvensene ved et slik anlegg ikke kan garanteres med 100% sikkerhet.

I tillegg kommer usikkerheten med lang transport for hovedmengden av avfallet, enten på vei eller på sjø. Kommunestyret i Sunndal vil påpeke at Sunndal kommune er nærmeste nabo til Raudsand, og fjordstrømmene går innover mot våre bygder Jordalsgrenda, Oppdøl og Øksendalsøra samt kommunesenteret Sunndalsøra.

Til den gjeldende søknaden om deponi for ordinært avfall på Raudsand (deponi 2) ber for øvrig Sunndal kommunestyre Miljødirektoratet om følgende:
• Det må ikke gis tillatelse til å frafalle kravet om dobbel bunntetting i deponiet.
• Det må settes krav om at det avsettes penger til avslutning av deponiet fra dag én. Tidligere erfaringer viser at dette er nødvendig for å få en sikkert avslutningsprosess.
• Gjennomføringsfrekvensen av resipientundersøkelse i Tingvollfjorden må økes. Ved gjennomføring hvert 6. år kan det potensielt skje mye skade i fjorden før det blir oppdaget.

Hvis ikke dette kan etterkommes, ber Sunndal kommune om at driftssøknaden fra Bergmesteren Raudsand AS avslås.

Sunndal AP         Sunndal SV